Vinnerliste

Debuterer som "blogger" med denne rapporten fra Hardangervidda. Mest for egen del, samt familen, men det kan jo være av interesse for andre også. Les gjerne turrapporten her: http://www.gjetrang.org/blog/hardangervidda-2015/ Tilbakemeldinger, ris og ros tas i mot med takk. Ellers følger rapporten under, litt rar i formateringen Fra 19-22. Juli hadde jeg, Tor-Erik, Øyvind og Tintin vår første «langtur» på Hardangervidda. Turen har vært planlagt lenge og vi gledet oss som guttunger til noen stressfrie dager med kun fokus på basisbehovene… Dag 1 – Kalhovd til Syvretjønni Søndag 19. Juli pakket vi bilen til Tor-Erik og satte kurs mot Kalhovd. Turen som har vært planlagt lenge var endelig i gang. Jeg og Tor-Erik er vante «skaumenn», men har ikke så mye erfaring med lengre turer i høyfjellet, så dette skulle bli spennende. Selv i midten av Juli kan fjellet været mer lunefullt enn en senhøst-dag i skogsterrenget vi er vant til. Øyvind har heller ikke mye erfaring med høyfjellet, så «langtur» i høyfjellet er nytt for alle sammen. Tintin – min strihårete dachs er med. Tintin er vant til tur og jeg er ikke bekymret for fysikken, men han har stort jaktinstinkt og jeg er spent på om det kommer til å bli mye «stress» i camp. Forhåpentligvis slapper han av etter lange dagsetapper. I bilen på vei til Kalhovd finner Tor-Erik ut at han har glemt mellomlagsplagg. Fleecejakka er lagt igjen hjemme etter siste-liten-ompakk. Han har i utgangspunktet bare ullundertøy og skalljakke. Etter litt frem og tilbake kommer han frem til at soveposen får duge som varmelag i camp. Både jeg og Øyvind har pakket bare det absolutt mest nødvendige og har ikke ekstra mellomlagsplagg å låne bort. Vi ankommer Kalhovd turisthytte rundt klokka ett, får på oss sekkene og går med friskt mot i retning Mårbu. Planen for dagen er å gå 10-15 kilometer for å starte pent og finne en fin leirplass når vi syntes det passer. Etter noen kilometer kommer vi til en liten elv som er for stor til å gå tørrskodd over. Vi tar sjansen på å ta av støvlene og gå barbeinte over. Passeringen går fint og det passer bra med lunsj på andre siden. Føtter tørkes og den første lunsjen inntas. Gleden over å være i gang er stor. Vi pakker ivrig sammen igjen og trasker videre. Etter cirka 15 kilometer ser vi oss fornøyde i det vi kommer til et lite men idylisk vann, Syvretjønni, cirka 5 kilometer sørøst for Mårbu. Første leir etableres og livet er herlig. Vi har kostet på oss et par halvlitere i sekken, alle sammen. Det smaker nydelig! Vi knekker begge to og tenker at sekken er enda en kilo letter i morgen. Tintin virker til å være litt sliten etter dagens marsj og han får krype opp i jervehiet sitt. Tidligere har han ikke vært så interessert i posen men nå slapper han godt av inne i posen og jaktinstinktet ser ut til å være satt på pause. Været er bra og temperaturen fin. Lite vind betyr en del insekter og myggsprayen gjør ikke særlig forskjell. Jeg og Øyvind slenger på myggnettet under capsen. Jeg husker imidlertid at jeg har tatt med myggspiral og fyrer optimistisk opp en, midt i leiren. Både mygg og knott skygger banen og gjør høyfjellslivet enda bedre. Tor-Erik plages lite av myggen og gjør noen kast med fiskestanga. Etter en timestid kommer han fornøyd tilbake med en fin steikeørret. Ørreten blir kveldssnacks før vi tar kvelden. Før turen har jeg testet et Therm-a-rest Xlite liggeunderlag på bare 350 gram. I lettpakkerhodet mitt hadde dette vært for perfekt, men det viser seg å bli for lite for meg og jeg har derfor heller tatt med det trofaste, ekstremt komfortable Exped Downmat Lw7, på tross av stive 1100 gram. Det angrer jeg ikke på nå. Det er kjølig og underlaget er utrolig komfortabelt. Jeg sovner raskt og sover godt. Tintin koser seg i jervehiet. Bilder fra dag 1: Dag 2 – Syvretjønni til Viuvatn Vi våkner til flott turvær i åttetiden. Det vil si, jeg og Øyvind våkner da. Tor-Erik har nok vært oppe et par timer allerede. Vi tar en rolig morgen med kaffe og frokost. Hverdagsstresset begynner å forlate kroppen og vi bruker god tid på å bryte leir. I 10-tida er vi klare for neste etappe som planlegges i retning Lågaros. Etter snaue fem kilometer går vi innom Mårbu for en liten prat om værmelding og føre. Værmeldingen har holdt seg og det er varslet en del regn dagen etter. Vi får også greie på at det er folk ute for å legge ut bru over neste elv. Forhåpentlig er de ferdige innen vi kommer. Hvis ikke blir det omvei og vading til livet. Jeg benytter sjansen til å ordne litt på føttene. Jeg bommet litt i går med for løse sokker og for løst snørte støvler så den ene hælen har fått litt juling. Plastrer godt opp og satser på å holde det i sjakk. Vi forlater Mårbu og går videre i retning Lågaros. Terrenget er stort sett lettgått og vakkert. Vi ankommer elva og ser at brua er lagt ut. Tørrskodde og fornøyde rusler vi over. Etter noen kilometer kommer vi til en flott bekk der det passer fint å ta lunsjen. Mat ordnes og føtter sjekkes igjen. Vi pakker sammen og går videre. Terrenget endrer seg litt og det stiger nå jevnt og trutt. Vi møter etterhvert på et par som kommer fra Lågaros. Det første de spør om er om brua er lagt ut. De blir strålende fornøyde når de får nyheten om at de slipper å vade til livet. Vi treffer ikke mange mennesker hver dag, men de man treffer er alltid blide og hyggelige og det er ålreit å kunne utveksle litt informasjon om føre og veivalg. Etter en dagsetappe på litt over 19 kilometer sier vi oss fornøyde i det vi går langs Viuvatn. Fint, passe stort vann med fine campmuligheter. Teltet opp, mat til bikkja og så ble det avslapning i sola til den gikk ned. Jeg våkner i to tiden på natta og hører det regner godt. En del vind er det også. Deilig å ligge tørt og godt i teltet når uværet herjer utenfor. Jeg sovner raskt igjen og sover godt til morgenen. Bilder fra dag 2: Dag 3 – Viuvatn til Lågaros Vi våkner forholdsvis tidlig på morgenen og alle er enige om å ligge litt på været. Det blåser godt og regnet pisker. Vi har ikke dårlig tid og ser ingen grunn til å bli våte og kalde. Klokka blir to på ettermiddagen før vi kommer oss avgårde. Det regner og blåser fortsatt, men det roer seg gradvis utover dagen. Uansett er ikke været særlig trivelig. Vi fryser så fort vi stopper opp og vi nøyer oss med å gå til Lågaros denne dagen. Når vi nærmer oss kommer en ivrig hyttevokter som lurer på om vi ønsker å overnatte på hytta. Vi forteller at vi satser på telt og hyttevokter meddeler at hytta uansett er full. Like greit. Teltet er topp, uansett vær, så fort det er kommet opp. Vi rusler litt forbi Lågaros og finner oss en OK teltplass. Det er kaldt og vi fryser, så teltet kommer opp i ekspressfart. Ihvertfall mitt og Tor-Erik sitt. Øyvind blir ikke helt fornøyd med teltplassen, men får det etterhvert opp. Øyvind er egentlig ikke helt fornøyd med sitt nyinnkjøpte Helsport Ringstind Superlight. Han syntes det er for lite og litt for «slapt» i vinden. Jeg har full forståelse, min allergi for tunelltelt tatt i betraktning. Tor-Erik er imidlertid veldig fornøyd med sitt Ringstind Superlight. Det beviser bare at meninger og opplevelsen av slikt utstyr er høyst individuelt. Alle trekker raskt inn for middag og for å få igjen varmen i soveposen. Tintin syntes synd på seg selv og legger seg rett ned i jervehiet. Det ble bare drøye 10 kilometer i dag. Jeg koser meg i teltet, spiser og studerer litt på kartet for siste etappe ned mot Mogen. I utgangspunktet hadde vi planer om å gå fra Mogen og over til Kalhovd igjen, men ser våre egne begrensninger og velger å legge opp til at Mogen blir siste stopp til fots. Tor-Erik har fått en betennelse i leggen og beinet er ikke særlig godt å gå på. Jeg er forsåvidt i OK forfatning, men føttene er ømme etter tabben på dag 1. Mogen etter en total distanse på 65 kilometer virker fornuftig. Øyvind er i desidert best form av oss og kunne uten problem gått tilbake til Kalhovd. Jeg skulle også klart det greit, men det hadde tatt litt mer tid enn vi hadde sat av til turen. Dag 4 – Lågaros til Mogen Planen er å ta Fjellvåken fra Mogen til Skinnarbu 14:45. Vi må derfor komme oss avgårde i god tid fra morgenen. Jeg sover godt som jeg pleier og blir først vekket av Tor-Erik i åttetida. Vi har cirka 20 kilometer til Mogen og burde egentlig gått allerede for å være på den sikre siden. Litt over ni kommer vi oss i gang. Øyvind er utålmodig og begynner å gå. Problemet er bare at retningen ikke blir sjekket. Øyvind begynner å gå på røde T-er og tenker ikke noe over det. Tor-Erik og jeg henger oss på etterhvert som vi blir klare. Jeg stusser heldigvis ganske raskt og sier at jeg tror vi går vestover, ikke sørover som vi skal. En kjapp sjekk på kartet avslører at vi er på villspor. Vi snur og går på kompasskurs mot Gjuvsjå. Det koster oss 2.5 kilometer ekstra. Ingen sure mine av den grunn. Det dårlige været fra i går henger igjen litt, men vi trasker på videre og skydekket blir gradvis lettere. I dag føler jeg meg veldig bra og har masse overskudd. Kommer nok av at vi bare gikk 10 kilometer i går. Terrenget er først ganske greit. Litt steinete, men forholdsvis lettgått. Etterhvert blir det imidlertid våtere og våtere. Vi kommer inn i et skikkelig myrete og vått parti og det suger krefter ut av beina. Når vi etterhvert kommer oss til Gjuvsjåen blir det lettere og vi begynner snart å se nedover dalen mot Mogen. Vinden avtar og terrenget er nydelig. På noen få kilometer går vi fra forblåst høyfjellsterreng og kommer ned mot tregrensa med trivelig småbjørk, høyere temperatur, mindre vind og terrenget går på svaberg et godt stykke. Nærmere Mogen kommer vi inn i spredt småbjørkskog og fin sti. Det merkes at dette er «dagsturterreng». Her er det til og med klopper over myrene. Cirka en halvtime før Fjellvåken har avgang kommer vi ned til turisthytta og møter på en hyggelig kar som lurer på om han skal kjøre ned sekkene den siste kilometern. Vi takker glatt ja og får en deilig sekkfri kilometer. Litt venting og så er det på båten. Beina er møre og det var perfekt med en båttur nå. Etter en liten halvtime trekker vi ned i «salongen» og ser det står «Øl» på menyen. Fristelsen blir for stor og vi kjøper hver vår halvliter. Aldri noensinne har en halvliter smakt så godt! Selv ikke den som ble bært med i sekken til første kvelden var i nærheten. Vel fremme på Skinnarbu får vi tak i en Taxi fra Rjukan Taxi som velvillig kjører oss tilbake til bilen på Kalhovd. Utrolig trivelig sjåfør og god service! Eventyret er over for denne gang. Litt deilig, litt vemodig. Det er definitivt ikke siste høyfjellsturen. Det meste klaffet, både med mat og bekledning. Sett i ettertid var det lite unødvendig i sekken, med unntak av litt mye mat. I tillegg kommer nok Tor-Erik til å huske mellomlagsplagg neste gang. Det ble totalt i underkant av 65 kilometer i svært varierende terreng og vær. Neste gang legger vi nok på en dag og får enda bedre tid til å fiske og leve det gode liv i camp. Bilder fra dag 4:

Man vet at det er frittgående natursvin der ute. Og man er sikker når man løfter på en stein for å gjemme sitt eget søppel og finner plassen opptatt..

Hmm, flere km til nærmeste hus og hytte... hvor kom disse karene fra..? Om dere kom dit på kvelden og det var skumring kan det være mulighet for at dere ikke har sett alt? Ting er jo som sagt ikke bestandig slik det kan se ut som. Grunnen til at jeg nevner det er fordi jeg selv har hatt turister på min eiendom som har ment at de har vært på utmark.. det har de ikke vært. Nå skal det være sagt, jeg har ingen problem om de vil slå opp telt på innmarka mi, men da får de spørre om lov først. Det er desverre endel turister som tar seg til rette, bråker, forsøpler og gjør det utrivlig for andre. Og når begeret er fullt så desverre kan man da virke litt streng. For min del toppet det seg for noen år siden når de i tillegg tok de plassene hvor jeg parkerte bilen min, da snakker jeg 20m fra husveggen min. Og når de i tillegg ikke skjønte hvorfor de ikke kunne stå der.. da holdt jeg på å gå i koma for å være helt ærlig.

Tidligere i år investerte jeg i dette teltet og er genrelt svært fornøyd med vekt, volum og funksjon. Etter å ha benyttet det både rolige sommerkvelder i lavlandet og vindfulle kalde dager på hardanger vidda har jeg gjort meg noen erfaringer som gjorde at jeg har modifisert litt på teltet. Hovedproblemet er at Helsport har spart litt vel mye på barduneringer noe som kan gjøre teltet lite fleksibelt og sette opp på varierende underlag. Shoppet derfor litt utstyr på ebay og hos helsport og tenkte kanskje dette kunne gi litt inspirasjon til andre også Det finnes jo ikke et perfekt telt men man kan fikse litt selv! 1. Det første problemet (og største), her mener jeg rett og slett Helsport må få ordnet opp til neste versjon! Ytterduken ved hodeenden kommer i kontakt med innerduken uansett hvordan man setter opp teltet. Sier seg selv at når disse klistrer seg sammen ved regn eller fuktighet så blir det ubehagelig i teltet og vått om været er skikkelig ille. Dette løses ved og feste et ekstra bardunfeste i senter på nedkanten av ytterduken, deretter fester du en stump med bardunline i denne. Så tar du rep kittet som følger med teltet og teiper de to delene fast og trer ene enden opp i bardunfestet. På denne måten løftes duken klart opp ifra innerduken og du vil også få bedre ventilering. 2. Ytterduken på sidene blir veldig ofte slappe, spesielt om det er litt varierende underlag. Jeg festet derfor totalt fire bardunfester og line til hver av dukene. På denne måten blir alle dukene stramme og finne og de vil heller ikke blafre i vinden. Samtidig får du bedre plass i forteltet. 3. Bardunlinene som "henger" sammen på hver side kan ofte være vanskelig å få satt opp optimalt, endret derfor dette slik at jeg isteden fikk 4 uavhengige bardunfester. Dette gjør teltet lettere å stramme opp riktig og ungår og trekke ytterduken ned mot innerduken når du må stramme mye. Viktig å beskytte duken med en bit sølvteip eller lignende før du setter på bardunfestene til duken! De ekstra bardunfestene brukes ved behov og kan droppes helt hvis du finner en jevn plass å sette opp teltet Legger ved endel bilder som viser resultatet av modifiseringen

Jeg postet en video her på forumet under "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden der jeg hadde laget en video av turen over traversen fra Stabben til Inderbergsalen. Det er nok en av de mest luftige og spektakulære turene her i Aure kommune. I morges ble jeg oppringt av avisa "Tidens Krav" som ville publisere videoen på sine nettsider, noe jeg ga samtykke til. Nå har videoen nesten 2000 visninger og blir delt villig vekk på sosiale medier ser jeg. Dette har jeg aldri trodd når jeg satt på min gamle, treige og helt håpløse PC og redigerte - men jeg må innrømme jeg finner det utrolig morsomt da. Her er link til artikkelen for den som er interessert: http://www.tk.no/nyheter/aure/tustna/pa-denne-turen-bor-du-ikke-tro-mye-feil/s/5-51-90919

Rask tur opp til Skiftingspynten i Nærøy (376 moh) med utsikt nordover mot Leka - variabelt skydekke gjorde at sikten ikke gikk særlig lenger nordover i dag: Btw: Dette er jo et jubileumsinnlegg 100 stk gitt!

Kikuttoppen 612 moh

Topptur til Høa (1188 moh). Gikk over Høa på returen og ned til Lontjønna. Returnerte derfra på T-merket sti mellom Storli og Kårvatn. To stk mennesker møtt på turen, så det er ikke akkurat køgåing her i Trollheimen (om man unngår Trekanten hvertfall). Feilberegna lengde og antall høydemetre mellom toppen på Høa og Lontjønna. Makan til mange mikroraviner som jeg måtte opp og ned.... Kneet ble lagt på is så fort jeg kom meg tilbake til leiligheten for å si det sånn. Men utsikten fra Høa på en godværsdag... det er verdt litt smerter altså.

Tur til Bårdsgardskamben (1150 moh). Toppen ligger mer eller mindre rett bak (og rett opp) her jeg bor i noen dager, så turen startet ikke herfra. Bårdsgarden derimot... det er et fint startsted for mange fine turer i Trollheimen. Jevn stigning mer eller mindre hele veien opp. Det kjentes godt i knærne på veien ned Og staver... som liksom skal være så fin avlastning. Spør du meg, så er de bare i veien. I stedet for å plassere to bein, kjennes det som å måtte plassere 4 bein. Det beste som kan sies om været er at det var variert. Det verste at det fjernet mye av utsikten som er noe av det vakreste jeg vet i hele verden på en godværsdag. https://stifinner.wordpress.com/2015/07/31/bardsgardskamben-1150-moh/

Tittel på filmen: Skogtur, eller: Den lange rusleturen som ble kort. Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Lagt til: 02 august 2015 - 21:13 Hr Av: rayun Kort beskrivelse: En planlagt spasertur fra Løken til Sjusjøen. Her kommer videofilm fra min planlagte spasertur fra Løken i Aurskog-Høland til Sjusjøen Pinsen 2015. Det gikk ikke helt som planlagt, men dette kan det leses om i posten: Den lange rusleturen som ble kort. Snurr film. View Video

Eg var aldri plaga med slikt.....før eg fekk born. Eg drog dit eg ville, kva tid eg ville, og via det ikkje ein tanke. Så fekk eg born. Av ein eller annan grunn tynga ansvaret for ungane meg slik, at eg vart mykje reddare det meste. Desse kjenslene kom totalt overrumplande på meg, og første gong eg kjende på dei (eg og ungane på telttur i Huldreheimen) vart eg liggande med kniven under hovudet heile natta, klar for å stikke ned den første og beste som skulle komme for å ville skade borna mine....(???). Etter den episoden vart eg klar over at dette med å ha fått born hadde gjort noko med meg, og starta å jobbe med den mentale biten av det, systematisk. Gjennom vanleg "HMT" tenkning før turane me skulle på, fekk eg sila reelle og mindre sannsynlege farar frå kvarandre, og gjort tiltak for det som var reelt, og lagt frå meg tankane på dei mindre sannsynlege. Dette gjorde meg tryggare, og i dag gjer eg det aller meste åleine med ungane mine utan å kjenne på slike kjensler. Så kanskje det kan være ein idè for deg også, å sortere "farane" skriftleg på skjema, sjalte vekk dei usannsynlege og sette i verk tiltak/ha ein plan for dei sannsynlige? Eg trur at det å ha tenkt gjennom ting og ha ein plan for relle eventualitetar gir ein ei kjensle av litt kontroll, og då føler ein seg kanskje tryggare?

Jeg bruker en vanlig kombinert flat/dyp tallerken i matsikkert plastmateriale. Men den gaffelen og skjea jeg bruker har litt spesiell historie. En svært lang dagsetappe i Troms inkluderte en vandring i Langdalen (den bærer navnet med rette). Jeg hadde ganske høy feber og var nokså dårlig, men i en pause bak en stor stein så jeg det glimtet i noe blankt i bakken. Jeg ble nysgjerrig og gravde litt i jorda, og fant da en nedgravd gaffel og en skje merket "hæren". Kraftig og solid metall, og slett ikke noe for gramjegere, men siden har det vært mitt spisebestikk på tur. Sammen med en kniv laget av leggbeinet på en rein, fått av en same i Finnmark.

Bruker en isboks 1,5l. Veier 72gram. Er såpass dyp at du ikke trenger håndtak men likevel kan ha et godt grep. I tillegg fungerer lokket som en flat tallerken dersom du ikke har bruk for mer, og dersom du skal lage havregrynsgrøt kan du lokke igjen for å hindre varmetap.

Jeg reiser som regel på tur alene. Til matlaging har jeg en kaffekjele med stor åpning. Brukes til varm drikke og koking av mat som skal kokes. Så har jeg ei passe stor stekepanne som også fungerer som tallerken. En trekopp til kaffe og det man av og til smakssetter kaffen med (fordi jeg synes at kaffe smaker best fra en trekopp). I tillegg et stålkrus til supper og denslags. Trenger jeg gaffel bruker jeg turkniven, eller spisser til en pinne der og da. Ikke noe fancy altså, men det duger.

Desse setta droppa eg for lenge sida, mange delar og mykje kjas. Droppa dei til fordel frå etebolle med handtak frå Chlas Ohlson og thermokopp eller foldekopp alt etter årstida. Har ein slik "knappebolle" som det er vist til i innlegg lenger oppe, den er også fin, men ikkje like stødig. Det fine med chlas holson sine er at dei kjem i mange ulike fargar, så me har fargekode til alle 6 i familien. Samme farge thermokoppar frå lifeventure også, det siste eit stunt før siste familieutflukt til Svalbard. Lurte på om det berre var jåleri, men den visuellen hjalp nok. Ungane hadde langt betre kontroll på tinga sine enn tidlegare, og det vart også tydeleg kven som ikkje hadde gjort oppvasken

Video fra forårets korte tur til Dalsland i Sverige, hvor vi var for at høre Jens Lekman spille koncert. På vejen derop packraftede vi i Dalsland kanal ved Håverud.

Bly i naturen er ikke bra uansett hvordan du vrir og vender på det. Det naturen konsumerer ender til slutt i oss uansett. Vi i Fjellforum kunne vel hatt dugnad 2 ganger i året hvor vi plukker søppel fra de mest utsatte omerådene, på denne måten kunne man muligens startet en holdningsendring blant de som ikke vet bedre. Det blir trivligere å ferdes, også blir det fryktlig god karma av det.

Bra å høre den passet til flere typer kaffe @Kjellis og @Martin HJ Det var virkelig en drømmetur ja, alle hadde det helt topp hele tiden, aldri et kjedelig øyeblikk og bare smil og turglede hele uka!

Trailrunning i Fidjadalen. Onsdagsmorgen ble det frokost som vanlig. Broderen måtte ta ut mot Hunnedalen, mens jeg ville bli igjen for å jobbe. Jobbing i heia? Det er faktisk greit å ha noe å gjøre. Og det gir en egen god følelse å se at ting blir “på stell”, klar til nye gjester. Timene gikk fort. Ut over ettermiddagen kom det folk. De fleste fra Hunnedalen og mange skulle til Sandvatn dagen etter. Blåfjellenden er ofte den første hytta folk drar til. Denne gangen hadde de fleste vært her før. Ut på ettermiddagen kom det en enslig jente ruslende fra Hunnedalen. Med stor sekk og masse utstyr. Det var telt og sovepose. “Gammel heiatraver” selv om det ikke er så mange år siden hun gikk på skole… Jeg tror det er få som har så pass mange og lange turer som hun. Hun er turleder, i Jotunheimen og rundt om, og tar turer på egenhånd. Både med ski på beina og med fjellsko. Denne gangen var det “Trailrunning” som sto på planen. Fra Blåfjellenden til Mån og tilbake. Ca 30 kilometer i tøft terreng med en god del stigning i bratte bakker. Jeg var så ubetenksom at jeg nevnte min bestetid - nedover - dalen. Og det ble kjapt svart at da ble det tiden hun tok sikte på. Det er jeg ikke det minste i tvil om at hun klarer nedover. Tilbake tror jeg det vil bli noe tøffere. (men antakelig går det akkurat.) Alene, ned og opp Fidjadalen på en dag. Det tror jeg er første gang. Værmeldingen hadde egentlig regn på menyen for torsdagen. Det ble helt feil. Morgenen kom med sol inn vinduet. Pytten uten for hytta lå speilblank. Sommertemperaturen manglet, men det ble en ønskemorgen. Her var det bare å komme seg ut. Og det gjorde de fleste. Hytta var tom fra 10-tiden. For egen del var det bare den enkle og korte turen tilbake til Hunnedalen som ventet. Bakken opp er lang og tung, men i rett tempo og med lettere sekk enn på vei inn, går det greit. Oppe på heia fikk jeg sola i ansiktet og vinden, som frisket på etter hvert, bakfra. Det ble en fin tur - som vanlig. På returen var det kjekt å kunne fastslå at det endelig er sommertilstander. Snøfennene er vekk. Kun en gjenstridig fonn å krysse. Fossebekken og de andre bekkene er enkle å komme over. Og det er folk på vei innover selv om det er torsdag. Jeg møtte både folk på dagstur, telt-tur og en del som skulle inn til hytta. Da er det bare å glede seg til neste tur innover. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg har bestemt meg for å ikke være så grei med sånne. Kommer noen og skal jage meg vekk fra et sted, får de bevise at det ikke er utmark, eller eventuelt få politiet til å komme og vise meg vekk. Ellers kan det da like gjerne være jeg som telter der og irriterer dem, enn at de skal irritere meg med å hevde retter de ikke har. Heller, faktisk, hvis de ikke har retten på sin side selvfølgelig. Hvorvidt jeg faktisk kommer til å gjøre det er jeg ikke like sikker på, for jeg har ikke opplevd noe sånt egentlig. Men jeg skal prøve å beine meg opp i nesen, den dagen det eventuelt skjer.

Har vært på min første "lange" alenetur fra tirsdag til torsdag denne uka. Turen gikk opp fra E8 ved finskegrensa i Skibotndalen, langs Didnojohka og opp til Biedjojávri. Ett ganske stort vann, på ca 830 moh (startet på 410moh). Planen var å komme til Biedjojávri tirsdag, slå opp telt og sove, og fortsette videre innover fjellet på onsdag. Men da jeg våknet på onsdagen ristet det i teltet og regnet slo hardt ned. Ble en inne-dag, ganske kjedelig men hadde heldigvis med meg boka 12 turer med trøkk så hadde jo litt å gjøre, i det minste. Det regnet konstant gjennom hele dagen, og vinden var også relativt hard hele dagen. Torsdag hadde regnet roet seg, men vinden var øket. Tror teltet (Bergans Trysil 3) var helt på bristepunktet, men det holdt seg heldigvis. Gikk ned i 17 tiden, og bruke en time mindre ned enn opp. Ble vel halvannen mil med vandring totalt, ikke mye, men for en utrent kropp, med 23kg på ryggen, var det mer enn nok. Alt i alt, en litt mislykket tur, men fikk iallefall utført min lenge etterlengte alenetur, og jeg tror nok det kommer til å bli flere av de i årene fremover, selv om det er dørgende kjedelig å sitte alene i et telt i over ett døgn pga uvær. Men fikk jo testet det nye liggeunderlaget fra Mammut, som imponerte meg, og lærte også at jeg ikke trenger å ta med meg alt for mye mat Blir ny tur til uka om været blir bedre, men ikke alene da. Får hive med noen amatørbilder fra turen.

Kjapp kveldstur med sjuåringen og kompisen hans i en lokal bekk. Det kom en voldsom regnbyge så det ble dårlig med bilder men tre bekkerøyer på 30 minutter ble det da hvertfall

Jeg har akkurat kommet hjem fra Hardangervidda - og jeg gremmes. Derfor kommer jeg med følgende opprop til oppsynstjenesten NÅR DU KONTROLLERER I FJELLHELMEN BE FØRST OM Å SE SØPPELPOSEN, SÅ FISKE/JEGERKORT Om vedkommende ikke har noe søppel skyldes det ett av to. Han/hun har akkurat ankommet fjellet, eller søppelet ligger igjen på bålplassen etter at papiret på Realposen er brent, mens aluminiumen som griner i mot først er borte om en 300 -400 år. I dag møtte jeg to karer som hadde 40 kilos oppakning hver. 20 av disse kiloene var øl. 40 kilo øl! Gjett hvor tomboksene blir av - når promillen passere 2..

Skrevet i lag med @arnnie1980 - lang rapport, finn frem kaffekoppen Årets store tur for @steingrd og @arnnie1980 skulle bli en kanotur i Øvre Pasvik med hver av våre eldste unger, Gustav og Marie (begge 7 år). Turen hadde vært planlagt lenge, og det hadde vært mange kvelder med lesing på Fjellforum, pakklister og dagdrømming til stille vann langt der nord. Til tross for lang planlegging så ble det noen hektiske kvelder de siste dagene før avreise og det var deilig å kunne sette seg ned fredag kveld og se at sekker av varierende størrelse endelig var klare for morgendagens flytur. Dag 1 - Fra Oslo til Ellenvannskoia Flybillettene var kjøpt i god tid og takket være Øvre Pasvik Camping hadde vi også sikret transporten fra Kirkenes Lufthavn Høybuktmoen og inn til Svartbrysttjørna ved grensen til Øvre Pasvik nasjonalpark for en billig penge. I Kirkenes kunne vi konstatere at hverken padleårer eller fiskestenger var lastet ombord på flyet. Vi ble glade for at sekker og kano var fremme og med overprisede Sølvkroken-stenger fra nærmeste Esso og padleårer fra campingen dro vi oppover mot Pasvik. Det ble tid til en liten stopp på Coop i Svanvik hvor vi gjorde de siste innkjøpene før vi tok en turiststopp på 96-høyden for å titte over til den russiske byen Nikel. I 14.00 tiden var vi fremme ved parkeringen ved Svartbrysttjørna. Temperaturen her øverst i dalen var langt høyere enn nede i Kirkenes! Ungene fant raskt hver sin pinne og gikk over i spikke-modus, mens vi voksne monterte kano og forsøke å få et lite overblikk over alt som var med. Pipene i Nikel spyr ut røyk Endelig fremme! På plass ved Svartbrysttjørna Gode gamle Ally, døpt Elvegris av ungene Svartbrysttjørna fra parkeringsplassen Padlingen over Svartbrysttjørna gikk greit - det var deilig å være i gang! Med ungene trygt plassert på sine faste plasser i midten av kanoen og svære ryggsekker samt to voksne kan man trygt si at vi hadde nok last! Målet for dagen var Ellenkoia, vi padlet over til sydsiden av Svartbrysttjørna og vi fant raskt stien som førte oss videre mot koia. Vi var spente på å utforske skogene litt, så vi slang sekkene på ryggen og tok beina fatt fram til Ellenkoia, deretter ble det en tur tilbake for å hente kanoen som vi bærte til Tørrfurutjern og padlet det siste stykket mot Ellenvannet. Fiskingen startet allerede ved parkeringsplassen mens kanoen ble rigget. Gustav fikk en abbor i Svartbrysttjørna og Marie fikk en harr i Tørrfurutjern på det første kastet fra kanoen. Turen var så vidt i gang og dette lovet godt for fisket de neste dagene! Unger som får fisk er stort sett fornøyde unger. Kvelden ble tilbragt foran bålet sammen med et hyggelig ungt par fra Tana. Vi skravlet, bladde i hyttebøker (og fant flere FF’ere), slukket tørsten med noen øl og kjente midnattssolens varme. Første dag hadde vært en kjempesuksess mye takket være det flotte været, det hadde vært noe helt annet å starte turen i regn og vind. Fulle av takknemlighet for supert vær og med massevis av forventninger til en uke med opplevelser tok vi kvelden og la oss i Ellenkoia rundt kl 01.00. Svartbrysttjørna fra sydsiden, der stien til Ellenkoia går Gustav fikk turens første fisk i Svartbrysttjørna - en flott abbor! Ellenvannet lå stille denne lørdagskvelden “Legendariske” Ellenkoia, flott sted å tilbringe noen netter. Her er det gass og ved og god plass. Dag 2 - Ellenvannskoia til Grenseparvasshytta Fra dagboka til @steingrd: Arne steker bacon, ungene spikker og jeg sløver. Søndag morgen startet sent, det var vel strengt tatt mer formiddag enn morgen, og det skulle bli standard for resten av turen. I tolvtiden ble det servert frokost bestående av store mengder bacon og eggerøre og de første koppene med kakao og kaffe gikk også ned. Vi tok livet med ro og ryddet oss sakte ut av koia mens ungene lekte. I 14-tiden var planene lagt, dagens mål skulle bli Grenseparvasshytta inne ved Finskegrensa. I strålende vær padlet vi kanoen sydover på Ellenvannet og vi tok oss god tid. Ved Tjørnholmen gikk vi i land for å utforske litt, her var det en liten kolle som ga oss en grei oversikt over ruta. I 17-tiden var vi fremme ved koia, dette var en flott plass kunne vi raskt konstatere! En uthvilt gjeng klar for nye eventyr Strålende vær denne dagen også Liten pause for å klatre litt på Tjørnholmen i Ellenvannet Forsering av brua mellom Parvatnet og Grenseparvatnet, ungene ligger i kanoen Grenseparvasshytta Etter at området var utforsket og noen knekkebrød med leverpostei var delt ut fant vi ut at kvelden ennå var ung og i 1830-tiden var det på tide å ta en tur til Finland! Det kan jo høres ut som en lang tur, men ettersom grensegata bare lå drøye 500m unna koia var det ikke det. Vi vandret litt oppover grensegata til første grenserøys, ungene lærte litt om Finland, grenser og andre verdenskrig (et tema vi alltid vender tilbake til på tur). Det hadde vært lite fisking, så middagen ble Real Turmat rundt bålet samt litt spekepølse. Leste som vanlig i hytteboka, her er det bare en bok, mot 6-7 bind på Ellenkoia! @arnnie1980 fant naboen sin i hytteboka, en artig overraskelse. Kvelden ble fylt med bålpreik, kortspilling og annen lek. I 23-tiden var Gustav sliten og la seg, mens @arnnie1980 og Marie tok seg en padletur for å prøve fiskelykken. Det ble ingen fisk, men Marie fikk hvertfall padlet litt. Grensegata mellom Norge (venstre) og Finland ved Finskebukta. Denne gjelder vel ikke lenger satser vi på. Over reingjerdet og så er man skikkelig i Finland Kveldstur Dag 3 - Dagstur til Treriksrøysa Et av de få målene vi hadde for turen var å komme oss til turist-hotspotet Treriksrøysa. Planen var å padle fra Grenseparvasshytta og deretter ta beina fatt, det vil si ca 7 km padling og deretter gå 3 km rett sydover til vi traff på grensa. Vi pakket lett og lot storsekkene stå igjen og startet padleturen i solskinn og mange varmegrader, ca kl 12, men da vi nådde Skinnposevatnet var det blitt mørke skyer og innen kanoen var ved Dagvatnet var bølgene blitt store med skumtopper. Det ble en halv times pause i lyngen med litt sjokolade mens vi ventet på bedre vær før vi padlet videre. Uværet hadde definitivt gitt seg da vi trakk kanoen på land og bega oss mot russergrensa og det var nok rundt 22-23 grader da vi vandret gjennom urskog og myrer og steinrøyser på vei mot grensa. Spennende å gå utenom sti, her så vi to blant annet bjørneruker! Ved Treriksrøysa var vi alene, her var det hverken grensejegere eller turister. Det ble tid til en liten lunsj før det dukket opp to soldater med vedsekker. De ble litt forfjamset over å se oss der og de måtte raskt frem med radioer for å melde om at her var det folk. De var litt nysgjerrige på hvilken vei vi hadde tatt ettersom ingen hadde merket at vi kom! Etterhvert kom det også noen turister som vi slo av en prat med, de kunne fortelle oss at fiskestenger og padleårer surret rundt på bagasjebåndet på Høybuktmoen i Kirkenes... Uvær på vei fra øst På vei mot Treriksrøysa @arnnie1980 forsøker å navigere oss vekk fra myrer og vann Obligatorisk Treriksrøysabilde - Norge til venstre, Russland til høyre bak røysa og Finnland til høyre foran På vei tilbake til Grenseparvasshytta hadde vi som vanlig en sluk hengende bak kanoen. Ved Parvatnet hogg det på en kjempegjedde på Gustavs sluk og etter å ha jobbet noen minutter med den fant vi ut det var best å håve den fra land. Her snakker vi skikkelig julegrisgjedde. Vi padlet inn til en øy i nærheten og jobbet med å slite ut gjedda på våre altfor dyre Sølvkroken-stenger kjøpt på Esso. I det vi var klare med håven, det var egentlig bare å lene seg fram, gjorde gjedda et siste utras og denne gangen røyk sena. Detaljene egner seg ikke å skrive om her, men ungene lærte hvertfall noen nye ord og uttrykk og vi snakket ikke bare pent om Sølvkroken-Esso eller SAS for å si det sånn. Kl 20.30 var vi “hjemme” i Grenseparvasshytta igjen, ungene hadde blitt lovet å få se en film på mobiltelefonen til @arnnie1980 og dermed var det duket for Grenseparvasshytta-premiere på Star Wars Episode V. En regnskur dukket opp fra intet, så det ble middag inne i koia, makaroni med ketsjup og rødvinspølse samt Real Turmat, og så trakk vi ut for et lite kveldsbål med tilhørende preik og fanteri. Ut på kvelden mista @steingrd nok en stor gjedde, denne gangen var det ikke sena som røyk heldigvis, det hadde vi neppe tålt! @arnnie1980 måtte ha et minutt for seg selv mens han forbannet Esso-fiskestengene Vi nærmer oss brua og dagsturen er snart over Dag 4 - Hviledag ved Finskegrensa Etter tre dager med mye reising, padling og vandring var det på tide å ta en hviledag. Vi trivdes så godt her inne ved finskegrensa så vi tok beslutningen allerede kvelden før at neste dag skulle tilbringes her ved koia med korte utflukter og mye fisking. Fra dagboka til @steingrd: Dagen startet med at @arnnie1980 av alle var førstemann oppe, men hva han dreiv med er litt usikkert for det var hverken kaffe, bål eller frokost klart da vi andre stod opp. Skal sies at han la seg igjen og sovna når vi andre stod opp. Før frokost tok enkelt seg et friskt og kjapt morgenbad, noen dyppet stjerten mens andre satt uti og latet som det var varmt. Vi tok det det særdeles rolig og dro ut på en liten padletur i 14-tiden for å utforske Grenseparvannet. Det ble dratt opp masse abbor og harr og lunsjen, de siste restene av knekkebrød og leverpostei, ble inntatt på finsk side av grensen innerst i Finskebukta. I Finland ble det fisket mer i en liten elv, her ordnet ungene abbor helt selv for første gang, helt fra kasting til håving, flott samarbeid. Her fikk vi faktisk dekning på telefonene og ungene fikk ringt hjem til mødrene sine. Kvelden gikk med til kortspill, steking og spising av store mengder abbor og harr i flere omganger, mer fisking og bålpreik . Superbra hviledag! Morgenbad - ganske kaldt vann. Frokostblanding - musli, havregryn, tørrmelk og sukker. Slå over varmt vann og vent 5 minutter. Digg! Det ble mange måltider foran bålet i løpet av turen. Gustav i usedvanlig avslappet stil @steingrd slapper av foran bålet To stolte unger som fisket, kjørte og håvet fisken helt selv Bra samarbeid! Det ble mange panner med abbor og harr Dag 5 - Grenseparvasshytta til Ellenvannskoia Det var blitt nest siste hele dag på tur og det var på tide å komme seg nordover igjen. Som vanlig sov vi lenge, helt til 11 og som vanlig var @arnnie1980 først ute med å være ferdig pakket. Sånn er det alltid. Planen for dagen var å padle til Ellenvann og finne seg et sted der til teltet eller muligens ta inn på Ellenkoia hvis den var ledig og hvis det passet. Vi padlet en liten omvei til den innerste biten av Skinnposevatn, mistet en gjedde som gikk på mens vi dorget. Innerst i Skinnposevatn fant vi en liten koie som var stengt. Inntok en liten lunsj der og utforsket området litt. Fra dagboka til @steingrd: Rett nedenfor koia så Arne og jeg en gjedde ute i vannet bare 1m fra land på grunna. Ble stående å beundre den en stund. Magisk å se den der nede i sitt lille revir, helt stille, upåvirket av oss. For å spare oss for noen kilometer padling la vi kursen mot det smaleste partiet mellom Ellenvannet og Skinnposevannet, her bærte vi kano og bagasje over til Ellenvannet. Helt kurant bæring på ca 100m og mye tid spart, dessuten fikk vi sett nye områder av Ellenvannet på denne måten. Pakking - alt i hver sin vanntette pakkpose, et slags system. Greit å sitte i midten med ansvaret for sjokoladerasjonene Lunsj ved en koie ved Skinnposevatnet Ved bæringen over til Ellenvannet Etter en rolig og fin padletur endte vi til slutt opp i Ellenkoia som stod tom. Her ble det en herlig middag bestående av pannekaker og nugatti, tilberedt på gassblusset i hytta. Vi utforsket området litt og et lite stykke nordover fant vi en kolle med god dekning og det ble tatt nye telefoner hjem til mødre og besteforeldre. Greit å få sagt at vi har det topp og at alt er bra! Dette var første dagen med skikkelig plagsom mygg. Da kvelden kom tok @steingrd og Gustav en padletur på Ellenvannet for å slippe unna det verste, det vaket rundt oss på alle kanter, men i kveld var ikke fisken interessert i Møresilda i rød og bronse som vi hadde hatt så stor suksess med de andre dagene. Terrenget her byr på mye som må sjekkes nærmere Gassbluss i Ellenkoia Pannekaker! Kveldstur på Ellenvannet Vanskelig å legge seg når midnattsola lager så fine netter Dag 6 - Fra Ellenvannskoia til festmiddag ved Svartbrysttjørna Siste hele dag startet med flott vær, nok en gang. Vi hadde utrolig mye bra vær på turen, det kunne helt klart vært verre! Ettersom vi ennå ikke hadde hatt en eneste natt i telt var det den eneste planen vi hadde i dag, det vil si, planen var å forflytte seg nærmere Svartbrysttjørna og sette opp teltet. En såpass kort etappe er jo ingen sak, så vi tok livet med ro. Mens vi holdt på rundt bålet kom tre karer innom Ellenkoia. Det viste seg å være tre hyggelige karer fra Alta og Hammerfest som hadde leid seg inn på en koie ved Svartbrysttjørna som var på dagstur inn til Ellenvannet. De var til sammen seks stykk, alle kokker, og etter noen kaffekopper og en hyggelig prat så endte det med at vi ble invitert til middag hos dem samme kveld! Det takket vi selvsagt ja til og da de dro fikk vi beskjed om å “komme innom i kveld”. I det vi skulle til å dra kom et voldsomt uvær fra sør. En kano er ikke det beste stedet å være i når det lyner og tordner, så det ble noen ekstra timer i Ellenkoia mens vi venta på at været skullet passere. Tiden gikk fort, radiolytting og kortspilling var det vi fylte den med. Et par timer senere lå vannet blikkstille igjen og vi padlet ned til Svartbrysttjørna via Tørrfurutjern. Der var en fin plass rett ved en gapahuk. Tiden hadde gått fort og klokka var blitt 20.00! Ettersom vi ikke hadde noen formeninger om når middagen skulle være fikk vi teltet opp i rekordfart, deretter ordna vi soveposer og liggeunderlag og 20.30 var vi i kanoen igjen og padlet så fort vi bare kunne. Ved hytta ble vi tatt i mot nede ved vannet, de kunne fortelle at middagen nettopp var ferdig. Snakk om flaks! Fra dagboka til @steingrd Det ble en utrolig hyggelig kveld med mye skitprat og fantastisk mat og drikke. Makan til gjestfrie karer, de bød på alt som var og de fikk oss virkelig til å føles som gamle kjente. Middagen var saltkjøtt av lam, med poteter, løksaus og en himmelsk kålrotstappe. Helt klart bedre enn Real Turmat i teltet! Et telt som bærer preg av å være satt opp i stor hast… Dag 7 - Hjemreise Siste dag skjedde det ikke stort. Vi hadde avtalt med campingen at vi skulle plukkes opp 14.00 ved Svartbrysttjørna. Ettersom vi hadde lagt til oss litt upraktiske soverutiner var vi ferdig pakka, spist og klare for å padle 13.30 og det holdt akkurat. 14.00 sharp var vi fremme ved parkeringen og eventyret i Øvre Pasvik nasjonalpark var over. For denne gang!

Da har jeg fått testet sekken og som jeg skreiv i forrige post er den meget behagelig på ryggen. Plusser: Hoftebeltet m lommer og skulderreimene er veldig bra til en sekk på1kg å være. Mange justeringsmuligheter mtp rygglengde og vekt i sekken bra komprimeringssystem der du selv kan velge om nederste reim skal gå utenpå eller innenfor lommen Øverste lomma er god erstatter for topplokket bærer tungebører bra få kontaktpunkter gjør at jeg får mye luft i ryggen Minuser: synes reimene til komprimeringssystemer er litt vell spinkle ikke forsterket i bunnen av sekken men dynema skal visst være av de mest slitesterke stoffene savner mesh-lomme foran a la Mariposa, exos, Circuit, jeg kjøpte "flash Pocket" fra exped samtidig som sekken men er ikke helt fornøyd med denne. Det største minuset: aluminiumramma som går i fra hoftebeltet til toppen av sekken "popper" ut av en egen hylse når sekken løftes opp. Dette er jeg ikke fornøyd med og kommer til å kontakte Exped for mulig reklamasjon(?) Vet ikke om dette bare skjer med meg, men liker ikke å stå å fikle med dette langt oppe på fjellet..

Tusen takk for svar alle sammen! Light My Fire-settene ser veldig fine ut, men det kommer med en masse greier jeg ikke trenger. Det er sikkert praktisk, og hvis jeg kjøper det kommer jeg sikkert til å bruke det, men jeg er veldig komfortabel med at vi i dag ikke trenger stort, og da vil jeg holde det slik. Jeg falt for settet til tjernivar, så jeg tror det blir dette. Rimelig pris når man skal ha til fire stk. Når det gjelder bestikk er vi veldig fornøyd med spork. Vi får plass til alle disse i stormkjøkkenet, pluss en ekstra i reserve (for de knekker jo hvis man tar i for hardt, og kan smelte). Men for en prisforskjell på disse, vi har kjøpt den for 19 på XXL, men på Chlas Olson koster den 79!

Kan kanskje være vanskeleg å kombinere at den ikkje skal være for lang på same tid som den skal vare i 2 - 3år? Dei første posane til mine born var 150 cm lange. Det var i overkant langt når dei var 110-120 cm, men det løyste eg med å bruke ei lita varmeflaske i fotenden og nokre superbillige duntøflar frå Jysk, slik at lufta stod stille nede i fotenden. Dette gjekk fint då posane ikkje var for vide. No heiter ikkje eg @virrma altså, men delar no mi erfaring likevel

Jeg har alltid trodd det er "skog og mark" og alle steder har jeg lært "skog og mark" inntil jeg leste dette med "skogmark" definisjonen på skogmark og fjellstyrets artikkel om å brenne bål året rundt i fjellet. Men man lærer så lenge man lever gjør man ikke?

Her har eg dekka på til ein person. Dette "serviset" kjøpte eg på XXL i vår. (Skei-gaffelen er kappa slik at den går ned i skål-tallerken under pakking.) Koppen av aluminium slenger eg rett på primusen når eg vi ha meg noko varm å drikke undervegs. Koppen er den einaste eg har med. Bakdelen med aluminiumskopp er at den ikkje heldt like godt på varmen, og har heller ikkje same kosefaktoren som ein tre-kopp. Signe maten!

Her nevnes bare utmark og innmark / dyrket mark, men det finnes andre typer mark som ikke er utmark og som heller ikke er definert som dyrket mark og det er noe som kalles kulturbeite. Dett kan både være innegjerdet eller uten noen form for gjerde. Det er nok at eieren gjødsler dette og bruker det som beite for dyrene sine. På innhegnet kulturbeite gjelder ikke loven om fri ferdsel og om ikke området er innhegnet så kan eieren fritt definere dette som kulturbeite og da er det bare å følge det loven sier om innmark eller dyrket mark. https://www.politi.no/nord_trondelag/natur_miljo_og_sjotjeneste/friluftsliv_og_ferdsel/ Definisjon av innmark og utmark Med innmark forstås gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, og kulturbeite eller liknende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet sammen med slikt område, reknes like med innmark.

Det finnes mye morsomt i både tre, plast og metall som er laget for turbruk, og jeg, som sikkert også mange andre, har massevis av slike ting både i skap og i kjeller. Men jeg har endt opp med en enkel løsning. Dette er ting som jeg finner blant min kones rikholdige samling av produkter fra Tupperware. Til skåla er det også et lokk som er tett og som holder ganske bra uten å falle av. Skåla kan derfor også brukes til å oppbevare / transportere ting i. Bestikket kommer fra XXL og har vist seg å være veldig slitesterkt. https://speider-sport.no/coghlans-turbestikk.html

Da er det ca to uker siden vi gjennomførte rundturen vår i Rondane, tenkte å fortelle litt om turen vi hadde! Vi bærte alt av mat og drikke selv, telt, liggeunderlag, soveposer osv. Det endte med ca 18 kilo på meg (jente, 162cm) og ca 24 kilo på typen (178cm). Jeg brukte en Osprey Xena 75l og han brukte Bergans Alpina? 85l. Jeg er SVÆRT fornøyd med Osprey sekken og kan anbefale den til alle jenter som sliter med å finne sekker der en kan stramme hoftebeltet skikkelig og i tillegg ha litt margin (jeg er ikke store jenta så slet med å finne hoftebelter som ikke ble for store) Startet fredag 17. Juli fra Høvringen. Parkerte ved Brekkeseter (der var det ingen krav til å betale). Ferden gikk mot Dørålseter med en mellomstopp ved Dørålvatnet. Vi hadde planlagt å sove ved Dørålvatnet både fordi vi hadde hørt av bekjente at dette var et fint sted å overnatte og fordi vi måtte teste formen både til oss selv og husky frøkna vår som nettopp har rundet 1 år! Det viste seg å være en god idé. Ble en akkurat passe etappe. Uværet meldte seg i løpet av natta og det var ikke mye le å finne i denne dalen. Vi hadde plassert oss rett bak hytta som ligger ved vannet, men selv dette ga ikke mye dekning for vind og regn. Heldigvis har vi tipp topp utstyr som gjorde at vi alle var tørre ved start dagen etterpå. Brukte ca 7 timer med gode pauser. Ferden gikk videre fra Dørålvatnet lørdag 18. Juli til Dørålseter. Dette var den desidert dårligste stien på hele turen. Vær forberedt på å bli VÅT. Masse bekker og små renner som en må hoppe, kave seg over. Når du tror du har kommet over det verste og skal litt opp i høyden ca 1,5-2 timer før Dørålseter er det enda dårligere stier inni mellom trær og bekker igjen. Alt i alt den "verste" etappen pga alt vannet og tilstanden til stiene. Grunnet dårlig søvn ved Dørålvatnet bestemte vi oss for å leie et rom på Dørålseter. Dette koster 850 for 2 pers og 1 hund. Ikke inkludert mat. Brukte ca 4,5- 5 timer, mye pga bekker og omveier pga mye vann. Søndag 19. Juli begynte vi turen fra Dørålseter til Bjørnhollia. Vær OBS på at det er lett å lese kartet feil her. DNT sitt kart viser at stien skal dele seg på Dørålseter sin side av elven, mens realiteten er at du må over første bru som egentlig bare skal være merket DNT sti over Høgronden. Dette gjorde at vi fikk en liten omvei i starten. Vi gasset på å brukte i alt 7 timer og 10 minutter. Ganske bra sti hele veien. Dette er en lang etappe hvertfall om du har like mye oppakning som oss. Bra teltplass på Bjørnhollia foruten knotten, myggen og fluene som gjorde det umulig å spise måltidet utenfor teltet. Kostet rundt 200,- for en overnatting. Mandag 20. juli begynte vi ferden mot Rondvassbu. En liten monsterbakke som jeg husket fra jeg var liten å gikk samme strekket. Etter en liten halvtime er den verste biten overstått og det er en kjempe fin vandring gjennom Illmanndalen. Vekselvis med litt byger, men for det meste sol. Fin sti der vi brukte ca 4,5-5 timer. Med gode pauser og litt surring pga husky vs. sau.. Ankom Rondvassbu og turist sesongen er tydeligvis i gang da det var stapp fullt. Helt ok teltplass, ligger et lite stykke fra resten av hyttene. Ulempen er hvis det er dårlig vær. Ikke mye le for vind. Ble 300 for teltplass, dusj og gnagesårplaster. På pluss siden kunne en dusje så lenge en ville (så klart med litt forbehold), gode tørkerom osv. Tirsdag 21. Juli startet vi fra rondvassbu mot peer gynt og smuksjøseter. Planen var å overnatte et sted mellom der. Etter å ha brukt 2,5 time til peer gynt hytte å fått i oss en god og mettende rømmevaffel til 45,- per stk fant vi ut at dersom vi gikk i radig fart til Smuksjøseter kunne vi kanskje droppe hele overnattingen. Kliss bløte og med rimelig ømme føtter alle sammen bestemte vi oss for å gå helt til bilen på Brekkeseter. Startet etappen vår litt over 10.00 og var fremme ved bilen 16.45. Totalt har vi gått 80km på 5 dager, 3 overnattinger i telt og en på DNT hytte. Kan summere med stort sett gode stier og godt merkede stier. Mye vann og snø i fjellet i år. Er glad vi la turen til Rondane og ikke Jotunheimen da det skulle være enda mer snø og vann der. Kan anbefale Rondane til alle som er litt nybegynnere i fjellet. Rondane tilbyr veldig greie stier sånn sett. Vi fikk brukt alt av både klær og utstyr noe som tilsier at man må være kledd for all slags vær og forhold. Det skifter fort i fjellet. Er det av interesse så er det bare å spørre om utstyr eller annet. Vi har kjøpt inn mer eller mindre alt nytt til i år. Så har fått testet en god del nyheter sånn sett. Hovedfokuset vårt var å kjøpe utstyr som veide lite og var enkelt å bruke. Har også fått testet havregrøt fra flere produsenter, real turmat har vi vel omtrent prøvd alle osv. Gleder oss til neste sommer, da det forhåpentligvis byr på bedre vær! Da satser vi på Jotunheimen, eller et litt mer ukjent område for nye opplevelser!

Strålende rapport, så ut som en bra tur!

Siden fisk står på lista, er fiskestang det beste tipset fra meg...

Jeg bruker dette. Veier ingenting (118g totalt). Lett å flatpakke, slik at det ikke tar noen plass. Fin som skjærefjøl også. Jeg bruker bare tallerken og dyp bolle. Kan kjøpes her blant annet: http://www.backpackinglight.co.uk/practical/QB108-109.html

Bra det passet til hvitvinen også @! Pasvik fikk virkelig vist seg frem ja, lite mygg, stort sett strålende vær og bra med fisk, ble en del mer fisk enn det som er nevnt og avbildet her for å si det sånn. Nå er det Pasvik om vinteren vi drømmer om

Eg sto i samme situasjon, og enda opp med ein Arcteryx Altra. Samanlikna med Heliumen, som eg også har, toler den meir last, til tross for spinklare hoftebelte og skulderstropper. Ryggplata er stivare. Den er komfortabel til 12 kg og heilt ok til 15. Fordrar dog skikkeleg pakking og at alle reimar alltid vert stramma skikkeleg, som på dei fleste lettvektssekkar. Edit: Ser at Arcteryxen veg omlag 300 gr meir enn Ospreysekken som du alt har vorte tipsa om.

Nå skal ikke jeg starte noen diskusjon om blyhagl, men i de områdene jeg har jaktet mest vil nok ikke blyet fra hagla bety så veldig mye. Hundre tusen mål og 5 -10 haglpatroner i året kan vel ikke sies å være et forurensningsproblem. Men andre steder som f.eks. Grudavatnet på Jæren hvor det kanskje fyres av noen tusen patroner hver sesong innenfor et begrenset område og hvor svaner og gressender plukker småstein på bunnen av vannet hele året så kan nok bly representere et større problem. Det er funnet døde svaner på Jæren som tydelig er døde av blyforgiftning. Men fordi om naboen min gir blanke i å holde naturen ren så trenger ikke jeg gjøre det samme, og fordi om naboen min bidrar til utslipp av nok CO2 til at han kunne startet en brusfabrikk, så trenger ikke jeg å gjøre det samme. Det er hver enkelt sin samvittighet det kommer an på og jo mer kunnskap folk får om farene ved forurensning jo større er muligheten for at de tar til vett.

Med forbehold om at "Aktiv i Oslo" har tolket allemannsretten riktig så: Du har rett til: bla.. bla.. bla.. å kjøre på og parkere bilen langs privat vei Med mindre eier har forbudt det En må jo da anta at så lenge det ikke er opplyst om annet så er det fritt frem å kjøre og parkere der. Skal grunneier forby noe så må han nesten opplyse allmenheten på det på en eller annen noenlunde effektiv måte. Det nytter liksom ikke å sitte hjemme ved middagsbordet og fortelle ungene at man har bestemt seg for at allmenn ferdsel langs veien er forbudt. Et skilt må man nesten kunne kreve.

Är delvis enig med dig, som skydd mot regn är Recon overkill, Bergans Superlett håller dig lika torr, till bråkdelen av priset, liksom det finns ett antal regnställ under halva vikten mot Bergans som gör detsamma om pris och/eller vikt är prioriteten. Vid gång på led eller lågväxt terräng går tveklöst Recon bort. Om man vill ha ett plagg som passar när man måste ta sig genom höga buskage eller krypa fram under en jakt så skulle jag inte välja Bergans. Med det sagt, jag tror att minst 90% av alla som köper en Recon betalar för en trygghet som ligger i det överdimensionerade, jämför med alla byfolk som köper en SUV istället för en vanlig kombi för att de några gånger om året åker till hytta och har 300 meter grusväg den sista biten. För den som verkligen behöver den suveräna slitstyrkan i ett Reconställ är det värt de pengarna det kostar, för andra är tryggheten eller ganska enkelt imponatorvärdet värt tusenlapparna i mellanskillnad.

Som alltid, når jeg er i Nore & Uvdal er ikke turen komplett før man har vært en tur på fjellet. Det blir som regel samme hver gang, men men. Først en tur på "toppen" det vil si litt ovenfor hyttefeltet i Killingdalen og Vegglifjell skisenter, akkurat like før det begynner å gå nedover til Skirvedalen i Telemark er det parkeringsplass. Ble bare en kort tur ut herfra i dag, bare opp for å se på utsikten i grunn, med 2 hunder som drar i hver sin retning både opp og ned og mange mørke skyer på himmelen var det ikke langtur som stod på programmet. Men det er fint utgangspunkt for turer, Daggrø ene vegen og Lufsjå andre vegen. Fine skyer, med en god del vann i ... Lur som jeg er hadde jeg utstyrt meg med regnklær, og det medførte at jeg fikk ta deler av turen to ganger for å finne igjen regnbuksa mi som lå igjen på stien ... mista den vel ved en av de anledningene jeg snurra rundt meg selv en tre fire ganger for å komme meg løs fra diverse hundebånd (tvillingkobbel er satt opp på innkjøpslista). Jeg hadde lagt buksa i lommen på regnjakka altså, jeg hadde den ikke på Jaja, jeg kom frem og tilbake og tilbake igjen uten å bli våt. Så, neste post på programmet når jeg er på fjellet i Nore er Dalsettjønn ... eneste vann av litt størrelse på "egen" eiendom. Det er satt ut ørret her en gang, men de tror jeg har rømt for jeg har aldri hørt om noen som har fått fisk der. Men når jeg tenker meg om har jeg vel sett det har vaka en gang, så kan vel hende det lurer en på bånn ... Den lever trygt for meg, jeg må bare bortom med kamera jeg. Vel tilbake i bilen tok regnet meg igjen ... Men gir jo ikke opp for det, ventet til det verste regnet gav seg så tok vi en liten spaser tur til ... oppover denne gang. Startet på turen opp mot Eidsfjell. De har laget lengre skogsbilvei siden forrige gang jeg gikk opp denne vegen så lett å gå, men bratt nok er det i grunn likevel. (Spesielt spennende nedover igjen, 2 hunder som drar i bratt nedoverbakke kan bli i overkant .. vi må nok trene litt på kommandoer som "sakte" "rolig" og "vent") Og takket være mitt potte tette, ikke-pustende regntøy var jeg kliss våt når jeg kom ned igjen .. fra innsiden. Det var dagens høyst bråbestemte tur, ingen planlegging .. ikke noe utstyr (tok ikke med sekk engang) og bilen rett i nærheten stort sett hele tiden .. men tilsammen ble det da noen kilometer på bena likevel. Kan jo ikke dra på ekspedisjon hver gang man skal ut døra

Veldig interessant @Þróndeimr og imponerende resultat. Fint at du viser oss prosessen for hvordan du har gått frem, skjønner jeg har mye å lære! Det røsker jo tak i en debatt som dukker opp på de fleste forum med jevne mellomrom; hvor mye kan og bør man gjøre med et bilde? Hva er et bilde og hva vil man et bilde? Selv synes jeg den puristiske tilnærmingen er litt kjedelig og uinterresant, og syns det du har gjort her er helt innafor. Hvis jeg skjønner deg riktig så vil du forsøke å gjenskape følelsen du hadde da du stod der, og med det utstyret og de mulige lokasjonene du hadde så var dette antagelig beste måte å gjøre det på. Veldig stilig synes jeg.

Fantastiske bilder og herlig rapport. Artig at du velger å ta med skikkelig kamera og flere objektiver på tur, det er vi glade for. Og jeg blir enda mer fristet til et vidvinkelobjektiv

Kjenner høydeskrekken av bildene (skal riktignok ikke så mye til, men dog...). Du kan prute hardt med Postkort Norge for de bildene!

Søndagstur med bestyrerinnen og broderen. Bestyrerinnen har den siste tiden gjort en innsats for å komme i bedre form. Det begynte med at vi gikk et par timer eller mer i ferien. De første 14 dagene la et godt grunnlag, og i ukene etter har hun fortsatt å gå litt lengre turer. Og helst hver dag. Det har gitt resultater. Broderen kom fra sin ferie i syden på lørdag. Da måtte det selvsagt bli en vanlig søndagstur. Bestyrerinnen var også klar for en søndagstur i selskap med oss gamle gubber. Det kunne ikke bli oppe i heia. Det passet ikke meg og heller ikke for broderen, som hadde sosiale forpliktelser. Værmeldingen var sånn passe. Overskyet og vind opp mot 10m/sek. Vinden ville kjennes på Høgjæren, men ellers passet den turen - denne gangen. Vi var på Holmavatn rundt 11. Det var nesten ikke bil. Hvor var turfolkene? Vi valgte å ta mot steinkjerringa først. Og det gjorde vi lurt i. Ikke langt opp i bakken fikk vi litt regn, og etter en stund ble det skikkelig slagregn som trommet på jakken. Værmeldingen hadde ikke sagt et pip om regn på formiddagen, skulle det bli regn hele runden? Før vi nådde ned til stidelet ved Steinkjeringa hadde regnet stoppet, og det klaret litt opp. Skodda lettet litt, og det ble mulig å se ut over landskapet. Bestyrerinnen fulgte godt opp. Vi gikk forholdsvis fort, og hun hadde ikke problemer med å holde følge. Takket være treningen, ble det heller ikke tyngre på slutten av turen. Med trening går alt så meget bedre. Til å begynne med så vi ikke mange andre. Vi traff hyttefolket som var på vei hjem, og litt etter dukket det opp en gammel kjenning fra turene på høgjæren. Vi fikk en liten drøs, før vi gikk videre. Ved synesvarden fant vi le bak selve varden. Her oppe blåste det adskillig sterkere enn hva værmeldingen hadde nevnt. Det var opp mot 14-15 m/sek etter min mening. Broderen tittet nedover mot Holmavatn og oppdaget et helt 17. Mai tog på vei oppover. En masse ungdom på tur. Ikke alle så ut til å ha gått like mye på tur. Nedover mot bilen var det greit. Selv om vinden tok skikkelig i over kantene nedover, så er det greit å gå. Nede ved bilen kunne vi konstatere at turen hadde gått i et bra tempo, og det var godt under to timer siden vi startet. Nå bør søndagsturen være på minst to timer, men det får gå for denne gang. En hyggelig tur i selskap med både regn og vind. 　 　 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Ingen av oss har gått fra hytte til hytte før, derfor valgte vi en "lett" tur i det vi har hørt er barnevennlige Huldreheimen. Reisefølget mitt hadde bare tid til to overnattinger, derfor bestemte vi oss for å gå fra Liomseter inn til Storkvelvbu og tilbake dagen etter. Målet med turen var å gjøre oss litt erfaringer om det å gå i fjellet og oppleve å sove på en av DNT sine hytter. Jeg har skrevet et lengre innlegg om våre erfaringer som nybegynnere på bloggen min, så nøyer meg her med et kort referat og noen bilder Først noen ord om Liomseter og bevertningen der. Selv om vi kom så sent at vi valgte å sove i telt, har vi en udelt positiv opplevelse av stedet og er faktisk litt overrasket over hvor entusiastiske og flotte vertskapet er. Maten var også fantastisk og vi følte at vi kunne stille nybegynnerspørsmålene våre uten å føle oss dumme. Selve turen opp til Storkvelvbu tok 1,5 timer lenger enn antatt, men vi har i ettertid forstått at vi hadde alt for tung oppakning. Min turkamerat hadde sågar joggesko, noe som antagelig sinket oss litt. Til neste gang vet vi at vi ikke trenger soveposer og tunge termoser med varmt vann Ikke mat heller - vi hadde overraskende dårlig matlyst under hele oppholdet over tregrensa. Selve landskapet der oppe er flott, en ser langt og vi var så heldige å få sol hele dagen på hjemveien. På Storkvelvbu ble vi godt mottatt, det var god stemning blant de totalt 24 gjestene på hytta og vi sov vanvittig godt. Etter å ha overlevd denne turen ved godt mot føler vi oss klare til større utfordringer neste gang. Jeg drømmer om å bruke minst ei ukes tid, og kanskje jeg etterhvert tør å gå alene også Takk til Huldreheimen for en flott første erfaring!

@Hulderjenta Du får si ifra hvis du er i Oslo en gang, så får vi dra på tur sammen . Kan tilbringe natta på hver vår side av Øyungen, og deretter møtes på morgenen for å drikke kruttsterk kaffe og snakke om alle øksemordere/voldteksmenn/hekser/ulver vi trudde vi så i nattemørket.

I mitt nærområde går alle inntekter på fiskekort til kjøp av fisk for utsetting. Alt arbeid gjøres på dugnad. Tror Kåbbåi-kåre at staten hadde satt ut mer fisk og kultivert vanna bedre? Hvem skal gjøre jobben med å bære opp utsettingsfisken? Sett pris på den jobben som gjøres lokalt og kjøp fiskekort. Det er mange dugnadstimer som utføres og som muliggjør godt fiske.

Gryterett: Mer gryterett:

Hei. Jeg har vært mye i området og tenker i første omgang å anbefale turen fra Rondetunet og opp mot Vola-toppene (søndre og midtre). Rondetunet ligger i kjøreretning mot Atnsjøen fra Enden, ikke lange biten å kjøre. Når man starter der går man på merket sti oppover i skogsterreng før man kommer opp over tregrensa. Man følger stien merket Bjørnhollia gjennom Voldalen. Når man har kommet overtregrense har man Vola'ene på høyre side. Søndre topp har en stor varde med toppbok som kan være artig for ungene å skrive seg inn i. Jeg vil anbefale dere å ta turen innom søndre Vola på tilbaketuren og heller følge Bjørnholliastien videre da denne går i et variert terreng og er lettgått for barn. Den svinger også nedom noen idylliske vann samt innom noen gamle støler. Man kan gå denne turen fra Enden også men etter min mening er turen fra Rondetunet finere da man raskere kommer opp i "fjellterreng" samt at man får et vakkert utsyn over Rondanemassivet. Turen kan også bringe en opp på Geitsida, drøyt 1600 moh. Den turen jeg deretter vil anbefale er å kjøre forbi Atnsjøen og videre til Straumbu hvor man parkerer. Her krysser man elven over en bro (spennende for barna) samt noen mindre elver (også bro) før man bestiger en morenerygg som bringer en innover i nasjonalparken. Moreneryggen kan være en fin utfordring for de eldste barna, mens minstemann nok kanhende må hjelpes her. Første del av turen (før moreneryggen går i et geologisk interessant område. Denne turen kan gåes til Bjørnhollia men det er nok av spennende steder samt idylliske småvann å stoppe ved, eller man kan ta en topptur på f.eks. toppen som ligger på venstre hånd når man går inn (Musvolkampen, drøye 1300 moh.). Atnsjø kafé er et utmerket sted å f.eks. kjøpe en is eller liknende på vei tilbake til hytta. Eller man kan stoppe på butikken ved sørenden av Atnsjøen (greit sted å handle for å støtte det lokale næringsliv) Grunnen til at jeg anbefaler turene i denne rekkefølgen er at man under den første turen kan vise barna selve massivet og lokke/friste dem med at neste dag så skal man innover der. Profilbildet mitt er for øvrig fra turforslag 1 etter hva jeg husker.