Vinnerliste

Ref. starten av denne tråden; "De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? ", jeg funderer litt på hvor kort en tur kan være for å kalles "tur", eller hva som egentlig er en "tur", men har landet på at jeg egentlig har fokus på å få til litt aktivitet utendørs, både for egen del og sammen med barna, og blir det en tur i en eller annen form og retning ut av det så er det bare pluss. 🙂 Sist helg hadde barna lyst til å overnatte ute, og siden vi var på ski først på lørdagen så ble det overatting i telt i hagen. Dagen etter ville minsta leke "vinterekspedisjon", så da ble det lek ute med real turmat i teltet og bålfyring. (Regner med at naboene stusser over "dem" som telter i egen hage og spiser en del måltider utenendrøs hele året, men det er ingen som har sagt noe enda. 😂 ) Tirsdag hadde jeg behov for litt utetid etter å ha jobbet sent (uke uten barn..) og fikk gått over 1100 høydmeder/4 turer opp det lokale skianlegget på randoneeskia. De første turene ble tatt mens heisen gikk og det fortsatt var lys i annlegget, men på turene etterpå så var det kun meg med hodelykt som labba oppover og kjørte ned igjen. Jeg synes det er en helt super opplevelse å gå opp der i "kveldsmørket" og stillheten. Og disse turene havner et sted mellom tur og trening for min del. (Prøver å forberede kroppen litt slik at det ikke skal bli helsjokk når det blir flere toppturer pr helg senere på vinteren.). Aktivitet utendørs gjør noe positivt med humøret, jeg blir gående og smile for meg selv der jeg kaver meg oppover. 😄 Så tilbake til spørsmålet, hva er egentlig en "tur"? Jeg digger å komme meg ut på turer, enten det er kortere turer på ettermiddagen med/uten barn, turer med basecamp og "småturer" for store og små. Eller lengre/brattere turer for undertegnede hvor man av og til kjenner underveis på at dette er "i overkant mye slit", men hvor det å nå målet og "følelsen" i tiden etter på gjør at du smiler av å tenke på turen. Likefullt, det å være ute, bruke kropp og sinn, er det viktigste for min del.

Trimbokbytter. I går var jeg på Hornstinden - som er høyeste topp som er med - 886 meter over havet - og man starter ved havnivå siden man går fra ferja. Gikk med piggsko og hadde med stegjern i tilfelle, men klarte meg uten. Gikk også med staver og de var til stor hjelp. Jeg har i grunnen sluttet med staver siden jeg oppdagde at de gjorde noe med balansen, men i slike forhold er det nesten et must. Utsikten fra toppen er formidabel. Her mot sør - skimter Torghatten i det fjerne. Seig tur i slike forhold. Mot vestlige deler av Lomsdal Visten. Mange fine ørretvann med lite besøk. Uten unntak rekker jeg alltid ikke ferja så det blir alltid en time å vente uansett planlegging! I dag var jeg på Ryptinden 585 meter over havet. Skikkelig grisevær og ingen utsikt fra toppen. . Litt lenger ned lysnet det opp. Tendenser til snø i lufta - det trengs snø og vinter nå! Mot Sømna

Langs lokalelva, som nesten er padlebar nå også. Pga drittvinter. Den skal være helt iset igjen på denne tiden! Vakkert da!

Vi bøyer oss i hatten alle som en Toms woodgrill stove!

Ja hva var det i pakken? Tusen takk! Det tar visst litt tid før jeg får fulgt opp og prøvd, men fyringsrapport vil komme etterhvert. Må bare bl.a. en tur til Sognsvann først på jakt etter en brukt engangsgrill for å berge risten. Her skal nemlig pølsegrilling til i tillegg til kaffen.

Grillrist er på vei.

Skal du alene på tur på fjellet, så styr unna kuppeltelt. Alt for knotete å sette opp alene i sterk vind. Det viktige er om du skal benytte teltet på snaufjellet eller ikke. De fleste telt klarer seg fint på vinteren hvis de har greit fortelt. På høyfjellet blir kravene noe høyere, og man velger da telt med god slitestyrke på duk og gjerne stormmatter. På høyfjellet sparer man vekt på andre steder enn på teltet.

Her igår skulle det være en oppholdsværdag før en halvannen uke med regn og det måtte utnyttes. Tok med primusen og en pose tørrmat og gikk ut rett etter jobb. Bikkja var selvsagt med. Det var yr, tåkete noen plasser og våt snø. Gikk en runde i skogen hvor det ikke går folk. Fant så et lite utsiktspunkt, satt meg ned og spiste indisk 👌 Vet ikke med dere, men jeg har vært så lite på tur at jeg synes Real smaker ganske godt 😅 Selfie!

Fin tur i vekslende vært. Det er bare å slå det fast. Norge er et lite land. Det skal ikke mye til før det viser seg at helt fremmende fra andre deler av landet kjenner naboer eller slektninger. Vi skulle på langtur med Norskeklubben. Fra Norgesplassen klokka 10. Vi, det vil si den mannlige delen av gjengen + Olav som denne gangen hev seg på sammen med oss, hadde avtalt å delta på utflukten. Vi ankom Norgesplassen i god tid, og hva skjer, jo selvsagt var det også kjente som ville på tur. Dette var en kar jeg hadde vært på dugnad sammen med. Vi hadde truffet hverandre på Blåfjellenden og på Strandalen. Han var sammen med en svigerinne - som selvsagt viste seg å være nabo til min nevø i Sauda. Og det er ikke noe sært at vi finner slikke koblinger. En kveld i Puerto Rico, hvor det var andre Norske enn oss - fra østlandet og nord på vestlandet. Det viste det seg at de hadde felle kjente med en del av vårt følge... Norge er et lite land. Langtur med Norskeklubben betyr mer enn 20 kilometer og opp mot 6 timer før vannhullet og den obligatoriske halvliteren kan nytes. Denne gangen skulle turen gå fra Norgesplassen opp til Contadores, og videre til "Ivarsplass" før nesene ble satt nedover mot Taurusdalen. Det er friske 500 høydemeter på turen - oppover. Nedover når vi sjøen - 800 høydemeter. Det er egentlig ikke noen skikkelige bakker på turen opp - utenom den siste opp mot "Ivars plass". Det viser likevel godt på farten at det går opp - nedover går fortere. Og det er muligens på plass med en liten advarsel. Selv om det hovedsaklig er pensjonister som går disse turene, er det lite som minner om "støvets år" på tempoet. Her går det unna. Tempoet er ikke for høyt, og det er lov å gi beskjed om at tempoet er for høyt. (men ikke motsatt.) Vi var ikke like heldige med været denne onsdagen som på de tidligere turen. Det var mørke skyer og vind - liten bris... Vi så regnbue inne i landet, og helt oppe i høyden var det noen dråper i lufta. Det kan ikke kalles regne, men heller ikke opphold hele turen. Vi holdt følge til et godt stykke nedover mot sjøen. en fra Norskeklubben hadde tatt følge med gjengen som var på tur. Et stykke nedover bestemte karen seg for å ta en annen sti enn det som var lagt opp for turen. Da et par andre bad om å få ta samme vei, var Edvin ikke sen om å henge seg på, og siden vår egen turleder hev seg på, måtte vi andre følge opp. Vi ble hele 9 stykker som tok mot "sommerfjøset" og ned. Og her ble det ikke spart på kruttet. Ville vi henge med, så var det å holde farten opp - småspringing eller virkelig kjapp takt. I slak nedoverbakke. Det gikk fort. Det holdt nesten... En av deltakerne fikk et ubehagelig møte med stien. Det gikk heldigvis godt, men vi tok det litt med ro etter det. Ute langs kysten overtok finværet. Det ble igjen sol og sommer. En god avslutning. For oss som startet fra det øversste hotellet, ble det totalt 23 kilometer. Og denne ganske lange turen gikk unna på 5 timer - utenom pausene. Vi var nede før 4 på ettermiddagen.Les hele artikkelen

Snøhettajakken er blitt flittig brukt i helgelandsfjellene sommer som vinter. Er fortsatt i live, det tar jeg som et godt tegn.

Veldig flott med hageturer @Terkahender jeg gjør det selv for å teste ut utstyr. Kona er nok litt flau over dette. Barna er store og flyttet ut av rede, så jeg må nok vente på barnebarn før jeg får noe "godkjent alibi". Jeg og guttungen overnattet i garagen, med sort/hvitt reisetv 12" og potetgull. Fungerte også veldig bra.

Flott, heier på alle som har telt i hagen Tur = lystbetont utandørsoppleving, ingen km-krav

I "ekstrem" vind syns jeg tunneltelt er lettere å slå opp. Man setter i alle stenger, men har det liggende helt til alt er klart. Da slipper man og vinden hjelper med å slå opp:

Har du prøvd forskjellige former for teiping? Ved mange typer overbelastninger kan riktig teiping støtte og avlaste, slik at området blir brukt, men mer moderat. Jeg har hatt mange mindre seneskader ifm klatring hvor det har hjulpet, fra fingerledd til skuldre. Vurder også TENS (Clas Ohlsson variant), is, skikkelig gloheit varme etc.. Kjør på og lykke til.

Er nok ikke enig med deg. Tror ikke en skal råde nybegynnere eller erfarne for den saken skyld til å dra avgårde uten kart og kompass. Så godt er det ikke merka i marka. Møtte sjøl to tyske ungdommer på Krokskogen i fjor sommer. De hadde ikke kart da de synes det var for dyrt. De bad om hjelp for de visste ikke helt hvor de var eller hvor langt de hadde igjen.

Det finnes ikke en felles, evidensbasert behandling av plantar fascitt. Såler anbefales ofte, i mitt tilfelle ble det bare verre. Trykkbølgebehandling er det en del som har god effekt av. Vanligvis går det over av seg selv, men det kan ta 2-3 år. Hvis tålmodigheten din allerede er brukt opp er det nok litt lenge å vente Selv merker jeg bedring etter å ha unngått sko med myke såler (nullop og barfotsko). Droppet joggeturer noen uker uten å merke noen nevneverdig bedring, så nå unngår jeg asfalt og jogger flere ganger i uka selv om det er vondt fram til det blir varmt.

Vi har skrevet et lite innlegg om å komme seg ut i skog og mark, og hvilke fordeler det kan ha å ta seg en tur i skogen

Det går mot lys..Isfiske etter trillrund ørret utenfor Tromsø. https://polarnatt.wordpress.com/2017/01/29/mot-lys/

Enig i at det er irriterende å bruke penger på et plagg man er misfornøyd med, men krisen er vel ikke komplett i mine øyne, folk overlevde jo i fjellet før goretex tape var oppfunnet

Jeg er mer:

Noken som har prøvd enten vidda pro, lundhags avhu pant eller dovrefjell classic? Tenkte å kjøpa meg ei vanlig turbukse først og fremst berekna på sommarsbruk i fjellet. Andre kan vel og vera aktuelle men er desse tre eg har i kikkerten. Fann "testen" på nett men tenkte å høyre kva erfaring vanlige folk har og.

Jepp! Ble overrasket over dette selv, men det skal nok være sånn, tipper jeg! Lykke til med retur, håper det ordner seg!

Noen spørsmål av ren nyskjerrighet: - Gjør det at du kapper stengene slik ar ytterduken ligger litt lavere også det at innerteltet blir litt "for stort" og dermed slakkere/kan komme nærmere yttertelt? -Når stengene kappes, må det da også justeres på lengen/innfesting av stangkopp ellet et det normalt stor nok slakk til innstramming av dette i reimer? - Dersom avkapping av stenger for å få duken lavere primært er rettet mot bruk på snø, vil det ikke gi samme effekt å grave en liten grop der hvor stengene møter bakken? Da vil man jo senke hele ytterteltet.

Styr unna orion extreme - det er ikke et vintertelt. duken går ikke langt nok ned, og konstruksjonen tåler ikke fallvind. Høyden på teltet gjør også at du må ha veldig høy levegg. Forteltene er akkurat store nok til en bitteliten kuldegrop - hvis snøen er helt fast. i sukkersnø lager du deg bare problemer. Orion er et kjempebra helårstelt hvis du bare skal ha noen få vinterturer - det er nemlig et av de beste barmarksteltene jeg har vært borti. På vinteren foretrekker jeg tunnell fordi man kan sette det opp i storm alene, og det gigantiske forteltet gjør vintercamping til ren luksus.

Like langt unna som leveggen er høy er det jeg lærte.

nei, det har rett å slett ikke vært nok lang duk på yttertelt på expeedteltet til det.. ellers har det vært det.. Man kan vel vende å vri så mye man vil på det, men jeg mener i hvertfall at det er greit med stormmatter på vinterstid.. Er dessuten ikke noe for å må legge snø oppover yttertelt mtp. at det fort kan komme i kontant med innertelt og lage kondens.. Heldigvis selges det telt i alle varianter så de aller fleste får det de vil ha

@Nimrad tarpen ligger under "fjellutstyr" http://www.helsport.no/bitihorn-tarp-superlight. Fått pris, men ellers lite informasjon, og "ikke på lager"-status. Vekten, hvis den stemmer, er det ingenting å si på. Ikke prisen heller, men ut fra bildene er det vanskelig å si hvor mange opphengspunkter det er og hvor de er plassert. Dette har jo litt å si for bruksmulighetene. Personlig ser jeg at muligheten for å feste en bivvy under mønet litt inn fra kanten er vesentlig for mitt bruk, men dette er det ikke så mange produsenter som tenker på.

Etter hva jeg har forstått heter det tomat ketchup fordi det også en gang i tiden ble laget banan ketchup. Det er nøyaktig hva bananer blir til om de oppbevares i sekken et par dager.....

Sportstape tåler jeg ikke så godt. Har lyst å lære meg å tape med kinetisk tape skal høre med fysioterapeuten. Han er kul og en ekte friluftsmann, så han skjønner greia

Turdag 3 på Grand Canaria. Selvsagt er det bra turvær også 3. dagen. Sol, lite vind og temperatur rundt 20 grader. Mer perfekt enn det er det vanskelig å få. Nå hadde hele gjengen hatt to dager med noen timer på beina hver dag. Den kvinnelige del av oss ønsket mer strand og solstol og mindre fot-tur. Det ble bare den mannlige delen av selskapet som tok på tur denne dagen. Nå er vi "gutta" i god form, så det kunne hende det ble en litt kjappere tur denne gangen? Egentlig hadde vi planlagt å ta drosje til utgangspunktet og gå tilbake til hotellet - over Norskeplassen. En kinkig rygg satte en foreløpig strek over det prosjektet. Det ville muligens bli for langt for den kinkige ryggen, så vi tok en tur som bare var omtrent dobbelt så lang.... Vi ble kjapt enige om å ta mot Norskepalssen. Nesten alle turene med utgangspunkt i Puerto Rico må om Norskeplassen. Også vår tur som skulle gå til "Våres plass" - om Norskeplassen. Fra øverst i "Nyedalen" i Puerto Rico og til Norskeplassen er det mulig å ta forskjellige løyper. Alle har en drøy stigning - 200 høydemeter, men det er forskjellig hvordan høyden tas. Vi har tatt turen rett opp fra hotellet, som gir en bratt bakke helt i starten, og vi har gått langs en "hylle" oppover. Mye mindre bratt, men lengre. Denne dagen valgte vi stien - rett opp til venstre, Men først etter en liten "strafferunde i starten. Noen meter ut i terrenget før vi endte ut på veien, for så å ta fatt på bakken. Bakken var grei den, selv om det seg bratt ut nedenfra. Vi kom oss opp i godkjent stil og fortsatte i bra tempo mot Norskeplassen. Hvor vi som vanlig ikke var alene. Godt med folk, de fleste pensjonister og, som vanlig, alle Norske. Det er egenlig ikke lange biten ut til "plassen", men det tar likevel tid. Og returen - samme vei - tar omtrent like lang tid. Etter en liten pause, tok vi veien mot "sukkertoppen" (410moh) og videre "oppover" veien. Stidelet mot både "Øyvindsplass" og "Våres plass" er merket med skilt. Vi er heller ikke alene ute i terrenget. På alle stier er det folk på vei til eller fra en "plass". Mange har nok gjort som oss - tatt turen til Grand Canaria for å gå. "Våres plass" ligger også på 410 moh. Denne gangen tok det oss omtrent tre kvarter å gå fra hotellet til Norskeplassen. (Ruten om bakken "til venstre" er noe lengre enn om vi hadde tatt bakken rett opp.) Det tok oss tre kvarter å nå "Våres Plass" og det samme tilbake til Norgesplassen. Fra Norgesplassen tok vi tilbake samme vei som dagen før, men i et litt høyere tempo - også den delen på tre kvarter. Det er ikke mange utfordringer ved å gå i terrenget rundt Puerto Rico - for folk uten respekt for høyde. For oss andre, er det enkelte plasser litt spennende. Det er smal sti og stup til venstre - eller høyre. Det er bratte bakker med løs grus. Alt i alt er det likevel enkelt å komme fram. I godt selskap, en fin gjeng, alle i sin beste alder og med trening i å gå, blir det skikkelig kjekt med tur. Været gør det hele ekstra kjekt. Det er til og med bedre enn å være hjemme....Les hele artikkelen

Tennvæske kan man som regel kjøpe nesten overalt, også i vanlig dagligvarebutikker. Enkel tilgang altså. Liker du å grille i hagen om sommeren har du kanskje tennvæske i huset fra før. Ingen grunn til å ha flere forskjellige typer parafin (jeg regner tennvæske for å være en renere form for parafin). På bensinprimuser bruker jeg miljøbensin (4-takts), og primuser beregnet på parafin får tennvæske. Lampeolje inneholder voks og kan tette systemet etter noe bruk. En annen god grunn til å velge tennvæske er at de fåes i enlitersflasker. Praktisk om man er på vandretur og må handle inn litt mer undeveis. En femlitersdunk blir litt overkill i en ryggsekk.

Da har jeg lest boka, Redd gullet, historien om gulltransporten fra Norge april 1940. At ikke det er laget en film om dette er nesten ikke til å forstå. Den siste lastebilen med gull fra Norges bank forlot Oslo da tyske soldater marsjerte ned Karl Johan. Boka konsentrerer seg om selve gulltransporten. At transporten var mulig å gjennomføre var fordi sentralbanksjef Rygg i 1938 fikk godkjent en evakueringsplan i tilfelle krig. Dette til tross for at ingen av våre topp politikere trodde det skulle bli krig. Da krigen kom hadde Rygg gjort 48,8 tonn gull klart for transport. Dette forløpet belyses ikke i boken så dette er en svakhet. I henhold til provisorisk anordning om pengevesenet i Norge, vedtatt av regjeringen 22. april 1940, ble sentralbank sjef Rygg og direksjonen i Oslo løst fra sine verv. Norges Bank skulle formelt følge gullbeholdningen, og Arnold Ræstad ble av regjeringen utnevnt til sentralbanksjef. Dette er en av mange skampletter i vår krigshistorie. Rygg som hadde fått på plass beredskapsplanen som gjorde det mulig å starte evakueringen av gullbeholdningen fikk sparken. Andre tok æren for hans arbeid, men en bra film hadde dette blitt.

Fin på ømme og slitne muskler også. Flere masasjefunksjoner på den! 🙂

Ja brenner går veldig fint, det blir også bedre plass når man får spent dukene ut med ekstra barduner Eksprimenterte litt i sommer med en slik tarp/poncho i superlight utgave - gir litt ekstra tomleplass om været skulle være dprlig

Brenner i forteltet går greit med litt forsiktighet. Forteltet er bare 40 cm bredt, så vær forsiktig hvis det blåser mye.

Har fyrt med Jetboil og Nova+. Det er god nok plass. Ja, jeg har sovet med bikkje (35 kg) og unge (1 år) inne i teltet (ikke samtidig, da forsvinner u.. bikkja).

Kjøpte eit Robenstelt til tiåringen i bursdagsgave i fjor, kan sjekke typen nærare ved høve. Fekk det til fin pris, meinar det låg på omlag 2500-2800 og eg fekk det for omlag 2000. Eg var spent på teltet, og vart heldigvis gledeleg overraska over kvaliteten.

Dag 2 - Hele gjengen på tur. Klokken 10 sto hele gjengen oppstilt. Vi var 4 par - 8 stykker. Det var ikke avgjort hvor vi skulle, men at turen ville bli noe lengre enn inn til Norgesplassen var sikkert. Ordinært vær - til å være på Kanarieøyene og solsiden. Sol og varme alt fra morgenen av. Uansett hvordan en snur og vender på det, så blir det en bakke opp til Norgesplassen. Nå har vi valgt hotell høyest mulig opp i dalen, for å slippe mest mulig av bakken, men noe blir det uansett. 3 steg uttenfor hotelporten og vi er i "terrenget". Og bakken opp, om vi velger det. Denne morgenen startet vi friskt med oppstigning, og tok mesteparten av de 200 høydemetrene med en gang. Så var det et par kilometer før vi kom til Norskeplassen. Vi var ikke alene. Det gikk folk på alle stier vi kunne se. Enten gikk folk fra, eller mot Norskeplassen. Og de fleste så ut til å kunne være på firmatur med NAV - pensjonister hele hurven. Imponerende, egentlig. Det er mange på tur, og enkelte må være en god del eldre enn oss. Vi i vår beste alder. Det ble en liten diskusjon hvor vi skulle legge turen etter besøket på Norskeplassen. Det er en del "plasser" oppover, og det er jo greit med et mål. Vi bestemte oss for "Øyvindsplass" og satt kursen mot "Sukkertoppen" og fortsatte videre oppover langs veien til vi så skiltet som pekte mot venstre og "Øyvindsplass". Det er et underlig landskap, bakken er helt uten grønt. Kun stein og grus, selv om det er noen busker og kaktuser rundt om. "Øyvindsplass" ga god utsikt over terrenget mellom Puerto Rico og Norgesplassen, og det var også greit å kunne se helt inn til "Ivarsplass". Så bar det nedover - og oppover. Her hang jentene ikke etter, men gikk i front og holdt tempoet oppe. Det gikk raskt tilbake til Norgesplassen. Her fra kunne vi valgt samme vei som vi kom opp, men tok heller en litt slakere vei ned, men selvsagt da noe lengre. "Øyvindsplass" er omtrent 400moh, Norgesplassen hundre meter lengre nede. Fra starten av stien, ved vårt hotel er det 2,5 kilometer inn til Norgesplassen, Rundturen til Øyvindsplass er omtrent 5 kilometer, og den siste biten tilbake er en kilometer mer enn den "korte" og bratte veien. Vi brukte tre kvarter til Norgesplassen, nye tre kvarter til "Øyvindsplass", men bare en drøy halv time tilbake til Norgesplassen - med jentene først... Siste delen gikk unna på nye tre kvarter. Alt i alt omtrent 12 kilometer på tre timer - ikke medregnet pauser. Og da blir farten omtrent 15 minutter på kilometeren. En ny tur logget inn - spørsmålet blir hvor mye beina tåler. Bestyrerinnen klaget på gnagsår...Les hele artikkelen

Jeg har nå finlest boken og er blitt meget inspirert. Et lite skår i glede var at ingen av de steder jeg går er omtalt. Sjekket også en anne publikasjon. http://www.kulturminnesok.no/ men også der var det ingen omtaler av området: Synken (Mår), Reksjåen, Sletteidvatni, Vikfjella. Det meste var lokalisert langs Kvenna og Møsvatn. Til høsten planlegger jeg å gå strake veien fra Synken til Sletteidvatnet og undersøke litt nærmer en dyregrav jeg gikk på for 30 år siden. Var der på nytt i 2015. Tok en del bilder, men av en eller annen grunn fikk jeg dem ikke frem på datamaskinen. Deretter går ferden til mitt elskede vann 1307 og om jeg klarer å løsrive meg skal jeg se litt nærmere på et dyretråkk ved et lite vann, merket med et to tall. For så å ende opp ved Holken. Der, på østsiden av vannet, hvor det ligger fem dyregraver, tok jeg på meg mine militære briller og sonderte terrenget, for å se hvor jeg ville lagt meg i bakhold, enten for å skremme reinen, eller skyte på den. Ved å skremme reinen vekk fra tråkket og ned mot vannet, ville de havne i en ur, og dermed bli et lett bytte for jegerne. I Nordenden av vannet ligger en fin grønn slette, hvor også jeg pleier å telte. Skulle ikke overraske meg om den hadde vært benyttet av tidligere tiders fangstmenn. Og kanskje jeg tar med en lite spade også, så kan jeg snu litt torv, og blir resultatet for magert skal jeg lage en skikkelig "dritegrop" toppet med en "måsadott", som en arkeolog kan bryne seg litt på om 1000 år. . .

Jeg respekterer at du synes forslaget mitt er uten betydning/irrelevant, men jeg har problemer med å skjønne at tapede sømmer har betydd forskjell mellom liv og død i et ukjent antall tilfeller Jeg har også problemer med å betrakte fjellet som livsfarlig uten tapede sømmer. Det er mange andre ting jeg heller vil betrakte som farlig, for eksempel mangel på forberedelser, manglende erfaring, dårlig gruppedynamikk osv. Men det er min mening, du får gjerne ha din. Dette er et åpent forum

Blir vintrene stort dårligere må vi snart tilby skiene våre u-Føre-trygd. For meg gir "de vinger på fot" liv og lyst og mot og bidrar sterkt til sinnets munterhet, noe Freia Melkesjokolade visst også skal bidra til. Blefjell bød i dag på flott føre i fjellskogen, kom du over 800 meter var det straks mer avblåst. Gikk fra Høgda / Buenparkeringa inn Søtdalen og opp forbi Flisebu mot Ormedalen og tilbake via Sandtjern og Gampedalen. EirikW

Jeg kjøpte denne jakken for noen måneder siden, og er foreløpig rimelig godt fornøyd med den. Hetta er knallgod, i forhold til andre jakker jeg har hatt. Ellers skal jeg være enig i at lommene er litt teite, her kommer en del unødvendig "blest" inn her, men som sagt er fornøyd. Har brukt den i ganske mye styggever på fjellet og i fjæra, og den funker for meg. Har ikke fått prøvd den i øsende regn, men i kuling og en del nedbør..og den funker. I Tillegg går den godt nedenfor rumpa, og det var en av grunnene til at jeg kjøpte denne.

Ikea-quilten har fått en oppgradering: http://www.hengut.no/2017/01/29/revidert-ikea-quilt/

Hei Har ikke testet multi seilet så kan ikke svare på det, men vil si at det er en meget stor fordel å bruke stivt utstyr, i form av rando eller telemarksutstyr. Om en har vinden inn fra siden (90grader) så er det type 5 ganger (veldig grovt reknet ) tyngre og vanskeligere med fjellski. Om en har vinden skrått i ryggen eller rett bakfra går det greiere med fjellski. Det går å krysse med fjellsko også, men det koster. En kan justere farten med å velge hvor mye av seilarealet en viser til vinden. Så om en kjører seilet høyere eller lenger frem i vind-vinduet så kan en regulere farten. Dog, kjører en seilet for høyt blir det vanskelig å holde skiene på kant på grunn av løftet. Det at seilet gir litt løft (men ikkje for mye) hjelper til på stabiliteten som du sier, og om vinden er jevn og fin så kan en henge/sitte bra i selen

Jeg har brukt lampeolje, parafin, 4takst bensin fra Statoil, Biltema, Jula, Coleman og Primus. Lampeolje og parafin droppet jeg for sikkert 8 år siden, etter bensinredselen slapp taket. Kort forvarming, og det at jeg nå slipper ekstra fuel til forvarming har overbevist meg om bensin er tingen. Blant de forskjellige bensinvariantene klarer jeg ikke å se noen store forskjeller som forsvarer 2x pris på primus og coleman.

Hei Anbefaler ikke lampeolje til primusfyring. Mye voks i denne som kan føre til tetting av diverse. Miljøbensin (4-takts) eller tennvæske (parafin) anbefales jens petter

Jeg har erfart at jeg ikke MÅ ha annet enn nok næring til å gå Prøv en tur uten, og du blir overrasket over hvor lett det går. Jeg er avhengning av kaffe. Hjemme. Men ikke på tur

Og hvis man ikke ønsker en lykt som går på størm kan man investere i en primus lykt, gir også varme så man slipper og fyre primusen i teltet kanskje hvis teltet er lite eller man ikke er vant til det/primusen Jeg bruker iallefall http://www.primusshop.no/primus-micron-lantern--steel-mesh-p-547-c-148.aspx <----- denne

Dokumentar / film, vet ikke om det er manus Men den er fin å se hvis man ikke har tid til å dra i skogen selv http://www.youtube.com/watch?v=JUTkZ63dHiY

Vel, det alternativ medisin har til felles er at det ikke kan vise til dokumentert effekt. Men dersom du ønsker å bruke penger på å ha noen å snakke om disse problemene mens det går over av seg selv (forhåpentlig vis), så er det bare å plukke hva som helst. Verdt å huske at noen aktører kan risikere å gjøre problemet verre, men det er det umulig å vite noe om på forhånd. Jeg ville kanskje si at sånn sett er homøopati mest harmløst siden du er garantert at de ikke gjør noe som helst.