Vinnerliste

Påskas siste skitur på "overtid" Bildet er fra gårsdagens skitur til Holdsjøen. Å jobbe i palmehelgas drittvær for å kunne ta fri også "3. påskedag" var et sjakktrekk. Startet på Målåsetre. 18 km t/r i lettkupert og vanvittig flott terreng som ikke var direkte overbefolket. Drømmedag til fjells i området mellom Ålen og Tydal.

Formiddagstur på Vansjø i packraften. Tok med kaffe og niste, rastet på en odde og padlet hjemover.

Jadda! Igjen! En kjapp tur i dag også - selv om værmeldingen i går truet med kuling og "lokalt store nedbørsmengder i Nord-Trøndelag". Ingen grunn til å sitte i feriesofaen når det faktisk ikke regner utenfor vinduet Det ble en tur innom de trivelige men kanskje ikke alt for imponerende toppene Høgråna (329 moh) og Hesviktind (294 moh) på Kvingra. Startet i Hestvika og endte opp ved Ottersøy. På toppen av Høgråna ble det årets første klipp på RILs fjelltrim, og da var solen faktisk nesten brutt gjennom skylaget. På Hestviktind, med fin utsikt over Nærøysundet, kjente jeg at vinden økte på, så da hentet jeg fram fleece-hoodien fra sekken før jeg dro videre nedover. Det var nok lurt, det ble skikkelig vind på turen ned, kjente at den tynne vindjakken (Arc'teryx Squamish) har sine begrensninger når det blir ordentlig fart på sakene. Fikk noen få regndråper mot slutten, men det var såpass vind at det virket som de mer eller mindre blåste bort noen sekunder etter landing - fin tur, nå blir det litt sofa igjen

Da har jeg sikkert lurt deg inn her.. 7480 gram, ferdig renset røye siste timen er helt sant, men vi får begynne med begynnelsen: Svetten renner godt nedover både her og der mens vi trekker hver vår pulk lastet med forsyninger for fire dagers fiske ved noen småvann i sør Norge. Vi har tilbakelagt noen timer i bil før skiene spennes på. Hele lørdagen er satt av til turen inn. Etter et gnagsår stopp, matpause og 4,5 time på tur, er vi framme, i strålende vær. Selv om det stedvis er lite snø, gikk turen knirkefritt. Etter å studert det laminerte flyfotoet, borer vi fire hull rett utenfor leiren. De får hvile til i morgen. Går også til et annet sted som utpeker seg, men borer rett i bunnen. Måler opp fra en stein, prøver igjen, men ikke vann under isen her heller. Heldigvis bare mudder så boret er helt fint. Siden området er ukjent har vi med to bor, med ekstra skjær og kniver. Sånn i tilfelle. Første morran er jeg på isen 05:30. Legger meg ned ved det midterste og får ei lita røya ganske raskt. Ellers ganske rolig og etter 1,5 time hører jeg at bror har stått opp. Etterfyller hullene og går inn for å spise frokost. Neste økt er hullene ved leiren urørt. Vi borer litt rundt, men ikke noe liv. Ferden går derfor til neste vann, en liten spasertur unna. Jeg ser raskt en fisk som omsider tar, rundt 5hg. Bror får et par steikefisker og vi klargjør noen hull for neste økt før vi går tilbake og sløyer fisken innendørs. Deretter blir det lunsj. Etter en god matpause tar vi turen til et tredje vann. Her treffer bror rett og får mange fisker, men bare små. Jeg ser heller ingen av anselig størrelse, men får heldigvis den største, 3hg. Litt skuffende, men egentlig forventet i dette vannet. Vinden er hard, men idet vi gir oss forsvinner skyene. Det blir en fin kveld, med minusgrader, solnedgang og middag. I løpet av andre natta kommer det mildvær med regn og enda mere vind. Vi hopper over frokosten og gyver rett på egg og bacon til lunsj. Ikke feil det heller. Og da kaffen er tom har regnet gått over til snø. Guffent, men fiskes skal det. Går såvidt innom det minste vannet før turen ned til et større mystisk vann. Her treffer vi to karer som også fisker, men ingen ser så mye som ei finne. Vi går derfor tilbake. Og nå er det virkelig liv. Mange fisker havner oppå isen. De fleste små, men noen ok matfisker også, rundt 3hg. Etter å ha brukt store deler av tredje dagen i vannet ved leiren og bare fått tre steikefisker, tar vi en ny tur til småfiskvannet. Men stille her også. Bror ser en fisk rundt 4 hg, så de finnes. Siste dagen bestemmer vi oss for en skitur til et nytt vann. Kvelden før brukes til kosefyring, tømming av edle varer og vurdering av hvilke triks som skal få plass i enden av snøret. Siste dagen er vi oppe rundt 8. Morrabettet rekker vi uansett ikke, så frokost og forberedelsene gjøres i ro og mak. Etter 45 minutter på ski er vi framme. Første post er å gjøre noen hull som fores opp. Etter en kakao legger vi oss ved hvert vårt hull. Snø i lufta, men mindre vind i dag. Bror velger rett, og han får raskt en fisk på snaut 4 hg. Jeg lokker inn en fisk av samme kaliber som også tar, men krokfestet glipper. Etterpå blir det stille, lenge. Vi rekker til og med og bore i bunnen to ganger før lunsj. Men det er rart hva en pause kan gjøre med «trua». Jeg ser først en flott 7hgs som kommer målrettet inn og tar mormyskaen. Den havner oppå isen. Deilig! I samme hullet viser to mindre fisk seg, en blir med opp, 350 gr. Bror ser ikke noe og går til høyre inn mot land, jeg gjør et par hull mot venstre før jeg tusler tilbake og skal høre om han har sett noe. Det ligger to små fisker på isen ved siden av ham, men språket er ikke til å ta feil av: Her er det flere større! Jeg tar opp kameraet og filmer en snutt med bannskap før fiskene forsvinner fra hullet hans. Passer da på å lage meg et hull i nærheten. Der ser jeg ingenting. Stimen er så innom bror en gang til uten at noen tar. Jeg lager et nytt hull enda nærmere land. Før jeg flytter meg tar jeg en siste titt ned. Det kryr av fisk! Bror kommer og bistår med agning og utstyrsfix. Nå har de virkelig bestemt seg for å spise. De tar på alt jeg slipper ned, ingen kjemper, men fisk på 3-7hg er finfint. Etter 8 stykker sjekker bror mitt ubrukte hull. Fisk der og! Han hiver seg rundt og får de i gang. Han tar 10 stykker, mens jeg klarer å lure 6 til. Og det er mange vi ikke får. En av fiskene prøver seg på blinken flere ganger. Jeg løfter og løfter, men agnet er totalt uinteressant. Til slutt henger bare kroken rett under iskanten. Selv ikke det hjelper, fisken kommer svømmende opp i hullet for å prøve seg på blinken. Makan! Men etterhvert roer de seg, og blir vanskeligere å få. Til slutt forsvinner alle fra begge hullene. Vi sitter forundret tilbake med våte votter og liggeunderlag mens agnbokser og kroker ligger strødd utover isen. Maken til bonanza har jeg aldri vært borti. Og skikkelig gøy å se alt sammen. Etter en bildeseanse bestemmer vi oss for å avslutte. Men jeg må jo prøve mormyskaen i ett hull ved siden av. Ei røye på 350gram stuper inn fra siden og tar momentant. Hva gjør vi nå? Fortsetter? Nei, vi drar inn årene, kaller turen for en suksess og setter kursen mot teltet. Vi kunne sikkert fått flere, men det er også lov å gi seg. Samtidig ser vi ikke veldig mange større fisker enn de vi fikk. Hadde vi gjort det, hadde vi nok vært der fortsatt! Turen tilbake går på en drøy halvtime. Og etter 1,5 time sløying blir det pølsefest før posene entres med smil om munnen hos begge to. Dette var gøy! Vi våkner tidlig torsdagen, spiser frokost, pakker ned leir og spenner på oss skia. Været er ikke helt topp, så fint med noen sikre GPS punkter underveis. 4 timer senere er vi ved bilen. Knalltur!

Ved Samnanger 17/4

Nærtur i Ronja Røverdatter-skogen, ganske så rett utenfor døra mi. Et glimt av den lokale fauna: The hills are alive with the sound of .... frosker. Som gjorde det frosker gjør for å bli froskemamma og froskepappa. Heisann... Blir du hjem og ser på frimerkesamlinga mi? En nydelig, finfin dag for både frosker og mennesker

Har hivd inn noen ekstra feriedager for denne påsketuren til Nord-Trøndelag, og i dag var det tid for å nyte den aller siste dagen med skikkelig pent vær Startet fra Øvergården i Rørvik og gikk utover til Ryumslia i strålende solskinn. Da jeg kom til "Einarhytta" *, begynte det å bli delvis skyet og bildet jeg tok av plakaten på hytteveggen ble nesten helt uten gjennskinn: Jeg fortsatte opp til toppen på Vattatuva, der landskapet som man ser rundt seg kan minne om høytliggende fjellområder i innlandet, men det er altså 162 moh i et lavt (og ganske værhardt) øyrike. I horisonten langt ute i havet mot nord ses både Søla, Vega og De syv søstre - kald luft er klar luft Fra Vattatuva gikk jeg til gapahuken i Bardalen, så videre mot Vikestad (der kom det faktisk noen snøfnugg dansende), og til slutt til hytta som jeg og min bror eier sammen, ved vannet øverst til venstre i kartutsnittet ovenfor. Etter å ha tent opp i ovnen, brukte jeg tre kvarter, to sluker og en spinner på å få null fisk Et solid napp, da Så etter å ha avsluttet fiskeseansen, ble det litt øksbruk (det skal alltid ligge godt med opptenningsved klar til neste tur), skriving i hytteboken og avslapping i solveggen i ly for nordavinden. Da det nærmet seg middagstid, var det bare å finne litt mobildekning og ringe etter skyss tilbake til Rørvik - dette blir jeg nesten bortskjemt av, gitt *) "Einarhytta" har fått navnet sitt etter Einar Hansvik, innehaver av Hansvik Sport i Rørvik - han har vært primus motor for å få satt opp hytta og har lagt ned utallige dugnadstimer der. Den er laget som et treff- og samlingssted for dagsturer, så det er i utgangspunktet ikke soveplasser der - men skulle man bli overrasket av drittvær, er det ingen problemer å overnatte på gulvet. Og varmen holder man fint vha den svære vedovnen der

Jeg var ute og testet en grei måte å henge opp tarpen på her om dagen. Det jeg bruker en en 3,5x3,5 fra Dovrefjell. Denne har to små opphengshemper på midten, og maljer i endene samt ei kraftig løkke. Hempene på midten virker ikke særlig forsterket, bare dobbeltsydd i sømmen. Alle sømmene er tapet på undersiden, og å legge tarpen over mønelina kan muligens skade denne tapen om det gnisser litt i vinden. Opplegget jeg testet var å først sette opp mønelina. Deretter laget jeg noen løse løkker som festes med en såkalt glideknute som låser når den får belastning. Dermed kan jeg henge tarpen i disse, og flytte den og låse den etter behov. Det gir også muligheten til å endre oppsett uten å flytte på mønelina. Vil jeg ha tarpen som pyramide, med den ene enden plugget i bakken, kan den andre enden låses i mønelina. Øvrige løkker kan ved hjelp av et par barduner bidra til å løfte duken og holde den stram.

Trodde dere snakket om e-sigaretter

Briketter beregnet på elektrisk oppvarming i stikkontakt. Vi kjører alternativ oppvarming: Bruker de i telt og lavvo for å ta knekken på insekter som allerede har kommet seg inn og for å holde nye unna. To sånne ved oppholdssted holder det forholdsvis myggfritt selv i sumpområdet i "lombola" i Stabburselva. (Myggnett utenpå toppen av sovepose funker også bra. Sover da med caps da myggnettet ikke funker like bra om det ligger rett på huden Alternativt marinerer man myggnettet med myggmiddel på forhånd/i løpet av turen... Jeg har ofte brukt et sånn: http://www.helsport.no/myggnett-soveposer

Det ble soleklar vinner av fiskekonkurransen på valgfag friluftsliv i dag!

@aanselaeddis Du har bare montert Ally'en med vannlinjestanga på feil side av samtlige plasttapper på spantene. Der du har tatt vannlinjestanga over skal den under osv. Da blir den rett og ligger ann mot senter av plastbitene i spantene hele veien. Nå ligger stanga ann mot røret spantene er lagd av.

Da er sesongen med Ally i gang! Første turen ble gjort i Sunnhordland med teltovernatting.

Dropp UL og gå for M. Blir bra! Så kan du heller kjøpe et LW senere og overrekke M til dattera

Nei, du merker ikke 400 gram, men du merker de garantert den dagen du sitter og lapper UL underlaget når du minst ønsket det. Jeg har lappet mitt 2 ganger gjennom årets sesong. kan si det er hard bruk på det, så kanskje ikke så rart. men jeg skal ikke ha UL produkter heretter. Denne sesongen var egentlig en test for UL produkter og det blir rett og slett litt for mange hensyn å ta når man bor mye ute. For en hobbycamper i ny og ne så funker vel superduper UL... Gå for varme og bedre holdbarhet som @Gittiamo sier.

Gå for varme. Du merker ikke de 400 grammene om du ikke har planer om å gå timesvis hver dag. Jeg skal jaggu sjekke ut det tilbudet selv

Jeg husker jeg fikk servert "mås-kjøtt" som liten gutt, og kunne ikke fatte hvorfor ikke flere spiste det - det var jo kjempegodt! Jeg og min yngre bror var imidlertid blitt offer for en velorganisert dekkoperasjon, fikk vi vite mange år senere... En ung slektning hadde funnet en gammel uregistrert Krag-Jørgensen-rifle på loftet til en eldre slektning, og da han tok den med ut (dette var på et gårdsbruk) for å se nærmere på den, dukket det opp et særdeles uheldig reinsdyr et par hundre meter unna. Det var jo for galt om kjøttet ikke skulle komme til nytte selv om skuddet lå et godt stykke utenfor regelverket - og for at vi småunger ikke skulle røpe for mye ("av barn og fulle folk" etc) ble vi altså overbevist om at vi satte til livs "måskjøtt". Men jeg har altså aldri smakt måkekjøtt. Reinsdyrkjøtt er nå godt, da

Tenkte jeg skulle benytte anledningen til å trekke frem fjellområdet mellom Folldal, Oppdal/Drivdalen og nordre deler av Østerdalen. Her ligger Orkelsjøhytta, en av DNTs minst besøkte hytter, noe som er litt merkelig med tanke på det flotte området den ligger i, men på den andre siden så ligger hytten utenfor rutenettet. Påskehelgen ble benyttet til å rusle fra Innerdalen i Rennebu via Næringstangen til Orkelsjøhytta, overnatting her og samme veg tilbake. Innerdalen brøytes til Kubrua 1 km før Bustaden om vinteren og om sommeren kan man kjøre helt opp til demningen på Innerdalsvatnet. Orkelsjøhytta var sist besøkt i slutten av januar og det hadde vært et par og tyve mennesker innom siden sist jeg var der i starten på august..

Nærmeste tur jeg kom i går var en kveldstur med bilen under klar himmel!

Tenkte jeg kunne lage meg ei turdagbok, mest for min egen del, slik at jeg kan huske turene mine og for å planlegge nye. Har tilbragt noen netter ute, men vil klassifisere meg selv som fullstendig nybegynner. Til sommeren er det planlagt en tur på ca 20 km i luftlinje, med en overnatting ved et fiskevann. Jobber derfor med å "trene opp" både meg og den ene hunden for turen, da vi omtrent er i like dårlig form Er vant til å gå turer i ulendt terreng med hundene hver dag, vanligvis på mellom 1 og 2 timer. I går var første turen med ryggsekk, ca 7kg. Noe som gikk overraskende greit. Turen var ca 5 km på ski, den minste hunden trakk stort sett hele veien. Snøen var veldig kram etter mildevær den siste tida, og førte til at hund nummer to, som er ca 40 kg gikk gjennom snøen for nesten hvert skritt. En stk utslitt hund når vi kom hjem! I dag blir derfor bare rusletur etter veien før det forhåpentligvis blir ny tur i morgen!

Har brukt Energizer Lithium i det siste på min Oregon. Holder utrolig lenge. Fra Finse til Røldal bytta jeg batterier en gang... Koster snaue hundrelappen for fire, men varer 3-4 ganger så lenge som billigbatterier.

Kjøpte den brenneren fra magasinet. Kun testet på kjøkkenbenken, i en trangia 27, og kokt opp 4,5 dl vann i kaffekjelen. Funket utmerket. Tiden det tok? Aner ikke, men mere enn fort nok!:) Selv om trangia er litt tingt og tar litt plass, liker jeg dette settet veldig gost. Stabilt, alt i ett og enkelt! Blir kjekt å få brukt det på gass framover!!:)

Jeg har DownMat 9 LW og synes det gir helt super kompfort. På nesten alle turer hvor jeg bærer ting i sekk bruker jeg likevel likevel Therm-a-Rest NeoAir Xtherm - Large som er både lett og tar svært lite pakkevolum. Dette har en R-verdi på 5.7/ er oppgitt temp limit på -26 grader om jeg ikke husker feil (DownMat er oppgitt til -38) og veier 570 g. Til barna som nå er 7 og 9 år har jeg kjøpt samme Therm-a-Rest i Regular størrelse. Ingen vits å våkne ekstra sliten/støl pga for lite liggeunderlag. (Jeg ligger på rygg/mage/side/kaster meg rundt i søvne iflg andre.) På vinterturer med pulk bruker jeg ofte ekstra bamseunderlag eller lign skumumder uavhengig av hvilke oppblåsbare liggeuderlag som brukes, kun for komfort og mulighet for ekstra isolasjon ved siden av "senga". Og på vintertoppturer hvor allt bæres i sekk og det forventes at det kan bli ekstra kaldt bruker jeg kun Expeed DownMat, ellers er som nevnt Therm-a-Rest underlagene fast følgesvenn på tur. Jeg synes regular størrelsene gir merkbart dårligere comfort en Large / LW utgavene for min del. (Jeg er 175 cm, og ganske normalbygd.)

Tusen takk Likte whistler's forslag veldig godt Jeg sover stort sett på siden, når jeg innimellom ligger på ryggen har jeg stort sett hendene over hodet av en eller annen grunn. (Våkner uten noen følelse i hendene, ganske jævlig!) Jeg skal rett og slett hjem å prøveligge det tynne underlaget mitt for å se på bredden, det er 1cm smalere enn synmat 7, så da får jeg sett hvor mye jeg fyller opp

Jeg har 7MW, dog i UL versjon (ikke kjøp den) og dette er fordi jeg sover mest på ryggen og da blir begge hendene opp liggeunderlaget og ikke ned på sidene pga den ekstra bredden. LW er bare lengre enn MW, de har samme bredde (65cm). Jeg er 170 lang (kort om du vil) og relativt atletisk trent, så et vanlig underlag for meg blir for smalt når jeg sover 90% av tiden på ryggen. Ser at slanke jenter som ikke er styrkeløftere fint klarer seg med M bredde underlag. På telttur med en litt kraftigere bygd kvinne så ble M underlaget for smalt og MW det som best passet henne. De 10cm ekstra utgjør faktisk ganske mye på disse oppblåsbare. 1300,- for 7LW er absolutt ikke noen upris, men klarer du deg med 7M så gå for den.

Tusen takk for alle svar! Hmm...at det skal være så vanskelig da 🤔 Skulle ikke vært så mye å valgt i! Hadde jeg ikke vært nødt til å tenke økonomi hadde jeg helt klart godt for LW, men 800kr spart, det er ny sekk til dattera det... Men jeg er fortsatt usikker på UL eller ikke UL. Jeg skal ikke ligge ute i veldig kulde, og jeg har et bamse-underlag jeg kan ha under ved behov. Det er kjekke gram å spare ser jeg for meg, soveposene mine er ingen lettvektere, ei heller teltet. Men merker jeg virkelig 400g? Når jeg først skal kjøpe meg ordentlig liggeunderlag er det kanskje like greit å gå for det som er litt varmere. Hvem vet hva jeg finner på til neste vinter... Jeg er også en frossenpinne, så kanskje det er behagelig både vår og høst med det som er litt varmere...?

Keb og Abisko kan jeg ikke uttale meg så mye om, men jeg hadde forgjengeren, Akka dome, som var et fantastisk telt. Det ble solgt til en fjellforumerer for et par(?) år siden, noe jeg av og til angrer litt på, men vekten var litt høy til å dra på tur alene med. Det hadde innvendige stangkanaler, som kunne gjøre det litt plundrete å få inn stengene, noe jeg ser de har endret på Abisko/Keb. Kanskje nåværende eier har innspill?

Hilleberg Staika, Fjellreven Vidda Pro bukse, jaktbikkje (Breton med stamtavle), hundebur, Non-stop Pro varmedekken, Non-stop jaktdekken, dobbelt svært Trønderbur for 2 hunder, langline, iphone 7 128GB, Sealskinz hansker (det 4.paret) og alskens av duppeditter til en jakthund.... Dessverre så lider jeg av at alt jeg kjøper skal og MÅ være fra øverste kvalitetshylle. Jeg er hellig overbevist om at livet er så uendelig mye bedre når jeg får lov til å kjøpe duppeditter som koster minst et par tusen og som gjerne har et anerkjent navn i markedet. Fint om noen snart kan overbevise meg om at den som dør med mest utstyr IKKE er den som vinner

Jeg er enig i at Staika/Allak er et bra telt- men forruten selve oppsettet med påler og klips på utsiden, så vil jeg påstå Dome 2 har bedre løsninger mtp lufting, asymmetriske dører (lik Staika, ikke Allak, om jeg husker rett), og veier til gjengjeld mindre; selv om det er stort. Staika, da som Black Label telt, har litt høyere bruddstyke osv, da må en evnt sammenligne med Keb Dome, men Abisko Dome vil jeg argumentere som en bedre versjon av Allak, både i stoff, vekt og løsninger. Måtte bare nevne det siden du hev Staika inn på listen igjen. Igjen, selve oppsett dersom du skulle ha drittvær gjør Allak/Staika litt lettere, men løsningen i selve teltets design, innertelt og lufting gjør Fjällräven sine bedre, spesielt i lengden og dersom man skal bo i dem. Just my two cents.

Litt kjipt å lese om alle de fine turene folk har hatt i påsken når ens egen påske gikk rett i dass hva turer angår. Noen spiser anabole steroider for å oppnå sine mål, andre drikker energidrikk eller Cola blandet med kaffe og noen, sånne som meg, trenger til tider "pain killers" av den litt sterkere sorten. Dette er vanligvis ikke noe problem siden en telefon til fastlegen er nok for å få påfyll, men like før påske var fastlegen allerede dratt på ferie og assistentlegen kjente nok ikke til hvor viktig det er for meg å komme meg ut på tur. Derfor ble det å holde seg hjemme, avlyse et par planlagte skiturer og slite seg gjennom noen søvnløse netter. Men nå er påskeferien over, leger og andre yrkesgrupper forhåpentligvis tilbake på jobb og fjellet er tomt for påsketurister. Snøen ligger fremdeles fin og hvit innover i fjellheimen og hvis bare værmeldingen holder hva den lover så skal det nok bli tur på meg også.

Allyene ligger på loftet så jeg måtte ta en titt på gamle bilder, og såvidt jeg kan se har jeg ikke stanga over og under annenhver gang, men alltid over. Bildene er fra turer og fokus er ikke på hvordan kanoen er montert her, men hvis du zoomer inn ser du at den er over hver gang. Og stanga er helt rett og ikke bølgete. Kan det være at noen av tverrspantene er feil, altså må bytte plass?

Jeg kan kanskje bidra litt i tråden mht mine vurderinger av kuppeltelt. Jeg har tunneltelt; Hilleberg Keron 3 GT, så var ikke intr i et nytt tunneltelt for 2 personer. Jeg vurderte lenge mellom Allak, Orion Extreme og Staika samt Reinsfjell SL. Ok da, Reinsfjell ble diskvalifisert pga lettvektskonseptet da jeg ikke er i tvil om at det sikkert holder høyfjellets uvær, men tvilen kommer altså ikke et slikt lettvektsprodukt til gode, når jeg har opplevd uværet på Hardangervidda, Dividalen og Senja... Kan hende Reinsfjell SL holder, sannsynlig ikke...og det orker jeg ikke ligge inne i teltet å tenke på. Vurderte da Reinsfjell Extreme fra en som solgte sitt i Tromsø, men vekten var jo 3,6-3,8kg mener jeg huske og da var jeg over på Staika sin vekt. Allak ble enda raskere diskvalifisert pga symmetriske åpninger og igjen, har du ligget på åpen vidde med vind så er det et rent helvete å ikke ha assymetriske åpninger.... Det må rett og slett bare prøves i praksis for å forstå hvor jævlig det er å få 20 sekundmeter rett inn.....Så Allak var fin mht vekten på rundt 3,2-3,3 kg men helårstelt? Nope. Orion Extreme var lenge favoritten, men igjen så har dette en lufteglipe ved bakken og ikke i toppen. Funker sikkert fjell i lavlandet, men på høyfjellet hvor jeg ferdes 90% av tiden, så var det dette med snø opp etter sidene da. Så der blei det diskvalifisert gitt. Vekten på 3,5kg er ok. Tenkte faktisk også på myggsesongen her i nord hvor myggen er LN-registrert....dvs jeg kan tenke meg å kunne stenge alt ute. Jeg valgte da et Hilleberg Staika som helårstelt når jeg camper alene. Jupp, det veier vel 3,6kg men om det hadde veid 2,5kg så hadde det betydd ingenting ift om vekten på sekken er 17kg eller 20kg. Jeg våger påstå at er du godt trent og sterk så spiller 17 eller 22kg liten rolle på ryggen din. Grensen min går på 25-27kg i bratt terreng og er den tyngre så går marsjhastigheten merkbart ned pga mange pauser. Staika er kanskje overkill for sommerbruk, men tryggheten og visstheten om dette når høststormene herjer og vinterfjellet viser seg fra sin verste side, da vil du sette pris på både ekstra vekt og solid materiale med særdeles gjennomtenkte løsninger, Vinterstid er jo ventilasjone avgjørende. Staika er faktisk bedre enn Hilleberg Keron 3 GT mht kondens. Hadde ikke kondens i det hele tatt i mitt Staika i 10-12 minus med meg og bikkja inne i teltet. Med Keron 3 GT var det rimfrost. Så ventilasjonen i Staika er særs god. Staika er allikevel et telt jeg mener er typsik enmannstelt om vinteren spesielt om du har hund med deg. Det er mye mer utstyr om vinteren og jeg konluderte med at ikke pokker om jeg drar på vintertur med 2 stk i dette teltet, da skal vi være særs gode venner og veldig feltdrevne. Hadde jeg hatt med meg en rotekopp og urut person ville jeg hatet fra start til slutt...;-) Staika har god innerhøyde, 110cm og er bredt 140cm. Forteltene er ikke de største men, jeg må si de funker bra til vinterutstyr. Staika eller Reinsfjell Extreme er derfor et av de teltene jeg ville vurdert som 4 sesongs vintertelt. Avslutningsvis vil jeg personlig si at det fokuseres vel mye på vekt og vi snakker om en kg til eller fra...jeg tror faktisk ikke en eneste her inne med hånden på hjertet kan påstå at de merker om teltet veier 2,7 eller 3,7kg i sekken.... Jeg tror mange her inne heller skulle fokusert på å få en noe lavere fettprosent på egen kropp fremfor å være så vektfokusert på telt, sovepose og liggeunderlag Det først når du har fjernet det du kan på deg selv du kan profittere på å fjerne gram på turutstyret ditt. Det blir litt som på Birken dette, hvorfor betale 50 000,- for en sykkel som veier 7,7kg når fyren som kjøper denne sykkelen ser ut som en middels oppblåst ballong? Hvor er logikken? Btw, jeg har alltid vært vektfokusert på utstyr selv....men funnet en balansert avveining da kroppen er det stedet som er enklest og billigst å fjerne noen kilo på

Etter en slapp hyttedag med en god bok, kriblet kroppen etter å bevege seg, jeg var råklar til ny topptur. Denne toppen hadde utsikt både innover Sunnmørsalpene og utover havet mot Ålesund. Sjekk ut bilder av flott utsikt og les innlegget her!

Hehe. Litt humor tåler vi @TSF? Jeg har selv hund. Allikevel er jeg helt enig med resten av gjengen her. Jeg skjønner rett og slett ikke hva slags tilrettelegging som savnes. Det kunne ikke falt meg inn å ta med hunden på en buss, men det skal sies at jeg har tatt rutebuss et par ganger de siste ti år. Ellers opplever jeg folk og samfunnet forøvrig som greie å ha med å gjøre når jeg er på tur med bikkja mi. Hovedproblemet er vel heller andre hundeeiere med "verdens snilleste hund" som sender bikkja løs 200 meter foran seg selv på stien. Det er et større problem for meg og min hund i bånd.

Litt kort og klumsete forklart så ser tarpen bra ut. Gode forsterkninger på bardunfestene men pluggene og bardunfestene er type Biltema. Jeg tok med 2 stk 8 pk med bardunstrammere i samme bestilling. Paracorden på bildene er Biltemas som faktisk er helt grei og Helsport sine røde enkle plugger. Duken er en DD XL som er på 4,5 X 3 meter. Om noen lurer på om den er lett å pakke sammen på ett lite stuegulv med kun en fungerende hånd så er svaret negativt 😂

Huff nå føler jeg meg bad, og at jeg ikke fortjener den sympati som er blitt meg til del. Selv om det hadde vært enklest for meg, å late som ingenting velger jeg dog å si litt mer enn bare at jeg snart "dævær". Men denne gangen har vært spesiell her nede på Costa Blancakysten. Vi drar regelmessig ned her vår og høst, 4 - 6 uker hver gang, av to årsaker, helsemessig gevinst for min kone og at vi er med i en organisasjon. Og vanligvis pleier jeg å navigere ganske godt, slik at det har blitt ganske mange turer i fjellene, som ligger ganske nær. Årsaken til at jeg denne gangen snart "dævær" er egentlig selvforskyldt, men like reell. For i våres har vi vært en del av vertsteamet, noe som også krever stor tilstedeværelse, egentlig større enn jeg regnet med. Så derfor, har sekken som står ferdig pakket, det er bare å fylle på et par tre liter vann i Camelbaken og smøre en matpakke og dra. Den står nå og griner i mot meg, for hele tiden har det kommet noe i veien. Og jeg som endelig skulle realisere planen om en overnattingstur i en hule. Derfor skrev jeg som jeg gjorde. Og derfor har FF utrolig god å ha. Lese. Se på bilder. Og som et godt tillegg, en bok om folk og virke på Hardangervidda. Og dit skal jeg. Minst en, kanskje to ganger. Men at mitt lille hjertesukk skulle utløse innlegg, falt meg ikke inn, før jeg i dag morges, kl er nå 0441 så alle de flotte kommentarene. Og da ble jeg ganske flau, ja mer enn bare ganske. Men, nå har jeg lest innleggene oppdaget at svært mange av de stedene som er nevnt har jeg ennå ikke satt min støvel på. Og jeg har heller ikke vært i Wien. Og siden det kommer en høst, har jeg derfor enda noe mer å se frem til - enn å "dæve" på en strand. I ydmykhet Tom42

"Beklager, men er litt opptatt nå. Ringer deg tilbake senere....." Sjelden har forhåndsvalgte anropsavvisningsmeldinger passet bedre...... Fortsatt glad påsk! Når du steker vårruller, koker kaffe, fisker, lager saft, rydder i utstyret, soler deg og planlegger del 2 av lunchen så er det nok å finne på...

Som kjent kan man ikke ha for mange primuser, men jeg trodde jeg hadde "nok" av klassikeren Optimus 111. Det trodde jeg helt til jeg kom over en ubrukt og ufyrt utgave, til og med i den originale pappesken. Det ble påskegave til meg fra påskeharen Nå skal jeg i gang med den koselige jobben: Sjekke og smøre pakninger, pumpelær og ventiler, polere messingen, rense tanken, og så ta den i bruk. Noen primusnerder synes sikkert det er blasfemi å fyre opp dette klenodiet. Dem om det - jeg synes det er verre å la den stå glemt og bortgjemt i et skap, til ingen nytte.

Kikka litt på han her. Endel nyttige triks for oppsett: Han har også et oppsett han keller "nederlansk låve" - kunne sikkert kalt det norsk låve også : Å her et tips til en line med løkker til diverse bruk, "utility line" :

@Humbug og @Nimrad. Det er dere som har puttet på meg 5 øre, siden det også var en del av virkeligheten vår Og som om ikke det er nok, selv om vi har hatt fine uker her i Spania, rykker det mer og mer i turfoten, når jeg snart skal pakke kofferten. La meg også si at jeg vet at jeg har nevnt dette tidligere. Og når vi snakker om telt, det var ikke helt steinalderen, også vi hadde pustende telt. Blant annet fabrikkerte "Helliksen Sport" i Trondheim slike. @Humbug. Du nevnte "et glimt i øye", Exel var sikkert på tegnebrettet, men ukjent for oss i mange år fremover. Derfor var det bare å ta frem blyant, linjal, papir og viskelær og skrive for hånd. Men det hadde også noe med økonomi å gjøre og ha velferdsoffiseren på Andøya flystasjon forærte meg et kassert telt som jeg ved hjelp av symaskinen sydde sammen. Men jeg brukte det mye jeg. Ikke minst på den turen som jeg i en tråd ovenfor viste. men noe familie telt ble det ikke. På den tiden reiste vi sydover - til Tønsberg hver sommer, og da overnattet vi hele familien i det - på høyeste punkt på Beitostølen. Kondensen var ingen ting mot den isende kulde resten av familien viste meg neste morgen, der de lettere våte hutret i morgenkulden i over 1000 meters høyde. men etter noen kilometere med varmeapparatet på fullt, og med løftet om en is "når vi fant en kiosk" ble jeg om ikke umiddelbart tatt til nåde igjen. Det hjalp på situasjonen da jeg høyt og hellig lovte bedre overnattingssteder i fremtiden. --------- "Var ikke alt bedre før i tiden"? Både ja, og nei. Men både min turkompis Per og jeg: når vi snakker tur sammen, Denne turen overskygger alle andre. Kanskje det som preget oss på den tiden, men dette var det vi var vant til. Teltet var kun til å sove i. Uansett vær, alt annet ble gjort utendørs, vi var ikke vant til noe annet. Legg også merke til fottøyet. Gummistøvler. Kondens der også. Det et stort sett var hele tiden regnvær og kulde. Men ørreten - den bet villig. Men kaldt var det slik at vi måtte tine smøret oppe på kaffekjelen. Men som bildet over ørreten viser: Vi storkoste oss. Men det har friluftsfolk gjort til alle tider, jeg tror det er snakk om at vi alle er et produkt av den tiden vi lever vi. Jeg koser meg med å se på bildene, men pr i dag trives jeg nok best under baldakinen, med Aktoen, baldakinen, hunden som var ute et nødvendig ærend da bildet ble tatt Og ikke å forglemme blikkboksovnen, selv om den kun var et malingsspann på den tiden. Men nå vil min fru hustruen på stranda, akk så langt fra Hardangervidda. Men Måru så måru.

Ett fjell jeg har sett på flere ganger når jeg har kjørt opp veien i Kananaskis Country er Mt. Nestor. Så ut som en fint skifjell opp/ned sørsiden med 1200 høydemeter jevn stigning med rundt 30 graders helning hele veien fra Spray Lakes på 1690m. Derimot er det høy snøskredfare ned rennene, spesielt de siste ukene. På avstand var det vanskelig å se hvor store skavlene øverst i rennene var og om de hadde gått i nyere tid eller ei. Det var også vanskelig å finne informasjon om å gå opp her på ski noe jeg syntes var litt mistenkelig da fjellet er populært på sommerstid og beskrevet som en lett topptur. Var nær med å gå opp her noen dager siden, men pga den høye temperaturen så var nok ikke skiføret særlig bra mot sør samt at rasfaren var høyere. Uka startet med ett fall i temperaturen og plutselig snødde det 1000m lavere enn i helga. Ett værvindu mellom kl 03.00 til 12.00 var meldt på Yr.no, mens den offisielle værtjenesten i Canada meldte snø og skyer hele dagen. Dette var dag to med kuldegrader helt ned til Canmore på 1300m så jeg vurderte det til trygt å gå opp tidlig på morgenen før særlig eksponering av solvarme. Normalruta opp går også i trygt terreng som ikke er spesielt skredutsatt, noe som er betryggende da man kan renne på ski ned denne ruta om man ikke renner ned i rennene. Slik så fjellet med sin mer imponerende profil fra nordøst ut da jeg var ved Spray Lakes tre dager før. Slik så toppen og øverste del an ruta ut med store skavler som henger ut over både øst og vest-renna. Den trygge normalruta går på ryggen rett overfor den lange skavlen. Jeg våknet kl 03.30 med fullmåne og stjernehimmel, men fortsatt var det noen byger i lufta. Det så ut som Yr's værtjenesten var å stole på i dag så jeg gjorde meg klar for tur. Blir det dårlig vær er dette også ett lett fjell å snu på med kort avstand til bilen. Kjørte ned veien langs Spray Lakes til snøskredområdet under Buller Mountain og parkerte der. Parkering innenfor snørasområdet er ikke tillatt så klart. Herfra gikk det en trase igjennom skogen ned til Spray Lakes og jeg krysset den ca 1km brede innsjøen i raskt tempo. Sjøen hadde forøvrig blitt senket med 15m den siste tiden, så her ble det flere høydemeter enn først antatt! Spray Lakes er forøvrig svært populær blant isfiskere og skikitere. Sola står opp på Mt. Murry (3024m) mens den høyere Mt. French (3234m) ruver bak. Etter å ha krysset innsjøen startet stigninga umiddelbart og det gikk greit unna opp sørrenna. Har hadde ett stort snøras lugget med seg over 50 store grantrær da det gikk for ikke mange dagene siden. Dette raset hadde gått ned østrenna, så der var det ikke særlig bra føre å renne ned på uansett om jeg ønsket det eller ei. Jeg gikk inn i vestrenna og fortsatte oppover. Der lå det også rester av ett stort skred, men det hadde gått for flere uker siden da det lå godt med snø oppå. Her blåste det også noe så det var litt kaldt og surt før jeg gikk inn i sollyset på 2400m. Solvarmen varte ikke lenge. Oppe på 2600m gikk jeg inn i en sky som omringet toppen av fjellet og som tydeligvis ikke hadde noen planer om å stikke av. Håpet mitt var at den skulle lette akkurat i det jeg nådde topppunktet ettersom skyen hadde ett godt formål; holde snøen kald! Oppe på den første fortoppen får jeg øye på skavlene som har vokst seg farlig stor over stupet mot øst så her er det bare å holde god avstand. Jeg gikk ned på vestsiden av fjellet, i god avstand fra skavlene langs toppen. Toppene vokser seg gjerne flere meter høyere enn hjemme i Norge på vinteren på grunn av mindre vind, og slike skavler kan fort dra med seg hele hetta av snø som ligger over toppen. Da jeg kom opp på den andre fortoppen (Nestor S2) ble ryggen tynnere. Vestsiden av fjellet var isete og bratt så jeg ble tvunget opp på toppen igjen. Jeg brukte staven til å kjenne på dybden av snøen ned til fast fjell og kunne vurdere hvorvidt jeg gikk trygt i forhold til skavlen. Ca 10m fra toppen av S2 gikk staven min gjennom det tynne topplaget av forblåst snø. Her var det en stor sprekk under danning, stedvis halvmeter bred fant jeg ut da jeg slo ned nysnøen og fikk se sprekken tydelig. Jeg plasserte meg ca 1m fra sprekken mens jeg fortsatte de få metrene opp til S2. Her spadet jeg ned litt snø og fant ut at fjellet var knapt 20cm under snøen. Fjellet fortsatte flatt 2-3m utover under skavlen før stupet begynte. Skavlen gikk 6-7m utover fra sprekken ved toppen av S2 og det var også her jeg måtte ta av meg skiene. Ruta videre går bratt, først ned i ett skar på 15m, så å gå videre på ski var ikke nødvendig heller særlig trygt etter mine ferdigheter. Etter å ha gått knapt to meter fra skiene klapser skavlen sammen og faller utfor stupet hvor det går stupbratt i nesten tusen meter. Skavlen river også med seg topplaget med snø opp østsiden av S1 som jeg ser forsvinner med voldsom fart. Slikt skremmer meg der og da, marginene er små og her er det mange vurderinger som taes hver meter samt at det er ønskelig at jeg tar de riktige valgene til en hver tid. Jeg vurderer om det heletatt er trygt nok å fortsette videre og belager meg på å snu på S2. Etter en pause bestemmer jeg meg på å gå ned i skaret for å se nærmere på veggen opp mot S1 som er en klyvebratt vegg på 16 meter. Gå rolig, ta hver meter av gangen og ta meg god tid til å vurdere hver eneste risikoelement er høyt på dagsordenen. Av de siste syv turene har seks av de inneholdt snøras som går langt nærmere meg enn det jeg har opplevd før. Så langt mener jeg at jeg har gjort flere gode vurderinger og beslutninger noe som er grunnen til at jeg akkurat nært nok alle gangene. Det har ikke bare vært flaks. Men marginene er såpass små med fatale konsekvensene og jeg vet at det er umulig å ha hundre prosent oversikt og kontroll på alle fareelementene til en hver tid. Jeg må bare ha den oversikten og kontrollen når det gjelder, og det blir ganske ofte når jeg går så mye i slikt risikabelt terreng som jeg gjør. Fjellet overasker noe også. Jeg er vant til norske fjell og det er utrolig enkelt å finne informasjon, bilder og videoer av omtrent hvert eneste fjell i landet, både sommerstid, vinterstid og uværstid. Mulighetene vi har med de ulike kartene som produseres og ligger gratis ute på nett gjør at man kan planlegge turene sine ordentlig slik at man vet akkurat hva som venter der oppe. Her er det på langt nært slikt. På en side er det akkurat det som er spennende og eksotisk, på en annen måte forhøyer det flere risikofaktorer. Toppen av Nestor var mer alpin enn jeg hadde sett for meg, noe jeg ser på som ett pluss for det er der jeg trives aller best. Derfor fortsatte jeg mot toppen jeg ikke viste hvor var enda men tok det svært med ro for å gjøre det tryggest mulig. Utfordringen var den bratte snøen og å vite hvor fjellet under var da det fortsatt var store skavler opp mot toppen. Selvsagt viste det seg å være mindre krevende videre til toppen enn hva jeg antok da jeg sto på S2 rett etter at raset gikk. Bildet tatt knapt ett minutt etter at raset gikk. Deler av skavlen sto igjen så vidt det var. Fra S2 til S1. Nede til høyre på S1 ser du hvor skredet nettopp gikk. Ut fra beskrivelse på nett så trodde jeg S1 var hovedtoppen, det var det ikke. Nytt lite skar ventet, men nå ser jeg opp mot det som er toppen. Fant toppvarden under snøen! Stupbratt mot vest, jeg legger også merke til at skaret mellom Nestor og nabofjellet Old Goat er 200m høyere enn på kartet som er printet i 2011... På tur tilbake til S2 hvor skiene venter Når jeg kommer tilbake til S2 åpner også himmelen seg og jeg får akkurat det jeg ønsket meg, utsikt mot alle kanter og fjell Den høyere Old Goat Mountain (3120m) i nord Nedkjøringa gikk utrolig fint. Kjørte ned den tryggeste ruta, samme vei som opp. Bortsett fra litt vindblåst parti helt øverst gikk det meste i pudderkjøring hele veien ned til vannet. Fra tregrensa og ned var det mange fine hopp å leke seg med samt at man kunne ha stor fart mellom fint spredte grantrær i nedre parti. Litt humpete og hardt over raset, men samtidig artig å hoppe over tre grantrær som lå veltet!

Nådde ikke målet, men fikk uansett sett både flott dyreliv og spennende snøras på turen til Gammel-geit-fjellet (Old Goat Mountain) i går. Flere bilder og beskrivelser i Canada-tråden. Prærieulv Snørasene går hyppig og nært Bighorn Sheep

Edit: Jeg hadde skrevet masse tekst her, som rett og slett forsvant da jeg trykket Lagre What I saw isn't what I got. Bare bildene ble igjen. Kortversjonen er: Tur fra Solheimsviken til Løvstakken, Melkeplassen, Damsgårdsfjellet, Holefjellet (med kaffebrygging, pølsespising og ankelforstuing) - fin tur.

Helga tilbringes i indre Troms, nydelige forhold for uteliv i dag😊

Var på Mount Hector (3394m) i går, en av de høyeste i Canadian Rockies.

Tre dager på rad på skitur er ikke værst i kyststrøkan i nord😊 men så herlig med stabilt vintervær:)

Heisann. Kjøpte meg Helsport ALTA 85L i fjor og synes det er en helt genial sekk. Frontåpning ++ Veldig fleksibel og god å bære. Sjekk den ut.

Jeg har også Power Frame og fant ut at vekta på den er for drøy om man ikke trenger å bære tungt (kjøpte min til jakt) Gikk for litt siden til innkjøp av en Osprey Xenith 105. Xenith veier det samme som Power Frame om jeg putter både Hillebergteltet og Exped LW liggeunderlaget oppi! For meg med dårlig rygg så var det ikke vanskelig å forsvare innkjøpet egentlig ☺️

Jeg stemmer også på banan, det er jo helt vanlig å ha annenhver uke. Bombesikker på den.

Ingen med atombørste?