Vinnerliste

Utsatte middagen med flere timer for å fikse bindinger og gå opp skibakken på mine «nye» randoneeski. Takk for god hjelp @Terka Så gøy 😀 nå er det bare å komme seg ut så ofte som mulig.

Drømmeforhold i Nordmarka nå (yes, fyll inn klisjébingo). Og når værmeldingen viste en stor gul sol, så var det ikke mangel på skiløpere i sporene. Turen gikk i strålende vær fra Mylla og ned til Sognsvann. Utsikt fra Bislingen. Bislingflaka. Katnosa.

Det ble årets første "Over vidden" på meg i dag, gitt - riktignok med juksebane ned fra Ulriken til slutt : Måtte på med broddene (prøvde Chainsen Trail) da jeg nærmet meg Fløyen, mye is på veien. Da jeg kom opp på Rundemanen kom det på en Brynje Arctic ullvest, vinden bet godt der. Var fornøyd da jeg varm og med god puls kom opp fra Øvre Jordalsvatnet og opp på Trappefjellet, og kunne se meg tilbake - nå var de verste stigningene unnagjort: Tar som regel med meg mer varmt tøy enn jeg tror jeg trenger og det passet fint i dag - sur vind, mer skyer enn meldt og til og med en liten snøbyge Til tross for at det var tungt å gå - det var bare hist og pist at skaren virkelig bar - brukte jeg nesten alt jeg hadde med, inkludert PowerHoudien. Et par sokker, en ziplongs og en tynn ullskjorte var alt som ble liggende i sekken hele veien. Det gikk lit senere enn normalt, så jeg droppet "kokestoppen" - spesielt siden jeg hadde glemt å ta med kaffe. Amatør! Nådde fram til Ulriken til solnedgang, men da hadde allerede solen blitt dekket av skyene. Jeg var sliten etter å ha gått over 15 km på tildels svært tunggått føre (i etterkant ser jeg at jeg burde valgt Chainsen Light-broddene sånn som føret var), så jeg var glad for å se at banen gikk Det ble en billett og en kopp kaffe i kiosken, og bane og buss hjemover. Slitsom, men fin tur

Ny skitur i bygdeløypene med @kokken81 vi gikk runden Røyse rundt på 8 km. Jeg slapp heldigvis og dra pulk. Relativ flate og fine løyper, laget for at alle skal kunne gå. Hverken deltager 1 eller 2 datt i dag😀 sistemann sov i pulken god og varm. Minus 13 grader på hjemveien, så løypene setter seg bra.

Det finnes masse fantastisk gode og varme barnekle idag men når det gjeld sko så er det vår erfaring at det fort blir kalde føter, og vi har prøvd masse ulike sko. Så no har eg laga nokre enkle fotposer/overtrekk til skisko. Materiale er ullsokk og noko cordura frå ein demontert sekk. Skal testast ut i morgon.

Frøken Nordover og undertegnede valgte nyttårsfeiring med en kombinert telt og hyttetur i indre Troms.

Tilbake til Bergen, jobb og hverdagsturene - her er varden på Olsokfjellet på dagens tur :

Ja ja, så ble det litt tur like vel. Fjordåret har vert sterkt preget av alt for lite tur og en stadig stigende turabstinens. Både på grunn av at legekontorer og sykehus har vert gjenstand for flere besøk enn omliggende naturområder og på grunn av at været stort sett har vert av en særs dårlig kvalitet de dagene der tid og fysisk form har tillatt at turklær og sko blir hentet fram fra skuffer og skap. Siste sykehusbesøk ser ut til å ha hatt en liten positiv effekt, hvis jeg kjenner godt etter, og i går så var også været av en slik kvalitet at det bare måtte benyttes. Slikt vær er sjelden vare her vest, men i går var det faktisk av svært bra kvalitet. Turen ble ikke så lang, men det ble Gramstad og en tur over Mattirudlå og Bjørndalsfjellet, og siden jeg ikke er så veldig flink til å holde meg på "den smale sti", så ble det noen avstikkere bort fra en etter hvert noe slitt tursti. Bakken opp til Mattirudlå med sine 346m, en stigning på ca. 140 meter, er nok den tøffeste på turen med partier hvor det nesten føles som at man kan støtte seg på nesen. Men turen gir også en fin utsikt østover mot Lutsivannet, og med dagens vær, og selv om det noen steder lå is på vannet, så hadde det sikkert også vert fint med en tur i kanoen. Lutsivassdraget strekker seg innover mot Ims gjennom flere vann og smale pasasjer og gir kanobrukere og andre som flyter, en fantastisk mulighet til f.eks. å bruke 2 -3 dager med telt og sovepose bare noen minutters kjøretur fra Sandnes og Stavanger. Men selv med en kondisjon som ligger godt plassert et sted langt nede i kjelleren så nådde jeg toppen av Mattirudla og fikk nyte utsikten over nord Jæren mens jeg fikk igjen pusten og fikk fullt på med litt fludium. Nordover kan du, på en klar dag, nesten se like til Karmøy og vestover er det bare krumningen på jorda som hindrer at du kan se like til England. Jeg fulgte stien over toppene mot Bjørndalsfjellet. Bakken var delvis frosset så det var ganske lett å gå. Jeg gikk opp til toppen langs den vanlige ruta, men på veien opp så ble jeg stående og lure litt på om det var nødvendig å gå tilbake samme vei eller om det fantes en alternativ rute, og det gjorde det. Bjørndalsfjellet med sine 362m gir en fin utsikt i alle retninger. Ned et bratt skar på sørsiden skulle vel ikke være helt umulig, og selv om en del av steinene var islagte så tok jeg sjansen på en bratt nedstigning. Det ser kanskje ikke så bratt ut på bildet, men noen steder var, på grunn av islagte berg og steiner, kanskje litt i det skumleste laget, men det gikk og vel nede var det ganske behagelig å kjenne på følelsen av å komme litt bort fra stien. Jeg vil tro at høydeforskjellen her er på godt over 100m. Selv om jeg hadde med både primus, kaffekjele og diverse rett i koppen produkter så ble det verken mat eller drikke, og etter nok en avstikker rundt Kuheia før jeg var nede ved bilen så kjente jeg at det begynte å bli rimelig tomt for energi. Det ble over tre timer med trasking i terrenget og klokka nærmet seg tre på ettermiddagen. Ikke rart at en liten enkel frokost var brukt opp for lenge siden. Ok, jeg kjører jo forbi IKEA på veien hjem og der selger de pølser i brød til bare kr. 5,- pr. stykk, nesten billigere en å kjøpe pølser i butikken, så det ble et lite stopp her også. (Jeg spurte ikke hva pølsene var laget av, men det var de sikkert.) "Og den som ikke en fridag kan nytta så, han fortjener da heller ingen fridag å få."

Kveldstur med hodelykt - bygdeskiløypene i Hole. Prøver alltid å velge et nytt sted for hver tur jeg tar hvis mulig. Valgt nok feil område i kveld, mye pløye og lite spor, der hvor jeg gikk. Burde nok kjørt 10 minutter ekstra hver vei, men en kan ikke vinne hver gang.

Sørover bra Ballangrudkollen nord i Nordmarka Østover fra Ballangrudkollen, tror det er Høgfjell eller Vikerfjell i bakgrunnen. Kan være Norefjell. Tok tre bilder av dama på vei nedover, så satte dem like gjerne sammen til ett bilde. Bra løyper, men med -10 grader og nysnø, så ble det litt trått. Kjempefint vær hele turen. :)

Har du prøvd flere ganger ? for første gangen var det sikkert parafin igjen i røret, og det tenner dårlig

Første oppføring av min 111T:) Kjøpte en eller annen coleman fuel. Pumpet opp trykk, slapp ut litt fuel, for så å tenne på. Men den jævla fuelen ville ikke la seg tenne.... Så måtte hente rødsprit, og helte litt over toppen slik at det rente nedover og til skåla. Tente på, og lot dette neeeesten brenne ut, kun pittelitt flamme i skålen. Åpnet opp, og det brenner nyyyydelig!! Stusser enda over at coleman fuelen ikke ville ta fyr hehe. Synes denne var litt kostbar med sine 139,- kroner på den lokale sjappa da. Må teste annet fuel. Men digg å slippe parafin lukt

Fredag og fint vær. Fredag er ikke turdag. Det er dagen for bøtte og kost hjemme. Bestyrerinnen setter pris på å komme hjem til et hus som er rent og pent. Rundt 11 var jeg ferdig med renholdet, og satte meg ned for å spise. Og kikket ut vinduet... sol - ikke vind, men kaldt. rundt null er kaldt på våre kanter. Det beste av alt, det var tørt. Selv om det sikkert var is enkelte plasser burde det være mulig å komme ut på tur. Skulle jeg ta til sjøkanten? Eller kunne jeg ta en tur mer i høyden. Det fristet med en tur rundt Lifjellet, men det er en tur som lett tar opp mot tre timer - etter to timers jobbing hjemme... Alt går, men burde jeg - med tanke på et kne i ulage. Jeg satte målet litt lavere. Bjørndalsfjellet. Gikk det greit, kunne jeg jo utvide turen ved å ta opp mot Fjogstadnuten og videre ned til Revholstjønn. Det var i hvert fall en alt for fin dag til å sitte hjemme å se ut. På parkeringsplassen på Gramstad var det mange biler og folk på vei mot både Dalsnuten og Bkørndalsfjellet. Det er flere enn meg som har anledning til å ta ut en helt vanlig fredag. Jeg snakket senere med de som var på vei mot Bjørndalsfjellet sammen med meg. De var fra Sverige. Hadde sønner i Norge, og var på tur i fjellet - Bjørndalsfjellet.... Skåne er flatt, men Bjørndalsfjellet. For disse besøkende er det en opplevelse. Det var is i stien, men bare et par plasser var det nødvendig å gå rundt. De fleste plassene var det bart og tørt. Jeg møtte folk. Det var spesielt mange jenter - med unger på ryggen. Litt artig, var det at myrene stort sett var frosset, men likevel var det mulig å gå gjennom enkelte plasser. Det gikkheldigvis greit, og jeg ble fikk ikke vann inn i skoene. Det gikk ikke like lett nedover som oppover. Jeg kjenenr det fortsatt godt i kneet nedover, og staven er fortsatt god å ha. Likevel gikk det greit. Nede på veien var det ikke mye tvil om at jeg skulle utvide turen til Fjogstadnuten og Revholstjønn. Turistforeningen har lagt ut en del gangveier i stien på andre siden av veien. Problemet er at disse blir spinnglatte i frost hvor fuktigheten legger seg. Og selvsagt går gangveiene over myr. Det var her jeg fikk testet om skoene er vanntette... Selvsagt var bakken steinhard. Det tar på anklene. Og for egen del også knærne. Jeg var glad da jeg kom ned på veien ved Revholstjønn. Mot Gramstad gikk det greit. Her var det også en god del folk. Både på vei mot, og fra, Dalsnuten. Det er tydelig at Dalsnuten er et populært turmål. Det ble en skikkelig fin tur, mye takket været, og at det var tørt. Det er lenge siden "tørt" var noe som kunne beskrive stier og veier. Med sol og tørr sti, skal det bli en grei tur.... Litt is får jeg da ta med, men det var ikke så mye at det laget problemer - mer enn et par plasser. Les hele artikkelen

https://www.siljeagdestein.no/2018/01/100-netter-ute-2018/

Topptur til Trolltinden i Nesset for nest siste dagen av 2017. Utrolig bra føre og mye snø som ellers. Gjuratinden i Romsdalen

Jeg er med i programmet Ikke som deltager. De spilte inn på sensommeren.

Ja kva er det med den lårdigginga eigentleg?? Alle mine bukser får hol på innside lår....(kan det ha noko med mitt sjokkoladeinntak å gjere? Neis......)

Kjenner til Crop faktoren, så derfor jeg spør med tanke på vidvinkel. Er vant med Canon aps-c brikke. m43 har jo helt klart fordeler når det kommer til zoom og dybdeskarpehet, men er nysgjerrig på hvordan det er med forvrengning på stor vidvinkel. Crop faktor spiller jo også inn på lysstyrken til objektivet. Tips for autofokus som jeg har brukt på Canon m3 er å ha en kraftig lykt. Lys opp noe på passe avstand å fokusere på. Slå over på manuell fokus, og knips i vei.

Et annet aspekt med utstyrshysteri er andre "verdier" av gammelt utstyr. Utstyr som man tør å bruke hardt fordi det er velbrukt har for meg en stor egenverdi. Hvem tar med randoski til 12000 på en fjelltopp som det stikker steiner opp hele veien? Til og med noen års gamle fjellski er for fine til slikt bruk. Så tar man med 15 år gamle Åsnes-ski, og skiene brukes hardt over stein og kvist, og etter turen er stålkanten/sålen "like fin", mens de nyere skiene ville blitt herpet av mye mindre. Ref alt tullet Åsnes hadde med stålkanter som løsnet en periode. Da får gammelt utstyr en renesanse og en egeneverdi, for man kommer seg faktisk på tur når de med dyrt randoutstyr sitter og glor i skjermen, eller har kjørt land og strand for å finne gode forhold. Det er nok av dem - og jeg har randoutstyr til en liten formue selv som jeg ikke har brukt mye. Første gangen var i Okstindan og da kom folk forbi meg på fjellski i en rasende fart ned fjellsidene. Da innså jeg at utstyret ikke betyr alt, men trøstet meg med at jeg bor på en øy. Jeg tror og håper at de med utsyrshysteri her på forumet har som en intensjon om å komme seg på tur og bruke utstyret. Det er ganske OK når man er inne i periodene (slik som nå med skikkelig vinter), at man kan bruke utstyret sitt. Hvis det ikke blir brukt over mange sesonger går man kanskje lei og begynner med noe annet i stedet.

Nå la jeg ikke merke til noe gjøk, men jeg må bare berømme dette programmet! Virkelig en flott måte å vise hvor lite som egentlig skal til for å kunne nyte skog og mark 👍🏻 Å uansett hvor klønete man måtte være, er det alltid plass til deg i skogen! Man kan til og med være helt i fred også, om man velger å gå utenom de mest populære turistfellene

For meg er dei fleste diskusjonar kring dette likegyldig, så lenge det ikkje handlar om miljø. Derimot når det handlar om miljø, synes eg det er viktige diskusjonar å ta. Og då forbeheld eg meg faktisk retten til å meine noko om andre sitt forbruk også ( i tillegg til mitt eige). Det er ikkje fordi at eg er nokon helgenaktig asket, pendlar som eg er. Men eg prøvar tenke miljø i alle valg, og nytte tinga mine i det lengste. Eg har lite til inga forståing for at folk må ha ny skalljakke kvart år, slik er det berre. Og det handlar ikkje om kva dei har av pengar, om det vert definert som snobbete eller om folk brukar ein milliard kroner på å "snobbe ned" med nostalgisk "gammaldags" utstyr nytt frå fabrikken. Det handlar om miljø. Og sjølv kor oppteken eg er av folkehelse, er eg IKKJE viljug til å la det kortet forsvare eit kvart overdrive forbruk. Snever? Lite raus overfor mine medmenneskjer? La gå. Eg tenkjer at det er lite raust å etterlate kloden som ein dass som resultat av vårt forbruk også, uansett kva "heilagt mål" som er lagt til grunn.

Nye skisko - Alfa Grønland! Utgått modell. På ingen måte på salg, men hurra så bra å finne slikt i min lokale sportsbutikk, prøve skoene og kjenne at de passer godt. Kjøperen ble så ivrig at han ikke oppdaget at han hadde på seg prøvesokkene hjem igjen.. En utilsiktet bonus ved å handle lokalt kan man si

Skogen er bare skjønn nå! Tur til Ringkollen i dag med @kokken81, var med som kjentmann, siden det var hans første tur dit. Vi har hatt et lite opplegg, med smørekurs, test av ski etc. Fant ut at skia han hadde arvet av bestefaren som sikkkert var 25 år gamle, aldri kom til å funke. Vekta var feil med sikkert 15-20 kg alt før ryggsekken og yttertøy kom på. Det ble et par nye felleski på ham, og de måtte testes ut. Turen gikk til den flotte gapahuken ved Borgersetera. Har på gode dager, noe av den beste utsikten i område. Her er det øks, spade og ikke minst domuligheter. Flott tilrettelegging. Vidre gikk turen i megaflotte løyper som skiforeningen ved Løypebas Rolf Storbråten har kjørt opp. Marka blir ikke flottere en nå. Tok den bratte veien opp fra Kolltjern til topps 702 MOH . Det ble mat og kafferast med bål. Menyen var smakfulle pølser med mye kjøtt. Det har tydeligvis blåst bra på toppen, for det var føyket helt inn. Dagens tur var også en liten seier for min del, da jeg ikke datt en eneste gang... i motsetning til deltager nr 2😀

Hornstinden er med i den lokale fjeltrimmen, som jeg styrer litt med. Boken må telles opp. Det er sjelden eller aldri folk på denne toppen på vintrene, og med en god grunn. Det er veldig kupert i starten og umulig å gå på ski, så jeg spenner skiene opp på en ultralett sekk som duger bra som kompensasjon for bærerens voksende magemål! Det verste partiet er unnagjort og jeg kan spenne på skiene. Solen begynner å komme så smått opp. Det bærs oppover og endelig kommer solen.. herlig, men det er kaldt og skisporene mine er faktisk nesten borte når jeg renner ned igjen.. Treffer på en reinflokk som merkelig nok alltid går i fjelltrimløypa og bæsjer. Tenkte jeg skulle skrive til han samen og klage, men ville det hjulpet!? Ved varden.Kaldt og trasig. Teller over boka og legger den tilbake. En rype flyr opp foran meg på vei ned igjen. For meg nå er en slik tur i slike forhold det maksimale av hva jeg klarer på en dagstur. Noe må gjøres med fjellformen. Tør ikke tenke på kordan skiene ser ut under etter alle de steinene jeg kjørte over--

2017 var et sjelden snøfattig år. I slutten av januar hadde jeg en ledig uke, og etter litt frem og tilbake ble det bestemt at turen skulle gå til Finse. Der var det nok snø ifølge hotellet der. Ikke mye å velge i, når det kom til steder med snø. Pakket slik som NSB hadde krevd. Plass bestilt til pulken fra Hønefoss til Finse. Knotete å ikke kunne ha en ferdig pulk, men fikk da alt om bord. Ikke til å tro at dette bilde ble tatt 25 januar, på Geilo. Lite snø også lengere oppover i Hallingdal. Mye overvann, og begynner å bli litt bekymret for snøforholdene. Dette er mellom Haugastøl og Finse. Ankom Finse, isete og rundt null grader. Snakket med et par lokale og isen var ikke trygg, var en dame som hadde gått gjennom for ca 14 dager siden. Traff en som måte reise ned da hunden hans sleit med såre poter på isen. Han hadde bare et råd "Hold deg på beina" det er iset og glatt over alt. Begynte å få litt bange anelser..... Gikk et par km på rallarveien, vondt å gå, hadde ikke trengt ski, men brodder. Ble ikke spor etter skia, og pulken skled sidelengs i hellinger. Slo opp teltet, problemer å få ned pluggene på grunn av isen/kraftig skare. Varmt i soveposen, alt for varmt.... hmm dette var ikke beregnet.. Litt vind og snø på natta, for så å gå over til regn. På morgenen var det 3 pluss grader og regn. Ser på bildet at teltet har strekt seg. Helsport Patagonia var teltet jeg brukte med dobble stenger. Et bra telt til sitt bruk. Helt glassert, skia nærmest er til tauet som jeg fester fast teltet til pulken med slik at det ikke skal blåse avgårde. Så langt kom jeg. Ikke mye å skryte av. Sjekket været, og det var meldt varme og regn i 3-4 dager. Vestlandsværet hadde slått til for fullt. Sola dukket såvidt opp. Tok en beslutning om å reise hjem, hadde ikke brodder med meg, og eneste mulighet var å søke opp i høyden, men pulk på 50 kg og bare isen går ikke bra. Fort gjort å skade seg, når en ikke er så god på ski. Utryg is på vann og ikke kvista løyper sammen med lite snø er ikke en trygg situasjon når en er på solotur. De sies at vi pakker våre frykter: min var mye løssnø, som jeg opplever som det mest krevede å forankre telt, særlig hvis det er vind. Hadde med lange snøplugger og snøanker. Møtte en utenlandsk turist på sykkel med ballongdekk med pigg, som syklet rallerveien. Hadde med CO måler som en test på turen, ga aldri lyd fra seg. MSR XGK ex er førstevalget på solo vinterturer, den minst skumle med tanke på kullos. Arbeidsgrop og snø klar til smelting. Buksa godt brukt, og lappet med teip. Alle bilder er tatt med Sonim xp7 turtelefon min. Måtte stå på den røde rottefella spaden for å komme gjennom skaren/islaget. Hadde med mat for 8 dager. Kom hjem med mat for 7 dager. Tåkete når jeg gikk tilbake til Finse. Det var en del som holdt på med kite på ene delen av Finsevannet. Bare slaps på perrongen, dette er ikke Finse i slutten januar i mitt hode. Muligens at vi må venne oss til dette fremover. Beina tapet etter alle kunsten regler. Ja, hva lærte jeg av en tur til Finse i januar: Ha med brodder! Du får fjellmannpoeng av kona ved å faktisk kunne snu på en tur Ikke hør ang snøforhold med noen som har økonomiske gevinster i det NSB er ikke veldig kompatibel med pulk, og forferdelig dyrt. Det er nettkamera på Finse Finse er veldig værutsatt og har oftere enn du tror vestlandsvær. Noe @tronn sikker kan bekrefte. Vintersovepose er alt for varm i 3 pluss og rått regnvær, blir klam, og 90 cm glidelås blir i minste laget. Alt utstyret var med og virket ok. Med tar nok bilen til Haldne fjellstue neste gang. Jeg prøver på nytt i år, nå med brodder på pakklista

Kort tur her: Drømmeforhold eller hva @Gittiamo? 😁

Ser du på tabellen så har Butan ca 5 bars trykk ved 50 grader. Det er det meste en vanlig gassboks tåler inkl sikkerhetsmargin. Dette gjelder sikkert også brennere/slanger etc til gassbokser for turbruk. Det selges adaptere på e-bay som gjør at Coleman propanflasker får vanlig gassboks gjenger. Disse er nok ikke CE China Export godkjente engang. Ser du på tabellen over har propan et makstrykk på ca 5 bar ved null grader. Så teoretisk skal det gå å bruke Coleman propanflasker med adapter og vanlig brennere når det er kuldegrader. MEN, et stort men - har aldri sett noen har testet det ut, og det hører under "Ikke gjør dette hjemme". Med de vekslende temperaturer vi har i Norge på vinteren, er det nok best med gass når tempen er ok, bensin ellers. Helst liker jeg bål, det er minst skummelt på vinteren, for kaffikoking er @Tom42 sin kvistovn fin.

Det har jeg🙈 Jeg brukte en stund bensin til min 111C og fikk bensinlekkasje i sekken på en rypejakttur på senhøsten. Det viste seg at bensinen tørket ut tanklokkpakningen og den ble hard, noe jeg aldri har opplevd ved bruk av parafin i flere år. Noe å være obs på ved bruk av bensin 😊

Flott innlegg og alltid høydepunkt med nye innlegg fra dere to👌😃

Ikke lenge siden jeg var innom bloggen deres og sjekket etter nye innlegg, lurte på om dere var blitt uforlikt og ikke på tur sammen mer. Flott blogging igjen, godt å se liv i den bloggen ennå. Godt nytt år!

Hmm kanskje du har rett. Har jo ikke latt den brenne særlig lenge, så det er sikkert parafin igjen der ja. Skal la den brenne litt og se:) takk for tips!

Fremtiden i våre hender hadde en overforbrukskampanje for en tid tilbake. Den handlet om boden full av utstyr: https://youtu.be/6WFeEF62BiA

Da er vi to Anders. Må plutselig ha nytt kamerahus selv. @utinaturen hvordan opplever du bruk av kameraet, innstillinger og slikt? Er vant med Canon, så er muligens litt omlæring for å eventuelt å gå over til Olympus/Sony? har kameraet innebygd intervallometer/timelaps? hvordan er kameraet på autofokus ved dårlig lys, som i eksemplene? m43 bildebrikke har jo fordelen med tanke på vekt, men hvordan blir det med vidvinkel, og ikke minst egenskaper til nattfoto? må jo ha større vidvinkel og blenderåpning for å få tilsvarende vidvinkel og egenskaper som med større bildebrikke.

Takk for det:) Høres jo ut som Lesjaskogsvatnet er midt i blinken for en slik tur. Send meg en PM om du vil ha tips til leirplass. God tur:)

Nå som det visst nok er vinter, passer det vel bra med et liten historie om en isfisketur til Lesjaskogsvatnet fra i fjor. Når det blir snakk om isfiske blir Jarle som oftest med, og denne gangen var ikke et unntak. Dette er jo alltid kjekt, men også litt frustrerende med tanke på at Jarle stort sett får både større og mer fisk enn meg. På den måten er han ikke akkurat ideell å ha med på fisketur. Men til tross for at jeg kunne se nok et nederlag i horisonten, skulle de bli stas å tilbringe noen dager ved furubålet på Lesjaskog. Etter et par timers kjøretur var pulken pakket, og vi kunne forsiktig bevege oss ut på isen for å lete etter en grei leirplass. Turen til Lesjaskogsvatnet ble en skikkelig latmannstur, og det var ikke mange hundre meterne vi gadd å gå. En forklaring på dette kan være at pulkene var fylt opp til bristepunktet med god mat og drikke. Med den vekten på slep, var det mildt sagt ikke fristende å gå lenger enn strengt tatt nødvendig. Skål for latskapen. Isfiske på Lesjaskogsvatnet. Lesjaskogsvatnet viste seg fra sin beste siden disse dagene. Strålende sol og ikke et vindpust. Da er livet behagelig for to enkle isfiskere. Dagene gikk med på å holde bålet i live, samle inn brensel og sjekke pilkestikkene med jevne mellomrom. Vi fikk rikelig med ørret selv om det ikke var av de største. Kan ikke helt huske hvem som fikk mest fisk, kremt. Men det er da ikke så nøye uansett. Det som er helt sikkert er at isfiske tydeligvis er eksotisk på Lesjaskog. Plutselig stod det en journalist fra Gudbrandsdølen på isen. Han hadde fått tips av butikkdama (der vi kjøpte fiskekort) at det var to sunnmøringer som skulle prøve fiskelykken her, og han øynet tydeligvis muligheten for et scoop. Etter noen spørsmål og bilder takket han for seg, og lovet å sende en kopi av avisen når artikkelen hadde kommet på trykk. Når jeg tenker meg om har den enda ikke dukket opp. Kanskje like greit, for jeg tror ikke vi leverte det mest spennende intervjuet. To trauste karer fra Sunnmøre som er glad i å fiske, det er vel begrenset nyhetsverdi i det. Nydelig dag. Pulken pakket og klar. Jarle tusler rolig på isen. Ingen har det travelt her i gården. Teltet ble slått opp på isen. Så skal det fiskes. Rød maggot funket bra her. Vedsanking i blåtimen. Bra start på dagen. Det fyres bål. You talking to me? Som vanlig var det Jarle som fikk mest fisk. Lesjaskogsvatnet er flott på vinteren. Tatt fra www.gd.no Det har blitt noen turer på Lesjaskogsvatnet etter hvert. Både sommer og vinter. Som en lavterskeltur er jo Lesjaskog helt glimrende, og er ideelt for barnefamilier eller andre som bare har lyst å oppleve flott natur på kort tid. Det kreves svært lite for å ta seg en tur hit. På sommeren er det ideelt å bruke kano, og man finner mange flotte leirplasser på flere av de små øyene på Lesjaskogsvatnet. På vinteren kan det bli rimelig kaldt på det verste, men tilgangen til brensel er så god at dette er ingen problem. Her kan man lage seg ei solid bålgrop, og nyte den herlige varmen som ett vaskekte vinterbål skal gjøre. Fiske er også rimelig bra, selv om vi har til gode å dra opp de største ruggene. Men et kjapt google-søk viser at det har blitt tatt stor fisk her tidligere. En fin måte å planlegge en tur på Lesaskogområdet er å benytte seg turplanleggings-appen outtt, eller gå inn på outtt.no. God tur. Se hele artikkelen

Når det gjelder størrelse er jeg 183cm og veier 83kg. Størrelse large passer meg som et skudd både bukser og jakker. Tror ikke jeg har spesielt lange eller korte bein i forhold til overkroppen

3/8" x 9/16" bekreftes! Nitrilgummi Biltema varenr: 86823 kr 11,90 pr 5 stk. (pr 5/1-18) Tar du med en tube silikonfett til ca 50 lappen så har du i maaaaaange år. dsk

Jeg tror nok også dette har mye med saken å gjøre. Stadig færre vokser opp med/i naturen, og man må i større grad "lære seg" fjellet som voksen i stedet for å sosialiseres inn i et fjellmiljø. Naturen blir en slags spesialistgreie, som enkelte utnytter. Fjellguider forteller at du ikke kan gå høgruta i Jotunheimen uten guide, padleforeningene sier at det er uforsvarlig å padle uten våttkort, fjellklatrersentrene sier man ikke skal klatre uten brattkort (eller hva det nå heter). Jeg tror at denne profesjonaliseringen av friluftslivet er en større trussel enn utstyrshysteri.

Det eneste som er bedre enn en 111 er to eller flere 111

Poenget er at folk må komme seg ut uansett. Om nokon har sykkel til 50 000,- eller ski til 30 000,- er ikkje noko problem MEN det er eit problem dersom det vert laga ein forestilling om at du MÅ ha dyrt utstyr for å drive friluftsaktiviteter. Derfor er toppturkonseptet eit bra bilete, du kan fint ha ein strålande dag på fjellet/topptur med billege fjellski, du treng ikkje rando og kurs og slikt, men det er jo eit bilete som blir gitt.... eller? Fokuset er at folk må komma seg ut... men kanskje ikkje der eg er Og ifg helsedirektoratet så beveger vi oss mindre enn før, ca 70 % av norges vaksne befolkning beveger seg mindre enn 30 min pr dag, som er det anbefalte (eg er ein av dei....og ein bod full av utstyr gjer ikkje at eg bevegar meg meir).

Er nesten på kanten til spamming med info om disse produktene. De har nok brukt noen kroner på annonseplass i diverse sosiale medier Jeg er veldig spent på størrelsen på disse buksene. Da jeg ikke kan se noe "lang" modell noen plass. Jeg må som regel ha long i bukser, da jeg er høy og har litt lange bein. Tviler ikke på at dette merket holder høy kvalitet og har gode klær med bra passform. Så blir spennende å prøve Takk til @Haoverla for utfyldende og veldig bra post

Det er en slags optisk illusjon i det bildet. Jeg vet ikke hvordan det virker, men om man stirrer på det i 10 minutter dukker det opp en mann bak laksen..

Jeg er middelaldrende halvfet mann på sykkel til (nesten) 35000(veiledende pris vel og merke). Jeg sykler riktignok ikke i Maridalen, men det er sikkert fordi jeg bor et annet sted. Jeg sykler på de samme stedene jeg syklet på 80 tallet, jeg legger ikke ut turen på sosiale medier etterpå (jeg er ikke på sosiale medier). Gjør generelt svært lite for "å vise meg fram" både i skauen og på fjellet, jeg driver med ting fordi jeg synes det er morsomt. Ser ingen grunn til at ikke JEG kan ha en sykkel til 35000?

Jeg har endt opp med to sko. Bruker skikkelige fjellsko til all vandring og noen superlette badesko til vaderne der vekt er viktig. Søk på water shoes på ebay , da finner du massevis. feks : https://www.ebay.com/itm/New-Men-Water-Shoes-Outdoor-Hiking-Wading-Shoes-Hollow-Breathable-Beach-Slip-ons/272630492133?hash=item3f7a0b2be5:m:mWuO-nF3ASh46CY80SYCzAg Denne typen er geniale i båten da de er myke og fungerer godt som leirsko i camp også. Mine veier vel 100 gram pr sko Av skikkelige vadesko så synes jeg Vision sine er lette og gode å gå langt i (640 gram/str 43). Blir litt for tunge når de er våte. Men blir valget mitt når jeg skal gå med vaderne hele dagen http://www.gero.no/nb-NO/produkter/vadesko/vision-loikka-vadesko-med-gummisale.aspx

Nå har jeg ruslet rundt i naturen i snart 50 år, på alle slags turer både på topper og i daler, og jeg har faktisk kjøpt diverse nytt (og muligens fancy) utstyr etterhvert som det har blitt tilgjengelig og jeg har hatt råd. Jeg har blant annet snublet(?!) ned ganske bratte fjellsider på mine Fischer Europa 99 ski, og hatt fine turer likevel. I fjor vår lånte jeg randonnèski og prøvde den måten å ta meg ned fra bratte fjell. Dette ga sånn mersmak at jeg akkurat nå er i ferd med å utruste meg med sådant utstyr. At noen foretrekker å gå rundt på treski og i heimesydd bomullsanorakk er helt greit for meg, men jeg vil ha meg frabedt karakteristikker som går på hysteri fordi jeg av og til tar meg råd til nytt utstyr! (PS: jeg har også innlagt vann og strøm i huset mitt, og jeg foretrekker bil foran hest og slede!)

Da var 2017 over, og vi siger inn i et nytt år! Jeg er veldig fornøyd med alle turene og opplevelsene 2017 har inneholdt og håper selvfølgelig på mange flere eventyr i 2018. På bloggen i dag tar jeg et tilbakeblikk på året som har vært og deler noen turplaner for 2018! Mye spennende i vente!

På årets siste dag ønsker jeg alle på Fjellforum et riktig godt nytt år. Ønsker alle mange spennende turer i det nye året, og håper å treffe mange av dere ute på fjellet i 2018! Bloggåret avsluttes med en bildekavalkade fra turåret 2017, og et innlegg med 10 utstyrsfavoritter fra året.

Jeg har kjøpt en lang skje med glatt spisedel, denne er lettere å rengjøre. Merke er Titaner

Vel, jeg skulle vel helst ikke ha åpnet kjeften, hehe. Ikke jeg, med 12 primuser, tre telt, fem soveposer, tre ryggsekker, tre hengekøyer -og tre tarper. Av og til drar jeg på tur også..

Endelig har jeg klart å fått planlagt en tur til Øvre Dividal. Takk til eifu for inspirasjonen :-) Det er ikke bare å få alt til å klaffe, men nå er det meg og Ulva på tur. Gleden og spenninga er stor når vi skal ut i et område som jeg ikke har gått i før. Fredag etter jobb kjører jeg hjemmefra, og etter et lite stopp i Tromsø for å handle noen småting jeg mangler går veien videre mot Nordkjosbotn. Jeg tar korteste veien gjennom Tamokdalen. Jeg betaler for parkeringa ved Frihetsli, og kjører helt til fossbua. Da er klokka nesten halv åtte på kvelden. Det er mørkt, og jeg bestemmer meg for å overnatte der hvis den er ledig. Det er den, og jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke skal gå å surre i mørket på leting etter teltplass. Jeg innrømmer at jeg tenker på bjørn..og jeg er snar å komme meg inn i koia;) Det er fantastisk å kunne komme inn, fyre i ovnen og ordne seg litt mat og kaffe. Koia er enkel, men den har ovn og enkle trebrisker, og jeg synes den er helt perfekt. Lørdag morgen er vi tidlig oppe, pakker sekken og kommer oss avgårde. Jeg kjører bilen tilbake til vetlenesbua, og parkerer der. Jeg tenker at det er bedre at jeg går et par kilometer ekstra nå enn når jeg returnerer via Høgskardet på mandag. Vi er veldig klare begge to. Ulva bærer kløv, og avlaster meg for 5-6 kg. Hun kunne sikkert hatt et par kg ekstra, men vi har ikke trent på mer vekt, så det er sikker like så greit. Etter noen kilometer på grusvei, er vi ved den innerste parkeringa, og vi begynner vandringa opp gjennom dalen på en tydelig sti. Når vi kommer til Ole Nergårdbua lager vi oss varm lunsj inne i koia, og får oss en liten pause før vi vandrer videre. Denne bua er utrolig koselig. Jeg veksler noen ord med noen damer som er på tur motsatt vei, de har vært på Dividalshytta, og tar matpausen ved bålplassen utenfor hytta. Jeg passerer Anjavasshytta, og krysser broa over elva. Jeg har ikke noen plan om hvor jeg skal slå leir, men tenker at jeg slår leir i god tid før det blir mørkt. Stien følger elva, og det er fantastisk flott å se den livlige elva som har gravd seg ned i gjennom terrenget. Klokka nærmer seg seks, og etter å ha gått mellom 12-13 kilometer denne dagen, kjenner jeg at det er på tide å slå leir. Jeg finner en nydelig plass på ryggen ovenfor elva, og slår opp telt og etablerer leir. Været kunne ikke vært bedre. Det er varmt og klart i det mørket faller på. Det danser også litt nordlys på himmelen. Så heldig jeg er. Jeg bruker tida på å samle ved, og nyter kvelden ved bålet..til Ulva plutselig spretter opp, og setter seg å stirrer intenst ut i mørket! Da kjenner jeg at jeg får litt ståpels, og selvfølgelig begynner jeg å tenke på bjørn. Jaja, jeg har jo sett på film at ulven ikke liker bål, så jeg samler enda mer ved, og satser at det samme gjelder for bjørnen. Hunden fortsetter å glo ut i mørket utover kvelden, og plutselig oppdager jeg det hun sikkert har været hele tiden. Noen kilometer bortenfor ser jeg at det brenner i annet bål. Etter å ha trukket inn i teltet når klokka nærmer seg ett, sovner jeg faktisk etter hvert. Enda bedre søvn blir det etter hvert, når jeg får hunden inn. Dagen etter er været fint, og det ordnes frokost og kaffe før leiren pakkes ned. Jeg skulle gjerne ønsket meg litt mer kosetid ved bålet, men jeg innser at jeg har ganske mange kilometer å gå så det er bare å komme seg videre i ni-ti tida. Jeg har hatt leir rett ved broa som går over Voumajohka ser jeg. Det er en tydelig sti som går videre, og jeg har Blåfjellet til venstre når jeg går. Jeg passerer Blåfjellet, og ser stien som går videre mot Voumahytta. Jeg kunne godt tenkt meg å gått dit, men denne gangen så strekker ikke tiden til det, så jeg lunsjer like ved stiskillet og fortsetter mot Anjavannet. Været er blitt litt hustrig, og det er duskregn i lufta. Det er et kupert terreng, og litt slitsomt å gå. Jeg finner ingen spesielt tydelig sti, så det er bare å traske i vei. Været blir gradvis verre, og når jeg kommer til begynnelsen av Anjavannet innser jeg at det ikke blir noen fisking der slik jeg hadde tenkt. Jeg har studert kartet, og funnet ut at jeg nok må komme meg i enden av Anjavannet før leiren slås for natten, hvis jeg skal ha mulighet for å nå siste ferga hjem på mandag kveld. Det blir en tung etappe langs vannet, og når vi er ferdig med å lete etter en perfekt teltplass er klokka blitt ganske mye, og det er skjømt. Jeg passerer noen rester av en gammel gamme eller lignende på let etter teltplass. Jeg planlegger mens jeg går, hvordan raskest mulig komme seg inn i teltet! Det går fort! Det blir ingen biff på verken meg eller Ulva, men jeg tar meg tid til å koke vann til en kopp kakao før jeg rømmer inn. Ulva står og stanger i teltduken mens jeg reier opp, og gjett om vi er glad når vi kommer oss ned i dunposen og jervenduken. Da er lukta av våt hund himmelsk, og brødskive med masse ekte smør og baconost smaker utrolig godt. Vi deler "hunderlig". Jeg henger en glowstick i taket, og lykken er komplett. Kroppen er sliten, og jeg kjenner at i kveld får bjørn være bjørn. Neste morgen våkner jeg rundt syv, og jeg lurer på om jeg tør å åpne glidelåsen. Gjennom natta har jeg hørt regnet på duken, og jeg ønsker så inderlig at vi skal få godvær på siste etappen. Jeg er skeptisk. Men når jeg glider opp duken, ser jeg den rosa himmelen, og kjenner lykkefølelsen boble. En flott plass å våkne. Spesielt når været var så nydelig. Bålet blir tent, bacon stekes og klærne tørkes. Jeg tar litt bilder, og leiren pakkes. Vi er superklare til å fortsette på de siste ca 15 kilometerne til vi er nede gjennom Høgskardet, og den siste kjedelige mila langs veien. Det er nydelig, og jeg må stoppe opp og ta bilder både her og der. Mens jeg sier til Ulva hvor utrolig nydelig det er, blir jeg nesten på gråten. Men det er vakkert. Så åpent og herlig. Jeg elsker sånt landskap. Mattajohka Vi krysser Mattajohka uten problemer, og jeg priser de gode høye jaktstøvlene. Vi fortsetter langs moreneryggene i retning Høgskardet. Det er stort sett veldig lettgått, og som regel har vi en sti å følge. Vi holder et godt tempo, været er herlig og kroppen fungerer. Da er det bare å vandre og nyte turen. Det er vel 4-5 kilometer fra vi krysset Mattajohka til vi krysser Sandelva. Det går en atv vei herfra, og et godt stykke videre. Dette bildet viser det eneste dyret med pels jeg så på turen..altså foruten Ulva. Men hadde den vært større, hadde den sikkert kunne ligna en bjørn Jeg lunsjer etter å ha passert Høgskardvatnet, og veksler noen ord med en som er på vei mot Sandelvvatnet for å fiske. Det er det første mennesket jeg har støtt på siden jeg var ved Ole Nergårdbua. Det er ikke folksomt i dette området nå på høsten, og kanskje ikke ellers heller vil jeg anta. Ned Høgskardet er det også en veldig tydelig fin sti, og når trekkhunden går bak går det veldig greit. Jeg kommer ned på veien, og har den kjedelige mila på vei igjen. Jeg ser også at jeg er nødt til å skynde meg for å rekke siste ferga hjem, så sekken blir lagt inni skauen og jeg går alt jeg er god for. Det blir litt jogging også, men det er absolutt ikke anbefalt i det fottøyet jeg har på føttene. Jeg er i rute, og de 9-10 kilometrene går unna på under to timer. Føttene og resten setter pris på å finne bilen. Jeg hilser på jaktlaget som holder til på parkeringa, før jeg kjører ned dalen. Totalt sett ble det vel rundt regna 55 kilometer på tre dager, og det gikk fint. Men neste gang legger jeg inn et par dager ekstra. Mer tid ved bålet og litt fisking. Alt i alt så er jeg fantastisk fornøyd med turen. Det å ha utfordra meg selv, både med tanke på det å være på tur alene, i mørket og ikke minst det å finne fram. Men så hadde jeg også en perfekt turkompis med meg, så jeg var jo absolutt ikke alene