Jump to content

Fuglehundmann

Aktiv medlem
  • Posts

    84
  • Joined

  • Last visited

About Fuglehundmann

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

Fuglehundmann's Achievements

  1. Det enkle svaret på dette er dessverre at det ikke finnes en løsning. Du kan trene passeringer, avledninger og tilsvarende, noe som kan hjelpe en del. Problemet ligger i at det skal så forbasket lite til før du rykker tilbake til start, som for eksempel ved at en annen hund løper bort til han (det er forøvrig den andre eiers ansvar). Det kan bli veldig mye innsats på liten effekt. Savner instruktører som er mer ærlige på dette. Denne hunden er også såpass gammel at det nok sitter ganske godt. Det dere gjør med å beholde båndet på tror jeg er beste løsning. Greier dere holde forbeina på hunden nede, og vende blikket dens litt bort fra den andre hunden, tar dere litt av voldsomheten bort i utfallet. Dere kan jo forsøke antitrekksele til dette.
  2. Mange har sikkert fått med seg funn av skrantesyke på Hardangervidda. Det er jo en katastrofe, større enn den på Nordfjella selvfølgelig, men nokså lite kommunisert i media (mener jeg). Det finnes etter det jeg har fått med meg lite info om videre tiltak på dette tidspunkt, men noe nedskyting er det neppe snakk om, muligens dog en kraftig reduksjon. Men: en halvering av en hjorteviltbestand reduserer ikke smittespredningen særlig i bestanden, som er 1: 1,3-1,5 i løpet av 2-3 år (pr individ). Kanskje er det mer effektivt med en "rettet avskyting", dvs fjerne eldre individer. Jeg ser det er ulike modeller rundt dette, avh av blant annet om det er flokkdyr eller ikke, omfanget av samlingsområder osv. Et lite lyspunkt er at det er mindre leirjord i Norge og Hardangervidda, en jordtype som holder smitten lengre. Det er usikkert hvor smitten kom fra, men det er nærliggende å tenke Nordfjella. I prinsippet kan smitten spres både av fjellvandrere, andre hjortedyr og tamdyr som sau. Kanskje var det en tabbe å skyte ned en hel stamme, men samtidig ikke sikre andre smittekilder det var mulig å kontrollere (som bla fjellvandrere og tamdyr). Jeg tenker iallefall det. I Nord- Amerika er jakta, bla v Montana, truet av skrantesyke på hjortevilt. Det tok noen år, men kurven der har vært meget stabil negativ. Jakt er nok heller uviktig i denne sammenhengen, men viser en utvikling som nå synes sannsynlig i Norge. Ikke bra, håpe noen har noe positivt å komme med..
  3. Jeg har tatt litt permisjon fra jobb, og litt ferie. Mest permisjon,- fordi jeg sparer litt ferie til familie(kano)turen, og litt til jakta. Det betyr jo at det koster litt, ikke minst fordi man må overnatte på en del campingplasser. Heldigvis er det også en del gratis teltplasser, så jeg kommer til å benytte de når det er mulig. Boka til "SykkelGunnar, (på "Gunnarsykkel") er bra lesning: Kunsten å sykle USA på tvers. Han syklet omtrent samme ruta, motsatt vei, før valget av vår alles kjære venn Trump. Boka illustrerer godt de politiske strømningene i USA før valget synes jeg, er og er like aktuell i dag. Jeg synes riktignok at mr Kagge er på sitt beste når han snakket om sykkelen sin (spesielt når han snakker om giret på sykkelen "Rohloff") og sykling generelt, i denne boka, men det kan jo være mannen som leser mer enn forfatteren.
  4. I mai drar jeg til Astoria i USA, og planen er å sykle til Yourtown på østkysten. Tenke å følge den mest kjente sykkelruta «TransAmerica», som blant annet går gjennom Yellowstone, Grand Tenton, paddeflate Kansas, bratte Appalachians osv osv. Tror det kan bli knallbra! Jeg har har kjøpt flybillett til Portland, videre buss til Astoria, og reservert plass til sykkelkoffert. I Astoria har jeg motell i 2 dager. Noe mer detaljerte planer legger jeg ikke, men kommer til å bestille hotell ved flyplassen slik at hjemreisen blir grei. Akkurat dette med reise stresser meg alltid litt (det liksom alltid noe som kan komme på avveie: ei bikkje, en kano, et gevær osv. Denne gangen er det sykkelen jeg kommer til å bite negler over..), så her må jeg ha det klart før avreise. Jeg tenkte litt på ny langtur i fjor, men var heldig og fikk ny settervalp fra en entusiastisk oppdretter, så utsatte planen til i år. Grublet litt på ulike ting som kunne vært morsomt, og endte altså med denne turen,- litt på siden av tidligere turer som stort sett har handlet om ski, vandring, kano/ kajakk og jakt alene i nord. Meldte meg inn i «adventurecycling.org», og kjøpte kartpakke på rabatt gjennom dem. Det er en kul organisasjon: nonprofitt for en gjeng sykkelfreaker som ført og fremst samler opplevelser og kilometer, med en forkjærlighet for håndlagde sykler i titan eller stål (og med girsystem jeg ikke hadde hørt om en gang), sender medlemsblad (9/10 pr år) med turtips og annet sykkelstoff. Disse folka blir man happy av 😊. Kontoret i Missoula ligger på ruta, så jeg må innom, om ikke annet for å skaffe meg den legendariske TransAmskjorta!) Ruta er knappe 7000 km, og jeg har 2 mnd. Det gir et snitt på drøyt 12 mil/ dag (55 sykkeldager), så hvis jeg holder meg innenfor 100- 200 km/ dag, 6- 8 timer på sykkelsete pluss pause, rekker jeg fram til planlagt tid. Jeg synes det høres passende ut. Når man er alene er ikke sightseeing noe stort poeng for meg, det er mer en greie man gjør men partner eller venner: Beste underholdning er å skli gjennom landskapet, og kose seg med en kaffe på morgenen og fine pauser underveis: Være på farten, og treffe noen likesinnede på veien. Digg! Sykkelkartene er gode: de forteller om høydemeter, servicepunkter mm: se bla her Det er altså ikke noe poeng å sitte hjemme å planlegge detaljene, det kan man gjøre underveis.
  5. Blir jo litt motsatt av siste forrige debattant, men jeg foretrekker nesten alltid drag (også ved bruk av 2 hunder). Unntaket er faste spor. De fleste hunder mister litt trekkvilje i løs snø, især hvis det kun er 1 hund, men trekker greit pulk i skisporet bak eieren. Mange hunder har videre litt vansker med å holde rett linje på fjellet uten spor å gå etter, det blir mye "pendling" i tauet (nordisk), og kan likeledes profittere på drag. Har du i tillegg en god sekk, kan du veksle på å ta vekt i pulk vs sekk etter forholdene. Især med hund synes jeg pulk er bedre enn parisepulk, men smak og behag kanskje.
  6. Er det litt for stort? Benytter mye superdekken på ES selv. Synes det fungerer greit, og helt nødvendig på kladdeføre. Smart å ha en saks i sekken: du får ikke løsnet slike isballer hvis de først setter seg. Bare til å klippe av. Jægerens superdekken er en klassiker, men man blir etterhvert fortrolig med sysakene sine. Har du en litt hardtgående type, revner de hele tiden. Går ganske greit å sy de sånn noenlunde sammen igjen, men her er det absolutt et forbruk. Jeg har en gammel KV også: på noen områder er de jo helt overlegne..:-)
  7. Mye nyttige tips her tror jeg, sikkert også det at du ikke bør skifte taktikk:) Tror allikevel du bør se på dette som nyinnlæring: Da bør du la hunden lykkes hele tiden, og ikke som nå, der du lar den gå på "feil side", og egentlig forsøker å avlære noe samtidig som du forsøker nylæring. Det er mye enklere å lære dette ved finne et enkelt skispor enn slike brede dobbeltspor. Her kan du også lett lære kommandoen "fram" og "bak", noe jeg garanterer du vil ha mye nytte av. Husk kommando først innføres når hunden skjønner tegninga og gjør det du forventer. Kun da gir kommando noe som helst mening for hunden. Hvis du må innom brede spor på veien mot et enkeltspor lenger inn i heiene, ville jeg ikke latt hunden trekke, eller krevd noe som helst. La den alltid lykkes. PÅ en enkeltspor har ikke hunden anledning til å gjøre "feil" i selen, og alt blir mye mer positivt. Den blir og "vant" til å ligge tett på skituppene dine, noe som i utgangspunktet kan føles ubehagelig, eller stressende for hunden (og grunn til å ligge på siden). Jeg går mye på ski, og møter følgelig mange hunder i trekk: påfallende mange sliter med nettopp det du etterspør her. Jeg ville investert tid i dette:)
  8. Hei, Jeg tror du aktiverer den godt nok. Det ingen øvre grense på hvor mye du kan trene en vorsteh eller setter, og her er regelen at mye vil ha mer. Men de venner seg til det aktivitetsmønsteret de får, og har det helt fint med det så lenge de får utfoldet seg litt hver dag. Ingen grunn til dårlig samvittighet slik dere har det m.a.o. Hvis du møter masing og rastløs atferd fra hunden med mer aktivisering, finner du nok snart ut at du bare dytter på problemet. Det blir gjerne bare mer og mer masing. Det geniale med jakthunder er imidlertid at de er enkle slik at de aktiverer seg selv hvis ide får lov: slipp de løs i skog og fjell utenfor båndtvangtiden- så bruker de snart alle sansene de er utstyrt med, både mentalt og fysisk. (Har du håp om dugelig jakthund må jo denne aktiviteten systematiseres, og vorsteh bør forøvrig preges tidlig på det den skal jakte på). Jeg har hatt bla vorsteh selv, og lynne kan være en utfordring på noen linjer; de kan være rastløse,- og vorstehsangen er en kjent sak. For all del ignorer den- og tren passivisering aktivt. De er på den annen side den aller beste turkamerat: uslitelig, frisk og med sterke poter. Husk å strømme vorsteh mot sau og rein, så sparer du deg svært mange bekymringer. Jeg ville i tillegg vurdert strømming mot rådyr, men ofte holder det med rein. Ikke på noe tidspunkt tenk at det finnes andre og mer humane metoder på akkurat dette. Resten av dressuren må jo være positiv, og vorsteh er gjerne så oppmerksomme at de er lette å trene opp.
  9. Tror jeg ville vurdert 3/4 stålkant slik behovet beskrives her. Hvis du i tillegg runder kantene reduseres skaden hvis du er uheldig å tråkker ned langs beinet til hunden. Hva med Åsnes race?? Fisher jakt er en ski jeg har brukt mye (tilsv Åsnes kongsvold). De er kjempefine til jakt og hundetrening, men helt uegnet til tur med forventning distanse. Dette er ski du baler med i fjellskogen på jakt etter rypa (jaktskia til Fischer har nå både feste for kortfell og crownmønster; min nye favoritt til formålet). Men det er en fare med stålkantski og hund. Man kan unngå mye med gode rutiner; f.eks ikke tillate at hunden tråkker på bakskia ol, men man må uansett passe på dette hele tiden. Sette opp telt, binde hunden til et tre osv er typiske situasjoner der det er lett å tråkke på hunden, spesielt hvis man har litt tidsnød.
  10. Morsomt med folk som gleder seg til vinteren:) Jeg synes vekta betyr mye for fremdriften. En pulk på 40 kg stamper mye utenfor spor på fjellet, og synker såpass ned i løs snø at den blir treg å trekke. Hvis du tar 10 kg fra pulken i en pulksekk tror jeg du vil erfare at du går ganske mange ekstra km hver eneste dag. En pulk på 30 kg glir ganske lett.
  11. Sakser en uttalelse fra Eigil Reimers, professor emeritus, Universitetet i Oslo. (Spesialist på villrein, og har jobbet med rein/caribou i 50 år). (Aftenposten, link over): «Det faktum at vi ikke vet hvordan Prionsykdommen er oppstått, og foreløpig heller ikke om den er spredt til Hardangervidda som følge av tidligere sammenblanding av rein i de to områdene, tilsier en skrittvis aksjon der et maksimalt antall rein i begge områder sjekkes for skrantesyken i 2017–18. Dersom ingen rein er smittet på Hardangervidda gjennomføres nedslakting i Nordfjella. Dersom reinen på Hardangervidda er smittet kreves en ny strategi som kanskje må vektlegge reinens mulighet for å utvikle resistens.» Det ser heldigvis ut som om det er en artebarriere mellom bla sau og annet husdyr, så risikoen for spredning her skal vist være lav. Det er dog blitt spekulert på om rovfugler kan spre smitte gjennom avføring, og man kan kanskje tenke seg at smitte overlever gjennom fordøyelsessystemet til f.eks sau, men dette blir spekulasjoner. En plass kommer nå denne smitten fra, da det synes lite trolig at den opptrer spontant. Poenget mitt i denne tråden er å ikke nødvendigvis svelge det som presenteres fra noe som kan virke være råd og tiltak fra et samlet forskingsfelt, men lete etter motsetninger i funn og analyser. Når et forskingskorps benytter uttrykk som «dramatiske konsekvenser krever drastiske tiltak», bør den kritiske sans vekkes; det finnes ingen logikk i denne type utsagn,- kun et ønske om å overbevise, som om bevisene ikke er tilstrekkelige til den oppgaven. Så er det jo mange fornuftige tiltak her allerede: gjerde som skal skille flokkene, fjerning av saltsteiner, prøvetaking over et stort område for å nevne noen. Jeg håper det lykkes, og at mange i området vil følge med både rein og vedtak som berører denne.
  12. Jeg tror ingen har foreslått en» vente å se»- strategi i denne saken i påvente på mer forskning. Jeg tror også der er konsensus for full nedslakting,- under betingelse av at det ikke er påvist spredning til Hardangervidda. Det er imidlertid her debatten står: burde man ikke heller avventet beslutningen til prøver fra villrein fra Hardangervidda foreligger? Det tar kun 3-5 dager før prøvesvar, så det ligger ingen tidsgevinst i å ikke vente på dette. Dersom det påvises spredning er det, slik jeg har forstått, feil strategi i møte med denne sykdommen å skyte ned en hel stamme, uavhengig av hvor verdifull eller ikke den ansees være i et genetisk perspektiv. Det er flere praktiske grunner til at nedslakting er problematisk: Jegere kan under selve nedslaktingen ta smittestoff videre. Dette er videre en type jakt som trolig vil stresse reinen mye; den flokker seg mer og tettere og gjør jakta vanskeligere, og mindre human. Risiko for skadeskyting øker drastisk dersom holdningen er å skyte ned så mange som mulig, for å nevne noen. Det ser også ut for meg som om prøver ikke tas systematisk fra Hardangerviddareinen, men basert på frivillig innlevering av vev (dette gjelder bla mitt eget jaktkort fra annet distrikt). Risikoen er nå selvfølgelig skjevt utvalg: det er mindre fristende å ta med seg et hode 2 mil fra vei enn rett ved bilen, og visse områder blir underrepresentert i prøvetakingen. Siste debattinnlegg i saken fra aftenposten: [Hidden Content] Jeg stusser over logikken i beregningen her. Basert på en antakelse om tilfeldig utvalg etter jakt anslår man et resultat (sykdomshyppighet) med 95% sannsynlighet for 5- 52 (!) smittede dyr i flokken (siktes det heller til et signifikans her på p=0,05?). Artikkelen berører ikke det sentrale spørsmålet i saken: er nedslakting riktig dersom spredning allerede er skjedd? En av forfatterne har forøvrig gitt ut et informativt hefte: [Hidden Content] Se også: [Hidden Content]
  13. Straks er villreinjakta i gang, i Nordfjella allerede i morgen. To innlegg i aftenposten kan være verd en titt, og kanskje mest motsvaret fra Eigil Reimers (siste link, roll litt ned) [Hidden Content] [Hidden Content] Både fra forsknings- og forvaltningshold har det vært benyttet nærmest dogmatiske argumenter for full nedslaktning av hele stammen. Og som kjent er; når forskere unngår å drøfte alternativer bør vi andre være på vakt. Hovedinnsigelsen mot nedslakting er scenarie hvis sykdommen allerede er spredd seg til Hardangervidda (eller andre områder): Nedslakting av stammen i Nordfjella har da liten funksjon. Man kan altså risikere å slakte ned en hel stamme uten noen oppnådd effekt. Ganske drastisk, og kanskje nok til at denne vurderingen bør utsettes til prøveresultatene fra dyr som er skutt fra både Hardangervidda og Nordfjella foreligger ut over høsten. Jeg frykter at mange i denne saken blendes av det drastiske i selve tiltaket, nærmest en dissonanseffekt der tiltakets art (utryddelse) forsvarer motivet (hindre spredning) like mye som omvendt. En selvoppfyllende og sirkulær begrunnelsesform der også evalueringen i ettertid alltid vil være positiv; noe annet er ikke mulig. Videre mener jeg denne jaktdugnaden som skal foregå bør diskuteres. Forvaltere med gevær i hendene fungerer gjerne dårlig både som jeger og forvalter, og rollene bør ikke blandes. Jeg tror vi har sett nok av eksempler på det. Jeg er jakter villrein selv, og er både som jeger og og friluftsmann opptatt av hvordan villreinens framtid ser ut. Den presses voldsomt fra alle kanter, største trussel er kanskje fra hyttebygging, turstier og infrastruktur. Den trenger ikke flere trusler, så la oss håpe at den overlever både forskere og forvaltere.
  14. Sjekk om forhandler kan tilpasse våpenet (børsemaker). Riktig tilpassing er på mange måter viktigere enn selve merket, og det justeres både i.f.h.t. høyde, cast off og kolbelengde. Mange venner seg til feil skytestilling pga feil tilpassing, f.eks vil feil cast off gi skjev hodestilling og lettere bom. Det er mye lettere både å lære og beholde korrekt skyteteknikk når børsa stemmer (men du slipper ikke unna treningen allikevel:) Er du ung vil du muligens vokse deg ut av hagla, og da er det kanskje ikke smart å investere i arvegods.
  15. Du bør sjekke nøye både fart og jaktlyst for vorstehhund, da dette er noe rasen sliter med. Se på kritikken fra prøvene, og dann deg et bilde. Se også på antall starter vs premiering. Hvis du i tillegg velger fra lette linjer (ikke før tunge hunder) så er det lettere å lykkes.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy