Vinnerliste

Da ble det både nattinaturen og komdegut-dag på meg i helgen Kjørte fra Bergen i 14-tiden i går (lørdag), og stoppet ca 2 kilometer før bommen på tindevegen rundt 4 timer senere. På kart og flyfoto hadde jeg sett et lite vann bare ca 1 km fra veien som så ut som det hadde gode muligheter for telting, og som også kunne være et flott utgangspunkt for en tur til Austanbotntindene. Det viste seg å holde stikk, det var et ganske idyllisk sted og jeg fant meg en fin plass for teltet. Null mobildekning var vel eneste minus. Hadde jeg ikke glemt fiskestangen, hadde jeg nok forsøkt noen kast her - rundt solnedgang plasket det fisk over hele det lille vatnet. Etter å ha stekt karbonader til middag/kvelds, fortært med rødvin, ble ble det slaraffenliv med lesing, radio og litt mer rødvin - først ute, og når kveldskulden begynte å sette inn, trakk jeg inn i det svææært romslige teltet. Det ble en god natts søvn Kom meg ikke opp før i nitiden i dag (søndag), og en halvtime seinere kom solen høyt nok til å varme teltet - som siste bilde ovenfor viser. Litt over ti hadde jeg fått i meg en kopp god kaffe, pakket dagstursekken og la i vei mot Vestre Austanbotntind, første bilde nedenfor viser tilbakeblikket mot telt og vann, og lengre bak sees Tindevegen og høyspentlinje der bilen står. Etter hvert som jeg fikk se tindene, så jeg også et tungt skylag som akkurat touchet nedi dem, håpet at de ville trekke opp eller bort etterhvert. Men det ble mer og mer skoddete etterhvert som jeg nærmet meg Vestre Austanbotntind, og da jeg kom til toppen var utsikten ikke helt som jeg hadde håpet. Men plutselig, idet jeg iførte meg vindjakke og skulle til starte nedturen etter en spisepause, løftet lokket på seg, gitt - og under det kunne jeg se langt østover i Hurrungane. Kult! Turen ned gikk fint, kom ned til teltet ca tre og en halv time etter at jeg startet. Slappet av litt, og pakket deretter leiren opp i ryggsekken. Merket at den ikke var pakket mhp å være særlig lett, men for en drøy kilometers gange spiller det ikke så stor rolle. Det ble nok en lang biltur til Bergen, men opplevelsen var verdt kjøringen, synes jeg (Et par ekstrabilder som jeg lastet opp, men ikke passet inn i teksten: alle bilder vises i større format ved å klikke på dem, selvsagt)

Denne helga var det tid for den årlige venners-vennerturen (tredje gang i år, så nå er det tradisjon) der man samler med seg tenåringer og bikkjer og drar på helgetur til et sted ikke alle har vært før. I år gikk turen til Ånderdalen med startsted Hyttekroa. Siden vi somlet til etter skolestart blei det en del frafall i troppen, men vi var mange nok til at det blei trivelig. Været blei ikke helt som ønsket (tror det er natt-i-naturen som trekker til seg regnværsskyer år etter år), men sola tittet fram på heimturen i allefall. Dette er en typisk tungvektstur der fedrene drive one-up-manship når det gjelder sekkvekt og siste nytt på utstyrsfronten. Leiren var som vanlig så rikelig utstyrt med telt, tarp, fjelduker, lenestoler og assortert utvalg kokeapparater at man skulle tro man befant seg i utstillinga på XXL. Heimturen gikk i rasende fart når tenåringene fikk ferten av 4G og det var brei enighet om at de hadde for lette sekker. Takk for turen!

Gabby og jeg tok en helgetur på Kløsa i Østfold med kano. Vi padlet ut til en bitteliten øy og hadde den helt for oss selv. Det var kun en fin flat teltplass der, les kuppeltelt vennlig men det var helt perfekt for oss. Været var fint, noen få regndråper og lite vind. Det var noe trafikk på Kløsa av motorbåter og kanoer så det blir ikke noe "favorittsted" for mitt vedkommende men var absolutt verd en helg der. Stedet er veldig lett tilgjengelig, man kjører til en parkeringsplass rett ved vannet så det er såre enkelt å sette ut kanoen der.

Flott tur over Romsdalseggen i dag!

Altså, jeg synes det grenser opp mot en føkkings likestillingssak! 👹

Da var første overnattingstur med Amok Draumr 3.0 gjennomført. Med riktig liggeunderlag som passet hengekøya var det mer en god nok plass til en kar på 105 kg og 186 cm. Har aldri ligget bedre ute i naturen noen gang. Er en person som bytter på å ligge på høyre og venstre side gjennom natta og denne snuingen fungerte perfekt. Ingen ømme skuldre på morgenkvisten slik jeg normalt har etter ei natt i telt. Tok en vandrestav og festet til midtre bardun foran slik at jeg løftet tarp litt opp. Da hadde jeg utsyn i alle retninger og bena subbet aldri tarpen. Fant ingen negative sider ved denne hengekøya .. anbefales

Første dag på turen hvor det ikke kom noe regn mens jeg brukte beina til å forflytte meg fra et sted til annet, det kom såklart om kvelden når jeg var ferdig. Ikke en dag uten regn på denne turen, men heldigvis uten noen dråper på ferden fra Nedre Skavlegiltjernet til Slettningsbu. Etter de to lange og harde dagene tidligere så jeg behovet for å roe meg ned og gikk derfor en vesentlig roligere dag denne gangen, kanskje litt for rolig. Oppholdet på Slettningsbu gjorde at jeg fikk vasket noe klær og spist yndlingsretten min av det man finner på proviantlageret på en DNT-hytte, bacalao. Flott utsikt over toppene til Jotunheimen fra passet ovenfor Øvre Årdalsvatnet, med Slettningsbu på andre sidene. Skyene kutter av toppene på fjellene i horisonten. (Massiv) Dag 12: Nedre Skavlegiltjernet - Slettningsbu

Litt off-topic, men ser flere nevner footprint for å ha bunn i forteltet. Jeg har funnet ut at Mammut alpine mat UL passer perfekt i forteltet på Helsport Ringstind. Jeg bruker den mest som sitteunderlag på dagen og som beskyttelse hvis jeg vil dra ut det oppblåsbare underlaget i lynga, så når jeg har slått camp for natta blir den til et ordentlig behagelig gulv i forteltet

Fint vær inne i mellom og mye sorpe. Det er mye jeg ikke forstår, men at det alltid skal regne på vei innover mot Langavatn - på tross av fin-fin værmelding, er vanskelig å akseptere. Hjemme skinte sola, værmeldingen var bra. Det var tid for den tradisjonelle turen til Langavatn, Blåfjellenden og Flørli. Men det like tradisjonelle regnet på vei inn mot Langavatn på fredagskvelden kan jeg godt klare meg uten. Med mye dårlig vær denne sommeren, har det liksom ikke passet å ta ut på tur. Dagsturer er greit, men flere dager med regn i heia har mistet litt av sjarmen. Denne helga ville det passe. Høst, sol og fint vær. Værgudene hadde ikke oppfattet beskjeden fra værmelderene. Det var sorpe og vann i mengder. Og regn. Turen holdt på å gå i dass. Det er ingen i Lysebotn som kjører "drosje" lengre. Hopperne har en bil oppover mot Kjerrag noen ganger til dagen, det er alt. Jeg klarte å få en kar til å svinge meg opp til Akslaråtjørn. Heldigvis.... Oppe i heia var det aktivitet. Det bygges ny kraftlinje fra Lysebotn. Og det var mye folk, biler og et helikopter langs veien innover mot dammen. Og det smalt av og til. Antakelig mastefestene som må forankres skikkelig. Langs Langavatnet er alt som ellers. Stien er litt mer oppgått, og det er tydelige spor av folk, men ellers stor sett som det alltid har vært. Hytta er synlig på lang avstand over - nettopp - Langavatn. Det er skjelden folk på hytta når jeg kommer. De fleste ruker dagen. Denne gangen var det to gjester fra Israel som hadde brukt dagen da de ankom. Med å bære sykler. En eller annen hadde klart å fortelle disse karene at det lot seg helt greit gjøre å sykle til Kjerrag og videre til Langavatn. Denne "en eller annen" har ikke helt peiling. Det er ikke helt greit å sykle der oppe. Det er jo interessant med folk fra andre land. Jeg har ikke snakket med så veldig mange fra Israel, men noen få. Disse var godt voksne og hadde meninger om mye, selv om vi ikke diskuterte de vanskeligste spørsmålene. Den ene karen var bonde i ørkenen. Og kontrasten var stor til heia i Ryfylket. Da vi fortalte om snø - så vi ikke kunne finne dassen, tror jeg ikke de helt var sikre på at vi holdt oss til sannheten. Den andre karen var utviklingsansvarlig for styringssystemer for mobilnett. Han hadde god kontakt med nettet via en dings. Antakelig ikke i vanlig salg.... Det kom flere folk. Om ikke kjente så i hvert fall nesten. Fra Jæren og med i Jæren turlag. Det ble en hyggelig kveld. Lørdags morgen hadde værmelderne rett. Sol og lite skyer. Temperaturen - omtrent 4 grader, og det blåste noen meter i sekundet. Heller kjølig i skyggen. Klokka ble over 10 før jeg tok fatt på turen nedover mot Blåfjellenden. Selv om det var sol, så var det det så avgjort ikke tørt i bakken. Søla lå dyp enkelte plasser, og etter et par "utglidinger" fant jeg ut at jeg måtte bare ta det med ro. Nå var det heller ikke spesielt vanskelig å ta det med ro. Sol og blå himmel, gjorde at landskapet fremsto i beste stil. Det var dagen for å kikke seg rundt, og prøve å få med noe av stemningen og forholdene. Bortsett fra sorpa - selvsagt. Den hang seg på buksebeina uansett... Det gikk en kar oppover en li, et stykke fra stien. Jeg lurte på hva han gjorde der. Det kunne være en av bøndene, men stilen var ikke helt som en av sauefolka. Litt lengre nede - på Blåstølmyra - møtte jeg to andre karer. De spurte om jeg hadde sett folk, og jeg kunne bekrefte det. I korte bukser og med blå ryggsekk. De var tre på vei fra Blåfjellenden mot Langavatn. Og hadde på mystisk vis klart å komme fra hverandre. Et godt stykke lengre nede kom det en ny gutt gående. Med blå sekk og i korte bukser. Tredjemann.... Han hadde (slik jeg forsto det) gått mot Sandvatn og snudd da kameratene ikke kom etter. De var jo på vei mot Langavatn. Jeg håper de møttes på Langavatn, men hva gjorde den andre karen oppe i lia? Mengder av sauer som hadde gått stien rett før jeg kom nedover, gjorde at det ble ennå mer sorpe. Det ble skikkelig vanskelig å holde balansen enkelte plasser. Jeg hang buksa til tørk da jeg nådde Blåfjellenden. Det bøttet ned på ettermiddagen.... Les hele artikkelen

RescueMe er noe som er utviklet av ett par frivillige innen redningstjenesten i Norge. Det fungerer slik at vi som skal finne savnede personer går inn på ei nettside, legger inn mobilnummeret til den savnede og ber om sporingen. Løsningen sender så en SMS til den savnede med en link de er nødt til å trykke på. Da starter nettleseren på telefonen som så sender med posisjonen til telefonen. Posisjonen dukker da opp hos den som sendte forespørselen, og man kan dra ut og hjelpe personen(yte førstehjelp eller bare hjelpe tilbake). Så lenge den savnede har siden oppe så vil posisjonen oppdatere seg hos oss. I starten er ofte posisjonen unøyaktig men den blir ofte bedre etter 5-20 minutt, men i startfasen har vi i det minste ett begrenset område å fokusere på. Løsningen krever at den savnede/forulykkede har strøm på telefonen, har en smarttelefon, har dekning, er bevisst og vil bli funnet. Det er svært ofte vi opplever at savnede først ringer tl politiet når de har veldig lite strøm igjen på telefonen. De venter ofte så lenge som mulig med å unngå å ringe. Resultatet er dessverre da at når vi først sender forespørsel om sporing så er mobilen tom for strøm. Dessverre. Hovedredningssentralen/Telenor har naturligvis og andre mer avanserte måter å spore/krysspeile telefoner på, men det krever en del mer arbeid og tar ofte lengre tid. Mao sparer RescueMe oss for mye tid i tidlig fase noe som er viktig for pasienten/den savnede

En rolig helg med to kamerater inne i Røssdalen. Filma mye men tok desverre ikke så mye bilder. Nydelig er det alltid der inne, og godt lag blandt andre folk.

Har akkurat kommet hjem fra en super kanotur i Myklands smale og kranglete kanaler. Du kan lese om turen på bloggen og gode stikkord for innlegget er fisking, padling, blåbær, tyttebær og sopplukking.

Hadde en svært vellykket fisketur etter Bergfylt i Raet nasjonalpark som du kan lese om på bloggen!

Jeg måtte skrive til Hekta på tur ang disse Solitare posene siden de bare har oppgitt herretemp (og siden det er markedsført til damer er det jo veldig forvirrende), så nå har de lagt inn dametemperaturen også, bra folk ass!

Fisketur i fjæra. Fisken ville ikke bite, men bålkaffe er alltid trivelig!

Tur til Litlefjellet (790) moh. Antakelig den korteste turen jeg har vært på, knapt en kilometer å gå til toppen, men du verden for en utsikt!

#nattinaturen gjennomført i godt selskap på Vigdarvatnet! En skikkelig latmannstur.

Høyeste toppen i den lokale fjelltrimmen Hornstinden 885 fra ferjeleie og opp. Imponerende av de små - ikke en klage men stor skryt over at stien var god å gå - noe den er

Man svetter og peser på vei opp, og siste stykke på vei ned gjør det stort sett vondt over alt. Allikevel er det å gå en hel dag i bratt steinrøys, så fantastisk herlig og det gir en enorm lykkefølelse. Bratt og luftig med en utsikt som tar pusten fra en. Kanskje man er lettere koko for å ha dilla på toppturer? Men man er lykkelig om ikke annet 😀 I går fikk jeg kryssa av Tjønnholstinden og Høgdebrotet og kunne vinke ned på de som gikk Besseggen. Og været var helt perfekt for litt tinderangling 👌🏻 26K, 10 timer og 1600 høydemeter er perfekt for en fin turdag.

Er du på tur uten atombørste? Om vi en sjelden gang får behov for å få ut bøss så tar vi ut underlag og soveposer og løfter bunn fra den ene enden or rister alt ned mot utgang og vipper det ut der. Fungerer stort sett greit....

Jeg har begge i Large. Kjøpte først xlite og xtherm senere. Har nesten ikke brukt xlite siden. Er aldri for varmt i høyfjellet og varmen reflekteres tilbake umiddelbart ift. expeden som bruker tid på å varme seg opp. 100 gram for ekstra holdbarhet og ekstra varme var et enkelt valg for meg.

@Lars M: Ser jammen at du har helt rett! En pussig sak var at det kom et trivelig følge på tre personer noen minutter etter meg opp dit, og vi diskuterte om dette virkelig var "Vestre" - og Eniro-kartet på mobilen min (der jeg hadde tracking påsatt) avgjorde diskusjonen Jeg antar at de, i likhet med meg, regnet seg som middels klyvere og ingen klatrere, og slett ikke ønsket å bevege seg inn i terreng som krevde klatreferdigheter og -utstyr. Og beskrivelsene sier jo at nettopp det trengs om du vil videre fra "Vestre", så vi gikk nedover igjen, overbevist om at det var der vi hadde vært Jeg fikk nå uansett en fin tur og oppfylt målet om minst en 2000-meter pr år, og har nå i tillegg et opplegg som er 95% ferdig testet for en topp til i samme område - denne gang til 2100 moh Etterskift: Pussige greier, men Statens kartverk, som altså er en slags nasjonal myndighet på skrivemåte og plassering av stedsnavn, er enig med mobilen min - ifølge dem var vi altså på det som offisielt og formelt heter Vestre Austanbottstind: http://kartverket.no/Kart/Stedsnavn/ . Samtidig ser jeg jo at beskrivelsen i feks "Opptur Jotunheimen" med flere i stedet bruker stedsnavnene som Lars M nevner. Konklusjonen må vel være at Lars M har helt rett når han sier at det har oppstått navneforvirring der...

Var ikke trangt i det hele tatt (for mine 186 cm og 45 i sko-størrelse). Men det er viktig å legge seg langt nok opp i køya slik at man ikke heller nedover mot fotposen. Da sklir man ned. Jeg lå på siden med bøyde ben uansett, så følte aldri det var et problem. Det jeg trodde kom til å bli en utfordring var å få på soveposen, men jeg la et sitteunderlag på bakken, kledde på meg soveposen stående og satte meg så oppi hengekøya. Null stress selv for en stiv gubbe på 55 år Ble vekket av skrikene til en storlom .. du verden for en frihetsfølelse å bare kunne snu på hodet og kikke utover vannet

Ingen stor sak @Sovjetunionen, men du tagger feil person .. har sett det flere ganger, er en n mindre i navnet mitt

Er veldig enig med både @Turjente93 og @henriks om at du bør velge en sovepose med lavere comf temp. I min venninnegjeng har dette vært en gjenganger: folk kjøper første sovepose alt for kald og må selge den og kjøpe ny etter et par turer. Alle har endt med tresesongsposer rundt -10 i t comf, så jeg mener alle de posene du har valgt er for kalde. Har helgens tur friskt i minne der venninna mi, som er ny på turfronten, stilte med en sovepose med herretemp på -9. Temperaturen lå akkurat rundt null (og det er bare 1. september enda, høsten er enda ung) og hun våknet flere ganger i løpet av natta og frøs, på tross av masse klær, spising før hun la seg, turning i soveposen og lign. Jeg ville kikket på Warmpeace viking 1200 https://www.hektapatur.no/vare-merker/warmpeace/soveposer/warmpeace-viking-1200?gclid=EAIaIQobChMI-fSlu5OL1gIVm8myCh1BHAG-EAYYASABEgJ2qPD_BwE Eller Mont bell down hugger 800 #0 (den har stretch og er kanskje verdens mest komfy sovepose): https://euro.montbell.com/products/disp.php?cat_id=14001&p_id=2321160 Sikkert mange andre bra også, men du skal kikke på de med temp limit noe lavere (med mindre du er en varmblodig sak). Hvis det kun er herretemp eller produsenttemp som er oppgitt (som regel det som er tilfelle om det kun er èn temp), ville jeg kikket på poser som går ned til -18 ish. Da er dampetemp som regel rundt -8/-10 Legger merke til at Rab har begynt å oppgi bare èn temperatur på posene sine, de sier det er den nye gullstandarden som visstnok alle vil bruke om noen år. Jeg mener imidlertid at det: 1. Er pisse irriterende at de ikke forholder seg til standarden som brukes NÅ (jeg driter i hva som kanskje skjer om to år hvis jeg skal kjøpe pose i dag), og 2. Er provoserende at de bare oppgir herretemperaturen på soveposene sine, uten å understreke at det faktisk er en temp som kun gir indikator for det ene kjønn. Veldig lite inspirerende for oss damer som må gjette på hva som funker for oss.

Jeg har et eldre solcellepanel (fra en produsent som ikke lenger eksisterer) som jeg brukte på en 46 dager lang tur nå i vinter. Den hold fint til å lade telefon og batterier, samt lade et Sony xperia nettbrett, men trengte noen hviledager der jeg bare ladet. Av erfaring er det like viktig at du bruker en powerbank som er tilpasset bruk med solcellepanel. Jeg brukte hovedsakelig en powerbank fra biltema for å lade de andre powerbankene. Powerbanken fra biltema ble ganske ødelagt etterhvert i forhold til kapasitet . Bruk heller en tusenlapp ekstra og invester i en ordentlig powerbank tilpasset bruk med solcellepanel. En annen ting og tenke på er å klargjøre pulk/sekk for bruk med solcellepanel mens du går. Jeg hadde en ordning der jeg kunne feste den på toppen av pulken og snu den i ulike vinkler ettersom solen flyttet på seg. Man er ganske avhengig av at man får stilt solcellepanelet i riktig vinkel for optimal lading. Tar alt for lang tid i dårlig vinkel eller overskyet vær. Men kan uansett anbefale bruk av det på de lange turene!

Fisker med to 😉

Jeg har vært på kort nærtur og førstegangsovernatting på Hovdehytta i Asker. Den er mest kjent for fantastisk utsikt og beliggenhet, og den holdt hva den lovet. Derfor sto vi også opp litt før 06.00 i dag morges for å få med oss soloppgangen.

Fra Breistølen går Massiv videre til Sulebu, en hyggelig hytte, men jeg gikk litt videre å fant meg en teltplass ved Nedre Skavlegiltjernet. Som igår klarte ikke været helt å bestemme seg for hva det skulle bli, så det skiftet hele dagen. En fin dag, men ikke den som utpreget seg mest på turen. Jeg fikk også mulighet til å 'syte' litt over at ruten først ville ha meg til å vade over elven nedenfor Masseringstjørni, for så å ville ha meg til å vade tilbake over elven rett ovenfor vannet igjen (til samme side som jeg kom fra). Utsikt fra en liten topp uten navn rett før Sulebu. (Massiv) Dag 11: Breistølen - Nedre Skavlegiltjernet

Ville utvilsomt valgt Xtherm om jeg skulle kjøpt kun et underlag. Xtherm er egentlig å foretrekke også i skuldersesongene. Bruker begge, men hadde klart meg helt fint med kun Xtherm. Nevnte 100g kan dels spares inn ved bruk av lettere sovepose når det begynner å bli kjølig.

Skulle tro at damer aldri var på tur 😇

Ja, tenker de blir bra! 😍Ser flotte ut. Men må vente litt på at de skal komme inn, så blir 2-3 uker ca. Men overlever med den gamle frem til da😉

Enig! Det er faktisk bare i marka på sommeren at jeg bruker den posen jeg har som har comf temp på 0. Resten av året og på fjellet bruker jeg alltid ekspedisjonsposen min, når det er sagt er det sånn lettvektssak da, så den er bare 13liter og veier 1,5 så det er ikke så ekstremt i forhold til andre. Tror tresesongersen veier 1 kilo og er et par liter mindre

Der vil du ved hjelp av det øverste valget som er ringet inn få opp den firkanten. Jeg bruker ofte prosent for reduksjoner fordi jeg ofte vet hvor store de skal bli, men dersom du har eksakt størrelse i piksler den ene eller andre veien så bruk dette. Husk å ha Behold Størrelseforhold avhuket så bildene ikke forandrer format...

Jeg har denne fra Clas Ohlson - http://www.clasohlson.com/no/Exibel-solcellelader-med-USB-10-W-/38-6836 Lader min Samsung Galaxy S5 Neo fra ca. 10% til 95% på 1t 45min ved skyfri himmel. Lader også i overskyet og regn, men det tar tid. Hadde med denne og en eldre 9000 powerbank som betjente 2 stk. telefoner i 18 dager på tur i sommer, som primært ble brukt som fotoapparater. Fornøyd, men så har jeg også godt med tålmodighet

Jepp, har prøvd nå komboen Ly gapahuk + Soulo. Ingen tvil om at dette er en kongekombinasjon

I dag har jeg vært på Storskrymten, 1985 moh, Trøndelags høyeste fjell. Hadde gruet meg til denne turen, nesten fire mil på Dovre er langt for lettskremt vandrer. Sleit litt de siste 6-7 km tilbake, da var beina vonde og vanskelige, men det gikk. Utrolig fornøyd med å ha gjennomført denne turen!

Det er to forskjellige ting at kroppen skal forsøke å varme opp vann på huden som faller fra himmelen, og at den forsøker å kjøle ned kroppen ved å utsondre vann/svette. Hva du har som undertøy spiller selvsagt en rolle i begge situasjoner.

Friskt vær under føringstur til Store Austanbotntinden i dag.

Har brukt gamle snekkersager til å forme og bygge i snø med siden jeg var barn - fungerer helt greit tross litt spe tanning. Men til bygging av kantgrop finner jeg dem for fleksible og spe-tannet når jeg treffer på litt kraftige skarelag. En del av snøsagene på markedet har grove og fine tenner, men er enten for fleksible og bøyer seg for lett, eller så er bladet for tykt (de i aluminium). Felles for de jeg har vært borte i er at avstand/høyden fra tanningen til ryggen av bladet er for lav og dermed er det mer utfordrende å kutte rette blokker. Bladet gir for lite støtte/retnings-stabilitet. Til mitt bruk har jeg blitt nødt til å lage min egen. Halve bladet på en gammel tømmersvans og håndtaket fra en gammel rotterumpe gjorde susen. Jeg har kopiert snøsagen til Trond Augestad førstelektor ved Norges idrettshøgskole (NIH). Fikk prøve den selvlagde sagen hans og forelsket meg i den. Hadde ikke vett til å ta målene av sagen hans, så har lagd min kun ut i fra egen hukommelse. Men opplever at resultatet ble like bra. Jeg drar ALDRI på vintertur uten😍

Å faen...................

Jeg kjøpte osprey xenith 88 utsett forrige uke, og sitter nå på bussen tilbake etter å ha prøvd sekken Finse Haukeli. Kjøpte sekken pga positiv omtale her på forum, og pga lavere vekt enn storsekken før denne, gregory Denali, gammel versjon. Utgangsvekt var 21 kg og det håndterte sekken fint. Hoftebeltet har bedre ergonometri enn Denaliens. I tillegg til det som allerede er sagt om den her på forum, bla tessatrolls test av dameutgaven xena, så likte jeg at de kurvede skulderremmene holdt godt på kartet når jeg stakk det under i vind; vadestaven kunne tas ut og inn uten at sekken måtte av; jeg kunne få mat ut av sekken uten at sekken måtte av for å spise gående i dårlig vær, samtidig som mobil, ekstra batterier, liten kikkert osv fikk plass i lommene utenpå hoftebeltet. Fornøyd med sekken og kommer til å beholde den.

Nå har jeg en 65 liter Helsport Fjellheimen ferdig pakket for helgen, drar nå til Hardangervidda. For 3-4 dager er 65 liter ganske romslig for meg, jeg har ingen ting på utsiden. Skulle du noen ganger få litt liten plass i den sekken du tenker å kjøpe så kan du bare feste soveposen under sekken, menge gjør det. Husk også på at de rådene du får er basert på den type friluftsliv hver og en av oss driver, så du får mange råd, men av alle disse får du sikkert et som passer deg. Det er et stort spenn, noen her drar på en ukes tur med en sekk på 55 liter mens andre her får nesten "angst" hvis de ikke har min 100 liter å pakke i. En løsning jeg foretrekker er en sekk hvor du kan åpne fronten, det blir lettere å pakke og mye lettere å finne ting

Etter en diskusjon på Praten i fjor vår/sommer, ble det ymtet fram fra flere at det hadde vært hyggelig med et treff ikke bare for voksne, men også barn. Etter litt diskusjon ble det @Imp som var så heldig å bli "tvunget" til å være primus motor for dette første Fjellforum barnetreffet, som ble arrangert i Rondane i september i fjor. Og det ble umiddelbart en suksess, på tross av at det ikke var flere enn fem barn påmeldt, så var det liten tvil om at alle hadde en fin helg og fått nye turvenner (seks voksne meldte sin ankomst). Det ble ytret et ønske om å følge opp dette treffet ganske umiddelbart. Og 25 -27 August 2017 var datoene som ble fastsatt. Det ble bestemt at årets tur skulle legges til Storrvatnet i Dovrefjell. Ikke langt unna Haverdalssætra. Storrvatnet er et vann som er demmet opp og som ligger ca. en kilometer i fra veien inn til Haverdalsseter. Ca. 5 timer fra Oslo, 4 timer fra Trondheim og en 3-4 timer fra sunnmøre/møre. Med andre ord, en plass hvor mange kan komme til. Fredag ble bilen pakket med turutstyr, bamser, sekker, en 2-åring, en 5-åring, fruen i huset og undertegnede. I godt driv sørover fra Trondheim ble far sulten, og insisterte på en stopp på Støren for en matbit. Der tok far en titt i bagasjerommet ettersom han hadde en litt uggen følelse på at noe manglet. For de av dere som fulgte litt med i tråden for barnetreffet i fjor, så husker dere kanskje at far og datter ble sendt på tur med familiens gamle bil (Den andre bilen ventet på reg.reim skifte, og ble anbefalt å ikke dra på langtur). Den gamle bilen ville også ha ny reg.reim fant den ut. Så da tok den å røk reg.reimen sin. Konklusjonen ble da full stopp, og timene gikk. Men vi kom oss på tur! (og motoren berget). Denne gange skulle det heller ikke gå som planlagt. Etter sommerens "langtur" hadde ikke stangen og pluggene til lavvoen blitt pakket i posen (jeg velger å si at dette er mor sitt ansvar). Så, nå var vi på Støren med lavvo, uten stang og plugger! Skulle vi snu og kjøre tilbake til Trondheim og havne mitt rush, vei arbeid osv? Og komme fram til Storrvatnet lang ut på kvelden/natten, eller var det andre muligheter? Far fikk fylt på litt blodsukker, mens mor tok noen telefoner til ymse Lavvo utsalgssteder på veien ned til Dovre. Dessverre lite hell! Måtte vi virkelig snu og kjøre hjem igjen? Grøseth Sport AS vet dere! Der var det en kar som mente det var for ille at turen skulle bli ødelagt av en manglende lavvo stang! "Kom innom så skal dere få låne en lavvo i helgen!" ..... Hørte vi riktig!? Skulle vi få låne en lavvo i fra en butikk? Vi kjørte til Oppdal, og innom G-sport og fikk lånt en Lavvo. Ikke skulle de ha en krone for det heller. Virkelig en snill sjel som var på jobb denne helgen! Da var det bare å komme seg ned til Dovre og svinge av opp mot Haverdalsseter. Turen gikk fint nå. (bortsett fra litt krangling i baksetet om hvem som skulle se på dvd, og hvem som skulle se på Ipad.) Etterhvert som vi kjørte opp lia, ble kranglingen mindre, og det var mer å se på for ungene. I det vi kjørte gjennom den nye bommen som holder på å monteres, så var det jaggu "Hippie Kyr" som stod og så dumt på oss. Langhåra karer og fruer med store fine horn. 2-åringen ble begeistret for de store sau/kuene som stod ved veien der. Var slettes ikke sikker på om de sa "mø!" eller om de sa "bææ". Vi kjørte videre innover fjellet på støvete grusveier. Fjellet var fylt med jegere som stod med kikkerter for å se etter rein. Vinden hadde snudd noen dager tidligere, så reinen var på flytting nordover. Vi svingte innom den bemannede bomstasjonen på fjellet og kjøpte et fiskekort i samme slengen. En hyggelig eldre herremann som kunne fortelle at det stort sett var lite folk i dette området, men under jakten er det mye folk i fjellet. Dette var det lite tvil om, ganske så befolket område. Vi kjørte forbi flere større camper med jegere. Vi skulle heldigvis lengre inn enn det jegerne hadde lov til å kjøre. Vel framme ved avtalt parkering, hadde @Elisabethsk og ungene allerede parkert og var i gang med å tømme bilen for utstyr. Vi var vel på plass ved parkeringen i 19:30 tiden. Like etterpå kom @David S.susende også. Han hadde vært i område i mange timer allerede og sett seg rundt. Vi viste at @Rolf_E og kompisen med sine to barn kom til å ankomme en del senere på kvelden. Sekkene ble pakket og 7 stk begynte å labbe avgårde fra parkeringen. Et virkelig fint skue i det vi kom over kammen og fikk se Storrvatnet. Etterhvert kom skumringen, og i samme draget var vi kommet fram til det vi mente var en fin leirplass med god plass til flere telt. Vi gikk over demning, fikk vandret over "elven" og la oss til på sør øst siden av vannet. Det ble litt bal å få satt opp en lavvo på "steingrunn" som man heller aldri hadde sett før. Det hjalp heller ikke og ha to særs sure og trøtte unger som krevde sitt. Men far fikk assistanse av David S. så ble det omsider mulig å få lagt ungene. Ikke lenge etter kom det fire skikkelser ruslende ut av mørket, det var @Rolf_E og kompisen med sine unger som kom ruslende i 23-tiden. De fikk satt opp sine telt, og ungene la seg til å sove ganske fort. Dette var deres første tur på fjellet! David.S, Elisabethsk og undertegnede tok en ekstra tur til bilen for å hente litt ved og de tingene vi ikke fikk med inn på første tur. Det blir fort litt utstyr når man har med seg unger på tur, spesielt når mor i huset går med bæremeis med minstemann. Ikke veldig lenge etter andre runde, tok også de voksne følge inn i drømmeland. Det var en skikkelig kald natt, tydelig at sommeren er på hell, og det var kald og rå luft fra nord som kom drivende. Lørdags morgen stod vi opp til strålende solskinn. Det var ikke en sky på himmelen! Og for et flott område! Etter en natt et lite stykke inn på den blå delen av graderstokken tinte rim rask av teltduker, og vi kjente at solen varmet godt. Man er gjerne opp 2-3 time tidligere når man er på tur med unger, enn hva far normalt sett ville ha vært på tur alene. Men det er godt å få med seg morgen solen. Det er et magisk fint lys tidlig på morgenen. Bare så synd at et utpreget "B"-menneske som far i huset er (forsåvidt resten av familien også), så sjeldent får med seg disse stundene. Det ble anlagt et felles frokostområde mellom teltene. Duften av Egg og bacon spredde seg raskt over området. Kaffe ble kokt, og en lang frokost ble fortært. Ungene hadde en kjapp hilse runde, før de var over alle hauger og utforsket alle krinkler og kroker. Aldersspennet på denne turen var fra en kar som fylte 2-år like over helgen, til en kar på 11 år. De voksne slappet av på "kjøkkenet" og nøt solen og fjellet med opp til flere kopper kaffe. Far hadde observert en utedo ved hytten som lå i den sørlige enden av Storrvatnet. Det var en jeger som var innlosjert der som det ble slått av en prat med. Han hadde en litt sen oppstart denne morgenen. Jobbet som lærer, og hadde hatt en skoleklasse på tur i området tidligere i uken, nå var han på jakt. En hyggelig herremann med mye lokal kunnskap om området- Han fortalte blant annet om flere fangstgroper som ligger opp i området. Far fikk tildelt kart, og instruksjoner om hvor vi kunne finne de, og hvilke som var godt bevart. Utedoen, den fikk vi også bruke. Datteren i huset var ikke så fornøyd med akkurat det. Hun liker ikke utedo, foretrekker å gjøre sitt bak en stein, eller i skogen. Ja ja, hun om det. Vi andre var iallfall fornøyd med tilgang på do. I tillegg så hadde det dukket opp et skikkelig eventyr med å lete opp fangstgroper. Både barn og voksne monterte fiskestenger. Far hadde fått informasjon om at vannet var overbefolket av Røye, men at denne skulle være vanskelig å få på stang. Tidligere i uken hadde det blir tatt opp i mot 100 røyer på tre garn. Vi så svært lite til det at vannet var overbefolket av fisk. Nå øker jo ikke unger som løper rundt å hoyer og kaster stein i vannet akkurat sjansen for å få fisk. Gleder meg til den dagen de kaster en stein rett i hue på en stor og fin ørret! Har det noen gang skjedd egentlig? Eldgammel fangstmetode? Vel, vi fikk iallfall bekreftet at Røyen var vanskelig å få på stang. Så det stemte godt! Etter mye leking, fisking og avslapping ble det inntatt lunsj, samtidig som de eldste ungene fikk forklart og øvd litt på bruk av kart og kompass. Deretter pakket vi 2-åringen, litt vann og kjeks/sjokolade i bæremeisen. Så var det å følge kompass kurs mot den store fangstgraven som skulle være mer eller mindre helt inntakt. De eldste gutta sprang først med kompass og kart, mens resten fulgte like etter. Litt leting ble det før vi omsider gikk oss på den store gropa. 17x2 meter og 2 meter dyp. Her ble det forklart litt om hvordan disse ble brukt i gamledager, vi prøvde å se om vi fant "skyttergravene" hvor fangstmennene stod bak. Så bars det videre opp i lia for å finne noen av de mindre fangstgravene. Dette var jo like spennende for de voksne som for barna. Vi stod mer eller mindre på gravene uten å se de. Men når vi først fant de, var det veldig enkelt å se hvor de lå. Etter en litt lengre rast ved to av de små fangstgravene, var ungene fast bestemt på at de skulle opp på toppen av fjellet vi var ved. Vi klatret opp steinura. Og hva finner vi der? Enda en "skatt" Her ligger det beinrester etter hva som trolig har vært en rein engang i tiden. De neste timene inneholdt mye snakk om de beinrestene, og dyret som hadde død. Ikke lenge etterpå så fant vi en helt inntakt (dessverre tom) øl, eller brusboks som var veldig mange tiår gammel. Far liker egentlig ikke å finne spor etter folk i fjellet, men denne var det faktisk litt sjarm over. Når steinura endelig var beseiret og toppen var i sikte ble vi belønnet med virkelig god utsikt. Snøhetta reiser seg i horisonten, og det var klart fint vær i alle retninger. Men nå var det tydelig at det hadde vært en strabasiøs tur for de små føttene som var med. De voksne begynte også å kjenne på hungeren etter middag. Kompassene ble stilt inn mot leir, og vi gikk tilbake for å begynne og lage mat, ordne klart bål og ikke minst finne fram lørdags godteriet. Det ble en skikkelig kosekveld. Ungene ville absolutt ikke at dagen skulle ende, men til slutt så hadde alle krøpet i soveposene sine og sovnet raskt. De voksne samlet seg rundt bålet og nøt stillheten. Det er utrolig koselig med unger på tur, men det er jaggu godt når de har lagt seg også! Litt fisking ble det også ut på kvelden. En stoooor hvit stein hvor det poppet fram unger. en etter enn Søndag startet med sol fra klar himmel, men med en litt sur vind. Rolf_E og kompisen var godt i gang med å pakke sammen i det far krøp ut av lavvoen. De hadde en lang kjøretur foran seg. Vi takket for turen! Resten av turfølge begynte etterhvert å samle seg på "kjøkkenet" og på nytt la duften av Egg og Bacon seg som et teppe over Storrvatnet. Stort sett bare slaraffen liv i dag. Ungene leket og fisket, mens de voksne slappet av, pakket og fisket litt. Fruen i huset tok en runde med den lille sekken til bilen, mens vi andre slappet av. Det var blitt betydelig mindre folk i fjellet i dag enn det var i går. Tydelig at mange jegere har fulgt etter dyrene. Vi så vel ikke en sjel i dag (bortsett fra naboene vi hadde fått i løpet av lørdag) før godt utpå dagen når det kom et turfølge gående opp i fra Haverdalsseter. I 14 tiden ble camp revet og vi begynte å rusle tilbake til bilen. Det å ha med unger på tur gjør at man må være forberedt på det meste. Enkelte kan slå seg helt vrang, nekte å gå, de kan bli syke, og et eventyrlystent barn kan fort skade seg. Denne gangen fikk vi et astmaanfall i turfølget like før vi skulle til å vandre tilbake til bilen. Heldigvis er man jo forberedt og barn fikk medisin, mens de voksne tok sekk og vekt. Da gikk jo turen likevel fint. Det er virkelig morro å se at de andre ungene også tar i et tak om nødvendig. En storebror som virkelig imponerte, med tung sekk dro han fra alle og var førstemann til bilen, mens en ny turvenn slo følge med vennen sin som ble syk. Når vi var kommet fram til bilen hadde medisin gjort sitt og alle var i godt gammelt slag igjen. Bilene ble pakket, og det ble sagt hadet og takk for turen denne gang. Snuten ble vendt mot sivilisasjonen og mange nye minner, opplevelser og venner ble skapt. 5-åringen sovnet fort i bilen. Første kommentar når hun våknet etter en liten time "Kan vi dra på tur med disse familien igjen snart? neste helg kanskje?". Og mandag kveld hørtes det fra soverommet til dattera som lekte med dukkene sine " .... vi skal på fjelltur skjønner du, da må vi ha på ordentlig klær når vi skal gå i fjellet ...". Tror verken far eller andre trenger doktorgrad i barnepsykologi for å skjønne at dette har vært en suveren helg! Full klaff med trivelig selskap, godt vær, spennende og fint område. Takk for Turen! håper flere har anledning til å bli med neste gang. Litt bilder:

Flott rapport. Tusen takk for turen til alle. Eldstemann storkoste seg med å bli inkludert så mye som en ressurs tror jeg, og det var veldig stas å mestre så mye, og få lov til å være fortropp tilbake til bilen med David. Og selv om minstemann jo fikk en litt tung tur tilbake på søndag så var likevel første spørsmål da vi kom hjem "når kan vi dra på tur neste gang". Tusen takk @Hammerfor god hjelp med bæring av ekstra sekk. Vi satser vel på at dette blir en tradisjon, og ny tur neste høst?

... telt er tydeligvis som religion - all kritikk av en egen tro kan og vil bli mistolket 😱 Av denne såkalte useriøse tråden har jeg fått med meg at HL SL telt mest sannsynlig ikke er noe for meg og mitt evt fremtidige bruk. Gidder ikke punge ut med 6-7000 for å prøve om bunnduken holder 2 hunder og dårlig øye for hvor det er bra å sette opp telt. Veldig spent på erfaringer på Orion.

En luftetur opp til Kolbeinsvatnet. Fantastisk landskap. Gutta fikk løpe litt løs på vei ned etter at jeg hverken så fugl eller beitedyr. Et lemmen spaserte nesten bokstavelig talt inn i kjeften på en av gutta på vei opp... RIP Savner et skikkelig kamera, mobilbilder suger og Fujifilm tror de er Apple og har lange ventelister VID_20170804_115623.mp4

Dagene tusler og går her på hytta med turer i området rundt. Nytt av året er at jeg lærer meg å fiske. Ingen fangst som har vært verdt å ta med hjem foreløbig. Min kjære derimot dro opp en halvkilos ørret i dag på vei hjem etter topptur til Kjøliskarven. Syklene ble benyttet t/r Kjøligruva noe som betyr bortimot en mil med sparte føtter.

Tøffe forhold på Skardstinden i dag med en jevn stiv kuling fra sørvest, snø og hagl gjennom store deler av turen samt utfordrende sikring på isbelagt fjell. Å slik er en vanlig sommerdag her i Jotunheimen!

Jeg tillater meg å tvile ørlite på at alle rovdyrene vet dette. At våre myndigheter, for eksempel, har bestemt at ulv ikke er farlig for mennesker. Hvordan kan vi stole på at alle ulver -særlig om de tilhører en veldig sulten ulveflokk på senvinteren etter lite tilgang til mat -kjenner til denne bestemmelsen og respekterer den? Når mange av dem allerede nå sniker seg rundt hushjørner og hager i boligfelt? Men det er jo lov å håpe.