Vinnerliste

Da ble det både nattinaturen og komdegut-dag på meg i helgen Kjørte fra Bergen i 14-tiden i går (lørdag), og stoppet ca 2 kilometer før bommen på tindevegen rundt 4 timer senere. På kart og flyfoto hadde jeg sett et lite vann bare ca 1 km fra veien som så ut som det hadde gode muligheter for telting, og som også kunne være et flott utgangspunkt for en tur til Austanbotntindene. Det viste seg å holde stikk, det var et ganske idyllisk sted og jeg fant meg en fin plass for teltet. Null mobildekning var vel eneste minus. Hadde jeg ikke glemt fiskestangen, hadde jeg nok forsøkt noen kast her - rundt solnedgang plasket det fisk over hele det lille vatnet. Etter å ha stekt karbonader til middag/kvelds, fortært med rødvin, ble ble det slaraffenliv med lesing, radio og litt mer rødvin - først ute, og når kveldskulden begynte å sette inn, trakk jeg inn i det svææært romslige teltet. Det ble en god natts søvn Kom meg ikke opp før i nitiden i dag (søndag), og en halvtime seinere kom solen høyt nok til å varme teltet - som siste bilde ovenfor viser. Litt over ti hadde jeg fått i meg en kopp god kaffe, pakket dagstursekken og la i vei mot Vestre Austanbotntind, første bilde nedenfor viser tilbakeblikket mot telt og vann, og lengre bak sees Tindevegen og høyspentlinje der bilen står. Etter hvert som jeg fikk se tindene, så jeg også et tungt skylag som akkurat touchet nedi dem, håpet at de ville trekke opp eller bort etterhvert. Men det ble mer og mer skoddete etterhvert som jeg nærmet meg Vestre Austanbotntind, og da jeg kom til toppen var utsikten ikke helt som jeg hadde håpet. Men plutselig, idet jeg iførte meg vindjakke og skulle til starte nedturen etter en spisepause, løftet lokket på seg, gitt - og under det kunne jeg se langt østover i Hurrungane. Kult! Turen ned gikk fint, kom ned til teltet ca tre og en halv time etter at jeg startet. Slappet av litt, og pakket deretter leiren opp i ryggsekken. Merket at den ikke var pakket mhp å være særlig lett, men for en drøy kilometers gange spiller det ikke så stor rolle. Det ble nok en lang biltur til Bergen, men opplevelsen var verdt kjøringen, synes jeg (Et par ekstrabilder som jeg lastet opp, men ikke passet inn i teksten: alle bilder vises i større format ved å klikke på dem, selvsagt)

Denne helga var det tid for den årlige venners-vennerturen (tredje gang i år, så nå er det tradisjon) der man samler med seg tenåringer og bikkjer og drar på helgetur til et sted ikke alle har vært før. I år gikk turen til Ånderdalen med startsted Hyttekroa. Siden vi somlet til etter skolestart blei det en del frafall i troppen, men vi var mange nok til at det blei trivelig. Været blei ikke helt som ønsket (tror det er natt-i-naturen som trekker til seg regnværsskyer år etter år), men sola tittet fram på heimturen i allefall. Dette er en typisk tungvektstur der fedrene drive one-up-manship når det gjelder sekkvekt og siste nytt på utstyrsfronten. Leiren var som vanlig så rikelig utstyrt med telt, tarp, fjelduker, lenestoler og assortert utvalg kokeapparater at man skulle tro man befant seg i utstillinga på XXL. Heimturen gikk i rasende fart når tenåringene fikk ferten av 4G og det var brei enighet om at de hadde for lette sekker. Takk for turen!

Gabby og jeg tok en helgetur på Kløsa i Østfold med kano. Vi padlet ut til en bitteliten øy og hadde den helt for oss selv. Det var kun en fin flat teltplass der, les kuppeltelt vennlig men det var helt perfekt for oss. Været var fint, noen få regndråper og lite vind. Det var noe trafikk på Kløsa av motorbåter og kanoer så det blir ikke noe "favorittsted" for mitt vedkommende men var absolutt verd en helg der. Stedet er veldig lett tilgjengelig, man kjører til en parkeringsplass rett ved vannet så det er såre enkelt å sette ut kanoen der.

Flott tur over Romsdalseggen i dag!

Altså, jeg synes det grenser opp mot en føkkings likestillingssak! 👹

Da var første overnattingstur med Amok Draumr 3.0 gjennomført. Med riktig liggeunderlag som passet hengekøya var det mer en god nok plass til en kar på 105 kg og 186 cm. Har aldri ligget bedre ute i naturen noen gang. Er en person som bytter på å ligge på høyre og venstre side gjennom natta og denne snuingen fungerte perfekt. Ingen ømme skuldre på morgenkvisten slik jeg normalt har etter ei natt i telt. Tok en vandrestav og festet til midtre bardun foran slik at jeg løftet tarp litt opp. Da hadde jeg utsyn i alle retninger og bena subbet aldri tarpen. Fant ingen negative sider ved denne hengekøya .. anbefales

RescueMe er noe som er utviklet av ett par frivillige innen redningstjenesten i Norge. Det fungerer slik at vi som skal finne savnede personer går inn på ei nettside, legger inn mobilnummeret til den savnede og ber om sporingen. Løsningen sender så en SMS til den savnede med en link de er nødt til å trykke på. Da starter nettleseren på telefonen som så sender med posisjonen til telefonen. Posisjonen dukker da opp hos den som sendte forespørselen, og man kan dra ut og hjelpe personen(yte førstehjelp eller bare hjelpe tilbake). Så lenge den savnede har siden oppe så vil posisjonen oppdatere seg hos oss. I starten er ofte posisjonen unøyaktig men den blir ofte bedre etter 5-20 minutt, men i startfasen har vi i det minste ett begrenset område å fokusere på. Løsningen krever at den savnede/forulykkede har strøm på telefonen, har en smarttelefon, har dekning, er bevisst og vil bli funnet. Det er svært ofte vi opplever at savnede først ringer tl politiet når de har veldig lite strøm igjen på telefonen. De venter ofte så lenge som mulig med å unngå å ringe. Resultatet er dessverre da at når vi først sender forespørsel om sporing så er mobilen tom for strøm. Dessverre. Hovedredningssentralen/Telenor har naturligvis og andre mer avanserte måter å spore/krysspeile telefoner på, men det krever en del mer arbeid og tar ofte lengre tid. Mao sparer RescueMe oss for mye tid i tidlig fase noe som er viktig for pasienten/den savnede

Første dag på turen hvor det ikke kom noe regn mens jeg brukte beina til å forflytte meg fra et sted til annet, det kom såklart om kvelden når jeg var ferdig. Ikke en dag uten regn på denne turen, men heldigvis uten noen dråper på ferden fra Nedre Skavlegiltjernet til Slettningsbu. Etter de to lange og harde dagene tidligere så jeg behovet for å roe meg ned og gikk derfor en vesentlig roligere dag denne gangen, kanskje litt for rolig. Oppholdet på Slettningsbu gjorde at jeg fikk vasket noe klær og spist yndlingsretten min av det man finner på proviantlageret på en DNT-hytte, bacalao. Flott utsikt over toppene til Jotunheimen fra passet ovenfor Øvre Årdalsvatnet, med Slettningsbu på andre sidene. Skyene kutter av toppene på fjellene i horisonten. (Massiv) Dag 12: Nedre Skavlegiltjernet - Slettningsbu

Litt off-topic, men ser flere nevner footprint for å ha bunn i forteltet. Jeg har funnet ut at Mammut alpine mat UL passer perfekt i forteltet på Helsport Ringstind. Jeg bruker den mest som sitteunderlag på dagen og som beskyttelse hvis jeg vil dra ut det oppblåsbare underlaget i lynga, så når jeg har slått camp for natta blir den til et ordentlig behagelig gulv i forteltet

Fint vær inne i mellom og mye sorpe. Det er mye jeg ikke forstår, men at det alltid skal regne på vei innover mot Langavatn - på tross av fin-fin værmelding, er vanskelig å akseptere. Hjemme skinte sola, værmeldingen var bra. Det var tid for den tradisjonelle turen til Langavatn, Blåfjellenden og Flørli. Men det like tradisjonelle regnet på vei inn mot Langavatn på fredagskvelden kan jeg godt klare meg uten. Med mye dårlig vær denne sommeren, har det liksom ikke passet å ta ut på tur. Dagsturer er greit, men flere dager med regn i heia har mistet litt av sjarmen. Denne helga ville det passe. Høst, sol og fint vær. Værgudene hadde ikke oppfattet beskjeden fra værmelderene. Det var sorpe og vann i mengder. Og regn. Turen holdt på å gå i dass. Det er ingen i Lysebotn som kjører "drosje" lengre. Hopperne har en bil oppover mot Kjerrag noen ganger til dagen, det er alt. Jeg klarte å få en kar til å svinge meg opp til Akslaråtjørn. Heldigvis.... Oppe i heia var det aktivitet. Det bygges ny kraftlinje fra Lysebotn. Og det var mye folk, biler og et helikopter langs veien innover mot dammen. Og det smalt av og til. Antakelig mastefestene som må forankres skikkelig. Langs Langavatnet er alt som ellers. Stien er litt mer oppgått, og det er tydelige spor av folk, men ellers stor sett som det alltid har vært. Hytta er synlig på lang avstand over - nettopp - Langavatn. Det er skjelden folk på hytta når jeg kommer. De fleste ruker dagen. Denne gangen var det to gjester fra Israel som hadde brukt dagen da de ankom. Med å bære sykler. En eller annen hadde klart å fortelle disse karene at det lot seg helt greit gjøre å sykle til Kjerrag og videre til Langavatn. Denne "en eller annen" har ikke helt peiling. Det er ikke helt greit å sykle der oppe. Det er jo interessant med folk fra andre land. Jeg har ikke snakket med så veldig mange fra Israel, men noen få. Disse var godt voksne og hadde meninger om mye, selv om vi ikke diskuterte de vanskeligste spørsmålene. Den ene karen var bonde i ørkenen. Og kontrasten var stor til heia i Ryfylket. Da vi fortalte om snø - så vi ikke kunne finne dassen, tror jeg ikke de helt var sikre på at vi holdt oss til sannheten. Den andre karen var utviklingsansvarlig for styringssystemer for mobilnett. Han hadde god kontakt med nettet via en dings. Antakelig ikke i vanlig salg.... Det kom flere folk. Om ikke kjente så i hvert fall nesten. Fra Jæren og med i Jæren turlag. Det ble en hyggelig kveld. Lørdags morgen hadde værmelderne rett. Sol og lite skyer. Temperaturen - omtrent 4 grader, og det blåste noen meter i sekundet. Heller kjølig i skyggen. Klokka ble over 10 før jeg tok fatt på turen nedover mot Blåfjellenden. Selv om det var sol, så var det det så avgjort ikke tørt i bakken. Søla lå dyp enkelte plasser, og etter et par "utglidinger" fant jeg ut at jeg måtte bare ta det med ro. Nå var det heller ikke spesielt vanskelig å ta det med ro. Sol og blå himmel, gjorde at landskapet fremsto i beste stil. Det var dagen for å kikke seg rundt, og prøve å få med noe av stemningen og forholdene. Bortsett fra sorpa - selvsagt. Den hang seg på buksebeina uansett... Det gikk en kar oppover en li, et stykke fra stien. Jeg lurte på hva han gjorde der. Det kunne være en av bøndene, men stilen var ikke helt som en av sauefolka. Litt lengre nede - på Blåstølmyra - møtte jeg to andre karer. De spurte om jeg hadde sett folk, og jeg kunne bekrefte det. I korte bukser og med blå ryggsekk. De var tre på vei fra Blåfjellenden mot Langavatn. Og hadde på mystisk vis klart å komme fra hverandre. Et godt stykke lengre nede kom det en ny gutt gående. Med blå sekk og i korte bukser. Tredjemann.... Han hadde (slik jeg forsto det) gått mot Sandvatn og snudd da kameratene ikke kom etter. De var jo på vei mot Langavatn. Jeg håper de møttes på Langavatn, men hva gjorde den andre karen oppe i lia? Mengder av sauer som hadde gått stien rett før jeg kom nedover, gjorde at det ble ennå mer sorpe. Det ble skikkelig vanskelig å holde balansen enkelte plasser. Jeg hang buksa til tørk da jeg nådde Blåfjellenden. Det bøttet ned på ettermiddagen.... Les hele artikkelen

En rolig helg med to kamerater inne i Røssdalen. Filma mye men tok desverre ikke så mye bilder. Nydelig er det alltid der inne, og godt lag blandt andre folk.

Har akkurat kommet hjem fra en super kanotur i Myklands smale og kranglete kanaler. Du kan lese om turen på bloggen og gode stikkord for innlegget er fisking, padling, blåbær, tyttebær og sopplukking.

Hadde en svært vellykket fisketur etter Bergfylt i Raet nasjonalpark som du kan lese om på bloggen!

Jeg måtte skrive til Hekta på tur ang disse Solitare posene siden de bare har oppgitt herretemp (og siden det er markedsført til damer er det jo veldig forvirrende), så nå har de lagt inn dametemperaturen også, bra folk ass!

Fisketur i fjæra. Fisken ville ikke bite, men bålkaffe er alltid trivelig!

Tur til Litlefjellet (790) moh. Antakelig den korteste turen jeg har vært på, knapt en kilometer å gå til toppen, men du verden for en utsikt!

#nattinaturen gjennomført i godt selskap på Vigdarvatnet! En skikkelig latmannstur.

Høyeste toppen i den lokale fjelltrimmen Hornstinden 885 fra ferjeleie og opp. Imponerende av de små - ikke en klage men stor skryt over at stien var god å gå - noe den er

Man svetter og peser på vei opp, og siste stykke på vei ned gjør det stort sett vondt over alt. Allikevel er det å gå en hel dag i bratt steinrøys, så fantastisk herlig og det gir en enorm lykkefølelse. Bratt og luftig med en utsikt som tar pusten fra en. Kanskje man er lettere koko for å ha dilla på toppturer? Men man er lykkelig om ikke annet 😀 I går fikk jeg kryssa av Tjønnholstinden og Høgdebrotet og kunne vinke ned på de som gikk Besseggen. Og været var helt perfekt for litt tinderangling 👌🏻 26K, 10 timer og 1600 høydemeter er perfekt for en fin turdag.

Er du på tur uten atombørste? Om vi en sjelden gang får behov for å få ut bøss så tar vi ut underlag og soveposer og løfter bunn fra den ene enden or rister alt ned mot utgang og vipper det ut der. Fungerer stort sett greit....

Jeg har begge i Large. Kjøpte først xlite og xtherm senere. Har nesten ikke brukt xlite siden. Er aldri for varmt i høyfjellet og varmen reflekteres tilbake umiddelbart ift. expeden som bruker tid på å varme seg opp. 100 gram for ekstra holdbarhet og ekstra varme var et enkelt valg for meg.

@Lars M: Ser jammen at du har helt rett! En pussig sak var at det kom et trivelig følge på tre personer noen minutter etter meg opp dit, og vi diskuterte om dette virkelig var "Vestre" - og Eniro-kartet på mobilen min (der jeg hadde tracking påsatt) avgjorde diskusjonen Jeg antar at de, i likhet med meg, regnet seg som middels klyvere og ingen klatrere, og slett ikke ønsket å bevege seg inn i terreng som krevde klatreferdigheter og -utstyr. Og beskrivelsene sier jo at nettopp det trengs om du vil videre fra "Vestre", så vi gikk nedover igjen, overbevist om at det var der vi hadde vært Jeg fikk nå uansett en fin tur og oppfylt målet om minst en 2000-meter pr år, og har nå i tillegg et opplegg som er 95% ferdig testet for en topp til i samme område - denne gang til 2100 moh Etterskift: Pussige greier, men Statens kartverk, som altså er en slags nasjonal myndighet på skrivemåte og plassering av stedsnavn, er enig med mobilen min - ifølge dem var vi altså på det som offisielt og formelt heter Vestre Austanbottstind: http://kartverket.no/Kart/Stedsnavn/ . Samtidig ser jeg jo at beskrivelsen i feks "Opptur Jotunheimen" med flere i stedet bruker stedsnavnene som Lars M nevner. Konklusjonen må vel være at Lars M har helt rett når han sier at det har oppstått navneforvirring der...

Kjære julenissen. Jeg ønsker meg en sånn! Har vært snill i hele år!

Var ikke trangt i det hele tatt (for mine 186 cm og 45 i sko-størrelse). Men det er viktig å legge seg langt nok opp i køya slik at man ikke heller nedover mot fotposen. Da sklir man ned. Jeg lå på siden med bøyde ben uansett, så følte aldri det var et problem. Det jeg trodde kom til å bli en utfordring var å få på soveposen, men jeg la et sitteunderlag på bakken, kledde på meg soveposen stående og satte meg så oppi hengekøya. Null stress selv for en stiv gubbe på 55 år Ble vekket av skrikene til en storlom .. du verden for en frihetsfølelse å bare kunne snu på hodet og kikke utover vannet

Fikk tatt noen bilder/mål i full fart; Lagd av bladet fra en gammel tømmer-svans og håndtaket fra en kassert rotte-rumpe. Tykkelse på sagbladet 1,5 mm. Lengde på sagblad ca. 430 mm. Lengde totalt inkl. håndtak ca. 570 mm. Vigging drøye 0,7 mm fra senter. Beregn slitasje på vinkelsliper-skive om du får tak i en gammel svans med blad av god gammel kvalitet 😉 Dette var et hastverk-prøveprosjekt, men resultatet ble så bra at jeg har brukt denne de siste årene og totalt forelsket meg i den,,,, Den neste skal jeg legge ned litt mer tid og flid i, slik at den blir litt mer presentabel ovenfor offentlighetens lys🙄

Ingen stor sak @Sovjetunionen, men du tagger feil person .. har sett det flere ganger, er en n mindre i navnet mitt

Er veldig enig med både @Turjente93 og @henriks om at du bør velge en sovepose med lavere comf temp. I min venninnegjeng har dette vært en gjenganger: folk kjøper første sovepose alt for kald og må selge den og kjøpe ny etter et par turer. Alle har endt med tresesongsposer rundt -10 i t comf, så jeg mener alle de posene du har valgt er for kalde. Har helgens tur friskt i minne der venninna mi, som er ny på turfronten, stilte med en sovepose med herretemp på -9. Temperaturen lå akkurat rundt null (og det er bare 1. september enda, høsten er enda ung) og hun våknet flere ganger i løpet av natta og frøs, på tross av masse klær, spising før hun la seg, turning i soveposen og lign. Jeg ville kikket på Warmpeace viking 1200 https://www.hektapatur.no/vare-merker/warmpeace/soveposer/warmpeace-viking-1200?gclid=EAIaIQobChMI-fSlu5OL1gIVm8myCh1BHAG-EAYYASABEgJ2qPD_BwE Eller Mont bell down hugger 800 #0 (den har stretch og er kanskje verdens mest komfy sovepose): https://euro.montbell.com/products/disp.php?cat_id=14001&p_id=2321160 Sikkert mange andre bra også, men du skal kikke på de med temp limit noe lavere (med mindre du er en varmblodig sak). Hvis det kun er herretemp eller produsenttemp som er oppgitt (som regel det som er tilfelle om det kun er èn temp), ville jeg kikket på poser som går ned til -18 ish. Da er dampetemp som regel rundt -8/-10 Legger merke til at Rab har begynt å oppgi bare èn temperatur på posene sine, de sier det er den nye gullstandarden som visstnok alle vil bruke om noen år. Jeg mener imidlertid at det: 1. Er pisse irriterende at de ikke forholder seg til standarden som brukes NÅ (jeg driter i hva som kanskje skjer om to år hvis jeg skal kjøpe pose i dag), og 2. Er provoserende at de bare oppgir herretemperaturen på soveposene sine, uten å understreke at det faktisk er en temp som kun gir indikator for det ene kjønn. Veldig lite inspirerende for oss damer som må gjette på hva som funker for oss.

Ingen klær gir varme. De kan bare hindre deg i å avgi mer eller mindre varme. Reflekterende innside blir mer eller mindre nonsens om plagget ligger tett mot et vått lag under. Da får man varmetransport direkte gjennom laget, uten nevneverdig refleksjon. Det som isolerer er lag med stillestående luft. Det er derfor ull i mellomlag er viktig. Ulla beholder luften i laget, selv om det blir fuktig/vått.

Jeg har et eldre solcellepanel (fra en produsent som ikke lenger eksisterer) som jeg brukte på en 46 dager lang tur nå i vinter. Den hold fint til å lade telefon og batterier, samt lade et Sony xperia nettbrett, men trengte noen hviledager der jeg bare ladet. Av erfaring er det like viktig at du bruker en powerbank som er tilpasset bruk med solcellepanel. Jeg brukte hovedsakelig en powerbank fra biltema for å lade de andre powerbankene. Powerbanken fra biltema ble ganske ødelagt etterhvert i forhold til kapasitet . Bruk heller en tusenlapp ekstra og invester i en ordentlig powerbank tilpasset bruk med solcellepanel. En annen ting og tenke på er å klargjøre pulk/sekk for bruk med solcellepanel mens du går. Jeg hadde en ordning der jeg kunne feste den på toppen av pulken og snu den i ulike vinkler ettersom solen flyttet på seg. Man er ganske avhengig av at man får stilt solcellepanelet i riktig vinkel for optimal lading. Tar alt for lang tid i dårlig vinkel eller overskyet vær. Men kan uansett anbefale bruk av det på de lange turene!

Fisker med to 😉

Jeg har vært på kort nærtur og førstegangsovernatting på Hovdehytta i Asker. Den er mest kjent for fantastisk utsikt og beliggenhet, og den holdt hva den lovet. Derfor sto vi også opp litt før 06.00 i dag morges for å få med oss soloppgangen.

Har brukt gamle snekkersager til å forme og bygge i snø med siden jeg var barn - fungerer helt greit tross litt spe tanning. Men til bygging av kantgrop finner jeg dem for fleksible og spe-tannet når jeg treffer på litt kraftige skarelag. En del av snøsagene på markedet har grove og fine tenner, men er enten for fleksible og bøyer seg for lett, eller så er bladet for tykt (de i aluminium). Felles for de jeg har vært borte i er at avstand/høyden fra tanningen til ryggen av bladet er for lav og dermed er det mer utfordrende å kutte rette blokker. Bladet gir for lite støtte/retnings-stabilitet. Til mitt bruk har jeg blitt nødt til å lage min egen. Halve bladet på en gammel tømmersvans og håndtaket fra en gammel rotterumpe gjorde susen. Jeg har kopiert snøsagen til Trond Augestad førstelektor ved Norges idrettshøgskole (NIH). Fikk prøve den selvlagde sagen hans og forelsket meg i den. Hadde ikke vett til å ta målene av sagen hans, så har lagd min kun ut i fra egen hukommelse. Men opplever at resultatet ble like bra. Jeg drar ALDRI på vintertur uten😍

Fra Breistølen går Massiv videre til Sulebu, en hyggelig hytte, men jeg gikk litt videre å fant meg en teltplass ved Nedre Skavlegiltjernet. Som igår klarte ikke været helt å bestemme seg for hva det skulle bli, så det skiftet hele dagen. En fin dag, men ikke den som utpreget seg mest på turen. Jeg fikk også mulighet til å 'syte' litt over at ruten først ville ha meg til å vade over elven nedenfor Masseringstjørni, for så å ville ha meg til å vade tilbake over elven rett ovenfor vannet igjen (til samme side som jeg kom fra). Utsikt fra en liten topp uten navn rett før Sulebu. (Massiv) Dag 11: Breistølen - Nedre Skavlegiltjernet

Turens hovedmål var Bazarduzu Dagi, Aserbaijans nasjonstopp som ligger på grensen til den russiske republikken Dagestan, der fjellet også er høyeste punkt. Vi nådde toppen, men det sterkeste inntrykket var vel å møte en stor brunbjørn i over 3000 meters høyde. Med på turen var Lyngve som jeg nå har gått 14 nasjonstopper sammen med og Aud som jeg nå har 10 nasjonstopper med. Planlegging Først vil jeg takke Sputnik for hjelp med å finne en kontaktperson som kunne ordne papirarbeidet for oss. For å nå denne toppen, må alle tillatelser være i boks, og dette påbegynnes lang tid i forveien. Forsvaret sperrer inngangen til nasjonalparken, og det er nødvendig med tillatelse for å komme inn her og i grenseområdet mot Russland. Å forsøke å ordne slikt på egen hånd er ikke å anbefale med mindre man har lengre opphold i landet. Det er også et krav at man går med en godkjent fjellfører inne i Shahdagh nasjonalpark. Vi startet arbeidet med tillatelsene 2 måneder på forhånd. Like før avreise fikk jeg noen eposter fra vår lokale mann som gjorde meg usikker, og det skulle vise seg å være grunn til det. Tillatelsene våre var trukket tilbake på grunn av at forsvaret skulle ha aktivitet i området. Dette fikk vi først vite ved ankomst Baku. Han klarte likevel å få oss inn, siden han hadde kontakter i Aserbaijan alpine klubb, og inviterte oss inn. Medlemskap i DNT var godt nok. Reisen til fjellet Vi benyttet Turkish airlines via Istanbul, som virket som eneste fornuftige reisemåte til Baku. Kort overgangstid i Istanbul, men tett med fly til Baku, så vi bekymret oss ikke. Flyet fra Ullensaker var nærmere 2 timer forsinket ved avgang, så planlagt fly til Baku gikk heden. De 2 neste flyene videre til Baku var fulle, så det endte opp med 8 timer i Istanbul og fly midt på natten til Baku, der vi var fremme tidlig neste morgen. Etter en prat hjemme hos vår lokale turfikser, gikk turen med minibuss til Quba (2 timer) og videre opp noen skikkelige krongleveier til den lille landsbyen Xinaliq, ca 2300 meter over havet. Herfra var det å stappe oss inn i en 4hjulstrekker opp til leir 1. Denne «veien» krever en firehjulstrekker med reduksjonsgir og god bakkeklaring. Gjennom trange kløfter opp til landsbyen Smal kløft med litt ødelagt vei Smal kløft med litt ødelagt vei Bytte til Mitsubishi firehjulstrekker Litt bilmekking underveis måtte til Kontrollposten På kontrollposten like forbi landsbyen ble vi møtt av forsvaret med gevær. Passene måtte frem, og det var mye telefon og intercom frem og tilbake med venting før vi kom forbi. Med tanke på at våre tillatelser egentlig var trukket tilbake, var det ganske mye spenning i halvannen time før vi kom forbi. Passnumre og navn ble stavet og sjekket gang på gang før vi endelig kom gjennom. Etter halvannen times humping, elvekryssinger etc var vi fremme ved leir 1. To ganger underveis ble vi også kontrollert, først forbi en militærleir der det var mye folk med biler og hester, og til slutt like før leir 1 der vi møtte nok en militær bil. Leir 1 2850 moh. Her ble det en lang natts etterlengtet søvn før toppdagen. Slappe folk etter lang reise. Jeg hadde egentlig håpet at vi kunne kommet oss opp til leir 2 første dagen, men det ville ikke våre lokale fører. Utstyret de stilte opp med var heller ikke egnet til å bæres særlig langt, blytungt gassapparat og mat som ikke var av den lette sorten. Selv hadde vi pakket lett. Gammelt russisk kart over området. Ruten opp i blått, retur i rødt. Kartet viser store breer i toppområdet, men det er bare noen nordvendte hengebreer igjen. Kransekake i leir 1, før vi begynte å forgripe oss på den. Toppdagen. Planen var å starte klokken 6. Vi regnet med at fjellføreren vekket oss, men den gang ei, så vi ble en time forsinket. Lyngve var den som våknet først og fik røsket liv i oss andre. Kort etter avmarsj så vi ulvespor, og ikke lenge etterpå var det stopp. På andre siden av elven var det bjørn i sikte. En velfødd brunbjørn ruslet omkring og enset ikke oss som gikk på skyggesiden av dalen med vinden imot. Vi observerte bjørnen i flere minutter. Fotoutstyret var litt ymse. Lyngve stilte med mobiltelefon, men digital zoom fungerte ikke på såpass avstand. Selv hadde jeg et kompaktkamera med optisk zoom som jeg klarte å få til noe med, men ikke akkurat krembilder det heller. Aud hadde speilrefleks med telelinse, som selvsagt lå igjen i teltet, så da endte vi opp med noen middelmådige bilder. Avstanden til bjørnen ble anslått til ca 200 meter, med en bratt elvekløft i mellom. Siden vi bare var 2-3 kilometer fra Russland regner mi ved at det var en russisk bjørn. Bjørnen lusket vekk og ute av syne etterhvert Vi holdt oss på nordsiden av elven til like før leir 2 og fortsatt der opp mot høyre. Fra ca 3300 moh opp til 3700 moh var det temmelig tungt å gå i løsmassene, ett skritt frem og et halvt tilbake skled vi. Videre oppover var det fastere og ikke så bratt så da gikk det bedre. Vi rundet under en fortopp og fulgte så ryggen helt til topps, men ikke oppom alle småhaugene. Fine utsyn mot fjell i Dagestan herfra. En pust i bakken Bedre å gå oppe på ryggen Fjell i Dagestan Utsikt mot toppen. Fortsatt et godt stykke å gå, toppen er den bakerste knausen Utsikt mot Shahdagh 4243 moh Nesten oppe Toppen ble nådd etter ca 8 timer. Normale ritualer som toppdram, toppklem og kondorering ble utført, og Lyngve ville gjerne også ha et normalt bilde på toppen. Vi ruslet noen meter ut på en pynt godt inne i Russland også, sånn bare for å ha vært der. Det har vært nordmenn på toppen før i følge fjellføreren, men Aud var første norske dame der, så det måtte markeres. Feiring med Aserbajdsjansk flagg Kondorering på toppen, Shahdagh i bakgrunnen Vår lokale mann ville enda høyere Topp-punktet sett fra noen meter inne i Russland Hele Shahdagh-massivet sett fra toppen Ned igjen gikk vi normalruten til leir 2 og fulgte sydsiden av elven et stykke nedover før vi krysset over på en snøbro. Vi så at sporene fra bjørnen gikk nedover dalen i retning vår leir der teltene sto med en god del mat lett tilgjengelig. Heldigvis hadde ikke bjørnen våget seg frempå og ødelagt eller spist noe. Etter 12 timer på tur sluknet vi raskt etter litt mat i leiren. Mye humper innover i Aserbaijan "Mørdarbakken vi gikk opp, 3300 til 3700 moh i løs grus Mye fint landskap Shahdagh ? Planen var å ta en rolig dag nede i dalen etter en seig toppdag og gå Shahdagh(4243 moh) dagen etter. Fjellføreren ville vel egentlig ikke dette, og snakket om mulige skyer og regn og snø, uten at vi egentlig var skremt. Det hadde riktignok regnet en skvett om natten og det var noen skyer, men ikke akkurat uvær sett med norske øyne. Hovedmålet var nådd, vi hadde sett bjørn og var vel egentlig fornøyde, så vi kjørte ned i landsbyen og tok en dag der med noen småturer før vi reiste ned fra fjellet. Litt gremming ble det nede i landsbyen da vi så Shahdagh i sol dagen etter. Fra den bedre delen av "Veien" opp til lair 1 Søt liten nysgjerrig pjokk der vi bodde i landsbyen En av mange vannposter med godt drikkevann i landsbyen Landsbyen Grotter ovenfor landsbyen Mye vann kommer i grottene til tross for ellers tørt landskap Landsbyen sett fra grotten Fra samme sted med en fin topp bakom Ungdommene var opptatt av ringeapparatene sinde Kalkuner var det mye av i landsbyen Lokalt bilværste Et bilde i serien Aud skriver loggbok i søvne Pjokken fikk låne Lyngves solbriller. Propell ! Det største kålhuet Aud hadde sett, bortsett fra undertegnede Pjokken herjer med en kalkunkylling Gjestehuset vi bodde i. Kostet ikke mange manater Landsbyen sett i perspektiv Litt mere åpent og flatt landskap innimellom Farvel med Shahdagh Baku Vi fikk en dag i Baku før vi reiste hjem. Ikke så mye å se på for oss som ikke er bymennesker. Dubai i lettversjon er vel en passelig beskrivelse av byen. Tærne ble dyppet i verdens største innsjø som ikke akkurat så spesielt ren ut. 30 grader varmt, sol og høy luftfuktighet. Noe svett. Vi fløy hjem på natten uten de store hendelsene. Jeg ble heldigvis vekket da jeg sov tungt under mellomlanding på flyplassen i Istanbul

Takker for alle svar så langt. Jeg ser at XTherm anbefales og skjønner hvorfor. For å komplisere det litt for egen del er saken den at jeg solgte nettopp et Mammut Light Pump Mat med samme vekt som XTherm fordi jeg 1) ikke likte det og 2) ville ha noe lettere. For vintersesong har jeg en downmat og et eldgammelt Therm-a-Rest kingsize deLuxe ett eller annet fra midten av 90-tallet som veier nesten 2 kg men som også fungerer ypperlig. Samtidig så brukte jeg Mammut'en ute i ca -2 og frøs rævva av meg, den hadde r-verdi på 4,1 og det er lite trolig at et XLite med r-verdi på 3,2 vil være bedre da. Apropos det å spare vekten på soveposen, så er det noe med det at jeg bare har den ene... Blir nok XTherm. Samme vekt som Mammut, men bedre r-verdi og større og billigere enn XLite.

Ville utvilsomt valgt Xtherm om jeg skulle kjøpt kun et underlag. Xtherm er egentlig å foretrekke også i skuldersesongene. Bruker begge, men hadde klart meg helt fint med kun Xtherm. Nevnte 100g kan dels spares inn ved bruk av lettere sovepose når det begynner å bli kjølig.

Sånne nymotens greier har jeg ikkeno tro på! 😇😂

Enig! Det er faktisk bare i marka på sommeren at jeg bruker den posen jeg har som har comf temp på 0. Resten av året og på fjellet bruker jeg alltid ekspedisjonsposen min, når det er sagt er det sånn lettvektssak da, så den er bare 13liter og veier 1,5 så det er ikke så ekstremt i forhold til andre. Tror tresesongersen veier 1 kilo og er et par liter mindre

Det er faktisk bedre å velge for varm pose enn for kald! Det er tross alt lettere å lufte litt for å få det kaldere, enn å få mer varme oppi posen. 😉

Fruen her i huset er skikkelig frossen av seg. I fjor høst brukte hun vinterposen min på høsttur. Vi hadde riktig nok noen få blå grader, men jeg sov godt i 3-sesong posen min. Hun er primært med på turer på sommeren, til nød en tur på høsten. Og har investert i Warmpeace Viking 900. Vi har hatt et par netter inn på den blå siden etter hun kjøpte den. Og den har stort sett vært varm til henne (mistenker at de nettene hun har vært litt kjølig er pga. litt lite mat, å ikke bruk av hetten på posen). Den har t-limit på -14, og en t-comfort (som er den du bør forholde deg til) som er -7. Med andre ord, skal du ha en pose du kan bruke litt inn på vinter halvåret, så ville jeg nok sett på en pose som er betydelig varmere. @Sovjetunionen viser for eks til Viking1200 som @Tessatroll har gjort en test av. Sistnevnte er på vei over grønnland nå, og vil tro hun har en og annen tilbakemelding å komme med på varme soveposer etter den turen også. Forøvrig så er min opplevelse av soveposer at dunpose ofte blir "kaldere" når den først blir kald. Det har nok noe med at man begynner å krølle seg sammen når det først begynner og bli kaldt og komprimerer duna enkelte plasser. Utover det, så foretrekker jeg dun. Er jeg på tur i grenseland, så tar jeg med en jervenduk e.l. som sikkerhet. På vintertur med pulk, så utgjør ikke denne noe uansett.

Jeg har denne fra Clas Ohlson - http://www.clasohlson.com/no/Exibel-solcellelader-med-USB-10-W-/38-6836 Lader min Samsung Galaxy S5 Neo fra ca. 10% til 95% på 1t 45min ved skyfri himmel. Lader også i overskyet og regn, men det tar tid. Hadde med denne og en eldre 9000 powerbank som betjente 2 stk. telefoner i 18 dager på tur i sommer, som primært ble brukt som fotoapparater. Fornøyd, men så har jeg også godt med tålmodighet

He, he - sånn som du bruker den nå, kan du vel bli kontaktet av Expeds jurister, det likner veldig på http://www.exped.com/norway/en/product-category/tents/arc-tarp-terracotta

Jepp, har prøvd nå komboen Ly gapahuk + Soulo. Ingen tvil om at dette er en kongekombinasjon

Kroppen er ikke helt i lage for tida, så toppturer utgår. Å sitte på ræva er likevel ikke aktuelt, så i dag har jeg rusla rundt mo mutters aleine i Holtålsfjella. Vakkert, vilt og ensomt på en god måte.

Å faen...................

Jeg kjøpte osprey xenith 88 utsett forrige uke, og sitter nå på bussen tilbake etter å ha prøvd sekken Finse Haukeli. Kjøpte sekken pga positiv omtale her på forum, og pga lavere vekt enn storsekken før denne, gregory Denali, gammel versjon. Utgangsvekt var 21 kg og det håndterte sekken fint. Hoftebeltet har bedre ergonometri enn Denaliens. I tillegg til det som allerede er sagt om den her på forum, bla tessatrolls test av dameutgaven xena, så likte jeg at de kurvede skulderremmene holdt godt på kartet når jeg stakk det under i vind; vadestaven kunne tas ut og inn uten at sekken måtte av; jeg kunne få mat ut av sekken uten at sekken måtte av for å spise gående i dårlig vær, samtidig som mobil, ekstra batterier, liten kikkert osv fikk plass i lommene utenpå hoftebeltet. Fornøyd med sekken og kommer til å beholde den.

Nå har jeg en 65 liter Helsport Fjellheimen ferdig pakket for helgen, drar nå til Hardangervidda. For 3-4 dager er 65 liter ganske romslig for meg, jeg har ingen ting på utsiden. Skulle du noen ganger få litt liten plass i den sekken du tenker å kjøpe så kan du bare feste soveposen under sekken, menge gjør det. Husk også på at de rådene du får er basert på den type friluftsliv hver og en av oss driver, så du får mange råd, men av alle disse får du sikkert et som passer deg. Det er et stort spenn, noen her drar på en ukes tur med en sekk på 55 liter mens andre her får nesten "angst" hvis de ikke har min 100 liter å pakke i. En løsning jeg foretrekker er en sekk hvor du kan åpne fronten, det blir lettere å pakke og mye lettere å finne ting

Noen grunn til at du vil ha norsk forhandler på en quilt? Bestilte min helt problemfritt direkte ifra Cumulus i Polen. Er du heldig så slipper du moms og toll også. Kvaliteten er det iallfall ingenting å si på. Superhappy og savner ikke soveposen i det hele tatt. http://sleepingbags-cumulus.eu/uk/categories/sleeping-systems/quilts-and-comforters

Tøffe forhold på Skardstinden i dag med en jevn stiv kuling fra sørvest, snø og hagl gjennom store deler av turen samt utfordrende sikring på isbelagt fjell. Å slik er en vanlig sommerdag her i Jotunheimen!

NØTTE! Smaker godt, gir mye energi og funker også om det er kaldt. Vil man ha sjokoladepålegg er sjokade bedre enn nugatti om det blir kaldt. Begge blir litt suppete om det blir varmt, men det blir det vanligvis ikke i norske fjell.