Gå til innhold

Fuglehundmann

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    77
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Fuglehundmann

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Fuglehundmann

    Hvor mye tur/aktivitet i hverdagen får deres fuglehund?

    Hei, Jeg tror du aktiverer den godt nok. Det ingen øvre grense på hvor mye du kan trene en vorsteh eller setter, og her er regelen at mye vil ha mer. Men de venner seg til det aktivitetsmønsteret de får, og har det helt fint med det så lenge de får utfoldet seg litt hver dag. Ingen grunn til dårlig samvittighet slik dere har det m.a.o. Hvis du møter masing og rastløs atferd fra hunden med mer aktivisering, finner du nok snart ut at du bare dytter på problemet. Det blir gjerne bare mer og mer masing. Det geniale med jakthunder er imidlertid at de er enkle slik at de aktiverer seg selv hvis ide får lov: slipp de løs i skog og fjell utenfor båndtvangtiden- så bruker de snart alle sansene de er utstyrt med, både mentalt og fysisk. (Har du håp om dugelig jakthund må jo denne aktiviteten systematiseres, og vorsteh bør forøvrig preges tidlig på det den skal jakte på). Jeg har hatt bla vorsteh selv, og lynne kan være en utfordring på noen linjer; de kan være rastløse,- og vorstehsangen er en kjent sak. For all del ignorer den- og tren passivisering aktivt. De er på den annen side den aller beste turkamerat: uslitelig, frisk og med sterke poter. Husk å strømme vorsteh mot sau og rein, så sparer du deg svært mange bekymringer. Jeg ville i tillegg vurdert strømming mot rådyr, men ofte holder det med rein. Ikke på noe tidspunkt tenk at det finnes andre og mer humane metoder på akkurat dette. Resten av dressuren må jo være positiv, og vorsteh er gjerne så oppmerksomme at de er lette å trene opp.
  2. Fuglehundmann

    Fjellski hund

    Tror jeg ville vurdert 3/4 stålkant slik behovet beskrives her. Hvis du i tillegg runder kantene reduseres skaden hvis du er uheldig å tråkker ned langs beinet til hunden. Hva med Åsnes race?? Fisher jakt er en ski jeg har brukt mye (tilsv Åsnes kongsvold). De er kjempefine til jakt og hundetrening, men helt uegnet til tur med forventning distanse. Dette er ski du baler med i fjellskogen på jakt etter rypa (jaktskia til Fischer har nå både feste for kortfell og crownmønster; min nye favoritt til formålet). Men det er en fare med stålkantski og hund. Man kan unngå mye med gode rutiner; f.eks ikke tillate at hunden tråkker på bakskia ol, men man må uansett passe på dette hele tiden. Sette opp telt, binde hunden til et tre osv er typiske situasjoner der det er lett å tråkke på hunden, spesielt hvis man har litt tidsnød.
  3. Fuglehundmann

    Betydning av vekt på pulk.

    Morsomt med folk som gleder seg til vinteren:) Jeg synes vekta betyr mye for fremdriften. En pulk på 40 kg stamper mye utenfor spor på fjellet, og synker såpass ned i løs snø at den blir treg å trekke. Hvis du tar 10 kg fra pulken i en pulksekk tror jeg du vil erfare at du går ganske mange ekstra km hver eneste dag. En pulk på 30 kg glir ganske lett.
  4. Fuglehundmann

     Skrantesyke og forvaltning

    Sakser en uttalelse fra Eigil Reimers, professor emeritus, Universitetet i Oslo. (Spesialist på villrein, og har jobbet med rein/caribou i 50 år). (Aftenposten, link over): «Det faktum at vi ikke vet hvordan Prionsykdommen er oppstått, og foreløpig heller ikke om den er spredt til Hardangervidda som følge av tidligere sammenblanding av rein i de to områdene, tilsier en skrittvis aksjon der et maksimalt antall rein i begge områder sjekkes for skrantesyken i 2017–18. Dersom ingen rein er smittet på Hardangervidda gjennomføres nedslakting i Nordfjella. Dersom reinen på Hardangervidda er smittet kreves en ny strategi som kanskje må vektlegge reinens mulighet for å utvikle resistens.» Det ser heldigvis ut som om det er en artebarriere mellom bla sau og annet husdyr, så risikoen for spredning her skal vist være lav. Det er dog blitt spekulert på om rovfugler kan spre smitte gjennom avføring, og man kan kanskje tenke seg at smitte overlever gjennom fordøyelsessystemet til f.eks sau, men dette blir spekulasjoner. En plass kommer nå denne smitten fra, da det synes lite trolig at den opptrer spontant. Poenget mitt i denne tråden er å ikke nødvendigvis svelge det som presenteres fra noe som kan virke være råd og tiltak fra et samlet forskingsfelt, men lete etter motsetninger i funn og analyser. Når et forskingskorps benytter uttrykk som «dramatiske konsekvenser krever drastiske tiltak», bør den kritiske sans vekkes; det finnes ingen logikk i denne type utsagn,- kun et ønske om å overbevise, som om bevisene ikke er tilstrekkelige til den oppgaven. Så er det jo mange fornuftige tiltak her allerede: gjerde som skal skille flokkene, fjerning av saltsteiner, prøvetaking over et stort område for å nevne noen. Jeg håper det lykkes, og at mange i området vil følge med både rein og vedtak som berører denne.
  5. Fuglehundmann

     Skrantesyke og forvaltning

    Jeg tror ingen har foreslått en» vente å se»- strategi i denne saken i påvente på mer forskning. Jeg tror også der er konsensus for full nedslakting,- under betingelse av at det ikke er påvist spredning til Hardangervidda. Det er imidlertid her debatten står: burde man ikke heller avventet beslutningen til prøver fra villrein fra Hardangervidda foreligger? Det tar kun 3-5 dager før prøvesvar, så det ligger ingen tidsgevinst i å ikke vente på dette. Dersom det påvises spredning er det, slik jeg har forstått, feil strategi i møte med denne sykdommen å skyte ned en hel stamme, uavhengig av hvor verdifull eller ikke den ansees være i et genetisk perspektiv. Det er flere praktiske grunner til at nedslakting er problematisk: Jegere kan under selve nedslaktingen ta smittestoff videre. Dette er videre en type jakt som trolig vil stresse reinen mye; den flokker seg mer og tettere og gjør jakta vanskeligere, og mindre human. Risiko for skadeskyting øker drastisk dersom holdningen er å skyte ned så mange som mulig, for å nevne noen. Det ser også ut for meg som om prøver ikke tas systematisk fra Hardangerviddareinen, men basert på frivillig innlevering av vev (dette gjelder bla mitt eget jaktkort fra annet distrikt). Risikoen er nå selvfølgelig skjevt utvalg: det er mindre fristende å ta med seg et hode 2 mil fra vei enn rett ved bilen, og visse områder blir underrepresentert i prøvetakingen. Siste debattinnlegg i saken fra aftenposten: https://www.aftenposten.no/viten/i/JaalJ/Utbruddet-av-skrantesyke-er-et-tidsskille-i-norsk-naturforvaltning Jeg stusser over logikken i beregningen her. Basert på en antakelse om tilfeldig utvalg etter jakt anslår man et resultat (sykdomshyppighet) med 95% sannsynlighet for 5- 52 (!) smittede dyr i flokken (siktes det heller til et signifikans her på p=0,05?). Artikkelen berører ikke det sentrale spørsmålet i saken: er nedslakting riktig dersom spredning allerede er skjedd? En av forfatterne har forøvrig gitt ut et informativt hefte: http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M791/M791.pdf Se også: http://www.hjortevilt.no/skrantesjuke/
  6. Fuglehundmann

     Skrantesyke og forvaltning

    Straks er villreinjakta i gang, i Nordfjella allerede i morgen. To innlegg i aftenposten kan være verd en titt, og kanskje mest motsvaret fra Eigil Reimers (siste link, roll litt ned) https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/EVBao/2000-villrein-ma-utryddes-i-kampen-mot-skrantesyken--Pal-Prestrud https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/WVW6a/Kort-sagt_-mandag-17-juli Både fra forsknings- og forvaltningshold har det vært benyttet nærmest dogmatiske argumenter for full nedslaktning av hele stammen. Og som kjent er; når forskere unngår å drøfte alternativer bør vi andre være på vakt. Hovedinnsigelsen mot nedslakting er scenarie hvis sykdommen allerede er spredd seg til Hardangervidda (eller andre områder): Nedslakting av stammen i Nordfjella har da liten funksjon. Man kan altså risikere å slakte ned en hel stamme uten noen oppnådd effekt. Ganske drastisk, og kanskje nok til at denne vurderingen bør utsettes til prøveresultatene fra dyr som er skutt fra både Hardangervidda og Nordfjella foreligger ut over høsten. Jeg frykter at mange i denne saken blendes av det drastiske i selve tiltaket, nærmest en dissonanseffekt der tiltakets art (utryddelse) forsvarer motivet (hindre spredning) like mye som omvendt. En selvoppfyllende og sirkulær begrunnelsesform der også evalueringen i ettertid alltid vil være positiv; noe annet er ikke mulig. Videre mener jeg denne jaktdugnaden som skal foregå bør diskuteres. Forvaltere med gevær i hendene fungerer gjerne dårlig både som jeger og forvalter, og rollene bør ikke blandes. Jeg tror vi har sett nok av eksempler på det. Jeg er jakter villrein selv, og er både som jeger og og friluftsmann opptatt av hvordan villreinens framtid ser ut. Den presses voldsomt fra alle kanter, største trussel er kanskje fra hyttebygging, turstier og infrastruktur. Den trenger ikke flere trusler, så la oss håpe at den overlever både forskere og forvaltere.
  7. Fuglehundmann

    Links hagle Beretta 686 eller Sabatti Jakt

    Sjekk om forhandler kan tilpasse våpenet (børsemaker). Riktig tilpassing er på mange måter viktigere enn selve merket, og det justeres både i.f.h.t. høyde, cast off og kolbelengde. Mange venner seg til feil skytestilling pga feil tilpassing, f.eks vil feil cast off gi skjev hodestilling og lettere bom. Det er mye lettere både å lære og beholde korrekt skyteteknikk når børsa stemmer (men du slipper ikke unna treningen allikevel:) Er du ung vil du muligens vokse deg ut av hagla, og da er det kanskje ikke smart å investere i arvegods.
  8. Fuglehundmann

    Jakt med hund

    Du bør sjekke nøye både fart og jaktlyst for vorstehhund, da dette er noe rasen sliter med. Se på kritikken fra prøvene, og dann deg et bilde. Se også på antall starter vs premiering. Hvis du i tillegg velger fra lette linjer (ikke før tunge hunder) så er det lettere å lykkes.
  9. Fuglehundmann

    Smøring av fjellski

    Strengt tatt unødvendig å snakke om smøresone på fjellski som benyttes utenfor spor. Jeg kan teste ski med og uten typisk smøresone, og det er nesten ingen forskjell mht sltasje på smørningen. Stivheten derimot, avgjør mye mer. Best synes jeg de som er litt lengdestive (langspente), men de kan jo være litt tyngre å gå med ved gjennomslagsføre. Uansett anbefaler jeg å smøre mye lengre enn det som sies her, gjerne 3/4 - 1/1 av skia (både fram og bak altså) hvis det er typisk tørrsnø og minusgrader. Blå swix har liten glidefriksjon, slik at du mister lite glid på dette. Snøen har ellers lite hold uten spor- slik at hvis du smør likt racingski vil du ha dårlig feste. Unntaket er klister, og forhold med risiko for klabbing og/ eller sug hvor du bør redusere smøresonen til 50- 60 cm fra hælen og opp. Til og med nyoppkjørte spor har lite hold, sporet må "sette seg" en times tid før det blir bra feste- selv i minus 10.
  10. Fuglehundmann

    Vondt i kneet

    Hvis det er for stramme sener, som bla «runners knee», må du jo bare tøye til du hyler. RICE er genialt for ovetråkk ol, og siste oppdatering på bevegelse etter overtråkk er 24 t (!) Ikke flere døgn med høy fot og Derrick 🕶️ altså. Fordrer jo at kompresjonen er på plass innen ytterst få min og før blødningen gir særlig hevelse. Isen så kjapt som mulig. Neppe mulig på fjelltur.
  11. Fuglehundmann

    Vondt i kneet

    Det er dessverre en utbredt myte at jogging ødelegger kne og hofter. Mange leger ble nok (er fremdeles?) også offer for denne selvbekrefteleseteorien,- og hadde man en pasient med artrose som tilfeldigvis jogget- så fikk løpingen skylden og teorien ble styrket. Helt til det ble gjort systematiske undersøkelser som klart konkluderte at selv maratonløpere med årevis løping på hard asfalt- 20 mil i uka- hadde lang mindre artrose og andre typiske slitasjeskader. Beste forebygging er alltid å trene opp styrken, for lange fjellturer best gjennom løping;). Jeg tror at hvis man klarer å beholde litt jogging med vondt kne, sammen med mye sykkel og ski, kan man over tid øke antall km løping slik at dette over tid kan bli hovedaktiviteten. Da er man godt rustet. Hilsen en gammel o- løper
  12. Fuglehundmann

    Sportsmans pride - erfaringer?

    Må jo legge til at jeg har stor sans for hundeeiere som yter noe for dyra sine, og råforing, enten det er fra V&H eller egenprodusert, er utvilsomt en del av dette bilde.
  13. Fuglehundmann

    Klekking 2016

    Ser dårlig ut i Finnmark ut fra første tellinger. Har ikke god oversikt over andre fylker ennå, det publiseres snart. Jeg har gått noen linjer selv også, men har ikke den helt store trua på rypa i midtnorge. Ser faktisk bedre ut med skogsfugl; var ute noen timer på formiddagen i dag og tok opp tre kull (2 orre og 1 storfugl) bra size, men det kan være tilfeldig selvsagt (ikke taksering). Uansett blir det fantastisk med noen uker å fjellet nå, merker det kribler godt:)
  14. Fuglehundmann

    Sportsmans pride - erfaringer?

    Den viktigste faktoren i all foring er vann, og særlig under aktivitet. (Nok) væske påvirker restitusjonen og langt mer enn type for. Vanninntaket gir også størst påvirkning av utseende til avføringen, noe som igjen betyr at man ikke kan konkludere på forets kvalitet ut fra hvordan avføringen ser ut. Selv væter jeg alltid tørrfor, som gies 2 x dag (evt hyppigere som under lange jaktdager). Som en (etter hvert avdanket) ski og orienteringsløper får hundene mine mange mil med trening året rundt, også sommerstid. En fuglehund er på mange måter en perfekt treningspartner: syter aldri, er alltid klar for mer, og ikke minst: er fenomenal på restitusjon. Under høstjakta, hvor distansen lett bikker 10 mil med løping i myr og tung vegetasjon, prioriteres hvile/ restitusjon såpass høyt at det kan være en utfordring å gi tilstrekkelig med næring, og særlig for en hund som i utgangspunktet er småspist. Hunden velger gjerne hvile framfor spise. Dersom man nå velger å endre fra råfor til tørrfor blir skåla lett stående urørt. Det å påstå at dette er tull, som noe hevder, synes jeg er drøyt. Beste tiltak på spisevegring er forresten konkurranse om matfatet (og motsatt: en slukhals trenger fred/ være alene rundt skåla) Tannstein: kjøp en enkel tannskrape beregnet til tannstein. jeg har i tillegg en skrape formet som en "krok" som jeg fikk av en tannlegekjenning. Dette, sammen med litt tannpuss gjør at hunden har valpeglis langt inn i alderdommen, og frisk ånde:)
  15. Fuglehundmann

    Klekking 2016

    Jeg finner ikke undersøkelsen nå, men mente at det var en nokså stor negativ korrelasjon mellom bestand og etablering av ny skogsbilvei.. Dessverre er det alt for mange som i det de griper rifla eller hagla, umiddelbart synes å oppfatte seg selv som en forvalter av norsk natur. I forvaltningens navn er det helt greit å dure på med både scooter, firejuling og gjerne også en eller annen hytte som eser ut arealbruk. Alt for mange rovfugl mener man å se, uten å helt greie å artsbestemme de mange. Heldigvis mener jeg NJJF har en mer sunn holdning her, og er påpasselig bla til salg av statsgrunn og nedbygging f.eks i form av usunn hogst. Jeg er ikke sikker på om det er "balanse" i naturen, begrepet er så lite konkret at det nesten blir uten verdi i mange sammenhenger. Jeg er uansett ikke bare optimist når jeg ser utviklingen for svært mange fuglearter, eller den totale biomassen. Når det gjelder rødreven presser den noen arter ut; fjellreven, dverggåsa, skogsfug... (Jeg har intet i mot rev, men egoisten i meg husker jo meget godt skogsfugljakt i kjølvannet av skabben. Uansett: Da var det iallefall ingen balanse). Et vist uttak synes det jo å være konsensus for? En dressert hund sprenger meget sjelden kull, og unngår man senere i høst å skyte steggen, er det ingen problem. Der må fokus være i fuglehundmiljøet. Jeg trener ikke før 20 selv, men har vært på tellinger før. Det er i grunn bedre å vente mht hundetreningen. Store kull er jo alltid en ny start: bedre år i vente. Da håper jeg man ikke fotfølger de få kull som finnes, og begrenser uttaket mye der det er nødvendig.
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.