Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 19. sep. 2017 i alle områder
-
Jeg har vært så heldig å få arve en Radius 21 etter min samboers bestefar. Den har stått i en kasse på låven og vansmektes i sikkert 30 år. Jeg snublet nærmest over den ved en tilfeldighet i sommer, på leting etter noe helt annet. Den har vært hardt brukt og så begredelig ut ved første øyekast. Den var både rusten og møkkete, men jeg ble raskt overbevist om at jeg sto med en liten perle i hånden. Etter noen runder med rustfjerning, gnikking og gnuing, så sto den opp igjen som en liten fugl føniks og brenner atter en gang med kraftig blå flamme og hveser som et lite jettfly. Den har bestått både prøvebrenning og felttest med glans. Den blir et absolutt fint supplement på brennersiden og ligger an til å bli en liten favoritt til fotturer i sommerhalvåret der jeg ønsker en litt større brenner en Svea 123’en. Akkurat min Radius 21 med forniklet tank, ble trolig produsert omkring 1962. Radius AB la ned produksjonen i 1963. Det er vel snakk om renovering fremfor restaurering med denne primusen, men kjekt å ha den skinnende og blank igjen. Her er uansett bilder fra før og etter, samt noen bilder fra felt. Vann til kakao og sånn på kvelden. Pannekaker til frokost.22 poeng
-
Litt forsinket, men søndagens fine vær måtte bare benyttes og da ble det en sving med kanoen. På grunn av familiens situasjon så blir det ikke tid til de helt store utskeielsene, men noen få timer midt i kjerketida bør man vel kunne koste på seg. Vi er midt i "sopptember" og hjemme planlegges det middag med baconsurret svinefillet. Da må jeg bare innom noen av mine "hemmelige" kantarellsteder for å se hvordan det står til der. Ikke særlig oppløftende, men jeg fant likevel nok til en liten smak. (Jeg spiste ikke denne.) Om ikke utbyttet ble så bra så var i hvert fall opplevelsen som "manna for sjelen". Et fantastisk vær og helt flatt vann.12 poeng
-
Hvordan kan du slite ut en Nordlending? Flytt ham til Østlandet eller et annet sted med stabilt godvær. På slutten av dag fem vil du finne ham besvimt i en haug av tursekker, badetøy, fiskestenger, engangsgriller og badmintonracketer - totalt utkjørt av å ha Utnyttet Godværet. Mandag midt i september og nydelig høstvær. På slutten av arbeidsdagen kommer det tikkende inn melding fra @TerjeH: "Hvor skal vi på tur?" Det er bare å skynde seg heim, hive i seg middagen og komme seg i bilen. Vi bestemmer oss for en tur til Sollidalsaksla, et av de få bynære fjellene vi ikke har besøkt. Turen er godt beskrevet på ut.no. Startstedet er selvfølgelig midt i anleggsområdet på Solligården så vi ender med å kjøre litt rundt i tull. Til slutt slenger vi bilen bak en grushaug, vasser gjennom et bringebærkjerr og finner etterhvert stien. Stien er bratt, men god. Det er tydelig at den brukes av terrengsyklister som drar opp Fjellheisen, sykler over Bønntuva og ned her. Det er imidlertid langt mindre terrengslitasje her enn på stiene rundt Fløya, både fra folk og syklister.Terrenget varierer fra granplantefelt via fin bjørkeskog til nydelig lyngmark over tregrensa. De første 150 høydemetrene er det satt ut benker med jamne mellomrom, så det er gode muligheter for både gammel og ung og ta seg en tur. Det bør være trygt å drikke av vannet også. Rett oppfor skoggrensa på ca 400 moh. Artig å se Tromsø fra denne vinkelen. Kvaløya bak, Grindøya til venstre. Det begynner å flate ut innover Sollidalen. Fortsatt så varmt at man må ha full lufting i buksa. En dryg kilometer blei tilbragt i skyggenes dal. På med meir klær. Ikke lenge til solnedgang. Tromsdalstinden er blyg i dag og har dratt kalotten ned over panna. Djupdalen med gruvene og Pikevatnet i front. Her måtte vi forlate den breie fine stien og begynne å leite oss meir fram i ura. Fortsatt godt terreng. En annen gang skal vi ta bussen til Solligården, gå opp her og fortsette ned via Bønntuva og Fjellheisen eller Rødekorshytta og Tromsdalen. Vi rakk akkurat opp til solnedgang. Rya og Rystraumen midt i bildet. Senjafjellene i horisonten. Hoffotografen i sving. "Prøv å ikkje se ut som om du frys så fælt!" Det var sur trekk på toppen (788 moh) så vi trakk raskt nedover i ura før vi satte oss og delte en kaffekjeft og en neve gifler. Det er bare å innse at det er blitt høst og at sommersekken med nødfolie, fleecegenser og sommervotter bør byttes ut med vintersekk med fjellduk, dunjakke og tresesongsvotter. Nedturen blei foretatt etter prinsippet kompasskurs mot byen og raka vegen nedover. Etterhvert fant vi sti her også. Kom oss heldigvis inn på hovedstien før det blei så skjømt at hodelykta måtte fram. Utrolig fint kveldslys for tida. Det viste seg at noen har hengt opp reflekser med ujevne mellomrom langs stien gjennom skogen. Sikkert for å assistere skikjørerne som kommer styrtende nedover om vinteren. Refleksene var et sammensurium av tilfeldige reklamereflekser, så vi endte opp som småunger med å leite opp og sjekke hvor neste refleks kom fra. Nede i granskauen begynte vi i tillegg å fantasere om hvordan vi kom til å reagere dersom Otto Jespersen kom stormende inn fra venstre og brøle "Troll!!!", så vi avsluttet likegodt kvelden med å dra heim og steike vafler til kvelds. Det er forresten meldt finvær i morra også... Nøyaktig 10 kilometer, 800 høydemetre og 3,5 timer.6 poeng
-
Fint vær og greie forhold - for det meste. Etter en grei og lett tur fredag-lørdag, måtte det bli en mer krevende utflukt på søndagen. Bestyrerinnen hadde gått til Skomagernibå i Hjelmeland på lørdag, og ville helst ikke på tur på søndagen. Broderen var fortsatt opptatt med hytta. Jeg ville bli alene. Værmelderene var fortsatt enige om at det ikke ville bli regn og at også sola ville titte frem. Denne gangen fikk de bare litt rett. Det har blitt noen turer inn til Sandvatn dette året. Det bygges ny sikringsbu, og det er jo litt kjekt å følge med hvordan det går. Denne gangen ville jeg innover for å sjekke fremgangen. Det er planlagt åpning i oktober, og da bør jo det meste være ferdig. Oktober og Sandvatn er en litt spenstig kombinasjon. Så sent og så høyt - opp mot 1000 moh - kan vinteren komme som et skudd. Det var ikke vinter på søndag. Snarere tvert i mot. Det var ikke riktig forhold for å hoppe ut i badekulpen, men likevel godt nok. Det var blikk stille - i hvertfall 12-13 grader, men overskyet. Egentlig perfekte forhold for å gå tur. Det er noe eget ved naturen når det er blikk stille. Det merkes muligens bedre på høsten. Da er det omtrent ingen fugler som lager lyd. Ingen sauebjeller eller breking. Bare stille... Det var uansett skikkelig kjekt å være i heia med slike forhold. Det kom en del folk imot, men ikke spesielt mange. Jeg lurte på om det ville være folk igjen på hytta når jeg kom dit. Den gamle hytta var tom, men det var arbeidsfolk i gang på annekset. Det viste seg å være folk jeg burde kjenne, og folk jeg har truffet mange ganger. De var i gang med "avslutningen" på arbeidet med hytta, men tok seg likevel tid til en grundig omvisning på nybygget. Og det var kjekt. Det er samme arkitekt som har tegnet denne hytta som også har tegnet både Sandvatn og Blåfjellenden og annekset på Blåfjellenden. Det er mye gjenkjennelig på den nye hytta. Siden jeg synes Blåfjellenden er den fineste og mest praktiske og beste hytta til STF (helt upartisk - selvsagt) er det ikke så urimelig at jeg også likte det nye annekset. Det nye tilskuddet til STF, har lite til felles med de tre siste hyttene foreningen har bygget. Det minner veldig mye mer om en "tradisjonell" turistforeningshytte. Jeg følte meg i hvert fall umiddelbart hjemme i hytta. Når hytta også er "billig" og har mange soveplasser, synes jeg det er gode grunner for å fortsette med slike "tradisjonelle " bygg. Det ble en hyggelig halvtime i selskap med arbeidsfolka. Det er kjekt å høre hva andre mener om hytter og innredning, og skikkelig morsomt å få lov til å nevne egne meninger om innredningen. Turen tilbake til Lortabu ble ikke helt like kjekk som turen inn. Det kom en liten kald trekk fra sør, som gjorde det nødvendig å ha jakken på. Og sannelig kom det ikke noen dråper også. Ingen dag uten regn denne sommeren, virker det som. Les hele artikkelen3 poeng
-
Sammen med Hillebergs 3 mm bardunsnor er de definitivt gode. Sommeren for et par år siden hjalp jeg min far med å sette opp fundament for flaggstang. Jeg spekulerte litt for å finne ut hvordan vi kunne få hengt opp flaggstangfoten rimelig stabilt og i lodd når vi skulle støpe og la betongen herde. Løsningen ble å teipe fast et par vatere for "loddkontroll" og henge den oppunder en gardintrapp. Det høres jo ikke særlig stødig ut? Man har da en Hilleberg-tarp, må vite! Den ble strippet for 4 stk barduner med strammere som ble hektet på gardintrappen, fant frem 4 solide plugger, grovjusterte gardintrappen og justerte den deretter inn så helsikes stramt at man kunne ta de lyseste bassgitartonene på bardunene etterpå Det ble suksess gitt - stramt og stabilt nok til at det herdet fint, og helt i lodd. For meg indikerer det at både snor og strammere som leveres med Hilleberg-tarpen er svært gode. Skal man flisespikke, kan man innvende er at vekten på på snora er litt høy og at den ikke har refleksegenskaper - men jeg har i hvert fall latt min 10 UL få beholde sine originale ennå.3 poeng
-
Kom an. Knuter er ikke så j...a vanskelig. For tarp uten strammere trenger du i prinsippet 3 knuter. Pålestikk, dobbelt halvstikk og ikke minst den jeg ikke aner hva heter på norsk (Tautline Hitch), men som erstatter bardunstrammere:3 poeng
-
3 poeng
-
Et sett til rundt 1000 lappen duger i massevis! Ikke bry deg om utstyrshysteriet. Jeg har fiska siden jeg lærte å gå og aldri hatt annet enn rimelig utstyr. Har fått fisk allikevel Først nylig spanderte jeg på et sett til nærmere 2000, men mest for pakkvennlighet og vekt. Legg mest i snelle. Kjøp noen sluker og spinnere og begynn å kaste. Værre er det ikke 😃2 poeng
-
Personlig ville jeg nok lagt litt mer penger på bedre utstyr. Mellom 1000, - og 2000, - vil gi deg en mye bedre pakke som du helt sikkert vil ha mer glede av.2 poeng
-
Clamcleats egen anbefaling når det gjelder størrelser (de har glemt flaggstangfundamentering, gitt!): Størrelse og (aerodynamisk) form har mye å si, som @tubbs var inne på. Går man ned i diameter på snora, blir det mer herk å knytte/løse opp - og bruker man strammere på den, er det kritisk at de er best mulig tilpasset dimensjonen. Strammerne funker ved å klemme på snora, og når det blir mye mindre å klemme på, kan ting fort glippe litt. 2mm dyneema i en CL266 er nok nesten like bra som en 3 mm Hilleberg i en CL260, men i skikkelig dårlig vær ville jeg satt pris på at strammeren hadde mer å bite i, tror jeg? Må ellers si at jeg er småimponert over 2mm-opplegget til Exped på Orion III UL, det virker veldig solid så langt.2 poeng
-
Hmm jeg har blitt jagd av sinna elgku med kalv. Var på ridetur og hest og jeg dro avgårde i full fart inn i skogen med elgen etter. Ikke å anbefale. Just sayin. Møtte mye elg når jeg hadde bc/elghundmix også. Hun var rå på å gjete elg så der ble det utvida båndtvang gitt. Vi har også hatt vintere med elg i hagen til hestene. De spiste side om side med hestene. Ponnien min ble dritforbanna en gang og jagde elgen ut av hagen. Men det var aldri gøy å gå ut i hagen i mørket og plukke med seg en hest. Kunne jo brått ta feil dyr. Så jeg er litt småskvetten når det gjelder elg. Men jeg synger høyt om det er elg i nærheten. Jeg kan ikke synge og håper elgen er like enig med meg der.2 poeng
-
Ja! Det synes jeg at du skal gjøre uansett Det viser at du setter pris på han2 poeng
-
Jeg som komt meg opp her til Stavanger fra sør Sverige bleiv jo heilt gal i naturen her. Var ute nyttårsaften 2014 i skogen. I mørkret rett seint om kvelden begynnte hunden knurre rett ut i mørkret. Den knurrte aldri ellers. Fikk tyst på hunden og hør någe kommer løpende mot campen. Adrenalinkran 100%, hvor er øksen? Hvor er kniven? Hørtes ut som noen løpte mot oss med mindre snille intensjoner. Lydet gikk deretter over i ett mer stort dyr i full sprang lyd. Campen var ca 5 meter ved siden av en grusvei. Vett ikke om der er elg i området men det hørtes ut som någe på størrelse med det. Hest kansje? Vaktbissjan hadde nå stellt seg bak meg i håp om att eg sku ordne eventuelle problemer haha. Jeg blev skikkelig redd der en stund men det gikk fint. Ikke någen som ville drepe meg og det store dyret som sprang forbi på veien var vel redd rakettene en hørte såvidt i horisonten. Store dyr som elg, jerv og bjørn hadde fått med å legge igjen litt spår i buksa. Til da er jeg sjeldent redd lenger men er allti på vakt og vett hvor kniven er til alle tider. Bare sånn hvis der sku komme en lystmorder, zombie eller varulv.2 poeng
-
DAG 1: padledistanse ca 5 km, bæring ca 2 km: Startet litt sent på ettermiddagen, og etter det vanlige slitet med å sette sammen kanoen i mygg og kleggsvermene var jeg klar for første etappe i flott sommervær ca 1730. Etter 3 km padling kom jeg til min første bæring, som også er den lengste på turen. Kanoen rigget om for bæring, jeg bar sekk og kano i to omganger. Ca 1 km av bæringen er i skog, og resten er på myr. Stien følger stort sett Langvasselva. Bæring av kano på skuldrene. Foss ved utløpet på Langvatnet. Fremme ved Langvatnet. Siden bæringen ble foretatt i to omganger det ganske sent på kvelden før jeg var klar for neste padling. Så jeg bestemte meg for å slå leir på en øy i Langvatnet i håp om at det skulle være litt mindre mygg der (det var det ikke). Det var allerede etablert en bålplass på øya, som dessverre var fult av tomme ølbokser og alufolie. Dette ble ryddet opp og tatt med hjem. Mat ble mekket og teltet ble satt opp i bakke i henhold til gammel tradisjon før jeg var klar for å gjøre et halvhjertet forsøk på å fiske (ble ingen ting, men det vaket masse fisk rundt duppen som for å understreke hvor talentløst forsøket mitt var. Tente også et bål for kos, og i håp om at myggen ville stikke av (gjorde ikke det nei....). DAG 2: Padledistanse ca 7 km, bæring ca 1,6 km Dag 2 startet med regn, så jeg ble værende i teltet til det sluttet. Sånn ca klokka 10. Etter mekking av havregrøt (dvs helle kokende vann i en porsjonspose fra Coop), startet jeg på nytt padling i pent og varmt vær. Men skyene som kunne observeres på himmelen indikerte at dette ville det bli slutt på. Kun en lett draing av kanoen fra Langvatnet over til bekken som renner fra Rørtjønna var nødvendig så starten på dagsetappen var lett. Fra Rørtjønna ble det bært ned til Angeltjønnin i to omganger. Vestre Angeltjønn til Østre kan man "padle". Nå kunne jeg høre torden i det fjerne, og var overbevist om at jeg kom til å få skikkelig dårlig vær om ikke alt for lenge. Etter Angeltjønnin ble det bært i to omganger ned til Gievsjøen. Bæringen skjedde i tung våt myr og skog på nordsiden av bekken som renner fra Angeltjønnin ned til Gievsjøen, det er antageligvis bedre å bære på sørsiden. Ved ankomst Gievsjøen var det for mye vind og torden til at det var fornuftig å prøve seg ute på vannet, teltet ble dermed slått opp. Dagsetappen ble dermed litt kortere enn planlagt. Straks teltet var oppe kom regnet, og det varte i 3 timer. Så det var bare å legge seg i teltet og lese en bok på telefonen. Været bedret seg imidlertid på kvelden. DAG 3: Padledistanse ca 22,5 km, bæring ca 1,3 km. Dag 3 startet nok en gang med pent og varmt vær. Etter frokost og nedpakking av telt var jeg klar i kanoen ca klokka 9 for det som skulle vise seg å bli en maraton etappe. Padlet mot Gievsjøstrømmen med spenning i kroppen. Ville elva være padlebar? Elva starter rolig og første stryk gikk uten problemer, stryk nummer to ble jeg imidlertid sittende fast og måtte vasse litt å komme løs. Dette førte til at det neste stryket ble bært forbi, og jeg tenkte at dette ville bli en lang dag. Men etter å ha sett litt mer på stryket er jeg sikker på at jeg kunne ha padlet det dersom jeg hadde valgt riktig linje. Stryk nummer 4 var for heftig til at jeg ville prøve, så også dette ble bært. Hadde jeg ikke vært på solotur ville nok dette stryket blitt forsøkt padlet, men valgte å ikke ta noen unødige sjanser. Resterende stryk ble padlet, men duken i Allyen fikk kjørt seg en del. Eksempel på enkelt padlebart stryk på Gievsjøstrømmen. Elva renner rolig ut i Holderen og været var fremdeles nydelig da jeg ankom vannet. Jeg tenkte i utgangspunktet å slå leir ved Holderen eller eventuelt overnatte i turistforeningshytta som ligger i nordenden av vannet, men mobildekningen jeg fikk ved Holderen kunne fortelle meg at påfølgende dag ville ha ugunstig vind, og jeg hadde ikke noe lyst til å bli liggende værfast så langt fra bilen, så jeg bestemte meg for å fortsette etter en kvil og litt lunsj på en fin strand. Elva som kommer ned fra Skjeldbreien er ikke padlebar, slik at kanoen ble på nytt rigget opp for bæring. Og det ble bært i to omganger opp til Skjeldbreien. Skjeldbreien ble raskt padlet over helt til Grønningselva. Heller ikke denne er padlebar. Her fikk jeg endelig bruk for fiskestangen! I det jeg skulle viftebort en klegg som hadde nesen mitt som matfat for solbrillene i en fin bue over ripa på kanoen og landet i elveoset med et vakkert lite plask. Først tenkte jeg at jeg kunne jo forsåvidt vade ut til dem fordi vannet var ikke så dypt, bare litt over en meter. Men så kjente jeg på vanntemperaturen og fant endelig litt nytte i å ha drasset med meg fiskestangen. Med brillene berget så var det klart for turens siste bæring på ca 700m. Også denne ble bært i to omganger. En høyst nødvendig pause i bæringen. Klar for siste etappe. De 8 kilometrene over Grønningen ble padlet relativt raskt, men en ting er sikkert: å sitte på Ally setet i over 22 kilometer på en dag er alt annet enn behagelig. Dette er nok en tur jeg vil gjenta senere, men vil da sette av mye mer tid til fisking og leirliv, for samtlige vann på denne turen skal være gode fiskevann og naturen og landskapet i dette området er veldig flott.1 poeng
-
Skal du kjøpe sneller i det rimligere pris segmented, bør du velge frontbrems. Generelt er frontbremsene bedre, og spesielt på billigere sneller blir bremsen for dårlig med bakbrems. Iallefall hvis bremsen blir brukt1 poeng
-
Frarådes. Se innlegg ovenfor. Gå heller for settet Alivio-snellen jeg linket til. Dette er en solid snelle uten slark og med holdbare kulelager.1 poeng
-
Bruker lignende sett Shimano stang med hyperloop snelle (G-Sport settet) på leirskolen jeg jobber. Elevene får fisk, og er bra for litt uvøren bruk for folk som ikke har fisket før. Har dradd opp laks fra elva med stanga selv. Men som alle billige sett er fiskeopplevelsen og holdbarheten deretter. Ville heller anbefalt settet fra skittfiske med Alviosnelle siden denne er betraktelig bedre, selv om det er noen kroner mer.1 poeng
-
Absolutt! Settet fra G-Sport inneholder en plastsnelle til rundt 50-lappen. Dette skal du holde deg langt unna.1 poeng
-
Sjekk salg på høsten og bruk da samme sum som du ville bruke i høysesong Skal man fiske småabbor så spiller ikke brems noen rolle på sneller. Kjøpte en billigsnelle en gang og den knela etter 3 fisk. Har fortsatt samme lette snella som jeg kjøpte for 20 år siden og den holder i 20 år til Billig å kjøpe bra med en gang1 poeng
-
Kjør på med 299,- settet. Da har du en rimelig start. Når du eventuelt har lyst til å oppgradere litt blir 299,- settet perfekt som reserve eller markstang. 😃1 poeng
-
Noterer: Må lese meg opp på sneller. Det betyr at jeg kan begynne med et sett som ikke gjør så vondt økonomisk, og eventuelt gå bananas etterhvert. Man kan bytte etterhvert, og man kan ha reservedeler. Hva synes dere om settet til 299,- fra G-sport da (med skrivefeil i navnet, og greier)? Hvordan skiller det seg fra anbefalingen fra skittfiske til 900,-? Nå har jeg funnet 900,-kronerssettet til 450,- på Østerås sport, så kanskje jeg skulle ta en T-banetur i morgen. Hva betyr den kombotermen? Snellene er Alivio 1000 henholdsvis FD og RC. Hva betyr det?1 poeng
-
Takk! Lierne står på lista.. Høyere enn Afrika i hvert fall.1 poeng
-
Husk: det viktigste er snella. Sneller til under kr. 500 er mest bare til frustrasjon. Shimano Alivio og oppover anbefales. Her har du et bra startsett til en rimelig penge: https://www.skittfiske.no/avdelinger/fiskeutstyr/fiskesett/haspelsett/shimano-combo-alivio-ørret-alivio-1000-alivio-dx-240-xl-strong-158073-p00001450961 poeng
-
1 poeng
-
De sendte ut en mail for en liten stund tilbake, og de kort oppsummert sa at det var vanskelig1 poeng
-
Det er da vel ikke forvirrende: 2mm har et tversnitt på 3.14mm² mens 3mm har et tversnitt på 7.01mm². Litt mer enn dobbelt så mye m.a.o.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
For å gjøre forvirringen total så veier 2mm bardunsnor omtrent halvparten av en 3mm snor av samme type. Strammerene går nok fra 2-5mm så de kan fortsatt brukes. Da blir det ontrent: 18.62/2 + 1.5 = 10.81g Bardunsnorene til Hilleberg er ikke "flokefrie", men de er på langt nær så glad i å lage komplett kaos som andre snorer.1 poeng
-
1 poeng
-
<internspøk>Sjansen for å treffe på Jan Kåre er nok vesentlig større enn møte med Elg</internspøk> Sorry. Klarte ikke å la være 😂1 poeng
-
Jeg håper det. Disse fantastiske apparatene er laget for å brukes og fortjener å brukes. Jeg har noen av dem , og de fleste har jeg klart å få deler til slik at de virker. Den eldste er en tysk Juwel primus fra 1933. Den brenner som er drøm og gjør meg glad hver gang den blå flammen kommer...1 poeng
-
Jeg bruker en posen til ca -10 og en sommerpose (+12) på vinteren. Det har holdt langt under 20, men da har jeg kombinert med varmeflaske. Hvis han får plass i de to posen uten at de blir for sammenklemte, vil jeg tro at det går veldig fint.1 poeng
-
Jeg ville prøvd med to poser først. Hvis det fungerer godt har du spart noen tusen på dedikert vinterpose. Testet i vinter med en -1 og en -10 pose sammen. Det holdt meg god og varm i -25. Faktisk overraskende bra resultat 😃 På tørre, korte turer kommer jeg til å gjøre dette igjen. På litt røffere turer vil nok fortsatt Tyin bli med 😃1 poeng
-
Det som skulle være en kjapp tur til Stuttjernet tok sin tid... Tanken som slo meg da jeg gikk ut var "trenger jeg å ta med hodelykt? - Neida, skal bare ut i noen timer, drikke kaffe og kanskje slenge ut en dupp". Vel, det ble jævlig mørkt på vei tilbake, klarte å holde meg på beina Pocketrocket dingsen fikk ligge i sekken1 poeng
-
1 poeng
-
Lørdag, nydelig høstvær og melisdryss på topper over 1000 meter. Passende for en rolig tur til Nonsbu. Vi var ikke aleine om den ideen. Unger, pensjonister, hunder, syklister og joggere i skjønn forening med oppakning som varierte fra 2dl vann til tung overnattingssekk. Alle er i godt humør i marka og vi blei sittende en time i solveggen på hytta og rive kjeft med et gjeng spreke pensjonister. Tre av dem (i alderen 70 til 80) hadde forrige helg gått på "Den sovende soldat". Respekt! Nesten nede endte vi bak et sauesankelag. Det gikk fint til vi møtte en familie med ei lita gneldrebikkje. Hunden var i band og under kontroll, men høgmælt. Da kan det hende det var noen som så sitt snitt til å stikke av. Som han sa guttungen: "Pappa, den sauen hoppa bra høgt!" Hva sankeren (med ettermiddagskaffe og lørdagskveld i blikket) sa egner seg ikke på trykk.1 poeng
-
1 poeng
-
Ny tur med Draumr 3.0 og jeg får ikke fullrost denne køya. Det er fantastisk å kunne ligge på siden og sove. Veldig kjapp å henge opp, også kombinert med tarp. Kjøpte Exped DownMat 7 som fungerte like godt som 9 cm men var adskillig enklere å tre inn i køya. Et pluss er det også at man ikke trenger pute, er så lei av at puta sklir av liggeunderlaget eller vrir seg rundt i soveposen i løpet av natta. Så lenge det finnes trær i det området jeg skal ferdes så er telt heretter helt uaktuelt. Fantastisk følelse å våkne med utsikt1 poeng
-
Nå har jeg hatt over 15 membranjakker siden begynnelsen av 90 tallet og noen har holdt og andre har jeg klart å ødelegge etter relativt kort tid. (Gjelder for den saks skyld alt annet av friluftsklær også) Noen har vel vært mere slitesterke enn andre og regelen har vel vært jo lettere jo mindre har de tålt! Har gått igjennom kratt som hundefører og kommet ut med så mange hull i Gore-Texen på buksa at den har sett ut som en tesil. Men, jeg har faktisk skjønt at det ikke har vært rustning jeg har kjøpt meg og satt det på "tullingkontoen" og skaffet meg klær som har vært egnet til slike situasjoner i etterkant. Jeg har for lengst sluttet med å tro at selv om ett klesprodukt er dyrt så betyr det automatisk at det tåler mye juling. En av få unntak er Crye Precision. De er lagd for å tåle ekstremt med juling og koster også mye1 poeng
-
Tenk så bra det hadde vært for miljøet om produsentene grodde seg et par baller og begynte å lage utstyr som faktisk holder til litt røft bruk! Det hadde vært julaften og bursdag på en gang for moder jord1 poeng
-
1 poeng
-
Lang 3 dagers roadtrip - Oslo-Vinstre-Trollstigen-Geiranger-gml Strynefjellveien-Sognefjellet-Oslo sammen med en kompis. Ble en våt tur med mye skyer og regn. Leting etter teltplasser i skumringen gav visse utfordringer med ukjente telt langs ukjente veier. Hvorfor så mye vei og så lite tur? "Tilbakebetaling" for at jeg fikk låne bilen hans da min stod i august og jeg hadde desperat behov for en bil jeg kunne ha hunder i. Fikk testet det nye teltet, fungerte ypperlig - glad for at jeg ikke gikk for 2pers versjonen.1 poeng
-
1 poeng
-
Da ble det både nattinaturen og komdegut-dag på meg i helgen Kjørte fra Bergen i 14-tiden i går (lørdag), og stoppet ca 2 kilometer før bommen på tindevegen rundt 4 timer senere. På kart og flyfoto hadde jeg sett et lite vann bare ca 1 km fra veien som så ut som det hadde gode muligheter for telting, og som også kunne være et flott utgangspunkt for en tur til Austanbotntindene. Det viste seg å holde stikk, det var et ganske idyllisk sted og jeg fant meg en fin plass for teltet. Null mobildekning var vel eneste minus. Hadde jeg ikke glemt fiskestangen, hadde jeg nok forsøkt noen kast her - rundt solnedgang plasket det fisk over hele det lille vatnet. Etter å ha stekt karbonader til middag/kvelds, fortært med rødvin, ble ble det slaraffenliv med lesing, radio og litt mer rødvin - først ute, og når kveldskulden begynte å sette inn, trakk jeg inn i det svææært romslige teltet. Det ble en god natts søvn Kom meg ikke opp før i nitiden i dag (søndag), og en halvtime seinere kom solen høyt nok til å varme teltet - som siste bilde ovenfor viser. Litt over ti hadde jeg fått i meg en kopp god kaffe, pakket dagstursekken og la i vei mot Vestre Austanbotntind, første bilde nedenfor viser tilbakeblikket mot telt og vann, og lengre bak sees Tindevegen og høyspentlinje der bilen står. Etter hvert som jeg fikk se tindene, så jeg også et tungt skylag som akkurat touchet nedi dem, håpet at de ville trekke opp eller bort etterhvert. Men det ble mer og mer skoddete etterhvert som jeg nærmet meg Vestre Austanbotntind, og da jeg kom til toppen var utsikten ikke helt som jeg hadde håpet. Men plutselig, idet jeg iførte meg vindjakke og skulle til starte nedturen etter en spisepause, løftet lokket på seg, gitt - og under det kunne jeg se langt østover i Hurrungane. Kult! Turen ned gikk fint, kom ned til teltet ca tre og en halv time etter at jeg startet. Slappet av litt, og pakket deretter leiren opp i ryggsekken. Merket at den ikke var pakket mhp å være særlig lett, men for en drøy kilometers gange spiller det ikke så stor rolle. Det ble nok en lang biltur til Bergen, men opplevelsen var verdt kjøringen, synes jeg (Et par ekstrabilder som jeg lastet opp, men ikke passet inn i teksten: alle bilder vises i større format ved å klikke på dem, selvsagt)1 poeng
-
1 poeng
-
Var på telttur i Nordmarka forrige helg. Vi gikk ikke så voldsomt langt, men tar man toget innover, så kommer man jo et godt stykke inn i Nordmarka. Gikk av på Movatn og trasket opp til en innsjø som heter Store Gørja. På vei tilbake gikk vi til Skar hvor bussen tilbake til byen går én gang i timen. Var heldig med været. Sol fra blå himmel lørdag og søndag. Spesielt søndag var utrolig fin og varm. Her et bilde fra campen med innsjøen Store Gørja og Gørjahytta i bakgrunnen. Solnedgang fra teltåpningen. 10 av 10. Stjerneklart. Her ovenfor Liggern Gård i Normarka med Øyungen der nede. Geiteramsen lagde et utrolig flott fargespill.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00