Vinnerliste

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Takk Det føltes utrolig rart å bli forlatt på togstasjonen, for å bli overlatt helt til seg selv i ukjent vinterlandskap. Har vert på ukesturer før, men det har vert om sommeren og med selskap. Jeg har hatt hjemlengsel siden jeg våknet i dag 😂

Da er jeg ferdig pakket! Vekten ble ikke gale. Totalt er det 40 kilo inkludert 3 liter vann og all mat pluss 4 liter bensin. Medregnet sekk og pulk og drag. Værmeldingen er ikke den beste, det går litt opp og ned. Jeg får kanskje en god del motvind siden jeg har bestemt meg for å starte på Finse. Skiene er smurt med grønn i bunn, og blå på topp. Så har jeg lang- og kortfeller i mohair med, pluss blå, blå extra og lilla smørning. Glidsonene er glidet i dag, og festesonen ble rubbet med sandpapir.

Sol og vår Vår og flott vær har i mange år betydd en tur rundt Lifjellet. Det var også en stund siden jeg hadde tatt nettopp den turen. Det var på tide med en oppfølger. Våren kommer litt forskjellig hvert år. Som regel treffer jeg de første grønne bjørkene rundt første uka i april, så det er litt tidlig når kalenderen bare viser midten av mars. Det er likevel kjekt å følge med på hvor langt varmt og tørt det blir. Siden det har blitt så mange vårturer rundt Lifjellet, passer det selvsagt også godt å holde på tradisjonene, så lenge det går. Jeg så virkelig frem til en vårtur i godt vær rundt Li. Selv om det var en flott mandag, var det overraskende mange biler på Dale. Det var en del som startet omtrent samtidig med meg, men etter at jeg hadde tatt av fra den vanlige stien, så jeg ikke et menneske før på toppen. Etter at broderen hadde et hallingkast oppe i henget på den vanlige stien, har jeg omtrent alltid gått den litt mindre stien lengre nede i lia. Det tar litt lengre tid å komme ut til Sprettraubakken, men det er ikke så mye blankt berg. Jeg ser ofte folk i Sprettraubakken. Mange velger denne veien opp for å få en rundtur om toppen. For min del blir det å fortsette utover langs sjøen til Bjorhamn. Etter Bjorhamn kommer Einerneset og her svinger stien rundt mot Nord. Ikke mye har endret seg gjennom de mer enn 30 årene jeg har vandret rundt Li. Den store endringen er alle kristtorn buskene som er vokst opp. Da jeg startet var det bare enkelte plasser det vokste kristtorn, nå er det stikkende blader over alt I skyggen av fjellet på nordsiden var det hardt i bakken og litt is enkelte plasser. Ellers var det bra forhold. Det er ikke mange som bruker stien rundt, og de fleste er stiløpere. Denne dagen så jeg ingen av den sorten heller. Uansett hvor mange ganger jeg går bakken oppover mot toppen, så er den like bratt og like lang. Det tar tid å komme opp. Jeg starter alltid litt forsiktig, og passer på å holde en fart som ikke får pulsen helt i 150. Det er «sakte i bakken» som teller. På toppen så jeg et par. På turen nedover mot Øksendal var det tomt for folk, men opp «den fordømte bakken» og videre mot Dalevann møtte jeg en god del folk. Turen rundt Lifjellet er etterhvert blitt en langtur. Den er ikke stort mer enn 9 kilometer, og det tar meg omtrent 2 1/2 time – avhengig av forholdene. Litt over 3 kilometer i timen er ikke spesielt høy fart, men turen er ikke «lett». Det er mye klyving over småhauger, og det går opp og ned utenom den lange bakken. Det er en skikkelig treningstur. På vei nedover lia mot Dale, var det tid for en liten oppsummering. Turen hadde gått greit. Det flotte været gjorde sitt til at turen ble mer en grei. Sol i ansiktet og lite vind tidlig på våren er flotte greier. Nok en tur rundt Lifjellet var gjennomført. En av mange.

Da er det i hus. Ser meget bra ut. Har ikke 2-sidig oppblåsning som Comfort og har hakket større "celler". Satser på test i påsken.

Regner med at den desinfiserende servietten i pakken ikke har så mange kalorier i seg da

En liten GSI slikkepott. Dvs ikke med langt håndtak, bare en liten spatel, på en måte. Brukes til å få vekk alt fra skåler, asjetter, kjeler - får spist alt, reint nok til å pakke sammen igjen uten oppvask / papirtørk. Har blitt glad i puta mi også.. en sånn liten, lett, oppblåsbar ting. Trekker Chair kit til Thermarest på vinterturer. Kindle!

Jeg er litt skeptisk til å gå over Hardangervidda med bagasjetralle, men kan ikke annet enn å ønske deg lykke til God tur!

Kommer også litt ann på hunden og hvor villig den er til å trekke. Har en malamute mix (blanding mellom AH og Malamute ca 35 kg). Min kan være ekstrem å trekke til tider, kan fint dra meg og pulk opp en snøskrent om han vil. Jeg var veldig på han fra 6 mnd og lært han å gå i front med stram line, høyre og venstre osv. Det var litt ball i starten, men dette tok han veldig fort. Min trekker stort sett hele tiden, men kan fort miste interessen når vi går uten for løype og når det ikke skjer eller noe av interesse på veien. Kan fort bli en del ball når vi går i uspora snø, det kan gå veldig sikksakk og han roter rundt, men han blir flinkere og får en bedre rutine for hver tur. Kjekt å sammenligne spor med ande som hatt bikkje med. Sporene etter min er som en rett strek Ulempen med å ha en hund om trekker og trenes til snørekjøring, er at dette ikke alltid er en hund som er like kjekt å gå tur hjemme (drar som en tulling), men det er mulig å trene opp bikkja til å gå noe lunde fint i bånd og trekke som en gud på ski/pulk. Det er min første hund og jeg var rimelig fersk selv. Så her er mine tips! 1. Skal du snørekjøre med bikkje! Må du være god på ski! 2. Ikke forvent å ha en hund som trekker deg er som å være på en fin søndagstur, du må nok jobbe like mye som bikkja og kanskje enda mer. 3. Ha tålmodighet og enda mer tålmodighet. Brøling og fekting med staver etter en hund som ikke oppfører seg høre ikke hjemme på tur, Men det er helt innafor å være ekstrem lydfør når bikkja trekker som en gud og det er silkeføre 4. Gå til anskaffelse av korte ski uten stålkanter, jeg gikk fra 205 til 190 ski. Husk at skiene uten stålkanter er fortsatt farlige for hunden. 5. Du bør trene hunden på barkmark før du tar første turen på snø. Lær den å gå stram line og trekke. Bruk trekksele og ikke en sånn fancy sele som alle andre bruker på tur med hund. 6. Lær den å gå høyre og venstre samt stoppe. Dette var nullstresse for min å lære. Jeg bruker dette hver dag når jeg lufter på bikkja 7. Jeg droppa dette selv og angrer i ettertid. Selv om du går for en renspikka polarhund, kan det være greit å ta valpekurs og lære basis dressur. 8. Lær hunden å gå fint i bånd. Her bør du bruke halsbånd, slik at hunden forstår forskjellen mellom å ha på trekksele og halsbånd. Så di derre fansy selene er bare tull. Vet at det er en del diskusjon om det er vits å lære en trekkhund til å gå i fint i bånd. 9. Om du har en hund som er vant til å trekke og å gå i front. Veldig praktisk på sommer tur og på sti. Lær hunden å gå bak deg når du går ned bratte bakker. Min gjøre dette automatisk flere steder, der den vet at han må gå bak.

En tur på Sandheia over Ørnfjorden på yttersia av Senja..

Og nå har de fått den på nett også: https://jysk.no/soverom/dyner/diverse/oppbevaringsveske-til-dyner-og-puter

Jeg har vert på flere turer med ukes varighet om sommer, og flere helgeturer på vinter. Nå skal jeg på solotur med pulk og telt i en uke, jeg skal gå fra Finse til Haukeliseter. Planen var egentlig Høgruta, men den ble avlyst i siste liten pga. COVID-stengte hytter... Spesifikt lurer jeg på dette ang. en uke i telt på vinteren: - Trenger man dampsperrepose i dunposen? Eller er det for «kort tur» til at det har betydning? Jeg merker selv at etter en helg er dunposen litt tyngre og flatere enn da turen begynte. - Dampsperre i skiskoen? Jeg har klart meg fint uten før i 2-3 dager i fjellet. Går det fint også en uke i fjellet uten plastposen? Jeg synes skoen kjennes litt glatt ut innvendig med pose i skoen, og har derfor ikke brukt det. - Jeg har aldri brukket en ski, eller fått trøbbel med BC magnum bindingene. Synes dere jeg bør ta med en av konas ski som reserveski? - Jeg opplever området nord for riksvei 7 til å være relativt kupert og godt egnet for kortfeller (jeg bruker mohair). Er området sør for Dyranut såpass slakt at jeg kan gå en del med smørning? Ellers tenker jeg å holde vekten litt nede, for selv om jeg går med pulk synes jeg vekten har en del å si. Teltet pakkes på pulkmåten, jeg har erfaring med oppsett i vind og jeg har to MSR brennere med (og to pumper). Jeg baserer med på å gå «standardruten» via Krækkja - Halne - Sandhaug - Litlos, og har lastet ned GPX sporet. Da kan jeg følge kvister om sikten blir dårlig, det gir en litt bedre magefølelse når jeg går alene. Bare håper på en grei værmelding, og fint føre

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Canon_EOS_5D_Mark_II

Tarp, Therm-a-rest Chair Kit, Crocs og Whisky er mine favoritter.

Har egentlig flere. På alle turer er det med en STS premium oppblåsbar pute. På noen turer er Helinox Ground Chair med.

Uberlite-underlaget er jeg veldig godt fornøyd med. Det føles veldig likt ut som xLite (som er det jeg bruker vår/høst) når det gjelder komfort, men er litt lettere og tar litt mindre plass i sekken. Materialet det er lagd av er merkbart tynnere - og glattere - enn xLite. Jeg drar nok ikke på en lengre tur med dette underlaget uten et tynt skumplastunderlag som backup. På denne turen hadde jeg med et lite skumplastunderlag på 140x48x0,5cm (ca. 50g) som jeg la under Uberlite-underlaget, og som i tillegg til å gi ekstra komfort og varme hindret at underlaget sklei på teltbunnen.

Dette (dvs ikke gnager, men rev) holdt faktisk på å bli et reelt problem for meg og ei venninne en gang på tur på Hardangervidda (februar). Midt inne på vidda, ved Skardbu (vest for Lågaros), våkna vi om morran av krafselyder uttafor teltet. En rødrev hadde klart å rive hull i pulktrekket og fått ut proviantposen (pakkpose fra StS, ikke av det tynne slaget) - og var på vei avgårde med denne da vi kom oss ut. Fikk heldigvis stoppa den. Den sirkla rundt leiren vår fram til vi kom oss avgårde for dagen.

Takk for at du deler, stas å lese og se bilder! Jeg har aldri værti Børgefjell, men har vel blitt ganske bestemt på at det er på «To do»-lista. Hva syntes du om Uberlite-liggeunderlaget?

Da var endelig Pasta Bolognese'n også på plass her på Prix Tvedestrand, så da ble det kjøpt en for å teste i løpet av helga, krysser fingrene for at den er mye bedre enn Real sin bolognese, for den har jeg blitt litt lei av. Bedre plassering også denne gangen så de var lettere å finne, sammen med andre tilsvarende matvarer, div Rett i koppen, supper osv. Prisene var og kommet opp nå, så akkurat her er det jo ikke noe billigere enn Real.

Inspirerende😊 Flott turrapport! Ser nå virkelig frem til neste barmarkstur👍

Takk for en nydelig flott turrapport! Jeg har aldri startet Børgefjellturer der i fra og det var nyttig å se bilder. Ga virkelig sommerlengt!

Keb endurance 3(?) kom voldsomt bra ut i vindtest utført av Outdoormagazin. Selv er jeg på vei til hardangervidda med ett Abisko Endurance 3. Det er meldt godt med vind, så teltet skal få prøvd seg. Jeg har dog kjøpt Keb-stangsett som jeg har med. Det meldes liten storm i kastene natt til Søndag.

En ting til som er fordel med polarhund, er at de er rimelig "tjukk i hue" og det er business as usual 5 min etterpå. De tåler noe skinnsykt mye både mentalt og fysisk.

Uten å være sånn ekspert som mange andre er her tror jeg nok 75l sekk kan være en grei størrelse. Du presiserer 2-3 dagers turer - og greia er jo at en trenger vanligvis akkurat det samme utstyret for 3 dager som for 10 dager - det er bare maten som må økes.. Kan jo ta forbehold at med et svært stabilt høytrykk vil en kunne sjanse på å legge igjen noe klær for en 2 dagers tur - men ikke alltid så lurt; Jeg var på en en-natts overnatting i rogaland etter å ha sjekket værmeldig opp og i mente - var ustabil helt til samme morgen da det sa fint vær. Jeg satte opp telt på det jeg tenkte var elvebredden og våknet opp på en øy om morgenen - regnet slo til om natten og elva steg! (Den steg ikke mer en at jeg kunne tråkke over på bunnen med fjellsko men nok til at jeg kunne kalle det en øy). Var veldig fornøyd med å ha tatt med regntøyet likevel (og lagt sekk og støvler i forteltet om kvelden!)

Jeg ser at summit to eat har «vanlige» pakker på omkring 500 kcal, og «big pack» på ca 1000 kcal. Kunne det vert noe? Personlig klarer jeg med med en real, og så spiser jeg litt sjokolade til kaffen etterpå og er fornøyd

God tur @Marius Engelsen, og er sikker på at du får en kjempetur. Været kunne vært bedre, men det kunne også vært mye dårligere. Gleder meg alt til rapport😀

'88 RSP er jo ikke ferdig til konsum ennå😉 Jeg driver på sen 70-tall og tidlig 80-tall😬

Åh.. er litt misunnelig, sjøl om du kunne vært heldigere med været. Gikk fra Imingfjell i øst til Haukeliseter med ei venninne i februar et år i «ungdommen», kjempetur! God tur!

Vel, etter å ha tenkt litt på det med vekten så er den ikke _så_ mye tyngre enn andre gode sekker i samme segment. Avtagbare sekker og lommer er det ikke alle som har heller. Norrøna sine storsekker ligger i samme området vektmessig (litt lavere). Disse har også avtagbare sidelommer som kan settes sammen til en liten sekk. Nå er jo de også i litt "militær" stil Bare for sammenligningens skyld så ligger f.eks. Osprey Aether Plus 100 på 2,8 kg. Jeg tror uansett at TT-sekken er et godt valg. Lommene kan du jo fint også bytte ut med større eller mindre (eller flere) lommer alt etter som det passer deg. Det er kanskje en fin funksjon for en fisker. Jeg eier selv noen TT "pouches" av ulike størrelser som kunne vært festet på, men har disse bare liggende inne i sekken for organiseringens skyld.

Ble en kort tur på Hardangervidda onsdag til fredag forrige uke. IMG_1582.MOV

Dette er "storsekken" min, en Helsport Fjellheimen 65 liter. I sekken har jeg en dun sovepose og det største teltet mitt, Ringstind Pro 2 samt mat og drikke, klær og Primus ETA Express, Helinox stol og en del ekstra greier. Det er god plass i sekken for turer fra 3 til 5 dager. Vi hadde en lettpakker tråd her for en tid tilbake, den synes jeg var nyttig. Begynn med utstyret du skal ha med så ser du hvor stor sekk du trenger. Ferdig pakket ligger vekten på sekken min på ca. 12 kg.

Hei Vanskelig å svar entydig på. Et er din dødvekt, men også hvor flink du er på ski. Grønlandshunden og de andre "polare raser" er stort sett "traktorer" i forhold til AH, som er raskere. Til gjengjeld er de kanskje litt vanskeligere å håndtere pgr. av størrelse og forhold til andre hunder. Alle er stort sett bandhunder, da de har stor jaktlyst etter alt fra mus til elg. AH er nok noe letter å håndtere og skræmmer ikke tante Agathe i samme omfang. Er du fx flink på skøyteski kan du få mye hjelp og mer FART av Vorstehere/pointer eller AH avdelingen som betegnes Eurodogs (sprint). Derfor brukes de nettopp til sprintløp med snørekjøring eller nordisk slede, dvs hund-pulk- skiløper bak. De er som regel tynnhåret og må ha "klær"/dekken - i hvert fall under hvile. Men de springer altså kortere distanser og til de stuper. Langdistanse AH med god pels og de andre polare raser slutter å trekke, når det blir for tungt eller langt. Derfor holder de til lange distanser 500 - 1500 km løp. Disse løp forgår for en stor del i "ulvetrav" ca.ca. 10 km/tim, men så kan de altså trave 100 km i dette tempo. Du kan nok ikke forvente å stå med slalomstøvler og -ski etter hund, som samene gjør etter rein til konkurranse. Man må som nevnt ha mosjonsopplegg for resten av året uten snø. Sykkel eller sparkesykkel er bra. Du må være oppmerksom på at det sikkert er større individ forskjelle i "trekk kraft" enn rase-. Dette handler om motivasjon. Men en spændende hund langt foran, kan mine AH trekke mig opp hvor som helst - ellers gidder de nødvendigvis ikke. Sau foran på vei om sommer setter også fart på sykling oppover med bremsene på!. Endelig er der opplæringen. Får du valp som du skal trene alene til trekkhund kan det være vanskelig. Den vil sikkert springe, men ikke nødvendigvis trekke. Best resultat vil nok være å få en unghund som har gått i spann og trent med andre hunder. Endelig trives disse hunder best i flokk dvs. 2 hunde sammen. Derfor har jeg selv 2 Alaska husk, som jeg kjører lett slede/kickspark med. men der må jeg hjelpe mass i alle oppoverbakker, men føret hat mye å si! Tispen (28 kg) er halvt sibir og traktoren (men også litt doven). Hannen (26 kg) er godt pelset AH og sprinteren - og lederhunden, som forsøker å holde den andre på sporet, når jaktlysten slår inn. Men pgr. av vektforskjelen ofte med stort strev.

Denne tråden har gått meg hus forbi, så jeg er litt sent ute. Jeg jobber i en garnbutikk og er mer enn snittet interessert i dyrevelferd og bærekraft. I strikkeverden har flere produsenter satt fokus på sporbarhet, åpenhet og etikk rundt produksjon etter at en stor andel forbrukere har blitt obs på dette. Gjelder ikke alle produsenter, så enkelte henger veldig etter. Tekstilindustrien er en versting i klimasammenheng, og årsaken er det at vi skal ha det så billig som mulig og vi skal ha nytt hele tiden, såkalt fast fashion. Det har bygd seg opp til et dilemma. Om vi alle slutter å handle, så bukker stor industri og arbeidsplasser under, og med det en økonomisk krise. Om vi fortsetter på samme viset, hoper det seg opp med avfall, giftige kjemikalier og forurensing. I tillegg til elendige arbeidsforhold hos de som produserer klær(hvor mye får de egentlig av den t-skjorta du betaler 79,- for?) De som er fattige har ikke råd til å kjøpe den dyre kvaliteten som varer. De med penger skal ha årets farge i Makke-buksa si(selv om de har 10 par hjemme som ikke er nevneverdig slitte). Der utrolig vanskelig å få snudd trenden. Ansvaret ligger både hos produsent og forbruker. Ingen tekstilproduksjon kan være 100% miljøvennlig, på samme måte som ingen strømproduksjon kan være det. Likevel er det noen verstinger, og noen alternativer som er bedre enn andre. Bevisstgjøring hos forbrukere er et enkelt steg i riktig retning. Poenget er egentlig at om man vil velge å fokusere på miljø, bærekraft og dyrevelferd så er det tre steg: 1. Handle så lite som mulig, reparer det man har i stedet. 2. Kjøpe brukt. 3. Om man skal kjøpe nytt, sjekk hva produktet består av og eventuelt hvordan det blir produsert. Legg heller litt ekstra penger i noe du vil ta vare på. Kjøp fleece av resirkulert polyester, kjøp ull som har fokus på dyrevelferd og miljø, kjøp for eksempel Tencel som er et mer bærekraftig alternativ. Har samlet litt informasjon om ull og fibre for de som er interessert: Superwash: Mest vanlige metoden er en prosess som innebærer giftig klorgass for å bryte ned fibrene før de påfører et lag med plast kalt Hercosett 125 for å forhindre at fibrene tover seg sammen. En så sterk kjemisk behandling at den er ulovlig i store deler av verden, inkludert Norge. På garnfronten har ikke-superwash fått en oppsving. Gjerne med fokus på merino(Sandnes Sunday, Knitting For Olive Merino o.l.) Mulesing: En praksis hvor de skjærer av hudstykker på halepartiet på lam, uten bedøvelse, for å forhindre at fluer legger egg i hudfoldene. Forekommer i Australia, ble ulovlig i New Zealand i 2018. Er merinoen fra feks Patagonia er denne praksisen ikke nødvendig da disse fluene ikke finnes der. Mohair: Mesteparten kommer fra Sør-Afrika. Det er flere rapporter om at det forekommer dyremishandling i form av hornfjerning med bruk av kjemikalier som spres til øynene og gjør de blinde, dårlig klipping(hud fjernes og store sår) og det faktum at de klippes om vinteren(Mohairgeiter har ikke et naturlig lag med fettisolasjon under håret, så de fryser). Årsaken er ofte at arbeiderne blir betalt for per kilo ikke per time. For å få bukt med praksisen har de opprettet "South African Mohair Industry" som skal sikre en bærekraftig produksjon med fokus på dyrevelferd. Man får ikke være med på denne merkingen om man bryter med retningslinjene. Av ferdige klær vet jeg ikke om dette er merket, men jeg vet at garnprodusentene Filcolana og Knitting For Olive sitt mohair er underlagt dette. Kasjmir: Litt av det samme som Mohair. Geitene har utviklet denne myke og varme pelsen for å isolere mot bitende vinterkulde da de ikke har noe isolerende fett. Etterspørselen er høy så de klippes hele året, og på vinteren fryser de ihjel. Vanligvis skal de kun kjemmes om våren da de naturlig mister "vinterpelsen". I tillegg er det så store mengder med geiter at de beiter i stykker landskapet de bor i da de river opp gress med røttene. Alpakka: I fjor kom en rapport fra PETA som førte til at flere store kleskjeder(H&M, Esprit, Gap m.fl) brøt samarbeidet med den største alpakkaprodusenten i Peru, Mallkini. Dyremishandling under klipping var årsaken. I tillegg til at gårdene ikke har en miljøvennlig måte å kvitte seg med avfall(møkk). De samler det opp i hauger, lar det ligge før det brennes. Underveis tar regnvann det med seg til drikkevann og når det brennes så brenner det i dagevis noe som frigjør store mengder klimagasser. Silke: Blir vanligvis produsert ved at silkeormer spinner kokonger av silke før de blir til møll. Under høstingen blir derfor ormene drept, omtrent 15stk per gram(Skal du strikke en genser for eksempel trenger du rundt 300-400gram noe som betyr 4500-6000 døde møll). Om man venter til de har blitt til møll så ødelegges kokongene i det de "klekkes". Dette ødelegger jo silketrådene i så måte at fibrene blir kortere og må spinnes sammen. Resultatet er en litt røffere silke, men likevel en bedre silke om man vil fokusere på dyrevelferd. Knitting For Olive sin silke feks er høstet på denne måten. Et siste punkt da jeg er totalt uenig i mye PETA står for, hovedsaklig det at de mener vi ikke bør bruke produkter fra dyr i det hele tatt og heller anbefaler bomull og verst av alt syntetiske plastfibre. Jeg orker ikke å gå inn på produksjon av bomull, lin og syntetiske fibre, da dette allerede ble alt for langt.

Plukket opp en slik Bjørn J nevner for ett par dager siden, "Oppbevaringsveske til dyner og puter" til den nette sum av 45 penger. Godt tips det :)

Da er det ikke veldig langt til Nissedal og rutene rundt Treungen: http://oyvind.kolbu.ws/nissedal.pdf Hør evt med https://www.klatringsor.no/styret/ ift om det er noe enda nærmere. Jeg var med og gikk noen førstebestigninger som var på noen taulengder når jeg bodde i Grimstad på nittitallet samt var tilbake på besøk etterpå, men klarer ikke å huske spesifikt hvor disse var (Selektiv hukommelse øker med alderen 🙉).

Det er en Firemaple FMS 121. Mye av Falkeberg er bare standard ting fra aliexpress, i hvert fall brennere, kjeler og stormkjøkken.

Vet ikke jeg, men en ting er i hvert fall sikkert: Når du først er på tur, så er det den kaffen du har med deg som er den beste kaffen! Og utsikten du har mens du drikker kaffen regnes inn som en av smakskomponentene i kaffen. Derfor kan antakelig selv kaffe kokt på sauelort smake godt hvis du sitter på toppen av Mount Everest når du drikker den. ;-)

På biblioteket får man til og med lånt turkart 👍 Genialt hvis man skal på tur steder man ikke drar ofte! Var noen rifter i det, men de teipet det opp slik at jeg kunne bruke det.

Tror du må ha med strøm til tørking, bygging av fabrikk, lønn til ansatte og andre ymse utgifter. Det er ikke annet å vente. Det er heller ikke gratis å tørke selv, men resultatet er bedre ja. I tidligere tider (2006 ish) var det sagt at real kostet 25,- å produsere en pakke real. Det overskytende var da avanse til fabrikk, butikk, kjede osv...Den gangen kjøpte vi Real på salg til 18,- pr pakke. Den praksisen med disse priskrigene ble det stopp på den gangen desverre. At det kommer en ny aktør er vel og bra.

89 kr,- for 120 gram tørrvare gir en kilopris på 741 kr,- Jeg syns det er helt hinsides med tanke på hvor billige lapskaus i utgangspunktet er. Dette inneholder Real lapskaus: Ingredienser: Potet (47%), storfekjøtt (storfekjøtt (98%), salt) (14%), kålrot, rapsolje, gulrot (8,1%), løk, maisstivelse, kjøttbuljong, krydder, antioksidant (askorbinsyre). 47% potet 14% kjøtt 14% kålrot 8% gulrot Løk, stivelse, buljong og krydder. La oss ta denne oppskriften og "lage selv" 470 gram potet = 9 kr,- 140 gram kjøtt = 14 kr,- 140 gram kålrot = 4 kr,- 80 gram gulrot = 3 kr,- Løk, stivelse, buljong, rapsolje, blablabla = 5 kr,- 6-7 dl vann = 0 kr,- Totalt 30 kr,- som da gir anslagsvis 1,5 kg ferdig lapskaus - 20 kr,- pr kilo for "home made Real -lapskaus" Tatr man utgangspunkt i at Real lapskaus koster 89 kr,- pr pakke - gir det en tørrvarepris på 741 kr,- pr kilo. Ferdig utvannet gir det en litt lavere pris på 169 kr.- pr kilo ferdig spiseklar lapskaus. Det er en avanse på 850%

Tja. Her lokalt vet de å ta seg betalt for turmaten så det gjør jo ikke noe med litt konkurranse...

Hehe. Ja, alt er vel enkelt når man kan det. Når jeg lager slikt bruker jeg aldri oppskrifter. Det går på slump - slik blir det også litt varierende smak fra gang til gang. Noe jeg liker, da kan jeg justere litt fra gang til gang. Problemet med ovn er at enkelte modeller varierer veldig i temperatur - så det kan oppstå store avvik. Det er også viktig med utluftning, så det å ha døra åpen under prosessen kan hjelpe noe. Jeg pleier å legge en kork eller noe smalt i døråpningen. Salmonella forsvinner med varmebehandling på 55 grader i 1 time. 74 grader er ganske høy temperatur mtp tørking, så da får du også en varmebehandling "på kjøpet". Jeg pleier også å legge på en saus som inneholder sukker, slik at jeg også karamelliserer kjøttet i prosessen. Da pleier jeg blande worcestershire-saus, teriyaki saus (eller begge deler) med litt sitronsaft, ingefærkrydder, litt honning og pepper. Dersom du strimler kjøttet i julienne (julienning på fagspråket ;p) - dvs, små strimler på størrelse med fyrstikker. Trenger det ikke trekke i varmt vann i mer enn 4-5 minutter før du får en god og behagelig konsistens. Med litt tykkere biter trenger du 7-8 minutter. https://no.grandado.com/products/vacuum-bag-sealer-matlagringspakke-solv-aluminium-folie-mylar-bag-100-stk-utmerket-kvalitet-7-10-cm?variant=17286559858745&currency=NOK&gclid=CjwKCAiAyc2BBhAaEiwA44-wW7Hp5CBXnu8CA2uUHjEdL7tw9-Fj64tO-Na9K2UozEuYZ0M3vUjXzBoC0HEQAvD_BwE Dette er det samme Real kommer i. Forskjellen er at de også har et plastlag som emballasje på yttersiden av aluminiumsfolien. Den jeg lenket til nå er veldig tynn, det går fort hull på posen dersom den ikke oppbevares korrekt. Kantene kan også være litt skarpe. Et tips er å oppbevare disse matposene i et putetrekk eller lignende, før man putter dem i sekken. Med en slik pose, holder maten seg varm i 15-20 minutter. Så du kan ha relativt store kjøttstykker som blir gode og saftige jo lengre det får stå å trekke. Hvis jeg husker rett, vil 100 gram tørket kjøtt tilsvare ca 250 kjøtt under en slik prosess. Superkonsentrert på energi med masse proteiner. For de som er litt late - kan man kjøpe ferdig elgskav i fyrsedisken, hive på en marinade og la det tørke i ovnen 4-5 timer. Storfe, elg og vilt er helt klart å foretrekker. Kylling er et mer magert alternativ som er mildere på smak. Jeg bruker kun kjøtt fra Norge/Sverige. Importert kjørt har en høyere andel antibiotika i seg - som jeg helst ikke vil ha.

For meg er det PLB som gjelder. Jeg har en Ocean Signal som er litt større enn en fyrstikkeske. Den henger tilgjengelig på padlevesten eller skulderstroppen på sekken, da er den tilgjengelig om uhellet skulle være ute. Det hjelper ikke å ha sånt i sekken når man ligger med hoften ute av ledd. Batteritiden på denne er minst 7 år, da skal den inn til service, trykktest og batteriskift. Vanntett til 100 meters dyp. Den sender også radiosignal slik at man blir lettere funnet etter nødsignal med GPS posisjon er sendt ut, også om man flytter seg. Spesielt på sjøen er det helt kritisk, man kan drive langt avgårde. Hverken spot eller inreach kan måle seg med dette i en nødsituasjon. PLB avgift er ca 500kr året. Og til navigasjon brukes en vanlig håndholdt GPS, så slipper man å bruke opp batteriet på sin viktigste nødmeldings-enhet. Ting jeg må lade, og passe på har ett «aktivt» abonnement, blir ikke like ofte med. Denne henger fastmontert på skulderen på padlevesteten det meste av året uten at jeg trenger å tenke på den mer enn å trykke på testknappen en gang i blandt for å sjekke status. https://seatronic.no/ocean-signal-rescueme?gclid=CjwKCAiAtK79BRAIEiwA4OskBvJrl_v1bxpxQeOjHCsd9nvi7uQc_gZYKWtJ7gKN_qO069mEaZ0YsBoC5y4QAvD_BwE (EPIRB er kun til bruk på sjøen, PLB kan brukes overalt).

En sånn Smartstore-boks fra Clas Ohlson høres ut som en god idé. MEN, sånn for de strøkene jeg trives best i, er de elefantsikre? 🤔

En eller flere isbokser fra Hennig Olsen/Diplom Is fungerer også bra og får lett plass oppi sekken. Lukkes med en bit gaffatape.

Jeg bor sentralt på østlandet, og har merket flere steder at man ikke nødvendigvis trenger å reise så langt inn i skogen før man mister mobildekningen. (F.eks noen km inn i Romeriksåsene) Da er det greit å ha med seg en InReach som ekstra sikkerhet, samt mulighet til å kommunisere med omverdenen. Blir for det meste "Jeg er her og har det bra" meldinger, men det skal vist være greit å få vite det også...

Har Inreach, kan ikke noe særlig om Spot. Men en erfaring kan jeg dele. August, langtur, møtte en kar litt eldre enn meg som nettopp hadde fått erstattet sin SPOT da den gamle sloknet av ukjent grunn. Sender "alt ok" meldinger hjem til kona hver dag sa han. Vi hadde en lengre prat, om slikt og fiskemuligheter der vi var. En time etter at han gikk videre for å prøve lykken i et annet vann like ved kom redningshelikopteret. De søkte først i andre enden av vannet jeg stod ved, der teltet hans fortsatt stod, før de fikk øye på meg og landet like ved. De leita etter mannen jeg nettopp hadde snakket med. Kona hadde slått alarm, hadde ikke hørt fra han på flere dager, men hun hadde nå fått forklart sånn ca hvor han skulle gå før han dro. Jeg pekte og viste på kartet hvor de kunne finne han. De fløy dit. Litt senere på dagen kom han samme vei tilbake, noe stressa og brydd så klart - etter å ha fått uventet besøke av et redningshelikopter. Jeg spurte; får du ikke noen bekreftelse på SPOT-senderen din om at en melding er sent? Jeg ser bare at det blinker når det sendes, sa han, så da antar jeg at meldingen blir sendt. Er slik det alltid har virket og hun har alltid fått meldingen mine før sa han. Men altså ikke den uken. Jeg bytter til Inreach når jeg kommer hjem sa han.

Nødvendigvis ikke bare ved nytt utstyr. Som hovedansvarlig for 11 rovere og 2 ledere på 10 dagers kanotur fra Sulitjelma til Ørnvik fikk jeg passet solid påskrevet ved første middag, 12 km fra vei i den ene retningen og 90 km i andre retningen, da det viste seg at det blant gassboksene til Trangias utmerkede brenner med gjenger, var 2 tilsynelatende helt like bokser fra Campinggaz, fra samme skap på Jula der de andre boksene sto, som overhodet ikke hadde gjenger. At jeg i tillegg fra avstand, uten å ha sett på boksen, mente at "rovere burde da vitterlig klare å koble på en gassboks", gjorde selvfølgelig ikke saken bedre.

Kjært barn har mange navn. På jobb sier vi: "Assume makes an ASS out of U and ME". Men det handler vel strengt tatt om kommunikasjon, da. "Jeg trodde du tok med snø-teltplugger (....siden du eier teltet vi har dratt med oss opp på fjellet for å sove i på snøen)" "Jeg eier ikke snøplugger. Hvorfor skulle jeg ta med noe jeg ikke eier?"

For noen uker siden kunne jeg vært eplekjekk og sagt at det selvsagt er en kjent sak at det finnes flere standarder for langrennsbindinger. Slaget i trynet ble derfor ekstra smertefullt når det viste seg at min kones nye turskøyter (som jeg hadde kjøpt) med NNN BC binding ikke passet til fjellskistøvlene hennes. I tillegg til alle de standardene @TheSleepwalker viser finnes det nemlig minst en til. Salomon har nemlig også en kraftigere Backcountrybinding, SNS Xa. Den er til forveksling lik NNN BC, med samme dimensjon på stålpinnen, men sporene i sålen er ikke rette. Man får derfor klipset fast støvelen, men helen står minst 5 cm over bindingen. Kun flaks gjorde at jeg fant ut dette hjemme, og ikke ute på isen. Så da blir det nye skistøvler på fruen til jul...