Vinnerliste

I dag kl 0800 var hoffsorgen slutt, og jeg har begynt å se fremover. Slik jeg se det i dag har jeg nå avsluttet turer med tung sekk. Uansett lengde. I stedet har jeg som før nevnt på nytt kastet øynene på gamle jaktmarker, hvor jeg som du nevner kan padle. Har en oppblåsbar båt hvor jeg kan bruke en el motor. Den kan brukes dersom det er kort vei fra bil til vann. Det er klart at en packkraft er et alternativ, jeg har faktisk sett på slike for en tid tilbake. På den andre siden er jeg nå 75 år og det er grenser for hva jeg skal bruke penger på.

75, det er ingen ting. En venn av meg hadde for en tid tilbake meg med på noen dugnader og fester på Krokskogen på et sted som heter Frøshaug. Der var det en kæll som het Lucas. Siste gang han gikk Birken var han 84 år, da hadde han gått Birken 60 ganger. Da mente han at han nå var blitt gammel for nå orket han ikke å gå tilbake samme løypa for å hente bilen slik han pleide å gjøre.

Jeg syns det er ganske barnslig å gjøre sånne sammenligninger, og spesielt ufint når offeret ikke har mulighet til å forsvare seg da det har vært utdødd i nærmere 30000 år...

1. Pinsedag bar det ut i Vestmarka på kjentmannspostjakt. Været var særdeles innbydende denne dagen, med grå og tunge skyer som veide ned landskapet det la seg over. Jeg startet fra Vøyen og kjempet meg gjennom skyene rundt Semsvannet før jeg tok fatt på stigningen opp i marka. Det fine med sånt vær er dog at landskapet blir melankolsk, trollsk, stemningsfullt.....og vått. Heldigvis vekslet været hele tiden, slik at jeg kunne se fram til tider med opphold hvor jeg kunne gå meg varm igjen, tider med regnskyll som kjølte meg ned igjen. Jeg avsluttet turen med å klatre opp i toppen av tårnet til Skuibakken, men siden det ikke var noe snø igjen ble det dårlig med skihopping på meg. En fin tur. Ved Store Sandungen. Over Haveråsen. Mellom Butterudbonn og Grønland. Landskap i tåke ved Grønland. Ned Urdsdalen. Skuibakken.

Dårlig med sånne fantastiske farger fra Bergen i kveld, gitt - vindstille, dis og regn i lufta og ponchoen på etter kort tid. Kanskje bystyret burde gjøre noen fremstøt for å få innspilling av "Shades of Grey" hit?

Denne tråden var såpass langt off topic allerede, så jeg har ikke all verden dårlig samvittighet for å dra den litt lenger.. Den mest sannsynlige teorien er at neandertalerne faktisk ble utryddet av "det moderne mennesket". Kan ha skjedd både gjennom regelrett nedslakting, eller at de ble utkonkurrert av en intellektuelt overlegen konkurrent. Det var forresten litt samkvem over grensene, så vi har alle sammen noen få prosent neandertalgener i oss. Enkelte hevder for øvrig at neandertalerne er ikke utdødd i det hele tatt, og at deres leder for kort tid siden ble valgt til president i USA...

Endelig årets første telttur! Det gikk ikke helt etter planen, det kan du lese om her

Idag kom jeg meg så langt. Tretjærelukt langt opp i $%#@&kr nå.

Godlidalshytta har jeg en stor plan om å få kommet meg til jeg også, men her gang jeg legger plan om å dra dit så skjer ting som gjør at den endres. Men må få kommet oss dit en gang. Var det flere enn dere der eller fikk dere hytta helt for dere selv? Nærtur i dag. Begynner å bli tørt og greit å gå til fots i skogen.

Takk for godt og vel velbegrunnet svar. Det har tatt sin tid, men på siste tur trakk også jeg noen lignende konklusjoner, og selv om jeg dermed står i fare for å havne i den andre grøfta kommer mitt valgspråk fra nå av til å bli: Så enkelt som mulig. : Dette betyr: - et oppgjør med "lysten". Tross alt mine lykkeligste øyeblikk er "en natt ved bålet" - turopplevelsen blir ikke mindre ved å søke steder i nærområdet. For min del vil det vel si Lardalsskogene/Skrim/Luksefjell. - mat. Også jeg kommer i fremtiden til å slenge et halvt brød i sekken + et par tre Real

Et forslag fra meg i farten: Kjør til Elgå, ta Fæmund II derfra til Haugen brygge. Følg stien opp på Røvolfjellet til første camp der ved et av tjønnene, f.eks. det største Røvoltjønnet. Derfra ned til Roasten via Skogtjønna og camp enten ved innoset i Øvre Roasten eller litt lenger opp i Røa, i Grislehåen. Neste camp tar dere f.eks. langs nedre Røa etter en marsj langs Roastensjøene, evt. dere går helt ned til Røoset og siste camp der. Følg stien på sørbredden av nedre Røa. Mange fine campplasser der. Evt. dere kutter campen ved Øvre Roasten og går fra Røvolfjellet og ned til nedre Røa direkte for camp langs elva der. Du finner mine turer fra området her. Bilde fra Røvolfjellet:

Ny dag og nye muligheter!! Dagens tur gikk på Blefjell og opp mot sigridsbu. Turen varte i 3 timer og 17 min. Gikk 9,3 km og 450 høydemeter med småen. Ser det er muligheter for fiskekort også 😊

Jeg brukte tunneltelt mye før i tiden, da det ikke fantes gode kuppeltelt. Tunneltelt har mange gode egenskaper, men jeg stiller to absolutte krav: Det skal ha rette vegger i gavlene, og det skal ha to innganger/fortelt. (Og da unngår man også det forbaskede skråtaket bakover.) Men totalt sett liker jeg kuppeltelt bedre - da også helst med to innganger.

Oppdatert bloggen med søndagens våte tur i Vestmarka, på kjentmannspostjakt etter Eikestøa i Store Sandungen, Tanumvollen og Urselva: Kjentmannsmerket: Eikestøa I Store Sandungen og Tanumvollen, Også Kalt Billingstadvollen og Urselva

Nydelig tur i Åmli traktene i Austheiene Dette var min første tur i Aust Agder Turistforening sitt område i Austheiene, nærmere bestemt rundt Skarsvassbu i Åmli. Kjøreturen for å komme dit er i seg selv verdt en tur da Setesdalen leverer i all sin prakt på denne tiden av året. Med litt tåkeregn i luften ble også alle lukter forsterket på vei opp og gav en ekstra dimensjon til turen. Stien frem til Skarsvassbu er veldig godt merket og man har vært flinke med å legge klopper på myrete områder, bra jobba AAT! Vel fremme ved Skarsvassbu legger jeg meg ikke inn på hytta men setter opp camp litt bortenfor. Planen var å sove under åpen himmel, så jeg satte opp teltet som en nødløsning i tilfelle det begynte å regne. Og jo da, regnet kom kl. 0030 og jeg måtte flytte meg inn der. Neste gang tar jeg tarpen med heller i skogsområde som dette…. Her er link til AAT hytta Skarsvassbu på UT.no – besøk Austheiene du også, det anbefales på det sterkeste!!

Problemet, slik jeg ser det er ikke bare stødigheten, men pga høyden blir det vanskelig å beskytte flammen, mot vinden

Venners fest på xxl. Noen som vet om noen produkter som kan være greie å anskaffe i denne omgang? Klarer aldri å huske hva jeg planlegger å kjøpe.

Takk til siste taler som traff spikeren på hodet på så mange måter. Debatten om miljøvern og at vi stadig vekk skiter i vårt eget reir gikk litt av skaftet, men er relevant nok. Friluftsfolk er mer enn gjennomsnittet opptatt av klima og miljø, så vi får vel prøve å holde temaet videre sånn noenlunde innenfor de rammene... Jeg må innrømme at jeg selv har forurenset mye i min yrkeskarriere - noe jeg ikke er så stolt av i dag, men som jeg var kry over den gangen. I min ungdommelige dumskap. Men det er lett å være etterpåklok. Man visste vel heller ikke bedre, men noen gjorde jo det. Miljøvern var jo et hett tema alt på 70-80 tallet, men det var ikke noe man ønsket å identifisere seg med.. Det var ikke mainstream akkurat... Så det eneste jeg kan gjøre til bot og bedring er å plukke søppel når man ser det, ta det med seg, og forsøke å lage mindt mulig avtrykk etter seg der man ferdes - til sjøs eller til lands..Det er heldigvis en annen holdning blant de som kommer etter oss til å ikke kaste søppel i hav eller hvor det nå enn måtte være så det er håp for fremtiden sånn sett..

Et flott område, og fine bilder! Bare noen ord om de steinrekkene som er avbildet på bilde nr 7 ovenfra. Dette er et burdled, ofte kalt "brule", og er mest kjent fra Sørlandet. Når det ble inngått giftemål med en fra nabodalen, så gikk brudefølget over fjellet. Da la de ned steiner i "brudled", alt etter hvor mange som var i følget. Det er overmåte viktig at ikke folk bygger videre på, eller endrer, disse kulturminnene. Dette med vardebygging er blitt en mare.

Glemte å ta bilder igår.. men var på Sulken i Sandnes. Veldig fin og variert tur med både skog og beitemark og fjell og for mine vonde knær var den passe lang😊

Optimus Vega er en brenner som jeg kan varmt anbefale. Den er meget stødig men samtidig lett og kompakt. Har selv brukt en slik i hele fjor og har ingenting å utsette på den så langt.

Til matlaging er det best med en slangebrenner, det er mye stødigere enn en toppmontert brenner. En slik brenner kan være MSR Windpro eller Optimus Vega. Med de har du mulighet for å snu gassboksen på hodet og brenne flytende gass, det strekker sesongen noe inn i de kaldere årstidene. Jeg har selv hatt Windpro og den hadde veldig god og presis varmejustering, pluss at det brede brennerhodet leverte en vid flamme som var god å lage mat på. Jeg solgte den nylig til fordel for denne som gir meg muligheten for å benytte både gassbokser og bensin/parafin.

Bilde tatt med bommen i ryggen for et par dager siden

Jeg har lagt meg på 4, max 5 dager, jeg kan ikke strekke strikken lenger. Kroppen begynner å protestere. Har en del skader og bivirkninger. Etter at helsevesenet fikk meg igang igjen så må jeg akseptere at vikingtiden er over, men turopplevelsen er ikke noe dårligere selv om jeg ikke klarer så lange dagsetapper, kommer litt an på terrenget. Har med litt fersk mat, men mest Real tur mat til frokost og middag samt div. supper og rett i koppen drikke. Går gjerne lit ned i vekt etter en tur. Barbariske greier dette i forhold til matstellet ditt, men detter er løsningen for meg for å komme av gårde. Ellers går jeg mye i Nordmarka og på Krokskogen med en overnatting. Det er like ved der jeg bor. Telt, sovepose og ryggsekk veier 2,9 kg. Da bruker jeg den letteste soveposen min og den letteste sekken.

Ikke greit å trykke liker på den... Finnes knapp for god bedring?

Fra forrige ukes tur til Færøyene. Gásadalur

Bestemte meg utpå søndagen at det var greit å komme seg ut. Dro hjemmefra i femtiden mot Forfoten i Østmarka, satset på at det var folketomt siden det småregnet. Møtte på en annen som var på vei ut med samme destinasjon, men han siktet seg inn på motsatt side så jeg fikk plassen jeg hadde sett for meg (halvøy, hvor jeg under oppsyn har hundene løs innimellom). Ikke lange biten å gå, fikk satt opp hengekøye og gitt dyra mat. Testet fiskelykken og fikk noen små abbor, viste seg at at den blå hunden hadde full samvittighet til å stjele de etter at jeg fått ut kroken... bånd på ham etter det når jeg fisket I går våknet jeg til morgendis og sol, nydelig dag - så noen som padlet dobbelt i en packcraft så ikke videre stabilt ut, der bakerste mann satt på kanten. Mistet noen sluker som vanlig (skjønner ikke hvorfor jeg bare driter i det og holder meg til dupp og mark) og fikk noen små ørreter, på dupp og mark, som såvidt holdt minimums målet på 25 cm. Slappet av i dag, fisket litt til og pakket sammen. Var vel hjemme rundt kl 18.00. Det som var litt trist å se er at stedet er relativt godt besøkt, noe som tydeligvis gjør at folk sager ned alt som kan ligne på ved. Så tre-fire relativt ferske stubber. Det jeg ikke skjønner er hvordan i h****e folk klarer å pakke sekker på ca 65L for noen dager? Min nye på 80 var propp full, ikke særlig tung, og jeg hadde ikke mye unødvendig med meg som tok volum.

Jeg har aldri opplevd det som noe stort problem, man finner alltid noen steiner man kan sette rundt.

Jeg har alltid noe som kan endres, men sist gang satt jeg med følelsen av at jeg hadde glemt å kjøpe noe. Kom på at jeg trenger en stekepanne som tåler bål. Det gjorde nemlig ikke IKEApannen. Eller håndtaket i hvertfall.

Vennefest på XXL igjen 7. og 8. juni. 25% på "alt".

Jeg har kjøpt Optimus Vega som min første brenner. Den er enkel i bruk, tar lite plass og gjør at du kan sette boksen på hodet. Skal primært brukes når det er plussgrader, men blir nok noen turer ned mot frysepunktet også. Jeg har ingenting å sammenligne med, men har blitt veldig glad i min allerede.

I dag har vi en relativt lav vulkansk aktivitet på jorden i forhold til hva det har vert i tidligere perioder, men i tillegg så slipper vi ut store mengder klimagasser fra andre kilder. Dette fører til å øke oppvarmingen av luft og hav og vi har allerede sett hvilke konsekvenser dette har for permafrosten i nordområdene. Da istiden endte for rundt 12 000 år siden og klimaet ble varmere, økte havnivået. Permafrost på land ble havbunn, og en langsom tining startet. En av grunnene til at denne permafrosten ikke har tint fullstendig opp, er at vanntemperaturen i bunnen av f.eks. Karahavet er så lave som - 0,5 grader. Men det kan snart endre seg. Jordens indre er varm og tiner permafrosten fra bunnen og oppover. Det kalles geotermisk oppvarming og det skjer hele tiden uavhengig av menneskelig påvirkning. Kalde vintre på overflaten har, frem til i dag, bidratt til at den totale mengden permafrost ikke reduseres. Globalt så vil tinende permafrost frigi store mengder metan (CH4) og karbondioksid (CO2) som tidligere var innefrosset i bakken. Disse gassene vil forsterke drivhuseffekten og bidra til å øke temperaturene enda mer og gi det varmere klimat en selvforsterkende effekt. Permafrost finnes mange steder i verden, men den er særlig utbredt langs en 7000 kilometer lang kystlinje ved den arktiske kysten av Øst-Sibir. Utslippene av klimagasser fra disse områdene er beregnet til å være ca. 44 milliarder kilo per år. Til sammenligning er utslippene fra fossile brennstoff 6000-7000 milliarder kilo drivhusgass årlig. Utslippene fra permafrosten er derfor små i forhold. Men poenget er at man ikke kan styre utslippet fra permafrosten. Den sørlige grensen for permafrost kan, i noen områder, bevege seg mange hundre kilometer nordover i dette århundret. Tiner de enorme myrområdene i Sibir og Nord-Amerika vil de slippe ut store mengder metan og karbondioksid til atmosfæren. Det er vanskelig å si hvor store utslippene blir, siden det avhenger av mye forskjellig, bl.a. jordfuktighet. En slik opptining av permafrosten vil også forandre vegetasjonsdekket og gi forandringer for dyrene som er avhengig av denne vegetasjonen. Sumpområder, som er viktige for flere fuglearter, kan tørke ut fordi permafrosten ikke lenger er en barriere for overflatevannet og det dreneres ned i grunnen. Viktige beite- og hekkeplasser kan forsvinne. For menneskene vil veier og hus som er anlagt på permafrost ødelegges. Både havet og de store skogsområdene på jorda tar opp mye CO2, men når både regnskog og de enorme barskogområdene i nord stadig reduseres så minker selvfølgelig skogens påvirkning. Når havet tar opp store mengder CO2 så blir vannet surere, altså en lavere pH. Dette fører til at muslinger og krepsdyr får problemer med å danne nytt skall, og uten et hardt skall så overlever de ikke særlig lenge. Krill er et krepsdyr som da kanskje vil forsvinne og krill er et av fundamentene i den marine næringskjeden. Et varmere hav fører også til at mer varmekjære marine dyr beveger seg lenger nordover. Dette kan kanskje være bra for noen typer fiskeri. F.eks. så ser det ut til at tunfisken, makrellstørja, igjen vil bli å finne langs vår kyst, men torsken vil kanskje forsvinne eller finne seg andre gyteområder og f.eks. så har nå spekkhuggere, på grunn av reduserte isforhold, begynt å beite på narrhval i en utstrekning som aldri har vert registrert før. Dette vil kanskje kunne føre til at narrhvalen utryddes. De langsiktige konsekvensene av den globale oppvarmingen vil kunne bli katastrofal for både dyre og plantelivet på jorda, men dette har skjedd også i tidligere tider og jorda har evne til å reparere dette bare den får tid nok. Hvis vi tenker oss at vi når en maks. temperatur i denne varmeperioden i løpet av noen hundre år, i stedet for om ca. fem tusen år, så vil det sannsynligvis ha stor betydning for menneskenes og mange dyre og plantearters fortsatte eksistens, men jorda vil sikkert reparere dette og om ca. 100 000 til 150 000 år. Etter en ny istid, så vil vi igjen ha en jord som vil kunne fungere bra. Men da er det kanskje andre dyregrupper som vil dominere faunaen og de få menneskene som er igjen vil kanskje være nødt til å leve nesten på steinalderstadiet.

Vi fikk Godlidalshytta for oss selv den kvelden. Dagen før hadde det vært en mor og ei lita jente på hytta, mens før der igjen var det ca. tre uker hvor hytta sto helt tom. Det kan kanskje skyldes at det hverken var føre for ski eller gåing, og at vi er midt mellom to sesonger. Det står på ut.no at hytta har fire sengeplasser, men jeg ville nok heller sagt fem, eller fem og en halv. Tror de har gjort et forsøk på å lage en sofa der, men det er kort og godt en seng, da den ikke har annen rygg enn veggen. Jeg tok livet av 10-12 edderkopper på bestilling, så dere burde være relativt trygge nå

Hei igjen Tom, her er linken til en site hvor Ingvar Loco Nordin gir en fantastisk tur beskrivelse og lister opp hvordan han reduserte vekten på sekken fra 28 kg til 17 kg.http://www.sonoloco.com/lapland2014/2014b.html Nå som du er grounded for en tid kan dette kanskje være inspirerende lesning. Lykke til.

Dagens tur gikk til Uburen i Forsand.

Med fare for å fornærme noen så er jo dette med å ikke dele, egoisme, noe som er mest synlig på sentrum til høyre side av politikken. Et visst parti med blant annet oljeministerposten stikker seg spesielt ut. En vil ikke at samfunnet skal dele hvis du ikke nytter godene direkte, men vil gjerne fordele kostnaden på det en selv bruker/nyter. En typisk holdning jeg ser her i Bergen er at mange vil at alle skal bidra kollektivt når det gjelder f.eks. samferdsel: j.f. motstand mot å øke bompengebelastningen, staten burde heller finansiere via generelle skatter til alle. Men når det gjelder velferdsredistribuering (som eiendomsskatt, formueskatt og arveavgift) så vil de ikke dele. Og i forhold til kultur vil de gjerne at dem som bruker sånt (de som går på teater, opera og ser på kunst) skal betale - dette skal ikke finansieres av staten. Jeg har ikke noe fasit, men når det gjelder miljøet så er jo det klart at en må gjøre dette kollektivt. Likevel kan det bli for lett å tenke at "det jeg gjør nytter ikke allikevel så da kan jeg bare fortsette". Formidlingen av hva en kan gjøre, og lobbyering for en klimavennlig avgiftspolitikk (med gulrot for elbil fremfor fossilt brennstoff, subsidiering av kollektivtransport: se til Sveits), må endres. Nå er det altfor mye fokus på at ting går til helvete. Krisemaksimering, selv om det er sant, fungerer dårlig. Mottakeren vil bare avvise budskapet eller ignorere det. PS. apropos velferdsredistribuering har Thomas Piketty en ganske fiffig økonomisk modell som flytter midler fra rike til fattige. Forutsatt at en hindrer dem å flytte ut til skatteparadiser da.

Litt off topic men som ei ekstra opplysning på temaet "tindevegen": Eg veit at ein mellom anna i det området pløger ned kantane på enkelte stader, i mindre lommer. Desse er det særs viktig at ein ikkje parkerar på då, då dette er gjort for at reinsdyra skal komme seg over vegen i periodar med høg trafikk av folk, som til dømes ved highcamp. Når kantane er høge, og dei ikkje kjem seg over, vert dei "fanga" på den sida det aular av folk, og stressa. Eg trur dog dette gjeld litt tidlegare på sesongen. Når ein kjem litt lenger utpå får ein ofte naturlege overgongar nokre stader, sjølv om det enkelte stader framleis er høge brøytekantar (eg var der Torsdag), i tillegg til at reinsdyra ofte har forflytta seg for kalving osv (sjølv om dette iflg kjelder skjedde noko seint i år enkelte stader). Synes likevel at det var greit å slenge inn denne ekstraopplysninga i ein tråd som omhandla Tindevegen og ferdsel der.Det gir ein ei ekstra påminning om at ein ferdast i villreinens område.

Behagelig rolig i startområdet for 7-fjellsturen litt over klokken fire i morges - de store massene kommer jo når bussene starter fra byen klokken seks: Akkurat som for et år siden, gjorde alle fuglene det skikkelig trivelig rundt soloppgang. Denne gang fikk jeg to orrhaner, 5-6 minutter før toppen av Lyderhorn, på mobilkameraet (den ene forsøker å gjøre seg imponerende ved å bakse med vingene, nesten skjult av furua): På toppen av Lyderhorn var der klippetang, en oppstanden sol og to humoristiske herrer som hadde bestemt seg for å gå hjem fra fest over Lyderhorn (!): Når man har gått seg gjennom melkesyren opp til Ulriken, kan man skue tilbake for å imponere seg selv litt - de tre fjellene (se bort fra Askøy) i bakgrunnen (fra høyre Lyderhorn, så Damsgårdsfjellet og Løvstakken helt til venstre) har man jo faktisk strevd seg over tidligere på morgenen: Siste klippestasjon ved Sandviksfjellet er jo nesten juks, den er ikke plassert på en topp men i et kryss på veien ned fra Rundemanen. Mener noen har fortalt at stasjonen tidligere lå på toppen av Sandviksfjellet (den er bare noen hundremeter unna), men etterhvert som deltakerne ble flere ble logistikken skikkelig dårlig på den stien, så man droppet det. Greit for meg : Pga problemer med kne og hæl i venstrebeinet, satte jeg et uambisiøst mål om å gå på 10 timer (brukte 8:30 sist). Justerte målsettingen til 9 timer da jeg var kommet halveis, virket som jeg kunne greie 4 km/t da. Det gikk nesten, 9:08 endte jeg på. Kjørte GPS-sporing på mobilen vha Locus Map Free, som kunne bekrefte at turen er i nærheten av 36 km lang (jeg må innrømme at jeg mistenkte bergenserne for å skryte på seg litt der...). Men jeg tror at GPS-en på min Moto G4 Plus ikke er helt god når det gjelder høyder - den rapporterte i hvertfall over 4000 høydemeter i både stigning og nedstigning - kan ikke skjønne at det kan være korrekt. Ellers var det godt å kjenne at de nye skoene som jeg brukte (Inov-8 Roclite 325, i strid med alle læresetninger om å unngå bruk av nye sko på skikkelig langtur) ikke ga et eneste gnagsår Ser man bort fra at 7-fjellsturen uansett er et pokkers slit og at jeg kommer til å gå pussig de nærmeste dagene, så var det faktisk en fin tur

Vi tok en ekstra tur opp til Bangsberget denne uka, dog noe senere på kvelden enn ellers. Utsikten glemte vi visst å ta bilde av, men på veien ned var det et fin flammende oransje lys som klarte å snike seg inn mellom trærne. Helligdag på torsdag og fri på fredag ga muligheten for en tur jeg har tenkt på lenge. Klokka var vel rundt åtte på kvelden når vi satte kursen mot Øyungsfjellet, noe som skulle vise seg å bli i snaueste laget, takket være en del myrområder og mye smeltevann. Hvor stia ble av den siste halvannen kilometeren er det ingen som vet . Planen var å gå seks topper på over 1000 meter, noe vi først gjorde etter en natt på den lille koselige Godlidalshytta. Jeg ble positivt overrasket over området, spesielt rundt Taterungskampen og nordvest mot Rondane. Det frister å fortsette turen videre en annen gang. Siste bilde ble visst en snap, så kvaliteten er så der. Det blir helt klart flere turer i dette området.

Nettopp kommet hjem fra et døgn på 'Vidden' i Bergen. Hele vidden fra Fløyen til Ulriken er nedbørfelt til drikkevann og dermed ikke tillatt å telte. Har spurt Grønn Etat om tillatelse, men fikk nei. Mange som telter her likevel. Speidere, turister og andre. Kanskje av uvitenhet, kanskje de blåser i det. Er fristet til å gjøre det selv. Anyway, la meg ved et vann rett utenfor grensen og fikk tillatelse av grunneier til å fiske. Han glemte visst å gi meg tillatelse til å få fisk. Uansett et herlig døgn

Vinteren på hell, ikke skiføre og ikke skoføre, men OK for en trugetur. Og siden truger er heller uvanlig her i området, så hadde jeg all plass for meg selv. Vinteren har vært så som så for oss som søkner til ytre distrikt på nord vestlandet,så her i forrige måned så kjøpte jeg meg et par truger - det skulle jeg ha gjort for mange år siden. Det var bare å spenne de på seg å labbe avgårde, tilsynelatende uten behov for noen tilvenning eller teknikk. Anbefales på det varmeste. Bildene er fra Ørskogfjellet og Høgsvora i bakgrunnen.

Her:

Kort liten tur opp på en haug på Austra i formiddag, med utsikt over Lekafjorden. Ellers var det lite tur-aktivitet, det ble familiefotballkamp og båt i stedet

Måtte bare supplere rapporten om snøforholdene på Blefjell. Her kommer en stemningsrapport fra dagen i dag. EirikW

Foretok en tur til kalkgrottene i Verdal. Med på turen var med mine to minste og fattern + sætteren. Fikk oppleve både tiur og rådyr på turen, samt ferske spor av elg, hare og rev. Vi prøvde å få opp påskestevningen med en kvikk-lunch til hver av oss

Tenkte jeg fikk prøve fiskestanga i dag, er ikke store turen, 150 meter i luftlinje litt lenger når man går. Uansett, var vel i overkant optimistisk når man egentlig ikke helt vet hva man driver med og bikkjene holder konsert på bredden sammen med meg. Fisken hadde nok forsvunnet en god stund før første kastet Jaja, fin tidtrøyte likevel. Begynte å regne før jeg fikk tent bålet, så da ble det fyre i vedovn og steke pølser på komfyren istedet.

2 dager i telt her ga forholdsvis bra ro i sjelen. Fortsatt både snø og is til alle i Finnmark.... Fortsatt kaldt her innimellom. Vi hadde helt ned i -25 på natta, noe som gjorde det påkrevet med hurtig påkledning før morgenkaffen. Det var imidlertid godt å enda en gang få bekreftet at både sovepose og annet holdt mål selv om det tidvis var kjølig...

Jeg og bikkjene labber rundt i Nore i påsken ... Dagens tur på Vegglifjell/Roe, litt vindfullt, stort sett ikke snø (men der vi måtte ut i snøen var den pillråtten og _tung_ å gå i)

Nådde ikke målet, men fikk uansett sett både flott dyreliv og spennende snøras på turen til Gammel-geit-fjellet (Old Goat Mountain) i går. Flere bilder og beskrivelser i Canada-tråden. Prærieulv Snørasene går hyppig og nært Bighorn Sheep

Har klatret Via Dolorosa på Vardåsen i dag med @Denali stas