Vinnerliste

Tom Rønningen Alder 74 år. Sivilstand: Vi hadde sølvbryllup i fjor og jeg har tre barn - eldste blir 50 år nå. Yrke: Pensjonist (Alle bilder i denne artikkelen er fra Tom42 sine bilder) Først og fremst så må jeg må få takke for stort engasjement og inspirerende bidrag til forumet. Har bestandig lurt litt på hva de syns de unge om mine bidrag... Vi setter stor pris på det. Det er jo mange som er på forumet som er fersk i friluftsliv og erfarne folk som bidrar er jo veldig viktig for at vi skal få flere folk ut i fjellet. Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? Er det en interesse som du har hatt hele livet eller? Ja egentlig så har jeg det, og det som står aller høyest for meg var da faren min tok meg med på fisketur. Da kunne jeg ikke være mer enn 6-7 år gammel. Det var ikke så veldig lenge etter krigen, kanskje i 1949. Vi gikk i nærmeste orekrattet, fant ei stang, og grov mark i nærmeste dynge, hadde med sene og krok og så reiste vi på fisketur. Han bare begynte å fiske. Han tok fisk og jeg skjønte ingenting. Han så ikke på meg i det hele tatt! Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte følge med på det han gjorde og så fikk jeg fisk. På kvelden overnattet vi på et svaberg. Vi hadde bål i mellom oss og granbar. Jeg hadde familiens sovepose. Han trakk en papirsekk over seg. Det var min debut som friluftsmann og det var en veldig opplevelse! Siden var han veldig flink til å ta meg med på turer. Var det ved kysten? Vi bodde i nærheten av Skien ved kysten. Familien har vært tilknyttet skog og sagbruk. Bestefar var skogsbestyrer hos “Løvenskiold og Fossum”. Friluftsliv var trening. Vi trente hele tiden uten å vite hva vi gjorde. Ut over 50 tallet fortsatt du med friluftsliv? Vi dro veldig mye på ski. Orrhaneleik som unger og i tenårene. Egentlig helt til jeg begynte i militæret da jeg var 19 år. Ja, du har en karriere i forsvaret…? Ja, jeg begynte på befalsskolen i Stavern i -62. Jeg var i tjeneste frem til 94, da var det slutt på den kalde krigen og da gikk jeg av med en pakke. Jeg er utdannet luftvernartillerist og hadde operativ tjeneste hele tiden. Har du vært i utlandet i forsvaret? Ikke i forsvaret. Det var via en misjonsorganisasjon som hadde tjeneste i Libera på 80 tallet. Det var rene frilufts og speiderlivet. Vi levde fra hånd til munn og kokte på bål store deler av tiden. Og det kom godt med at vi hadde frilufts-erfaring! Vi har sett at du er veldig nevenyttig. Har du alltid holdt på med det? Ikke på den måten som jeg gjør nå… eller egentlig har jeg vel det, men jeg har ikke vært så bevisst på det. Jeg har alltid forsøkt å finne løsninger. Det var derfor jeg ble bedt om å dra til Libera også. De skjønte at jeg kunne klare meg med litt ståltråd. Hvordan tror du at de visste at du hadde de evnene? De hadde vel fulgt med med da og de visste vel at jeg var løsningsorientert. Vann 1307 (Hardangervidda), er det en spesiell magnet eller liten greie for deg? Ja hele tiden. Jeg var der første gangen i 79 og hver gang jeg har bodd her sørpå har jeg vært der. Det er liksom stedet mitt altså. På forumet har jeg truffet han som har signaturen tklami og rauyn og vi har treftes faktisk talt flere ganger der oppe. Ikke ved 1307 med ved et par andre vann på Hardangervidda. Via forumet eller? Ja via forumet. Jeg holdt på oppe ved et vann, og plutselig hørte jeg bak meg “Er det Tom?” Han visste det var meg. I fjor traff jeg på to karer og vi kom i prat. Plutselig spurte han ene om jeg hadde rødt Akta telt. Plutselig skjønte jeg at jeg var kjent, eller beryktet. Det er veldig artig at folk treffes via forumet. Ja, vi har planer om å treffes til høsten. Må først se på dette kneet mitt. Kneet mitt kan være noe så enkelt som korsbånd, men det kan hende at jeg må sette inn en kneprotese. Det vet jeg ikke. Du poserer med en del fisk? Har du noen gode fisketips fra krigens dager skulle jeg til å si? Vi lå på øvelse oppe på Møsvann oppe ved inngangen til Hardangervidda i mange år når jeg var stasjonert på Stavern. Oppe på selve fjellet, så var det en liten myrbekk. Fra 10 cm og større bekker til noen kulper, og der brukte jeg å fiske. Der hadde jeg bonusen fra fisket jeg lærte som guttunge. Det største trikset er vel egentlig å smyge og gå sakte og bevege seg stille. Og siden du spør: da jeg var på Hardangervidda var jeg på et sted der jeg kunne kaste over til andre bredden. Neste dag sto jeg på den andre bredden, da gjorde jeg mitt beste å kaste over til andre siden der jeg sto dagen i forveien. Da slo det meg, hvorfor drive å anstrenge seg når man kaste når man kan kaste fra egen bredd! Vi snakker om løst og fast. Litt skryt av forumet vanker her også. Mitt opphold på Andøya var vel noe av det som formet meg mest som friluftsmenneske. Både i tjeneste og ikke minst på fritiden. Hvis vi skulle ta hensyn til været hadde vi ikke kommet oss på tur. Vi hadde jo mye vær, men vi reiste på tur selv om det var liten kuling. Vi var der fra midten av 70 tallet og til 92/94. Da bedrev jeg et utrolig friluftsliv. Det var stort sett veldig mye fiske i innlandet på Andøya. Jeg har aldri vært interessert etter laksen. For meg var det ørreten. Der hadde jeg mange flotte turer. Særlig i slutten av august og september, hvor det begynte å bli mørkt og vi fikk disse fantastiske solnedgangene og soloppgangene. Andøya står for meg den dag i dag som det store. Bedrev du alt den gangen å sove ute under åpen himmel? Det har jeg drevet faktisk talt så lenge jeg kan huske, helt fra slutten av 60 tallet. Når ungene var små, så jeg måtte begrense meg litt, men jeg tok meg gjerne en tur fra fredag til lørdag. En natt ved bålet. Reiste jeg eller lå under en liten presenning. Det kunne være langt ned mot 20 kuldegrader. Der satt jeg og koste meg og fyrte bål og frøs litt og sov litt. Det har jeg holdt på med hele livet. Var det vanlig den gangen. Det var veldig for spesielt interesserte. Det begynte helst med escape-øvelser. Jeg hadde 3 escapeøvelser. Man skal helst være nedskutte fly-besetninger som skal ta seg gjennom fiendeland til egne linjer. Man har bare en stridsrasjon og de klærne man sto og gikk i. Bare feltjakke og blå battle uniform. Opplevde at man kunne fryse så mye... Det var så kaldt... Vi var to mann som våknet på en vedstabel.. Hermann som jeg dro ilag med sa “Hvem er du”. Det var så kaldt at han kjente meg ikke igjen! Hvor var det? Det var i nærheten av Kongsvinger. Det har vært en utrolig inspirasjonskilde. Ingen ting som ikke går an når man har vært med på noe slikt.. Det friluftslivet som du bedriver i dag, har det blitt slik som du forventet når du ble pensjonist? Ja, egentlig så har det det. Det som er blitt litt av problemet mitt er at jeg klarte å pådra meg en del skader i forsvaret. Jeg var veldig aktiv i stille høyde, håndball og fotball og jeg sto i mål. Stille høyde var en veldig eksplosiv idrett. Sto i mål og frøys mange ganger. Det gikk ut over achilles-senen mine. Skaden har hindret meg veldig mye i ettertid. Akkurat nå er jeg satt ut av en kneskade. Så nå sitter jeg mest med beinet i ro. Jeg er ikke den som er ute hver uke, men jeg prøver så godt jeg kan. Min største greie er å få en natt ved bålet, det er det største for meg. I 2000 skulle jeg på Lifjell på tur. Jeg skulle bare ut å lufte bikkja før jeg skulle sette meg i bilen og kjøre. Mens jeg er ute å går da får jeg hjerteinnfarkt. Det ble ikke noen fjelltur og havnet på sykehuset. Jeg kom inn der på sykehuset. Første tanken som slo meg; hvor mange har dødd i den senga her sånn..men plutselig slo det meg. Er det slutt på Hardangervidda nå? For meg var det naturlig å kjøre til Synken, ved Mår, og begynne å gå. Kan jeg klare å gå et kvarter innover så er jeg på vidda, og kanskje neste gang en halvtime. Og sånn begynte jeg å tenke positivt og snu det hele. Det har vært en utrolig inspirasjon for meg, også når jeg drar på tur alene. Kanskje vi råkast en gang. Lykke til med kneet ditt Tom og tusen takk for praten.

Bjarne Heyerdahl Sætrang Alder: 46 år Yrke: Ungdomskolelærer – Akkurat i år hovedsakelig for niende klassetrinn, men også innom åttende og tiende. Følger gjerne trinnene. Faglærer Naturfag, Matte og valgfag friluftsliv. Sivilstand: Enslig – og trives med det. Nettsted: http://bjarnesturblogg.blogspot.no/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra bloggen hans) Jeg hører på dialekten at du ikke er fra Haugesund... Nei altså, jeg er født i Bærum utenfor Oslo i 1970 og bodde der til 1978. Jeg var 8 år da jeg kom til Haugesund. Jeg har beholdt dialekten min og det er jeg på en måte litt stolt av. Min mor er fra Haugesund og far var Oslogutt. Jeg anser meg som Haugesunder. Alle skoleår har jeg på skole i Haugesund – unntatt første året. Hvordan er det å bo i Haugesund og drive så entusiastisk med friluftsliv? Er det noen motsetning i det? Når man tenker Haugesund så tenker man kyst og sild og båt og kanskje mindre på lange turer i skog og mark og fjell? Ja, ikke sant? Jeg har jo for mange år siden bodd andre steder også. I studietiden i Finnmark i et par år. Hadde meg et år i Lofoten. I Nord-Trøndelag i 2 år og noen år i Telemark. Men så er det det. Jeg er ikke så veldig opptatt av vinterfriluftsliv. Snø og ski har jeg liksom lagt litt bak meg. Følte at jeg fikk gjort nok av det i Finnmark når jeg bodde der. Gikk på folkehøyskolen i Alta og fikk mine snøhuleturer og teltturer vinterstid i minus 40 og har ikke savnet det så veldig for å si det mildt. Men på Haugalandet, som er den regionen jeg driver hverdagsfriluftslivet i for å si det sånn, er det mange fine områder – mange perler. I den mørke årstiden er det mest dagsturer på meg. Da er det mye man kan finne på på Haugalandet som ligger nært til både dette med sjøørretfiske, som jeg liker veldig godt og ørretfiske. Jeg prøver å komme meg til nærfjellene mine når været er bra. Det er en fem mils kjøretur inn til Etnefjellene for å komme opp i høyden over tregrensa. Det er overkommelig. Muligheten for allsidig friluftsliv på Haugalandet er veldig bra både med sjø og ferskvann. Skal kanskje skaffe meg kajakk etterhvert også. Du har jo hatt veldig mange fine turer som du har delt med leserne dine på bloggen. Når du ser tilbake på det friluftslivet du har hatt til nå. Hvilken tur vil du spesielt trekke frem som en tur du husker med spesiell glede? Godt spørsmål og kanskje litt vanskelig spørsmål. Jeg hadde jo den turen min opp til Nord-Norge i 2014 på Nordkalotten, hvor jeg liksom hadde planlagt flere turer og jeg klarte å gjennomføre 3 turer den sommeren. Det er kanskje Vätsärituren som gjorde mest inntrykk og satt mest i kroppen både psykisk og fysisk etterpå. Jeg tok meg veldig ut på den turen og var på en måte veldig alene i perioder. Det er et ganske øde område egentlig. Det var litt spesielt. Jeg hadde på en måte planlagt å være det, men en ting er å planlegge det, en annen ting er å befinne seg midt inn i det. Å kjenne på ensomheten. Hvor du føler deg veldig langt borte fra nærmeste vei og egentlig bare må stole på egen dømmekraft. Det var spesielt. Og kanskje særlig siden du sitter i en liten kano og må på en måte være veldig forberedt på hva som kan møte deg og ta alle mulige forbehold siden du er alene. Så den turen er den som jeg er veldig stolt over å ha gjort fordi jeg syns jeg planla den veldig godt. Og jeg gjennomførte en tur som jeg ikke har sett noen andre gjøre. Ikke den ruten jeg valgte i hvert fall. Det er jo et område som mange har vært i, og også padlet i. Den er jeg veldig fornøyd med. Kanskje neste sommer allederede drar jeg tilbake, men ikke samme runde. Kanskje jeg velger en annen rute. Er det mye forarbeid og planlegging før du legger avgårde? Ja, spesielt den 2014 var det mye logistikk, fordi jeg måtte planlegge flere turer etter hverandre og måtte ha bilen som base. Men samtidig måtte jeg ha litt rom for å improvisere og jeg måtte ha back up i bilen. Jeg var tross alt 250 mil hjemmefra. Jeg har noe nettverk på Nordkalotten som jeg kan ty til. Kjenner litt folk i Finnmark og sånn, men ville ikke binde meg til noen der. Hele vinteren gikk med til å planlegge for denne turen. Hadde en masse back-up turer som jeg hadde i skuffen hvis det var for mye snø og slike ting. Det gikk jo som planlagt men jeg var veldig sliten etter den turen, og jeg valgte å kjøre hjem. Jeg hadde tenkt meg på flere turer men de får vente. Du er jo en friluftsentusiast til fingerspissene har vi sett. Når og hvordan oppsto denne interessen? Familien min er ikke så veldig ivrig, men helt siden jeg var liten så har vi reist på hytta, familiehytta på Sørlandet og fisket osv. Vokste opp der og vært der hver sommer. Fisket fra svabergene eller med far i båten ved Lindesnes. Der fikk jeg interessen for fisking og for å være ute. Det var først etter at familien min flyttet til Haugesund, som guttunge, at jeg fikk interessen for ferskvannsfiske. Jeg hadde en kamerat som lærte meg det. Det ble mye ferskvannsfiske etter hvert. Etter hvert lærte jeg meg fluebinding i regi av Haugesund jeger - og fiskeforening. Tok kurs i fluebinding og bruk av fluestang i ungdomsårene og ble mer og mer fiskefrelst. Etter Videregående søkte jeg meg til folkehøyskole i Alta, på Øytun, og var der to år på Jakt og fiskelinja. Der kunne jeg aktivisere meg med friluftsliv på heltid, både jakt og fiske. Jeg har også drevet med småviltjakt etter at jeg var i Finnmark, men det har jeg nå lagt på hylla. Det er ikke så spennende å drive med det nå lenger. Det er mer trøblete å drive med dette i Sør-Norge enn nordpå. Lettere å drive med å fiske! Det virker som du får fisk hver tur? Jeg vet ikke. Har litt med hvor jeg drar. Kan også komme tomhendt hjem. Jeg vet jo hvor fisken er og man har jo sine favorittvann og jeg er ganske godt kjent på Haugalandet her. Når man har passert de 40 er det ikke fiskefangsten som er det aller aller viktigste. Kjekt å få fisk, men det er mange andre opplevelser og se og finne ute. Har funnet en masse sopp i høst og det syns jeg er veldig artig da. Og nå fant jeg sopp jeg aldri har sett før. Jeg trodde det var traktkantarell så viste seg det at det var gul trompetkantarell. Hadde spist den før jeg visste det. Den smakte kantarell og var ikke farlig sånn sett. Jeg er naturfaglig utdannet med økologi, biologi osv – så når jeg er på tur ute vet jeg navnene på mye. Det er mye som interesserer meg ute som jeg kanskje vet litt mer om enn den vanlige friluftsmann, ikke sant? Derfor har jeg kamera med. Lett tilgjengelig. Ser jeg noe som interesserer meg så prøver jeg å finne ut hva det er. Prøver å ha også slikt med i bloggen. Det er ikke bare fiske og det som er prioritert på bloggen. Prøver å få med meg litt mer rundt det jeg opplever ute. Vi snakker litt om løst og fast. Om Fjellforum, blogging og annet . Mye skryt av Fjellforum også og det tar vi med oss! Har hatt inntrykk av at kanoen er ditt hjerte nær. Den der allyen, hva er bakgrunnen for den interessen? Kjøpte den for noen år siden. Inspirert av Monsen etter den Canadaturen. Den ble ikke så mye brukt i sommer, men det er blitt noen småturer i høst. Det er også litt artigere å padle kano når man kan dra på lange turer. Det er ingen steder her i mitt disktrikt som man kan ta noe annet enn en dagstur, før man må snu og dra hjem igjen, hvis man ikke tar en overnatting da. Ikke noe sammenhengende større innsjø eller vassdrag akkurat her. Særlig når man kan padle litt villere områder enn her blir kanoturen mer spennende. Du har jo en veldig aktiv blogg, kan man trygt si. Når startet du med den? Ja. Den startet også litt sånn tilfeldig. En av årsakene var jo at det året jeg startet bloggen underviste jeg 10. klasse. Og det var noen av jentene i klassen som rosablogget. Det var liksom på den tiden at bloggingen startet opp. «Kan ikke du blogge også?» sa de. «Ja, hva skal jeg blogge om da?» «Jo. Du drar jo masse på tur og sånn.. kan jo blogge om det?» Egentlig var ikke det så dumt forslag. Jeg har alltid likt å skrive og ta bilder. Jeg har tidligere bidratt litt til Fjell og Vidde og Villmarksliv og fikk litt på trykk der. Leverte inn bilder til fotokonkurranser og Fotografi og fikk noen plasseringer, og tjente noen kroner på det i studietiden Blogg var en måte å få utløp for skrivelyst og få publisere bilder og vist frem bilder, og ikke bare sitte på det selv liksom. Veldig fin kanal, og så er man altså sin egen redaktør. Er det en motivasjon for å komme seg ut? Ja – når jeg startet bloggen var jeg i et skifte sivilstandmessig. Jeg var akkurat ferdig med et samboerskap som hadde krevd ganske mye og det hadde blitt lite tid til friluftsliv. Så det var også på en måte noe som hjalp å komme i gang med friluftslivet. Det hadde ligget litt brakk noen år under det samboerskapet. I den forbindelse så lette jeg etter informasjon om Etnefjellene lenger øst her – som jeg har blitt så veldig glad i, og jeg kunne ikke finne mye info om det på internett den gangen. Så tenkte jeg: «Når jeg har vært der så kan jeg i hvertfall legge det ut. Skape det jeg selv har savnet av informasjon». Og det har vært litt morsomt, det går nesten ikke en uke uten at jeg får henvendelser. Mange leser bloggen og spør om tips og råd. Bloggen har gitt meg et veldig kontaktnett. Jeg har mange kontakter rundt om i landet nå som gir meg rapporter om fiskevann. Når de vil ha tips av meg, ber jeg om en rapport tilbake når de har vært der. Så jeg får veldig mye informasjon tilbake. Det er veldig kjekt. Bloggen leses av mange her på Haugalandet også som skaper kontakter, og det er også morsomt. Vi skjønner at du er litt politisk engasjert. Hvis du hadde fått anledning til å holde en flammende tale fra Stortingets talerstol, hva skulle den talen handlet om? Den ville handlet om litt forskjellige ting. Det er naturvern, friluftsliv og dyrevelferd som er mine fanesaker. Det er viktig å ta vare på de områdene vi har igjen for ettertiden også. Syns du at det tradisjonelle friluftslivet har endret seg mye i de årene som du har drevet med det. Er det mer folk i fjellene? Ja, ser nok mer folk nå. Og tilretteleggingen har blitt mye større, og mer. Jeg er nok kanskje litt kritisk til organisasjonene som tilrettelegger litt mye. De burde holdt igjen for en del områder. Så jeg er litt kritisk til bl.a. Turistforeningen som er blitt veldig kommersiell. Men samtidig så gjør de også en veldig god jobb. Men man får et inntrykk av de tenker mer på penger enn på å ta vare på det vi har. Det er viktigere for dem å få folk på hyttene slik at de legger igjen penger, enn kanskje å ikke sette opp den hytta, eller merke den stien, for å bevare det som man ikke trenger å lede folk inn i. Jeg er likevel medlem og bruker hyttene og proviantlagere, men jeg er på litt kritisk til en del av det de gjør. På tampen, har du noen rasende gode og enkle fisketips å komme med? Vi har jo lest om folk som har gått i marka og fjellet i mange år uten å få en eneste ørretpinne. Hehe, det må jo nevnes at jeg stort sett er slukfisker. Men mange spør om jeg ikke fisker med flue også. Når alt ligger til rette for det så setter jeg sammen fluestanga som ofte er med på fisketur. Når det gjelder slukfiske er variasjon et stikkord som går igjen. Gjerne en liten sluk. Å snelle inn med variert hastighet er ofte et triks. Har ofte med meg ungdommer på fiske som ofte bare sveiver inn uten å få liv i sluken. Tror mange kan score litt på å gi sluken litt mer liv. Enten ved å variere hastigheten eller ved å vrikke stanga for å få liv i sluken. Noe jeg har nevnt mange ganger på bloggen min er å bytte ut den treble kroken med en enkelkrok. Det gjør også at sluken får en mye ledigere gange. Den drar ikke som et svært anker, så man kan vinne litt på det. Lettere krok og mindre rusk og rask på kroken. Setter man seg fast i bunn kommer man seg lettere løs også. Skrekkfarger! Det kan man teste når man ikke får på noe annet. Funker veldig godt i iskaldt vann. Når det er grumsete vann eller iskladt vann så tester jeg de slukene. Her i lavlandet blir det ofte grumsete vann på vårparten. Et siste tips kan også være å bruke helt svarte sluker. Jeg modifiserer sluker og maler de svarte. Tar litt glitter på, eller maler et øye på. Det var mange tips. Det er jo absolutt ingen fasit... Nei, det er ingen fasit, mulighet for variasjon er nok det viktigste tipset. Monsen brukte vel bare blanke sluker, men han varierer nok med fisketeknikken. Jeg har ofte et alt for tungt slukskrin med meg med alt for mange sluker. Jeg er også litt heldig og har sponsorer på bloggen, og det gir meg muligheten for å få tak i utstyr uten at det koster så veldig mye. Det har gjort at jeg får tilgang til en del godt utstyr og prøvd litt forskjellig. Det er kjekt at det har blitt sånn. Vi snakker om løst og fast på slutten. Jeg kan bare takke for praten, og så får vi håpe at vi råkast ved en anledning! Ha en riktig fin turhøst, Bjarne!