Vinnerliste

Vi har vært på flere fine turer i det siste. Kjekstadmarka sist helg, i snøværet nyttårsaften. Klokkarstua rundt i nypreparerte løyper i går. Hurummarka, til Stikkvannshytta med barn og hund i dag. Ulv går som en drøm. Vi får trent masse på å -ikke- hilse på alle hunder vi møter, og det å gå pent med meg på ski. Det hjelper å ha elgbiter som godbit.... Og snøbading er obligatorisk når man er en flat!

Tur nr 2 i dag. Klart fint vær, -14,9 grader. Bestemte meg for å ta en overnatting ute for å se på stjernene. Ligger helt på kanten å ser ned i bygda. Enkel tur, alt pakket på 20 minutt og en sekk med ved. Men vind i tillegg til 14-15 grader blir en lykkelig at det er glør, så morrabålet blir enkelt å tenne. Men hadde glemt å tømme kaffekjelen så den var tæla😂

Årets første og tidenes korteste tur. Junioravdelingen har en plan om 1-2 døgn i telt/ute/#nattinaturen/sovepose pr måned i 2018 så da er det bare å komme i gang. Selv om den nærmeste bardunen ikke er mer enn 1,4 meter fra hushjørnet så ble det likevel finøvelse i å sikre telt med snora som er festet i pluggfestene i fotenden før teltet ble trukket ut av pulkposen, sikring med barduner og graving av kuldegrop. I tillegg fint å få testet et par varianter av sommerpose+sommerpose osv for å se om de holder jr-avdelingen varm på vinteren. Og ikke minst måtte vi teste de nye "#instagramlysene" til å pynte i teltet med

Jeg la inn et "osv" i tittelen. Ofte så stoler man på yr og storm såpass mye at man planlegger turer, og kanskje glemmer noe helt elementært. Nemlig stedet man er, hvilken årstid det er og hvor ustabilt vinterfjellet faktisk kan være! Her tidligere i uken var varslene for helgen OK og jeg funderte på en tur opp til Gåsvatnet i Lomsdal Visten NP. En enkel tur på 4-5 km fra veien for de små. På fredag ombestemte vi oss siden varselet ble noe ustabilt - dette var før denne stormen Cora ble meldt. Jeg fikk en melding fra en bekjent at det var flotte forhold der inne, og at noen hadde gått opp et spor innover vinterlandet, men da hadde vi pakket for hyttetur i stedet. Vi dro i stedet på hytta vår inne på land, og bestemte oss for å telte ved hytta bare fra lørdsag til søndag. På fredag kveld ble vi obs på denne "Cora" som kom såpass kjapt og mye lenger nord enn tidligere meldt. Varslene slo til så til de grader - men vi hadde selvsagt ingen fare der ved hytteveggen, og en fin erfaring med nok en vintertelting for ungene med mye snøfall og snøkov. Nå er vi værfaste her inne men har ingen fare sånn sett. Det var meldt endret vindretning fra Sørvest til nordvest, og den stormen/orkanen kom definitivt som sluppet ut av en sekk. Så vi måtte rømme inn i all hast her igjen. Glade for å ikke være i bil eller på tur. Skikkelig ville forhold. Så moralen er - ikke bare stol på værvarslene på denne årstiden - ting endrer seg fortere enn man tror..

11.2 km i nytt terreng i ettermiddag. Flott himmel og Mo gård hadde åpen i et stabbur med salg av mat og drikke. Kaldt men mange ute i Bygdeskiløypene. Har vært en sjelden flott helg😀 Gøy å se bygda fra andre vinkler enn vanlig.

Kort tur her: Drømmeforhold eller hva @Gittiamo? 😁

Sørover bra Ballangrudkollen nord i Nordmarka Østover fra Ballangrudkollen, tror det er Høgfjell eller Vikerfjell i bakgrunnen. Kan være Norefjell. Tok tre bilder av dama på vei nedover, så satte dem like gjerne sammen til ett bilde. Bra løyper, men med -10 grader og nysnø, så ble det litt trått. Kjempefint vær hele turen. :)

Har vært på spontanbesøk hos @Elisabethsk i helga og etter litt om og men fikk jeg gravd frem noen elementære ski-kunnskaper fra langt bak i hukommelsen. Flotte forhold og fine turer hele helga.

Måtte ta en tur og teste i virkeligheten så i går ble det luns ved Store Skillingen. Brukte tennpasta, det soter og ryker mye, også blir det liggende igjen forkullede rester som faler av når man bare snur primusen på hodet. Lettvint tross alt. Det ble tomatsuppe med makaroni og pølser til lunsj. Alt virka greit i strålende vær og 8-10 kuldegrqader. dsk

Det ble årets første "Over vidden" på meg i dag, gitt - riktignok med juksebane ned fra Ulriken til slutt : Måtte på med broddene (prøvde Chainsen Trail) da jeg nærmet meg Fløyen, mye is på veien. Da jeg kom opp på Rundemanen kom det på en Brynje Arctic ullvest, vinden bet godt der. Var fornøyd da jeg varm og med god puls kom opp fra Øvre Jordalsvatnet og opp på Trappefjellet, og kunne se meg tilbake - nå var de verste stigningene unnagjort: Tar som regel med meg mer varmt tøy enn jeg tror jeg trenger og det passet fint i dag - sur vind, mer skyer enn meldt og til og med en liten snøbyge Til tross for at det var tungt å gå - det var bare hist og pist at skaren virkelig bar - brukte jeg nesten alt jeg hadde med, inkludert PowerHoudien. Et par sokker, en ziplongs og en tynn ullskjorte var alt som ble liggende i sekken hele veien. Det gikk lit senere enn normalt, så jeg droppet "kokestoppen" - spesielt siden jeg hadde glemt å ta med kaffe. Amatør! Nådde fram til Ulriken til solnedgang, men da hadde allerede solen blitt dekket av skyene. Jeg var sliten etter å ha gått over 15 km på tildels svært tunggått føre (i etterkant ser jeg at jeg burde valgt Chainsen Light-broddene sånn som føret var), så jeg var glad for å se at banen gikk Det ble en billett og en kopp kaffe i kiosken, og bane og buss hjemover. Slitsom, men fin tur

Ja, det som var planerat att bli en kilt blev en kjol (skirt, på norsk, väl?). Av praktiska skäl. Och helt öppningsbar så man kan ta den av och på utan att kliva av skidorna. En ficka (lomme) på höger sida. Åtstramning på höger sida. Kjolen är gjord ganska vid, så man måste strama den med ett snöre. Detta för att den skall användas på höst/vinter/vår och det kan vara väldigt olika hur mycket man har på under. Material: Yttertyg: Polyester, laminat. Vattentätt. Innertyg: Skytex 27, soft coating. Foder: Något slags plast-fluff, sannolikt polyester. Fungerar bra. Ganska varm. Att sy på en ficka på höger sida var bra. Passar perfekt för lightern.

Det var kanskje de som satt og fyrte bål ved foten av Bjørndalsfjellet.

Drømmeforhold i Nordmarka nå (yes, fyll inn klisjébingo). Og når værmeldingen viste en stor gul sol, så var det ikke mangel på skiløpere i sporene. Turen gikk i strålende vær fra Mylla og ned til Sognsvann. Utsikt fra Bislingen. Bislingflaka. Katnosa.

Jeg stusser noen ganger litt over tråder hvor det settes mye vekt på ski, staver, spenn, lengde og smøring. Da snakker jeg om turer med pulk etter utenfor løyper i fjellheimen. Jeg skal ikke påstå at jeg har en fasit eller er enormt kunnskapsrik men jeg har gjort endel erfaringer selv de siste årene med ganske mange turer med pulk og fjellski. Slik jeg ser det så er det viktigste når man skal gå med pulk at man har godt feste og kan gå relativt billig og gjevnt. Det blir ikke aktiv ski gåing og diagonalgang med pulk og fjellski. Altså er kjerne muskulatur i bein, armer og rygg langt viktigere en lengde på ski, staver, type bindinger, teknikk, smøring osv! Jeg går 90% av alle mine turer med kortfeller på og har aldri smørt mine fjellski med noe som helst. Hvorvidt du har 10cm lenger eller kortere fjellski mener jeg har marginalt å si i forhold til god form og muskulatur. Ser stadig vekk at det files på veldig mye rart når det gjelder dette, ting som helt klart har mye å si om du går aktivt på langrenn i oppkjørte løyper men som har minimalt å si med pulk utenfor løyper. Jeg går også mye klassisk langrenn i løyper så jeg har god erfaring med begge deler. Typisk med pulk og fjellski så holder man en snitt hastighet på rundt 20 minutter pr km ved greie forhold og med god form. På langrennski i spor holder jeg gjerne en snitt hastighet på 5-7 minutter pr km. Altså en helt vesentlig forskjell! Det er derfor viktig at man ikke overfører for mange elementer fra langrenn til fjellski og pulk. Husk at jeg her snakker om fjellski og pulk utenfor løyper i terreng og under varierende forhold Er det bare meg som er rar som ser dette slik? Virker for meg som endel er veldig opptatt av spenn i skia, smøring, teknikk, lengder, osv noe jeg syntes er et rart fokus da det prosentmessig utgjør så lite i forhold til godt feste, bra form og god kjernemuskulatur....

Har alltid med Imodium

Jeg er med i programmet Ikke som deltager. De spilte inn på sensommeren.

Ja ja, så ble det litt tur like vel. Fjordåret har vert sterkt preget av alt for lite tur og en stadig stigende turabstinens. Både på grunn av at legekontorer og sykehus har vert gjenstand for flere besøk enn omliggende naturområder og på grunn av at været stort sett har vert av en særs dårlig kvalitet de dagene der tid og fysisk form har tillatt at turklær og sko blir hentet fram fra skuffer og skap. Siste sykehusbesøk ser ut til å ha hatt en liten positiv effekt, hvis jeg kjenner godt etter, og i går så var også været av en slik kvalitet at det bare måtte benyttes. Slikt vær er sjelden vare her vest, men i går var det faktisk av svært bra kvalitet. Turen ble ikke så lang, men det ble Gramstad og en tur over Mattirudlå og Bjørndalsfjellet, og siden jeg ikke er så veldig flink til å holde meg på "den smale sti", så ble det noen avstikkere bort fra en etter hvert noe slitt tursti. Bakken opp til Mattirudlå med sine 346m, en stigning på ca. 140 meter, er nok den tøffeste på turen med partier hvor det nesten føles som at man kan støtte seg på nesen. Men turen gir også en fin utsikt østover mot Lutsivannet, og med dagens vær, og selv om det noen steder lå is på vannet, så hadde det sikkert også vert fint med en tur i kanoen. Lutsivassdraget strekker seg innover mot Ims gjennom flere vann og smale pasasjer og gir kanobrukere og andre som flyter, en fantastisk mulighet til f.eks. å bruke 2 -3 dager med telt og sovepose bare noen minutters kjøretur fra Sandnes og Stavanger. Men selv med en kondisjon som ligger godt plassert et sted langt nede i kjelleren så nådde jeg toppen av Mattirudla og fikk nyte utsikten over nord Jæren mens jeg fikk igjen pusten og fikk fullt på med litt fludium. Nordover kan du, på en klar dag, nesten se like til Karmøy og vestover er det bare krumningen på jorda som hindrer at du kan se like til England. Jeg fulgte stien over toppene mot Bjørndalsfjellet. Bakken var delvis frosset så det var ganske lett å gå. Jeg gikk opp til toppen langs den vanlige ruta, men på veien opp så ble jeg stående og lure litt på om det var nødvendig å gå tilbake samme vei eller om det fantes en alternativ rute, og det gjorde det. Bjørndalsfjellet med sine 362m gir en fin utsikt i alle retninger. Ned et bratt skar på sørsiden skulle vel ikke være helt umulig, og selv om en del av steinene var islagte så tok jeg sjansen på en bratt nedstigning. Det ser kanskje ikke så bratt ut på bildet, men noen steder var, på grunn av islagte berg og steiner, kanskje litt i det skumleste laget, men det gikk og vel nede var det ganske behagelig å kjenne på følelsen av å komme litt bort fra stien. Jeg vil tro at høydeforskjellen her er på godt over 100m. Selv om jeg hadde med både primus, kaffekjele og diverse rett i koppen produkter så ble det verken mat eller drikke, og etter nok en avstikker rundt Kuheia før jeg var nede ved bilen så kjente jeg at det begynte å bli rimelig tomt for energi. Det ble over tre timer med trasking i terrenget og klokka nærmet seg tre på ettermiddagen. Ikke rart at en liten enkel frokost var brukt opp for lenge siden. Ok, jeg kjører jo forbi IKEA på veien hjem og der selger de pølser i brød til bare kr. 5,- pr. stykk, nesten billigere en å kjøpe pølser i butikken, så det ble et lite stopp her også. (Jeg spurte ikke hva pølsene var laget av, men det var de sikkert.) "Og den som ikke en fridag kan nytta så, han fortjener da heller ingen fridag å få."

Nei, det får vi da håpe. Ei 1,4 kg tung bukse til 7500.- med skuddsikker kevlar bør være bra

En kilt är helt öppen, går inte att stänga, utan viras ca 540 grader runt sig och fästes med ett spänne. I princip ett rektangulärt stycke, ofta med nedre långsidan längre än övre, så den blir vidare nedtill när man har den på sig. Denna är främst avsedd som vindskydd/isolation, men vattentätheten är nog bra mot kaffe och annat. Kan ju vara bra med vattentäthet i nödfall också, om behov skulle uppstå.

Til fotografering i dårlig lys som omtales her vil jeg anbefale de fleste å laste ned en hyperfokalkalkulator-app. De heter gjerne DOF-calculator eller lignende. Der legger du inn ditt kamera/brennvidde/blenderåpning og får vite fokusavstander. Jeg bruker det mye på f.eks nordlysfotografering. Der kan jeg kjapt og enkelt finne ut at med det utstyret og settingene jeg bruker der og da må fokusere på f.eks minst 12 meter for å få skarpt til uendelig (skarpe stjerner), samtidig sier den at det da er skarpt ned til f.eks 4 meter fra kamera. Da vet jeg at jeg ikke bør ha med noe i bildet som er nærmere enn 4 meter og da er det garantert at alt i bildet (som ikke har beveget seg for mye) er skarpt. Det er nemlig ikke så lett å se i mørket og på mørke bilder om de er helt skarpe og det er rimelig kjipt å komme hjem og finne ut at de IKKE er det. Ellers så viser demobildene over her at skal du ha skarpe bilder på natten så må du sette fra deg kameraet på noe. Stativ/sekk/pose/stabel med klær osv er kurante alternativer.

Jeg tror fortsatt at Anker sitt 21W panel er et av de beste du kan kjøpe. Utprøvd og seriøs kvalitet. Tro i hvertfall ikke på helt ukjente aliexpress/ebay kopi paneler med latterlige spesifikasjoner som trosser både fysiske lover og ohms lov!

Imodium, paracet og ibux i førstehjelpsmappa + boxer i klesposen i tilfelle parafinuhell... Har du ikke imodium har kull fra løvtrær en positiv virkning på magen. Litt usikker på om furu/gran har like god virkning. Ellers er det vel det eneste man kan gjøre å legge toalettrullen i lomma på dunjakka, ha buksa løst kneppet og være i beredskap. Forsøke å få i seg litt veske og mat som stabiliserer/roer magen litt. F.eks. tørt knekkebrød, kornmo e.l. Og ta det rolig mens man venter på at ting roer seg og formen blir bedre.

Zero G skia er vel av typen rocker-camber-rocker, også ofte beskrevet som early rise hos noen produsenter. Vil si moderat rocker i tupp og bakski, med tradisjonelt spenn under skia. Gir ofte en ski med gode alroundegenskaper slik at de passer på preppet underlag og turer utenfor løypa. Lengde er et spørsmål om bruk og erfaring. I motbakken er det lettere å snu når en krysser opp bratte stigninger med korte ski. Lengre ski er mer retningsstabil i nedkjøringen. Korte ski ofte mer svingvillig (men skias konstruksjon har mer å si for svingvilligheten enn lengde). Generelt råd for alroundski er å ta utgangspunkt i kroppshøyde. -5 cm for nybegynner/litt erfaren, kroppshøyde for moderat erfaren (kjører på skjær) og + 5 cm for erfarne. Ellers enig med @Prebb i at ski ikke er så vanskelig. Mange meninger handler om at det er mange preferanser. Jeg prioriterer litt tyngre ski, siden det gir bedre egenskaper i nedkjøringen. Særlig på variert føre. Er tross alt oftere en blanding av løst i skogen, fokksnø høyere opp og innslag av skare og is, enn det er vårslush. Men bruker 10 minutter ekstra på turen opp i forhold til rakettene med karbonski.

..og nå prøvd ut i -18 grader. Fungerer fortsatt fint. Imponerende!!!

Jeg tror ikke det er en egen vitenskap så mye som det er preferansebasert. Toppturski finnes på en måte i skjæringspunktet mellom å gå og stå, og det du verdsetter mest bør du prioritere. Personlig mener jeg det er viktig å prioritere turen opp fordi den tar mesteparten av tiden, men samtidig må jo en ha det kjekt på vei ned igjen også. Ellers hadde en bare valgt praktiske fjellski. Skiene du har valgt ut er relativt lette og jeg tror det er en fin ski til ditt bruk. Du skriver også at det skal kunne brukes i bakken. De færreste toppturski, sko og bindinger vil yte som kvasse storslalomski eller carvingski i preppet løype. Toppturski er ofte litt mykere og har ikke det spennet som skal til for å kjøre fort og hardt med krappe svinger. Dette er egenskaper som ofres for at skien lettere skal kunne flyte oppå snøen i dårligere forhold. Skoene er også mykere slik at de skal bli behageligere å gå med, og bindingene løser ikke ut på samme måte slik at de ikke tåler den samme påkjenningen. For de fleste gjør ikke dette noe. De aller fleste rando-skipakker fungerer helt greit i bakken. En kan jo selvsagt velge bindinger og sko som er mer i grenseland mellom tech og vanlig DIN, slik som dynafit beast eller marker kingpin, men merk at ikke alle støvler passer til disse bindingene uten "inserts". Denne typen binding er også fryktelig tung i forhold til enklere varianter. Personlig hadde jeg ikke valgt en slik binding da jeg har mer glede av turen opp, og har hittil aldri opplevd at bindingene løser ut unødvendig(, eller sitter for hard på for den saks skyld). For støvlene sin del er passformen det viktigste. Det er ingen vits å velge en støvel som er bra hvis den ikke passer. Det nest viktigste er gåutslag. Gåfunksjon på klassiske alpinstøvler som har denne funksjonen er stortsett elendig, mens tech-kompatible sko er ganske bra. Noen modeller er bedre enn andre.Selv har jeg Scarpa F1 og er veldig fornøyd med disse. De er ikke de letteste støvlene, men de er heller ikke så tunge som de støvlene som er laget for bindingene jeg nevnte over. Jeg ville dog ikke falt for fristelsen og kjøpt superlette randokonkurransesko. Disse er svindyre og ikke veldig godt egnet for å kose seg nedover. Lykke til.

Jeg har billig utgaven av det Espen Ørud her tipser om, og det heter Helsport nordmarka 2. Dette ble vel kun laget for xxl tror jeg, jeg kjøpte det iallefall der på kampanje til ca. 900,-. Det ser veldig likt ut i utførelse og mål (mulig litt lavere) men kan virke som mitt nordmarka har noe større ventiler og annen (tyngre) ytterduk. Vekten på Nordmarka ligger på 2,3kg ca om jeg husker riktig. For meg fikk Nordmarka virkelig sin ild-dåp i form av litt uventet Obs-varsel og enorme nedbørmengder og kraftig vind. Jeg hadde verken "trutnet" teltet på forhånd men det holdt meg helt tørr igjennom to dager. Hadde litt opphold på dagtid innimellom så ytterduken rakk å tørke med hjelp fra vinden sånn at det er sagt da, men jeg ble veldig imponert mtp det været som var. Viste ikke om det haglet eller regnet ute omtrent, hørtes ut som duken skulle revne en stund To personer får man jo inne i dette teltet, men om det skjer at man bli telt-fast pga regn eller noe bør dere være svært gode venner. Du finner dette billig på Finn.no, jeg syns det er ett veldig bra telt for denne prisen. Ikke det letteste, men det gjenspeiler seg i prisen. Kvalitetsmessig har jeg ikke noe å klage på egentlig, men gjenstår å gi det flere døgn ute før man kan konkludere noe der. God ventilasjon inne i teltet, innerteltet har lommer på begge sider, hemper for å feste i taket(selv har jeg festet ett tørkeloft der) og en myggnetting som faktisk fungerer helt greit. Forteltet kan man jo dra over på siden så får man fin utsikt også som Ørud nevner Ser også her http://www.helsport.no/nordmarka-2 at flere enn meg som oppfattet dette som en stabilt telt om du leser på omtalen. Scorer sikkert ikke høyest på noe, men jeg koser meg iallefall inne i mitt, og til 900,- smiler jo lommeboka også Om det er av interesse kan jeg legge ut litt bilder av teltet i bruk.

Ny skitur i bygdeløypene med @kokken81 vi gikk runden Røyse rundt på 8 km. Jeg slapp heldigvis og dra pulk. Relativ flate og fine løyper, laget for at alle skal kunne gå. Hverken deltager 1 eller 2 datt i dag😀 sistemann sov i pulken god og varm. Minus 13 grader på hjemveien, så løypene setter seg bra.

Utsatte middagen med flere timer for å fikse bindinger og gå opp skibakken på mine «nye» randoneeski. Takk for god hjelp @Terka Så gøy 😀 nå er det bare å komme seg ut så ofte som mulig.

Kveldstur med hodelykt - bygdeskiløypene i Hole. Prøver alltid å velge et nytt sted for hver tur jeg tar hvis mulig. Valgt nok feil område i kveld, mye pløye og lite spor, der hvor jeg gikk. Burde nok kjørt 10 minutter ekstra hver vei, men en kan ikke vinne hver gang.

Tilbake til Bergen, jobb og hverdagsturene - her er varden på Olsokfjellet på dagens tur :

Ble 6-7 km på ski over fjellet med ei vintergla venninne.Helt perfekte forhold med 40-50 cm sny, 6-7 kuldegrader, stilla og måneskinn😊

2017 var et sjelden snøfattig år. I slutten av januar hadde jeg en ledig uke, og etter litt frem og tilbake ble det bestemt at turen skulle gå til Finse. Der var det nok snø ifølge hotellet der. Ikke mye å velge i, når det kom til steder med snø. Pakket slik som NSB hadde krevd. Plass bestilt til pulken fra Hønefoss til Finse. Knotete å ikke kunne ha en ferdig pulk, men fikk da alt om bord. Ikke til å tro at dette bilde ble tatt 25 januar, på Geilo. Lite snø også lengere oppover i Hallingdal. Mye overvann, og begynner å bli litt bekymret for snøforholdene. Dette er mellom Haugastøl og Finse. Ankom Finse, isete og rundt null grader. Snakket med et par lokale og isen var ikke trygg, var en dame som hadde gått gjennom for ca 14 dager siden. Traff en som måte reise ned da hunden hans sleit med såre poter på isen. Han hadde bare et råd "Hold deg på beina" det er iset og glatt over alt. Begynte å få litt bange anelser..... Gikk et par km på rallarveien, vondt å gå, hadde ikke trengt ski, men brodder. Ble ikke spor etter skia, og pulken skled sidelengs i hellinger. Slo opp teltet, problemer å få ned pluggene på grunn av isen/kraftig skare. Varmt i soveposen, alt for varmt.... hmm dette var ikke beregnet.. Litt vind og snø på natta, for så å gå over til regn. På morgenen var det 3 pluss grader og regn. Ser på bildet at teltet har strekt seg. Helsport Patagonia var teltet jeg brukte med dobble stenger. Et bra telt til sitt bruk. Helt glassert, skia nærmest er til tauet som jeg fester fast teltet til pulken med slik at det ikke skal blåse avgårde. Så langt kom jeg. Ikke mye å skryte av. Sjekket været, og det var meldt varme og regn i 3-4 dager. Vestlandsværet hadde slått til for fullt. Sola dukket såvidt opp. Tok en beslutning om å reise hjem, hadde ikke brodder med meg, og eneste mulighet var å søke opp i høyden, men pulk på 50 kg og bare isen går ikke bra. Fort gjort å skade seg, når en ikke er så god på ski. Utryg is på vann og ikke kvista løyper sammen med lite snø er ikke en trygg situasjon når en er på solotur. De sies at vi pakker våre frykter: min var mye løssnø, som jeg opplever som det mest krevede å forankre telt, særlig hvis det er vind. Hadde med lange snøplugger og snøanker. Møtte en utenlandsk turist på sykkel med ballongdekk med pigg, som syklet rallerveien. Hadde med CO måler som en test på turen, ga aldri lyd fra seg. MSR XGK ex er førstevalget på solo vinterturer, den minst skumle med tanke på kullos. Arbeidsgrop og snø klar til smelting. Buksa godt brukt, og lappet med teip. Alle bilder er tatt med Sonim xp7 turtelefon min. Måtte stå på den røde rottefella spaden for å komme gjennom skaren/islaget. Hadde med mat for 8 dager. Kom hjem med mat for 7 dager. Tåkete når jeg gikk tilbake til Finse. Det var en del som holdt på med kite på ene delen av Finsevannet. Bare slaps på perrongen, dette er ikke Finse i slutten januar i mitt hode. Muligens at vi må venne oss til dette fremover. Beina tapet etter alle kunsten regler. Ja, hva lærte jeg av en tur til Finse i januar: Ha med brodder! Du får fjellmannpoeng av kona ved å faktisk kunne snu på en tur Ikke hør ang snøforhold med noen som har økonomiske gevinster i det NSB er ikke veldig kompatibel med pulk, og forferdelig dyrt. Det er nettkamera på Finse Finse er veldig værutsatt og har oftere enn du tror vestlandsvær. Noe @tronn sikker kan bekrefte. Vintersovepose er alt for varm i 3 pluss og rått regnvær, blir klam, og 90 cm glidelås blir i minste laget. Alt utstyret var med og virket ok. Med tar nok bilen til Haldne fjellstue neste gang. Jeg prøver på nytt i år, nå med brodder på pakklista

Eg er samd i at ein ikkje treng gjere dette til rakettforsking. Det er forskjell på langrenn og fjellski. Men likevel, skal ein gå langt og lenge, eller har hyppig frekvens i fjellet, tenkjer eg at eg må protestere litt. Det heile synes eg kjem litt an på kva ein vil ha att for det ein legg i beina. Altså handlar det litt om energiøkonomi. Eg er veldig glad i mine lekne Nansen, over Josten, i store mengder laust på Svalbard og i bratte sider på Sunnmøre har eg mora meg med dei. Men det er heilt klart at eg får att meir for det eg trykker ned i mine Amundsen, på dei flatare turane. Ei ski med spenn, og rett spenn, gir betre glid. Det er god økonomi,anten ein går med fellar eller ei. På lengre turar vil eg også vite at når eg svingar inn på eit scooterspor, elle når snøen sett seg fast og fin, så kan eg lange ut. Og jau, faktisk på lange slake parti, i noko som kan likne diagonalgang. Og eg smører skia mine ein del, også når eg går med pulk Det morosame er at desse "nerdedetaljane" også har vist seg gyldig for dei med mindre erfaring. Eg har siste 2 åra ferdast mykje på ski med ei og same venninne, som har eit par Cecilie skog. Litt for mjuke til henne og hennar bruk, men ho var nøgd, brukte dei på Svalbard på tur mellom anna, og synes livet var topp. Så lurte eg henne til å spenne på seg sin sambuars Amundsen før ein vekestur i viddelaandskap. Etter ein km stoppa ho opp, lett indignert "desse skia går av seg sjølv! Det erkje rart eg støtt slit med å halde fylgje i slakt terreng". Klårare tale kan ein vel knapt få, frå ein person som tidlegare ikkje hadde hatt noko forhold til ski, spenn osv. Eg er samd i at ein ikkje treng all verda for å komme seg i gang med fjellskiturar. Men at skilnadane ski imellom er ubetydelege i den samanheng er eg ikkje samd i, når ein har eit visst volum på skidagar.

DOF er uansett ikke noe eksakt, det er en glidende overgang mellom hva som er skarpt og hva som er uskarpt - og aller skarpest er uansett i et veldig avgrenset område. Sånn sett blir det hele en subjektiv greie, der det er dine egne vurderinger av hva du synes er "skarpt nok" som faktisk gjelder - uavhengig av DOF-kalkulatorer og merker på objektiver. Så du har helt rett, @Tor-Erik-L-77

Fin rapport @Memento mori, viktig å vise også de turene der ikke alt går etter planen. Da jeg gikk på videregående var vi to stykker som planla en vinterlanghelg på Hardangervidda. Det var meldt litt vind, men ikke mer enn at både vi og våre respektive opphav mente det var forsvarlig med tur. Vinden mente noe annet og tiltok i styrke mens vi satt på toget til Finse etter endt skoledag. Vel fremme var været så ille at ene teltstangen knakk da vi prøvde å sette opp teltet. Fikk karret oss tilbake til Finse og fikk ligge i en gang på 1222-hotellet helt til nattoget kom for returen til Oslo.

Jeg og guttungen droppet også fjelltur pga de usikre varslene. Jeg har sett både hvordan disse stormene og polare lavtrykkene kan skifte mening ganske fort mer enn èn gang. I stedet tok vi en øvelse i oppsett av telt i vind i hagen her i går med påføglende overnatting. Det var litt blåst et par ganger i natt - ellers rolig. Dine valg her kommer av sunn fornuft blandet med erfaringer fra tidligere forhold vil jeg anta. JEg har mer enn 1 gang droppet turer på magefølelse kombinert med halvtrygge værmeldinger. Det gjelder å lese litt mellom linjene også. Ulempen er at det skal litt erfaring til før man får dette inn under huden. Men heldigvis er de som er gladest i å være på tur også de som ofte følger med på værmeldinger rundt omkring og gjør seg slike nyttige erfaringer. Det er meldt mer vind i natt så lar teltet stå for å se hvordan det klarer seg med lett bardunering når snøen var ganske løs i går. Greit med litt å putte i erfaringsdatabasen fra trygge forhold. Sitter forøvrig og håper på at denne ikke drar østover: https://www.windy.com/?71.223,16.831,6

Hei @Gro Pettersen og velkommen til Fjellforum. Har du konto hos facebook? I så fall er det en gruppe som heter Hundekjøring der som bl.a jeg er medlem av. https://www.facebook.com/groups/106518522804180/?fref=nf Der er det seriøse hundekjørere som er med og en salgsannonse der ville kanskje kunne være noe?

Jeg har begynt å kjøpe ski etter vekt/spenn i stedet for lengde. Det er ikke alltid at "ideallengden" gir nødvendig spenn. Sist jeg handlet fjellski, så gikk jeg opp litt på lengde/stivhet for å ikke flate de helt ut når jeg går med sekk (eller kanskje det var en ubevisst buffer for manglende trim/kroppsfasong?!?!?). Samtidig gir det litt ekstra gli nedover når jeg går med feller (uten sekk) da jeg ikke tråkker fellene like hardt ned. Det kan være noe å tenke på?

Joda, det var skiløpere der. Et knapt flertall gikk nok på føttene, men det var også mange som gikk på ski. Noen brukte truger, og spør du meg var det nok de som hadde det mest egnede utstyret i dag. Skaren var akkurat så svak at man ofte tråkket igjennom med støvler, mens på ski ble det nok i overkant skarp føre - inntil man kjørte inn i neste skavl med fokksnø Men i morgen vil jo føret bli endret igjen, da kommer nedbøren tilbake.

Fredag og fint vær. Fredag er ikke turdag. Det er dagen for bøtte og kost hjemme. Bestyrerinnen setter pris på å komme hjem til et hus som er rent og pent. Rundt 11 var jeg ferdig med renholdet, og satte meg ned for å spise. Og kikket ut vinduet... sol - ikke vind, men kaldt. rundt null er kaldt på våre kanter. Det beste av alt, det var tørt. Selv om det sikkert var is enkelte plasser burde det være mulig å komme ut på tur. Skulle jeg ta til sjøkanten? Eller kunne jeg ta en tur mer i høyden. Det fristet med en tur rundt Lifjellet, men det er en tur som lett tar opp mot tre timer - etter to timers jobbing hjemme... Alt går, men burde jeg - med tanke på et kne i ulage. Jeg satte målet litt lavere. Bjørndalsfjellet. Gikk det greit, kunne jeg jo utvide turen ved å ta opp mot Fjogstadnuten og videre ned til Revholstjønn. Det var i hvert fall en alt for fin dag til å sitte hjemme å se ut. På parkeringsplassen på Gramstad var det mange biler og folk på vei mot både Dalsnuten og Bkørndalsfjellet. Det er flere enn meg som har anledning til å ta ut en helt vanlig fredag. Jeg snakket senere med de som var på vei mot Bjørndalsfjellet sammen med meg. De var fra Sverige. Hadde sønner i Norge, og var på tur i fjellet - Bjørndalsfjellet.... Skåne er flatt, men Bjørndalsfjellet. For disse besøkende er det en opplevelse. Det var is i stien, men bare et par plasser var det nødvendig å gå rundt. De fleste plassene var det bart og tørt. Jeg møtte folk. Det var spesielt mange jenter - med unger på ryggen. Litt artig, var det at myrene stort sett var frosset, men likevel var det mulig å gå gjennom enkelte plasser. Det gikkheldigvis greit, og jeg ble fikk ikke vann inn i skoene. Det gikk ikke like lett nedover som oppover. Jeg kjenenr det fortsatt godt i kneet nedover, og staven er fortsatt god å ha. Likevel gikk det greit. Nede på veien var det ikke mye tvil om at jeg skulle utvide turen til Fjogstadnuten og Revholstjønn. Turistforeningen har lagt ut en del gangveier i stien på andre siden av veien. Problemet er at disse blir spinnglatte i frost hvor fuktigheten legger seg. Og selvsagt går gangveiene over myr. Det var her jeg fikk testet om skoene er vanntette... Selvsagt var bakken steinhard. Det tar på anklene. Og for egen del også knærne. Jeg var glad da jeg kom ned på veien ved Revholstjønn. Mot Gramstad gikk det greit. Her var det også en god del folk. Både på vei mot, og fra, Dalsnuten. Det er tydelig at Dalsnuten er et populært turmål. Det ble en skikkelig fin tur, mye takket været, og at det var tørt. Det er lenge siden "tørt" var noe som kunne beskrive stier og veier. Med sol og tørr sti, skal det bli en grei tur.... Litt is får jeg da ta med, men det var ikke så mye at det laget problemer - mer enn et par plasser. Les hele artikkelen

Uansett passe teit å legge til lyder som ikke finnes i området på den tiden. Skal man jukse på det viset så bør man ha peiling så det blir riktig setting. Skulle man legge til lyd av isbjørn også, kanskje? (Ikke nevn det for NRK, kanskje de gjør det neste gang da.) For øvrig trodde jeg første gang med det samme at snorkingen var en ku som rautet… Det er vel ikke NRK sin skyld får vi tro. Anyhow, sjekket nå og det er altså lyden som starter på 18.43 jeg lurer på, den som kommer helt tett før snorkelyden, ikke den aller første for den hørte jeg ikke før nå på en datamaskin med høyere lyd på. Skal høre om noen jeg kjenner har peiling.

Utstyrshysteri er en grei ting å ha. Jeg var på handletur før jul - og var innom Norrøna. Der hang det jakke til 12.000,. og bukse til 10.000,- . Da kunne jeg fortelle bestyrerinnen at mine bukser til 3.800 faktisk er billige....

tinder-angling, er det en digital versjon av DNT sine røde og grønne toppluer?

Ja godt nyttår godt folk! Legger ut et av bildene fra fjellturen min i jula, tatt ved foten av langsua fjella ved langsubua. Sony A7 og Samyang 14mm.

På årets siste dag ønsker jeg alle på Fjellforum et riktig godt nytt år. Ønsker alle mange spennende turer i det nye året, og håper å treffe mange av dere ute på fjellet i 2018! Bloggåret avsluttes med en bildekavalkade fra turåret 2017, og et innlegg med 10 utstyrsfavoritter fra året.

Her er ble det nærturer av det særdeles korte slaget i helga. Sesongåpning i det lokale skianlegget lørdag så da var det bare å labbe opp de 150 meterne det er opp til bunnstasjoen av heisen. Lørdagen ble brukt til å teste ut hvordan Åsnes Falketind var å kjøre på kunstsnø med noen isete partier og litt puckelpist med isklumper i partier som ikke var helt bra preppa. (Falketind er en mellomting mellom toppturski og fjellski iflg Åsnes.) Søndag formiddag var det verdensmesterføre og strålende sol. Dem hadde virkelig fått jobba bra med bakken ila kvelden i forveien. Stive støvler og bakkeski med nesten samme mål som Falketind-skia ble valgt for kjenne litt på forskjellene. 10 turer topp til bunn uten stopp med ski som søker fart. Resultatet var støle lårmuskler, og skikkelig andpusten skikjører hver gang jeg kom ned. Merka godt at det er sesongstart! 😄 Kremturen kom på kvelden, da jeg fikk disp av barna til å ta årets første tur på feller opp skianlegget. En god prat først med Erik som driver anlegget, og så labbe oppover i måneskinn helt alene. Jeg synes det er helt fantastisk å kunne ta slike kveldsturer like utenfor egen inngangsdør. 😀

Invester i pulk! Og kjøp deg ein Isbjørn Jan Mayen og bruk dunisposen inni 😊

Str liten, arvingan blir fornøyd😄

Jeg sliter heldig vis ikke med sånne plager som du har, men en tur uten en god porsjon sterke smertestillende tabletter i sekken er etter hvert blitt utenkelig for meg. Men jeg lar hodet styre turen. Hvis viljen sier at det skal bli tur så blir det tur. Problemene som måtte dukke opp underveis får jeg ta når de kommer. En god dose kjemi i pilleform og en halvtime på ryggen i lyngen så går det som regel greit en stund til. Du kan gå langt på viljen, og etter hvert så lærer du deg sikkert hvile turer som fungerer og hvilke turer som ikke fungerer. Bare ikke gi opp og sett deg ned og la tankene og fortvilelsen grave deg ned i din egen elendighet. Det er mange som dyrker sin egen sykdom og jeg kjenner faktisk noen som har klart å gjøre dette til en levevei. Men ikke prøv på dette, det fører som regel bare til at du ender opp i en spiral som gradvis bringer deg, både psykisk og fysisk, lenger og lenger ned. Kryss av på kalenderen hver gang du har hatt en god dag eller en god tur så skal du se at det etter hvert blir ganske mange dager å glede seg over. Jeg vet ikke om du har vert i militæret, men det rare med en litt tøff militærtjeneste er at du stort sett bare husker de positive tingene. De gangene man hatet alt og alle og var på grensen til å desertere, havner fort i glemmeboka.

Skiposer har glidelås hele veien og er lette å pakke i, hvis du skal kjøpe noe ferdig.