Gå til innhold

nova

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    59
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om nova

Nylige profilbesøk

356 profilvisninger
  1. Jeg kan tenke meg noen argumenter for å bytte identitet hvis noen vet hvem man er. Enkelte har spesielle behov for å være eller bli anonyme. Andre ser kanskje behovet for at ingen skal vite når de reiser bort. Det er kjent at kriminelle leter etter slik informasjon. Og atter andre legger kanskje vekt på personvern. Absolutt alt som skrive på nettet blir sammlet inn, analysert og solgt til høystbydende. Folks privatliv har blitt big bussiness. Risikable turer eller helseproblemer er informasjon som kan generere mye penger. Og ikke minst økonomiske forhold. "HVAH! Har han kjøpt enda et telt!"= litt mindre kredittverdig :)
  2. Faren for merkevareprodukter er vel at de er kunstig dyre pga dyrere markedsføring og forventet høyere inntekter nettopp fordi det er en merkevare. Tror det kan lages enkle, nesten evigvarende klær ganske billig. Hvis dette skulle bli en trend vil det sikkert bli katastrofe for alle de som lager motepregede plagg med mye sømmer og mange farger. Men akkurat hva som er miljøvennlig eller ikke har jeg lurt mye på. Hvor mye forurenses det ved å lage noen hundre gram stoff og tråd? Og hvor mye forurenser det hvis noen sitter å syr dem sammen. En symaskin bruker ikke mye strøm. Transporten over havet blir vel nærmest ingen ting hvis man fyller en kontainer med tusenvis av klesplagg. Jeg tenker ofte at f. eks ved å ta en flytur til syden så blir dette som å sluke kamelen og sile ut myggen. Et ferietur er oppbrukt når man kommer hjem men et klesplagg kan man ha i årevis.
  3. Tror ikke "grave seg ned" er et riktig utrykk. Men en baug med lite volum vil stikke seg dypere inn i bølgene. Konsekvensen blir bare at man får litt mer vann innover dekket. Det samme kan gjelde akterenden. Og hvis den synker inn i den bølgen man skal surfe på så kan kajakken i teorien være litt mindre egnet til å surfe med på vanlige "vindbølger". Men hvis man først greier å fange en bølge vil sjansen være liten for at graver seg ned. Dette skjer helst hvis man får en stor bølge eller brått bakfra mens man ligger rolig. Men dette er vel ikke noe typisk kajakk for slik bruk. Kanskje er den mest egnet til lange dagsturer? Med utgangnspunkt i dette ser denne kajakken slik ut for meg at det vil være padleren som bestemmer 90% av hvordan den oppfører seg i bølgene. Hvis man tenker seg en halv meters bølger med minimums bølgelengde, 3,5 meter, så kan vel slike være noen av de vanskeligste. Spesiellt hvis de går mot strømmen. Vet jo ikke, men hvis roret svikter kan akkurat slike bølger kanskje være de som gir padleren mest jobb i denne kajakken. Begge stemnene vil med jevne mellomrom kunne ligge i hver sin bølge. Og stemner med lite volum kan virke litt som en kjøl eller et fastlåst ror. Men korte bølgelengder oppstår vel helst bare når vinden øker. Jo mer man fordyper deg i slike ting jo større blir forvirringen. Mange er på jakt etter den perfekte kajakk "til sitt bruk". De forsiktige søndagspadlerne finner dem. Andre kan ende opp med tre-fire eller fem stk. Det er akkurat slik med kajakker som det er med skotøy
  4. Hvis man strekker armen så langt ut man kan og støtter seg på det surfende årebladet så kan kajakken lett kantes til rundt 90 grader. Da svinger de fleste kajakker ganske greit. Men jeg ville jo tro at dette bare untaksvis blir nødvendig. Hvis man skal padle mye småturer så tror jeg dette med mere eller mindre gøy er ganske viktig. Jeg synes små lette kajakker er mye mer artig å padle enn store turkajakker. Den "morsomste" kajakken jeg har prøvd var en carbonutgave at en modell som "dubside" visstnok har vært med på å konstruere. Het den "icecap" tro? Skikkelig rar. Mitt bestemte inntrykk er at praktisk talt alle med nogenlunde fysikk overvurderer vanskelighetsgraden for padling. I hvertfall hvis man ser bort i fra de smale racerne. Forståelsen av sikkerhet derimot er en annen sak. I praksis nedkjøling og vanskeligheter med reddning i bølger. Viktig å vite hvor grensene går.
  5. Har i grunn aldri sett det som noe problem å svinge en kajakk. Denne måten kan læres på 38 sekunder: https://www.youtube.com/watch?v=ovAyFkTWIzA Tipper freyja er en bra dagsturkajakk men den har ganske dårlig med plass. Kanskje den kunne innspirere til en lav-volum-pakke-tråd for overnattingsturer?
  6. Det er som de sier. Raske kajakker er smale og undervannsskroget er rundt. De har også lang vannlinje. De ekstra raske har også ror og setene er hevet av hensyn til padleteknikken. I vanlig turfart går de imiddlertid ikke særlig lettere i vannet enn de fleste andre vanlige kajakker. I noen tilfeller tvert i mot pga større våt flate. Det er gjerne i hastigheter rundt 6 knop man virkelig merker forskjellen. Opplevelsen av "fart" i en kajakk handler litt om psykologi. I en veldig lett kajakk kjenner man kajakken akslererer for hvært tak og det kan lett gi inntrykk av "hurtighet". Og hvis den er smal og lav vil det visuelle inntrykket også gi inntrykk av mer fart. For å få et riktig inntrykk av en kajakk må man kjenne seg selv og bruke gps under forskjellige forhold. Og da erfarer man at forskjellene ikke er så store som mange tror. Dagsformen derimot kan gi veldig store utslag. Selv legger jeg aldri vekt på en kajakks "luftmotstand". Kajakken utforming er alt for earodynamisk til at dette betyr noe særlig. Forfra kan den jo nesten sammenlignes med en rakett. Padleren selv og åra derimot kan skape en del luftmotstand. De som har padlet litt legger nok ikke så mye vekt på dette med primær og sekundær-stabilitet heller. De fleste vanlige kajakker ligger vel innenfor grenser som gjør at de fungerer greit under de fleste forhold. Det å vende seg til å padle i bølger har mye større betydning. Det som betyr betyr mest er vel det de mange legger minst vekt på. Nemlig åra, padleteknikken og litt strukturert trening.
  7. Jeg synes jeg oppgitt vekt på padleren har mindre betydning hvis kajakken har ror. Oftest er det rettningsstabiliteten i vind som kan være et problem hvis kajakken flyter høyt. Men det er vanligivs ikke noe problem med ror. Men bare senkekjøl bør man være nøye med fordeling av last. Angående milslukerens råd.. . Ballast i kajakk bør ligge fast slik at ikke f. eks en sandsekk slår ut lasteluka hvis kajakken går rundt. De fleste opplever nok lette kajakker som mer nervøse enn de tyngre også. I hvertfall før man får litt erfaring.
  8. Jeg synes kajakker på under 300 liter blir for trange til turbruk. Spesiellt hvis den har senkekjøl og smale stemner. Kajakker med litt mer volum går mye tørrere i sjøen også. Det kan faktisk bety endel.
  9. nova

    Sinte skigåere på fjellet.

    Rent helsemessig tror jeg nesten det er best å resignere i forhold til engasjementet for den "urørte villmarken". I veldig mange år har utviklingen vært ganske entydig og det er vel ingen grunn til å tro at den skal snu. Hvis man skriker i dag vil man sannsynligvis bli særdeles hes om noen år. På et tidspunkt vil det kanskje kunne bli snakk om "helt uhørt skriking". Utviklingen styres i stor grad av lokalt kameraderi, penger og EU-direktiver. Og i den sammenhengen betyr ikke villmarkselskende skiturrister så mye, isolert sett. De er ganske få, har oftest ingen lokal tilknytning og bruker lite penger i forbindelse med utøvelsen av sin aktivitet. Dypest sett handler dette om "demokrati". Ikke så mye om valg, men om summen av all påvirkning. Om hvordan folk påvirkes over tid. Og om hvordan ny påvirkning stadig må tilpasses utviklingen. Man kan si at i hvilken grad folk lar seg påvirke betyr mye mer enn hva man stemmer på. SSB kan dokumentere at påvirkningen har vært utrolig stor siden krigen. Politiske prosesser i en slik setting kan lett få noe til felles med en orkan. På samme måte som en orkan forsterker seg selv gjennom å suge varme opp fra havet kan politiske prosesser forsterkes gjennom stadig økende oppsluttningen fra folk som vil ha sine "syndige tilbøyeligheter" tilfredstilt. Reklamebransjen bruker mye tid på trendforskning. Trender startes av noen få "trendsettere". Så følger alle de som vil være "trendy" etter. Og etter en stund blir trenden det vanlig standard for hvermannsen og hverkvinnsen. Ser ikke bort i fra at dette kan bli tilfelle med all slags motorisert ferdsel i utmark. Om noen år har kanskje annenhver nordmann snøskuter eller vannskuter. Og disse har man så liten kontroll med at det kan sammenlignes med å fjerne all kontroll i trafikken slik at man kan gjøre hva som helst uten å risikere straff. Jeg skriker ikke noe særlig selv men forstår hvorfor noen gjør det.
  10. nova

    Sinte skigåere på fjellet.

    Dette handler vel bare om menneskelig psykologi. Om individuelle preferanser i forhold til natur og friluftsliv. Og for mange så er nok en snøskuter en snøskuter. Uansett. Som mygg. Den ene er ikke andeledes en den andre. Jeg har kjent helt normale bønner og skogsarbeidere som overhodet ikke er i stand til å forstå hva andre legger i "naturopplevelse". Fuglekvitter eller traktorlyd spiller liten rolle. Gammel urskog eller store hugsflater betrakts kun ut fra et økonomisk perspektiv. "Det er så vakkert med store plantefelt i god vekst". Derimot kan de kanskje ha et ekstatisk forhold til jakt. Veldig rart. Andre har et helt kunstnerisk forhold til fiske med spesielle fluer og stenger til tusenvis av kroner. Det å strekke ut fluesnøret på vannflaten og vente på at ørretten skal hugge på en selvbundet flue er noe de kan se frem til gjennom en lang vinter. Andre synes dette er helt idiotisk når de kan hove opp kilovis med fisk med garn. Slik er det nok med folks forholdet til motorisert ferdsel og tradisjonelle naturopplevelser også. Det ene er "usynlig" for den andre og omvendt. Hva om noen bygde en gondolbane opp til Mount Everest og bygde en Mc Donalds på toppen med eget lekrom for barn? Eller fast beltebiltransport over sydpolen med to avganger dagelig og turristhotell med billige rom på sydpunktet? Hvordan ville dette innspirere klattrere og polfarere? Litt på samme måte kan det kanskje bli med motivasjonen for å dra lange veier og leie seg inn på et hotell for gå på ski over hvite fjellvidder også, hvis snøskuterne hele tiden brøler forbi i hundre kilometer i timen. Den store frustrasjonen hos mange ligger nok i at de ser alt dette i litt perspektiv. Det er jo bare er et spørsmål om tid før anntallet snøskutere blir veldig mye større enn idag. På et tidspunkt vil det kanskje vippe over slik at høyfjellshotell må leie ut snøskutere for i det hele tatt å få gjester. Jeg vedder hundre kroner på at anntall supersinte fjellskiløpere vil øke proposjonalt med økningen i anntall snøskutere. Helt til man når skjæringspunktet hvor det totoale anntall fjellskiløpere blir mindre enn anntall supersinte. Det selges jo myggspray og bjørnespray. Hva med snøskuterspray? Eller sintskiløperspray? Muligens en god forrettningside siden markedet for dette sikkert vil kunne eksplodere.
  11. nova

    Den ultimate turkniv finnes den

    Jeg har faktisk en Helle-kniv med rustfritt stålblad. Av alle kniver jeg har hatt tror jeg dette stålet har vært det beste.
  12. nova

    Den ultimate turkniv finnes den

    Hva som gjør en turkniv perfekt har for min del variert veldig med årene. Helt i begynnelsen skulle den helst være litt slik som "de man så på film". Siden ble knivene stadig mindre og med kortere blad. I perioder har jeg hatt sans for kniver bare fordi de var fine. Men akk, de var jo for fine til å brukes. Så blei jeg lei slirekniver fordi de var i veien for hoftebelte på sekken og ellers hang og dinglet. Lommekniv ble det nye alternativet. Men de ble stadig mindre og flatere de også. Så i dag har jeg ofte med noen litt solide engangskniver i plast for mat, en liten øks og en ganske liten lommekniv. Jeg fikk tanker om dette ette å ha lest litt i denne tråden. Det gikk plutselig opp for meg hvor utrolig mange kniver jeg har liggende i alle kriker og kroker. Alt fra Pumakniver og kniver med sølvbeslag til Jula-kniver som kostet ti kr pr stk. Rent bruksmessig er antagelig Jula-knivene blandt de beste. De er laget av veldig lett og sterk plast og bladet er av ganske godt rustfritt stål.
  13. nova

    Vær stabilitet på "superlette" telt?

    Og med en så konsentrert vindstråle så vil man antagelig få veldig forskjellige målinger alt etter hvor man måler. Ellers er jeg enig i det du skriver.
  14. nova

    Vær stabilitet på "superlette" telt?

    Teltet på videoen har vel sterkere stenger idag. Ellers må jeg si jeg er utrolig skeptisk til slike vindtester og spesiellt der hvor man bruker propellvifte. Det vil bla dannes et undertrykk rundt den konsentrerte strålen av luft som blåses mot teltet. Dette kan like gjerne suge luft ut langs bunnen av teltet og skape et vakum inne i teltet. Videoen viser jo ikke så godt hvordan vifta er plassert i forhold til teltet heller. Tilfeldig? Det som uansett er dumt med youtub er at man kan tjene penger på missvisende testresultater uten å risikere noe som helst. Hvis videoene får mange visninger kan det være veldig mye penger ute å går. Ganske mange sluker slike tester rått.
  15. Her var det mange interessante innspill. Litt om min synsing.. For å kunne diskutere slike emner må man generalisere veldig. Men i praksis vil jo aldri to situasjoner være like. Det er selvsagt ingen sammenheng mellom fysikk og vurderingsevne. Men jo flere gale vurderinger, jo mer avgjørende kan det være å ha god fysikk. Farlige situasjoner oppstår ofte som følge av flere årsaker. Noen ganger kan man ta noen "kalkulerte sjanser", som f. eks gamble litt med været. Og da kan marginene fort bli lik null hvis et annet problem dukker opp. Det å kunne se alle mulige ting som kan gå galt, den statistiske sannynligheten for at det kan skje og hva som kan bli konsekvensen av dem er vel noe av det man kaller erfaring. Det man skal vite litt om når man fyller ut et risikoskjema. Erfaring med uteliv og varianter av fysisk helsetilstand varierer veldig. Og mange har ikke en gang forutsettninger for å forstå det. Jeg innbiller meg at en vestlandsbonde som levde uten hest i en bratt fjellside for hundre år siden ville ha den ultimate turfysikken. Spesiellt hvis han spiste mye fisk og havre. Kanskje gårdsarbeidere også. Leste ett sted om noen gårdsgutter arbeidet lange dager seks dager i uka og på søndagen løp de langt inn i fjellet for å besøke noen jenter på en seter. Ikke all trening er god. Mange sitter på kontor og kompenserer for lite trening med hardere trening. Det er heller ikke noen direkte sammenheng mellom oksygenopptak, styrke eller utholdenhet, eller evnen til å jobbe tungt over tid uten å møte veggen. Og dette har vel litt med kosthold og gjøre også. Vet om folk som må spise hele tiden for ikke å miste energien. De beveger seg aldri inn i det området hvor de må hente brennstoffet fra andre steder enn tarmen. Dette er også noe kroppen må trenes til. Men det henger ofte sammen med den almenne fysiske helsetilstanden. En gang i mitt liv har jeg opplevd å gå helt tom. Slik som får folk til bare å legge seg ned å sovne. Av forskjellige årsaker hadde jeg vært i lite fysisk aktivitet i en lengre periode. Jeg visste at jeg var i dårlig form og tenkte at nå må jeg bare stå på for å komme i gang igjen. Det gikk litt tungt men ellers greit. På en tur forsvant plutselig absolutt all energi og jeg tenkte med en gang at dette var det jeg hadde lest og hørt om så mange ganger. Tilstanden som har tatt så mange menneskeliv. Den kan komme plutselig. Vilje og psyke spiller en stor rolle. Når man er sikker på at man ikke orker mer kan man fremdeles holde det gående lenge på ren vilje. Og viljen styres i stor grad av psyken. Det dummeste jeg har gjort på tur er å gi andre inntrykk av hvor utrolig energisk jeg føler meg. Hvis noen da begynner å bli slitne kan all lufta pluttselig gå helt ut av dem. Men de sier aldri noe. Hvis de derimot ser at andre sliter like mye, eller kanskje mer enn dem selv kan det virke stikk motsatt. Da kan de mobilisere som bare det. Psyken spiller en mye større rolle enn vi tror. Både i trening og på tur. Men det er noe annet som etter min mening bør sies i en slik sammenheng også. I noen tilfelle er det slik at topprente folk motiveres av ønsket om å være nr.1. Og på tur lar de gjerne folk forstå at de kan gå både fort og langt. Og noen av dem som befinner seg i denne kategorien liker også å tro at de alltid forstår noe som "riktigere" enn det andre vet. Uansett. Det finnes vel noen tragiske, eller "nestentragiske", ekspedisjonshistorier om slike. Det finnes også sterke folk som er like snille som de er sterke. De tar gjerne last for å lette andres bør og går ofte foran og brøyter. Men slike kan også møte veggen selv om de ikke ønsker å tro det selv. Det finnes triste historier om slikt også. Det er nok ikke så enkelt å være turleder. Jeg er ikke flink til å vurdere om folk er skikket til en tur, men veldig flinkt til å vurdere turledere. De har alle sine utfordinger. Alle de nevnte problemstillingene vil henge veldig nøye sammenheng med turdeltagernes erfaring og fysiske nivå. Det å analysere dem på forhånd er ikke enkelt. De som har evnen til å analysere seg selv kan ofte tro de presterer mindre enn andre. Og de som har mindre selvinnsikt kan lett styres av opptimisme og ønsketenkning.
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.