Vinnerliste

Jeg har vært så heldig å få arve en Radius 21 etter min samboers bestefar. Den har stått i en kasse på låven og vansmektes i sikkert 30 år. Jeg snublet nærmest over den ved en tilfeldighet i sommer, på leting etter noe helt annet. Den har vært hardt brukt og så begredelig ut ved første øyekast. Den var både rusten og møkkete, men jeg ble raskt overbevist om at jeg sto med en liten perle i hånden. Etter noen runder med rustfjerning, gnikking og gnuing, så sto den opp igjen som en liten fugl føniks og brenner atter en gang med kraftig blå flamme og hveser som et lite jettfly. Den har bestått både prøvebrenning og felttest med glans. Den blir et absolutt fint supplement på brennersiden og ligger an til å bli en liten favoritt til fotturer i sommerhalvåret der jeg ønsker en litt større brenner en Svea 123’en. Akkurat min Radius 21 med forniklet tank, ble trolig produsert omkring 1962. Radius AB la ned produksjonen i 1963. Det er vel snakk om renovering fremfor restaurering med denne primusen, men kjekt å ha den skinnende og blank igjen. Her er uansett bilder fra før og etter, samt noen bilder fra felt. Vann til kakao og sånn på kvelden. Pannekaker til frokost.

Litt forsinket, men søndagens fine vær måtte bare benyttes og da ble det en sving med kanoen. På grunn av familiens situasjon så blir det ikke tid til de helt store utskeielsene, men noen få timer midt i kjerketida bør man vel kunne koste på seg. Vi er midt i "sopptember" og hjemme planlegges det middag med baconsurret svinefillet. Da må jeg bare innom noen av mine "hemmelige" kantarellsteder for å se hvordan det står til der. Ikke særlig oppløftende, men jeg fant likevel nok til en liten smak. (Jeg spiste ikke denne.) Om ikke utbyttet ble så bra så var i hvert fall opplevelsen som "manna for sjelen". Et fantastisk vær og helt flatt vann.

Hvordan kan du slite ut en Nordlending? Flytt ham til Østlandet eller et annet sted med stabilt godvær. På slutten av dag fem vil du finne ham besvimt i en haug av tursekker, badetøy, fiskestenger, engangsgriller og badmintonracketer - totalt utkjørt av å ha Utnyttet Godværet. Mandag midt i september og nydelig høstvær. På slutten av arbeidsdagen kommer det tikkende inn melding fra @TerjeH: "Hvor skal vi på tur?" Det er bare å skynde seg heim, hive i seg middagen og komme seg i bilen. Vi bestemmer oss for en tur til Sollidalsaksla, et av de få bynære fjellene vi ikke har besøkt. Turen er godt beskrevet på ut.no. Startstedet er selvfølgelig midt i anleggsområdet på Solligården så vi ender med å kjøre litt rundt i tull. Til slutt slenger vi bilen bak en grushaug, vasser gjennom et bringebærkjerr og finner etterhvert stien. Stien er bratt, men god. Det er tydelig at den brukes av terrengsyklister som drar opp Fjellheisen, sykler over Bønntuva og ned her. Det er imidlertid langt mindre terrengslitasje her enn på stiene rundt Fløya, både fra folk og syklister.Terrenget varierer fra granplantefelt via fin bjørkeskog til nydelig lyngmark over tregrensa. De første 150 høydemetrene er det satt ut benker med jamne mellomrom, så det er gode muligheter for både gammel og ung og ta seg en tur. Det bør være trygt å drikke av vannet også. Rett oppfor skoggrensa på ca 400 moh. Artig å se Tromsø fra denne vinkelen. Kvaløya bak, Grindøya til venstre. Det begynner å flate ut innover Sollidalen. Fortsatt så varmt at man må ha full lufting i buksa. En dryg kilometer blei tilbragt i skyggenes dal. På med meir klær. Ikke lenge til solnedgang. Tromsdalstinden er blyg i dag og har dratt kalotten ned over panna. Djupdalen med gruvene og Pikevatnet i front. Her måtte vi forlate den breie fine stien og begynne å leite oss meir fram i ura. Fortsatt godt terreng. En annen gang skal vi ta bussen til Solligården, gå opp her og fortsette ned via Bønntuva og Fjellheisen eller Rødekorshytta og Tromsdalen. Vi rakk akkurat opp til solnedgang. Rya og Rystraumen midt i bildet. Senjafjellene i horisonten. Hoffotografen i sving. "Prøv å ikkje se ut som om du frys så fælt!" Det var sur trekk på toppen (788 moh) så vi trakk raskt nedover i ura før vi satte oss og delte en kaffekjeft og en neve gifler. Det er bare å innse at det er blitt høst og at sommersekken med nødfolie, fleecegenser og sommervotter bør byttes ut med vintersekk med fjellduk, dunjakke og tresesongsvotter. Nedturen blei foretatt etter prinsippet kompasskurs mot byen og raka vegen nedover. Etterhvert fant vi sti her også. Kom oss heldigvis inn på hovedstien før det blei så skjømt at hodelykta måtte fram. Utrolig fint kveldslys for tida. Det viste seg at noen har hengt opp reflekser med ujevne mellomrom langs stien gjennom skogen. Sikkert for å assistere skikjørerne som kommer styrtende nedover om vinteren. Refleksene var et sammensurium av tilfeldige reklamereflekser, så vi endte opp som småunger med å leite opp og sjekke hvor neste refleks kom fra. Nede i granskauen begynte vi i tillegg å fantasere om hvordan vi kom til å reagere dersom Otto Jespersen kom stormende inn fra venstre og brøle "Troll!!!", så vi avsluttet likegodt kvelden med å dra heim og steike vafler til kvelds. Det er forresten meldt finvær i morra også... Nøyaktig 10 kilometer, 800 høydemetre og 3,5 timer.

Fint vær og greie forhold - for det meste. Etter en grei og lett tur fredag-lørdag, måtte det bli en mer krevende utflukt på søndagen. Bestyrerinnen hadde gått til Skomagernibå i Hjelmeland på lørdag, og ville helst ikke på tur på søndagen. Broderen var fortsatt opptatt med hytta. Jeg ville bli alene. Værmelderene var fortsatt enige om at det ikke ville bli regn og at også sola ville titte frem. Denne gangen fikk de bare litt rett. Det har blitt noen turer inn til Sandvatn dette året. Det bygges ny sikringsbu, og det er jo litt kjekt å følge med hvordan det går. Denne gangen ville jeg innover for å sjekke fremgangen. Det er planlagt åpning i oktober, og da bør jo det meste være ferdig. Oktober og Sandvatn er en litt spenstig kombinasjon. Så sent og så høyt - opp mot 1000 moh - kan vinteren komme som et skudd. Det var ikke vinter på søndag. Snarere tvert i mot. Det var ikke riktig forhold for å hoppe ut i badekulpen, men likevel godt nok. Det var blikk stille - i hvertfall 12-13 grader, men overskyet. Egentlig perfekte forhold for å gå tur. Det er noe eget ved naturen når det er blikk stille. Det merkes muligens bedre på høsten. Da er det omtrent ingen fugler som lager lyd. Ingen sauebjeller eller breking. Bare stille... Det var uansett skikkelig kjekt å være i heia med slike forhold. Det kom en del folk imot, men ikke spesielt mange. Jeg lurte på om det ville være folk igjen på hytta når jeg kom dit. Den gamle hytta var tom, men det var arbeidsfolk i gang på annekset. Det viste seg å være folk jeg burde kjenne, og folk jeg har truffet mange ganger. De var i gang med "avslutningen" på arbeidet med hytta, men tok seg likevel tid til en grundig omvisning på nybygget. Og det var kjekt. Det er samme arkitekt som har tegnet denne hytta som også har tegnet både Sandvatn og Blåfjellenden og annekset på Blåfjellenden. Det er mye gjenkjennelig på den nye hytta. Siden jeg synes Blåfjellenden er den fineste og mest praktiske og beste hytta til STF (helt upartisk - selvsagt) er det ikke så urimelig at jeg også likte det nye annekset. Det nye tilskuddet til STF, har lite til felles med de tre siste hyttene foreningen har bygget. Det minner veldig mye mer om en "tradisjonell" turistforeningshytte. Jeg følte meg i hvert fall umiddelbart hjemme i hytta. Når hytta også er "billig" og har mange soveplasser, synes jeg det er gode grunner for å fortsette med slike "tradisjonelle " bygg. Det ble en hyggelig halvtime i selskap med arbeidsfolka. Det er kjekt å høre hva andre mener om hytter og innredning, og skikkelig morsomt å få lov til å nevne egne meninger om innredningen. Turen tilbake til Lortabu ble ikke helt like kjekk som turen inn. Det kom en liten kald trekk fra sør, som gjorde det nødvendig å ha jakken på. Og sannelig kom det ikke noen dråper også. Ingen dag uten regn denne sommeren, virker det som. Les hele artikkelen

Sammen med Hillebergs 3 mm bardunsnor er de definitivt gode. Sommeren for et par år siden hjalp jeg min far med å sette opp fundament for flaggstang. Jeg spekulerte litt for å finne ut hvordan vi kunne få hengt opp flaggstangfoten rimelig stabilt og i lodd når vi skulle støpe og la betongen herde. Løsningen ble å teipe fast et par vatere for "loddkontroll" og henge den oppunder en gardintrapp. Det høres jo ikke særlig stødig ut? Man har da en Hilleberg-tarp, må vite! Den ble strippet for 4 stk barduner med strammere som ble hektet på gardintrappen, fant frem 4 solide plugger, grovjusterte gardintrappen og justerte den deretter inn så helsikes stramt at man kunne ta de lyseste bassgitartonene på bardunene etterpå Det ble suksess gitt - stramt og stabilt nok til at det herdet fint, og helt i lodd. For meg indikerer det at både snor og strammere som leveres med Hilleberg-tarpen er svært gode. Skal man flisespikke, kan man innvende er at vekten på på snora er litt høy og at den ikke har refleksegenskaper - men jeg har i hvert fall latt min 10 UL få beholde sine originale ennå.

Kom an. Knuter er ikke så j...a vanskelig. For tarp uten strammere trenger du i prinsippet 3 knuter. Pålestikk, dobbelt halvstikk og ikke minst den jeg ikke aner hva heter på norsk (Tautline Hitch), men som erstatter bardunstrammere:

Er du flink til å strikke så kan jo dette være den perfekte gaven?

Et sett til rundt 1000 lappen duger i massevis! Ikke bry deg om utstyrshysteriet. Jeg har fiska siden jeg lærte å gå og aldri hatt annet enn rimelig utstyr. Har fått fisk allikevel Først nylig spanderte jeg på et sett til nærmere 2000, men mest for pakkvennlighet og vekt. Legg mest i snelle. Kjøp noen sluker og spinnere og begynn å kaste. Værre er det ikke 😃

Personlig ville jeg nok lagt litt mer penger på bedre utstyr. Mellom 1000, - og 2000, - vil gi deg en mye bedre pakke som du helt sikkert vil ha mer glede av.

Clamcleats egen anbefaling når det gjelder størrelser (de har glemt flaggstangfundamentering, gitt!): Størrelse og (aerodynamisk) form har mye å si, som @tubbs var inne på. Går man ned i diameter på snora, blir det mer herk å knytte/løse opp - og bruker man strammere på den, er det kritisk at de er best mulig tilpasset dimensjonen. Strammerne funker ved å klemme på snora, og når det blir mye mindre å klemme på, kan ting fort glippe litt. 2mm dyneema i en CL266 er nok nesten like bra som en 3 mm Hilleberg i en CL260, men i skikkelig dårlig vær ville jeg satt pris på at strammeren hadde mer å bite i, tror jeg? Må ellers si at jeg er småimponert over 2mm-opplegget til Exped på Orion III UL, det virker veldig solid så langt.

Hmm jeg har blitt jagd av sinna elgku med kalv. Var på ridetur og hest og jeg dro avgårde i full fart inn i skogen med elgen etter. Ikke å anbefale. Just sayin. Møtte mye elg når jeg hadde bc/elghundmix også. Hun var rå på å gjete elg så der ble det utvida båndtvang gitt. Vi har også hatt vintere med elg i hagen til hestene. De spiste side om side med hestene. Ponnien min ble dritforbanna en gang og jagde elgen ut av hagen. Men det var aldri gøy å gå ut i hagen i mørket og plukke med seg en hest. Kunne jo brått ta feil dyr. Så jeg er litt småskvetten når det gjelder elg. Men jeg synger høyt om det er elg i nærheten. Jeg kan ikke synge og håper elgen er like enig med meg der.

Ja! Det synes jeg at du skal gjøre uansett Det viser at du setter pris på han

Jeg som komt meg opp her til Stavanger fra sør Sverige bleiv jo heilt gal i naturen her. Var ute nyttårsaften 2014 i skogen. I mørkret rett seint om kvelden begynnte hunden knurre rett ut i mørkret. Den knurrte aldri ellers. Fikk tyst på hunden og hør någe kommer løpende mot campen. Adrenalinkran 100%, hvor er øksen? Hvor er kniven? Hørtes ut som noen løpte mot oss med mindre snille intensjoner. Lydet gikk deretter over i ett mer stort dyr i full sprang lyd. Campen var ca 5 meter ved siden av en grusvei. Vett ikke om der er elg i området men det hørtes ut som någe på størrelse med det. Hest kansje? Vaktbissjan hadde nå stellt seg bak meg i håp om att eg sku ordne eventuelle problemer haha. Jeg blev skikkelig redd der en stund men det gikk fint. Ikke någen som ville drepe meg og det store dyret som sprang forbi på veien var vel redd rakettene en hørte såvidt i horisonten. Store dyr som elg, jerv og bjørn hadde fått med å legge igjen litt spår i buksa. Til da er jeg sjeldent redd lenger men er allti på vakt og vett hvor kniven er til alle tider. Bare sånn hvis der sku komme en lystmorder, zombie eller varulv.

Skal du kjøpe sneller i det rimligere pris segmented, bør du velge frontbrems. Generelt er frontbremsene bedre, og spesielt på billigere sneller blir bremsen for dårlig med bakbrems. Iallefall hvis bremsen blir brukt

Ja, den er brukbar. F = fromtbrems R = bakbrems C og D er produktgenerasjon (D er nyere). Front- eller bakbrems er egentlig en smaksak, men fronbrems gir jevnere bremseefekt.

Absolutt! Settet fra G-Sport inneholder en plastsnelle til rundt 50-lappen. Dette skal du holde deg langt unna.

Sjekk salg på høsten og bruk da samme sum som du ville bruke i høysesong Skal man fiske småabbor så spiller ikke brems noen rolle på sneller. Kjøpte en billigsnelle en gang og den knela etter 3 fisk. Har fortsatt samme lette snella som jeg kjøpte for 20 år siden og den holder i 20 år til Billig å kjøpe bra med en gang

Noterer: Må lese meg opp på sneller. Det betyr at jeg kan begynne med et sett som ikke gjør så vondt økonomisk, og eventuelt gå bananas etterhvert. Man kan bytte etterhvert, og man kan ha reservedeler. Hva synes dere om settet til 299,- fra G-sport da (med skrivefeil i navnet, og greier)? Hvordan skiller det seg fra anbefalingen fra skittfiske til 900,-? Nå har jeg funnet 900,-kronerssettet til 450,- på Østerås sport, så kanskje jeg skulle ta en T-banetur i morgen. Hva betyr den kombotermen? Snellene er Alivio 1000 henholdsvis FD og RC. Hva betyr det?

Takk! Lierne står på lista.. Høyere enn Afrika i hvert fall.

Husk: det viktigste er snella. Sneller til under kr. 500 er mest bare til frustrasjon. Shimano Alivio og oppover anbefales. Her har du et bra startsett til en rimelig penge: https://www.skittfiske.no/avdelinger/fiskeutstyr/fiskesett/haspelsett/shimano-combo-alivio-ørret-alivio-1000-alivio-dx-240-xl-strong-158073-p0000145096

Hillebergs barduner/strammere er så bra at jeg kjøpte 25m snor og 2 pakker strammere til DD XL tarpen Ingen problem å stramme 4,5 meter med tarp som ett trommeskinn med den kombinasjonen. En kompis heiv alt av barduner/strammere på Helsportteltet sitt og bytta til Hillebergs

Gratulerer! Det er noe spesielt med disse gamle 3-bente, men litt upraktisk med montering/demontering. Utrolig driftsikre uansett! dsk

Synes bare du blir flinkere og flinkere, jeg

De har vel med strammere, gjerne dratt helt opp mot ringen i festet på tarpen? Slike: http://www.cleats.co.uk/browse-by-product/line-lok-guy-runners/line-lokr-guy-runner-for-2-5mm-lines.html Jeg synes kombinasjonen ring (som man kan stikke en stav oppi, eller en plugg nedi) og Line-Lok-strammer funker bra på tarp - bardunsnora glir lette over den glatte ringen når man benytter strammeren. Men sånn som Line-Lok funker til vanlig, kan den maksimalt redusere snorlengden med 50% mellom ringen og festepunktet i terrenget - og da er det ikke sikkert at det alltid passer at terrengfestet er helt i enden av bardunsnora, slik Expeds klo-løsning medfører. Expedløsningen funker fordi Exped-strammeren tillater at snorlengden kan reduseres med neeesten 100% Hvis du uansett vil ha en "klo" i ytterenden av bardunsnora, kan muligens slike klips som diskuteres i tråden under være noe å tenke på?

Byggern har samme sag på tilbud, 98kr.

Jeg bruker en posen til ca -10 og en sommerpose (+12) på vinteren. Det har holdt langt under 20, men da har jeg kombinert med varmeflaske. Hvis han får plass i de to posen uten at de blir for sammenklemte, vil jeg tro at det går veldig fint.

Mulig de har bedre utvalg i Sierra Nevada, men der jeg går har jeg kun funnet punkteringsbokser. Men siden jeg ikke liker toppmonterte brennere, bruker jeg i stedet en blikkboksovn. I stedet for å fyre med ved. (Fy, fy pga ekstrem skogbrannfare) ) setter jeg en colaboksovn oppi. Dermed har jeg en god kjelestøtte + vindskjerm. Likevel, en blikkboksovn + Trangia gassbrenner + gassboks hadde nok vært førstevalget. Ellers, kanskje mest for å ha noe å gjøre, laget jeg i våres nok en ovn - av to blikkbokser + colaboksovn. Fyrer da med alkohol, som du får kjøpt overalt til en billig penge Enkel å lage. Klipp ut en firkant slik at du får lufting. Nedre kant skal være ca 1 cm fra bunnen. Da slipper du å ha med et syltetøylokk til forvarming. Bor noen huller ca 2 cm fra toppen. Tilpass 2 stk ståltrådbiter og bor huller for dem. Og ved transport putter du alt oppi hverandre. Ganske fantastisk, om jeg skal si det selv, og skrive og vise bilder av noe du ikke ha spurt om. Men de som kjenner meg vet jo at jeg bruker en hver anledning til å skrive noe pent om mine kjæledegger. Men nå må jeg være rask og trykke på send, før en eller annen skriver at "joda, ikke noe problem". Derfor for å gjøre noe nyttig, så skal jeg tråle rundt og forhøre meg om de boksene du ønsker Og så ønsker jeg deg en flott tur. Spanjolene er skikkelig flinke til å lage og merke stier. Eneste problemet er å få tak i nok vann. Jeg bruker en camelpak + 1,5 liters flasker.

Det som skulle være en kjapp tur til Stuttjernet tok sin tid... Tanken som slo meg da jeg gikk ut var "trenger jeg å ta med hodelykt? - Neida, skal bare ut i noen timer, drikke kaffe og kanskje slenge ut en dupp". Vel, det ble jævlig mørkt på vei tilbake, klarte å holde meg på beina Pocketrocket dingsen fikk ligge i sekken

En bedagelig kveldstur opp til Gravdalsfjellet, for å få gjort en aldri så liten markering av at 15. sept er passert

Fin tur med minstejenta inn til gruven på østsiden av Sognsvann. Dessverre er det ikke søppelfritt i marka så vi tok med litt vi fant på vei hjem.

Lørdag, nydelig høstvær og melisdryss på topper over 1000 meter. Passende for en rolig tur til Nonsbu. Vi var ikke aleine om den ideen. Unger, pensjonister, hunder, syklister og joggere i skjønn forening med oppakning som varierte fra 2dl vann til tung overnattingssekk. Alle er i godt humør i marka og vi blei sittende en time i solveggen på hytta og rive kjeft med et gjeng spreke pensjonister. Tre av dem (i alderen 70 til 80) hadde forrige helg gått på "Den sovende soldat". Respekt! Nesten nede endte vi bak et sauesankelag. Det gikk fint til vi møtte en familie med ei lita gneldrebikkje. Hunden var i band og under kontroll, men høgmælt. Da kan det hende det var noen som så sitt snitt til å stikke av. Som han sa guttungen: "Pappa, den sauen hoppa bra høgt!" Hva sankeren (med ettermiddagskaffe og lørdagskveld i blikket) sa egner seg ikke på trykk.

Fantastisk høstvær i Bergen i dag - det ble en tur "Over vidden" på meg og mange andre. Og jeg jukset ikke med å ta baner i endene, nei - selv om det fristet å ta Fløibanen ned; hælen min er fortsatt ikke helt bra, begynner å verke etter 10-12 km. Flott tur!

Ny tur med Draumr 3.0 og jeg får ikke fullrost denne køya. Det er fantastisk å kunne ligge på siden og sove. Veldig kjapp å henge opp, også kombinert med tarp. Kjøpte Exped DownMat 7 som fungerte like godt som 9 cm men var adskillig enklere å tre inn i køya. Et pluss er det også at man ikke trenger pute, er så lei av at puta sklir av liggeunderlaget eller vrir seg rundt i soveposen i løpet av natta. Så lenge det finnes trær i det området jeg skal ferdes så er telt heretter helt uaktuelt. Fantastisk følelse å våkne med utsikt

Nå har jeg hatt over 15 membranjakker siden begynnelsen av 90 tallet og noen har holdt og andre har jeg klart å ødelegge etter relativt kort tid. (Gjelder for den saks skyld alt annet av friluftsklær også) Noen har vel vært mere slitesterke enn andre og regelen har vel vært jo lettere jo mindre har de tålt! Har gått igjennom kratt som hundefører og kommet ut med så mange hull i Gore-Texen på buksa at den har sett ut som en tesil. Men, jeg har faktisk skjønt at det ikke har vært rustning jeg har kjøpt meg og satt det på "tullingkontoen" og skaffet meg klær som har vært egnet til slike situasjoner i etterkant. Jeg har for lengst sluttet med å tro at selv om ett klesprodukt er dyrt så betyr det automatisk at det tåler mye juling. En av få unntak er Crye Precision. De er lagd for å tåle ekstremt med juling og koster også mye

Tenk så bra det hadde vært for miljøet om produsentene grodde seg et par baller og begynte å lage utstyr som faktisk holder til litt røft bruk! Det hadde vært julaften og bursdag på en gang for moder jord

Da er første uken av rypejakta 2017 over- Dessverre ! På lørdag ble det til å gå opp til basecamp og kose seg utover kvelden. Fikk prøvd ut mitt Hilleberg Soulo med footprint for første gang. Dette var en udelt positiv overraskelse. ( Vi hadde mye regn og sikkert storm i kastene på natta, og jeg sov bekymringsløst) Søndagen regnet det hele dagen, og det var i alle fall det ikke YR hadde prediktert. Så jeg fikk svi litt pga. softshell bekledningen. På mandag var været så mye mye bedre. Rype ble det også på oss. Til slutt et farvel bilde fra jaktterrenget vi har brukt i mange mange år. Nå har gamlingen fylt 75 år og slike hardhaus turer er nok over for han.

4 topper i den lokale fjelltrimmen for en nydelig dag

Vi drar til Tafjordfjella, sa en kollega av meg. Jeg ble velvillig med, uten å helt vite hva jeg gikk til. Det viste seg å bli kjærlighet ved første blikk, tross dårlig vær og fire 1900+ moh. topper som aldri ble besteget, slik den opprinnelige planen var. Fra Tunga til Pyttbua var været dårlig, med både regn og mye vind. Dagen etter var det i det minste opphold nok til å få tatt et par bilder, før regnet igjen meldte sin ankomst. Her har vi så vidt startet på turen fra Pyttbua til Veltdalshytta. Vel fremme ved Veltdalshytta dumpet vi sekkene, før vi tok turen innom den artig lille Fieldfarehytta, som er en tro kopi av Kompani Linges krigskvarter. Her bodde det tre sabotører i perioden 1944-1945. Grunnet tåke droppet vi å gå Karitinden, Høgstolen og Puttegga, men tok turen tilbake til Pyttbua via Karihøa i stedet. Litt fisking ble det også tid til, og tre små ørret havnet på kroken. Den ene ble en del av et bedre Real turmat-måltid med laks og ørret. Tåka ligger lavt på dag tre, men selv tåke har sin sjarm. Tidlig oppe var jeg også til en forandring Heldigvis letter tåka og vi setter kursen mot toppen Høgtunga, mens vi ser oss tilbake på Pyttbua, hvor jeg tror vi satte Tafjordrekord i Yatzy, med hele åtte Yatzy i en og samme runde med tre spillere. Det er noe magisk med terningene på Pyttbua. Høgtunga er som alle andre topper i området fortsatt surret godt inn i tåke og vi legger derfor kurset om til Vakkerstøylen. Med et slikt navn må det jo være pent, og det viser seg at navnet absolutt ikke er noen tilfeldighet. Både hytta og området er rett og slett vakkert. Turen ned mot Vakkerstøylen byr på bratt terreng, noe min gode kollega får kjenne litt på. Av og til lurer jeg på om han på trass sender steiner rullende ned mot meg der jeg står og tar bilder. For å komme oss over vannet til Vakkerstøylen måtte vi ro ca. 500 meter x 3, slik at det fortsatt lå en båt på hver side av vannet når vi gikk i land på Vakkerstøylen. Men hva gjør vel 1500 meter roing når utsikten underveis ser slik ut.

Tur til Ryten og Offersøykammen i dag. Mitt første besøk i Lofoten. Veldig spesielt her, vakker natur!

"Standardturen" etter jobb i dag, trodde jeg skulle rekke den uten regn - men litt over halvveis (på Olsokfjellet) ble det tydelig at nedbøren ville ta meg igjen - så da jeg tok "standardbildet" fra Holefjellet var jeg allerede ganske våt: Men når man går der våt av regn (og svette), i t-skjorte og shorts, og ikke fryser det minste grann - da tenker jeg at det fortsatt er rester av sommer her

Lang 3 dagers roadtrip - Oslo-Vinstre-Trollstigen-Geiranger-gml Strynefjellveien-Sognefjellet-Oslo sammen med en kompis. Ble en våt tur med mye skyer og regn. Leting etter teltplasser i skumringen gav visse utfordringer med ukjente telt langs ukjente veier. Hvorfor så mye vei og så lite tur? "Tilbakebetaling" for at jeg fikk låne bilen hans da min stod i august og jeg hadde desperat behov for en bil jeg kunne ha hunder i. Fikk testet det nye teltet, fungerte ypperlig - glad for at jeg ikke gikk for 2pers versjonen.

Denne helga var det tid for den årlige venners-vennerturen (tredje gang i år, så nå er det tradisjon) der man samler med seg tenåringer og bikkjer og drar på helgetur til et sted ikke alle har vært før. I år gikk turen til Ånderdalen med startsted Hyttekroa. Siden vi somlet til etter skolestart blei det en del frafall i troppen, men vi var mange nok til at det blei trivelig. Været blei ikke helt som ønsket (tror det er natt-i-naturen som trekker til seg regnværsskyer år etter år), men sola tittet fram på heimturen i allefall. Dette er en typisk tungvektstur der fedrene drive one-up-manship når det gjelder sekkvekt og siste nytt på utstyrsfronten. Leiren var som vanlig så rikelig utstyrt med telt, tarp, fjelduker, lenestoler og assortert utvalg kokeapparater at man skulle tro man befant seg i utstillinga på XXL. Heimturen gikk i rasende fart når tenåringene fikk ferten av 4G og det var brei enighet om at de hadde for lette sekker. Takk for turen!

Fisketjønni på Valdresflya med fruen. Tester ut et Hilleberg Keron 3 gt. Hjem på Søndag😀

Har hatt noen kjempe fine dager i Østmarka 😀 har gått flykningeruta fra skullerud stua til kirkebygda. Har også gått rund nord elvåga og oppom strusåsen. Hadde camp på eriksvann og Mosjøen. En kjempe fin tur med mye opp og ned 😀🌲⛰

Var på telttur i Nordmarka forrige helg. Vi gikk ikke så voldsomt langt, men tar man toget innover, så kommer man jo et godt stykke inn i Nordmarka. Gikk av på Movatn og trasket opp til en innsjø som heter Store Gørja. På vei tilbake gikk vi til Skar hvor bussen tilbake til byen går én gang i timen. Var heldig med været. Sol fra blå himmel lørdag og søndag. Spesielt søndag var utrolig fin og varm. Her et bilde fra campen med innsjøen Store Gørja og Gørjahytta i bakgrunnen. Solnedgang fra teltåpningen. 10 av 10. Stjerneklart. Her ovenfor Liggern Gård i Normarka med Øyungen der nede. Geiteramsen lagde et utrolig flott fargespill.

To listetopper avkrysset forrige helg. På Røroslista: Klasberget. På Holtålenlista: Gardåhøgda. Førstnevnte lett og kort, sistnevnte betydelig lenger og innimellom tunggått terreng, men ellers en flott tur, særlig i det nydelige været som var denne søndagen.

Tenkte å skrive litt om arbeidet som er gjort på teltet siden sist "arbeidspost" på Fjellforum. Ytterteltet: Stoffet i klaffen over glidelåsen til lufteluka i taket er byttet ut. Det svarte PU-stoffet krøllet seg når det blei kaldt så byttet det ut med sil-nylon. Dette har fungert bedre. men må lage noen festepunkter på hver side, omtrent halvveis på hver side som holder nede klaffen i sterk vind. Da løfter den seg og vann kan komme inn gjennom glidelåsen. festpunkt der tverrstangen skal festes i hver ende er sydd på. Området der denne ringen er festet er forsterket med et lag sil-nylon som er limt på. Dette for å unngå brudd på duken grunna økt belastning siden tverrstangen står i spenn. Dette ser ut til å være ei god løysing. Tverrstanga gjør at det blir høyere under taket og at vinden ikke presser duken ned i den grad som blir resultatet uten stang. Topphatten er nesten ferdig, mangler bare å sy på festepunkta. Topphatten gjør at den øverste lufteventilen kan være oppe selv om det regner. Det funker veldig bra når det ikke blåser så mye at regnet driver inn, men alt i alt er denne topphatten ett møst for å utnytte teltet best mulig Innertelt: Innerteltet er laget med ein bunnduk som har ei vannsøyle på 10.000 mm, den går 10 cm opp på hver side for å få badekar effekten. Innerteltstoffet er 26 g/m:https://www.extremtextil.de/en/ripstop-nylon-impregnated-inner-tent-20den-26g/sqm-2nd-choice.html. Der er litt løst vevd, så jeg er spent på hvordan det holder seg etter ei tids bruk. I hver kortende er det sydd inn en halvmåne glidelås for å kunne åpne/stenge luftelukene i ytterteltet. Dette bidrar også til bedre lufting i innerteltet. Mulig jeg må få inn myggnetting i innerteltlukene for å få best lufting uten mygg inn. I taket i innerteltet er det ei matchende lufteluke som er i ytterteltet. Denne har myggnetting. Innerteltet er festet til ytterteltet på samme måte som Hilleberg gjør det. Jeg har byttet ut 3 mm barduner med 2 mm barduner. De veier halvparten. Jeg har hatt 2 testturer med teltet i vår/sommer. En med fint vær og en med regn og vind. Erfaringer frå desse turene: Det er god lufting når alle mulighetene blir benytta, om det er litt vind på en av kortendene, bidrar dette til god utlufting og lite kondens Teltet er vindstabilt. Stengene står som påler selv med sterk vind fra siden. Men ser at det bør være barduneringspunkter 1/4 og 3/4 på langsidene for å ta av for vind. Duken bøyer seg en del her. Men det ser jeg at Akto også har problem med dette på videoer jeg har sett av teltet i sterk vind. Ytterteltet er helt tett i sømmene, selv uten seamsealer. Det er jeg overraska over. Unntak er vann som kommer under klaffen på den høyeste lufteluka. Topphatt og ekstra festepunkt på klaffen håper jeg vil redusere dette. Totalvekt: Yttertelt, innertelt, teltstang, tverrstang, 10 x-plugger, topphatt: 1925 gram Legger ved noen bilder og en liten filmsnutt fra testturen med dårlig vær:

Værmeldingen som podcast?

Det var hyggelig å se at så mange var interessert i denne "pamfletten" som jeg laget en gang. Jeg tror jeg fikk sendt en kopi til alle, men hvis noen har bedt om å få den, men ikke har mottatt noe, så bare send meg en ny mail med e-post adressen så skal jeg gjøre et nytt forsøk. Den gang da jeg laget dette kurset så kontaktet jeg også Sølvkroken og fikk tilsendt en eske med små blå bøker som inneholder en del fisketips pluss en del reklame for det fiskeutstyret som Sølvkroken selger. Den gang lå denne boken også på nettet, men nå er det noen år siden og nettsidene deres er blitt endret en del siden den gang. Men jeg fant en side som ser ut til å inneholde noe av det samme som den gang. http://www.solvkroken.no/fisketips/ferskvannsfiske.aspx Det ligger en del fisketips på nettet og her er noen brukbare eksempler: http://www.fiskinginorge.no/Fisketips.html http://www.fiskeklubben.no/forside/fiskegal/fisketips/ http://www.jacksfiske.com/index.php?option=com_content&view=article&id=15&Itemid=17 http://www.hooked.no/tag/fisketips

Da har jeg modifistert Frisportsaga mi litt. Synes ikke at bladet på den var helt optimalt for tørr ved. Den var god å bruke men kunne vært litt skarpere og raskere. Løsningen ble et nytt blad fra Biltema http://biltema.no/no/Verktoy/Handverktoy/Sag-og-fil/Buesagblad-16469/ Nå er det lengre enn frisportsaga sitt så klart men til en pris av 29,90 og litt finere tenner så var det verdt et forsøk. Satte bladet i skrustikke og kappe det i begge ender så det ble like langt som frisportbladet. Så boret jeg hull i bladet i begge ender og satte inn skrue og mutter på samme sted som "splintene" siter på frisportsaga. Overflødig lengde på skru ble så kappet med Dremel. Saga ble med på tur i skogen i dag og jaggu saget den langt bedre enn med orginalt blad. Eneste er at mutter og skrue tar litt mye plass så en får ikke pakke den samme 100%, den blir litt skjv. Det blir da heller ikke plass til mer enn ett blad i den sammenpakket. Så neste blad jeg lager blir nok laget med en kort metallsplint som bankes med hammer på begge sider istedenfor skru og mutter. Første gang nå var det mest for å teste sageffekt. Tenkte dette som et tips for folk som har saga og trenger flere blader. Nyt orginalblad koster en del. Trenger noe å kappe bladet med. Eks baufil(tar tid og sliter bladet på baufil mye), vinkelsliper, kappskive på Dremel e.l. Så er bor som takler herdet stål. Så evt en "splint" eller noe som settes i hulles og bankes litt flat ende så den ikke faller ut av bladet. Få se litt hva som er egnet, kanskje noe så enkelt som saksesplint kan fungere også.