Vinnerliste

Jeg har nettopp kjøpt mitt aller første telt, hurra! Jeg har sett etter et Hilleberg Allak 3 eller Fjellreven Abisko 3 på Finn.no siden i sommer, og i dag ble det endelig et Fjellreven Abisko Dome i blått på meg 5000 kr fikk jeg det for, det synes jeg var et godt kjøp. Nå gleder jeg meg veldig til å ta det med ut! Hengekøye har vært topp, men koselig å sove sammen med mannen og hunden, og kunne ligge på siden!

Jeg har brukt feriepenger på forhånd og kjøpt et sandfarget Hilleberg Unna. Jeg spår at årets sommerferie kommer til å tilbringes innenlands og i telt et stykke vekk fra andre folk. Det fargevalget kostet meg 1000,-. Brukås sport hadde rødt telt billigere, men jeg tenkte enten det jeg vil ha eller ikke telt i det hele tatt. Skal ha det til det ikke kan repareres lenger.

Lukket øynene og bestilte keron 4gt. Har også solgt et annet telt slik at totalt antall telt holder seg konstant. Nå blir det plass til å ta med snøskuter inn i teltet. Eller landrover.

Da har du ikke kokt den lenge nok.

* Sort søppelsekk (En søppelsekk blir aldri vanntett og tåler mye mindre enn en liner. Så den må byttes ofte. Skal jaggu ikke mye spisse ting/gnissing før en søppelsekk mister funksjonen. Jeg bruker ingen av de. Mitt er pakket i forskjellige vanntette pakkposer. Da kan man åpne sekken selv i sprutregn uten å få alt bløtt )

Kære Fjellforum Sidste sommer var jeg et smut i den svenske nationalpark Tresticklan (lige ved den norske grænse) med min packraft. Målet var at vandre ind til søen Stora Trestikclan og padle gennem den. Det blev et par dage med tid til refleksion og opleve naturen ensom igen. Min tur er der kommet en lille 5 minutters film ud af som efter en tur på Nordic Adventure Film Festival nu er tilgængelig for alle. Lidt at nyde for alle jer som ser forårspadleplanerne blive aflyst på grund af COVID 19. https://vimeo.com/352193542

Nå er dette en liten avsporing, og jeg beklager på forhånd. Begge dere omtaler mørkbrent kaffe som noe ekstra bra, men mørkbrenning er noe de driver med for å skjule at bønnene ikke er av den høyeste kvaliteten. Mørkbrent kaffe, og spesielt espressobønner, gir en langt bitrere kaffe. Jeg skal ikke hevde at jeg sitter på fasiten når det gjelder smak og preferanser, men personlig foretrekker jeg en kaffe som ikke er bitter, og ikke sur. Bitter kaffe balanseres gjerne med melk og sukker. Det er derfor dette er langt vanligere på kontinentet, mens svart kaffe er normen i Skandinavia. Tradisjonelt er kaffen her mer lysbrent. Nå er jo dette selvsagt en skala, og en persons lysbrent er ikke det samme som for en annen. Lysbrente, dårlige bønner gir nok en langt dårligere kaffe enn mørkere brente dårligere bønner. De fleste småskalaprodusenter brenner hakket lysere enn man er vant til. Kaffen blir langt mer gjennomsiktig, men smaken kan likevel være fyldig. Et eksempel på dette er Tim Wendelboe som jeg nevnte over. Det er mange små kaffeprodusenter rundt om, og jeg anbefaler å støtte deres lokale. Det er også greit å nevne at de forskjellige kaffebønnene smaker litt forskjellig etter hvor de kommer fra, men dette skjules når de brennes for mørkt. Kaffe fra Afrika, spesielt Kenya og Etiopia er kjent for å være friskere og mer fruktig. Mellom-Amerika og Sør-Amerika er kjent for å lage kaffebønner med dypere smaksprofil som røde bær og sjokolade. Jeg ønsker på ingen måte å omvende dem som helst liker mørk, bitter kaffe, og som synes det å veie kaffen er for snobber som drikker med sølvbelagt kaffeskje. Jeg tenkte bare jeg skulle balansere debatten litt. Jeg drikker gjerne enkel kaffe på tur, og noen ganger blir den dårlig andre ganger blir den bedre. Rett og slett fordi uten en systematisk fremgangsmåte så er det av og til flaks som avgjør om den blir lik. Avsporing slutt. For å oppsummere videoen jeg delte over til kaffe på kjele: ca 70g/l kaffe/vann - filtermalt Kok opp vann. Ta det av varmen. Hiv i kaffen. Sørg for at all kaffen er fuktet. Vent 4 min. Rør 4-5ganger. Fjern skummet (det gir en bitter smak). Servér. Du trenger ikke presse ned stempelet på presskannen. Hvis du kjøper bønner og ikke har kvern selv, så kan butikken/kafeen kverne for deg. Den kaffen holder ikke så lenge, men det gjør heller ikke 250g kaffe på tur Har tatt med ferdigmalt, god kaffe på tur mange ganger. Den er fremdeles bedre enn butikk-kaffe etter 1 uke. Har ikke prøvd så mye lengre. Jeg har også veid opp "doser" på forhånd noen ganger, men synes det er lettere å ha en måleskje jeg vet hvor mye rommer med.

Klarer meg helt fint uten regntrekk til sekk: vanskelig å få til å dekke skikkelig, blir vindfang. Bedre å pakkke sekkeinnholdet i vanntette pakkposer.

Om jeg måtte velge tok jeg 10 av 10 ganger kjøtt fra vilt som har falt for en kule eller en haglsverm ute i sitt eget miljø, framfor industrielt produsert kjøtt. Især det importerte kjøttet. Så er det bare å si at det finnes ingen motsetning mot å være jeger og være glad i/ha den aller ytterste respekt for dyreliv. Jeg leste en svært interessant reportasje av legenden Sverre M.Fjeldstad i et eldre Villmarksliv nylig, hvor han tok for seg naturens rå realiteter mht dødsårsaker blant dyr. Han konkluderer der med at det vilt som er så heldig å avslutte sitt liv for en kule, er de heldige. Jeg er enig med ham i det.

Mitt første innlegg her på forumet angående turer. Regner med det blir mange fler. Vi følte at vi måtte komme oss ut av huset litt, og planla et par dagers overnattingstur i nærområdet. Vi er jo så heldige at vi bare minutter ut av stuedøra kan finne naturperler og «vill» natur. Turen var sammen med min datter på 12år, som syntes det var storveis å være med papsen på en en liten tur. Ikke noen planer om lange vandringer, men kun nyte natur, mat, og frisk luft. (I min målestokk ble dette «Glamping») Før turen valgte jeg å legge det gamle Helsport teltet igjen, og gå til anskaffelse av et nytt telt. Valget falt på et Hilleberg Allak3. En liten pruterunde på epost til de forskjellige friluftsbutikkene, gjorde at jeg fikk en fin pris. Så mitt tips til de som er på jakt etter noe nytt, er at på tross av «tilbud» i nettbutikkene... Send en henvendelse utenom. Det er alltid noe å hente. Glampingen ble dermed med et flett nytt telt og mot alle tidligere anbefalinger lastet jeg opp teltet uten å kjenne til teltet fra før. Learing by doing. Turen gikk til Hadland. 5 minutters kjøretur ut av Egersund sentrum. Et vakkert landskap med gress sletter, og mye kupert stein. Teltplasser finnes det mange av om man ikke trenger for mye areal. Det frittstående Allak3 teltet føltes derfor som et svært godt valg. Jeg har nemlig svært god erfaring fra lengre enmannsturer i et Hilleberg Akto. Jeg har et liggende som har vært på utallige turer gjennom rundt 17 år. Det holder fremdeles god stand, og er fremdeles «som nytt» ettersom det har blitt godt ivaretatt i etterkant av hver tur. Erfaringen med Allak3 gjorde at jeg lærte meg et par ting «på ny». Å sette det opp gikk som en lek. Det var mye vind, men knusktørt under oppsett. Det jeg lærte på nytt var at man må ha i mente at når det regner sideveis, så må ikke døra åpnes helt. Det regner nemlig rett inn i teltet. Når teltet og utstyr skulle pakkes sammen gjorde vi alt klart inne i teltet, og pakket sekkene skikkelig før vi tok de med ut og plasserte de under en steinhelle i ly for været. Når jeg da tok ned teltet burde jeg selvfølgelig knipset av innerteltet og pakket det tørt før jeg tok meg av ytterteltet til slutt. Resultatet av det feiltrinnet var at alt teltmateriell... innertelt inkludert ble søkkvått. Det fikk dryppe av seg til et døgn før jeg slo det opp ute i dag i håp om at det før tørke helt. Håper det er klart til å pakkes ned i morgen. Mye tekst... sorry for det. Her er noen bilder

Vårtur til Vårlivarden. Det er flott vårvær enkelte dager. Yr meldte om bra vær for lørdag, og siden lørdag er turdag, måtte jeg planlegge en utflukt. Hvor, var spørsmålet. De siste årene har det blitt en vårtur til Vårlivarden. Turen ble «gjenoppdaget» for et par år siden. Den er ganske kort (den veien jeg vanligvis går) og den er bratt. Folk flest synes nok turen er helt grei. Ikke mer klyving og bratte og luftige partier enn hva som er helt i orden. For meg, som ikke liker bratte og luftige partier – en utfordring. Siden det hadde blitt en del turer den siste tide, kunne det passe bra med en litt kort tur. Forhåpentlig var det heller ikke så mange andre på tur der oppe, denne søndagen. I disse korona- tider gjelder det jo å holde avstand til folk. Bestyrerinnen mente det vill være mye folk, og hun hadde – som vanlig – nokså rett. Det var fullt på parkeringsplassen da jeg om, men jeg fant en plass langs veien. Rett borte i veien er det et «stidele». Skiltene viste vei direkte mot Myrland – gården direkte under Vårlivarden. Det gikk også en sti mot Lundekvam og videre til Myrland. I tillegg kunne jeg jo velde den smale sti, direkte mot toppen. For tredve år siden gikk jeg stien over Lundekvam. Kunne det være greit å ta den turen igjen? Det blir ikke mer enn et par kilometer ekstra, og turen rett opp og ned, er jo i korteste laget.... Jeg satte kursen mot Lundekvam og Myrland. «Stien» var åpenbart en gammel ferdselsvei. Litt vått enkelte steder, men det var ingen problemer med å finne fram. Dette var «den brede sti». På Lundekvam var det folk som hadde overnattet i telt. Det hadde visst hvert en litt kald natt. Mot Myrland gikk jeg innpå en familiegruppe som hadde kommet fra Maudland skole. Vi gikk samme vei mot stidelet tilbake til Øvre Hetland/Vårlivarden. Det gikk en gjeng oppover stien som går direkte mot toppen. En gang i fjern fortid, var dette den «vanlige»veien for meg også. Da jeg fant den andre veien – fra Øvre Hetland, ble det for til at jeg la om turen. Den bratte veien er - bratt. Her stiger det 200 høydemeter på bare 400 meter. Enkelte plasser er det mer klatring enn tur. Og for meg er det bratt og eksponert. Jeg hadde egentlig sagt til meg selv «at her skulle jeg ikke opp flere ganger». Kunne det være at jeg har fått mindre høydeskrekk med årene. Jeg tok følge med gjengen foran oppover lia. Det første stykket var bare bratt.... Det gikk egentlig greit et godt stykke, men etter hvert dukket det opp partier der det ble bruk for å holde godt fast. - og ikke se seg tilbake. Jeg kom opp, med høy puls. Ikke bare på grunn av bakken. Så lenge det er tørr stein vil jeg - muligens – kunne komme meg fram denne veien. Jeg tror ikke jeg kommer til å gå ned denne stien. Det har jeg antakelig gjort for siste gang – for over 30 år siden. Det var folk på toppen. Masse folk. Jeg for forbi, og fortsatte nedover mot Øvre Hetland. Den vanlige veien. Det kom mange oppover. Så pass mange at jeg lurte på hvor alle bilene fant plass. Parkeringsplassen var full da jeg kom. Nede ved stidelet traff jeg igjen gjengen fra Myrland. De lurte på hvordan de skulle komme tilbake til bilen – som sto ved Maudland skole. Nå var det lenge siden jeg gikk der, men det står et skilt ved Lundekvam som viser vei. Jeg håper de fant fram. Det ble ikke en spesielt lang tur, men bratt. Enkelte steder. Jeg brukte noe over to timer på de omtrent 7-8 kilometerne. En flott tur i flott vær. Les hele artikkelen

Skal ikke påstå at jeg har søkt grundig for å sjekke om tilsvarende tråd finnes, men ønsker å rette litt fokus på hva slags utstyr man kan unngå å kjøpe - og heller bruke rimelige alternativ, evt. klare seg helt uten. Fint for både nybegynnere, som kan ha en tendens til å gå "all in", og mer erfarne (men vi har jo ofte boden full av ting vi bruker sjelden....) Mine første tips er: Åresnor til kajakk (du kan gjerne bruke en vanlig, solid snor selv om det kanskje ikke er like lekkert med knutene) Ryggsekk - liner (en søppelsekk funker like greit) Dampsperresokker (polposene er velprøvde og nesten gratis) Lang titanskje (ei vanlig skei fra kjøkkenskuffen funker jo akkurat like bra) Bittelita og dyr turstekepanne (smalt bruksområde, vannkjelen med non-stick kan du også steke et egg, ostesmørbrød eller pølser i) Av dyrere utstyr kan man jo vurdere om den skalljakka man uansett bruker på kveldstur funker like fint på fjellturene så lenge den er vanntett og god. Og om du allerede har diverse ulltrøyer og fleecegensere trenger du kanskje ikke den nye tykke ullgenseren til 1400 kr. OK, kom ikke så langt i lista som jeg trodde da jeg startet innlegget men dere andre har kanskje flere tips til ting man kan unngå å kjøpe?

@Imp, jeg har ikke vært der selv, men ut fra info jeg har lest selv så er normalt adkomsten til De Pene Tjerna via blåstien mellom Vikersund og Lier. Det er 14 km å gå fra Røine, og ca 7,5 km fra Parkeringplassen ved Djupengrop til det søndre tjernet. Alternativt sykle inn til Fallet (ca 7 km?) på skogsbilvei fra parkeringsplassen ved Rustanveien. derfra er det ca 5 km å gå inn. Fallet ligger på ca 425 moh tror jeg, mens De pene tjerna ligger fra 590 til 607 m.o.h. @Memento mori har forresten rusla i dette området av Finnemarka og kan sikkert gi bedre anbefalinger.

Du får nok best svar på "Finnemarkas venner", på FB. Vil tro det kan bli utfordrene for en 6 åring å gå fra en parkering, men er han/hun rutinert og en tar tiden til hjelp, så går det nok. :) Jeg vet hvor "De pene tjerna" ligger, men har ikke vær der, selv om jeg har vært en del i nærområdene. Vil nok tro det er raskest å gå inn fra Øverskogen, bl.a. Røyne. Men det går også skogsbilvei inn inn til Fallet, da er en i nærheten. Kjør inn til parkeingen i Rustadveien (Kanada/Solberg) og gå eller sykle til Fallet. Fra nevnte parkering går det også en skogsbilveg over til Sneisene. som kan benyttes videre til Store Nykjua, sti videre til Lundåshytta (åpen hytte), da er en i nærheten. Kan også parkere i Glitreveien (Sjåstad/Odevall) og sykle derfra mot Vesleløkka, så Saga og så videre opp mot Sneisene og Nykjua.

Jeg har alltid kniven hengende i en karabiner. Det er flere fordeler med det, og jeg kommer ikke på noen ulemper: -Den kommer nedenfor hoftebeltet. -Den er lett å ta av for å låne den til noen andre. De kan henge den på seg selv og har fremfor alt slire på kniven. -Den er enkel å henge opp tilgjengelig i teltet/gapahuken/hytta/... -Man slipper å bruke belte. Jeg synes ofte bukseseler er behageligere når jeg går med ryggsekk med hoftebelte. -Man kan enkelt ta av kniven hvis man må en kjapp tur innom ei hytte/en bensinstasjon eller lignende. -Man kan også gjøre den usynlig ved å stikke den i lomma mens den fremdeles henger på (på steder der man kanskje hadde vurdert å bare la den bli hengende). -Ofte stikker jeg den i lomma hvis jeg går på en sti med mye folk. Noen liker ikke at folk går med kniver hengende. Kniven må da ikke være av det svære slaget, eller du må ha dype lommer. -Tar jeg på meg ei skallbukse eller regnbukse flyttes kniven lett til utsiden av denne i stedet for å bli hengende inni. -Har man ikke belte eller noe å henge kniven i kan man ofte henge kniven i hoftebeltet. Man kan eventuelt knyte ei snor rundt hoftebeltet for å,ha denne muligheten om ikke hoftebeltet har noe å feste karabineren i. Eller man kan henge kniven utenpå sekken ett sted. (Kniven kan også henges rett på beltet bare så det er sagt, enten i hempa (med karabineren fremdeles på plass, eller fjernet), eller i karabineren.) Sånn: I lomma: Eller lenger bak, slik jeg foretrekker å bære kniv: Og i lomma igjen:

@Terka ?

Måtte bare google emnet : https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/oppfinnsomme-tyver-stjeler-det-meste-1.315729 Og jammen har vi ikke diskutert emnet før - google ser alt

Kaffekjele! Det går jo an å koke kaffe i alle andre kjeler - og skylle de i etterkant. Vanskelig å koke ørret i kaffekjele og få den ut tuten! Og kaffen smaker så fisk. I øvrig drikker jeg Sibirisk Taiga te på tur. Elgen

Stort sett samd men ikkje i dette. Etter at polet kom med grøne posar er slitestyrken slik eg opplever det vesentleg forringa. Nett vore på tur i eit par veker, og det gjekk hol dagleg. Hola blir også større en før. Opplevde det samme forrige vinter på lengre tur. Dette i motsetnad til andre tidlegare lengre turar, det eg har greit meg med eit par over eit par veker kanskje med ein tapebit eller to. Så i går kveld bestilte eg faktisk eit par dampsperresokkar. Det er uinteressant å drasse med seg 14 posar for to veker på tur.

Hmm, det er dyrt å sitte her på forumet og følge diverse tråder. Slo meg til ro med at jeg ikke ante om jeg skulle kjøpe Helinox Ground Chair eller Zero. Penger spart... Trodde jeg. Men så er det jammen meg gode råd i tråden "Helinox stol- hjelp til valg av modell". Og da bestilte jeg like godt Ground Chair. Den skal være med på kajakkturer, og/eller turer der det ikke er hensiktsmessig med Chair Kit. Litt hyggeligere pris på Helinox om dagen da

Ja, enig. Tar jeg med håndkle, blir det et lite i mikrofiber eller fleece, nettopp pga. tørketiden.

Jeg har et lite turhåndkle av microfiber typen. Vekten er ikke så viktig. Men det suger fuktigheten godt, og tørker veldig raskt. Pakkestørrelsen er også en bonus. Pleier ha med et slikt på vår og sommerturer. Også fint til å tørke evt kondens i teltet.

Nallo 2 er et telt med mange bra sider, men det har kortere effektiv liggelengde enn Unna på grunn av skrånende innervegg. Om det spiller noen rolle for trådstarteren vet jeg ikke.

Fordeler med et "tur håndkle" i flece slik jeg ser det er mye mindre pakkevolum (en knytneve) og raskere tørketid. Kan dog nevnes at jeg kun et fåtall ganger har hatt med håndkle på tur, klarer meg stort sett uten.

Mtp. at Helsport har gjort disse utbedringene på såpass mange telt så lurer jeg på hvorfor de ikke har det som standard (slik Hilleberg har) ? 🤔 Er det god service å måtte etterbestille ting som egentlig burde vært der når teltet forlot fabrikken nytt? Bare lurer!

Ground chair uten tvil. Den er mer stabil enn chair zero, og for knappe 100g mer vekt er den verdt det. Ta med et lite sitteunderlag til å sitte på i stolen, så blir du ikke så kald.

Gå for groundchair, den er mest fleksibel. En av fordelene med groundchair kontra de andre modellene er at du får en mye mer stabil base som fordeler trykket over et større område. Det betyr at du kan sitte nær sagt hvor som helst. Høyden gjør også at den i noen tilfeller kan brukes inne i fortelt/innertelt. Tror også det er den mest holdbare av alle konstruksjonene. Hvis du vil sitte høyere med bena kan det ofte ordnes ved å sette stolen på en kant eller høyde f.eks.

Jeg bruker kaffekjele. Koker opp, heller i dugelig med kokekaffe og lar den trekke. Bruker barnåler i tuten som filter. Smaker bra.

Forskjellen på Unna og Soulo er at man kan velge på Unna. Har bare klipsa ned fortelt 1 gang på mitt. Da blir innerteltet like trangt i ene en del som Soulo. Men, i Unna så får man plass til 1 voksen person, ryggsekk + plass til en medium stor hund. (Uten å måtte flytte på ting om man må ut av teltet) Støvler, kokeutstyr og annet smått får man plass til mellom inner og yttertelt

Det siste jeg pakker ned når jeg forlater leirplass er teltet. Jeg rister av så mye vann som det lar seg gjøre og pakker inn- og yttertelt sammen i pakkposen. Dersom innertelt er fuktig/vått ved ankomst på ny leirplass så fyrer jeg med brenner slik at innertelt tørker opp.

Greit å forberede seg til alderdommen da, så kan du tisse som en proff ved å be sykepleier rulle deg over på siden 😎 Men ja, det er en god villmarks-skill å mestre. Situasjoner man ikke vil krype ut av posen for å tisse: 1: Det er -30 ute. 2: Det er -17 og kuling ute. 3: Du sover i telt med en kompis i 2-manns tunelltelt på vinteren og det er stygt vær ute. Du vil ikke forstyrre, og nødig sitte på kne og pisse i flaske når han ligger med ansiktet vendt mot deg. Enda mindre når du har gått en uke uten å dusje. 4: Myggen utenfor, som er så stor at det er godt når den suger, overmanner deg fullstendig om du går ut av teltet. Kan gå ut av posen, men hvorfor gidde når man ikke trenger det. 5: Du ligger i telt med ungene, det er trangt å krype ut, du vil ikke forstyrre noen. Det er bare å ligge seg på siden, så sier resten seg selv for oss med utovertiss 👍

Får prøve å balansere litt her og anbefale Helsport Reinsfjell 2 som solotelt, iallefall høst, vår og sommer. Men også vinter med noen forbehold. De gangene eg virkelig trenger et vintertelt, over tregrensa, går eg med pulk. Da er hverken vekt eller volum kritisk, og tunnel med stort fortelt en stor fordel. I de andre tilfellene vil et normalt 3-sesongers kuppel kunne fungere. Reinsfjell er mitt mest brukte telt noensinne, får plass på en «5-øring», grei liggelengde og god kvalitet. Alltid en inngang i le for vinden og grei romfølelse. Prøvde de fleste av Hilleberg-teltene på Camp-villmark for en tid tilbake og konkluderte med at samtlige var for korte for meg (196). Alternativet for meg ville da vært Exped Orion 2, som forøvrig er et helt supert telt på lik linje med Reinsfjell. Men så til krempoenget i disse tider; Velg norske produkter og norsk service. Sjeldent har vel forbrukermakten vært større enn nå 😊

Min eldste datter har gått med sekk siden hun begynte å gå. Det var rett og slett stas. Hun bærer relativt tungt for alderen, og langt om nødvendig. Eksakt vekt har jeg ikke veid. Men hun har alt av klær, soveposen sin og av og til et liggeunderlag i sekken. Hun er 7 år. hun bar sin sovepose, bamser og ekstra klær for dagen fra hun var 4 år. Sønnen i huset har ikke gått fullt så mye med sekk. Han ser ikke poenget med at han skal bære den når noen andre kan gjøre det for han. Han bærer derimot når de litt større ungene bærer. Og bærer likt som søsteren gjorde i samme alder. Når datteren min går til skolen, hører jeg noen av venninene klager på tunge sekker. Der datteren svarer at skolesekken er jo lett som en plett. skal sikkert tøffe seg litt også vil jeg tro. menne.. Det jeg skulle fram til, er at dette er inviduelt. Er ungen godt vant med å bære sekk så kan ungen bære mer vekt enn den ungen som kun har bært matpakka si til og fra barnehagen. På lik linje med oss voksne. utrent kropp tåler litt. trent kropp tåler mye. Kan også anbefale Deuter sine barnesekker. Mange hakk over de Bergans sekkene som jeg ser mange barnehage og tidlig skolebarn har. Osprey hører jeg også skal ha gode barnesekker.

Jeg elsker naturen og ville dyr i naturen er mine venner! Jeg aksepterer ikke drap på mine venner! Ser jeg pågående jakt på villmarkstur så gjør jeg alltid mitt beste for å sabotere\varsle dyret om å komme seg unna. Har fått mye trusler men heldigvis er jeg en stor kar som ikke er redd for å hevde meg selv, så om jegerne blir forbanna på meg eller truer med ditt og datt så gir jeg tilbake og sier at Du rører F ikke mine venner. Har reddet mange hjortedyr, ryper og annet og det kommer jeg til å fortsette med! Ville dyr er mine venner og de har rett til å leve!

Det har jeg ikke, men spinakkerteip funker! Lappa dunvesten her om dagen som noen bålglør hadde satt sine tenner i.

...og nå også en Fjällräven Nordic Heater lue, også til en hyggelig pris. Så lovende ut for en frysepinn. Men nå må jeg slutte å surfe på finn, tror jeg. Men skal snart legge ut Arcteryx Bora 80 for salg.

Tear Aid er en god teip til slikt. Permanent fix. samme med dampsperreteip, om ikke utseende er viktig, og du har det liggende.

Da må du fortelle meg hvorfor så mange som f.eks har Ringstind Pro får sydd på flere plugg og bardunfester @Per Fredrik. Tipsa en kompis (er jo en del her på FF som har fått utført dette) da han klaga over ytterduk som la seg på innerteltet på det han hadde. Han ringte Helsport og der svarte de at det hadde de gjort mye så det var null problem. Jeg mener det er direkte slapt av Helsport å ikke gjøre dette under produksjon ! Kan umulig koste mer enn en 100 lapp. Man bør kunne forvente at ett Pro telt tåler norsk sommervind uten å måtte sende det inn for forbedring! (og betale 400-450 kr for det)

Et steinkast inn fra sidelinja her... hva med Hillebergs Nallo 2? Samme vekt som Soulo, 100 g mer en Unna, og 180 g mer enn Helsport Reinsfjell Pro 2 (Ihht vekt som oppgis hos produsentene) Større grunflate på innertelt Stor og bruksvennlig grunnflate på fortelt sammenlignet med de andre. For sammenligning:

Ground chair er litt tilbakelent. I tillegg er det lett å legge en liten jakke eller noe sånt i korsryggen og sitte enda mer tilbakelent. Det er dog en lett stol, så det går an å tippe om du setter den i lyng eller i mose.

Dedikert tur-håndkle som veier 4,5 gram mindre enn et vanlig lite håndkle, står høyt på tullelista mi.

Jeg hadde tidligere med kokekaffe, og må innrømme at jeg i perioder Har tatt med meg pulverkaffe. Den løsningen jeg synes lager den beste kaffen på tur, er en Bialetti Mocca kanne. Den kommer i flere forskjellige størrelser. Jeg synes en i størrelse 2-3 kopper funker fint. Enkel og grei i bruk. Kan brukes både på bålet og på primusen.

Jeg hadde den, men ente opp med å selge den. Jeg er enig i at kvistbrennere er geniale, men for mitt vedkommende ble Solo Stove Lite rett og slett for liten og på godt bergensk for "kåntete" å bruke. Den var enkel å få i gang, men mye styr med å holde den gående mens man lagde mat eller varmet vann. Vanskelig å etterfylle med brensel uten at man måtte løfte av kokekaret, og hvis pinnene var 1cm for lang så fikk man ikke satt på kokekaret. Da må man vente til de brenner litt ned. Og brenneren er så liten at det bare er plass til bitte små kvister, noe som betyr at man må etterfylle brensel heeele tiden. Stativet som kokekaret står på er også ustabilt og ramlet lett ut av posisjon når man etterfyller brensel. Konstruksjonen på selve brenneren er også ganske smal og den må ha et hardt, flatt underlag for å stå stabilt. Jeg gikk over til en Firebox som veier mye mer, men som er mye mer fleksibelt, stabilt og robust. Seriøst top 3 turutstyrskjøp jeg noen gang har gjort. Pinnene trenger ikke være i perfekt lengde eller tykkelse og man kan også bruke den som "bålpanne". Man kan enkelt mate den med mer brensel på flere måter og den står dønn stabilt på det meste av underlag. Det er et askebrett under som gjør at den ikke lager merker i bakken. Denne videoen av Erik Normark illustrerer perfekt fireboxen som brenner til mat/ kaffe og som bålpanne mens man nyter kaffen:

Villmarks-skill, er du rar. Dette er sykehus-skill. Detter er sånn bekken flaske vi gutta får mellom beina på sykehuset så vi ikke skal tisse i senga fordi vi ikke klarer å gå på dass alene. Nei, jeg kryper da ut av soveposen.

Dette er også min erfaring

Bloggen er oppdatert med den sekstende dagen på turen, den andre i Dolomittene. En dag som inneholdt det meste av hva Dolomittene kan by på. Fra Schlüterhütte gikk jeg til Grodner Joch, på en tur som bragte med seg noe klyving, topptur til Piz Duleda, samt vakre fjell med utsikt som stikker opp av grønne enger. Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 16: Kreuzkofeljoch - Grodner Joch (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/kreuzkofeljoch-grodner-joch.html) Piz Duleda med Peitlerköfel i sikte til høyre, Alpene i bakgrunnen.

Mine turkamerater ❤️

Eg bruker gamlemetoden. Kjøper eit kart over området og bruker kompass.

Ja da har det gått mer enn et par dager, men de har vært fylt av nødvendige oppgaver, så da så. Jeg avsluttet forrige innlegg med å fortelle om ny sykkel så dette er naturlig nok tema for dette innlegget. Skal jeg være helt ærlig og det bør man jo i visse sammenhenger, så er det med litt blandede følelser jeg tar ny sykkel i bruk. Det er ikke til å komme fra at DBS´en har tjent meg vel og det største savnet blir nok sykkelens allsidighet. Med påmontert bagasjebrett kunne jeg gjennomføre langturer uten tanke på veiens beskaffenhet. Og hjemme på treningsturer gikk det like greit enten det var asfalt, grus, eller endog enklere stisykling. Selv om det kanskje ikke er optimalt har jeg brukt en og samme sykkel til alt. Når jeg innså at jeg ikke lenger kunne bruke gammelsykkelen begynte jakten på ny og denne gange hadde jeg fokus på det jeg alltid har ønsket meg, en Touringsykkel. Jeg fant relativt fort ut at drømmesykkelen var en Trek 920. Denne kommer ferdig rigget for lange og krevende turer og takler de fleste underlag helt greit. Problemet var å få prøvesyklet her i landet og dernest prisen. Men så dukket denne sykkelen opp i en annonse på Finn og etter litt fram og tilbake tok jeg kontakt. Dessverre viste det seg at sykkelen var altfor stor så søket fortsatte. Noe senere ble det annonsert en Fuji Touring som jeg under tvil vurderte. Min største bekymring var de smale dekkene, men jeg tok nettet i bruk og leste meg opp bl.a. på blogger hvor denne sykkelen var brukt. Jeg likte det jeg leste og så tok jeg kontakt med selger som dessverre alt hadde solgt sykkelen. Imidlertid hadde denne stilrene sykkelen nå festet seg og jeg bestemte meg for å få tak i en sånn. En sjekk på nettsiden til Birk sport var resultatløst, men jeg fant den i flere utenlandske nettbutikker og på bakgrunn av tilbakemeldinger velger jeg en Engelsk sykkelbutikk. Så da sitter jeg der da, og har lagt inn alle de målene jeg skjønte noe av. Men usikkerheten slår inn. Hva om sykkelen ikke passer og jeg har jo heller ikke prøvd den. Jeg ser for meg all verdens problemer med reklamasjon og returer og toll og moms og blir plutselig usikker. Nei i morgen ringer jeg Birk og spør om de kan ta inn en i antatt riktig størrelse. Det føles på en måte tryggere og enklere. Som sagt så gjort og rett etter åpningstid den påfølgende dag er jeg på tråden. ,,,,; Ja, nå skal du høre, jeg lurer litt på en sånn Fuji Touring. ; Ja. ; Er det mulig å få prøvd en sånn? ; Ja. ; Eeehhh, jeg fant den ikke på nettsiden deres? Kan dere bestille opp en sånn? ; Det behøves ikke, vi har den inne så det er bare å komme. Så sånn gikk det og uten at jeg skjønner hvorfor Birk på sine nettsider ikke viser at man kan få kjøpt slike sykler i Norge så ordnet det seg helt greit for meg. Så for alt jeg vet så er det kanskje andre forhandlere som også velger å ikke vise at de har Touringsykler. Uansett, en over 15 år gammel drøm er realisert og jeg er endelig eier av en dedikert Touringsykkel. Og slik ser en Fuji Touring 2017 ut. Leveres med bagasjebrett bak, men ikke lowrider framme, men skruefestene er der. Skjermer (ikke plast) og flaskeholdere er ekstrautstyr. 27 gir, Deore både foran og bak. Ja, hva kalles dette? Microskifter? Uvant, men funker etter noe tilvenning. Og som seg hør og bør på en Touringsykkel er det jammen meg 2 ekstra eiker montert på bakgaffelen. I tillegg har jeg montert en støtte og feste til Styreveske og selvfølgelig har jeg fått tatt noen treningsturer. Jeg har nå gjennomført 25 -30 mil på sykkelen og etter avtale med Birk hatt den inne for sjekk og fintjuning før langturen som starter til helgen.

Hei. Godt spørsmål av trådstarter. jeg forstår det er et dilemma. For å komme med egen mening først som sist, joda, det går absolutt an å være jeger og dyrevenn. Selvfølgelig. Og som nevnt, det er ganske sikkert en fordel. Om det går an å være naturverner og jeger derimot, det er mere usikkert. Jeg skal komme tilbake til det. Jeg har bedrevet veldig mye jakt de siste 10 åra. Men jeg vil også kalle meg for utpreget dyrevenn, treklemmer og en nær revolusjonær naturverner. Men til tross for alle timene jeg har brukt i skauen med børse og hund er ikke fryseren min full. Det skyldes ikke at jeg er en dårlig jeger eller skytter, men jeg velger å moderere meg. Å vite at tiuren sitter under furua ved myra gir meg like stor glede som at den ligger dau i fryseren. Det er aktiviteten som gjelder, ikke utbyttet. Så det relevante motspørsmålet til TS er hvorfor ønsker du å jakte? Vil du som mange andre (de fleste), skyte så mange dyr som mulig eller ønsker du "bare" enda en god grunn til å bedrive friluftsliv? (jeg skjønner av innlegget ditt at du neppe blir en "kjøttjeger"). Jeg vet at endel jegere utøver forsvarlig jakt. Men nakkehårene mine reiser seg når jegere, og da mener jeg de aller fleste, diskuterer naturforvaltning, rovdyrpolitikk og feks baglimit under rypejakten. Forståelsen for bærekraft, overskudd og sunn forvaltning ser ut til å være helt fraværende. Det er retten til å jakte som styrer alt. Det er en gjengs oppfatning blandt jegere i Norge at feks Ulv er en vederstyggelighet som må fjernes fra jordas overflate. Den er selvfølgelig en konkurrent, men argumentene som brukes er at det ser stygt ut når den tar feks elg, eller at den truer lokalmiljøet. Så dere hva slags gjeng som troppet opp fra Hedmarken foran Stortinget? Det var jegere rund baut. Og NJFF står dem bi. Se også på problemet med synkende rypebestand. Det spiller liksom ingen rolle åssen bestanden er. Å innføre begrensninger/fredning er ofte upopulært. Det går jo utover jakta, kanskje den mest tradisjonsrike jakta vi har. Og skuffende mange gjør hva de kan for å felle den eneste rype de ser i løpet av en lang dag, sikkert en stegg til og med. De har jo betalt for kortet og krever å få noe igjen. At rypa ble rødlistet ble fullstendig latterliggjort på jaktforumet Kammeret.no Hvis noen i det hele tatt, så ville jeg forvente at jegere var spesielt opptatt av naturvern, dyrevelferd, klima etc. Men jeg vil påstå at slikt engasjement er skuffende fraværende. Det er helt uforståelig. Også blant jaktfolket er vitenskapsforakt utbredt. Folk med økologisk samvittighet bør oppfordres til å ta jegerprøven og komme seg på jakt. Kanskje de kan utkonkurrere den primitive bermen?