Vinnerliste

Dro til med to turer i dag. Den første en ren solotur der Garmin Fenix Hr belønnet meg med en trenings score på 3.0 Tur to ble meget avslappet. Tok med Junior til et nærliggende vann. Han ville fiske med håv Jeg og (en del av) kjæledyra observerte teknikken til junior. Det ble mye vann i støvlene ja !!! (og ingen fisk...)

En liten pust i bakken mens man skuer utover Sunnmørsalpene og tenker på sesongens første telttur/fisketur kommende helg.

Som proof of concept deler jeg med @hllnd's velsignelse noen av hans bilder fra forrige helgs fisketur i Myrlandsheia: Friske fraspark fra hans side, som stilte hele helga utelukkende med 3F-poncho-tarpen (netto 203g). Undertegnede feiget ut og dro på blytung cuben-tarp (298g inkl. barduner): Dag 1, godt skjermet inni skogen oppi ei li: Åpne tarper som ekstra vindskydd, og sånn bare i tilfelle det skulle dryppe: Dag to, mere utsatt i en vindtunnel mellom to fiskevann, "storm-mode/half-pyramid": Fin tur i strålende vær -- deilig med barmark, og alltid kjekt med tarp i to stjerneklare netter.

I fjor hadde jeg satt meg fore å gå ett dusin turer "Over vidden", så på denne tiden i fjor gikk jeg min femte tur - i dag ble det den første for 2017 Flott vær med skyfri himmel, og ganske varmt: Shorts og T-skjorte nesten hele turen - tok på vindjakka et stykke der nordøsten ble litt for kjølende. Ellers var det en tur for å sjekke hvordan jeg ligger an foran 7-fjellsturen - og det blir nok ikke noe ny pers på den i år Pust og puls var ikke så galt, men merker at jeg må ta det piano fortsatt, pga kne og hæl i venstrefoten. Null jogging og unngå støt i nedoverbakkene. Likevel med ca 19 km på 4,5 timer holdt jeg standardtempoet mitt på 4 km/t, det ble jeg nesten litt overrasket over

Mye er nevnt men egg og bacon, ferdigstekte karbonader, pølser osv.. holder seg også helt greit, minst et par dager om du passer på litt. Jeg tar gjerne med litt ferskt som brukes opp de første dagene og så spiser jeg heller tørrmat mot slutten av turen.

I dag var det tid for rovdyrjakt. Avisene kunne rapportere at det fantes en HUGGORM! på Olsokfjellet, og bildene kunne tyde på at den nesten hadde skaffet seg en pelskledd lunsj (bilde fra Nettavisen): Dette måtte jo sjekkes ut, spesielt siden dette er siste ettermiddag med sol på en stund. Medvind og blå himmel pushet meg opp til Olsokfjellet, men da ... : ... viste det seg ved nærmere ettersyn at det eneste som hveste rundt leggene på meg var den livlige nordavinden - skuffende greier Null rovdyr, gitt - men sol og blå himmel enn så lenge. Tror egentlig venstrebeinet mitt har godt av de kommende dager med regnbyger og avslapning - bortsett fra at jeg må komme igang igjen med å trene opp støttemuskulaturen rundt kneet. Må jo være klar til å løpe om jeg skulle møte HUGGORM!

En liten tur med en av hundene før jobb i dag. Rødsildra eller bergblomsteren som vi kaller den,trosser en litt sein vår i nord😊

Hei og Velkommen til Fjellforum Du bør i alle fall ta en titt på denne:

Sammen med den gode gjengen. Denne dagen var det svoger, svigerinne, bestyrerinne og - meg, som skulle på tur. Tidlig søndags morgen, spurte Svoger og det ville være mulig å bli med på søndagsturen. Det var ikke bare mulig men svært kjekt at svoger og svigerinne ville være med. Vi skal sammen til alpene en uke i sommer. I følge Helge - reiseleder, bør vi være i grei form for å ha virkelig glede av oppholdet i alpene. Det betyr treningsturer. Siden bestyrerinnen fortsatt er i "fast arbeid" og ikke pensjonist, så må turene helst gå på søndagene. Det har blitt noen turer så langt denne våren. Alt lørdagskveld, etter en sjekk av værmeldingen, ble det kart at Vådlansnuten ville bli søndagens turmål. Værmeldingen var klar på at det ville bli en fin dag. På morgenen hjemme var det ikke like sikkert. Overskyet eller tåke var det som vi ble servert. Med bakgrunn i erfaring, mente vi alle at det ville være blå himmel i heia. Og det var vi fikk. På parkeringsplassen var det varmt og ikke en sky på himmelen. På grunn av andre forpliktelser, måtte vi avgårde tidlig. Svoger og frue stilte velvillig opp - tidlig. Tørt i bakken og lite vind, gjorde i hvert fall starten på dagen til omtrent perfekt. Det er kjekt å gå når alt stemmer. Fredelig, nesten bare lyd fra småfugler og bekken. Ingen andre, selv om det var en del biler på parkeringsplassen. Godt turfølge og passe fart. Det gir en god start. Nå er ikke turen opp til Vådlandsnuten av de lengste eller tyngste, men så avgjort en "søndagstur" på oppmot 4 timer. Det g ir ikke mye mer enn 2,5 kilometer i timen, men her er terrenget så pass "tungt" at det er greit nok. Første turen oppover, gir som regel en liten overraskelse når det gjelder snø. Nesten alltid på første turen, og gjerne på andre turen også, ligger det snø i stien. Spesielt øverst. Toppen er jo tross alt på 802 meter over havet. Slik var det også i år. Den øverst fonna, i den lille dalen mellom Vådlandsnutene, var på plass. Bratt som vanlig.... Det var ikke mange utenom oss denne dagen på tur mot toppen. Vi møtte en håndfull - nok så nøyaktig. en av de vi traff, ansatt i Klepp Kommune, vår kommune, må være i mer enn bra form. Han hadde startet ved Madlandsvannet, og gått opp Tverromdalen, og da vi møtte ham ovenfor inndra Fisketjønn, hadde han ikke gått mer enn ca 3 - 4 timer. Sprekt gjort. Det skyet til utover dagen, og det kom noen små svarte skyer innover heia. Vi lurte på om det ville komme regn, men turen gikk uten nedbør. Det var noen øyeblikk med sol, hvor det var sommer, og hvor jeg savnet kortbuksa. Tidlig på 70 tallet tok jeg noen bilder fra en tur i samme området. Jeg tok noen nye bilder for sammenlikning. Den største endringen er selvsagt Fisketjønnbu som nå er vekk. Dette var en mye benyttet hytte på 50 og 60 tallet. Det var kø utenfor Turistforeningen for å sikre billetter til hytta i helgene. Om vinteren var det snø i Madland. Det var utfartsområdet for store deler av regionen. Folksomt var bare fornavnet. Det var kø av biler ned til gårdene på Madland. Bare historie i dag, men det er håp om at Madlandsheia igjen blir et utfartssted. I hvert fall virker det som om det blir mer og mer folk. Og flere tar turen rundt Rolighetsdalen og Hanklatjørna enn før. Det hjelper å T-merke stiene ser det ut til. Les hele artikkelen

Observerte rådyr på tynn is sist torsdag. 3 vindstille dager etterpå er det ikke mye is å gå på. Det skal god tro og store sko for å begi seg ut på vårisen! Eirik W

Er ikke lenger så aktiv her inne, det har sammenheng med at jeg stort sett driver med terrengsykling og teltlivet er stort sett lagt på hylla til ungen blir eldre. Det vil si: Jeg har hele tiden hatt en ambisjon om å få med treåringen mer ut på tur. Vi er mye ute på dagturer i nærområdet og Østmarka, men teltturer har det ikke blitt noe av, til tross for mange gode intensjoner. Har tidligere hatt stor glede av å lese andres rapporter fra teltturer med småbarn, så tenkte å dele noen erfaringer. I stedet for en A-Å-rapport skriver jeg litt punktvis. 1. Logistikk. Det er lett å bli rusten. Jeg hadde glemt å sjekke på forhånd at alt var der det skulle være og det viste seg at mye at utstyret lå oppbevart hos familie etter forrige flyttelass. Det er også lett å glemme andre essensielle ting. Jeg glemte både regnjakke til ungen, kontaktlinser til meg selv og sykkelhansker til regnværet på vei hjem. 0-1. 2. Å sykle med Nordic Cab, unge på rundt 13 kg og bagasje på rundt 20kg går ikke veldig fort. Men det er bare å sykle på lavt gir, så kommer man opp bakkene likevel. Jeg kommer nok likevel til å sette på frontbærer på neste tur og ta telt og sovepose på sykkelen, så får jeg fordelt vekten noe bedre, håper jeg. 1-1 til pappa. 3. Selv kanskje Østmarkas mest populære teltplass, Katisa, er lite trafikkert etter klokka 18 en lørdag, i hvert fall når det er meldt regn dagen etter. Et riktig flott sted er det også, selv om pappa ikke helt får villmaksfølelsen er vi likevel langt nok borte til at det ikke føles som å telte i hagen. Bra valg. 2-1 til pappa. 4. Selv om det er tørt og lett å fyre bål er det fint å ha med grill. Kullet fra grillen gjør det nesten litt for lett å starte bålet etterpå også. Selvsagt ikke engangsgrillskit. 3-1 til pappa. 5. Ungen foretrekker likevel kalde pølser, som alltid og blir likevel sur når han ikke kan grille pølser på bålet med pinne. 3-2 6. Uansett hvor trygg og glad ungen er i skogen vil han likevel hjem til mamma. Vi burde kanskje prøvd en telttur i hagen eller helt i nærområdet aller først. 3-3. 7. Det er da man henter frem sine pedagogiske evner og forklarer at hvis du går inn i teltet så er det ingen insekter. 4-2 til pappa. 8. Gutten kravler like mye rundt i teltet som han gjør i senga og liggende i kulden på liggeunderlaget. Pappa må finne en sovepose som kan snurres igjen litt bedre. Kanskje en av de andre vognposene kan brukes. 4-3 . 9. Når gutten vil ligge inne i soveposen til pappa er ikke livet så verst likevel. 5-3 10. Når det regner dagen etter og gutten våkner og er kald er det fint at man har et hundretalls utedøgn bak seg. Å rive leiren og pakke sykkelen tok bare ca. 15 minutter. 6-4 til pappa. 11. Når gutten sover (kl halv ti!) får pappa en time eller to foran bålet. Det er veldig kjærkomment. Nå er jeg spent på hva han sier neste gang papa vil på tur. Håpet er å få til noen hverdagseventyr der jeg henter i barnehagen på ettermiddagen og leverer rett fra skogen dagen etter. En fin helgeekspedisjon kan nok også være å prøve å gå litt selv med sekk. De fineste vannene i Østmarka er ikke helt innenfor rekkevidde, men i Nordmarka er blant annet Fagervann en mulighet. Da må nok pappa rote frem noe av lettpakkerutstyret. Gutten er også glad i å fiske, så skal det sies at han så langt har klart seg fint med en pinne uten snøre eller krok. Må kanskje kjøpe en liten fiskestang med dupp og mark, jeg så det vaket på kvelden. Bilder ja. Det blir vel ikke turrapport uten bilder. Husker ikke hvordan jeg legger de inn i innleggene, så det ligger vedlagt.

Veldig bra fiske på den tida, er alltid innover rundt den tida selv. Mark, spinner, sluk tørr/våt-flue, det meste funker bra. Edit: Legger ved ett skrytebilde fra i fjor:)

Kom oss på våres første tur med nyinnkjøpt turutstyr på lørdag. Reiste hjemmefra kl14 pga barnebursdag. Fant en fin plass i Fannedalen utenfor Ålesund, så vi kunne kjøre helt frem til campen. Jeg og mannen synes det var litt kjølig på natta, men barna var god og varme. Minsten sov dårlig, så det var kjedelig. Men de 2 eldste sov kjempe godt. Barna er 1, snart 3 og 6 år gamle, også hadde vi med hunden som er en liten terrierblanding. våres beste dag på lang lang tid! Barna storkoste seg med å utforske naturen, og hjelpe til med bålet. Men til neste gang må jeg ha med mer mat, jeg undervurderte hvor mye mer barn tydligvis spiser på tur. Og jeg må finne en plan for hunden, han er tydligvis en frosspinn! På natten endte han opp inni soveposen min. Gleder oss til flere turer! Forhåpentligvis begge langhelgene som kommer så lenge været ikke er for ille😄

3 Dagsreise - med bil. Det var ganske fint vær Takk for turen!

Det er derfor man har røykeri bak huset Ellers vil jeg slå et slag for hjemmelaget Beef Jerky. Har laget 4 runder nuh og synes det blir kanon. Og mye billigere enn å handle ferdig. Og mye enklere enn de fleste frykter. Tørker foreløpig i stekovn og det har fungert bra, så bra at jeg skal utvide til å tørke andre ting også til turbruk. Jeg reduserer ca 1 kg kjøtt til ca 350g med Beef Jerky. Denne igjen kan jeg bruke som tilsetning i gryter, Real Turmat eller som snacks. Tørkede og røykede reinhjerter er også kanon som tursnacks, men det er nok for litt viderekommende (selv om selve røykingen kan sløyfes om man ikke er fan av røyksmak). Du trenger likevel en god tilgang til reinhjerter og det har de ikke akkurat på Rema 1000 Stabæk

Ny dunpose, Exped 7UL LW, chairkit og ny Falketind Gore-Tex jakke - Alt sammen til jentungen

Haha, undertegnede lettpakkergud var vis nok til å velge 8 x 10, altså 2,4 * 3 m

Akkurat passe stor: 8'6"x8'6", i.e. 259cm x 259cm. Egentlig angrer jeg litt på at jeg kjøpte den kvadratisk og ikke rektangulær; hadde vært greit med bittelitt ekstra lengde noen ganger, jf. min kommentar på hjemmesiden til produsenten: HMG Flat tarp Sitéringsfunksjonen på forumet legger opp til svindel...

Ta Polarbrød, bacon og karbonader ol rett ut av fryseren før du dra. Og pakk det godt inn så det tiner saktere. Jeg tror i hvertfall det gir maten noen timer ekstra før forfall.

Kjøpte den 3f UL gear tarpen, 3x4 meter. https://www.aliexpress.com/item/3F-UL-Gear-Ultralight-Tarp-Outdoor-Camping-Survival-Sun-Shelter-Awning-Silver-Coating-Pergola-Waterproof-Beach/32801440128.html Betalte 350kr inkl frakt, solid, følger med barduner og den har 18 fester. Veier rundt 1 kg. Denne har også midt festene som magasinet sin tarp mangler? Forsterket fester/løkker kombinert med maljer. Fint alternativ dersom man ikke ønsker å tømme lommeboka, selv om den er noe tung.

God legionæroppakning, det der Som nissen sier, liste og veiing er løsenet. Siden annet utstyr ikke er aktuelt, vil "bare" liste være til hjelp. Når du har lista ferdig, sammenlign hva du hadde i sekken med hva dere brukte. Fra observasjon av egen familie, så er avdelingen for "ekstra klær til barn" unntatt alle regler samtidig som ungene er rimelig hardføre så lenge de får grille pølser på bål. En annen haug er hva dere trenger... i tilfelle. Den haugen eser fort ut. Det klassiske er å dra med 1 kilo førstehjelpspakke - du trenger antagelig ekstra plaster og et par bandasjer. Alt annet kan vente eller utholdes til dere kommer tilbake til folk. Samme med diverse ekstra utstyr og klær. Ja, dere skal ha det fint på tur, men hva trenger dere for å klare det? Så har vi saker og ting dere kan gjøre annerledes. Kan for eksempel de to minste dele sovepose og underlag? Trenger de et fullengde underlag? Er med på at barna ikke bør bære seg ihjel på tur, men kan de ta de mest omfangsrike tingene som samtidig er lette? Om 7 åringen kan ta teltet eller et par soveposer, så hjelper det i mors sekkemonster... som vi burde få bilde av.

Ser aldeles fantastisk ut! Klør etter å legge ut allerede! Takk for linken!

Finse - Kjeldebu går vel gjerne over Helvetesnutene og selv om de ikke er like ille som de høres ut til, så er det noen mindre sjarmerende partier, særlig hvis det forsatt skulle ligge snø. Og om det skulle regne, så blir du gående i et område med mange navn som begynner på Leir(e). Det er ikke uten grunn. Men du ser under skjørtekantene på breen, noe som er verdt turen. Har gått Finse - Remebedalsseter - Liseth - Hedlo - Hadlaskard - Litlos (Hårteigen) - Helvassbu (altså ikke til Haukeliseter), med lett sekk og telt. Går fint på fire dager (om du ikke blir rammet av sommerhete), men det blir lange dager. Ville nok regnet fem dager på turen. Helvassbu har et romslig spiskammer.

To knallharde netter på Vigdarvatnet kan ikke anbefales, de myke kan!

Vi benyttet muligheten barnevakt ga oss - og gikk en tur på en lokal fjelltopp i går kveld. Den har tidligere vært med i den lokale fjelltrimmen. Skogmofjellet -451. Jeg tracker opp GPS spor også. Stien opp er fantastisk flott, med skikkelige klyvepartier og man kommer kjapt opp. Dette er en gammel vandringssti som ble benyttet fra gammelt av, og spesielt mye under bygging av vanndammen for vannforsyningen til kommunen. Som vanlig kom vi litt tidlig opp - burde vært der et par timer senere for det lå an til å bli en flott solnedgang.. Det ligger litt is igjen på dammen. Nordavinden er kald, men vi går opp i le og det er varmt nok - med + 5°. Toppvarden - med overraskende mye besøk innskrevet i boka.

Tur og tur , fru Blom. Var på dugnad på ny turistforeningshytte mellom Kongsberg og Notodden og fikk oppleve noe som lett kunne blitt en liten dyretragedie. Vi fikk øye på et rådyr som prøvde å krysse Kolsjø som der er ca 800 m bred. Jeg vil anslå at rådyret var ca 300 m utpå, vi kunne tydelig se at det hadde vært gjennom isen et par steder. Da vi fikk øye på det sto det helt stille og så ut til å være usikker på hvordan det skulle komme seg videre. Det prøvde et par skritt, men tråkka gjennom med det ene beinet. Snudde deretter og forsøkte å gå tilbake veien det hadde kommet. To ganger gikk det gjennom, den ene gangen baksa det i hvertfall 20 - 30 meter før det klarte å dra seg opp på isen igjen. Vi var sikre på at rådyret ikke ville komme seg tilbake på fast grunn, men jammen kom det seg tilbake på fast grunn til slutt. Kan et rådyr ha griseflaks eller være svineheldig, eller er det begrepet reservert andre dyr? Jeg vet ikke om det ene bildet klarer å vise dramaet. Eirik W

Siden barna var med mor på ferie hadde jeg første ukene av sommerferien for meg selv og hadde bestemt meg for å prøve meg på den berømte Femundsmarka. Etter litt studering her inne på forumet så begynte en rute å forme seg på kartet jeg satt med. Da jeg var litt usikker på formen så ville jeg ikke denne gangen legge opp for lange dagsetapper men heller bruke mere tid på fiske, foto og kos, det ble derfor etapper på omlag 12-13km i snitt pr dag. Turen skulle starte fra Elgå og ende opp på Røsanden hvor ferge skulle tas ned til Elgå igjen. Når alt kom til alt så skulle det vise seg at jeg denne gangen hadde truffet bra på planlegging og planlagt rute versus hva den faktiske ruta ble kan dere se her: (Planlagt rute til venstre og faktisk GPX rute til høyre. Camper i rødt.) Helsport Snota 55 literen ble klargjort og pakket etter alle kunstens regler og sluttvekta havnet etterhvert på omlag 18kg. Jeg diskuterte lenge med meg selv hvor mange ølbokser jeg skulle unne meg og havnet til slutt på kun to bokser med ØL Når det kom til mat ble det en kombinasjon av tørrmat pluss ferdig kuttet bacon/flesk og potetmos, Bacon/flesk og potetmos i panna er en svært velkommen rett i forhold til de relativt kjedelige tørrmatposene. Litt luksus må man kunne unne seg også på litt lengre turer! MANDAG: Bilturen gikk grytidlig oppover ved 0600 tiden på mandag, etter vel 6-7 timer var jeg endelig ankommet på Elgå hvor jeg parkerte på den store langtidsparkeringen. Planen for denne dagen var å gå opp til Ristjønnan å slå leir der for dagen. Været var fint tross en noe pessimistisk værmelding og det kriblet virkelig i turfoten! Den obligatoriske Facebook posten ble laget ved Elgå turisthytte og turen kunne endelig starte innover den rødmerkede DNT stien. Jeg som er vant til Vestfolds dype og tette granskoger kunne raskt konstatere at skogene her oppe virkelig var noe for seg selv med gamle vindskeive furuer og spredte bjørketrær, det hele relativt glissent og utrolig vakkert! Jeg begynte å forstå fasinasjonen for dette området etter som turen gikk oppover og innover dette spesielle landskapet. Etter hvert som jeg gikk oppover kom jeg ut av skogen og landskapet endret seg drastisk, skoglandskapet gled over i et mere steinete landskap med noen få furuer og bjørker kastet litt tilfeldig rundt. Oppe på det høyeste punktet kunne jeg nå se ned i dalen mot Svukuriset og Store-Svukuen som lå sløret i skyer i det fjerne. Overraskende hvor fort landskapet hadde endret seg på relativt kort avstand og tid, jeg stod her oppe og nøt utsikten og kunne virkelig kjenne på den deilige frihetsfølelsen av å være ute på tur! Turen ned mot Ristjønnan gikk lett og jeg kunne konstatere at formen var bedre en fryktet, sekken satt fint på hofter og rygg og skoene satt som støpt – en drømmestart! Vel fremme så knakk jeg av DNT stien for å finne et egnet leirsted ved vannet, etter litt vandring på en sti fant jeg raskt en fint etablert leirplass og jeg kunne konstatere at det ikke var andre folk her heller, faktisk hadde jeg ikke møtt på noen som helst hele denne etappen. Ringstind superlight ble slått opp i en fei og jeg kunne konstatere på klokka at jeg var godt forran skjemaet for denne dagen. Jeg unnet meg derfor en kjapp ettermiddagshvil i teltet J Jeg våknet etter om lag en timestid og kjente det kriblet i fiskearmen! Fiskestanga ble klargjort og nå skulle virkelig storfisken fanges. Dessverre viser det seg å være totalt dødt etter nesten to timers fiske og vandring rundt hele vannet, vel vel – sola stod fortsatt på himmelen og jeg bestemte meg for å ordne meg noe kaffe og mat. Aeropressen ble fylt med nykvernet kaffe og en realturmat ble fortært, til tross for dårlig fiske så koste jeg meg skikkelig her alene i det fine været. Jeg tenkte for meg selv at det virkelig er øyeblikk som dette som gjør livet så utrolig mye rikere, det enkle er ofte det beste som det heter seg! Mett og god så ble det en time til med fiskestanga, fortsatt like dødt. Nåvel, da samlet jeg sammen tørrkvist og laget meg et koselig bål siden solen var i ferd med å gå ned. Siste resten av kvelden ble brukt ved bålet med mere kaffe og de to medbrakte ølene ble fortært i varmen fra bålet. Ved 23 tiden skiftet været og det kom en regnbyge, pakket derfor sammen småtingene ved bålet og tok kvelden i teltet. Tok ikke lange tiden for søvnen kom og tok meg og drømmeland var et faktum… TIRSDAG: Ved 0700 tiden våknet jeg til lett regn på teltduken, værmeldingen hadde tydeligvis vært relativt riktig for en gangs skyld. Etter litt slumring til om lag nitiden ordnet jeg meg etterhvert mat og kaffe i forteltet mens jeg håpet regnværet skulle slutte. Ved 10 tiden var det bare lette regnbyger og jeg brøt leir og pakket sammen sakene og kom meg etter hvert av gårde mot Svukuriset turisthytte. Det var bare noen kilometers mars før jeg var fremme og tok en kort rast her. Nå gikk kursen mot Store-Svukuen! Det var dessverre grått og overskyet med lette regnbyger og mens jeg gikk oppover var jeg veldig i tvil om jeg faktisk skulle gidde å gå opp på den toppen når utsikten foreløpig var null men det var fortsatt en del gange før jeg kom til stiskillet hvor jeg måtte gjør valget… Rett før stigningene begynte møtte jeg to yngre karer som var på vei nedover mot Svukuriset, de hadde tilbrakt helgen i Grøtådalen med fiske. De kunne melde om dårlig fiske og en helg full av regn og mere regn så de var nå relativt klare for å komme seg hjem! Dette med dårlig fiske plaget meg litt men satset på at det selvfølgelig ble mye bedre enda jeg kom meg ned i dalen Området før selve Svuken var myrete og vått og jeg var glad jeg hadde gå stavene med meg, det gjorde navigering mellom våte partier lettere. Litt oppover mot Svukuen så hadde regnet sluttet og det så ut til å klarne mere og mere opp, jeg bestemte meg derfor for å gå for toppen! Det er noe med meg og topper, kan lissom ikke helt la vær å bestige dem Utsikten halvveis opp mot Svukuen var nå svært bra og jeg kunne se ned mot Svukuriset og dalstrøkene. Tung sekk og en seig stigning gjorde sitt til at det ikke akkurat gikk raskt opp mot toppen men det gikk i stabilt tempo selv om blodpumpa jobbet hardt. Nesten oppe møtte jeg et eldre tysk ektepar, jaggu sprekt tenkte jeg for meg selv! De var på vei ned og hadde lagt ut fra Svukuriset tidligere på formiddagen. Jeg snakker ikke tysk, de snakker opplagt ikke norsk så da blir det engelsk som jeg snakker bra men som de tydeligvis bare delvis kunne prate… typisk! Uansett skjønner jeg at utsikten hadde vært svært dårlig og at de nok var noe skuffet over været, forståelig nok. Vi ønsker hverandre god tur videre og jeg setter kursen de siste par hundre meterne opp. Nesten oppe møter jeg et norsk ektepar som kunne melde det samme som tyskerne, de hadde ventet lenge der oppe på utsikt men måtte gi tapt og rusle ned igjen mot Svukuriset. Med puls på sikkert 170 så når jeg endelig topp-platået og kan konstatere null utsikt, pokker! Jeg lar meg overraske over hvor stort platået er og hvor utrolig steinete det er! Det er vitterlig ikke noe annet en stein over alt. Nå kommer stavene virkelig til nytte i det jeg jobber meg bortover mot den store varden på vestsiden av platået, rene fjell geiten Jeg setter meg ned i le bak varden og forsøker å hente inn igjen puls, pust og hjerterytme. Kjenner at jeg er litt tom for energi så finner frem ferdigsmurte polarbrød med Nuggatti, det gjorde virkelig susen og jeg kjenner kreftene komme tilbake igjen. Så har jeg utrolig flaks og skydekke letter og gir meg en strålende 360 graders panoramautsikt, fantastisk! Gamblingen min hadde for en gangs skyld gitt uttelling Etter om lag en time der oppe begynner det å skye til igjen og det blir gråere i været så jeg bestemmer meg for å sette kursen videre. Planen var egentlig å gå helt ned fra Svukuen igjen til der den andre stien går over en del lengre øst men jeg la merke til at partiene mellom toppene her var langt brattere og mindre steinete en jeg hadde trodd. Jeg bestemmer meg derfor å rusle på kompasskurs på sørsiden av svukuen til jeg møter den andre stien helt på østsiden. Før jeg kommer meg ned fra platået så treffer jeg jaggu på reinsdyr, hva dem gjør helt her oppe på steinplatået aner jeg ikke da det ikke finnes annet en stein men uansett hyggelig med noe jeg antar er tamrein. På veien langs sørsiden av Svukuen møter jeg flere tamreiner som ser ut til å beite helt her oppe mellom toppene. Det går overraskende lett å gå i terrenget og etter om lag en drøy hltime kommer jeg på stien som skal ta meg ned i Grøtådalen. På vei nedover så kommer det stadig små regn byger og været er definitivt i ferd med å snu. Allikevel får jeg noen fine bilder av en nydelig regnbue som brer seg fint over tre reinsdyr som beiter i det fjerne. Regnet tiltar nå så jeg drar frem regn ponchoen som dekker meg selv, sekken og kamera som jeg bærer på brystet. Etter hvert som jeg kommer ned mot dalen så klarer jeg å miste stien og havner etter hvert inn i et noe tunggått og vått terreng i foten av fjellet mot Grøtådalen – I følge GPS ‘en og kartet så er jeg på riktig sted for hvor stien skulle vært. Jeg banner litt for meg selv da terrenget er både vått og kronglete men det er ikke så mange kilometerne til jeg kommer ned i selve dalen til en sti som skal gå mot Grøtadalsætra så jeg trøster meg litt med det…. Endelig finner jeg stien som tar meg inn til sætra, deilig å komme på en lettgått sti igjen! Sko og ben er nå ganske så våte og jeg begynner å bli sliten etter en lang mars. Vel fremme ve Grøtadalsætra så klarer jeg å navigere meg litt feil og roter meg ned i et villniss langs bekken som går nedover dalen, et skikkelig mygghøl og om man stopper i mere en noen sekunder så blir man spist opp. Nå begynner jeg å bli skikkelig lei og må ta turen oppover langs bekken igjen for å håpe på at det finnes et sted å krysse… Etter en stund finner jeg endelig to stokker som er lagt over elva og jeg kan krysse til andre siden og følge bekken ned igjen på motsatt side. Det finnes fortsatt ingen tydelige stier så jeg går på kompasskurs. Nå er jeg skikkelig gjennomvåt på bena og kroppen verker etter hvile, jeg bryter av fra bekken og setter kursen opp mot de tjønna jeg hadde sett meg ut og planlagt. Etter noen kilometer finner jeg raskt en leirplass på en liten høyde ovenfor det østligste av Halvkoitjønna. Teltet går opp i en fei i regnværet og jeg kaster meg inn! Du verden så deilig det var å kunne få slappe av litt å strekke ut en sliten og sår kropp! Jeg blåser opp liggeunderlaget og finner frem tørt og godt superundertøy og tørre ullsokker fra pakkposen i sekken – det er nå jeg merker at rutine på dette med tøy er veldig viktig. Jeg får i gang primusen og lager meg kaffe og steker bacon og flesk i panna med potetmos, det tar ikke så lange tiden før humøret er tilbake igjen og livet smiler litt igjen J Ved 21 tiden gir jaggu regnværet seg så jeg klargjør fiskestanga i teltet og planlegger litt storfisk igjen. Regn/vindbuksa blir nå en fin ekstrabukse siden turbuksa er våt og kald. Jeg trer på meg to plastposer på bena slik at jeg holder de tørre sokkene faktisk tørre da skoene mine er gjennomvåte. Det er nå stille å faktisk ganske OK vær her oppe. Jeg kaster ut med den trofaste rappala wobbleren og etter bare tre kast sitter det jaggu en fisk på! Etter en kort kamp viser det seg å være en ganske liten fisk men overraskende sprek. Det skulle vise seg at dette vannet virkelig skulle by på skikkelig fest når det gjaldt fiske. Det nappet og bet nesten hele tiden, jeg mistet flere svære ørreter og hadde mange napp før jeg endelig fikk opp en fin ørret på i underkant av halv-kiloen. Selv om det etter to timer fiske kun ble to fisker på land så har jeg ikke hatt det så moro på veldig lang tid! Alt slitet tidligere på dagen var allerede glemt – jommen skal jeg få kommet meg en tur hit en annen gang også for her var det jaggu mye fin ørret! Fornøyd, sliten og trøtt så tar jeg kvelden ved 24 tiden og sovner direkte. ONSDAG: Jeg våkner i 08 tiden til den kjente lyden av regn på teltduken. Jeg fikser meg litt kaffe og frokost i forteltet og venter på at været forhåpentligvis skal lette litt. Klokken 10 gidder jeg ikke å vente på opphold og bryter leir i regnværet. Det føles skikkelig kjipt å tre på seg en gjennomvåt turbukse, klissvåte ullsokker og sko denne morgenen men det er uaktuelt og ofre det tørre tøyet jeg har trygt i vanntett pakkpose i sekken! Med ponchoen på setter jeg i vei på den delen av etappen som skal foregå utenfor stier og på kompasskurs. De første kilometerne østover går relativt greit selv om et er en del steinblokker men de er relativt spredt så det går ganske greit. Etter hvert som jeg runder rundt østsiden av Kratlvola så blir blokklandskapet betraktelig verre. Det er nå nesten bare store steiner som jeg må klatre over, det at det regner gjør at steinene også er glatte og trå på. Det går nå i sneglefart og jeg banner litt over meg selv for å ha lagt kursen i dette området. Endelig ser jeg Kratltjønnan og jeg bestemmer meg raskt for å rømme ned ditt og heller gå langs vannkanten nordover. Når jeg kommer ned til vannet så letter været litt og sola titter frem, det føles igjen litt lettere nå som jeg kan gå langs stien og kjenne sola varme litt. På nordsiden av vannet tar jeg en pause og jaggu er det satt opp en utedass der også, artig Det går en svak sti fra utedassen og nordover opp i dalen der jeg skal gå så jeg håper å kunne følge denne igjennom dalen. Dessverre forsvinner stien men foreløpig er de fryktede steinblokkene trygt plassert på hver side av dalen og jeg beveger meg gjennom et glissent skogsterreng. Dessverre skal ikke dette vare og igjen møter jeg på et massivt blokklandskap samtidig som været snur og det regner igjen – la det komme tenker jeg småforbannet og biter tenna sammen og starter på klatringen. Etter noen grufulle kilometer og lange timer så kommer jeg endelig helskinnet ut fra helvetesdalen og ned på den merkede DNT stien ved storfisktjønnan – herregud det føltes deilig og sette foten på en sti igjen! Regnet har lettet noe og det er gått over til skiftende lett bygevær. Ganske sliten og våt som en kråke så går jeg bare et kort stykke østover og finner en leirplass hundre meter vest for DNT stien, jeg orker ikke å lete etter noe annet akkurat nå. Teltet kommer opp og jeg for skiftet til tørre klær, spist og drukket kaffe i teltet. Igjen kommer humøret på magisk vis tilbake igjen – rart det det hvordan de små tingene ofte kan gjøre små mirakler! Når jeg er ute og skal hente vann så kommer det et eldre ektepar gående på DNT stien i retning østover. De kan fortelle at de også var ganske våte og slitne og hadde teltet i noen dager men de ville nå prøve å komme seg til den bemannede hytta som vistnok lå 6-7 km inn på svenskesiden. Her skulle de forsøke å tørke litt klær og lade batteriene - det var vistnok en veldig trivelig hytte med hyggelig vertskap.Jeg ønsket dem god tur og de trasket videre i det grå været mens jeg fikk hentet vann til den livsviktige kaffen. På kveldingen prøver jeg igjen fiskelykka og etter en halvtimes tid napper det godt i stanga, jøss den nappet skikkelig også! Noe føltes litt rart og jeg trodde jeg hadde mistet den etter det første tilslaget men så ble det et utras igjen. Når jeg sveivet så føltes det som det stod stille lissom, etter om lag et minutt fikk jeg se fisken og til min overraskelse så var det jaggu en skikkelig stor abbor! Jeg får den på land og kan konstatere at den må være nærmere kiloen, feit og høyrygget, så stor abbor har jeg aldri fått før så det var jommen spennende! Dessverre skjer det veldig lite på stanga den påfølgende timen og jeg bestemmer meg for å legge en sliten kropp inn i teltet og sovner kjapt. TORSDAG: Jeg våkner ikke før ved 10 tiden denne morgenen og kan til min store glede konstatere at det ikke er lyd av regn på teltduken, nice! Er utenfor dekning så jeg henter oppdatert værmelding via InReachen og kan med et lite smil konkludere at dagen i dag skal være kun overskyet uten regn og det er meldt sol fra nesten skyfri himmel på fredag! Dette var svært velkomment da jeg seriøst hadde vurdert å korte inn turen om det skulle fortsette å regne de neste dagene. Kaffe og frokost ble fikset og jeg gledet meg nå til å komme i gang med dagens rute, den skulle gå kun på merket DNT sti hele veien Det er ikke stor plass i forteltet på Ringstind men med ekstra bardunfester så blir det mer en god nok plass til å kokkelere og oppbevare våte klær og sko. Igjen er det på med klissvåte sokker og sko, teltet pakkes ned og sekken gjøres klar. Nå skal turen gå via en del småvann, opp langs Øvre Roasten og deretter opp på fjellet til Røvoltjønnan. Kroppen føles fortsatt overraskende lett og ledig og kilometerne går unna lekende lett – det faktum at det ikke regner gjør sitt til at turen blir så mye hyggeligere. Området her er skikkelig fint med glissent skogsterreng og blokklandskap til alle kanter – små kupert men lettgått på stien. Jeg møter et hyggelig svenskt ektepar som er ute med fluestengene, de kan fortelle at fisket har vært dårlig og at de har base i området. Skjønner godt at det er et fint område for fisking da vannene ligger tett her. Ved Grislehåen møter jeg en trivelig fyr som er ute med fiskestangen og sin malamute, vi blir sittende å prate i om lag 20 minutter og finner tonen godt – vi er på om lag samme alder. Han har hovedcamp ved Grislehåstua og vandrer nå rundt for å fiske litt. Etter hvert ønsker vi hverandre god tur og jeg setter kursen videre forbie Grislehåen – igjen et skikkelig fint område! Turen går så oppover vestsiden av Øvre Roasten og mot Roastbuene. Her finner jeg til og med en skikkelig hvit sandstrand - rene syden her jo Ovenfor Rastbuane så brekker stien av og går etterhvert oppover mot mere fjellandskap igjen. Litt feil navigering over noen steinblokker og jeg roter bort stien men finner den kjapt igjen. Når går det oppover gjennom blokkterrenget og det blir mindre skog og mere stein – utrolig kontraster på korte avstander og høydemeter! Nå flater terrenget helt ut og fjellfølelsen tar helt over - terrenget er lettgått og jeg smiler mens jeg rusler i vei over det golde landskapet og suger til meg alle inntrykkene. På denne delen av turen møter jeg ingen folk, bare reinsdyr. Etter hvert kommer jeg frem til målet for denne turen som er Røvoltjønnan. Jeg ser det ligger noen med et tunneltelt på odden helt på sørsiden av vannet, jeg går derfor litt nordover og finner en fin plass ute på halvøya på østsiden av vannet. Etter å ha etablert leir så fisker jeg meg rundt hele halvøya uten så mye som et eneste napp, dæven så dødt det var da gitt! Det positive er at været gir spennende fotomuligheter og timen før og etter solnedgang gir meg en del fine bilder og gode naturopplevelser. Det gjelder å finne gleden over andre ting enn å sutre over dårlig fiske Klokka drar seg etterhvert mot 24 og jeg bestemmer meg for å ta kvelden i teltet og drømme om morgendagens storfisk… FREDAG: Jeg våkner relativt tidlig til noen merkelige lyder… tramping og snøfting! Jøss tenker jeg, hva i alle dager er dette? Jeg reiser meg opp i halvsvime og kikker ut den lille ventilen på teltet. Der står jaggu et reinsdyr og beiter bare to meter nedenfor teltet Ja det er jommen ikke hver dag man våkner til den type dyreliv rett utenfor «stuevinduet»! Siden det er tidlig så blir jeg liggende og slumre i en timestid til og kan konstatere at hele reinflokken nå beveger seg rett rundt teltet mitt. I tillegg ser det ut som været virkelig stråler til denne dagen med skikkelig sol, nydelig! Etter å ha gjort unna alle morgenrutinene så kan jeg også gledelig konstatere at skoene, buksa og sokkene nå nesten er tørre etter å ha ligget i vinden i natt og i morgentimene – bonus. Det er deilig å kunne pakke ned sakene og bryte leir ute i den nydelige solsteiken. Klok av skade så har jeg denne gangen husket å ta med heftig solfaktor og jeg smører godt inn alle strategiske punkter før jeg pakker ned teltet og gjør meg klar til avmarsj ned til Røvollen. Turen nedover går lekende lett og nå nyter jeg virkelig finværet, det føles nå nesten litt synd at turen avsluttes i morgen med båten fra Røsanden… På vei ned fra fjellet treffer jeg en eldre herremann som har en pause på siden av stien. Han kan fortelle at han har gått fra Svukuriset og skal videre ned mot Røvollen også han. Detta var litt av en karakter, han hadde fått diagnosert kols for noen år siden og hadde nå fått for seg at han skulle teste formen etter en livsstilendring… Fyren var ikledd en tettsittende orienteringsdrakt fra syttitallet og hadde en knall oransje Bergans rammesekk fra samme tidsepoke J Han var opplagt ikke fjellvant eller spesielt godt utstyrt for fjelltur men det var heldigvis godt vær og ikke så lange biten ned til DNT hytta, om ikke hadde jeg nok vært litt mere bekymret! Vi hilser høflig farvel og jeg setter kursen ned mot Røvollen. Vel fremme på DNT hytta så tar jeg meg en lengre pause her, overraskende nok så var det ingen folk her akkurat nå. Siden denne hytta ligger såpass fint til hadde jeg forventet å se folk her faktisk. Jeg blir sittende en halvtime her og slappe av, jeg kjenner at kroppen og bena nå begynner å merke kilometerne de foregående dagene. Før jeg kommer meg av gårde så kommer jaggu den eldre herremann jeg hadde møtt lenger opp også. Han slår seg ned på benken der jeg sitter og vi prater litt mer, det viser seg at han kun har en sovepose, noe brødmat og en tynn vinddress med seg i sekken! Ikke telt, ikke kokeutstyr eller annet viktig utstyr. I tillegg så sier han at han skal gå nordover opp til området ved Muggsjøen til ei DNT hytte! Etter en kjapp sjekk på kartet ser jeg det er over 20km opp der, jeg forsøker så høflig jeg kan og prate ham vekk fra denne planen – han er jo allerede sprengt og har IKKE utstyr for å klare seg der opp i fjellet alene. Heldigvis etter mye overtaling fra min side bestemmer han seg for å rusle siste biten ut til Femunden og overnatte i en koie der før han tar ferga videre, PUH! I det jeg skal gå kommer jaggu det tyske ekteparet jeg møtte ved Svukuen på tirsdag også, de hadde gått fra Svukuriset og skulle overnatte på DNT hytta her. Så kommer det to yngre tyske herremenn som har vært ute siden mandag, de hadde også gått fra Elgå men en helt annen rute en den jeg hadde gått. De skulle også ta båten i morgen tidlig viser det seg. Etter en liten prat går tyskerne videre og jeg gjør meg også klar til å sette kursen bort mot Femunden Halvveis på veien mot siste overnatting tar jeg igjen de to tyskerne, de stopper meg og spør meg pent om jeg kan legge ut for dem på båten i morgen da de ikke hadde med seg kontanter eller kort. Jeg sier selvfølgelig at det lar seg ordne og at vi møtes på kaia i morgen. De blir meget glad og vinker meg fornøyd videre. Jeg kjenner nå at det skal bli gått å få hvile bena og gleder meg til å få slått leir nede ved Starrhåen. Jeg finner en fin etablert leirplass på nordsiden av vannet. Det viser seg og være et skikkelig fint sted med en stor foss og utløp i østenden av vannet Etter å ha slått opp telt og spist litt mat og drukket kaffe så prøver jeg litt fiske i en times tid, totalt dødt. Jeg trøster meg med litt kaffe og funderer litt på om jeg skal prøve litt lenger opp i elva. Visstnok skal det være alle mulige slag her, Gjedde, Harr, Ørret og Abbor. Jeg fortsetter å fiske utover kvelden og spesielt i utoset men fortsatt helt dødt, har nå prøvd det meste av fiskeutstyr som jeg har med. Går derfor oppover elva et lite stykke og finner en fin strømfull kulp. Her får jeg en liten ørret på wobbler men ellers intet. Det kommer en regnskur ved 23 tiden så jeg bestemmer meg for å ta kvelden og legger meg i teltet. Båten går 0930 neste dag så jeg pakker det meste klart slik at jeg kan komme meg raskt av gårde. Jeg sovner lett ved midnatt en gang. LØRDAG: Igjen våkner jeg til regn, jeg pakker alt i sekken inne i teltet og bryter leir ved 0830 tida. Dette gir meg god tid den siste drøye kilometeren ned til Femunden. På veien ned ser jeg at beveren virkelig har herjet langs elva her – er rene hogstflatene langs breddene her. Du verden så ivrige og effektive de kan være. Vel fremme ved Femunden føles det egentlig greit at turen er slutt, selv om kroppen er ganske grei så kunne jeg ikke gått i flere dager til uten at det hadde blitt noen smerter å håndtere. Båten kommer og jeg betaler for meg og tyskerne som avtalt, det var en del folk på brygga så det tar litt tid før vi er av gårde nedover. Etter noen timer er vi fremme ved Elgå og jeg slår følge med tyskerne til parkeringen, vi avtaler at vi skal møtes på butikken noen hundre meter nede i veien slik at de kan få tatt ut penger til meg. De møter meg ved butikken og jeg får de 500 kronene i cash samtidig som de fisker frem to gode tyske ØL fra bilen sin som ekstra gave - hehe, det lønner seg å vøre snill Bilturen hjem var kjedelig som forventet men jeg har hatt en fantastisk uke i Femundsmarka, jeg kommer garantert tilbake hit. Forhåpentlig får jeg til en tur med min god turvenn @whistler

Denne kjøpte jeg: https://www.naturkompaniet.se/friluftsmat-graddpulver-200-gram (i Sverige riktignok).

Aha. Jeg har bare antatt at det har vært fløtepulver. Aldri sjekka så nøye. Besudler ikke min kaffe må vite.

Med små barn eller flere barn så er det etter min mening nesten umulig og ikke bli helt pakkesel. Stort sett så nøyer jeg meg derfor med litt kortere turer med barn og rigger heller til en skikkelig "camp" - så kan man bruke campen som utgangspunkt for kortere utflukter i området man er i. Det er sjelden lengden på turene som er viktig for barna men heller det å faktisk være på tur og "oppdage" verden rundt seg Jeg vet det er noen som faktisk drar på skikkelige lange turer på både en og to uker med barn men da tror jeg det krever trening og at barna er godt tilvendt fra før. All respekt til de som gjennomfører slikt Det viktigste er nok å prioritere hode/hender og føtter - det er her barn fryser aller mest. Ekstra sokker, hansker/votter og luer er et must. Som flere nevner så er det viktig med ekstra sett tørt undertøy til kvelden og i teltet/posen.

Det er en grei måte å gjøre det på. En annen måte å løse problemet på er å trekke bardunen under duken, i stedet for over..

Egg holder seg overraskende godt om man lar dem være i skallet. Tørrsaltet bacon er jo speket så det holder seg også veldig bra. Ingen av delene bør ligge i direkte sol. I tillegg kan små vann, bekker, elver eller kulper brukes til kjøleskap sammen med en vanntett pakkpose og litt steiner.

Og skal du ha sjokolade så er m og non-stop rimelig varmesikre - tåler mye mer varme enn vanlig sjokolade. Jeg blander gjerne en "mulepose" med nøtter, rosiner og m og nonstop. Annet energi i farta er jo tørket frukt, f.eks. aprikos -inneholder masse sukker som gir instant energy.

Jeg pleier å bruke norgeskart.no - Funker egentlig veldig bra. Her kan du også skru på visning av merkede stier slik at det er lettere å se hvor stien går.

Nesten all behandlet mat vil vel holde i 3-4 dager, pølser stekt kjøtt og liknende. (Kylling og fisk vil jeg holde meg unna) Og om det ikke er bra, så vil nesa fortelle det rimelig kjapt... Jeg har selv hatt Fjordland i sekken i 3 dager, med opp mot 25 grader i lufta.

Skall du ha jackan som arbetsjacka, och inte som fritidsjacka, så rekomenderar jag att se på just sådana, arbetsjackor alltså. https://www.blaklader.se har ett stort utval av just arbetsjackor i olika fassonger och material. Finns att köpa även i Norge. Räkna med priser långt under motsvarande produkter för fritidsbruk och betydligt bättre hållbarhet. Men, dom är nog lite tyngre. Gjorda för dagligt bruk till skillnad från fritidsprodukter som ju är dimensionerade för just tillfälligt bruk.

Kjent problem.. Har vel drøyt 10 stenger. De som har tube ligger i denne, og de som ikke har står i et rør på størrelse med ei bøtte, omtrent som et paraplystativ. Jeg lagde en gang et "rack", men det ble bare tungvint å ha dem der, og så oppbevare tubene andre steder.

Aarte Bjarte (Bjarte for at mange trøndere sliter med å si Aarte med A og skarp R) han er en stabijhoun på 15mnd. Nydelig hund, jobber godt med det meste, skal trene han opp i blodspor, så skal han også brukes til fugl, er en nederlandske fuglehund. Glad i trekk oppgaver, så blir mer av det også, elsker å være med på turer, en fin redning til soveposen når jeg fryser ihjel!

Jeg vil slå et slag for dette med ekstra skumplastunderlag uansett luftmadrass. Det ekstra skumunderlaget kan brukes ved alle raster og småpauser. Det kan brukes ved bål. Det henger lett tilgjengelig utpå sekken. Det beskytter luftmadrassen mot kvister og skarpe steiner, det gjør nemlig ikke bunnduken like godt. Det gir ekstra isolasjon under luftmadrassen, og blir det veldig kaldt, så isolerer det enda bedre om du har det oppå luftmadrass dersom luftmadrassen har lite isolasjon. Så uavhengig av om jeg er på en enkel overnatting, eller på en to ukers tur, så har jeg med et slikt underlag. Bamse er unødig stort og tungt i denne sammenhengen. Det holder med et billigere som veier mellom 250-400 gram. Mine 5 øre

Har et par 111T jeg, og bruker stort sett vanlig tennevæske til grillen som fuel både i disse og slangebrennerne mine. Funker helt konge. Valget av tennvæske kom fordi det er jo tilgjengelig ovaeralt, og det fungerer jo bra.

Skrevet litt i bloggen fra en liten påsketur til Senja. Flott øy, selskap og hunder! utinord.blogspot.no

Produksjonen av membraner som GoreTex er miljømessig noe svineri, med store utslipp av fluorkarbonforbindelser. Hva med å prøve en produsent som ikke slipper ut denne typen miljøgifter, som for eksempel Klättermusen? https://www.klattermusen.com/se/men/jackets/einride-jacket-m-s-charcoal

Årets første fisketur.

Min topp nummer 17 av de 18 som er med i årets Fjelltrim, som jeg også styrer litt med inn i mellom. Godt folkehelsetiltak. Hilstadfjellet ved Hommelstø Velfjord Brønnøysund. Mye snø opp skogen her. Det har vært rimelig kjølig slik at snøen har bært godt, men nå kommer varmen og det blir mye gjennomslag - godt med snø i skoene. Fra toppen kan man se sørover mot bl.a heilhornet i det fjerne. Nærmest ligger kalkbruddet som blir et evig stygt sår i landskapet. Snur man se mot nord ligger vestlige deler av Lomsdal Visten. Storbørja er midt i bildet omtrent. En flott topp med en formidabel utsikt..

@Silj3 KULT! Den ruta er nok fin Skal gå ruta "Norge på tvers 63%" med barn nå til sommeren og så starte på Norge på langs (også med barn) fra høsten av. Blir jo en del etapper. Men denne ruta som du skal gå virker å ligge i fantastisk terreng! Ble fristet til å gjøre den selv Gleder meg til å lese rapport! GJØR DET!

Kanskje ble det sesongens siste skitur 1. mai? Det ble iallefall årets hittil beste dag i fjellet. Turen gikk fra hyttedøra til Kaffedalen. Stor kontrast til dagens tur i Estenstadmarka hvor våren endelig har kommet (iallefall i lavereliggende områder).

Jeg har en StS Nano TarpPoncho (som faktisk går an å overnatte under, så vidt det er) og så har jeg den samme som @Robinson. Det gode med Hilleberg 10 UL er passende størrelse, moderat vekt og høy kvalitet. Den er laget ("catenary cut", kurvede sider) for å settes opp som ett enkelt plan, eller to plan skilt med møne ("A-frame") - og til det formålet er den kjempegod. Skal man sette den opp på andre måter, er ikke nødvendigvis cat-cut-formen noen fordel lenger, og man vil nok fort ønske seg flere festepunkter. Jeg har sydd på noen ekstra på min. Skulle jeg skaffet meg en ny tarp nå, ville DD-tarpen har vært en god kandidat. 3F-tarpen som @pahatlem linket til i en annen tråd så også ut til å være mye for pengene. Sysler faktisk også med tanken på å lage meg en selv, har lyst til å prøve ripstop polyester belagt med en blanding av PU og silikon.

Kjøpt og kjøpt - jeg fikk i bursdagsgave en Tormek våtslipemaskin for kniver og andre eggverktøy. Har ikke fått prøvd den ennå, men det er en presisjonsmaskin og jeg håper det fra nå av er slutt på irriterende halvskarpe kniver. Den har en slipestein med korning 220 og 1000, og en egen skive kledd med lær for den siste finishen. Det fulgte med en instruksjons-DVD, en tykk bok om slipingteori, og en pakke med plaster! 😁