Gå til innhold

nova

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    86
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om nova

Nylige profilbesøk

771 profilvisninger
  1. Tjah.. . Hvem vet? Jeg har også plukket plast. Jeg kunne også skrevet mye om ødeleggende jordbruk og insekter som dør, om kriger over naturresurser, sult og ekstremvær. Her hjemme. Ikke bare i land langt unna. Som du skrev et sted. Men jeg tror bare ikke at det å fokusere på symptomene eller konsekvensene har så mye verdi hvis man ikke peker på de egentlige årsakene. Årsakene er som regel kombinasjoner av tvilsomme politiske motiver. De settes ut i livet gjennom bruk av økonomiske virkemidler, ved å bondefange andre politikere. Som f. eks de norske. Gjennom å gi folk «de riktige meningene» og ved å gi næringslivet sterke økonomiske føringer for å «si og gjøre de riktige tingene». Erfaringsvis gjør de hva som helst hvis de bare tjener penger på det. Ikke mye idealisme å spore utover det som kan ha en viss reklameeffekt. Vi lever i en tid hvor mange politikere strekker strikken veldig langt. Og vi får fenomener som gule vester og Tommy Robinson ol. Antagelig kjente fenomener for folk som har lest litt historie. Økonomiske forhold og politiske systemer kan bryte sammen og bygges opp igjen på noen få år. Men driver man rovdrift på resursser og ødelegger naturen kan den være tapt for hundrevis av år eller for alltid. Så langt jeg kan se har ikke den co2-baserte klimakriseøkonomien bidratt med noe som helst possitivt. Snarere helt motsatt. Hvorfor skal det f. eks brukes milliarder på å legge strømkabler til oljeplattformer som utvinner gass? Redusere co2-utslipp ved å stenge plattformenes egne gasskraftverk? Nei! Gassen blir jo likevel sendt til utlandet for at de skal kunne fyre sine kraftverk. Er det unaturlig å tro at dette bare er enda en dyr måte for å skape et kunstig underskudd av elkraft i Norge? Slik at politikerne kan bygge tusenvis av vindmøller i fjellheimen? Og hvis bare underskuddet blir stort nok og strømmen dyr nok så kan politikerne skryte av at alle vindmøllene har reddet oss og i tillegg har blitt en økonomisk gullgruve. Og så «klimaeffekten» da gitt. Har altid hatt en følelse av at politikerne tror vi er dumme som brød. Den co2-baserte klimakrisen har blitt en betydelig del av den globale økonomien. Eller den nye økonomiske verdensorden, som Brundtland reklamerte med på den tiden hun lanserte klimakrisen. Og den globale økonomien har gitt multinasjonale selskaper helt fritt spillerom. Grunnen til at de hater Trump er at han skrur utviklingen tilbake og krever nasjonal kontroll over økonomien. Han er motstander av at de skal kunne ha en administrasjon i et trygt land, bankforbindelser i en bananrepublikk og produksjon i et tredje. Og kanskje ta ut overskudd og skatte mikroskopis i et fjerde. I praksis tror jeg norske politikere i regjering kan sammenlignes med middels skolerte kommunepolitikere i utkantstrøk. De må for det første gjøre alt det de sentrale politikerne bestemmer. I den grad de kan velge noe bort, f. eks eiendomsskatt, så vil de sitte igjen med et økonomisk tap. Politikerne, i priaksis ofte pga. EU’s flom av nye direktiver, stiller stadige helt meningsløse krav til kommunene. Og kommunepolitikerne strever hele tiden for å skape mest mulig pengevekst. Og da havner hensyn til natur og miljø sakte men sikkert lengere ned på listen. Snøskuterkjøring og hyttebygging og tusen andre lignende ting derimot blir stadig mer possitivt. «For det skaper aktivitet og økonomisk vekst». Dette ble i meste laget med politikk. Men jeg er overbevist om at vi snakker om mulige store forandringer som ligger noen tiår frem i tid. Om en utvikling som kan bli ganske ødeleggende for for de mulighetene vi har for friluftsliv idag. Det er nok å tenke litt statistisk og trekke linjene fra 1950 og frem til i dag videre inn i fremtiden.
  2. Det er ganske mange år siden jeg begynte å interessere meg for klima og politikken rundt dette. Og det er med dette som med alle andre saker. Hvis man ikke følger strømmen så får man pepper. Så det må jeg bare tåle. Et ordtak sier at der alle tenker likt tenker ingen mye. En velbrukt politisk metode for å gi folk riktige meninger. Selv er jeg altid interessert i alternative meninger. Det finnes så mange eksempler på at det var de som tenkte utenfor boksen hadde rett.
  3. Det å hente isbiter fra svartisen med helikopter må vel nesten kunne sies å være et slags kulturelt sykdomstegn. Man spiller på et psykologisk fenomen hvor det å kaste bort penger skal gi en følelse av økt status eller selvfølelse. Tragedien er vel, som i så mange andre tilfeller, at politikere ikke bryr seg. De er bare opptatt av «pengevekst». Hva som bidrar mest til ødeleggelse av natur og miljø vet jeg ikke. Helikoptertraffikken er ille lokalt men den generelle utviklingen på landsbasis de siste tiårene virker langt alvorligere. Og jo mere den co2-baserte ikke-dokumenterbare klimakrisen blåses opp, jo mer legitimeres vindmøllebyggingen. Og det til tross for at vi er selvforskynt med vannkraft. Hva med å sette ut et rykte om at bakterier fra svartedauen har overlevd i isen?
  4. Kina er et diktatur med mildt sagt stor offentlig sektor. Det er også et av de landene i verden med flest milliardærer. Man kan trygt si at forbruket er ugjevnt fordelt. Veldig mye av Norges energiforbruk kommer fra vannkraften. Slik var det før også. Og da blir det ikke lett å redusere co2-utslipp.
  5. Takk for innspill. Jeg må innrømme at jeg har mistet litt av interessen for populærvitenskapelige greier som er laget for vanlige folk. Slikt blir ofte laget for å gi folk de riktige meningene. Og så må det de presenterer være lett forståelig og underholdende. Og da blir det lite igjen av den seriøse vitenskapen. Litt om klimaet i den lille istid: https://forskning.no/historie-klima/2008/02/den-lille-istid Klimaet er ikke enkelt å forstå. Men ganske mye viser konsekvensene av det. Typisk årringer i trær, pollen og frø i myrer og hva slags rester av dyr som ligger i avleiringene på havbunnen osv. Og selvsagt nedskrevede beskrivelser som artikkelen bla bygger på. Ingen vet helt hvorfor istiden kom eller gikk. Eller for såvidt noe særlig om de kalde og varme periodene siden. Typisk at mange av de som promoterte global warming i begynnelsen var de samme som promoterte faren for ørkenspredning og en ny istid på syttitallet. Det henger ikke på greip. For noen år siden ble den såkalte «hockeystickgrafen» publisert. Den som viste at det var langt varmere i dag enn på den tiden det vokste skog på Hardangervidda og man dyrket korn på Grønnland. Klimapropagandanen sa til og med at isen på nordpolen ville smelte og da kom havet til å stige. Ingen forskere sier slikt. Selv jeg forstår at is som ligger i havet ikke kan øke havnivået om den smelter. For en del år siden dro noen ipcc-forskere til sydpolen nøyaktig hundre år etter en tidligere ekspedisjon. De skulle gå i land på samme sted for å påvise de fryktlige konsekvensene av den globale oppvarmingen. De ble fanget i enorme ismasser langt til havs og måtte la skipet bli liggende igjen i isen. For en del år siden ble det i IPCC-regi laget et dataprogram som beviste hvordan temperaturen skulle stige i årene som kom. Faktisk var dette dataprogrammet det eneste «beviset» de hadde. I dag kan alle konstatere at programmets prognoser ikke hadde noe som helst med virkeligheten å gjøre. Den globale temperaturen har ligget på om trent samme nivå i tyve år. IPCC har tatt konsekvensen av alle feilene de har gjort og forså vidt alle de pinelige avsløringene. Som f. eks at den vitenskapelige delen av klimarapportene sier noe helt annet enn policymakernes del. Den politiske delen som mediene skal skrive om. Denne har nesten sluttet å nevne «global warming». I stedet har de laget en haug med nye ord som f.eks «klimafornekter», «klimautslipp», «klimaminnister» ol. «Slippe ut klima»!!! Alt skal skape en FØLELSE av en menneskeskapt krise selv om den ikke kan påvises. Krisefølelsen skal leve sitt eget liv uavhengig av været! Jeg fant et godt eksempel på den nye typen klimapropaganda. En artikkel i forskning.no med følgende prangende overskrift: Ny studie: 99,99 prosent sikkert at global oppvarming er menneskeskapt Forskere slår det fast med en statistisk «gullstandard». Men nede i teksten kunne man lese følgende: «Mens den nye studien tydelig angir at mennesket med 99,99 prosents sikkerhet har ansvar for den globale oppvarmingen, kan det ikke avgjøre hvor stor del av oppvarmingen som er menneskeskapt.» Dette er noe alle vet. De kunne gjerne lagt til tusen flere nitall. Mennesker påvirker klimaet. Hugger man f. eks ned skogen og bygger en by så vil bebyggelsen absorbere mye mer stråling fra solen enn skogen gjorde. Jeg har sett etter troverdig informasjon som sannsynliggjør klimakrisen i mange år men enda ikke funnet noe håndfast. Spesiellt ikke om co2. Det som har blitt publisert av «bevis» har siden vist seg å være bare påstander. Nyere forskning undergraver vel heller ideen om en menneskeskapt co2basert klimakrise. Men slik informasjon må man lete frem selv. Har til og med sett at forskere blir kontaktet med beskjed om ikke å publisere forskning som undergraver «klimakrisens troverdighet». Og etter en stund er nettstedet deres borte. Men når de blir pensjonister tar noen av dem bladet fra munnen. For min del hadde alt vært greit hvis noen virkelig tok konsekvensene av det de vil ha oss til å tro. Men i stedet for å gjøre noe selv planlegger politikerne bare stadig mer skatt på ting som folk flest ikke så lett kan velge bort. Hvis man f .eks hadde lagt like mye skatt på flybilletter som bilbruk hadde flytraffikken blitt redusert med 90%. Men det vil de selvsagt ikke. Tror nok man kunne finne mange slike eksempler. Det som bekymrer meg selv mest er en dramatisk økning i motorisert ferdsen i utmark. Stadig mer subsidier til veibygging i utmark. Stadig mer hyttebygging. Stadig mer flatehugst. Stadig mer vindmøller osv osv. Hele tiden. «Klimakrisen» viktigste funksjon ser ut til å være noe som bare tar oppmerksomheten bort fra det som virkelig betyr noe. Når det gjelder forbuk av fossilt brensel bekymmrer det meg mest at store land som f. eks Kina planlegger et forbruk i mange tiår fremover som er helt hinsides hva vi kan forestille oss. Og dette skal ikke koste dem noe som helst. Uansett hvor mye man beskatter norske forbrukere så vil betydningen være absolutt lik null i global sammenheng. Kanskje negativ, siden klimaskatter skal sendes til land som forurenser mye mer enn oss selv. Dette vet politikerne godt. Men de sier at alle må bidra, men det er ikke sant. I praksis krever de at nordmenn skal bidra tusen ganger mer andre folk. De har til og med sørget for at vi må betale straffeavgift for europeeisk forurensnig når vi bruker norsk egenprodusert vannkraft. Noen som tror at dette reduserer europeisk forurensning? Og EU’s ekstremt luksuriøse rikmannsbyråkrati har anntydet at de vil forskyne seg kraftig av energiskattene. Uansett hvor man snur og vender seg i disse spørsmålene så finner man bare juks og bedrag bak all den glatte propagandaen. Men mediene skriver bare det politikerne krever. Det må de for å beholde statsstøtten. Jeg synes altfor mange svelger det som skrives helt ukritisk. Men jeg er veldig åpen for informasjon som kan få meg til å forandre mening.
  6. Jeg burde kanskje oppgitt co2-innholdet i ppm, 400ppm Absorbasjonen pga co2 øker, men veldig lite. De frekvensområdene co2 har monopol på er ganske smale. Vanndamp er den helt domminerende drivhusgassen. Og jo høyere temperatur, jo potensiellt høyere luftfuktughet. Og da skulle man jo tro at "drivhuseffekten" og temperaturen løp løpsk. Men det skjer ikke. Selv ikke når den såkalte drivhuseffekten er hundre prosent. Grunnen er at varme og h2o skaper de viktigste kjølemekanismene. Hvordan varmen skapes er underordnet. Man erfare det på varme sommerdager. Det kan være 28 grader midt på dagen og luftfuktigheten øker mot ettermiddagen. Og så dannes det en tordenbyge med haggel og plutselig kan temperaturen falle til 7 grader. Så voldsom er denne nedkjølingseffekten. Interessant er det visst også å regne på hvor mye energi som går over i andre former når vann enten kondenserer eller fordamper i værsystemene. Det er helt kolosalt. Når man sammenligner hvor mye energi som kan lagres i tørr luft i forhold til vann og damp så blir det visst enda vanskeligere å gi co2 en viktig rolle. For h2o sirkulerer i værsystemene som kjølevannet sirkelerer i en bilmotors kjølesystem. Blir det for lite damp i luften forsvinner nesten all varmeabsobasjon og varmelagringsevne. Da blir det som i Sahara med kuldegrader om natten og femti varmegrader om dagen. De mest kjente variablene som påvirker klimaet er variasjonene i solstrålingen, jordens bane i forhold til solen og jorden eget magnetfeldt. Jordens magnetfeldt skjermer for visse typer solstråling på samme måte som magneter frastøter hverandre. Men siden jordens magnetfelt varierer så varierer også strålingen inn i atmosfæren. Og dette har stor betydning for skydannelsen. Og skydanneslen har ganske mye å si for den globale temperaturen siden skyene reflekterer veldig mye solstråling tilbake til verdensromment. Jeg har enda ikke hørt om en seriøs forsker som sier at de kan beregne effektene av de forskjellige faktorene i værsystemene. Det er uendelig komplekst. Men det de vet er at historiske kulturer og verdensriker blomstret opp i tider med varmere klima enn det vi har i dag og gjerne gikk til grunne i perioder kaldere og mer regnfulle perioder. Noen sier at klimaet forandrer seg mye fortere idag enn i tidligere tider. Men dette er ikke sant. Det finnes mye dokumentasjon på dramatisk raske omslag i jordens klima. Spesiellt gjennom den lille istid. Men bortsett fra alt dette har jeg store problemer med å forstå hvorfor politikerne fokuserer så voldsomt på skatter og avgifter som ikke har noen som helst betydning i den store sammenhengen. Hvis de virkelig tok dette alvorlig kunne de gjort veldig mye. Men de konsentrerer seg kun om ting som kan øke beskattningen. En flat beskattning som etter hvert kan bli ganske tung for de med middels og lav inntekt. Og i en slik sammenheng er jo co2 noe som kan kobles til energi. Og nesten alt som skjer i samfunnet kan kobles til energi. I de siste årene har det blitt slik at verdens milliardærer eier en stadig økende del av verdens totale kapital. Formuene deres øker dramatisk. Og nesten alle av dem er glødende opptatt av at vi må forstå at det er klimakrise. Jeg blir mistenksom. I mediene snakkes det om ekstremvær hele tiden. Men det ligger fremdeles store mengder meteoroligisk data på nettet som viser at dette ikke er sant. Men slik informasjon fjernes hele tiden. Og jeg har problemer med at det publiseres så mye feilaktig informasjon. Det som var pensum på norske skoler for noen tiår siden er i dag helt fyfy. Og da Brundtland lanserte klimakrisen i norge for en del år siden ristet meterologene på hodet. Gjør de det idag kan de miste jobben. Det Clinton og Al Gore fikk nobelsprisen for har i dag blitt slaktet som desinformasjon. Men de har begge blitt styrtrike og har et forbuk hinsides alt vanlige folk kan tenke seg.
  7. Jeg skiller mellom de elefantene jeg kan avlive i mitt eget liv og alle de andre elefantene. De jeg ikke kan gjøre noe med. For mange år siden kjøpte jeg noen millitære overtreksvåtter i bomull. De har vært mirakuløst slitesterke. Hvis alle bomullsklær hadde hatt slikt stoff kunne bomuldproduksjonen reduseres med 95 prosent. Garantert. En t-skjorte ville kunne gå i arv gjennom gennerasjoner. Hvorfor kjøper og kaster folk så mye klær? Fordi reklamen skaper gruppepress. Man er bare maximalt ukul hvis man stiller i billige klær uten merke. Reklamen spiller kynisk på folks behov for å bli sett og likt. Man må kjøpe "riktige klær" for å være sosialt akseptabel. Og andre er selvsagt bare forfengelige. Slik er det med ganske mye. Unger som ikke kan fortelle om spennende ferieturer får lav status. Miljøvennlighet blir lett synonymt med å krympe økonomien. Forbrukere skal forbruke mindre. Ved å fokusere på alt som bryter ned jordkloden skal folk velge bort ting frivillig. Alt tyder vel på at det er dette politikerne i mange vestlige land ønsker. Men det ser ut som om dette bare gjelder middelstanden og nedover. Den nasjonale økonomien skal ikke krympes. Det vil antagelig si at politikerne ønsker å få råderetten over mye av det vanlige folk disponerer idag. Og det statlige forbruket er ikke spesiellt miljøvennlig. For å si det slik, hvis 70 prosent av den norske befolkning kun russlet rundt i nærområdet i gamle klær men samtidig jobbet like mye, så ville politikerne få mye mer å rutte med. Den ultimate monsterelefanten i samfunnet er sosial og psykologisk. Den består av alt det som motiverer folk til å være det de er, mene det de mener og gjøre det de gjør. Dette er den aller mest interessante elefanten av alle usynlige elefanter. Jo lenger inn i villmarken man kommer, jo lenger man vandrer rundt i sine egne tanker, jo tydeligere blir den. Når vi ikke lenger bombarderes av sivilisasjonens mange inntrykk så normaliseres tankevirksomheten. Tankene blir klarere og mer objektive. Ting blir ikke lenger så selvfølgelige. Jeg stemmer for at alle de mette damene som styrer norge skal gå norge på langs. Hver for seg, helt alene.
  8. Vet ikke om det er nevnt men friluftsliv.no har lagt ut en pdf om kullos: http://www.friluftsliv.no/images/pdf/kullos.pdf Kanskje en oppsumering av det som er skrevet i tråden?
  9. For å skape litt ro i mitt noe forvirrede hode har jeg prøvd å se ting i litt i perspektiv. Luftens innhold av co2 har vel økt fra 0,003% til 0,004% eller noe slikt. Alt jeg har kommet over av teori om dette tilsier at effekten på klimaet er ganske liten. Dels fordi det dreier seg om så veldig små mengder og dels fordi co2'ets absorbasjon av visse smale spekter av strålingsfrekvenser avtar ganske raskt rett og slett fordi det ikke blir så mye igjen av dem. De tre domminerende faktorene i klimasystemet er jordens magnetfelt, solstråling og h2o. Men det de har påvist er at veldig mange planter og trær tives bedre. Verdens matvareproduksjon har økt ganske mye pga 0,001% mer co2 i luften. Bla greier mange planter seg med mindre vann slik at ørkener rundt i verden krymper. Og jo mer grønt, jo mer co2 absorberes av planter. Og sannsynligvis vil mer planter og skog ha en gunstiv virkning på klima. Nok å tenke på Sahara. Den generelle temperaturøkningen vi har hatt siden slutten av "den lille istid" er visst på ca 0,9 grader og den bidrar sikkert til mer plantevekst den også. Klimaet de siste tusen år har vært gjennom virkelig dramatiske variasjoner uten hjelp fra mennesker. Klimaet de siste hundre år har egentlig vært bemerkelsesverdig stabilt. Men det mangler mye på at man kan dyrke korn på Grønnland slik man kunne før "den lille istid" begynte. Men hvem vet? Norske isbreer begynte å smelte alt på syttenhundretallet. Og ingen vet om vi får en ny liten istid eller om vi går inn i en ny lang varmeperiode som de man f.eks hadde i romertiden og middelalderen. Når det gjelder forbruk av fossilt brensel så kan vi antagelig være helt sikre på at det meste vil bli forbrent uansett. Politikere rundt i verden er lite idealistiske. Idag prioriterer mange av dem et nytt våpenkappløp. Det er til en hver tid tusenvis av fosildrevne kraftværk under bygging. I tillegg til det enorme anntallet som er i drift. Bare et par-tre store kraftværk av denne typen slipper ut mer co2 enn hele norges befolkning til sammen. De som oppfant dette med co2 og klimakrise hadde helt andre motiver enn det vi fòres med i mediene. Langt på vei viser politikerne at de er fullt klar over dette gjennom den politikken de fører. Det krever f. eks like mye energi og resursser for å lage en bil som bilen forbruker i løpet av hele sin levetid. Ved f.eks å kutte ut veisalt kunne en bils levetid fordobles. Jeg har innsett at det eneste man kan gjøre, er å være politisk bevisst. Og det vil si og koble det vi ser i praksis direkte med de sittende politikerne. Ikke hva de sier eller vil vi skal tro at er "skjebnebestemt". Men det vi ser de bestemmer og gjør. Min konklusjon er at vi kun har en eneste demokratisk mekanisme igjen i "det globaliserte norge". Og det er å ikke stemme. Dette vet politikerne. Derfor kjører de kampanjer før hvert valg for å få folk til å stemme. For hvis oppsluttningen om valgene synker vil det politiske regime miste legitimitet. Dette er vel det de frykter mest. Kanskje det eneste de bryr seg om. For vår egen del kan vi selvsagt kutte ut flyreiser som er den enorme elefanten i rommet. For noen dager siden var jeg på telttur. Og da jeg skulle fotografere soloppgangen var himmelen så full av eksosstriper fra fly at bildene ble helt ufyselige. Det finnes mange andre "elefanter" også. Alt fra matkasting til unødvendig høye innetemperaturer. Man kunne lage lange lister over hva folk veldig enkelt kunne gjøre men bare noen ytterst få ville bry seg. Jeg er egentlig litt pesimistisk.
  10. Dette med sikkerhet i fjellet tror jeg er et veldig sammensatt problem. Noen hopper i trollveggen og andre tar risikable turer. Hvis det ikke er litt ekstremt så er det kjedelig. Ulykker som følge av mer eller mindre bevisst risikoadferd tror jeg aldri man får gjort noe med. Kom foresten til å tenke på denne artikkelen: https://www.helsport.no/norexplore-haute-route-i-alpene Men utover all den lett tilgjengelige informasjonen på varsom.no, værmeldinger ol. så har jeg ofte tenkt at mange vanlige folk kunne trenge mer grunnleggende kunnskaper om turlivet. Tilgjengelig informasjon om slikt er så fragmentert og usammenhengende at hvis man ikke har erfaring på forhånd så blir resultatet mindre bra. Det kan bli litt som at man tror man kan gå til nordpolen hvis man har lest ekspedisjonsboka til Ausland. Jeg synes noen burde lage et nettsted som kunne lære folk om friluftsliv og gi dem en realistisk forståelse av behovet for sikkerhet. Ikke bare "må" men "hvorfor". Skulle tro det var en økonomisk løsning. Det som er så selvfølgelig for enkelte at de ikke en gang ikke tenker over det kan godt være noe som skaper farlige situasjoner for andre. Og det finnes eksempler på de som "ble erfarne fjellfolk" etter å ha gått på masse kurs men som omkom pga nybegynnerfeil.
  11. Disse tankene virker kjente. Selv pleier jeg å legge mest vekt på magefølelsen. De "gode ideene" i hodet må alltid etterprøves i forhold til hva jeg føler i magen. Magen kan bedra den også, men ikke over tid. En eller annen sa en gang noe ganske underfundig. Det man følte i samme sekund som man voktet om morgenen, det var det værd å merke seg. Gamle folk sier ofte at de angrer på alt det de ikke har gjort. På en annen side tror jeg at hvis man skal få utbytte av en lange sammenhengende perioder med tur og villmarksliv så bør man ha en viss mengde vilje og psykisk energi. Eller kanskje en spesiell interesse, som f.eks fisking eller fotografering eller hva som helst. Ett eller annet som kan være en drivkraft for å holde seg i aktivitet på en possitiv måte. For min del har jeg nok opplevd perioder i livet hvor friluftslivet ble ren "rutine". Hvor det å dra opp en ørret blir nesten like spennende som å plukke en pakke fiskekaker opp fra en frysedisk. Men da har det vært mye friluftsliv også. Noen mennesker styres av følelser. Andre av vilje. Noen motiveres av å sette seg mål. Andre av spesielle interesser osv. Tror jeg hadde prøvd å analysere meg selv. Men hvis jeg først skulle begi meg ut på noe slikt så ville jeg kanskje latt meg friste til å prøve noe i rettning av det denne svensken har gjort: https://www.youtube.com/watch?v=AEfeRuA9ZRg I løpet av de siste årene har jeg fått litt interesse av slike youtubere. Antall følgere handler ikke så mye om hva de gjør men hvordan de lager videoene. Man kan lære mye av å studere de som blir mest sett.
  12. Jeg tror nesten jeg har lest alle vilmarksromanene til Jack London :) I en periode leste jeg veldig mye. Den første boka jeg leste mener jeg hadde tittlen "der guldrushet raser" eller noe slikt. Om Storm og Shorty som gikk fra Skagway til Dawsen for å lete etter guld. Jack London hadde nok evnen til å la seg inspirere han også. Det er veldig lett å leve seg inn i bøkene hans. Det er noe spesiellt med sjøen som ikke helt kan forklares. Lyset, været og bølgene skifter hele tiden. Havet er på en måte levende. Det å sitte i en kajakk og se bunnen langt under gjennom det grønne vannet eller å sovne til lyden av bølger som bryter mot svabergene gir fred i sjelen.
  13. Neimen om jeg vet hva som innspirerte meg. Jeg kan huske da jeg som veldig liten så havet for første gang. Det syntes jeg var utrolig spennende. For jeg hadde hørt sjøfolk snakke om livet til sjøss og om fremmede havner. Jeg kan også huske første gangen jeg så nødekte høyfjell om sommeren. Det var også noe som rørte ved noe inni meg. Som om det var i fjellene jeg egentlig hørte hjemme. Veldig rar følelse. Men det som etter hvert ble det mest inspirerende var det totale fravær av sivilisasjonen i negativ forstand. Fravær av lite hensynsfulle ledere på arbeidsplasser, fravær av krav om å snyte kunder og fravær av press fra arbeidskoleger som ville snyte arbeidsgiver osv. Fravær av stress og klokke. Fravær av absolutt alt som kunne tenkes å være negativt. Et slags sivilisasjonsvakum hvor man kan være seg selv hundre prosent. Et sted hvor tiden ikke spilte noen rolle. Men hvis navn må nevnes så tror jeg faktisk Jack London's historier fra Alaska er de som jeg husker best. Det er mange år siden jeg leste dem men jeg husker dem fremdeles.
  14. Tror metoritter som når bakken helst består av metall. Ofte jern og nikkel tror jeg. Jeg gjetter på at det ikke er en sementklump. Stein kan bestå av uendelig mange forskjellig tilfeldige blandinger. Men det kan danne seg veldig mange rare klumper i forbindelse med bål og brann også. Og kanskje fra gamle smelteovner av forskjellige slag?
  15. God jul. Egentlig har jeg tenkt at "det norskeste" ved julen er det jeg synes er minst "julete". Og det er "gnomen" i julenissevariant. I gamle dager var vel det nærmest en liten djevel som bodde på låven?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.