Vinnerliste

Som over, i helga. Camp ved Leirvassbu og dagsturer ut derfra. Perfekt vær og bra snøforhold. Supert utgangspunkt for mange turer med topper over to tusen høydemeter (noen med litt anmarsj før stigning). Siden vi hadde to særs ivrige hobbyfotografer med på tur ble det bare noen få mobiltelefonbilder for min del, men de er antagelig beskrivende nok mtp hvor bra helgen var? 🌞

...måtte bare. Tok beina fatt fra Skansebakken, med skiene på skulderen, hvor en føler seg litt som en fisk på land. Men fra Smedmyrkoia omtrent kunne jeg spenne på meg skiene og gå (nesten) videre uten å måtte ta av meg skiene (til da hadde det blitt mye av og på med skiene). Det ligger alltid mye snø rundt Oppkuven. Gikk opp Stuevassdalen til enden av skogsbilveien, før jeg snudde og fant meg en plass i solen, mer påskestemning enn i påsken. Etter en time i solen med bok, te, mat og sjokolade, bar det oppover mot Store Oppkuvvatnet i strålende vær. Nede ved Lysedammene måtte skiene av og på igjen, og etterhvert bare av. Fin tur og så kan man ihvertfall si at man har gått på ski marka i mai. Møtte en annen optimist på vei opp Kjaglidalen. Og nede igjen kom det en som hadde gått fra Grua, men hadde gått/løpt fra Kikutstua. For de sære, så er det fortsatt muligheter i marka for en skitur for å si det sånn.

Fikk en "skitur" på Ustaoset i helgen. Mye knall og fall og gøy. Og sol, pølser og Kvikk-Lunsj så klart. Vårsnø altså ❤️

Ikke i dag, men i helga: Fellestur med Kongsberg & O.Tf. Upsete- Kaldavasshytta - Skorafjell- Raundalsryggen - Voss. Fantastisk tur med veldig dyktige og hyggelige deltagere. Turlederen følte alderen presse på i noen av stigningene, mens utforkjøringene virket mer foryngende! EirikW

Det ser helt fantastisk ut med vinterfjell i strålende sol! Etter en uke med småsjuk kropp var endelig formen tilbake igjen til at jeg kom meg ut på en kort nærtur i går. På toppen over meg er det så flott utsikt mot Synnfjellet, i tillegg til at bilstøyen er erstattet med fuglekvitter (en av de beste tingene med våren!) Når jeg sitter oppe der virker fjellene så nærme, men de gjemmer seg bakover igjen når jeg prøver å ta bilder av de. Utrolig dårlig gjort. Men fint var det, og lettere solbrent ble jeg.

Fantastisk vær på Hardangervidda i går og i dag. Turrapport kommer 😃 Dette bildet beskriver gårsdagen godt 😃

Selv om det er flotte skiforhold i fjellet er jo også turorienteringssesongen i gang. Kjekk måte å utnytte nærmarka og samtidig omtrent ikke møte folk.

Vel, jeg skulle vel helst ikke ha åpnet kjeften, hehe. Ikke jeg, med 12 primuser, tre telt, fem soveposer, tre ryggsekker, tre hengekøyer -og tre tarper. Av og til drar jeg på tur også..

Tror jeg dro kjensel på isfiskerne i posten over Møtte dere en ensom pulkfarer lørdag formiddag, på vei vestover ? Uansett, en herlig tur, fikk kjent på den fantastiske frihetsfølelsen som naturen gir! Tur fra Dyranut , i retning Hadlaskard, diverse trasking i perifere daler og topper. Kald vin idag tidlig, derfor lemur på bildet under.

Ja, da ble det tur igjen, barmarkstur. jeg sendte en sms, det er jo å inn for tiden, og hørte om naboen som var med på tur lang sjøen,haddelyst til å være med, men familiære årsaker hindret ham. "Ja, som man reder så ligger man" heter det visst. Da får det bli tur alene. Turen gikk til Brekko, et populært sted når det er snø, med oppkjørte flombelyste løyper, skytebane for skiskytterne og gode parkeringsmuligheter, men når snøen glimrer med sitt fravær så er det vanligvis ikke så mye folk her. Tre biler på parkeringsplassen, dette lover bra. Her var det bare å slenge sekken på ryggen og trave i vei. Det er mange fine grusveier, stort sett alle steder hvor det går skispor om vinteren, men jeg styrer unna slike ting og går heller i terrenget. Etter en halvtimes spasertur i lyng, tørt gress, glissen bjørkeskog og elgeskitt kom jeg ut på veien igjen og her begynte stien opp til Gloppenuten. Dette er et ganske populært turmål, men selv etter et kvarters tid så jeg bare tre personer på vei oppover. Dette lovet bra, og etter hvert som bjørkeskogen forsvant ble det mer og mer klart at jeg hadde valgt feil matpakke. Den bestod av et par skiver og et par pølser av den tykke gammeldagse sorten med ordentlig pølseskinn og som smaker best etter å ha blitt stekt over et bål til skinnet blir sprøtt og sprukket. Med den vinden som var og med gress og lyng så tør at sikkert en gnist fra en rasende stein kunne antent, så var utsiktene til bål ganske små. Kall meg gjerne en pyse, men det er to ting jeg ikke ville kunne leve med, og det er å fryse ihjel på fjellet og å starte en gress / lyngbrann under slike forhold. Det hadde vert for flaut for en erfaren fjellmann som meg. Et stykke innover, like ved bekken som renner ut fra Storavatnet ble tørsten for sterk og jeg svingte ned i bekken for å få meg litt vann. Jeg hadde ingen kopp, så capsen fikk duge som øse. Dette hjelper også til å holde hodet kaldt når det er varmt. Da jeg hadde fått meg vann og rettet ryggen for å gå videre oppdaget jeg at jeg ble iakttatt. En halvmeter lang brun hoggorm lå, stiv som en pinne, med løftet hode og så på meg, og med en tidligere tråd om hoggorm her på forumet i friskt minne så var det bare en ting å gjøre. Angrep er det beste forsvar heter det visst et sted, og i dag var jeg den raskeste. "Jeg kastet meg mot ormen, grep den rundt halsen med begge nevene og klemte til. Ormen kveilet seg lynraskt rundt kroppen min og åpnet det enorme gapet så de lange glinsende gifttennene glitret i solen. Her står det om livet tenkte jeg og fikk lirket den ene armen fri fra ormens kvelende grep, trakk lynraskt opp kniven som hang i beltet, og med solen rett i mot brukte jeg det blanke stålet som speil og reflekterte sollyset rett i øynene på det vesende beistet. Dette ble for mye for den blodtørstige slangen som slapp taket og kastet seg buktende inn mellom lyng og einer så raskt den bare kunne". Hva, tror du meg ikke? Selvfølgelig er dette bare sprøyt, en røverhistorie klekket ut i hodet på en som ikke hadde noe annet fornuftig å tenke på, men som var så fascinert over å ha møtt årets første hoggorm, en flott representant for artens hunnkjønn, at han bare måtte ta et bilde og til og med litt film av dette flotte dyret. Firfisler var det nok av, men bare denne ormen ble observert på denne turen. Turn videre gikk som forventet og i den første stigningen opp mot høydedraget som fører ut til toppen, møtte jeg en familie med både hund og unger på vei nedover. Fint å se at folk fremdeles drar barna sine med på tur i stedet for å tilbringe dagen på MC Donald eller andre fordervelige steder. Fremme ved varden på toppen blåste det en kald vind og jeg, i motsetning til tre andre personer som satt der, fant det lurest å gå litt tilbake og nedover i skråningen før jeg satte meg ned for å spise nista. Jeg fant en lun plass inne mellom noen store steinblokker, og i mangel av bål, stekte pølser og varm kaffe så ble det brødskive med leverpostei, kalde pølser og vann, men på tur smaker jo all mat helt fortreffelig. Det er, merkelig nok, lettere å gå nedover enn oppover og jeg tok noen short cuts ned noen bratte skråninger. Et stykke lenger nede i lia tok jeg igjen familien med unger og hund, de hadde visst ikke benyttet seg av samme utforbakkene som meg. De så litt overrasket ut da jeg passerte, men jeg hadde nok litt mer hastverk enn dem. Jeg hadde avtalt å hente min yngste sønn i Oltedal etter en overnattingstur hos kjæresten og han blir lett litt grinete hvis jeg ikke holder tiden. To timer opp til toppen og ca. en og en halv time ned, matpause inklusive, var en grei tur i et fint vårvær. Selv om bålrøyken manglet så var det akkurat nok til at pulsen ble passe høy i motbakkene og trøya passe våt av svette til at det kunne kalles en fin tur, og siden jeg til og med så en hoggorm så hadde det sikkert også vert nok opplevelse til en passe skolestil. Snøen er ikke helt borte enda, men det er ikke lenge til. Bare en dyp dal eller kanskje et gammelt krater etter en meteor eller en komet? Endelig, toppen i sikte. Utsikt fra toppen, Norge er et vakkert land med alle sine "knatter og knøs".

FINNMARKSVIDDA på langs. Kåret av Forbes reiseguide til en av verdens fem flotteste skiturer - med god grunn! Jeg elsker Finnmarksvidda - ferdig snakka! Bilder og kort om dagene (link til bloggen): På tur over Finnmarksvidda Neste tur der håper jeg blir den gamle postruta. Da med barn. Finnmark er unik og fantastisk vakkert. Skituren er noe alle kan gjøre Bare å legge opp til det antallet dager man ønsker og hvor tungt man vil pakke.

Dette resonnementet betyr, hvis en setter det i en større sammenheng, at en ikke kan være glad i dyr, med mindre man er vegetarianer... Det er ikke jeg helt med på.

Jeg har nå oppdatert bloggen med forrige helgs padling. Var observatør på et teknikkurs, det ble ikke bare teknikkpadling men også mye forskjellig vær og en flott tur. Resten ser du i bloggen selvfølgelig, HER.

Kanskje ble det sesongens siste skitur 1. mai? Det ble iallefall årets hittil beste dag i fjellet. Turen gikk fra hyttedøra til Kaffedalen. Stor kontrast til dagens tur i Estenstadmarka hvor våren endelig har kommet (iallefall i lavereliggende områder).

Et annet flott område som ligger litt laver er Viddaseter. Jeg dro dit nå på søndag, men veien fra Brevann opp til Vidda var ikke brøytet. Selv om det bare var 10 cm snø gadd jeg ikke å gå opp, dro i stedet til Luksefjell. Men jeg regner med som hr @whistlerantyder at snøen snart er smeltet. Fordelen med Vidda er at ved Krokvann (Godtur.no) finnes en gamme, tilhørende Siljan jeger og fisk. Den står åpen og slik jeg forstår det er det første mann til mølla som gjelder. Gammen er vel utstyrt med gassovn, sengeplass til 6, ved og utedo. Relativt kort vei fra parkeringsplassen.

Om man vil oppleve Besseggen litt mindre traffikert kan jeg anbefale nattvandring. Spis frokost på eggen i soloppgangen Her er min opplevelse av det: Besseggen i soloppgang0 Mvh Stine www.jegerstine.no

Jeg er jeger/fisker, naturvenn, naturverner og framfor alt dyrevenn. Jeg er til dels sterkt uenig med siste debattant her. Nesten alle andre jegere jeg kjenner er også dyrevenner. Blant jegere finner jeg også ofte den største forståelsen for bærekraft og forvaltning. Det er blant jegere du finner noe av den største forståelsen for at vi mennesker også er en del av naturen og dens kretsløp. Vi er mange, vi er store og vi er kjøttetende. Det er klart at vi påvirker naturen og dyrene rundt oss! Naturvernere som rir mantraet om at vi mennesker ikke skal påvirke og blande oss inn i naturens gang er et solid eksempel på manglende forståelse av hvordan naturen egentlig fungerer. Jeg sier ikke at det bare er å peise på og skyte løs på alt som er. Vi er så avanserte og dyktige at vi har et ansvar for å forvalte naturen på en god måte. Menneskeheten er blitt alt for stor til at næringsbehovet kan dekkes av jakt, fangst og samling. Intensivt landbruk og husdyrproduksjon er en nødvendighet og vil uunngåelig påvirke natur i en negativ retning noe som er en mye mye større trussel mot dyreliv, artsmangfold og natur enn jakt. Noen virker å tro at jegere har en ustyrlig glede av å ta liv og at det er drapsøyeblikket som er drivkraften bak. Det kan ikke bli mer feil. Mange jaktmotstandere som debatterer har heller ingen som helst anelse om hvordan jakt foregår i dag. De virker ofte å tro at en jeger bare går ut i skauen og plaffer løs på det han kan se i håp om å få drept noe. Jakttider, rettet avskyting, bag limit, hva slags arter du kan jakte på, geografisk begrensning etc. har mange av dem ikke hørt om at eksisterer. Det gjentas til det kjedsommelige at jegere er monstre som skyter uskyldige dyr og at jakt ikke er nødvendig i dag. Slike utsagn framstår for meg som absurde. Uskyldige dyr!? Skal jeg jakte på skyldige dyr? Hva skal de i så fall være skyldige i og hvordan finner jeg ut det? Er alle dyr pr. definisjon uskyldige og vil det i seg selv gjøre jakt umulig? Et slikt utgangspunkt blir meningsløst og har ikke noe med saken å gjøre egentlig. Er jakt nødvendig? Vi kan nok overleve uten, men jakt utført av ansvarlige jegere er med god margin den mest humane måten vi skaffer oss kjøtt på. Jeg har lest et utsagn av en framstående debattant at f.eks. elgjakta ikke har en økonomisk betydning og kun er rekreasjon og hobby. Når en person med så manglende kunnskaper blir regnet som, og sikkert tatt seriøst har vi et problem. Man er i tråden her inne på hva som blir sagt og skrevet i debatter hovedsakelig på nett. Hvis det er utgangspunktet for hva en mener om jegere eller andre grupper skjønner jeg at holdningene overfor disse gruppene kan bli litt kritiske. Nettdebatter preges i alt for stor grad at den utøves av de mest ekstreme på hver side. De sitter i hver sin skyttergrav og kritiserer hverandre. De innser ikke der de sitter med nesetippen knapt over kanten at "fienden" de ser i det fjerne egentlig er deres nærmeste allierte. Slike debatter tilfører ikke noe og fungerer best som underholdning eller kilde til aggresjon. Heldigvis finnes det unntak og gode debattfora som Fjellforum. Man var inne på rovviltforvaltning her. Jeg skal ikke gå så nøye inn på dette da det er et tema jeg kunne skrevet og snakket om i ukesvis. Det ble hevdet at delegasjonen fra Hedmarken (menes nok Hedmark) var jegere rund baut. Mange av dem var nok jegere ja, men de var ikke der først og fremst i egenskap av at de var jegere. De var der i egenskap av at de er bygdefolk som ser livsgrunnlaget blir revet bort pga. rovviltforvaltningen. De var der fordi de problemene de føler at de har blitt påført kun blir møtt med latterliggjøring og forakt blant politikere og folk som ikke har de samme problemene. De var folk fra de fleste grupperinger innenfor et bygdesamfunn. Det var ikke først og fremst noen mobilisering innen jegermiljøet. Jeg har heller ikke inntrykket av at jegere flest ønsker ulven utryddet. At svært mange av dem ønsker en helt annen forvaltning tror jeg nok, men det er sjelden jeg treffer noen som ønsker å utrydde ulven totalt. Dessverre virker det som at mindretallet her får litt for stor oppmerksomhet. Jakt utsettes for et stadig større press utenfra. Det er det vi jegere som må ta konsekvensen av først og fremst. Vi må gjøre det vi kan for at forståelsen for human jaktutøvelse ikke forsvinner. Vi må gjøre det gjennom å formidle hva vi holder på med og hvorfor. Da må vi også bekjempe alle uheldige aspekter ved jakt. Skadeskyting etc. må man jobbe mot en nullvisjon. Man kommer nok aldri dit, men en skadeskyting er en for mye og skal aldri sees på som uungåelig. Medieoppslag der en stolt jeger skryter av å ha felt flere dyr på ett skudd må unngås for en hver pris. Offentligjøring av trofebilder bør kanskje tones litt ned da vi vet at dette provoserer jaktmotstandere. Under jakt på hjortevilt mener jeg at bestrebelsen etter å skyte de største og flotteste dyra med digre gevir bør dempes. De gjør bedre nytte som avlsdyr enn i fryseren. Ikke har de det beste kjøttet heller. Det er vi jegere som må gjøre og påvirke arbeidet for å opprettholde og øke forståelsen av at jakt er et samnfunnsmessig gode. I første rekke er det vi som har mest å tape på at jakt skulle opphøre selv om det på sikt ville være et forferdelig tap for menneskeheten.

Tenkte jeg kunne dele et førsteintrykk av noen ny tursko jeg akkurat skaffet meg, La Sportiva Core GTX: Etter å ha gått veien fra tunge svære klassiske fjellsko i lær til mer moderne og lettere GTX halvhøye sko så var tiden inne for å innvestere i noen skikkelig lette og raske sko Jeg har i noen år brukt Salomon Quest 4D GTX og har stort sett vært veldig fornøyd med disse. Har vel omlag 600km på disse skoene men til tross for dette holder de fortsatt bra sammen selv om sålen begynner og bli sliten og GTX membranen har sagt takk og farvell litt for tidlig. Jeg går ganske mye og aktivt i ulendt terreng, typisk 3-4 turer i uka, vanligvis fra 300-400 høydemeter i forskjell over alt fra 5-10km. Dette er dagsturer og så kommer de lengre fotturene i tillegg når jeg får tid til slikt Etter å ha sett på mange typer sko så skilte La Sportiva Core GTX seg ut fra mengden, ekstremt lette, full GTX i den nye surround utgaven og vibram såle. Jeg fant ingen andre ankelhøye sko som matchet dette. Siden jeg hadde gavekort på den lokale jakt/fiske butikken så ble det til å prøve dem litt der. Jeg ble ganske sjokkert når jeg løftet den ene skoen ut av esken, 382 gram er utrolig lett for denne klassen av sko! Myke og gode og de føltes perfekt på bena og sålen virket solid. Siden prisen var satt ned til 1200 spenn så var avgjørelsen enkel! Ivrig etter å prøve de nye vidunder skoa så tok jeg en av de vante turen opp det lokale skisenteret og en runde rundt toppen og ned på andre siden og rundt. Denne turen er en skikkelig test for sko, den inneholder bratte stigninger i variert terreng med både hard/løs stein, skogs-stier og endel bratte nedover partier i forskjellig terreng. Siden det også har vært endel snøsmelting i høyden så var det både våte partier, noe snø, noe søle og noen små bekker her og der - fint å se hvor vantette de var. Feste/Grep: Skoene biter utrolig godt fra seg i bratt terreng, vibram har alltid vært bra på sånt. Salomon sine contigrip såler har aldri imponert meg i forhold. Selv på litt større våte steiner bet de seg bra fast og jeg opplevde svært få glipptak. De var også utrolig bra nedover ulendt terreng og hælene hadde et utrolig godt feste og dempet det meste jeg tråkket på godt. Alt i alt veldig bra førsteintrykk her! Pusteegenskaper: Til å være GTX sko så er det så langt de skoene jeg har brukt som puster best. Etter 6 kilometer i høyt tempo kunne jeg konstatere at de tynne ullsokkene var ganske tørre og fine til tross for at jeg ikke sparte på kruttet, deilig å ta av seg sko når sokkene ikke er bløte av svette Litt små-dampende var det men etter en kort stund i det fri så var både sokker og sko helt tørre. Vanntetthet: Ruta jeg gikk hadde som sagt ganske så mange våte partier og jeg gikk med vilje ganske mye rett i disse for å få testet skoa. De ble regelmessig dynket i våt søle, pytter og våte myraktig områder. Til min store overraskelse så hadde det ikke trengt inn noe fuktighet i skoen og alle partier på sokkene var helt tørre etter turen! Det betyr at membranen holder unna meget bra til tross for så ekstreme forhold og at jeg føler meg trygg på at de tåler en dukkert eller ti. Det som jo gjennstår å se er hvordan membranen fungerer etter et halvt år, min erfaring med de fleste GTX membraner er at de ofte går føyken etter alt fra 4-8 måneder - skal prøve å oppdatere på dette etterhvert! Komfort/støtte: Det er uten tvil de mest komfortable skoa jeg noen gang har gått fottur med, det trykker ikke på noen steder og jeg følte ingen ubehagelige klemminger noe sted. Det er noe helt eget å røske i vei innover stiene når det nesten ikke føles som du har sko på bena. Vibrax sålene er noe tynnere og mykere en de litt kraftigere variantene men de er mer en nok tykke til at det ikke var vondt å tråkke på spisse og kantete steiner. Sidene på skoa er ganske tynne slik at jeg merket det bedre når jeg sparket borti steiner eller tråkket litt skjevt da de klemte godt inn i skoen men det hadde jeg forventet. Vil ikke si det er noe stort problem. Jeg merket at ankelstøtten som jo var ganske heftig på Solomon skoa var endel mindre på disse. Men jeg regner med at når jeg får trent opp anklene over litt tid så vil ikke det være noe problem - man må bare "gå inn" anklene litt mer. La Sportiva bruker også Ortholite såler (samme som Salomon) og er etter min vurdering de beste sålene som finnes. Konklusjon: Disse skoa utkonkurerer ganske lett mine Salomon quest 4D og det sier mye for de er kjent for og være noen av de mest komfortable skoene i sin klasse. Jeg håper å få lagt bak meg hundrevis av kilometer i disse skoene både på fjellet og i lavlandet og jeg har stor tro på at jeg har gjort rett valg i sko jungelen. Det faktum at de er såpass lette og tynne vil også gjøre det å tørke dem til en kjapp affære om uhellet skulle være ute. Jeg oppdaterer denne minitesten så snart jeg får brukt dem enda mer. Det føles som og gå i joggesko Denne type sko er nok ikke for alle men om du går mye fotturer så er det viktig å ha lette og gode sko som former seg etter foten din. Her kan du se en liten video av skoen (de kommer i to typer, en lav (synthesis) og en høyere (core)

Definitivt rart. Jeg er en av de gale som har en tarp til over 2000 kroner og samtidig ikke kan forstå folk som betaler 4-dobbel pris for Omo vaskemiddel når First Price er like godt 😅

Det kom en del snø forrige uke, men det smelter fort nå så i slutten av Mai bør det være snøfritt på Skrim

Fin tur i fint vær i fint selskap. 1. mai, fint vær og gode greier. Det må jo bli en tur. Nå har det blitt mange timer med fjellsko på beina de siste dagene. Ikke helt i full fart, men likevel mange turer. Ståle Pollestad inviterte til en tur til Bynuten, jeg var selvsagt interessert, men usikker på om det var et riktig valg å gå sammen med mange andre. Det var snakk om å bruke 4 timer på turen. Selv om det går senere enn før fram og tilbake til Bynuten, så ville 4 timer bety nok en tur i rolig tempo. Jeg så helst for meg en tur i bra fart... Det ville jo uansett være kjekt å treffe Ståle, som jeg jo har fulgt på Facebook en stund. Jeg kunne jo møte opp klokka 10:30 snakke med folka og ta avgårde på egenhånd. Kjekt med planer. Jeg traff folka, og snakket med flere. Og startet oppover bakken - med gjengen etter. Det var jo ikke meningen at jeg skulle dra opp tempoet. Det ble heller litt annerledes opp mot toppen - de dro rett fra meg. Mn kondisjon holler ikke i det hele tatt mot disse folka. Gjengen hadde ikke problemer i det hele tatt med å holde følge, selv om det nok for noen var litt hurtigere enn det de haddde tenkt. Og vi holdt tempoet. I bakken opp mot fossen var det ikke jeg som bestemte tempoet - for å si det sånn. Bortover flyene gikk det adskillig bedre, her kom jeg meg i front og holdt et bra, men ikke helt topptempo. Det ville fortsatt holde til omtrent tre timer - i stede for fire timer - fram og tilbake. En liten pause under fossen gjorde nok at de fleste så på fortsettelsen med godt mot. Innover Svartedalen gikk deet greit. Litt spesielt at det ikke lå en fonn i søre enden av vannet. Det var spor av s nø, men det var snø og haggel som var kommet siste uke. Med en så pass stor gjeng som vi var, er det lett å høre om farten er høyere en den bør være. Når det blir taust bak, går det for fort. Opp mot toppen gikk praten, selv om farten ikke var merkbart dårligere enn tidligere. På toppen var det på tide å si takk for følget. Gjengen ville mot Selvikstakken, jeg tilbake samme vei som vi kom. Jeg håper de fikk en grei tur nedover og mot Selvikstakken. Ett stykke nede i bakken møtte jeg min bror og hans kone. De går en god del, og på lørdag var de på Preketolen. En fin tur uten for mye folk mente min bror. Til Bynuten går det antakelig bare en brøkdel av folkene sammenliknet med Prekestolen, men denne dagen var det mange som ville til topps. Jeg møtte mange nedover. Det må også ha vært en hel del folk innover mot Selvikstakken, for nede ved veien talte jeg over 80 biler. Det var fullt på parkeringsplassen, og det sto biler nedover veien. Jeg kan ikke huske at det har vært flere biler noen gang. Nedover Lyseveien var det tid for å tenke igjenom turen. Oppover hadde vi gått fortere enn det jeg vanlig vis bruker. Med noen små pauser og litt "svinn", var vi likevel oppe på 1 time og 38 minutter i følge de som holdt greie på tiden. Nedover gikk det litt raskere, men ikke mye. Selv med en stopp for å snakke med bror og svigerinne, brukte jeg så vidt halvannen time. Nå burde muligens Sandnes kommune vurdere å utvide parkeringsplassen. Etter mange dager på tur, var musklene i beina noe stive. Det var ikke like lett å komme ned bakkene. Det manglet liksom noe av kontrollen jeg vanligvis har. Oppover bakkene gikk det bedre enn ventet. Selv helt nede ved Lyseveien var det krefter og pust til å ta en siste liten spurt opp den siste bakken. Jeg har gått fortere, men det tror jeg var noen år siden. En kjekk tur, både opp og ned. Turen i selskap med gjengen til Ståle, var litt spesiell. Jeg har skjelden gått så fort i selskap med mange andre. Med mange i følge tar det vanligvis lengre tid enn det denne gjengen fikk til. Les hele artikkelen

Komisk nok fikk vi kaldt flott vær i helga. Mye kaldere enn det har vært på alle andre turer i vinter. Søndag morgen var det -20 og jeg fikk testet toposesystemet skikkelig. Antar det har vært enda litt kaldere på natta.. Konklusjonen er at to dunposer ikke står tilbake for Tyin 5 season. Jeg var god og varm hele natta. Jeg tok Hagløfs -10 posen ytterst og Mammut Sphere Spring 0 inni. Meget komfortabelt og det virker som denne kombinasjonen regulerer temperaturen bedre enn Tyin 5 season. Kommer definitivt til å bruke samme opplegg igjen på tørre, korte turer.

Det er en grunn til at padleåra har vært førstevalg når det gjelder hånddrevet fremkomst til kano i årevis....

En skikkelig fin tur på Høgjæren. Dagseddelen for søndag var satt opp med tur - sammen med bestyrerinnen. Det burde være en tur på minst to timer og litt stigning... Bestyrerinnen trener fortsatt til sommerens turer i alpene. Jeg har ingen ting i mot å være med bestyrerinnen på tur. Det er faktisk kjekt. Vi klarer sammen holde et tempo som begge er fornøyd med, og det er jo greit å ha noen som setter pris på å bli vist utsikten av og til. Spesielt i bratte bakker... Ulvarudlå er en av de mer markerte toppene på høgjæren, over 400 moh. Utsikten en klar dag i mai, er ganske spesiell. Det er lite mellom toppen og horisonten ett stykke ute i havet. Og i mellom ligger hele flate Jæren. I tillegg betyr rundturen en hel del bakker opp - og ned, og mye tur i høghei terreng. Grass, stein og myr. I solskinn er dette terrenget en ønskeplass for meg. Det er kjekt å gå å stige mellom steiner og myr. Det var en bil i tillegg til vår på Tjåland. Og det blåste litt, en kald vind før vi fikk opp varmen. Siden det går greit oppover om trent fra start, så blir i hvert fall jeg varm temmelig fort. Etter å ha gått her et par ganger, kjenner vi veien, og det går mindre tid til å finne fram. Både bestyrerinnen og jeg følte at det gikk greit og fort å komme opp i høyden. For så å ta fatt på noen ganske bratte bakker... Denne søndagen ville det bare være oss to på tur. Helt greit, da får vi bestemme det meste... Slike bakker blir lettere å gå jo fler ganger jeg bruker de. Bakkene opp mot Ulvarudlå er egentlig helt greie, bortsett fra for de som ikke helt er venner med stup og ufser... Denne gangen klarte vi å holde et tempo som brakte oss opp med pulsen under kontroll. Det er enklere å fortsette å gå oppover om pulsen holder seg på et rimelig nivå. På toppen skrev bestyrerinnen oss inn i boka, og hun fikk stemplet boka, som bevis på at vi hadde vært der. Litt under toppen er det en mur, antakelig rester av en høyløe, eller en inngjeding for å holde dyr sammen om natta. Det var rovdyr i disse heiene i gamle dager. Vi trengte ikke beskyttelse mot rovdyr, men vinden var kald. Vi satte oss til i sola med te og kjeks. Jeg pleier ikke å ta pauser, men det er kjekt å sitte slik sammen med bestyrerinnen. Nedover mot Aurenes er det greit å gå så lenge det er sånn noenkunde tørt, men her er det en god del myrhull som kan være dype. Lengre nede begynner veien, og herfra og tilbake til bilene går stien gjennom gårdstun og langs Tjålandsvannet på gammel gårdsvei. Helt greit å gå, selv om en del grantrær har vokst nesten over veien. Tilbake til bilen var vi etter ca 2 1/2 time med grei fart. Det hadde vært en skikkelig fin tur. Det burde liksom ha vært mange flere på en så fin dag. Les hele artikkelen

Første fjellturen i år gav kilosfisk. Det skjer ikke for ofte! Nærfjellene mine fikk besøk denne langhelga.

Første telttur i dyp snø for de små. Det frister til gjentagelse. De begynner å bli gode på ski og bar sine egne sekker Ingen lang tur men god trening. Min samboer imponerte med store bålkunster - fyre bål lenge i 3-4 meter snø uten at det forsvinner nedover krever visstnok granbar - 5 våte stokker - og deretter bygges bålet som vanlig.

Noretur denne helga også, sove ute planen utgikk men men, vi har da vært på gåtur i alle fall. Topptursesongen for fjellstøvler har ikke startet enda må man nok bare fastslå, var utfordrende nok på veien (riktignok vinterstengt men vei likevel). Skal ikke så veldig langt ned da før det er vår med dertilhørende vårløsing på grusveiene. Møtte på noen skogsfugl også, riktignok mens jeg satt i bilen. Det ordentlige kamera var selvfølgelig pakket ned for anledningen ... Ikke helt fjellstøvelsesong, her på veien opp til Killingskardet. Fortsatt vinterstengt om noen var i tvil ... Skal ikke så langt ned i dalen før det er slutt på snøen, utsikt over Numedal Det ordentlige kamera lå selvfølgelig i sekken så dette var det beste jeg fikk til men men ser ut som det er det nærmeste jeg skal komme storfuglen i år så.

Del 2 av påsketuren er nå kommet i bloggen HER. En noe ambisiøs start på overnattingspadlesesongen, men ikke så ambisiøst at ikke planer kunne endres etter vær og værvarsel. Virkelig en flott tur, selv om værgudene var litt i det køddne humøret. Sist torsdag ble det en drøy mils tur også direkte etter jobb, herlig at det er blitt den tiden nå. Bilder finner du HER i bloggen. Vi tok med oss en blanksekk hver for strandrydding, den fikk vi så absolutt bruk for. Trasig å se hvor mye dritt som ligger rundt i fjæra, men godt å kunne gjøre LITT i hvert fall.

Bruker å ha i litt ekstra vann og en pose Mills original potetmos i disse posesuppene, det blir noe som ligner lapskaus. Det smaker helt ok, Dog gulasj har jeg ikke prøvd på. en pose potetmos: Næringsinnhold pr. 100g/ml Energi 1500 kJ / 360 kcal Fett 0,50 g Karbohydrater 79 g — sukkerarter 2 g Kostfiber 5 g Protein 6 g Salt 0,50 g

En ting som det kan være lurt av deg å følge litt med på, er om limingen mellom tåkappen i gummi og jukselæret helt fremst holder stand. Vi var flere som opplevde at det løsnet her - det kan ha vært en dårlig batch, eller så er det en generell svakhet ved konstruksjonen. Jeg beskrev det i dette innlegget, mens @Syvfjell beskrev det i dette innlegget. Den forebyggende stripen med AquaSeal som jeg la på over limskjøten over det nye paret jeg fikk, har etterhvert løsnet, og det har også fabrikantens liming under gjort - men jeg tror at trikset er å rubbe opp den tunglimte gummien for å gi limet noe å feste seg i. Selv om jeg har sans for skoene (dog er utdaterte Inov-8 Roclite 400 GTX fortsatt bedre for meg), er jeg ikke happy med limtrøbbelet - jeg synes det er dårlig av LaSportiva å sende dette ut på markedet. Jeg tror ikke jeg kommer til å reklamere på dem en gang til (jeg vil nok heller lime dem selv, forhåpentligvis så det holder), men oppfordrer i alle fall andre til å reklamere om de får samme feil. Reklamasjoner kan virke oppdragende.

Har alltid ansett suppene som lunsj og ikke som middager for mitt bruk.

Næringsinnholdet står jo bak på pakka da 🙂 , men jeg synes det bli litt lite for meg. men med ett par skiver brød til er det en grei middag. Eller ville jeg anbefale å smake og teste de ut hjemme, er kjipt å finne ut på tur at du ikke liker dem eller får nok næring av dem.

Veldig godt poeng. Den buzzzzzinga er rimelig slitsom. Kan være jeg bare camper på Turtagrø. Kjekt med dusj og sånt.

Nå kan ikke jeg svare for andre men for meg personlig så er relativt lett utstyr (utenom liggeunderlag) ganske viktig pga rygg/nakkeproblemer. Altså en kombinasjon av komfort, lett vekt samtidig som at jeg føler at jeg kan stole på utstyret 🙂 Og da koster det deretter. Hva som er rart får vel andre svare på. Jeg skjønner vel ikke helt en frimerkesamler som betaler tusenvis av kroner for ett lite papirmerke og bruker kveld etter kveld på å telle tagger. Men slik er jeg 🙂

Har også en magasinet-duk som jeg har vært godt fornøyd med. Brukte den til gapahuk på orrleik nå i helga, og innså at det har blitt MYE hull i den. Tror jeg må finlese denne tråden og handle litt.

Støtter @whistler sin konklusjon. Jeg brukte ME Helium 400 (t-lim = -2°C) innerst og en Warmpeace 600 (t-lim = -9°C) ytterst. Begge i "Regular" størrelse, jeg er omtrentlig 175 cm. Jeg lå akkurat passe varmt og svært komfortabelt hele helga. Og natt til mandag var temperaturen nede i -18°C. (Sov dog 2 perd inne i telt, dvs det var nok ikke like kaldt inne i teltet, men slik er normal bruk for min del.) Mye enklere å pakke to små poser er drg også. At jeg omtrent ikke sov fra fredag morgen til mandag skyldes sagbruket jeg hadde med meg i teltet og definitivt ikke valg av poser.æ! (Nytt turord for min del; Om du ikke kjenner de(n) andre godt, sover du best alene i telt. 😅)

Så ikke denne før nå. Ble det tur? Vi kom til Dyranut rundt 18.00 på fredag og slo opp teltet bare et par kilometer sør for hytta. Det var litt kraft i kasta men hadde ikke fått med meg at veien ble stengt. Ellers kan jeg nevne at det på Langavatnet (Hellehalsen) var en meter is. Såvidt vi kom igjennom med forlenger på isboret!

Uteliggerhytta bak Grefsenkollen. Eneste gjenværende hytte på Grefsenkollen av de som ble reist "ulovlig" av bostedsløse etter andre verdenskrig. Ofte folk som hadde vært krigsseilere eller som Harald uteligger-Tysklandsbrigaden. Oslo kommune brant ned hyttene på sekstitallet, men Harald Grandes fant de aldri. Mer her.

Jeg har en StS Nano TarpPoncho (som faktisk går an å overnatte under, så vidt det er) og så har jeg den samme som @Robinson. Det gode med Hilleberg 10 UL er passende størrelse, moderat vekt og høy kvalitet. Den er laget ("catenary cut", kurvede sider) for å settes opp som ett enkelt plan, eller to plan skilt med møne ("A-frame") - og til det formålet er den kjempegod. Skal man sette den opp på andre måter, er ikke nødvendigvis cat-cut-formen noen fordel lenger, og man vil nok fort ønske seg flere festepunkter. Jeg har sydd på noen ekstra på min. Skulle jeg skaffet meg en ny tarp nå, ville DD-tarpen har vært en god kandidat. 3F-tarpen som @pahatlem linket til i en annen tråd så også ut til å være mye for pengene. Sysler faktisk også med tanken på å lage meg en selv, har lyst til å prøve ripstop polyester belagt med en blanding av PU og silikon.

Helga tilbringes i Midt-Troms. Lørdagsturen sammen med min fru gikk fra Grønnlia ved Rørbakken i Salangen og opp til Snyfjellet på grensa mellom Dyrøy og Salangen. Variabelt føre fra slush via stål-is og til godt minus-føre. I Dyrøy og Salangen må man gjerne gå en stund før det går oppover. . Shortsføre første delen av veien. Fyren bak kameraet gikk til 700moh i kun superundertøy. Løkseskartinden, Løksetinden og Fakstinden. Fine fjell som bare venter på oss! Siste bakken opp til snyfjellet. 6-7 minusgrader og litt trekk. Bare å la det stå til nedover. Du for en dag! Våren og sommeren kommer tids nok!

Denne dagen var en av de mest fantastiske opplevelsene på turen, når GR1 gikk gjennom Congost de Mont-Rebei. Dette er en kløft som går mellom Montsec d'Ares og Montsec de l'Estall, hvor det bare er tyve meter mellom klippeveggene på det smaleste, som man går gjennom på en rute hugget ut i klippeveggene. Området rundt hadde også mer å by på, som en hengende trapp som går loddrett opp en klippevegg. "På den andre siden av dalen kan jeg se en fantastisk konstruksjon, opp en loddrett klippevegg er det oppført en trapp av tre som praktisk talt henger i ‘løse luften’ ut fra klippen." GR1 Sendero Historico, dag 36, fra Puente de Montañana til Àger: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/puente-de-montanana-ager.html.

Ble en av de faste rutene i hjemtraktene i dag. Fra omlag 400moh så er det bra med snø og på 500moh ble det vassing til godt over knærne. Overraskende at det var så mye!

Turen hjem fra jobb i dag gikk først til Lyngbønipa, med fin utsikt mot Ørna- og Skjenafjellet, deretter opp den eneste biten som krevde litt klyving - opp fra nordenden av Nipetjørna til Gravdalsfjellet. På Gravdalsfjellet var det bare å finne seg litt ly for vinden og nyte solvarmen, godt tilbakelent Så gikk ferden til Holefjellet, for litt Real og kaffe på spritbrenneren. Droppet imidlertid kaffen - fikk lyst på en Irish, og da manglet jeg et par ingredienser i sekken... Det ordnet seg da jeg kom hjem Ellers begynner våren endelig å sette sine bumerker hist og pist :

For noen måneder siden gikk jeg fra en Exped Downmat 7 LW til en Sea To Summit Comfort Plus Regular (rød serie), av litt forskjellige grunner. Litt vekt, litt størrelse; mest fordi jeg ville prøve andre ting. Den er ikke like tykk, og gir en helt annerledes følelse når man ligger på den pga luftkammerene, men jeg liker den. Liker veldig godt at den har to kammere som fylles med luft uavhengig. En kan justere komfort veldig enkelt med ventilene. Matten er også uhyre enkel å fylle med luft (kjøpte også en Air Stream Dry Sack, Orange 20L, for både oppbevaring av ting, samt fylle luft), men ikke minst; å tømme! FOR et genialt system! Når man åpner fullstendig på den doble ventilen de har utviklet så er hele matten, på lik linje med putene deres (kjøpte det også, knøttliten når pakken og veier NULL) tom for luft på sekunder og kan rulles opp. Det er seriøst magisk i forhold til å måtte trykke, presse, rulle, etc etc. som jeg var vant med. Det at de to kammerene også fungerer uavhengig av hverandre er også en slags trygghetsfaktor, personlig. Skulle noe skje med matten og det ikke kan repareres, så har en fremdeles halve matten igjen, med mindre man har spiddet tvers gjennom alle lagene. Har ikke sovet på bare ett lag enda, men jeg liker det. Er vant til å sove på rektangulære matter, så det var litt tilvenning; men så langt angrer jeg ikke etter noen måneder, og kommer til å fortsette med denne.

En dagligdags tur i dag - standardturen min Men nå er det jo blitt over to uker siden jeg har ferdes på disse stiene. Her er varden på Olsokfjellet, med Løvstakken til venstre og jeg tror vi skimter kritthvite Folgefonna bak til høyre: Har vært lite vårutvikling siden sist - kuldebølgen har nok sørget for at løvspretten blir litt forskjøvet. Men deilig med lengre dager Rakk jo både jobb, middag, tur, Dagsrevy (måtte stresse kneet med litt jogging for å rekke den) og en tur på nærbutikken - og ennå var solen oppe Me like!

Var så godt vær at jeg tok gjemmekontor på Kattfjordeidet på Kvaløya i stedet for å sitte på jobb og trekke strøm. Dagens lekegrind. Skitntinden. Litt snø på toppen rett sør for "skitoppen". Ingen grunn til å labbe bort dit. Senja sett fra skitntinden. Flott spor ned fra Middagstinden forgrunnen til høyre.

Da ble det en liten tur i går like vel. En nabo ringte og ville ha meg med på en liten søndagstur rundt Store Stokkavann utenfor Stavanger, en tur på ca. to timer, men finnes det noe mer kjedelig enn å gå på en grusvei, rundt et vann, sammen med en mengde barnevogner, joggere, pensjonister, sykler etc. etc.? Han skulle ha med seg hunden sin, en gammel springer spaniel og da måtte det bli en lett tur. Våren har bitt seg godt fast her vest og jeg foreslo Tungenes, Jærens nordligste punkt. Her er det lett å gå for en gammel hund, stort sett svaberg og kulturbeite og i vest ligger Nordsjøen ned sine rolige ettertenksomme dønninger. Sånn ble det og jeg tok med en kaffekjele og litt opptenningsremedier, kaffe og et par pølser av den gammeldagse sorten med ekte pølseskinn og masse smak. Langs veien fra parkeringsplassen og nordover langs østsiden av tungenes gikk det bra, men når vi passerte fyret og kom ut på svaberget i nord så gikk det heller smått med hunden. I følge eieren så skulle den nå, etter hundens kalender, være ca. 90 år og da er det ikke så rart at den er litt stiv i bevegelsene, hører og ser litt dårlig og sikkert heller ville ha ligget hjemme i korga si. Så etter en liten time så syntes jeg så synd på det gamle dyret at jeg fant en grei plass nede ved vannkanten, tente bål av litt rekved, som det alltid er mer enn nok av her, og fikk satt over kaffekjelen. Da var det slutt på finværet. Det kom noen kraftige byger med vind og regn, men det er bare sånn det skal være her. Det sies at hvis du ikke liker været på Jæren så bare vent et kvarter. Det ble varm svart kaffe og pølser med sprøstekt pølseskinn, godt med lukt av bålrøyk i klærne og da var vel det meste på plass for å ha hatt en fin tur. Vi pakket sammen og begynte på turen tilbake til bilen, men da hunden stod og klynket og nektet å hoppe opp en liten kant på under en halv meter så innså jeg at dette var i ferd med å utvikle seg til dyreplageri. Jeg tok en rask beslutning og vi tok snarveien over golfbanen og gikk veien tilbake til parkeringsplassen. Ikke mye tur i forhold til det jeg er vandt til, men mye frisk vårluft, årets første møte med en del trekkfugler på vei nordover og sikkert mer enn nok tur for hunden. På parkeringsplassen, som var ganske full da vi kom, stod det igjen en bil, vår bil. Vi var altså de siste, de som hadde holdt ut uværet bare hjulpet av et lite bål til å holde varmen og kaffe og en pølse til å opprettholde livet og krefter nok til å komme seg hjem. Uten tvil, VI VAR DE TØFFESTE ! Tungenes fyr med øya Bru i bakgrunnen. Jærens nordligste punkt med Alstein og Kvitsøy i bakgrunnen.

Columbia Icefields har ligget på vent ei god stund og med ei lovende værmelding kjørte jeg opp for å prøve meg på Mount Athabasca (3491m). Spennende tur da ett snødump dagen før sendte snøskredfaren opp på faregrad 5 og med det måtte jeg ta en annen vei opp en først planlagt, ei rute som bydde på 500 høydemeter bæring av ski opp ett brefall og videre opp ei bratt fjellside. For det meste fin nedkjøring, men mye stein den øverste delen, samt en svært bratt (50 grader) og eksponert del da jeg rant ned isbreen under vesttoppen. Selve toppen av Athabasca Hovedtoppen til venstre, vesttoppen (50m lavere) midt i bildet. Ruta ned gikk ned høyre side av vesttoppen før den svingte seg til venstre over det 100m høyte isbrestupet i bildet.

Fortsatt liten huggormfare på Sennalandet.... (Den nye turspaden av året leverte varene når det ble behov for å spa litt snø...)

Overnattingstur til Mørkgonga, Migartjern og Gyrihaugen. Litt snø i høyereliggende områder og i ikke solvendte helninger, men helt ok å gå på beina. Mange artige skapninger i skogen