Vinnerliste

Høsten nærmer seg! Etter en lang og fin sommerferie med mange flotte turer er høsten like rundt hjørnet. Turer kommer det til å bli mange av fremover, i denne flotte årstiden. Nå i helgen gikk turen inn i Agder. Nærmere bestemt stoppet vi bilen like ved Mykland sentrum. Herfra bar jeg kanoen noen få meter før jeg satt den ut i et mange kilometer lang vassdrag. På vei innover Saurdalsvassdraget På vei innover mot enden av vassdraget beit det på fem fine ørreter, en av dem mistet jeg i vannflaten, slike øyeblikk er bare så ekstremt irriterende! Disse fine ørretene ble tatt på veien Etter å ha lagt fra meg det meste av bagasjen ved plassen hvor jeg ville tilbringe kvelden, padlet jeg videre til endes av Saurdalsvannet. Deretter bar jeg kanoen over til Flekevatn. Et tips til dere som vil prøve den samme ruten er å ikke prøve å padle gjennom røret under veien som går mellom de to vannene, da setter du deg fast (i kano), det har jeg erfart! En annen ting du bør huske på er å ikke sette ut kanoen på nord-øst tarmen av Flekevatn, det er fordi hvis du må du over noen veldig grunne områder som du kan sette deg fast på. I Flekevatn ble det ikke mye fisking og dermed ingen fangst, men jeg padlet inn i noen områder av vannet som jeg aldri hadde vært i før, og der var det utrolig fint. Dit må jeg tilbake på våren! Fine fileter De fire ørretene jeg fikk på vei inn ble stekt og spist som en nydelig middag. Været var strålende denne dagen, neste dag så det ikke fulgt så bra ut ifølge værmeldingen! Det er mye å samle fra naturens eget kjøleskap! Kantareller I kvellingen stilna det helt på vannet, jeg kunne se fisken vake, men de ble fort skremt av åretak i vannet. På slike kvelder er det deilig å bare ligge stille midt ute på vannet i kanoen å se utover. Det merkes at mørket kommer tidligere nå! Jeg merket tydelig at mørket kommer tidligere nå, det var helt stu mørkt når klokken var halv ti. Det er i grunnen en passelig tid å gjøre seg klar til å krype i posen og lese litt før lysene slukkes for dagen! Det er og godt å slippe så mye innsekter fremover. Havregrøt med selvplukket blåbær! Neste morgen hørte jeg regndråper på teltduken, men etter en halvtime stoppet det igjen. Jeg rakk faktisk å spise frokost og fiske litt med makk og duppe for regnet kom igjen! Mens jeg satt rundt morrabålet og koste meg med en god porsjon havregrøt nappet det plutselig veldig i stanga. Før jeg rakk å nå stanga ble «firelinen» stram og begynte å rase utover. Etter flere actionfylte minutter var det som viste seg å være en flott ørret sliten, dermed ble den håva opp på land. Fin ørret tatt på makk, ( jeg ser litt trøtt ut, har ikke våknet helt enda! ) Etter en fin fiskeopplevelse pakket jeg sammen resten av bagasjen og padlet mot bilen. Fin farge og fin form på denne På veien beit det på to mindre ørreter, som jeg slapp ut igjen. Da jeg var fremme ved bilen var jeg bare så vidt fuktig, da det kun duskregnet av og til. På vei hjemover På hjemturen i bil kom regnet for fullt, men da satt jeg i en varm tørr bil så det gjorde meg ingen ting. Turen var som alltid bra, men hver dag fremover blir mørkere, det merkers godt. Jeg ser frem til noen lange bålkvelder fremover… Les andre kanoturer jeg har hatt fra området her!

Nå begynner jeg i grunnen å undres over om jeg har nok med 12 primuser, fire telt, to hengekøyer, to kanoer, omtrent 17 kniver, fire økser, to tursager, to hunder, to kløvsekker, fire soveposer, tre ryggsekker, og noe annet smårusk jeg ikke husker i farten. Det snodigste er dette med alle primusene. Har sånne som går kun på bensin, kun på parafin, kun på gass og noen som går på alle tre typer drivstoff. Og tre som bruker rødsprit. Eller er det seks? Og det jeg bruker aller mest er bål. I alle fall når jeg kan gjøre det uten å brenne opp turområdet mitt. Men turtøyet og sånt da? Nei det kjøper jeg på Felleskjøpet. Er jo ikke moteslave jeg! Og alt utstyret ellers kan jeg jo få bruk for en gang. Hvis jeg lever og har helsa..

Grattis - men min var finar!

Jeg har vært en tur i Mykland i helgen og padlet kano, fisk ble det også! Les rapporten her:)

Har denne artikkelen liggende i arkivet. Kanskje noen har nytte av å lese den. ########################################### Bærer du ryggsekken riktig? Selv om nordmenn nærmest er vokst opp med sekk på ryggen, er det mange som bærer sekken feil. Her er ekspertens råd. Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | [email protected] Tekst: Elin Bjørnsson - Newswire Fredag 06.04.2012, kl. 08:38 – Vi ser mye feilbæring når vi er ute på tur. Folk strever med sekker som henger altfor tungt på skuldrene eller dunker mot korsryggen for hvert skritt. Da blir man fort sliten og får mindre utbytte av turen, sier produktsjef Terje Holden i ryggsekkprodusenten Bergans. Han råder alle til å lære seg å justere remmene på sekken før de legger ut på tur. – På en stor sekk finnes det mange belter og remmer. De har hver sin funksjon og sørger for at sekken sitter riktig. Juster dem før du begynner å gå, da blir sekken god å bære og du slipper vondt i rygg og skuldre. Slik gjør du det De fem viktigste stroppene og remmene du skal forholde deg til er hoftebeltet, skulderremmene, sideremmene som sitter på hoftebeltet, brystremmene og toppstrammerne. Se hvordan du justerer sekken riktig her Remmene skal justeres etter at sekken er pakket ferdig. Du starter med å løse alle remmer, og deretter justerer du dem i tur og orden. Begynn med hoftebeltet. – Cirka 70 prosent av vekten i sekken bør bæres på hoftene. Hoftebeltet skal strammes slik at spennen sitter like under navlen. Da former hoftebeltet seg rundt hoftekammen og gir stabilitet til sekken, sier Holden. Les også: Nå skal barna bæres Neste steg er skulderremmene. De skal trekkes til slik at de følger hele skulderens krumming og avsluttes en håndsbredd under armhulen. – Strammer du for hardt, drar sekken seg oppover ryggen. Da får du for mye av tyngden på skuldrene. Like galt er det å gå med for slakke skulderremmer. Da siger sekken nedover og blir gjerne ustabil og slenger fram og tilbake på ryggen. Holder på plass Hoftebeltet og skulderremmene er de viktigste remmene, og når de er riktig justert, sitter sekken godt. De tre siste remmene er hjelpestropper som skal sørge for stabiliteten på sekken. – På hoftebeltet sitter det to sideremmer som skal trekke sekken inn mot hoften og holde den fast der. Det er spesielt viktig når du går i ulendt terreng. Det er utrolig slitsomt å gå på tur med en sekk som beveger seg fram og tilbake. Brystremmenes oppgave er å holde skulderremmene på plass. – Uten brystremmene risikerer du at skulderremmene trekkes utover og du får feil vektfordeling på rygg og skuldre. Stram til sånn at du kjenner det er komfortabelt. Helt øverst på sekken finner du toppstrammerne. De stabiliserer sekken slik at den sitter godt inn til ryggen. Noen ganger kan det være nødvendig å justere remmene underveis. I nedoverbakker kan du løsne litt på hoftebeltet og sideremmene. Da får du ikke fullt så mye av vektbelastningen på lår og legger. – Det høres kanskje litt teknisk ut med all denne strammingen og justeringen. Men det tar bare et par minutter og vil garantert gjøre turen mye hyggeligere. Prøv sekken på Ryggeksperter mener det er svært viktig å lære å justere sekken riktig. – De som har hatt problemer med nakke og rygg tidligere, vil lettere få belastningsskader hvis de bærer feil. Hvis sekken henger skjevt på ryggen eller skuldrene får for hard belastning, risikerer du nye plager, sier kiropraktor Christian Lunow ved Klinikk for Alle. Han mener feil bruk av ryggsekk kan utløse gamle skader og underliggende problemer i rygg og skulderparti. Bergans oppfordrer alle som skal kjøpe ny ryggsekk om å prøve den i butikken. – De som jobber i sportsbutikkene er kurset i å justere remmer og kan hjelpe slik at sekken følger ryggen og sitter godt over skuldrene. De færreste kjøper dyre joggesko til treningsturene uten å prøve dem på i butikken. Slik er det å kjøpe sekk også, sier Holden. Et godt tips er å prøve sekken med noe tungt i. – Gi deg god tid og gå frem og tilbake i butikken og kjenn etter. Sekken må sitte godt på ryggen til den som skal bære den, sier Terje Holden i Bergans. De beste tipsene: Pakk sekken. Justeringen bør gjøres når sekken er lastet. Løsne alle remmer. Fest hoftebeltet slik at spennen sitter ca en centimeter under navlen. Stram skulderremmene. De må følge hele skulderens krumming og avsluttes ca. en håndsbredd under armhulen. Juster rygglengden på sekken hvis den sitter for høyt eller for lavt. Stram hoftebeltet og skulderremmer på nytt. Stram brystremmen. Den bør sitte ca. to centimeter under kravebenet. Stram toppstabiliseringsremmene slik at det blir en vinkel på minst ti grader fra bæresystemets toppunkt til skulderremmene.

Kjøper aldri noe som helst til fullpris, planlegger heller innkjøpene og prøver å snappe opp tingene jeg "trenger" til redusert pris når det er i området 25% avslag eller mer. Kvalitet er også et viktig stikkord. Jeg gikk Høgruta i vinter i min gamle Norrøna Trollveggen bukse som jeg kjøpte i 1996, har i sommer sovet 1 uke på fjellet i min gamle Hagløfs sovepose fra 1994. McKinley teltet mitt fra 1997 har vært i bruk i år som i fjor, Omnifuel'en husker jeg ikke årgangen på, men den har fått jobbe i sommer også. Ja, jeg har flere soveposer... flere brennere, flere telt, flere liggeunderlag, flere par fjellski osv.. kanskje noe overlapper hverandre i funksjon, for alt er jo til "turformål", men turene er ikke like, så jeg bruker det utstyret som passer best til det jeg skal. Det handler også om sikkerhetsmarginer, og det å slippe å irritere seg over ting som ikke fungerer når en er på tur. MEN, jeg har IKKE samme jakke i gul og grønn og lyseblå, jeg har en i enten sort, mørkeblå eller grå. Det er ikke fargen som beskytter meg fra elementene, det er jakka. Som @Lompa reparerer bilen selv, ikke fordi jeg må, men fordi jeg kan, og kjøper ny hverdagsbukse når en av de jeg har er utslitt. Og skulle jeg gud forby måtte selge noe.. så vil en eller annen kunne gjøre et godt kjøp, og jeg få igjen et antall kroner som er bortimot det samme som jeg betalte for tingen. Kvalitet koster, holder som regel lengre, samme vare produseres kanskje i identisk versjon over et lengre tidsrom, og prisene stiger, da blir også det som ligger i boden mere verdt.

Akkurat men fordelene med at folk kjøper inn før de aner hva de begir seg utpå, er at Finn.no flommer over av billig og bra utstyr for de som vet hva de trenger og bruker

Kjempebra artikkel - og flott at kjenninger av oss her på forumet også var med der Slike artikler er viktige og gjør at kanskje fler reflektere over eget forbruk. Jeg gjør det i hvert fall selv. Syns det er en god trend i tiden at man kan selge brukte ting på en lettvindt måte på Finn, qxl, face, her eller whatever egentig. Det er det motsatte av bruk og kast. Mange av de plaggene vi kjøper kunne vært brukt mye lenger, men hvor ofte ser man gamle 7igrader nord jakker fra Bergans i fjellet f.eks.? Det er en grunn til at de lager motedesign og streetwear - nettopp for at folk må kjøpe nytt hvert år. Det er et like stort problem at jakker/bukser - som man tror er tipptopp kvalitet - kanskje også bare er noe møl. (recondressen til Norrøna f.eks.)

Norwegian Fairytale by Thomas Hansen, on Flickr

Nå begynner det å komme drypp i media. Også friluftsfolk er utstyrsgale. I hvert fall de nyfrelste At vi sager over grenen vi sitter på er det kanskje best å ikke reflektere særlig rundt. https://www.nrk.no/mr/xl/nar-turen-blir-eit-moteshow-1.13101976

Det er ikke ofte sjansen byr seg for å ta en tur alene, og dermed må man også bruke tiden godt. Desverre hadde jeg knapt to dager til disposisjon, og det var mye jeg hadde lyst til å se. Planen var å gå inn i Dividalen fra Frihetsli, deretter vestover gjennom Anjavassdalen før jeg igjen beveget meg nordover og gjennom Langdalen. En tur på snaue 80 kilometer. Rett før klokken ti startet turen fra Frihetsli innover Dividalen. Fra Frihetsli gikk turen innover langs stien opp mot Anjavasshytta. Her passeres skiltet som markerer grensen for nasjonalparken. Stien opp er naturens svar på motorvei, men jeg møtte ingen på vei opp. Forøvrig holdt jeg på å miste helsa flere ganger den første halvtimen pågrunn av glatte stein og røtter. Kanskje også uoppmerksomhet. Etter å ha passert Anjavasshytta og broen som krysser Divielva beveget jeg meg innover Anjavassdalen. Her er inngangen til dalen, og starten på turen. Videre innover dalen strekker Anjavasselva seg utover. Det er en merket sti i Anjavassdalen opp til Vuomahytta. Den er godt tilrettelagt og godt merket. Den "nye" stien virker å gå noe nærmere elva. Mye rein i området krever båndbruk. Første pause, og lunsj, ble tatt i området nord for Blåfjellet. Teltet ble slått opp som le for vind og vær. I god tro ble føttene luftet (litt). Etter stien forsvant sørover not Vuomahytta, fortsatte jeg mot nordvest og videre innover dalen og treffer etterhvert på Anjavatnet. Jeg valgte å gå sør for vannet, i håp om at høyfjellsterrenget skulle bli enklere å forsere. Det er godt med stier eller dyretråkk innover som var mulig å følge, men det er kupert og delvis myrlendt nærme vannet. Været var trist, med regn og noe vind, men solen gløttet frem inn i dalen. Flere elvekrysninger måtte til, her fra Mattajohka (hvis jeg ikke tar helt feil). Relativt lite vannføring, så det var mulig å komme noenlunde tørrskodd over. Målet for dagen var Sandelvatnet helt sør i Langdalen. Ettersom jeg relativt våt grunnet regn, myrdrag, elver og undervekster og vinden etterhvert tok seg opp valgte jeg å legge meg rett øst for Beagasanoalgi. Sliten, kald og lett hypoterm etter drøye ni timer med marsj var det ikke mye som skulle til før jeg sluknet i posen. Rundt midnatt begynte det å snø, og jeg våknet til hvite fjelltopper dagen etter. Teltet strategisk plassert i nærheten av elva Leaddojohka og i et lite søkk, ettersom vinden tok seg opp mot liten kuling. I bakgrunnen skimtes Bangfjellet. Jeg startet å gå rundt syv, klar for dagens etappe. Første etappen inn i Langdalen, her Sandelvvatnet som var gårsdagens turmål (det tok meg 15 min, men det var ikke så viktig kvelden før). I motsetning til gårsdagen, ble regnbuksa tatt på før start. Viderei innover Langdalen fulgte jeg Sandelvvatnet langs vestsiden, i håp om å unngå all bekkekryssingen. I forhold til gårdsdagens kuperte, myrlendte, vierkratterske tur, var den småkuperte og gresskledte Langdalen en lek. Her er Langdalselva, legg merke til at vannet magisk har snudd og renner nordover. Helt nord i Langdalen, åpner dalbunnen seg. Nordøstover, sør for Ruten, treffer man skoggrensa og en lokal skiløype/sti. Det er helt greit, for det var relativt tett vegetert nedover. Stien følger elva nedover. Jeg fulgte stien med unntak av de gangene den forsvant for meg. Her er Langdalselva/Beineelva med Ruten i bakgrunnen. Herfra er stien stort sett tydelig å enkel å følge. Kun sjarmøretappen igjen. Til tross for at jeg kun hadde to dager til rådighet, fikk jeg sett både Anjavassdalen og Langdalen. Omtrent 15 timer med effektiv gåing (9+6) og en distanse bakelagt på drøye 70 kilometer var målet nådd.

Etter litt fram og tilbake i forhold til vær og vind, ble det bestemt onsdag at vi skulle dra nordover på torsdag. Været var meldt fint, kun minimalt med regn en time på kvelden den 1 juli. Kom til Sandnessjøen på kvelden, lå i campinghytte ved Søvik. Prøvde å sove litt fra midnatt til halv fem, med variabelt hell Opp kl 0430. Parkerte først feil, men kom oss til rett parkering ved Søvik kl 0530 og startet turen da. Tåke opp til Breitind, men ikke noe problem, veldig godt merka. Var oppe der kl 0730. På vei ned derfra begynte det og klarne opp, og var veldig fint med snøfeltene å skli på nedover. Kvasstind var vi oppe på kl 0956. Gikk radig ned derfra, litt for radig, for i det siste stykket skled jeg på grusen. Landa på ryggen, deretter gikk jeg rundt og dundra kneet i bakken for å prøve å stoppe. Stoppe gjorde jeg. Venninna mi var sikker på at nå var turen over, men jeg kjente at ingenting var brukket- så etter å ha brølt ut smerten gikk vi videre ( til underretning kan jeg fortelle dere at slike fall kjennes mye bedre dagen etter.....og dagen etter ). Grusomt drygt til Tvillingene. Jeg gikk fullstendig tom i snøfeltet opp dit, og måtte ha 10 min på rumpa, nøtter og cola. Oppe på Tvilling 1 kl 1430. Tvilling 2 kl 1450. Burde gått ut på " ekstratoppen" der, men droppa det....Navnet i boka var viktigst På Skjerdingen var vi 1600. Var ikke meldt noe uvær som sagt, men vi hørte torden og det var helt svart på innsida av fjorden. Uværet nådde oss ved det store svapartiet ned fra Skjerdingen. Et stykke bort på flata etter det mistet vi all sikt. Det bøtta ned, vi så ingenting og jeg ble faktisk litt redd. Gikk over et snøfelt, men snudde og gikk tilbake, for der og da tenkte vi at vi må komme oss ned en plass. Heldigvis hadde vi telefondekning, og JohnB var god å ha Han hadde gått dagen før, og mente vi burde komme oss mot Grytfoten, da det gikk ei rute ned der. Ok, så gikk vi forsiktig tilbake mot der vi hadde snudd. Tåka lettet litt, og regnet ga seg etterhvert. Vi var pissblaute, venninna mi begynte virkelig å kjenne på det dårlige kneet sitt, så jeg var spent på hva hun ville si når vi ankom bunnen av Grytfoten. Da vi kom dit, tittet sola fram igjen. Skal vi ned eller fullføre, spurte jeg henne. Nei, nå går vi bare sa hun. Helt sikker, husk at det er et stykke igjen og langt ned....... Bare gå sa hun, og vi hadde blitt enige om å være ærlige på det å bryte etc underveis, så da gikk vi. Grytfoten var vi oppe på kl 1816. Takk til all snøen som gjorde det lettere for vonde knær å komme seg videre På vei bort mot Botnkrona oppdaget jeg at nytt uvær var på vei. Vi fant ut at det var best å bare komme seg opp dit før det ble for dårlig sikt. JohnB hadde sagt at vi bare kom til å bruke 20 min opp dit fra bunnen, og at toppen var rett oppom snøfeltet. Det stemte! Skrev oss kjapt inn i boka i regnværet. På Botnkrona var vi kl 1942. Heldigvis ble ikke tåka så tjukk denne gangen, og på vei ned lyste det opp igjen. Turen ned ble dryg. Venninna hadde ikke mere å gå på i forhold til kneet sitt. Jeg gikk litt foran hele tida og lot henne banne og grine for seg selv, har opplevd det samme så vet at ingenting hjelper når man er der. Ved krysset med skiltene nesten nede ringte jeg etter taxi, ble litt stressa for at den skulle komme før meg og " løp" det siste stykket. Vi var ikke ned før 2345...... Henta bilen, JohnB hadde ringt og bestilt rom på Scandic, plukka opp venninna og det var ubeskrivelig godt med dusj, seng og pils! Jeg husket og lærte et par ting på turen: Ta alltid med kartmappa, selv på en finværsdag. Kart blir uleselig når det blir bløtt. Hør på gode råd. Det er vanskelig å få ned brødskiver når man er sliten. Jeg hadde smurt 9 skiver men spiste kun 3. JohnB sa jeg måtte ha med annen næring, inkl cola ( som jeg ikke liker, jeg liker kun pepsi max når det gjelder brus ) . Colaen var gull. Det samme pakken med smurte lefser. Sjokolade spiser jeg alltid på tur, men denne gangen hadde jeg ei hel plate i lomma som jeg spiste av underveis. Jeg klarte å holde energinivået oppe Stol aldri på yr når det er ustabilt vær. Uværet som kom til oss var meldt i indre strøk,men trakk utover. Om man ikke har regntrekk på sekken, pakk alltid klærne i poser. Jeg kjøpte meg nye sko før turen. Salewa Wildfire Pro. Anbefales virkelig, de satt som et skudd i fjellet. Tusen takk til Skandinavisk Høyfjellsutstyr for god hjelp! Og til Helsport, som åpnet dørene utenom åpningstid, så jeg fikk kjøpt meg en ny dagstur sekk, DET er service det! Vi er rimelig stolt av at vi fullførte! Ikke veldig spreke, voksen nok til å ha slitasjevondt, tåle en støyt men med tonnevis av vilje. For de mindre spreke som oss ligger mye av turen i hodet. Fantastisk tur, uten at jeg kan si at jeg kommer til å ta den igjen Da kan jeg ihvertfall ikke bo i 4 etasje uten heis

Jeg tror ikke jeg hadde vært mye på overnattingsturer i dag, hvis jeg ikke hadde kjøpt et skikkelig telt fra starten av. Jeg tror heller ikke jeg hadde vært det om jeg ikke etter hvert hadde kjøpt et skikkelig liggeunderlag. Eller oppgradert til en kajakk der det er plass til litt luksus også. Men jeg registrerer at jeg har en del utstyr som heller sjelden er i bruk… I sommer har jeg tatt meg selv i nakken og regelrett solgt både et telt og en hammock, istedenfor å ha dobbelt just in case jeg skulle få bruk for det. Synes jeg har vært veldig flink, for det er sannelig fristende å samle på ting.

Spør en golfer hvorfor han trenger så mange køller...Han får jo slått ballen med alle sammen! Om jeg har brennere jeg ikke har bruk for? Jepp det har jeg. Men bare fordi jeg har funnet andre som fungerer bedre for meg. Og uansett hvor mange brennere jeg kjøper, er det allikevel MYE billigere en fiske, foto, motorcross, seiling eller de fleste andre hobby / idretter.... Det er nettopp slik med alt. Ja jeg har MYE mer fiskeutstyr enn mannen i gata. Men jeg BRUKER det! Jeg har ikke to stenger som blir brukt 1 uke på sommeren som står på utedassen på hytta. Jeg syns det er mye værre å se ei frua i Canada Goose, eller andre i Arcteryx toppmodell jakke som kun bruker den frem og tilbake på butikken, enn noe annet som kan kalles utstyrshysteri. Men på den andre siden så er jeg ltt enig. Og var grunnen til at jeg ble mindre aktiv på fiskersiden.no. Nettopp fordi "ferske" folk annbefalte ferskinger hva de måtte ha av utstyr. Og det var tydeligvis umulig å starte med havfiske uten utstyr som kosta skjorta, og som hadde bremsekraft kun nødvendig i sydligere strøk. Slikt kan ødelegge gleden av det vi holder på med. DER har vi alle ett ansvar! Les litt mellom linjene til de som ber om utstyrstips. Er det en som vil teste ut litt, bør tipsene være typisk "mye for pengene" utstyr, og ikke det som er best og dyrest. Dette knekker gleden av hobbyen før den er startet. Men det sier seg selv at en som har holdt på noen tiår, har kostet på seg noe bedre utstyr oppimellom åra. Og kanskje sett hva han trenger og ønsker seg.

Bevis

Dagen søndagstur ble en tur på Skjorta (1711) i Eresfjorden. Bestemte meg igår at jeg skulle ut en fjelltur, er ikke akkurat så ofte på topptur, er mer glad i gå i fjellet med storsekk og fiskestang. Skjorta er til venstre i bilde og helt til høyre ligger Goksøyra, Noen bilder fra utsikt fra toppen

Hei. Ville bare si et par ord om en enkel og billig håndgrep som gjorde min MSR Dragonfly til en stillebrenner. Bestilte fra et nederlandsk firma som lager Bernie Dawg sin Dragontamer 3 silentcap til MSR primuser. Jeg betalte 28,77 euro fra dette nettstedet: https://i.materialise.com/shop/item/dragontamer-3-silent-burner-cap-for-msr-dragonfly-stove Det tok ca 3-4 uker fra jeg leverte ordren til den lå i postkassen hjemme. Er veldig fornøyd med denne og den reduserer støy til omtrent likt som for Optimus 111T stillebrenner. Dvs du kan nå snakke i teltet med "innestemme" og du hører faktisk hva som blir sagt. Effekten reduseres noe, men jeg synes nok ikke det var spesielt merkbart ift å koke opp en liter vann. Lyd fra primusen er vel smak og behag, men med bruk av denne Dragontamer 3 så er det også enklere å fordele varmen så det gjør bare at Dragonfly blir en enda bedre kokkeleringsbrenner med bedre reguering av flammen. Anbefales absolutt for de av dere som vurderer kjøpe en slik.

Lofoten - Moskenes og Flakstad Skriver ingen turrapport denne gangen, men lager heller bare en bilderrapport med et lita knippe bilder fra en uke i et av norges aller fineste steder. Dette er en plass man absolutt bare må besøke en gang i livet, jeg returnerer neste år bare lenger inn mot Svolvær området. Denne gangen var det Moskenes og Flakstad kommune som fikk besøk av oss, med base på Sakrisøy rett ved Reine. Reine, Lofotens fineste fiskevær Fornøyd ung herremann på vei inn i tåkehavet sammen med de andre Dagens topptur destinasjon Vakre Kvalvika, populær teltplass Opp lia mot skyene, retning Ryten Man blir liten blant høye bratte fjell Det er alltid en spesiell stemning å ha et hav av skyer under seg oppi fjellet Meg selv og Trude på Ryten 543 moh Fornøyde smågutter med erobring av fjellet Meg selv og fjellet Å i Lofoten, sjarmerende drømmeplass Bunesstranda Guttene leker under Helvetestinden 602 moh Bølger inn fra yttersiden av Lofoten med Stamprevtinden i bakgrunn Opp den strakaste veg Tøy og bøy med Storskiva i bakgrunn Obligatorisk bilde fra toppen av Reinebringen

Jeg husker tilbake for en 20-årstid siden. Jeg hadde en Gore-Tex jakke som jeg brukte hele året. I tillegg hadde jeg en topp moderne fleece-jakke som jeg kunne bruke som isolasjon. Ettersom årene gikk var ikke dette lengre nok. Jeg fikk høre at Gore Tex jakken min var en «vinterutgave» selv om den ikke hadde det fnugg isolasjon i seg. Noen hevdet at det var galskap når jeg gikk med minst 300 gram for mye på overkroppen. Derfor kjøpte jeg meg etter hvert en «sommer Gore-Tex jakke» i tillegg til «vinterjakken». Det gikk imidlertid ikke lang tid før jeg fikk høre at «sommerjakken» min var altfor klam og tung, det jeg burde få meg var en «vindjakke», selv om «vindjakken» ikke var like vindtett som goretexjakken min. Denne «vindjakken» skulle altså dekke et behov jeg ikke visste jeg hadde. Før dette hadde jeg i tillegg blitt lurt til å kjøpe en svindyr dunjakke. Nå har jeg imidlertid blitt forklart at dunjakke ikke fungerer når det er en anelse fukt i luften, og at fleece har like store framtidsutsikter som FM-radio. Nå er det «Primaloft» som gjelder. Bedre varme enn flecce, mer værbestandig enn dun, i tillegg til at den visstnok også er vindtett. Kjøper jeg en primaloftjakke kan jeg altså kaste både dun-, vind- samt fleecjakken min. Jeg er imidlertid blitt lei av at noen klesprodusenter skal finne på nye jakkevarianter jeg ikke ante jeg trengte. Fremdeles er det «vinterutgaven» og en fleecjakke som er med i sekken. For det meste går jeg likevel kun med en ulltrøye, ikke «helsetrøyeutgaven» som jeg er blitt forsøkt overtalt til å kjøpe, men en normal trøye uten dilldall. Dunjakken og vindjakken blir som oftest liggende hjemme. Primaloftjakken er foreløpig lagt på is, jeg venter heller til klesindustrien har funnet opp det neste «bare må ha det plagget». Og jada, jeg vet at det for 40-50 år siden var vadmel og bomullsanorakk som gjaldt..

Bergans rondane sekken på 65l ble ofte slarkete på ryggen grunnet for lite innhold. Da spesielt lokket som ikke har justering, og remmene som skal stramme det sitter for høyt på sekken.. Så da ble det sekke jakt.. Bergans rondane 46l ble vurdert, det som talte i mot vår lokket, igjen.. 1400kr på gmax Så på bergans Skarstind 40l men hoftebelte på den var tynt og enkelt, selv om oppbyggingen rundt bæresystemet og ryggen virka mere solid ellers. Og den virka liten til og være 40l. 900kr på xxl Så også på norønna Trollveggen40l Denne var enkel i oppbyggingen og mye løsninger jeg ikke hadde sansen for, metall kroker som skal trærs inni en løkke som låsing på alle punkter unntat hofte/brystreima. Sikkert en solid løsning men. Stramming på hoftebeltet går også feil vei, man må dra bakover. Mye bedre når man kan ta tak i en reim på hver side og dra fremover, som på bergans sekkene. Trollveggen 40l er vel utgående og selges på xxl til 1250kr. Den nye Trollveggen 45l har vanlige spenner og ser bedre ut på bilder i alle fall. Bergans helium kikka jeg på, like ikke at sekken ikke hadde skikkelige reimer til og hjelpe glidelåsåpningen i front. 1600kr(?) Så da havna man på den nye, såpass ny at jeg ikke finner den på bergans sine sider, Helium pro 40. Denne hadde bra hoftebelte, med mere polstring en rondane sekken, Man kan dra pulk med den.. Den har reimer for og komprimere sekken i sidene, løkker for oppheng av ski/klatreøkser. Justerbart lokk(klips foran/bak) 3 rom i lokket, en innvendig lomme foran på sekken, Oppheng OG lomme til drikkesystem. Og en ganske stor utvendig lomme foran. Det den mangler er sidelommer og lomme på hoftebeltet. Sidelommer bruker jeg sjeldent på rondane sekken. Og hoftebelte lomme kan kjøpes løst. Og den veier 1200gram. 2000kr på gmax (partikjøp står det) 55l koster 2200. Satser på en liten test i morgen og kansje en lengre tur til helga om det ikke blir drittvær..

Personlig så synes jeg det høres ut som du er litt tynt besatt på kniver og ryggsekker, men for øvrig virker du å være godt dekket

Nydiplomen var nå fin nok til at jeg fikk ut fingern og lastet ned skjemaet, fylte det ut og vil scanne det og legge ved noen turbilder i en epost til SOT i morgen Må vel innom den slunkne nettbankkontoen og kvitte meg med en hundrings også Men gammeldiplomen va finar, ja...

Helt enig! Men jeg kan vel ikke klage på en diplom ???

Bruker en slik liten gul flaske som har inneholdt sitron saft til rødspriten

Ja, membraner fungerer dårlig når det kryper under null, og du trenger de heller ikke da. Jeg bruker skall når det regner, bomullsbukse og jakke (fjellreven g1000) når det er fint vær og/eller kaldt. Tynt merinoull når det er bittelitt kaldt, tykkere når det er kaldere, dunjakke når det begynner å bli ganske kaldt, fleecebukse når det er skikkelig kaldt og jeg skal stå mye i ro. Jeg har PU-klær (oljeregntøy) når jeg skal være ute hele dagen uten høy aktivitet. Jeg har goretex fjellsko når det regner og om vinteren, terrengjoggesko ellers. Høye gummistøvler hvis jeg skal være ute i en elv eller det regner skikkelig mye (og dertil mer søledammer). Lue, votter/hansker, skjerf/hals etter behov. Jeg har også en tynnere regnbukse (fjørå dri1) til sykling i regnvær, og siden jeg bor i Bergen har jeg ofte med en overtreksbukse hvis det kommer en større regnbyge jeg ikke kan unngå. Softshell er så mangt. Det er ypperlig på vinteren, eller på de litt kaldere dagene hvor bomullen blir for tynn. Men det finnes nok av tynne softshell som ikke varmer eller stenger ute vind/regn. Noen nye softshellstoff har fått veldig bra vannmotstand også, så i teorien kan man nesten unngå hardshell i de fleste situasjoner.

Når jeg først skal ha med en sag så har jeg pleid å bruke en G-Man buesag: http://www.clasohlson.com/no/G-Man buesag/Pr307549000 Bladene kan tas av så du får pakket alt sammen inni sekken.

Fine kantareller. Jeg henter også en del kantareller og bruker ofte kano for å finne dem. Da når jeg steder der andre "soppjegere" ikke kommer til. Når jeg ser matprogrammer på tv hvor kjendiskokkene bruker kantarell så er det vanlig at de bare tømmer dem rett i steikepanna og så er de ferdige på en - to - tre. Min erfaring er at hvis du legger kantareller i en varm stekepanne så går det bare et par minutter og så er panna halvfull av vann. Derfor pleier jeg å koke ut vannet av soppen først og når det er kokt bort så tilsette smør og de andre ingrediensene som skal til. Hva er din erfaring og hvordan tilbereder du kantarellen?

Fine bilder og fin rapport!

15 sider i tidligere tråd med samme navn (utstyrshysteri) www.fjellforum.no/forums/topic/25560-utstyrshysteri/?page 78 sider i "Hva har du kjøpt nå" tråden: www.fjellforum.no/forums/topic/24406-hva-har-du-kjøpt-nå/?page

Strøken 111T, @Blaser! Denne må du ta godt vare på ? Optimus 111 med stillebrenner er knall, jeg tar ofte med en av mine på kortere turer eller turer der vekt ikke er av betydning.

Det er litt dette jeg tenker på. Før var jeg faktisk ganske glad i stæsj. Men det har endra seg. Jeg er selvfølgelig blitt sterkere og tøffere ettersom åra har gått. Men jeg er også blitt ganske soft og bekymra. Feks for hvorfor det ikke finnes en eneste fugl på steder som jeg før kunne se haugevis. En sterkere følelse enn gleden ved å kjøpe nytt. Men ettersom jeg er blitt "voksen", og nå tjener en normal middelklasselønn, alt for mye mao., så kan jeg kjøpe stort sett hva jeg vil. Jeg foretrekker så lite som mulig, så lenge det er veldig dyrt. Så bruker jeg det til det er utslitt

Helt enig. Så få ting som mulig. Kan godt være dyre greier så lenge det er bra. Og så artig å prøve og slite ut utslitelig utstyr. Å dra på tur med så få men likevel nok ting som mulig, og de samme tingene hver gang, gjør faktisk turopplevelsene mine enda bedre.

Det er noe eget nå framover når mørke kommer og en kan fyre opp bålet og bare sitte å se inn i de dansende flammene. Fin rapport som alltid!

Utstyret er (minst) halve morroa?

Er jeg turfrelst eller turutstyrfrelst? Litt begge deler, kanskje?

Jeg har vært elendig til å legge ut turrapporter men begynner å bli så gammel at jeg kanskje må skrive noe ned for å huske hva jeg har drevet med. Så her er turrapport nr.1 på Fjellforum. Det er litt mange ord, sleivete språk og til tider nesten litt useriøst, så dere får lese på eget ansvar. Jeg skulle en uke på tur i juli men hadde overhodet ikke rukket å forberede meg. Tenkte både på Finse-Haukeliseter og Rondane på langs, men dårlige værmeldinger og mangel på forberedelse gjorde at jeg dreiet over på andre alternativer. På en tur Romeriksåsen på langs for et par år siden hadde jeg lagt merke til skilting med Rondanestien og Jotunheimstien. Jeg hadde jo ikke tid til å gjennomføre hele, men tenkte at jeg kunne ta en etappe i hvert fall. Det var meldt knallvær på Østlandet også, så da var det greit å gå ut av døra og starte på Grønland. Hvorfor det ble Rondanestien og ikke Jotunheimstien aner jeg ikke, men de holdt jo følge til Råbjørnhytta nord i Romeriksåsen uansett. Dag 1, søndag Hadde fremdeles ikke forberedt meg noe særlig og klarte ikke å finne noe godt overnattingsalternativ natt 1 så jeg tok Grønland-Hammern som en dagstur. Det var bare å brøyte seg forbi pusherne på Vaterland og komme i gang. Det ble mye slalom mellom Pokemonjegere og de vanlige søndagsgjengerne, men det var fint vær og fint langs Akerselva. Alt gikk ganske bra helt til jeg kom til Bentsebrua. Underveis sjekket jeg GPS-sporet jeg hadde lastet ned fra ut.no. Ved Bentsebrua så det ut som sporet gikk på høyre side av elva og ikke på andre siden der turveien gikk. Tenkte kanskje det gikk en sti langs elva på høyre side. Var litt lei av Pokemon uansett så jeg gikk inn i en bakgård i Bentsebrugata for å sjekke. Og sannelig, der var det noe som hadde tråkket ned mot elva. Jeg fulgte stien i ca.50 meter før den endte i en blokk som stod helt ned til elva. Ikke mulig å komme forbi. Det var en ekstremt bratt skrent opp langs huset, men snu kom ikke på tale. Jeg krabbet opp bakken og oppdaget gjerdet med piggtråd på toppen. Det satt fremdeles langt inne å snu så jeg vurderte nærmeste tre. Der var det jammen meg en gren som lå oppå gjerdet. Hvis jeg bare fikk tak i den så kunne jeg svinge meg over. Etter litt kaving fikk jeg tak i grena og slang ett bein opp gjerdet. Det var da jeg så rett inn vinduet på et karnapp i 3. etasje hvor det satt en mann og leste bok. Uten å hilse klarte jeg å komme over gjerdet og videre inn i neste bakgård. Det er ikke første gang jeg har rotet meg opp i problemer på noe som burde ha vært "a walk in the park" -- bokstavelig talt. Men nå er jeg godt over 50, så jeg burde skjerpe meg... Etter å ha fått rotet meg over brua ved Bjølsen valsemølle fortsatte turen ganske udramatisk til Hammern. Ca. 14km Dag 2, mandag Endelig pakket sekk og bare vente en knapp time på bussen i Nydalen var jeg klar for start fra Hammern, litt sent riktignok. Jeg hadde en rest av en forkjølelse i kroppen og var ganske slapp. Det gikk veldig tungt, og ved Øyungen tok jeg en avgjørelse jeg på forhånd hadde bestemt meg for aldri å ta; slå leir ved Øyungen. Ungeskrik og partyungdom gjorde at villmarksfølelsen var et stykke unna. Ørepropper to the rescue. Sørgelige 9km. Fint i Maridalen også: Btw: kan flette litt inn om utstyr her. Har en slags halvveis lettpakkingstilnærming med noen utskeielser. Osprey Exos 58 sekk, Terra Nova Laser telt, Cumulus Quilt 150, Exped Synmat UL. Skumunderlag har jeg testet i fleng, men jeg har alltid savnet min gamle Bamse (liggeunderlaget altså). Så nå er Bamse alltid med på tur igjen. Startet på ca.12-13kg (med mat og 2l vann. Source 2l drikkeblære, svetter sinnsykt og kunne godt hatt slangen intravenøst. For koking baserte jeg meg på BushBuddy i en passende Primuskjele, men hadde en skvett gass med en Crux Lite i backup (noen som er unødvendig egentlig). Baserte frokost på en musli-/havregryn-/rosiner-/sukker- og tørrmelkblanding som jeg hadde varmt vann i. Lunsj var Snickers oa/rett i koppen og nudler. Middag var uoppfinnsomt nok; Real. Ahlgrens Bilar som trøst. Valgte Crispi Skarven som fottøy selv om jeg bruker mye lave hikingsko til vanlig. Men erfaring med litt fuktighet i Nordmarka og Romeriksåsen fra før gjorde at jeg ville prøve å holde meg tørr på bena. Gikk i shorts hele tiden, med den følge at leggene mine så ut som to sånne vertikale spyd med tyrkisk kebab etter turen. Dag 3, tirsdag Formen var mye bedre og jeg la i vei. Jeg hadde ikke gått mer en 10 min før jeg traff en kar i skjørt som gikk og kikket rundt på bakken. Jeg spurte om han var skotsk, men han var amerikansk og likte å gå i skjørt på tur. Han lette etter sopp. Om det var dette som forstyrret meg vet jeg ikke, men jeg oppdaget i hvert fall at jeg hadde kommet på avveie ift GPS-sporet. Snu kom ikke på tale, så jeg fant en sti på GPS-en (Garmin Montana 600 m/Topo Premium (fint skal det være)) som skulle ta meg tilbake on track. Problemet var at stien kun fantes på GPS-en og ikke i Nordmarka. Snu kom fremdeles ikke på tale så jeg gikk videre. Stien jeg gikk kom innom Liggern Gård. Der var det jammen meg skiltet til Rondanestien. Neste holdeplass var Tømte. Der hadde de satt opp en stor håndpumpe som ga meg masse kaldt godt brønnvann. Deilig i varmen. Det gikk grusvei fra Tømte, men etter noen får hundre meter var det skiltet Rondanestien på sti. GPS-sporet fulgte grusveien. Min filosofi (vel, filosofi og filosofi...) var å bruke sti mest mulig så jeg brøt med ut.no og tok stien. Fin sti, selv om svært få noen gang hadde brukt den. Stoppet for lunsj når det begynte å småregne (eneste regnet på turen). Utsikt over Ørfiske. Ble bitt i leggen av en maur. Havnet etter hvert i Karlshaugen naturreservat (under, ikke det beste bildet, men det gir et inntrykk). Aldri vært der før, flott sted. Litt fjellfølelse og modne multer langs stien, mange, nam-nam. Hadde nok ikke vært mye folk her heller i det siste. Etter dette kom jeg ned på grusvei som endte ved Hakadal Verk, men jeg gikk 2km motsatt vei for å campe ved Langvann. Noe fredeligere enn Øyungen… Ca. 13km (ikke så veldig langt, men jeg var på tur og ikke på ultraløp). Camp Langvann: Dag 4, onsdag Kjedelig grusvei ned mot Hakadal Verk. Ingen butikker eller kiosker i umiddelbar nærhet. Gadd ikke å gå kilometern til selve Hakadal Verk for å sjekke heller. Over riksvei 4 og langs asfaltvei i en knapp km. Når man vet at man skal rett opp åsen som troner ovenfor så trenger man vann. Jeg begynte å bli tom så jeg håpet på forsyninger snart. Og ulikt meg var jeg heldig med plassering av et tjern med godt vann på toppen. Jeg synes det er fint i Romeriksåsen og koste meg frem til Storøyungen (håpet det var større unger der enn ved Øyungen..., uff, dårlig spøk, beklager). Ble stukket i leggen av en veps mens jeg gikk, hva hadde jeg gjort den…). Spiste lunsj og ble jammen meg bitt av en maur i leggen igjen, hvor mange ganger skjer det liksom. Fant en utrolig fin leirplass, men klokka var bare kvart over tre. Plassen var så fin at jeg ikke hadde lyst til å gå videre. Svaberg ut i vannet, flat plass i skyggen til teltet, vestvendt, fjordgløtt og hele greiene. Jeg så en hytte på andre siden, men tenkte pytt, pytt. Så la en robåt ut med tre gamle damer som rodde rundt utenfor leirplassen og skravlet som det var siste mulighet (det var det kanskje også om man skulle dømme etter alderen). Jeg gikk videre. Et stykke videre kom jeg til en nesten like fin leirplass. Nå var saken avgjort. Så la en robåt ut fra en hytte på en øy rett ovenfor leirplassen. Det var en far med en sønn på 4-5 år i sin mest spørrelystne alder. Han spurte og grov om alt, og faren svarte tålmodig mens han rodde. Jeg gikk videre langs vannet. Stien tetnet til, det var vestvendt, varmt og fuktig. Kleggen kom frem. Surringen fra kleggen ble bare avbrutt av spørsmålene fra gutten i båten som rodde parallelt med land der hvor jeg gikk. Svetten rant raskere enn guttens spørsmål, mens spindelvev klistret seg til ansiktet. Pussig nok lurte jeg ikke på hvorfor jeg drev med dette her. Jeg kom ut av krattet og mot Øyungshytta. Her var det skiltet med Rondanestien mot hytta. GPS-sporet fulgte veien en km eller så videre før den tok av inn i skogen. Av en eller annen grunn fulgte jeg GPS-sporet og kom til stedet hvor det tok av. Det av en rødmerket løype som så veldig våt ut. Jeg ga opp for dagen og fikk rotet meg ned til vannet igjen. Fant faktisk en flott plass å slå leir. Fikk til og med badet. Ca. 16km Camp Storøyungen: Dag 5, torsdag Flott morgen. Gikk tilbake til Øyunghytta og fulgte skiltingen. Som dere har skjønt nå må man ta andres GPS-spor med en klype ett eller annet. Herfra fulgte to lange fine strekk på sti via Bjertnessjøen til Råbjørnhytta. Fin tur. Jeg hadde ønsket meg matlager på Råbjørnhytta, men regnet med at det var et longshot. Det var det. Det var en stor familie på hytta. Hadde det ikke vært det hadde jeg vurdert å telte på området. Jeg så på kartet at det sannsynligvis ikke var håp om fine leirplasser videre mot Nannestad. Det var det ikke. Det var to tjern noen km videre, men det var myrete. Kroktjern lå ved stien, men var håpløst. Bergstjernet lå rundt 300m fra stien og var større. Jeg tenkte at det sikker var mulig å finne ett sted å slå opp teltet og få vasket seg litt. Det var hengemyr rundt hele tjernet og umulig å komme til vannkanten. Jeg så en enkelt furu på et flatt område hvor det var flatt og relativt tørt. Det var et utilgjengelig og ikke spesielt fint sted. Men ikke mer øde enn at det var fyrt bål der jeg ville ha teltet. Med tilhørende tom ølboks og rester av sløyet og flådd Abbor. Men jeg fikk slått opp telt og sovet. Jeg kunne likegodt ha slått leir ved Drittjern som ikke lå så langt unna. Ca.13km Dag 6, fredag Kavet meg tilbake til stien og fortsatte mot Nannestad. Denne delen av Romeriksåsen er jeg ikke så begeistret for, men det er noen typiske kulturminner i form av gamle seterplasser og bygninger. Men hvor de fikk vann fra lurer jeg på. Fra Råbjørnhytta og til Nannestad er det nesten ikke vann å finne. Det er noe avrenning fra myrer som sildrer et par-tre steder, men det var ikke veldig fristende. Jeg drakk allikevel og det gikk greit, men anbefaler å ta med godt med vann fra Råbjørn. Jeg hadde for så vidt tiden til søndag, men jeg var tom for alt av mat og snacks. Jeg kunne ha funnet butikker i Nannestad, men det var et stykke å gå på vei etter dette så det ut som. Jeg bestemte meg for å avslutte for nå og fortsette senere. Jeg ringte min datter og gråt til hun sa seg villig til å ta bilen og komme hente meg. Ca.10km Noen mener Rondanestien er kjedelig, i hvert fall denne strekningen. Jeg kom innom mange fine områder og koste meg. Jeg hadde knallvær og det hjelper selvfølgelig en hel del. I løpet av de dagene jeg gikk i marka møtte jeg absolutt ingen (bortsett fra "skotten") på stiene. Merkingen var så som så:

En liten tur til Surteknuten knappe 409 m over havet. Den var ikke merket, så det var litt gøy, spesielt i det lettgåtte terrenget. Hadde med galningen og måtte dele siste rest av blåbærene med henne...

Hei Unødvendige leteaksjoner fra en litt annen vinkel: Jeg kjenner en godt fjellvant person, som var innen om en DNT hytte og fik sagt, at han ville klyve opp på den lokale topp lenger inne i dalen. Han var vel utrustet med sekk, klær, mat og termos. Godt oppe kom tåka og han klyvet hverken lenger opp eller ned for ikke å gå sig fast. Han ringte (mobildekning!) DNT hytta og sa, at var værfast i tåka og avventet situasjonen - overnattet eventuelt- og hadde varme klær, mat, drikke. Neste morgen tidlig var det klarnet opp og han gikk ned gjennom dalen mot DNT hytta - og det krydde av Røde Kors folk. Han lurte veldig på hva som skjedde og fik svar om de skulle søke etter en som hadde gått sig fast. Han etterspurte navnet - og sa: ja, men det er jo meg! Her er jeg og har hatt en bra natt! Sådan kan det altså også gå! Hilsen Elgen

Turistene vil fortsette å komme med all eksponeringen det flotte landet vårt får om dagen i ulike sosiale media. Allemannsrett, rent vann og "uberørt" natur. Vi hadde kommet hit selv også om vi ikke allerede bodde her Og alt i alt er gjerne ikke antallet redningsaksjoner avskrekkende med tanke på hvor mange som faktisk er ute i naturen vår for tida.....?! 1600 traskere på en dag og nærmere 100.000 i løpet av noen hektiske "sommer" måneder for å se Trolltunga vår!! En merkbar økning fra beskjedne 500 traskere totalt i 2009. Om antallet redningsaksjoner skulle hatt den prosentvis samme økningen som besøkende burde vel de i underkant av 20(?) redningsaksjonene til nå i år vært oversteget for lengst? Turistene har gjerne betalt godt for seg og planlagt besøket i lang tid når de først har satt av en dag til å gå turen, sannsynligvis har de bare også den ene dagen til å gjennomføre turen før de må videre. Været har gjerne aldri vært endel av vurderingen deres en gang. Da skal man jammen skilte smart, eller ha gode overtalelsesevner for å overbevise dem om å snu allerede før turen har begynt. Lynkurs i norsk klima, fjellvett og bekledning før avgang. Tja, så enkelt er det ikke alltid. Hvorfor ikke tenke annerledes. Et profesjonelt og, viktigst av alt, lønnet fjellredningskorps ved de mest besøkte og utsatte attraksjonene? Det er jo ingen tvil om at vi har råd til det, og eg antar at gruppen med lokale næringsdrivende (sammen med Staten Norge...) allerede sitter igjen med en god slump inntekter fra turismen, 100.000 besøkende!!! Lønnede guider som tilbyr å ta med grupper er vel gjerne allerede et alternativ flere steder. Potensialet er i alle tilfeller tilstede. Turistene vil fortsette å komme. Eg tror ikke det hjelper at vi sitter på gjerdet og rister på hodet av deres manglende kunnskaper, dømmekraft og utstyr som en gjeng bedrevitere. Det er vi som må tilpasse oss den nye situasjonen og tilby det turistene trenger

Først en tur på en lokal fjelltopp............... - før vi dro ut med båten. Slakteritendenser - er mye fisk!

Tror vi sier 3/4 i stedet jeg - i dag ble det tur nr 9 Vurderte faktisk å "jukse" med å ta banen opp til Ulriken, men da jeg kom til Ulriksbanen litt før kl 13, var det 40-50 meter kø på utsiden av stasjonen. Da spanderte jeg heller de 40 minuttene det tar meg å gå opp derfra, det er mye triveligere enn køståing nesten like lenge... Masse folk ved Ulriken: Det var masse folk på stien over vidden også, nesten litt i overkant mange. Veldig mange som snakket utenlandsk, faktisk. Før nedstigningen fra Trappefjellet, er det en fin "hvilestein" helt ute på kanten på stupet ned til Tarlebøvatnet, der satte jeg meg ned en stund: Fin tur, igjen (men jeg merker at det begynner å bli vel mye rutine nå). 3 turer til før jul må da gå greit, vel ?!

Ingen Ringstind X-trem utgave i dag, heller ingen info fra internasjonale messer om 2017 produkter som jeg har klart å finne. Tror det er en alvorlig utfordring å produsere Ringstind med en stangbue i X-trem utgave, men kommer det så vil jeg vurdere det. Å sette opp de variantene av Ringstind som finnes i dag i sterk vind alene går veldig greit. (jeg har Ringstind 1 og Ringstind Superlght)

Fra "Diamond beach" på Island i forrige uke.

Hadde mine første overnattinger i Draumr køya nå i helgen. Konklusjonen ble at jeg med sikkerhet si at jeg har aldri sovet så godt ute noen sinne som i køya. Har aldri sovet i køye før så dette var jomfru turen. Hoppa i køya ved 11 tia på kvelden og våknet godt uthvilt kl 09 dagen etter. Tok tarpen ganske langt ned så jeg var sikker på å ikke få regn og vind på meg, men det ble hverken regn eller vind den natta. Så anbefaler på det sterkeste denne køya til dere som er på utkikk etter ny køye. Den er selvsagt ikke av de letteste, men jeg har aldri hvert en gram jeger. For meg kommer denne til å erstatte teltet i all fremtid så lenge jeg er i skogsnære områder. Ikke så lett med køye på høyfjellet, så der må nok teltene mine være meg fortsatt

To av sommerens favoritter, mangler bare sistemann - Knotten

Det var tid for guttetur med 70 års jubilanten i sentrum. Sekkene inneholdt diverse godsaker, men et par fiskemåltider var også nøye planlagt. Ble plukket opp på flyplass og fraktet ut til startpunkt. Etter en time og femten minutter, i sol, lettskyet og litt vind, etablerte vi basecam. Planen var å ligge hele uka på samme sted og ta turer til vann i nærheten. Vi forventet egentlig ikke mye gåing. Håpet var at vannene rundt leiren skulle levere. Dag en går vi til nærmeste vann som i fjor viste frem de største fiskene. På veien ned blir jeg og pappa ventende et par minutter ved en pytt. Den avslører et pent vak. Jeg og bror prøvde her i fjor, men kjente ikke fisk. Jeg blir derfor med bror 2 ned til høyre siden av det store vannet. Første kastet mister jeg en 5hgs på blank wibrax og småfisken vaker inne ved land. En god start egentlig. Men jeg har glemt noe viktig og må ta turen opp igjen i leir. Heldigvis bare sju minutter å gå. På veien stopper jeg opp ved pytten. Pappa står med bøyd stang og bror er i hundre. Han tar persen din, runger mellom fjellsidene. I alle dager. Bror 2 tilkalles og vi bivåner slutten av landingen. Han med kamera, jeg i sjokk. For en fisk! Jubilanten lander en ørrethann på 3730 gr! Ny pers med over 2 kg. Og ny familierekord. Turen er reddet og for en start. På det tredje kastet hans. Mens vi sløyer fisk lander han likegodt en 9 hg`s som får friheten tilbake. Alle fire slenger seg ned lyngen og drar fram flytende godsaker. Fisken er latterlig rød i kjøttet, full av marflo. Hva skal man si. Det blir fiskesuppe av halestykkene. De store sidene tilsettes gravemix og legges kaldt i tre dager. Dag to våkner vi til overskyet vær, men ikke noe regn å snakke om. I ei vik i leirvannet slenger pappa ut mens noen gjør sitt fornødne. Resultatet blir en kilos ørret i flott kondisjon. Den gjenutsettes, det har han aldri vært med på før! En rolig marsj bringer oss deretter til enden av en rekke med fire mindre vann. Et par nye, og to kjente fra i fjor. Ganske raskt debuterer jeg med fisk. Snaut 7 hg. Pappa setter på ei god gammal stingsild og tar selvfølgelig en på 1,2 kg. Rødfargen er intens på fiskene i dette vannet. Det blir landet flere mindre fisk, før bror nede i enden lurer en ørret på nesten 1,8kg. Den går også tilbake. De tre andre vannene varierer i fangst, men noe særlig mer er ikke verdt å nevne. Tredje dagen forløper roligere. Kraftfrokost før det denges bly hist og her før middagen står for tur. Et skikkelig godt fiskemåltid med poteter (for enkelte), rømme, løk, hvitløk og råvarer krydret med skjærgårdskrydder. Himmelsk. På kvelden tar jeg og bror 2 turen ned for litt fluefiske. Vinden har stilnet så det bør skje noe på overflaten. Et par vak åpenbarer seg umiddelbart så vi finner hver vår strategiske plass. Min første veier 865 gr på streaking. Er ikke ferdig med sløying før en ny fisk viser seg innenfor kastehold. Den tar også, men veier bare snaut 6 hg. Uansett fin matfisk. Bror 2 lurer en på 7 hg før kvelden er omme, men vi er borti flere. Uka forløper stort sett som de første dagene. Vi får bra med fisk. Fisk rundt en kilo landes hver dag, men ingen flere store viser seg. Vannene ligger tett og vi er innom 26 stykker totalt i løpet av turen. Ikke alle gir fisk, men det er noe med å ha vært innom. Det er befriende å være på fjellet og vi koser oss skikkelig. Et av turens høydepunkter er da gravfisken er ferdig. Kvaliteten på råvaren er utsøkt og vi treffer bra med mengde krydder. Dessverre har vi noe uoppgjort med en mink i området, så det ble ikke noe gravet ørret med hjem. En fantastisk tur i godt selskap.

Etter litt biltrøbbel (knust bunnpanne og nye hjullager fram og bak = bil er dyrt) kom jeg meg på veien mandag ettermiddag fra Trondheim. To solrike dager hadde allerede gått fra meg så nå var jeg nesten litt for gira på å komme meg ut! Sov noen timer i bilen på Saltfjellet før jeg fortsatte inn til Sulistjelma øst for Fauske i Nordland. Hadde egentlig planer om å gå fra Lomihytta da distansen herfra var noe kortere. Skulle jo bære med ski og randosko, så det er fint å korte ned avstanden til snøen. Men veien inn dit var stengt pga brubygging 2-3km før demningen så det ble til at jeg kjørte opp mot Tverrfjellet, hvor jeg har lest at de fleste går fra. En kilometer før parkeringa var det midlertidig mye snø enda, men jeg kom meg videre, såvidt! Startet dagen med å åpne veien for sommeren Parkerte noen hundre meter før den angitte parkeringa, her var det fremdeles mange meter med snø på veien. Videre gikk jeg opp til høyde på 1060m og fulgte kurven inn til ei gammel hytte/brakke. Ikke mange hundre meterne etter kunne jeg endelig ta på meg sko og ski, tidligere enn antatt da jeg var forberedt på å måtte gå helt oppå Sulitjelmaisen (1350m) før skiene kunne teas på. Oppe på 1060m, herfra ble det mye ur inn til snøen Kunne ta på skiene på 1060m, det betydde nesten 900 høydemeter sommernedkjøring! Reinsdyrene var aldri langt unna Oppe på Sulitjelmaisen Dette var en særlig varm da, yr meldt 25c nede i Sulitjelma, så jeg var litt spent om snøen skulle bli for råtten og dyp. Jeg gikk opp sør for brefallet, hvor de fleste går opp men måtte av med skia å klyve litt på berg på toppen her. Tok ut ny nedkjøringsrute nord for brefallet hvor det så mye bedre ut så lenge jeg ikke var for nær den oppsprukne isbrearma. På kartet så det ut som at isbreen var veldig flat inn til Suliskongen, men den helnet desverre litt neddover, greit når jeg gikk til Kongen, men det betydde at det ble noen høydemeter opp på returen! Suliskongen (1906m) til høyre, Dama (1781m) til venstre Fra brefallet og over til foten av kongen var det 3km, så gjensto det litt over 500 høydemeter opp til toppen. Snøen var fremdeles utrolig bra og det begynte å skye litt over da svenskeskyer angrep fra øst med torden å regn. Den ene skyen kom noe nært, og jeg tok meg ekstra god tid opp slik at bygen kunne passere. Er litt kjipt å stå på Nord Norges nest høyeste topp med en hissig tordensky over deg! Stortoppen (1822m) fortjener nesten ett mer tindette navn synes jeg, flott topp! Tordenskyen som lå over meg fortsatte sørover ganske fort heldigvis Stortoppen med regnbyger i bakgrunnen Utsikt fra toppen av Suliskongen Gullhav ut mot Bodø Innskriving i boka Jeg ble på toppen i nesten 2 timer, lyset varer jo for evig, og jeg hadde det ikke travelt. Så bare frem til å få kjøre ned i kveldslyset. Skrev meg inn i boka som årets første, i ei bok som hadde ligget her lengre enn jeg hadde levd, og jeg er snart 30 år Gammel. 4G dekning hadde jeg også, så det ble noen snaps før jeg kunne starte nedkjøringa. Nedkjøringa var helt fantastisk, surfet på slusj som verken var for dyp eller sugende. Ble mange svinger ned til breflaten før fellene måtte på. Var på dette tidspunktet litt i ekstase over hvor bra det var å kjøre ned da jeg aldri har kjørt ski i juli før! Siktet meg inn på Stortoppen da jeg gikk tilbake og holdt meg nært den før det gikk nedover på siden av brefallet. Her var det brattere enn det så ut til da jeg gikk opp, rundt 45 grader, så dette var ei fin avslutting på nedkjøringa! Her var det bare å nyte nedkjøringa! Kveldsprofil av Dama Siste nedkjøring nordvest for brefallet Kart over turen. Distanse tur/retur: 24,1km. Høydemeter: 1375m

Ikke jeg. Jeg går lengst mulig vekk fra scootersporet og lager egne spor med skiene. Men siden det er så mye ulovlig scooterkjøring "overalt" går jeg mindre på ski nå enn før.

Elgen har helt klart et poeng mht brudd på keep it simple-prinsippet, da kanskje spesielt det å lukke veskene. Men som med alt annet må man jo veie fordeler og ulemper. Jeg har vært mest opptatt av å unngå gnagsår- dvs bærekomfort, og at hunden ikke kan vri seg ut av kløven. Nonstop synes muligens være designet for fuglehundformen. På en fuglehund sitter den som støpt, noe jeg ikke vil si om en del andre kløver. Særlig kan bukspenna være problematisk med andre kløvtyper for noen fuglehunder med relativ dyp og spiss kasse. Det er her jeg har vært fornøyd med nonstopkløven. I tillegg har jeg vært tilfreds med at den har to reimer for justering av veskene, slik at jeg kan justere greit og omjustere når jeg ser et gnagsår er "på vei". Kvaliteten: Tja, jeg har sydd nonstopp, det har jeg ikke med en fra seleverkstedet:) Prisen er lavere for nonstop, med vennefest el lign kan man i tillegg få 20 - 25% på XXL, og da er den levelig med litt lavere kvalitet. Kløv er som sekk, og må prøves.

Gledelig å se siste utgave av Fjell og Vidde fokusere på dette med utstyrshysteri. Vi bruker i dag dobbelt så mye på utstyr for sport og friluftsliv som for 10 år siden. Arne Næss sa mye klokt. Den økende teknologiseringen, som skulle gjøre livet lettere og bedre, gjør stadig oftere skade på både natur og mennesker. Gift- skadene på dyr, mennesker og natur vokser i takt med produksjonen og mengdene med søppel vi etterlater oss. Han ville ha et rikt (frilufts)liv med enkle midler. Dypøkologien til Næss sa bl a: unødig kompliserte instrumenter og andre hjelpemidler unngås,fravær el lav grad av novofili, dragning mot alt som er nytt, bare fordi det er nytt. Vektlegging av opplevelsens dybde og rikdom, i motsetning til intensitet(!)- her har mange noe å lære. Næss mente man skulle gjøre ting og ha glede av det, mestre det uten dyrt og krevende utstyr. Jeg tillater meg å sitere Nansens definisjon av friluftsliv: Det frie, enkle livet, i ren luft, som gir det opprinnelige i oss sin rett . Friluftslivets paradoks: vi skal oppleve naturens skjønnhet og ro, og for å gjøre det, forurenser vi. Klær til friluftsliv forurenser dobbelt så mye som "vanlige" klær. Det står i kontrast til ideologien om det enkle liv i friluft.