Vinnerliste
.thumb.png.67ea3183f116c3089f1bfa0badf7c2aa.png)
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 27. april 2017 i alle områder
-
Velger å legge inn et bilde av meg selv. Selv om det ikke ble så mange fisk akkurat her, er ikke gliset til å ta feil av...
6 poeng -
Har mange fine fisketurer med guttungen siden han såvidt kunne gå Er en fantastisk følelse å dele tur og fiskelidenskapen sammen med sine barn.
5 poeng
-
Tro det eller ei, men det er fortsatt skiføre i nærmarka mi (Estenstadmarka), fra drøye 200 moh. Ettermiddagstur etter jobb i smalt tråkk som noen hadde gått opp før meg. Utenfor tråkket ca 10 cm løs snø som har kommet i løpet av denne uka. Skal det aldri bli vår??
4 poeng
-
Helt naturlig innslag på noen turer, målet på andre turer og uaktuelt på noen få turer. Min erfaring er å gjøre det enkelt når ungene er med. Jeg har drevet med så mye og variert innen sportsfiske i mange år at på egoturer så kan det være gangske sært og avansert, som f.eks om man utelukkende jakter stor fisk. Da blir det ofte enten stort eller ingenting. Slike ting prioriteres ikke når ungene er med. Da er ddet viktigst at det er enkelt og at det biter i ny og ne. There will be char for dinner... by Espen Ørud, on Flickr Icefishing with a view by Espen Ørud, on Flickr4 poeng
-
Finn en feil på bildet over ! 😂3 poeng
-
Snøsmelting i Romsdalen i mai 2013, Vermafossen på sitt største.3 poeng
-
En dagligdags tur i dag - standardturen min Men nå er det jo blitt over to uker siden jeg har ferdes på disse stiene. Her er varden på Olsokfjellet, med Løvstakken til venstre og jeg tror vi skimter kritthvite Folgefonna bak til høyre: Har vært lite vårutvikling siden sist - kuldebølgen har nok sørget for at løvspretten blir litt forskjøvet. Men deilig med lengre dager Rakk jo både jobb, middag, tur, Dagsrevy (måtte stresse kneet med litt jogging for å rekke den) og en tur på nærbutikken - og ennå var solen oppe Me like!
3 poeng
-
Kom over dette i dag på Biltema.og klarte ikke å la være. Liten spade, riktignok ikke Titan men en vekt på 78 gram klarer jeg nok å bære. Kommer ikke til å ha med de to andre artiklene!! Et sted går grensen.
2 poeng
-
Et forslag som kan lette valgets kval. Et forslag som kan lette valgets kval. De fleste av oss gjør det. Vi skal kjøpe en sovepose, et nytt telt, en fiskestang, en kano eller en ryggsekk for å nevne noen. «Jada», og primus selvfølgelig. Og så spør vi på forumet: «Tips». Og den som roper i skogen får svar. Mange svar. Gode svar. Og mindre gode svar, svar som ofte spriker i alle retninger. Tilbake står jeg med en mengde forslag, men hva skal jeg velge? En utmerket metode for å finne den rette fiskestang eller ryggsekk er å lage to kolonner. Den ene kolonnen heter: Absolutte krav og den andre ønskelige krav. Ved å sette opp en slik liste kan du raskt refusere de som ikke tilfredsstiller de absolutte kravene. Men:»ja, jo» de som oppfylte kravene var jo bra, men- - - ". For du klarte ikke helt å slippe en av de refuserte. «Den var jo perfekt selv om den ikke var produsert i fedrelandet». Dermed melder spørsmålet seg: «kan jeg resonnere litt på krava»?. «Jo», og så er det frem frem med viskelær, deliteknappen, eller «hold og slippknappen» dermed kan «produksjonslandet» overføres til ønskelige. ------------- Og så var det bare å løpe og kjøpe: Osprey xenit 75 liter. Blå. Perfekt nå som det snart er mai. Rød kløv og hvit hund. hund. .
2 poeng
-
Smart triks! (Telt som har vært på fotoshoot havner ofte i Outleten )2 poeng
-
Dessverre er det vanskelig å ta slike drittsekker på fersken. Samtidig er det heldig for dem selv at de IKKE tas på fersken. Jeg hadde eskplodert fullstendig!2 poeng
-
Jeg klikker ikke på linken, og jeg skifter kanal på TV når Dagsrevyen har saker om mishandling av dyr. Jeg blir for opprørt, provosert og deprimert. Mennesket er vel det eneste dyret som bevisst utfører ondskapsfulle handlinger mot andre? Det, og en hel del andre ting som har skjedd, og skjer i verden for tiden, gjør at man kunne ønske seg et Menneske versjon 2.0.2 poeng
-
Kokiro kanskje? Selv om 230 gr er kanskje for mye hvis den skal i sekk da. Har selv etter en del eksperimentering landet på MSR Trillium stove base for sekkbaserte vinterturer (fikk den til 75% rabatt, ellers er den jo latterlig dyr) og en hjemmesnekret plate for pulkbaserte turer. Brukte bakveggen fra en kassert hylle, som jeg har limt en bit av et utrangert liggeunderlag under (type grønn vaffel). Stabilt, stivt nok, varmeisolerende, i og for seg lett nok.2 poeng
-
Vi er mye på tur, men prioriterer fiske lavt. Det er bare en av mange mulige aktiviteter når vi er ute. Fiskestanga er med når det passer, vi planlegger ikke turene våre ut fra det. Men det er klart, fiske fra kajakk i sommer var skikkelig moro, og på hviledagen vår i Børgefjell var det supert å sveive inn en fersk middag etter 10 dager med tørrmat. Datteren min har renset fisken helt selv siden hun var seks, og nå i sommer (ni år) serverte hun helt egenfikset middag: hun fisket, renset og tilbredte. Det var stas, det!2 poeng
-
Begynner å bli noen år siden nå, men her fra overnattingstur opp til Nyheitinden i Romsdalen.2 poeng
-
Mount Athabasca (3491m) Turlengde: 8 timer, 30min | Avstand: 13,7km | Høydemeter: 1590m Columbia Icefields hadde ligget på vent ei god stund, ett storfjellrike med Canadian Rockies største isbre og Alberta's høyeste fjell Mount Columbia. Jeg hadde sett meg ut Mount Athabasca tidlig an som en enkel topp å ta om været tillot det. Grunnen til at dette området har ligget på vent er at det snør relativt lite i de østlige områdene, såpass lite at det tar lang tid før bresprekkene snør igjen. Mount Hilda (t.h.) og Mount Athabasca (t.v.) Selv om store deler av fjellkjeden lenger sør og vest opplever 30-50års snørekorder denne vinteren har Columbia ligget i le for dette. Dagen før jeg kjørte nordover fra Canmore snødde det tett. For Columbia var dette vinterens første store snøfall med 30cm nysnø. Skredfaren gikk opp til Faregrad 3 for morgenen med økning til Faregrad 5 for terreng utsatt for sollys. Ruta jeg skulle gå tok meg hovedsaklig i noe tryggere terreng, men sola står såpass høyt på himmelen nå at det ikke finnes mye skygge igjen etter kl 10. Mot brefallet under Mount Andromeda Jeg fulgte sporene til tre andre som våget seg ut denne dagen. Planen min var egentlig å gå ruta over North Glacier slik at jeg kunne vurdere nedkjøringmulighetene over breen nærmere. Men det ble så jeg fulgte sporene som tok meg opp den andre normalruta mot ryggen mellom Andromeda og Athabasca. Opp mot brefallet på 2600m lå det fortsatt ikke fast snø under nysnøen som falt det siste døgnet. Belaget meg på en litt kjip nedtur om jeg ikke tok nedturen ned North Glacier i stedet. På tur over isbreen mellom Athabasca og Andromeda går det små og store snøras ned fra omtrent alle fjellsider mens temperaturen stiger. De tre foran meg tar av seg skia og klyver opp ett brattere parti innerst i dalen noe som helt klart var tryggere enn å ta seg opp på ski den rasutsatte ruta som gikk noe mer til venstre for der vi gikk opp. Med skia på ryggen ble det klyving hele veien opp til toppen herfra. Det lå lite snø mye av ruta så jeg håpet virkelig at jeg kunne ta meg trygt ned over North Glacier i stedet for en retur ned her. Det lå bra med snø ett stykke opp mot Silverhorn men fra ca 3400m og opp til toppen var det mest stein før det igjen gikk an å stå på ski over til Athabasca. Utsikt mot Andromeda Athabasca sett fra Silverhorn Opp mot toppen, selv synes jeg at det virket endel luftigere ut her oppe enn hva bildet sier En titt tilbake på Silverhorn i det tåke omkranser toppen Mens det blåste litt på ryggen mellom Col og Silverhorn ble det helt vindstille da jeg gikk fra Silverhorn og opp til toppen. Dessverre mistet jeg utsikten da tåka kom inn og bestemte seg for å bli der lengre enn hva jeg hadde tid til. Jeg fikk snakket meg i lag med de tre andre som også var gira på å kjøre ned over North Glacier. Allerede ned Silverhorn, i første sving løsnet ett 20m bred flak og rant 100m ned. Fikk satt noen fine svinger ett stykke ned her før det igjen ble bratt og utsatt. Her går ruta noe utsatt til ett stykke; 50 grader helning med en nærmere 100m høy brekant under slik at man må ta seg skrått mot øst i godt over 200m. Førstemann løsnet ett stort flak ganske tidlig, 100m bredt som faller 3-400m neddover. Det gjorde det noe sikrere for å ikke bli tatt av skred, men nå ble det kjøring på is i svært bratt lende, ett sted hvor man helst ikke vil falle. Her ble det ingen svinger neddover, det gikk heller forsiktig for seg ut mot tryggere grunn. Turen videre ned breen gikk helt smud i ett 2km langt pudderrike med en ny bratt utfordring på slutten.2 poeng
-
Tja og ja for vår del.Vi fisker noe i sommerhalvåret, men gjøres mest år vi er hjemme der jeg er vokst opp. Vi fisker strandkrabber fra brygga og matkrabbe i teiner, Fisk med garn, stang, og andre ting som harpe og hjul. Barna er nysgjerrrige og ønsker å være med hele veien fra å sette ut garn til maten ligger på fatet. (Å spise fisken gjør storebroren med glede, mens det er mer ulykke for søsteren 😂) Jeg søker generelt "utetid" og opplevelser ute. Og det dekker da allt fra å grave i jord med fingrene og studere og leke med meitemarknår barna var små, til fiske, å spise ute hele året, til turer og aktivtieter/opplevelser ute hele året. Mål og ønske for min del er å gi barna en basis om at naturen er nettopp det, noe naturlig å bruke og oppholde seg i. Bildene nedenfor er sist års høstferie, (Krabben ble fiska med teiner, og samlet i ruse ved brygga til den skulle spises senere i uka).🙂
2 poeng
-
Hei, Hva er deres erfaringer og meninger om barn og fiske? Jeg blir ofte litt overasket når kolleger og venner kommenterer "åh, du er så flink å ta med din datter på så mye uteting...fiske og sånn"... Høres ut som verdens vanskeligste ting når det legges frem sånn, mens det i virkeligheten er såre enkelt :). Tilgjengelig, rimelig, enkelt og GØY! I dag har jeg skrevet et lite innlegg på bloggen min om nettopp dette. JEGERSTINE - BARN OG FISKELYKKE (klikk på linken) Jeg håper å inspirere flere til å ta med de små på fisketurer. Til sommeren skal jeg og min datter reise fra nord til sør med telt og fiskestenger. Det har jeg gjort årlig med min far gjennom livet og det er en fantastisk måte å oppleve både land og vann på, og samtidig være sammen med barn på. Man er til stede der man er, det er det som er så fint med sånne opplevelser. Mange med småtroll som opplever fiskelykke her? Mvh Stine1 poeng
-
Vil tro at det kanskje er større sjanse for at snø smelter under Trillium med en XGK av gammel type uten støtteben, da settes jo brenneren rett ned på underlaget og det blir ikke luft mellom Trillium og brenneren, slik som med XGK EX som har støtteben. Ser at min XGK EX (bildet med kaffekjel) får noen centimeters klaring mellom brenner og underlag
1 poeng
-
Skal i Jotunheimen til helga. Tenkte å prøve ut Warmpeace 600 som har t.lim -9. og evt ta med Helium 400 som backup, eller bare kjøre dunjakke og dobble strømper som backup..1 poeng
-
Det har jeg tenkt å teste i helga på Hardangervidda Er lei av å svette i Mammut Tyin 5-season så i helga skal jeg prøve med med Hagløfs Leo -10 og en Mammut Sphere spring i backup utenpå om det skulle bli grøssent1 poeng
-
http://joealpinist.blogspot.no/2011/11/stove-bases-for-cooking-on-snow.html1 poeng
-
Jeg har Trillium også og jeg synes den er knall Har ikke vært borti at den har smeltet seg ned i snøen, enda i hvertfall. Har ikke brukt den i innerteltet enda, hadde vært surt om brenneren smelter seg igjennom teltbunnen😲1 poeng
-
Du har rett. Jeg har ikke hatt problem med at Trillium-basen har smeltet seg nedover i snøen, men så har jeg heller ikke drevet med særlig tidkrevende kokkelering i felt. Å steke et par panner med bacon (det tar sin tid!), og å koke pasta i 10-12 minutter, har vært helt uproblematisk. Trillium har jeg heller aldri brukt i innertelt. YMMV som det heter. Største ulempen med trillium er jo at brenselflasken ikke er festet i basen. Så det å flytte på primus som er i gang krever to hender (og et klart hode).1 poeng
-
Det står "Uten" på flaska? 😂 ...eller tenker du mer på at jeg fortsatt drikker (opp) juleøl gitt at bildet ble tatt i går? 🤔😅1 poeng
-
Siden vi er innom bra verktøy... Godet tvinger, klyper, vinkeljern, filer, børster, og ok strykejern og siklinger er nøkkelen til å ha bra ski for min del. Ganske så manuell av meg på dette området. 😄
1 poeng
-
Det skal sies at det var ett kvalitetsmerke men er kjøpt opp og vannet ut til fancy plastleker siden da 😀1 poeng
-
Jeg synes i grunnen den er like stabil. Liker dessuten snøresystemet bedre, synes det gir større fleksibilitet (med tradisjonell snøring istedenfor glidelås + plastskinne). Fås i både BC og 75 mm. Komfortmessig tok den litt lengre tid å gå inn (kan ha sammenheng med formen på mine føtter) men den oppleves noe bedre på vanntetthet. Jeg har bred forfot så ikke sikkert skoene passer deg om du har lang og smal fot. Totalt sett en god (og dyr) fjellskistøvel. Har ikke hatt den lenge nok til å kommentere holdbarheten.1 poeng
-
Jeg har selv lang rygg, og kan tipse om at Fjällräven Kajka er enkel å justere rygglengden på. Den funker ihvertfall bra for meg =)1 poeng
-
Fint i Dividalen og Senja også. Senja på langs får mye skryt1 poeng
-
Kom deg i forkjøpet jeg! Fikk nettopp mail om at den DD tarpen jeg bestillte i påska pga mye skriving om dem her inne, nå ligger på postkontoret og venter. Da et det vel på tide å finne ut hva den kan brukes til da.. 🤔1 poeng
-
Kanskje like gammel som denne? Det er min fars første drill, og er sikkert 60-70 år gammel. Fungerer ennå! Jeg er temmelig sikker på at det er en Black and Decker.
1 poeng
-
Follow me, I know a shortcut... by Espen Ørud, on Flickr1 poeng
-
Mange gode tips å hente hos Skurka http://andrewskurka.com/section/how-to/food-nutrition/meal-recipes/1 poeng
-
Må bare nevne Hammerfest kommune sin skrytevideo av Seiland nasjonalpark, den fikk ihvertfall meg interessert i å svinge innom en gang.1 poeng
-
Ellers er det mye alpin natur å ta av på Seiland. Der har blant annet Randulf Valle vært noen turer. Turer dit og andre steder i Finnmark har han beskrevet på en meget god og informativ måte her: https://www.cappelendamm.no/_faktaboker/natur-og-fritid/friluftsliv-i-finnmark-randulf-valle-9788202504595 Der er jeg helt sikker på at du finner både informasjon og inspirasjon nok til å gjøre gode vurderinger i forhold til deres turpreferanser...1 poeng
-
Sørøya på langs?1 poeng
-
Var så godt vær at jeg tok gjemmekontor på Kattfjordeidet på Kvaløya i stedet for å sitte på jobb og trekke strøm. Dagens lekegrind. Skitntinden. Litt snø på toppen rett sør for "skitoppen". Ingen grunn til å labbe bort dit. Senja sett fra skitntinden. Flott spor ned fra Middagstinden forgrunnen til høyre.
1 poeng
-
I dag begynte jeg ikke på jobb før langt på dag, så klokka 09 var jeg i gåinga opp mot Algåstind 689 på Vannøya. Ikke gått denne veien opp tidligere, så artig å prøve noe nytt. Begynte i Dalan, og gikk opp til aksla der en kan gå velge å gå mot Torstind eller Algåstind. Turen opp tok ca 2 timer og 15 minutter. Men litt tid til fotografering på tur opp ble det også. Fantastisk dag, stilla og fint og upåklagelig føre både opp og ned.
1 poeng
-
Da ble det en liten tur i går like vel. En nabo ringte og ville ha meg med på en liten søndagstur rundt Store Stokkavann utenfor Stavanger, en tur på ca. to timer, men finnes det noe mer kjedelig enn å gå på en grusvei, rundt et vann, sammen med en mengde barnevogner, joggere, pensjonister, sykler etc. etc.? Han skulle ha med seg hunden sin, en gammel springer spaniel og da måtte det bli en lett tur. Våren har bitt seg godt fast her vest og jeg foreslo Tungenes, Jærens nordligste punkt. Her er det lett å gå for en gammel hund, stort sett svaberg og kulturbeite og i vest ligger Nordsjøen ned sine rolige ettertenksomme dønninger. Sånn ble det og jeg tok med en kaffekjele og litt opptenningsremedier, kaffe og et par pølser av den gammeldagse sorten med ekte pølseskinn og masse smak. Langs veien fra parkeringsplassen og nordover langs østsiden av tungenes gikk det bra, men når vi passerte fyret og kom ut på svaberget i nord så gikk det heller smått med hunden. I følge eieren så skulle den nå, etter hundens kalender, være ca. 90 år og da er det ikke så rart at den er litt stiv i bevegelsene, hører og ser litt dårlig og sikkert heller ville ha ligget hjemme i korga si. Så etter en liten time så syntes jeg så synd på det gamle dyret at jeg fant en grei plass nede ved vannkanten, tente bål av litt rekved, som det alltid er mer enn nok av her, og fikk satt over kaffekjelen. Da var det slutt på finværet. Det kom noen kraftige byger med vind og regn, men det er bare sånn det skal være her. Det sies at hvis du ikke liker været på Jæren så bare vent et kvarter. Det ble varm svart kaffe og pølser med sprøstekt pølseskinn, godt med lukt av bålrøyk i klærne og da var vel det meste på plass for å ha hatt en fin tur. Vi pakket sammen og begynte på turen tilbake til bilen, men da hunden stod og klynket og nektet å hoppe opp en liten kant på under en halv meter så innså jeg at dette var i ferd med å utvikle seg til dyreplageri. Jeg tok en rask beslutning og vi tok snarveien over golfbanen og gikk veien tilbake til parkeringsplassen. Ikke mye tur i forhold til det jeg er vandt til, men mye frisk vårluft, årets første møte med en del trekkfugler på vei nordover og sikkert mer enn nok tur for hunden. På parkeringsplassen, som var ganske full da vi kom, stod det igjen en bil, vår bil. Vi var altså de siste, de som hadde holdt ut uværet bare hjulpet av et lite bål til å holde varmen og kaffe og en pølse til å opprettholde livet og krefter nok til å komme seg hjem. Uten tvil, VI VAR DE TØFFESTE ! Tungenes fyr med øya Bru i bakgrunnen. Jærens nordligste punkt med Alstein og Kvitsøy i bakgrunnen.
1 poeng
-
Den årlige orrhaneleiken med friluftsklubben (10 - 13 år) i jeger- og fiskerforeningen fredag til lørdag, det starta bra men var noe som skremte fuglene før det ble såpass lys at vi kunne se dem, så to haner som fløy over myra og en nysgjerrig ugle var det eneste vi så av fugl i år. Men men, sånn er det noen ganger, var nå en hyggelig tur likevel. Ellers har helga bestått av mange timer på skytebanen med 100 skudds leirduesti både lørdag og søndag og rådyr- og elgsafari på gårdsplassen
1 poeng
-
Veststupet på Hector kvelden før Mount Hector er en av de høyeste i Canadian Rockies, samt en av de enkleste av stortoppene i Canada, så det var naturlig for meg å starte våren og storfjellbestigninger med Hector. Dagen før gikk jeg opp nabofjellet Mount Andromache på 3033m, en ordentlig oppvarming til dagens forsøk på Mount Hector som byr på 1600 høydemeter fra start til topp. Etter Andromache-turen dagen før ble det en biltur ned til Lake Louise for å handle inn mer energi og proteinbarer. Kjørte opp til Hector-området igjen og parkerte i Mosquito Creek for å overnatte i bilen der. Ettersom det er høyst kriminelt å sove i bilen satset jeg på at politiet hadde tatt kvelden da jeg kom til parkeringsplassen kl 22, men lempet sekker og utstyr forran vinduer og over soveposen for sikkerhets skyld! 6 timer med god søvn senere våknet jeg i en småkjørlig bil. Værmeldingen sa -7c som minimum for natta, men termometeret viste -18c så jeg startet bilen og lot den gå på tomgang litt før jeg kom meg ut av soveposen. Jeg har lagt bak meg 140 netter i bilen nå, hvor storparten har vært dager med morgentemperaturer på -15c og videre ned til -37c, så jeg ser fram til en varmere årstid, selv om det betyr at snøen krymper litt hver dag. Huset med fire hjul! Etter en god frokost, smøring av 8 brødskiver i norsk stil og pakking av nødvendig utstyr kjørte jeg til parkeringa under Hector. Gårdagens tur var en litt krevende tur så jeg var litt spent på formen og om den kom til å holde hele veien opp. Heldigvis ankom tre andre biler parkeringa samtidig som meg, så om jeg sendte de foran meg hadde jeg iallefall oppgåtte spor. Denne gjengen hadde også mye utstyr med seg som jeg ikke hadde pluss at jeg gikk alene, noe som ikke er spesielt populært her, så jeg gav dem 10 minutters forsprang slik at jeg slapp å få høre hvem jeg var! Snøras i ned veggen på Waputik Mountain Knapt to minutter etter at jeg fikk på meg skiene hørte jeg ett drønn ned fra fjellene på motsatt side. Det var en skavl som falt ned noe som kom til å være den største risikoen med turen opp Hector. Snøskredfaren har vært vedvarende faregrad 4 og 5/5 i en hel måned, men de fleste store skredene gikk for to uker siden. Dagen før advarte Parks Canada mot store ras i områdene som ikke hadde rast ut enda, spesielt skavler høyt oppe som er eksponert for solvarme. Ruta opp til Hector går gjennom endel skredterreng. Selve ruta går ganske slakt oppover, men for ei stund er man fanget i en trang dal hvor snøras fra begge fjellsider ender i. For knapt to uker siden ble to amerikanere drept av ett snøras på ruta til Hector, 20 minutter etter start. Gammelt snøras under Andromache Passerte snørasområdet og gropene hvor de to døde ble funnet, rett under fossen. Her ble det ett kort bratt parti før ruta fortsatte oppover mot Little Hector. Både sommerrute og vinterrute følger omtrent samme trase under Little Hector og over den svært oppsprukne isbreen Hector Glacier. På isbreen falt en skigåer i døden da han rant rett ned i en bresprekk i 2013. Det året var det lite snø, samt at vedkommende kjørte på en dag med skyer og snøbyger. Denne vinteren har vært den mest snørike på 30år i store deler av Rocky Mountains, så fåtallet av bresprekene var fortsatt åpne. Kart over ruta. Bilde tok jeg fra Andromache dagen før Snart inn i solvarmen. Little Hector i bakgrunnen Mount Balfour (3272m) En liten kilometer før isbreen fikk jeg sollyset i ansiktet og temperaturen gikk fra dunjakke-tilstand til nesten t-sjorte tilværelse! Passerte snørasområdet under Little Hector hvor ett nytt stort ras hadde gått siden jeg tok bilde fra Andromache i går. Nå blåste det også opp endel, så jakka måtte ut av sekken, 10 minutter etter at jeg pakka den nederst i sekken, under mat, vann og kamerautstyr, selvsikker på at dette kom til å bli en varm tur opp! Nytt snøras under Little Hector Vinden tar tak i toppen Turen oppover isbreen ble en kaldt førnøyelse. Vinden tok til, men sola varmer såpass at det gikk an å ta en og annen pause oppover uten å miste viktige kroppsdeler. Så for meg at turen over isbreen kom til å være ganske drøy, men den gikk relativt greit unna. 4 timer etter start var jeg oppe i skaret mens de 6 foran meg kløyv de siste meterne opp til toppen. Vestsiden av Hector Kuling i kastene mens gruppa foran klyver siste biten mot toppen Hector sett fra E1 (3374m) Om man tørr, kan man renne ned på ski fra toppen, men der er ikke jeg helt enda. Kløyv opp siste meterene til toppen til en utsikt som er en av Canadian Rockies beste. Mount Assiniboine "Matterhorn of the Rockies" var synlig langt i sør mens Alberta's høyeste, Mount Columbia var såvidt synlig inni skyene i nord. Skyer og tåke var på vei inn ifra vest men Presidentene nord for Field var synlig og kanskje Selkirk Mountains bak der. Utsikt sørover fra toppen Hector South (2972m) Nedturen gikk fint, vinden hadde herjet endel med snøen øverst på breen, men det var mer en nok av godsnø å kjøre på videre ned. Med 1600 meter nedstigning er dette en klassiker jeg kan sammenligne med Dronningkrona i Sunndalen.1 poeng -
Hilleberg Staika, Fjellreven Vidda Pro bukse, jaktbikkje (Breton med stamtavle), hundebur, Non-stop Pro varmedekken, Non-stop jaktdekken, dobbelt svært Trønderbur for 2 hunder, langline, iphone 7 128GB, Sealskinz hansker (det 4.paret) og alskens av duppeditter til en jakthund.... Dessverre så lider jeg av at alt jeg kjøper skal og MÅ være fra øverste kvalitetshylle. Jeg er hellig overbevist om at livet er så uendelig mye bedre når jeg får lov til å kjøpe duppeditter som koster minst et par tusen og som gjerne har et anerkjent navn i markedet. Fint om noen snart kan overbevise meg om at den som dør med mest utstyr IKKE er den som vinner1 poeng
-
Anker lager svært gode og solide produkter. Som denne: https://www.anker.com/products/A2421011 Veier omlag 500 gram og omlag 20W.
1 poeng
-
Nye taiga................
1 poeng
-
Huff, den kommentaren din i første setning var litt vittig å lese😜😳😂1 poeng
-
Kjøpt nye dekk til bilen, og bremser og bremseskjold til bakhjulene. 😒 Kostet et halv telt eller mye annet som sikkert er veldig mye morsommere enn dekk og brems, men uten det kommer jeg meg jo ingensteder, så var vel strengt tatt verdt pengene. Tror jeg.1 poeng
-
Seksåringen min dro i land en sjøørret på 1.3 kg i fjor. Jeg tror nesten han spiste hele fisken selv også. Han snakker fremdeles om den fisken. Slike opplevelser er jo de man håper de som voksne vil huske fra barndommen sin1 poeng
-
De som har litt mer en gjennomsnittet greie på historie mener at steinalderfolket plasserte sine etterlatenskaper utildekket i en ring rundt boplassen som et varsel til andre om at her bor vi, hold deg unna. I dag kaller vi dette for markering av revir og i den forbindelsen tenker vi vel helst på dyr. For en del år siden drev jeg og sjekket opp muligheten for en fottur i Nepal, og da kom jeg over en rute som på folkemunne ble kalt "The pink haiway". Årsaken til dette navnet var alt det rosa dopapiret som hang rundt i busker og kratt. Toalettpapir i Norge er av en sånn type papir at det går i oppløsning når det kommer i kontakt med vann, og hvis det graves ned så går det nok ikke så lenge før det er borte. Vi her hjemme på berget er vel kommet litt lenger en turistene i Nepal. Det mest naturlige i dag vil vel være å grave dette ned hvis det er mulig, eller legge noe over slik at det ikke viser og slik at ikke andre turgåere kan komme til å sette sitt fotavtrykk i greiene. Men det er visst forskjell på hvor fort forskjellige typer mennesker lærer. Vi har klart å oppdra hundeeiere til å fjerne hunnens etterlatenskaper, men hesteeiere er visst en del mer tunglærte. Turfolk er også stort sett flinke til å skjule sine spor, men i områder hvor det er lett og komme til og hvor vanlige folk ofte tar seg en søndagstur, er det ofte fullt av skitt og papir i området rundt. Kanskje dagsturister ikke er kommet lenger enn til steinalderstadiet når det gjelder disse tingene. Dette minner meg om en historie fra den gang tømmermenn som bygget hus rundt om i landet ikke hadde med seg arbeidsbrakker og toalett / garderobebrakke. Da brukte de bare en tom spikereske som ble kastet i søpla eller ned i grøfta rundt grunnmuren. En tømmermann skulle ha ha seg en tur på "spikereska", trakk ned kjeledressen og huket seg ned. Men da han var ferdig og trakk opp kjeledressen oppdaget han at spikereska var tom. ? ? ? ?.1 poeng
.thumb.jpg.d656d8c8633884a1a540f98dc0b51a1b.jpg)
.JPG.dc26ba03c1718aabf1d1f1ca2e6d82a7.JPG)
.jpg.2397f54c8919190e61bddef08790c0b5.jpg)
(2).jpg.b89d11907367fb41b727aafa4c96d7e9.jpg)
.jpg.a7fe020e99e5309a6b6251388f578f9f.jpg)
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00