Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 08. april 2017 i Innlegg
-
7 poeng
-
TV fra Blåfjellenden Det er ikke ofte Blåfjellenden får besøk av NRK. De var innover tidligere for å lage et innslag i Norge Rundt - som vil bli vist langfredag. Litt overraskende kom det også et innslag i lokalen i dag. Selv om bestyrerinnen og jeg er med i innslaget, og for så vidt viser godt igjen, er det likevel en såpass uvanlig hendelse at det fortjener en egen post i bloggen. Innslaget er egentlig om komlemiddagen på skjærtorsdag, men viser både hytta utenfra og innvendig. Og ikke minst utsikten nedover Fidjadalen. Nå drar vi innover på søndag for å gjøre hytta klar for sesongen. Vi vil legge på nytt sengetøy, ta en grundig omgang med kost og klut, og ikke minst sørge for at komlene kommer på bordet i femtiden på torsdag. https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-rogaland 9 min ute i denne sendinga er det innslag fra Blåfjellenden. NRK TV - Se Distriktsnyheter Rogaland Distriktsnyheter fra Rogaland. tv.nrk.no5 poeng
-
5 poeng
-
5 poeng
-
Hei hei alle sammen Min første dokumentarfilm blir sendt på beste sendetid i kveld. Hvis du liker seterdrift og naturen i Dovre og Sunndalsfjella nasjonalpark, så kan det være verdt å få med seg. Seterjentene, NRK 1 20:15 06.04.17 Den vil samtidig bli tilgjengelig på nett-tv. https://tv.nrk.no/program/DVFO30006416TOLK/seterjentene Martha og Karine har null erfaring med landbruk når de får sommerjobb på en eldgammel seter på Nordmøre. Men der møter de Aisha, som har tilbrakt mange somre i fjellet og allerede er en erfaren budeie. Det blir en sommer med hardt arbeid og lange dager, men også med vennskap og opplevelser for livet. Filmen ble laget med humor og familieglede i fokus fra starten av. Såkalt feelgood. Det var derfor viktig at vi fikk fanget ekte øyeblikk på film. For å filme så mange situasjoner som mulig, så løp jeg rundt på setra med kameraet i hendene, og det ble ikke tid til fancy smancy kameravinkler med dyrt kamerautstyr, som f.eks. drone. Jentene var så travelt opptatt med å lage ost og melke kyr at det sjelden ble tid til å gjøre ting flere ganger for kameraet skyld. Det ble langt mer hektisk enn jeg så for meg, men situasjonene i filmen er desto mer ekte og usminket. Det er jo også slik seterlivet er. Allerede i forarbeidet til filmen så hadde jeg en plan. Jeg ville finne svar på et spørsmål. Hva er det med disse unge menneskene som søker til hardt arbeid uten mobiltelefon og Netflix langt til fjells? Dette var setningen som lå over filmprosjektet fra starten av. Jeg ville forsøke å få svar på hva motivasjonen til jentene er. Dersom det var økonomisk forsvarlig å drive seter i Norge, så hadde det vært mange setrer rundt om i landet. Men det er det ikke. Inner Gammelsetra er unik. Unik fordi det er ungdom som drifter den, og lærer opp ny ungdom som igjen formidler de eldgamle kunnskapene. Så håper jeg filmen blir godt likt av medlemmene på forumet4 poeng
-
Var på Mount Hector (3394m) i går, en av de høyeste i Canadian Rockies.3 poeng
-
Oppå eit av dei store turistmåla i landet, Hardangervidda, har ein "alltid" kunne høyre radio. Fiskarar, telt-vandrarar, hytte-til-hytte-turistar, jegarar og lokale bu- og hytteeigarar har hatt tilgang til nyheiter, - og ikkje minst vêrmelding. Ikkje alltid krystallklart i stereo, men godt nok til praktisk bruk. Til sommaren stengjer dei FM-nettet her vestpå. NRK har ei chat-teneste som svarar på spørsmål om omlegginga frå FM til DAB. Eg spurde om korleis DAB-dekninga kom til å bli på Hardangervidda, og om dei vil rå meg til å kjøpe DAB-radio til dette formålet. Eg fekk svar utpå kvelden frå nokon som skreiv at dei skulle få ein teknikar til å svara meg. Teknikaren svarte dagen etter med å vise til kartet for områdedekning på same sida. Dersom eg har tolka dette kartet riktig, skal det det bli stille. Det er fint at det er stille i fjellet. Det er difor eg dreg dit. Men av og til, som når ein t.d. ligg vêrfast åleine i teltet, har eg hatt glede av å høyre litt på radio. Andre som har tankar om dette?2 poeng
-
Endelig ble det tur her igjen! Skituren endte med tre og en halv dag på migrenemedisin, kjip opptakt til ferie. Men det gikk over før ferien, så den startet jeg i dag med en flott tur på havet. Må vurdere nøye om det blir noe mer ski i år... De har jo allerede luftet seg mer enn i fjor, men skal jo komme i markaform snart. (Kanskje til og med fjellform, om jeg er heldig.) Da må man jo gå litt. Vi får se. I dag var det i hvert fall en kajakk som ble luftet. Innlegget med bilder finner du HER i bloggen. (Det kan se ut som et fjellbilde, men det er bare et luretriks. Vi er på en flott strand.)2 poeng
-
Fra den lille landsbyen Salinas de Trillo gikk jeg gjennom en glemt skog før omverdenen åpnes opp når ruten går over et åpent hei-landskap. Små grender og landsbyer, borg-ruiner med bønneflagg, bortgjemte kapeller, en forlatt landsby og til og med et buddhist-tempel vokter rundt ruten. Jeg gikk til Graus og var en anelse nervøs på hvordan møtet med en større småby ville være, med tanke på alle de tomme, forlatte landsbyene jeg hadde passert gjennom. Kirken i Trillo har for lengst gått ut på dato og store åpne sår i bygningen er godt synlige. GR1 Sendero Historico dag 32, fra Salinas de Trillo til Graus: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/salinas-de-trillo-graus.html.2 poeng
-
Treningstur før påske. Lørdag er turdag. Deter fastslått for mange år siden. Selv om det blir tur til Blåfjellenden i påsken, må dagene før utnyttes til trening. Og en tur rundt Li er god trening. Det skulle bli artig å se hvor mange andre som tar en tur rett før påske. Mange har muligens alt dratt til fjells, men noen blir jo i byen da... Og det er alltid snakk om vær. Denne lørdagen skulle det være oppholdsvær, men overskyet. for såvidt stemte det. Bortsett f ra at det må ha regnet godt om natten for alt var vått og det var sorpe i stien stort sett hele veien. Og sorpa er svinglatt. Opphold, men søkk våt. Skogen er ikke plassen om det å holde seg tørr er målet. I hvert fall ikke denne dagen. Trærne, og eineren spesielt, spredde vann over skyldige og uskyldige denne dagen. Jeg var våt. Noe av årsaken var for mye klær, det ble godt og varmt i oppoverbakkene og svetten drev. Våt, både innenfra og utenfra. Det lå en kano litt oppe på land et stykke ute langs fjorden. Uten padleåre. Noen må ha lagt den der med vilje, og siden jeg ikke så en kjeft, eller luktet bål, så får det bli et mysterie. Forklaringen på slike ting dukker som regel opp, bare det får gå litt tid. Jeg tok igjen to jenter et stykke etter toppen. De ble litt overrasket da jeg ropte og pekte til venstre. De sto av stien ett stykke og kikket til høyre... Et nederlandsk par hadde slått seg ned i strandkanten ved dalevann i selskap med en svane. Nå pleier svaner ofte å være noe agresive. Denne vandret fredelig rundt bare en meter fra folkene. Utenom disse jentene, traff jeg ikke folk før nede ved Dalevann. Og her må jeg skrive folk og en svane. April er en kjekk måned. Det kan lett være vinter tidlig i måneden, men våren kommer stort sett i løpet av denne måneden. Etter mange år med tur, er våren en årstid jeg ser fram til. Vinteren tar slutt det blir lysere og grønnere. Spesielt det at dagene blir lengre er greit. Midt på vinteren er dagene så pass korte at det liksom tar hele dagen å gå en tur på to tre timer. På våren er det fortsatt litt igjen av dagen etter turen. Ikke minst er det kjekt å sjekke hvor langt våren er kommet. På dagens tur kunne jeg se forskjell fra forrige uke. Skogbunnen var grønn. Stien lå som et brunt belt i de grønne. Forrige uke var det vanskelig å se hvor stien var. Og ute langs fjorden, var de tidlige bjørkene omtrent grønne. Jeg har opplevd år der det har vært vanskelig å finne utsprungen bjørk til 17. mai. Den globale oppvarmingen har heldigvis ordnet lengre somre. Nå er det tilbake til vinteren. Påsken skal som sedvanlig tilbringes på fjellet. Med snø og vinter - forhåpentligvis.....Les hele artikkelen2 poeng
-
Noen liker lillebror og noen liker storebror. Alt kommer av at far likte mor (eller omvendt)2 poeng
-
Nydelig film. Flott kameraføring og en fryd å se på. Jeg får lyst til å vite mer om jentene, hvem er de, hva gjør at de søker seg bort? Hva tenker de etterpå? Jeg lurer også på hva som ligger bak svingen i dalen, eller opp åssiden. Samtidig er jeg mettet på inntrykk av det vi ser. Da tror jeg du har klart å få med alt, både et avslappet takk, og ettertanke.2 poeng
-
2 poeng
-
Jeg må ha brennhet kaffe, men har aldri brent meg ved å drikke av brettekoppen. Konklusjonen må vel derfor bli, at man bruker det man trives med. Skal fintenke på hva jeg forbinder med romantikk på tur. Muligens har det et romantisk skjær av å tenke tilbake på når jeg en sen kveld tok en pause i ly bak en stein, klissvåt, sulten, trett og sliten, frossen - men lykkelig, fordi jeg tross alt mestret situasjonen. Og kunne fortelle om barskeTom til kona - og motta hennes hyldest. Ref min første og eneste selfie tatt en sen kveld på Hardangervidda.2 poeng
-
Veldig enig, det hadde stått på hele helga her i huset! Jeg trives fint med de litt stillestående programmene der man kan gjøre annet enn å glo på skjermen, for eksempel er komboen "Canada på tvers (for femtiende gang)" og turplanlegging veldig fin2 poeng
-
Ikke veldig harra-aktig fremferd på de to første bildene. Det siste ser imidlertid ut som baklabber på harra. Hadde jeg bare sett bilde 1 ville jeg likegjerne gjettet rev eller mår.1 poeng
-
Fantastisk program fra Sunnmørsalpene, med svimlende pinnakler og tinder. For dem av oss som liker klatring og alpine utfordringer er dette et utrolig flott program. Fint innblikk i historikk mht. klatring samt at man følger den første vinterbetigningen av Slogen, dronningen av Sunnmørsalpene. Anbefales! https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DVNA50001415/15-03-2016#1 poeng
-
Er dette noe du vet eller er det noe du bare tror? Når ulveforskere uttaler seg så er det ikke lett for en lekmann som meg å avgjøre om de snakker sant eller er "kjøpt og betalt" av f.eks. Foreningen våre rovdyr. Det er ulv og andre store rovdyr over størstedelen av Europa og det er bare Norge som har disse store konfliktene med husdyr. Andre land setter til og med ut rovdyr i områder der de har vert borte i generasjoner. Norge har vel heller ikke flokker av ulv som er store nok til at de utelukkende kan leve som f.eks. i Canada og Alaska og bare beite på elg og andre hjortevilt. Dessuten er vi også det eneste landet som slipper sauene ut i skog og fjell og lar dem gå på sjølstyr hele sommeren. Ulv, enslige streifdyr eller flokker, vil helt naturlig oppleve dette som en unge som slipper løs i en godtebutikk. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen: Hvis de som styrer dette landet har bestemt at det skal være ulv i et spesielt område så får de pinadø ta regningen også og ikke bare la dette gå ut over folk som prøver å gjøre et levebrød av gardsdrift og husdyrhold. Eller: De kunne f.eks. bruke Kinesiske metoder og tvangsflytte de som bor her og gjøre området om til et naturreservat, men hvor lenge kan man forvente at en slik regjering ville hatt makt i landet.1 poeng
-
Tusen takk for flotte tilbakemeldinger! Det er kjekt at dere sitter med følelsen av å ønske mer, heller enn å slå av tv`en midt i programmet. Jeg håper å få produsert flere programmer i årene fremover. Det mangler i hvert fall ikke på interessante mennesker som jobber i og med naturen i Norge. Vi er heldige som lever midt i en skikkelig godteskål!1 poeng
-
@Fjellfilmeren Jeg føyer meg inn i rekken til de over her. Dette var flott TV! Begge tomlene opp, Martin! I likhet med flere hadde jeg helt fint tålt minst en halvtime til. Håper du har flere fortellinger du vil lage i tiden framover.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Problemet er der like fullt. Om hunden skal få bli med avhenger av sjåføren1 poeng
-
Det var et koselig innblikk i seterlivet. Jeg fikk lyst til å bli budeie på flekke1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Dette er litt av en suppe. For noen når siden tok jeg Nor-way til Seljord for så å ta drosje til Grimaren. Derfra gikk jeg over Lifjell og ringte på ny etter drosje til Bø - og tok Nor- Way hjem. Og det samme gjorde jeg flere år etter. Inntil jeg en dag ringte Nor-way om rutetider og der fikk jeg jeg klar beskjed: Nix mer hund. Allergi! Beskjedent prøvde jeg meg "at parfyme var verre enn hundehår". "Nei"!!.. "Ja, men hvis en mann kommer på bussen og jakka hans er full av hundehår, får han komme med?" "Ja", flere dumme spørsmål?" Vel hun sa ikke akkurat det siste, men det var det hun mente. ----------- Et par år gikk, samme svar - Ett nytt år gikk, da var det en liten oppmykning. Det var det opp til sjåføren? Jo, det høres greit ut, men hørte jeg meg selv si, men om får sitte på ti Bø. og sjåføren på returen sier nei? "Skuldertrekning . Og akkurat dette er praksisen bekreftet en sjåfør jeg snakket med her foreden ------------------------------ Når så @Revseggi tar opp ballen på nytt ringte jeg like godt Nor-Wayog og skulle tro det var samme dama som svarte. For nå kunne hun triumferende slynge ut: "Hunder får ikke bli med, etter vedtak fra Samferdeslsdepartementet"!1 Godt å kunne dekke seg bak noe. Likevel slo jeg opp på nettbuss og der stod det: Sykkel og hund Sykkel og hund taes med dersom det er plass. Hunder skal ikke plasseres i passasjersetet, men på gulvet og/eller der sjåføren utpeker. ---------------------------- Noe bedre, men ikke bra nok. Også her kan det stå på en lite samarbeidsvillig sjåfør #################################################################################################################################################################### Hva gjør vi nå? Etter min mening - INGENTING. og med det mener jeg INGENTING som privatpersoner. "Lille meg" har ingen gjennomslagskraft.😠 Derfor ønsker jeg å løfte dette adskillige hakk oppover og la de store organisasjonen bruke sin tyngde og kontaktnett Foreslår derfor at Ledelsen i Fjellforum tar kontakt med for eksempel: Norges Jeger og Fiskeforbund og diverse naturvernorganisasjoner. Kanskje også DNT kunne være interessert. Disse representerer 100 tusener. For her mener jeg at vi kan bruke miljøvern for alt det er verd. Ved å nekte oss å bruke buss tvinges vi til å bruke egne og forurensende biler for å komme dit vi skal. Eks; Jeg tok i sin tid Nor-Way til Tønsberg - Mæl. Der entret jeg bussen Rjukan - Mår. Retur en uke senere Forslag er herved sendt og om vi som er medlemmer her på FF kan vel la vårt engasjement komme til uttrykk her. UGH! Jeg har talt!1 poeng
-
1 poeng
-
Men er man generellt villig til å betale det det koster for å få god service? Eller er det slik at man går til butikken som har god service - prøver dingsen, for deretter å gå hjem og bestille samme dingsen 30% billigere på nettet? Jeg tror fler og fler sportsbutikker opplever akkurat det der. Det er en ekstrem konkurranse i dette markedet og de lokale og små sportsbutikkene kommer nok ofte til kort. Desverre. Og forbrukerne har ofte seg selv å takke for manglende service. For de fleste jager bare beste pris..1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Tenker du på denne kanskje? 😊 "Og tror du det var ensomt å ferdes slik aleneDer skog og tundra sprer seg krevende og villDa feiler du min kjære,for det er blant mennesker at ensomhet blir til."― Helge Ingstad1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Synes NRK burde prøve å få med lillebror på flere program. Artig kar. Serien hadde jo gode seertall, så det er vel lov å håpe på mer.1 poeng
-
Hei. Jeg lurer på å kjøpe meg nye fjellski. Samtidig kunne det vært greit med noen "bredski" (randonè). Derfor lurer jeg på om en kan slå to fluer i en smekk. Fischer har flere typer ulike brede fjellski med Easy Skin, fra 78 og helt opp i 112 mm bredde (med rocker og stålkant). Noen som vet hvordan slike ski er å gå med og også kjøre ned med? Både i forhold til randonèski, men også i forhold til mine gamle fjellski (E89 på ca 60 mm bredde). Hvis vanlige fjellski er 100 å gå bortover med, mens Randonè da er 50, og randonè er 100 å kjøre ned med, mens vanlige fjellski er f eks 40 (for syns skyld) - er det mulig å få til et greit kompromiss med slike fjellski? Jeg har lyst å prøve slike ski med 75 mm binding, og Vil uansett ikke kjøre ned de bratteste bakkene. Det hadde vært morsomt om noen vet noe om dette1 poeng
-
Klart det, bare man har nok luft i båten og litt balanse, uten at jeg er noen ekspert Men det letteste er vel å entre den fra en strand eller lignende.1 poeng
-
Det var vel en fremstilling av hvordan det kan være når du aldri har prøvd en packraft. Alt i alt var det vel god reklame for packraft tenker jeg. Til og med kona fikk lyst på en1 poeng
-
1 poeng
-
Kjører foreløpig bare 18-55, men sikler veldig på et skikkelig lyssterkt vidvinkelobjektiv til nattfoto.1 poeng
-
Tja, skrev nettopp litt om det på bloggen min. Kanskje noe å hente her?1 poeng
-
Det er ikke den ting man ikke kan spørre om - og får svar på her på FF. Likevel synes jeg dette tar kaka: "spiselige røtter fra flerårige viltgroende planter" Til og jeg ble stum. Men moro var det å lese innlegget. Og ikke minst at et fornuftig svar kom så raskt, Det nærmeste jeg kom på var å anbefale en ekspert på området: En gnager. PS: En nydelig frisyre.1 poeng
-
1 poeng
-
Kan bli slik, tankene kverner, men det hjelper muligens om du gir hjernen noe annet å jobbe med. F.eks. sette hodet i "observasjonsmodus", betrakte naturen rundt deg, detaljene, beskriv for deg selv det du ser. Observere din egen kropp og gange, går jeg effektivt nå? Hvordan puster jeg? Holder jeg grei skrittlengde? Osv osv. Sette små mål som du holder fokus på (f.eks. "nå frem til der stiene krysser på under 10 min") osv. Stopp helt opp av og til og lytt til naturen, fokusert. Hva hører du? Beskriv for deg selv, gå videre. Da får du noe tenke på (har jeg hørt/ikke hørt dette før?). osv.1 poeng
-
Surviving Alone in Alaska: "http://www.youtube.com/watch?v=Iq0rZn8HFmQ" "Heimo Korth is the last man standing in 19 million acres of Alaskan wilderness. His neighbors are polar bears and caribous. Say good bye to civilization and see how they do it in the arctic circle on the last frontier in America."1 poeng
-
Blåser litt liv i denne tråden. Siden sist har jeg teltet ved flere vann, og jeg har følgende kriterier for at jeg skal få lyst til å telte ved vannet: - Helst ikke for vanskelig adkomst med sykkel med oppakning, men kan godt trille noen hundre meter på sti. - Vannet bør ligge et lite stykke unna grusvei hvor folk sykler eller går forbi, dvs. ingen eller lite innsyn fra nysgjerrige turgåere eller syklister. - Teltplassen bør være stor nok til å sette opp et tomannstelt og ikke være for ujevn. - Vannet bør ha fisk, men det er ikke et must. - Vannet bør ikke være for stort (f.eks. Bjørnsjøen). Det blir ofte mere intimt med et mindre vann. - Vannet bør helst ikke være lenger enn fem mil unna Oslo sentrum. - Sist, men ikke minst, bør det ikke ligge hytter i umiddelbar nærhet, men å se en hytte noen hundre meter unna går fint. Disse fem vannene liker jeg til nå best: 1. Steffenstjern. Passe langt unna blåsti og helt nydelig teltplass og akkurat passe stort vann. Litt klønete å trille sykkel med full oppakning dit. Abbor biter villig, ørreten er vanskeligere å få has på. 2. Øyvannet. Stor, hardpakket og flat teltplass på nordenden, og to fine, men litt mindre teltplasser på østsiden. Forholdsvis enkel adkomst med sykkel. Her har jeg også fått en halvkilos ørret på kroken. 3. Mellom Store og Vesle Sandungen. Veldig fine små strender og ofte sauer som breker i lia ovenfor. Kan være en og annen padler som stryker forbi, ellers ganske usjenert. Ved Vesle Sandungen er det flere teltplasser, spesielt nordøst for vannet, men jeg har bare overnattet mellom de to vannene pga enkel tilgjengelighet med sykkel. Innbiller meg at det må være veldig fint å telte på flere av de mange øynene der. Har ikke fisket i vannene. 4. Manntjernet (må ikke forveksles med Manntjern nord for Tømte). Enkel adkomst fra grusvei, men bløtt fram til teltplassen på nordenden, så regn med å bli litt våt på beina hvis du har med sykkel. Godt tilrettelagt teltplass med benk satt opp av OFA. Bålplass nære vannet. Syklister og turgåere kan observeres på grusveien, men det er såpass langt unna og endel trær dekker innsyn, så det er ikke spesielt sjenerende. Det er plass til to, maks tre telt på leirplassen, evt. ett tomannstelt og ett enmannstelt. Fisket har jeg ikke prøvd, men endel småvak i vannet. 5. Setervann. Fin teltplass ca. midtveis på vestsiden, men dessverre mye maur. For lang adkomst på sti med sykkel, så tohjulingen bør etterlates, og man bør helst gå dit med kun sekk på ryggen. Har ikke gått rundt hele vannet, men mener å huske at det var en teltplass til på sørenden. Mye småfisk, både abbor og ørret som biter villig. I dag syklet jeg til flere vann ganske langt nord i marka (tok sykkelbussen til Ringkollen), men de fleste vannene hadde ikke teltplasser pga myrer og/eller bratte fjell som omkranser vannene. Men ved Langtjern klarte jeg å spore opp en teltplass, dog ligger den dessverre ganske nær en hytte og det var ganske åpent rundt (se bilde). Og adkomsten dit med sykkel med full oppakning ser jeg blir for klønete pga myrene rundt teltplassen. Da var det mere idyllisk ved Skamrek (se bilde), men jeg syntes teltplassen lå litt for nærme grusveien, dog kan det hende jeg telter der en dag. Det lå også en fin teltplass ikke mange meterne bortenfor der jeg tok bildet, noe som er genialt hvis man er to stykker med hvert sitt enmannstelt. Så nei, jeg synes fremdeles det ikke er enkelt å finne egnede teltplasser i nordmarka, men mulig jeg er for kresen på hvor jeg vil sette opp vinylboligen... Langtjern Skamrek1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00