Vinnerliste

Vi er ikke så langt hjemmefra, men vi er da i alle fall ute. Det blir fort noen km om dagen, i dag la vi turen til Kongsvinger Festning. Kongsvinger Festning Bra utsikt fra festningsmurene ...

Har delvis gått i fotsporene til @Anders Eriksen @SRM i går. Flensmarka! Fantastisk vær og avspasering fra kontorjobb = tur. Endelig ble det Flensmarka på meg også. Bare en dagstur, men bedre enn ingenting. Ikke en sjel å se eller høre. Kun meg og småfuglene. Dessverre ingen storfugl. All snø er borte (i lavereliggende områder) more or less, men stedvis særdeles vått og vårstore bekker.

Første fjellørreten freste i panna denne helga. Flott tur i ytre Etnefjell ble gjennomført.

Fredag ble det bare en tur til Bjørndalsfjellet, i behagelig tempo, sammen med min danske turkamerat. Planen var da å gå Syvnutsturen https://7-nutsturen.dnt.no/ på Sandnes i dag, men kona ville noe annet og da er det vel best for husfreden å la henne få bestemme. Jeg har mistet tellinga på hvor mange ganger jeg har gått denne turen og i fjor ble det et krus i stedet for merke. Jeg visste ikke hvilke merker jeg hadde fra før og siden jeg ikke hadde krus så ble det krus.

Endelig var jeg klar, og forventningene var enda større. Årets første fisketur. Men ble det fisketur. Å nei da. Solen sinte fra en klar og skyfri himmel. Ørreten vaket stille og pent og slurpet i seg ett eller annet, men til tross for ett eller annet perfekt kast, fik ble det heller ikke – på meg heller. Så i stedet hengav jeg meg til yndlingsgeskjeften – et lite kosebål på blikkboksovnen og stirre uutgrunnelig utover vannet. For ofte kommer jeg ikke lenger enn dette. Av en eller annen grunn har jeg alltid med meg sjokoladepudding og vaniljesaus, og uvisst av hvilken grunn måtte jeg ha med meg to store løk, og alt ble med hjem igjen. Så derfor ble det vekselsvis å se og se – på en blankt vannspeil og på bålet, og kose litte med Lizz, hunden altså Og stort mer hendte det ikke, men det er likevel en ting som jeg alltid må le litt av, og det er teltplassen, eller mer presist underlaget. Første teltplass var på en furumo, med plenty røtter over bakken. Men etter å ha snudd og vridd litt på meg sovnet jeg blidelig. Andre natten var underlaget en smule bølgete, og særlig beina fikk lide for en bølgedal. Men en tom ryggsekk under liggeunderlaget gjorde susen. Ikke perfekt, men brukbart. Og grunnen til en smule munterhet er at hjemme har vi verdens beste seng, men der er jeg prinsessen på erten, jeg kjenner enhver brett. Og så en ting til, det hører med til sjeldenhetene at jeg blir i «baronens seng som Jippe, en hel natt. Joda, jeg sovner som regel temmelig fort, for så å bli vekket – av restless legs. Denne forferdelige lidelsen som gjør at jeg må opp – og vandre. Ofte i timer. Og knaske noe svineri, egentlig en Parkinson medisin, dopamin, som demper en del. Men så fort jeg får et steinhardt og ukomfortabelt leie ute et sted, sover jeg godt. Og dette er et velkjent fenomen. Jo, mer komfortabelt sengeleie er jo, hyppigere slår beina til. Derfor har jeg skrevet ut en blå resept på minst en tur i uken.

17 grader på fjellet idag. Ingen tvil at man skulle ut Møysalen. Ligger 23 km unna i luftlinje fra fotosted Lille Lødingen.

Etter en liten pause er Statskog igjen igang med storstilt salg av skogs- og utmarkseiendommer, som foregående Arbeiderpartiregjering initierte. Dette vil kunne gii svært redusert tilgang til jakt og fiske for mange med full privatisering og økte priser. I mange av område hvor det nå selges eeindommer er dette de eneste område hvor det er tilnærmet åpent salg av kort for småviltjakt og fiske. Det er ganske utrolig at dette pågår uten at det er større debatt. Ser at store interesseorganisasjoner som NJFF m.fl. ikke viser større interesse for dette, som vil være en varig endring for generasjoner.

Dette ble debatert litt da Stasskog kjøpte skogseiendommene til Orkla. Det var da noe kritikk av at Statsskog skulle besitte ennå mer mark og skog. Da opplyste Statsskog at de ville tilby lokale skogeiere, å kjøpe noe mer skogområde så de fikke mer drivverdig skogsområde. Dette fordi mange har for liten skog til at den blir drevet på en fornuftig og økonomisk måte. Så dette har ligget "i kortene" lenge, at Statsskog skulle selge ut noe skog. Tviler på at det er snakk om store områder, men mindre områder de vil selge til lokale bønder og skogseiere. Så, jeg seer ingen dramatikk i dette. Og det er vel en grunn til, at det NÅ ikke er noen viktig tema i media. Dette er kjent stoff, for de som følger litt med.

Vel, på meg ble det 7-fjellstur i dag, i nydelig turvær, som BT dokumenterer: http://www.bt.no/100Sport/sprek/7-fjellsturen---Det-er-helt-fantastisk-a-ga-i-dag-755915_1.snd 8,5 timer er vel sånn midt på treet tidsmessig for ruten (tilsvarer i overkant av 4 km/t), men jeg er happy med å ha fullført - og fikk enda en T-skjorte (ingen kopper her) ved målgang Regner med å være litt støl noen dager fremover... Edit: Ingen bilder fra meg (knipset ett eneste dårlig bilde med mobilen) men den beste naturopplevelsen på turen gikk faktisk ikke an å ta bilde av. Jeg startet ved Nutec i Gravdal samtidig med soloppgangen like før kl 04:30, og på de 45 minuttene opp til toppen av Lyderhorn gikk morgenrøden over til morgensol i et aldri så lite crescendo av lyd - minst en gjøk, mange orrhaner (noen tett inntil stien) og en hærskare av vårkåte småfugl. En skikkelig trivelg start! På toppen av Nygårdslien var det for såvidt et fotoøyeblikk, men det gikk såpass fort at jeg ikke rakk noe knipsing - en hjort krysset stien 30-40 meter unna meg og damen som gikk foran meg. Vi ble stående å se på den brøyte seg gjennom krattet og forsvant, og var skjønt enige om at det hadde sine fordeler å være blant de få som startet på turen tidlig - da kunne man få øyeblikk som "folketogene" etter oss ikke ville oppleve

Bare for å ha sagt det, om det ikke er kjent, http://www.antigravitygear.com/shop/cozy-collection/antigravitygear-pouch-cozy/ Zip poser godkjent for mat, varme, mikrobølgeovn etc $0,60 - 0,90 per pose, men de kan brukes igjen og igjen. Pakker man måltid nr. 2 og 3 i billige zipposer og heller over før man tilsetter vann kan man iallefall bruke posen 2-3 dager på rad uten problem. http://www.packitgourmet.com/CookIn-Bags.html

Carina er helt sikkert et utmerket telt til sitt bruk. Exped sier selv at det er deisgnet for bruk under "moderate klimaforhold", så det er neppe det beste valget for vinterbruk eller i norsk høyfjell en høstnatt med kuling og regn. Til slikt bruk er for eksempel Orion Extreme et bedre valg. Uansett hvilket telt man velger må man inngå en del kompromisser, det perfekte teltet som passer for alle finnes ikke og vil aldri bli laget. PS: Produsenten heter Exped. Expeed er navnet på prosessoren Nikon bruker i sine digitalkameraer

Dere hadde helt rett. Ikke minst når det gjaldt maur, mygg og Marginata. Det var bare ett problem, strålende sol, oljeblankt vann, og ingen fikk noe. Men det var moro å se hvordan fisken koste seg. Faktisk er det første gang jeg observerte abbor som jaget i flokk.

Jensensild 18-25 gram. Har fått ufattelig mange ørreter mellom 1-3 kg på den

"Det er jo alt her - bading, klatring i fjellet, fisking og fine turer - kan vi ikke bli litt lengre neste gang!" - Martine 10 år For andre gangen tok jeg med Martine og en av hennes venninner inn til Viglesdalen for overnatting på hytta der. I strålende solskinn gikk turen i shorts og t-skjorte fra P-plassen på Nes. På denne tørre dagen spratt jentene oppover som fjellgeiter og brukte knappe 2.5 timer uten noe særlig med pauser. Sjekk gjerne med STF på forhånd om de vet om det er grupper som skal innover, så kan dere avgjøre om det er verdt å ta turen innover eventuelt reservere eget rom/senger. Dette kan gjøres på STF sine hjemmesider. Sålenge dere ankommer før kl.19 så vil det reserverte rommet ikke kunne tas av andre, men alt etter dette er "fritt" selv om man har reservert. For vår overnatting var det fullt hus i begge hyttene og vi hadde kanskje valgt en annen helg om vi visste at hele Stavanger Hockey 2011/2012 lag skulle være der Vi hadde det veldig hyggelig uansett og jentene var enige om at denne type tur skulle de gjerne gjort igjen - så ny tur om noen uker er allerede på planleggingsstadiet! Link til turen på UT.no

Hva er din favorittsluk eller spinner? Legg gjerne igjen bilde, da det er morro å høre hva dere bruker.

Hei, dette er min aller første post her inne. Jeg har vært medlem en stund, lest massevis av innlegg, og har fått mange svar på ting jeg har lurt på og/eller vært interessert i. Nå håper jeg noen kan gi meg tips om fine steder som passer til overnatting med hengekøye i Finnemarka. Jeg har akkurat kjøpt hengekøye, så den er fremdeles ubrukt. Dette blir med andre ord en helt ny erfaring for meg Til nå har jeg alltid sovet i telt. Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på en solotur med én overnatting. Dette blir også nytt for meg. Jeg har aldri vært på tur helt alene før. Det er bittelitt skummelt, men tenkte jeg skulle utfordre meg selv litt Jeg antar at sekken min blir ganske tung, så jeg ønsker ikke å gå alt for langt, maks 1-2 timer gåtid i rolig tempo. Jeg har valgt hengekøye fordi teltene våre blir alt for tunge å bære alene. Jeg bor i Lier, så jeg har vært en del i den delen av Finnemarka som regnes som "Drammen nordmark". Har vurdert alternativer som Tverråsen, Skimten, Garsjø og Storsteinsfjell. Noen som har turerfaring fra disse områdene og som kan gi meg noen tips? Eller kanskje det er helt andre steder jeg bør vurdere? Tar gjerne i mot tips fra erfarne "hengere" også om hva jeg bør tenke på med hengekøye.

Endelig litt sommerferie og det var dags å ta årets villmarksferie. Turplan A var Børgefjell men da været til fjells ikke var all verden og jeg hadde hørt noe om snø og flomstore elver ble det turplan B istedet som var padlig i Gautefall. Planen ble å kjøre til bommen på veien opp til Mjåvatn, så trille kano fra bommen og opp til vannet. Så padle innover Mjåvatn, Tollbutjønn, Austre Breivatn, Heimre Brevatn, Bergyl, Teilagsvatn, Svarttarmen og inn til Hanetarmane. Men mye vind kortet ned turen noe. Gautefall er et fint område med mye svaberg, furuskog og myrer. Vannene ligger på ca 450-470 moh så det er mer marka enn fjellet, men alikevel mer åpent enn f.eks nordmarka i Oslo. Selv om det er et supert sted å padle med korte bæringer og fin natur så vi ingen andre der inne. Men folk ferdes helt klart der da det går sti på bærestrekket mellom vannene. En kan treffe terrengsyklister der inne da det er en del sykkelstier tilknyttet Canvas Hotel, som er et eldorado for terrengsyklister. Egentlig var det greit med lite folk siden vi kunne velge å vrake i leirplasser, det var også enkelt å finne ved. Eneste fremmedelement i villmarka er en og annen mindre hytte/koie. Sjelden mer enn en pr vann, unntatt Mjåvatn hvor det er hyttefelt. Dog så vi ingen på noen av hyttene. Stusset over er at vi så lite dyreliv der inne. Noen småfugler var vel alt. Til å være så mye vann så var det ikke måker der, de pleier være overalt ellers. Men vi savnet de ikke akkurat. Lurer på om det er fordi det er næringsfattige vann. Så vidt jeg vet er det bare ørret der. Gir kanskje lite småfisk etc strandsonen, vet ikke. Stort sett linerler og et svalepar ved leir i Teilagsvatn. Så et par ender eller noe i Heimre Breivatn litt på avstand. Hørt noen rykter om at fisket er bedre lengre inn. Mandag Avreise fra Oslo på formiddagen men en lunsjpause ved Porsgrunn. Så videre på til Gautefall. Kjøretid fra Oslo er ca 3 timer ekskl. pauser. Stoppet på Essostasjonen på Bostrak for å kjøpe fiskekort. Fant nemlig ikke området vi skulle til på Inatur. Esso hadde ikke kort til det område vi skulle i følge hun som jobbet der. Da ble det å kjøre en liten omvei til Treungen for å sjekke. Sparbutikken på Treungen hadde kort, Heimdalsheia het vist nok området. Det kortet gjelder ikke for første vannet på turen men det skulle vi bare padle over uansett. Det gjelder heller ikke lengre inn enn Teilagsvatn. Kort til vannen lengre inn hadde de ikke. Mulig turistinfo har men da klokka var 1630 da vi kom hadde de stengt. Kjørte tilbake og parkerte bilen ved bommen opp til Mjåvatn og begynte montering av Ally. Etter ca 25-30 min var kano montert, ryggsekker og pakksekker pakket ferdig og vi satte avgårde. Selve trillingen er ca 1km og det er ganske flatt, en svak stigning et stykke men det gikk kjapt å komme seg opp til vannet. Første etappe over Mjåvatn gikk ganske kjapt. Vannet er ikke så stort og det var fint vær og nesten vindstille denne dagen. Første bæring var over til Tollbutjønn. En kort bæring på ca 50m eller så med ca 0 høydemeter. Mulig å bære på begge sider av den lille bekken. Selve tjønnet er rask å padle over. Kan neppe ha tatt mer enn 5-6 min eller så. Så var det bæring over til Austre Breivatn. Denne bæringa er litt lengre(ca 150m) og er litt mer kupert. Vi bar sekkene over på stien men selve kanoen bar vi bort i en tarm på et tjønn som heter Nedre Kråkomtjønn. Distansen er veldig kort så det var ikke vits å laste kano her. En mann padlet den gjennom myra og den andre tok i mot på andre siden. Austre Breivatn er et større vann med langt klarere vann enn de mindre vannene i området. Vann med mye stein og en del steingrunner. Vi padlet langs land for å begynne se etter første leir. Klokka var blitt ca 20 på kvelden og det fristet med litt fiske og en pils på et svaberg i sola. Fant en plass på odden øst i vannet. Greit plass til et par telt i lyngen og en liten bålplass nede på svaberget, dog lenge siden hadde vært i bruk så det ut som. Kun en ørret på 300gr fant veien på land denne kvelden men den fungerte fint som litt kveldssnacks. Mjåvatn En bit av Nedre Kråkomtjønn Professor Drøvel??? Tirsdag Våkner opp til regn denne morgenen. Var meldt det så vi hadde satt opp tarp kvelden i forveien. Planen var å vente under tarp til regn ga seg til midt på dagen. Men værmelding stemte ikke helt så det drøyde ganske langt på dag før det klarnet opp. Det gjorde at vi fant ut at vi ble en natt til på stedet. Vi var ikke kjent innover fra før så vi viste ikke helt hvor langt vi måtte padle før vi fant neste plass. Vi så nemlig ikke plasser overalt innover. Selv om det er en del størrelse på vannene er det lange skrå svaberg mange steder, høy lyng eller myr. Det ble ingen fiskelykke denne dagen. Ble en bedre middag her med en marinert indrefilet av svin. Første stekt litt i panne og så lagt i folie i kant av bålet. Men med en ekstra dag her så det litt mørkere ut på hvor langt inn i marka vi kom til å rekke. Et bålbilde må med, fra første leir. En elv som renner over sva ikke langt fra første leir. Turfølge slapper av. Onsdag Våkner tidlig på morgenen at det blåser rimelig mye. Det var meldt 3-4 ms men det var en del mer enn det i kastene og de kom ganske ofte. Skjønte fort at det ikke var vits å være mer i denne leir da den lå veldig utsatt for vind fra sør og vest. Det ble derfor pakking av kano etter frokost og vi satte avgårde. Første stopp er sundet inn til Heimre Breivatn. Det går en liten bekk der og det gikk akkurat å dytte og line kano gjennom med noen småløft uten å ta ut bagasjen. Vi skulle ikke padle veldig langt i dette vannet men med delvis motvind så tok det litt tid å runde odden å komme seg i land der bekken fra Berghyl kommer ned. Bæringen opp til Berghyl er enkel da bekken renner over sva det meste av veien og man kan gå ved siden av den. Riktig så idyllisk sted. Her er det ca 170m bæring og 13 høydemeter opp. Berghyl så ut som et spennende vann da vi kom opp. En ganske stor øy i midten hvor vi håpet det var en fin leirplass å finne. Vi hadde med en hund og på øy kunne hun vært en del løs. Men etter å ha saumfart øya så fant vi ikke noe sted å slå leir. Et sted i Lyngen hadde nok gått med vi måtte ha noe le for vinden også. Vi padlet litt frem og tilbake i vannet. En fin plass ved østsiden. Store sva og nok flater til å sette telt. Det ligger en hytte i skogen bak der riktignok. Uansett ble det ikke plassen denne gang da det blåste altfor mye. Vi måtte finne et sted vi var mer i ly for vind enn dette, fikk heller miste kveldsola. Etter å ha padle rundt litt endte vi i enden av vannet og fant ut at vi likegodt kunne sette kano på land å gå opp til Teilagsvatn å se hvordan det så ut der. Kort bæring på ca 100m. Her så ting straks lysere ut ja. Terrenget rundt vannet er langt flatere noe som bør øke sjansene for leirplasser. I tillegg er det er par store odder i vannet. Vi hentet kano og utstyret å padle ut på vannet. Første stoppe var å titte på den største odden i vannet, navngitt "den spisse odden" på kartet. Joda her var det supert å slå leir. Flere bålringer og flere steder å sette telt. Vi valgte plassen mot nordøst. Da skjermet trærne innover odden for det meste av vinden. I tillegg hadde vi fine plasser å fiske fra. Fiske i vannet viste seg svært dårlig. Fikk ingen verdens ting hverken på mark, sluk eller flue. Vinden roet seg betydelig utpå kvelden og det ble riktig så idyllisk selv om temperatur neppe var mer enn 13-15 grader. Det ble kjapt bestemt av vi blir her og ikke reiser videre innover i marka. Får heller legge på en dag eller to og komme oss inn til Hanetarmane en annen gang. Undertegnede har vært der inne en gang før men gikk da fra en grusvei ved Canvas Hotel og hadde packraft i sekken, Nydelig sted som absolutt kan anbefales. Mellom Austre og Heimre Breivatn Berghylbekken nede Berghylbekken lengre opp Berghyl Bikkja fant sin egen lille øy. Svensk ubåt? Fra Teilagsvatn. Torsdag Tidlig på morgenen begynner det å blåse mye igjen. Greit nok, vi skal være her hele dagen og enda en natt. Flate sva ved camp var helt i le for vind så det var supert å ligge der i sola. Gikk man derimot bort på spissen av odden så var det jakkevær med en gang. Dagen gikk til soling og fiske stort sett. Middag bestod av biffkarbonader med potetmos. Denne kvelden ga ikke vinden seg før sent på kveld. I følge værmelding skulle det blåse mindre fredag morgen før det igjen tok seg opp fra 11-12 tiden. Vi planla derfor en tidllig kveld og tidlig avreise dagen etter. Fredag Egentlig bare stå opp, spise frokost, pakke sammen og laste opp kano. Avreise var ca 0945 så det ble ikke så tidlig som planlagt men slikt skjer. Dette ble jo en transportdag rett og slett. Først padleturen hele veien tilbake og så biltur til Oslo. Vinden holdt seg rimelig rolig til nest siste vannet. Oppakning var jo adskillig lettere nå etter vi hadde spist og drukket i 4 dager. Blir nok en tur til i dette området. Da med litt tidligere start på dagen for å nå Teilagsvatn som første camp. Så reise lengre inn til Hanetarmane. Vet noen padler videre ned til Stolsvatn, Hellersvann og Holmevannet før de triller ned igjen ned litt lengre ned i dalen. jeg er dog sjelden på ur for å padle eller gå mest mulig distanse. I tillegg trengs transport for å komme tilbake til bilen. Det var 4G dekning på Telenor alle steder vi var. Mener huske det var dårlig dekning lengre inn når jeg var der for 2 år siden men det kan jo ha blitt bygget ut. La ut noen flere bilder på Picasa for de som vil se. Edit: Testet forresten ut en ny saft på turen. Teisseire het den og jeg kjøpte den på Meny. Smak jeg valgte var elpe & solbær. En liten flaske med 66ml høykonsentrert saft som skal gi 5 liter ferdig drikke. Jeg blandet nok litt tynt for jeg har litt under halve flaske igjen etter å ha blandet ca 4 liter. Smakte helt greit. Vanlig solbærsirup smaker bedre men en så liten og lett pakning er super på tur. Finnes en smak til av den men den har jeg ikke testet enda.

Definitivt Satser på ny tur når det har tørket opp litt mer. Forhåpentligvis med telt da.

Ser ikke ut som den opprinnelige lenken peker noe lurt sted lenger, sånn går det når man lenker til bloggen og fem år senere har lagt ned eller endret på bloggen Men litt googling hjalp, jeg fant den på Vimeo:

Det ble vel satt som en forutsetning når Statskog kjøpte Borregaard at man skulle gjennomgå og effektivisere driften ved å gjennomføre et slikt arronderingssalg. Når det gjelder mindre skogeiendommer som selges til aktive skogeiere i området de ulike teigene ligger i, ser ikke noe større problem med dette. Statskog har en klausul om at de skal selges til markedspris og søke å oppnå høyest mulig pris for eiendommene, hvis konsesjonsloven da virker etter intensjonen bør jo da eiendommen gå til nærmeste nabo om denne har lagt inn bud og slik sett bedre arronderingen. Derimot er jeg veldig skeptisk til privatisering av Statskog (forslaget er vel blitt lagt vekk for nå, men det kommer fort opp igjen) og salg av større sammenhengende utmarksområder.

Ursäkta sent svar, men här kommer ett par listor, första för lite längre fjällturer: Detta var för en specifik tur, med långa dagsetapper, normalt kan matvikten per dag ligga på 7-800 g och beroende på turen tar jag inte med all elektronik alla turer. Här är lättviktslistan för snabba och långa dagsetapper, med få dagars mat i säcken, fungerar bra för skogsturer över en helg eller långa turer med regelmässig tillgång att fylla på mat: Det kan bli någon ändring på denna listan i löpet av sommaren, men ingenting dramatiskt.

Veldig enig med deg. Og ser man kun kapitalistisk på dette er det ingen økonomiske grunner for at Norge selger skogene til private. Vi trenger ikke pengene. Og som du også nevner, stadig mer privatisering medfører snart at det blir ulovlig med fiske. Snart må man betale tusenvis av kroner for "Eksklusivt fisk" store deler av landet. Allerede idag er det mange som driver med slik turisme, og de er med på å bryte ned allemannsretten (selv om allemannsretten ikke gir rett til fiske) vil privatiseringen på sikt medføre at folk føler seg uvelkommen på privat grunn.

Hund. Jeg lever og ånder (bokstavelig talt! Mye laus pels av disse gutta) for hund. Bor i Oslo, men holder på å totalrenovere et hus (vi er gærne..) på Stryken, så de fleste turene våre for tiden er nord i Nordmarka. Har mest fulgt grusveiene, men i det siste har vi våget oss av stien og ut i skogen.. der er det masse liv! Akitaen Tanuki på 3 år lurer på hvor den svære fuglen som fløy opp har gjemt seg: Shibaen Kuma på 6 år er den som bestemmer tempoet. Når han sier det er på tide med en pause, så er det på tide med en pause. Et bilde til fordi han er så utrulig flink til å posere for kamera. Her er vi ved Fiskeløysa:

Ok, for å hindre mer avsporing, når ble nordmarka en nasjonalpark? Jeg ser for meg å suse bortover tørre, fine, gruslagte stier som dette: Stien består for det meste av stein og grus. Her vil hverken dekkene eller føttene skape noe særlig til slitasje.

Tarptent Scarp 1 kan være verdt å sjekke ut. Veier 0,8-1kg mindre enn nevnte telt(med de ekstra stengene som gjør det frittstående), koster litt over halvparten, har 2 fortelt som du kan justere størrelsen på alt ettersom det passer deg. Vil du ha enda større plass kan du gå opp til Scarp 2 som er som et palass, veier noenlunde det samme som Hillebergteltene du snakker om, men er mye større. Tarptent sier selv at med de ekstra stengene som gjør det selvstående så er det et 4-sesongstelt. Jeg ville ikke nølt med å ta det med på høyfjellet sommerstid, men i ekstreme vintersituasjoner ville jeg nok ikke reist med det.

Sildeslukene har ikke noen gange å snakke om i seg sjøl. Det er derfor veldig viktig å "gje liv" til sluken. Sildesluker må fiskes inn rykkvis!

Det begynner å bli noen år siden jeg gikk 7-fjellsturen i Bergen, men jeg kan skrive under på at det er en langt større prestasjon enn å gå 7-nuts turen i Sandnes. Jeg mener at jeg brukte ca. 9 timer, så 8.5 timer må vel være bra? (Men så synes nå jeg at alle som presterer bedre enn meg er gode.)

Da blir dere begge to en hen i stedene for en han og hun. Det er lov det og.

Den funker veldig bra i langgrunne vatn. I langgrunne vatn er det veldig viktig med laaaaaaaaaange kast, da fisken ofte kan stå mye lengre ut i langgrunne vann enn der det ikke er så langgrunt. bruk 18 gr hvis det er relativt grunt og 25 hvis det er djupere. 25 synker mye fortere enn 18. Det gjelder stort sett å fiske nært botn. Det skal være helt ekstremt grunt før 18 er en uegnet sluk, men den typen parti finnes selvfølgelig også, men hvis det blir et problem så er det oftest bare å sveive fortere. Hvis det er en knapp halvmeter djupt så kan du jo vurdere en kinetic salty elns. Den er konstruert for å gå helt oppe i overflata og kan sveives sakte inn også hvis det bare er noen få cm djupt. Det skal sies at jeg har fått ørret på 2 kg på 30 cm djupt vann på jensensild.

lillauren i sølv/kobber 7gr er en favoritt, og på spinner Panther Martin, sort med gule prikker Det er forøvrig ikke slik at stort agn er lik stor fisk

TS: Er det langgrunt tviler jeg på jensensilda, da heller skjesluk. Ellers pleier jeg å finne eventuell marbakke med kartsøk/bilde - lurt å kaste utfor den. kart.finn.no pleier å ha bra bilder (det er forskjell).

Har vel ingen spesiell favoritt - man får prøve seg fram - men denne samlingen blir vel å satse på. Kommer til å kombinere med mark/flue også - pluss wobbler. Ellers var det en som tok nå vanvittig med storørret i et fjellvann med Spesial SR ifjor. Ikke at jeg tror fisket er så enkelt som en bestemt sluk, dog.... Bildet: Rød Salamander, tiltenkt elvefiske. Den gule er en Abu Reflex elvespinner med lettroterende skje for kast oppstrøms.

Jeg har i mange år sverget til fleecejakker av ymse slag. Det var helt til jeg fikk se Arc´teryx Atom. Denne jakka er bare helt fantastisk. Den er tynn og lett som bare det, men den varmer så utrolig godt at det er nesten utrolig. Denne jakka inneholder en eller annen "loft". Arc´teryx kaller det ikke Primaloft, men det er samme greiene. Tror det heter Coreloft og er et syntestisk isolasjonsstoff som er meget effektivt. Varmer selv om den er våt. Denne jakka bruker jeg året rundt. Perfekt over en t-skjorte på kjølige sommerkvelder og like perfekt over ull, mellom skalljakka på de kalde vinterturene. Anbefales på det sterkeste! Jeg har uten hette da jeg ikke liker å ha hette på mellomlaget. Bir så mye greier med ei hetter under vindjakka / skalljakka, men den er også meget god å bruke alene og da kunne det vært ålreit med hette. Vurderer å kjøpe en til med hette av den enkle grunn..

Det fårn si. Begynner å skjønne at jeg fisker med for lett utstyr..

Jeg savner et parti som går inn for å reversere mange av de inngrepene som allerede er foretatt. Uten dette vil jo naturen bli bygget ned litt etter litt. Selv om vi får miljøvennlige regjeringer, vil det jo fra tid til annen dukke opp mindre naturvennlige regjeringer. Når disse får herje i 4 år, uten at noen i ettertid reverserer dette, vil jo all natur forsvinne på sikt.

Jeg har vært på en liten friluftstur med to venninner og en husky fra Elverum. Turen gikk i Finnskogen, trivelig å traske rundt i gamle trakter. Turen startet fra Bergeberget i regnvær. Heldigvis litt mindre en meldt, for det var sendt ut flomvarsel i område. Det ble litt rot i stivalget i starten. Det hadde vært en del tømmerhogst i område, og på grunn av det gikk vi litt feil. Derfor valgte vi å ta ut GPS kurs mot en geocache, og fulgte den til Bergsætra. Til sammen gikk vi 18 km til Renosdammen og overnattet i telt der. Vi våknet til nydelig vær, frokosten ble spist i det fri før vi pakket sammen campen. Første hinder på veien var en elv som måtte vades over, godt å ha med crocs som vadesko! Etter 1 mil i myr, kom vi fram til Steintjernkoia. Jeg hadde litt vondt i kneet dagen før, det kjentes greit ut på morgen, men smertene hadde kommet tilbake i løp av dagen, så vi bestemte oss for å være ved koia. Veldig trivelig plass, et lite myrtjern og masse skog. Koia var godt bevart, med fire senger og en stor ovn, så vi fikk fyrt litt og tørket våte sko. På kvelden koste vi oss med yatzy og prating. Teltene ble satt opp, og det ble en natt med søvn. Turen var veldig koselig, utrolig deilig å komme seg ut i skogen litt! Og myggen hadde ikke våknet enda, så vi kunne sitte ute hele tiden uten å bli plaget av disse. Jeg har laget en liten film fra turen som ligger her https://grensedager.wordpress.com/2016/05/27/video-finnskogen/ .

Er sølevann slitasje? Skal si det til min 3 år gamle sønn, så han sporenstreks slutter å slite ut naturen. Sarkasme til side, så ble det jo tidligere i tråden belyst at terrengløpet gjorde like mye skade på stiene som det sykkelløpet som ble tatt frem av media. I stisykkel-miljøet så blir det ofte snakket om våte og tørre stier. Det er de tørre det er kjekt å sykle på, og da sliter man ikke så mye. Mens de våte, som du viser til, ofte gjør at stisyklistene lar sykkelen stå for ikke å ødelegge stiene. Dersom det blir syklet mye i regnværet utenfor Oslo, så er det vel heller et holdningsproblem snarere enn et problem med tilgangen. Akkurat som med hvor man kaster søpla. Her er et bilde av Hold Norge Rent aksjonen fra 1969. Kunnskap og holdning er som oftest bedre enn fordomsfulle forbud.

lettpakking ja:) hadde øl på tablett form fantes hadde jeg å vært lettpakker, jeg pakker lite unødventig utsyr, og fokserer på vekt, sovepose, telt osv. men måtte i høst, gi meg over og kjøpe meg norrøna recon, kun av den enkle grunn at jeg vil bære 48 halvlitere, entrecot og bacon&egg komfortabelt. 90% av vekta i sekken blir uansett mat og drikke. pluss 200 haglepatroner i rypejakta

Lemen er egentlig et søtt og vakkert lite dyr, til tross for at den har et litt ustyrlig temperament En kald høstmorgen våknet jeg i teltet på ei strand i Finnmark, og da hadde en lemen lagt seg godt til rette mellom ytter- og innerteltet, helt inntil hodeenden på soveposen, sikkert for å få litt varme. Da jeg pakket sammen fortsatte den på turen ned til havet.... (Bildet er av en annen lemen som katta kom hjem med)

Skjønner absolutt ikke problemet. Jo, skjørt kan vel være litt vel pyntete og luftig atti is og fjella. Men ellers, gi nå blaffen i merkelappen og ta på tøyet. Manneklær har en uggen tendens til å være noe romstore i midja, muligens grunnet verdens tendens til raske løsninger på kjøkkenet, og gjerne altfor lange i fotan. Kvinne klea er jo som damer flest, kortere og bredere over hekken, begge en absolutt fordel for fjell-tøy. Det er ikke noe særlig å ha igjen fem timer av turen med søkkvåte Bergans Breheimen bukseben, nå det kunne vært ungått med den buksa som det tilfeldigvis står WOMAN på inni, som er akkurat passe/ litt korte i bena. Vi bruker jo gamasjer uansett, i allfall her i Trøndelags myrrike tundra. Jeg bruker akkurat nå den brune utgaven av Breheimen, sitt som et skudd, passe vid over lortfallet uten å stramme, og helt perfekt i lengden. Har nettopp kjøpt en akkurat lik en i sort i tilfelle fav buksa skulle finne på svikte i sømmer eller at jeg sklir og revner hele greia. Har ødelagt noen fjellreven bukser på den måten. Kan ellers anbefale Cecilie WOOL jacket Ser ut som en tynn tynn fleece jakke, men er et fantastisk varmt plagg for småkjølige fjellturer. Den grønne. De finns også i rosa og melange gul, de er kanskje en tanke for flashy for de fleste...

Nå er det jo mange som føler seg kallet til å kommentere både det ene og det andre. Jeg tror allikevel du vil få mindre reaksjoner enn jeg har fått på overvekt og gåstaver. "Burde ikke du gått på treningsstudio før å gå i fjellet?" "Staver er femi" Kanskje jeg burde satse på noen rosa damebukser

Jeg hadde en damemodell av en fjellreven g1000 bukse. Det var 2 farget grå som vanlig. Fant et stativ med slike til halv pris men eneste igjen som passet meg var damemodell, da tok jeg så klart den. Jeg ee veldig lite opptatt av merker og farger, heller funksjonalitet og kvalitet. Men jeg har alikvel en sperre mot rosa og slike farger da.

Aner ikke hvordan jeg skal se etter om ei bukse er spesielt laget for menn eller kvinner en gang. For Fjellreven sitt vedkommende ville det krevd at jeg satt og finleste kataloger mens jeg studerte buksene rundt meg i detalj tenker jeg. Generelt styrer jeg unna rosa, glitter og blonder og synes jeg redder meg selv greit inn med den tommelfingerregelen.

Buhunden min har masse trekkraft! Bare litt bortkastet da den helst vil trekke til side eller bakover (får bestandig øye på noe spennende han absolutt må fange), mens Taran Akita trekker bedagelig som en traktor framover. Blir mange bråstopp på den måten, og når de går i band får jeg til stadighet en positur med den ene armen framover, og den andre bakover.

siste spam fra meg på ei stund. utsnitt av spannet før tur. ha en fin søndag

Min gjeng på 3 whippser og 1 pointer, her på påsketur

Siden hund har vært en sentral brikke av mitt liv siden jeg tok mine første skritt har jeg hatt MANGE av dem opp gjennom så jeg fortsetter å spamme forumet med bilder fra tider som har vært Her her malamuten Trotter ved foten av hardangervidda på en eller annen av mange kløvturer i området.

Her er Ida, vår Cocker Spaniel Alltid klar for eventyr

Belika har fulgt oss i mange år. Gikk desverre bort i februar. Men etterføleren er på plass

Her er min lille linselus/turvenn/treningskompis/wannabe fuglehund. En Lapsk vallhund på 2,5 år Så er det lillebror. Han fikk bare bli ett år gammel. En nysgjerrig bølle med masse potensiale. Vi savner han veldig. Så er det dem begge. Det er mye tenner når lapske leker