Vinnerliste

Jeg postet en video her på forumet under "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden der jeg hadde laget en video av turen over traversen fra Stabben til Inderbergsalen. Det er nok en av de mest luftige og spektakulære turene her i Aure kommune. I morges ble jeg oppringt av avisa "Tidens Krav" som ville publisere videoen på sine nettsider, noe jeg ga samtykke til. Nå har videoen nesten 2000 visninger og blir delt villig vekk på sosiale medier ser jeg. Dette har jeg aldri trodd når jeg satt på min gamle, treige og helt håpløse PC og redigerte - men jeg må innrømme jeg finner det utrolig morsomt da. Her er link til artikkelen for den som er interessert: http://www.tk.no/nyheter/aure/tustna/pa-denne-turen-bor-du-ikke-tro-mye-feil/s/5-51-90919

Til Ågottind (1526m) og Bjørktinden (1584m) på østsiden av Eikesdalsvatnet Parkerte ved en stor parkeringsplass ved Fløtaelva og gikk opp sør for elva. Fulgte en gammel traktorvei ett par hundre meter oppover til stigningen ble brattere. Mye krattskog med ett dyretråkk, noen ganger godt synlig, andre ganger helt borte. Fulgte ryggen oppover til tregrensa hvor jeg havna utpå kanten av stupet. Skrudde mot øst på glatte bergflater som var nokså fuktige enda etter noe regn natta før. Langt å skli ned her om det skulle skje! Dyretråkket forsvant også ved tregrensa. Tok av meg godt over 10 flått på tur opp de første hundre metrene så det blir en storsjekk til kvelds! Gikk over i noe ur og tørv før jeg kom opp til bergveggen og måtte fortsette langs en rampe mot sørvest. Her var det en slags sti som endte i en varde som markerte at her skulle jeg klyve opp. Fulgte så 4-5 varder opp ett brattere stykke før det igjen ble gjevnt oppoverbakke til jeg kom opp på en topp som jeg først trodde var toppen ettersom det var her varden sto. Det var en fortopp. Herfra ble det luftig! Gikk over ei liten egg og opp på selve toppen og nøt utsikten derfra i en times tid. Var ei bok her som først måtte tørkes i sola før jeg kunne skrive meg inn. Var ikke mange navn i den boka og jeg var årets første (nr 4 de siste tre åra). Så fortsatte jeg ned mot Bjørktinden. Her ble det til tider svært så luftig! Masse forskjellig klyving ned hamrer, noen med masse gode tak, andre med masse løse tak på skumle steiner som venter på å havne neddi Eikesdalsvatnet, andre steder helt uten gode tak. Snudde på en av de, og fant etter hvert en omvei ned på østsiden og så opp på eggen igjen. Kom meg opp til en liten topp (S1) før jeg fortsatte over 3-4 små 5-pf'ere med enda mer spennende og luftig klyving til den siste lille toppen (S2) før skaret som markerer skillet mellom Ågottind og Bjørktinden. Ned i skaret og opp mot Bjørktinden var det lett klyving, men noe rasutsatt med farlig løse steiner av store størrelser. Kom meg opp til varden på Bjørktinden som sto på en fortopp. Herfra ble det flatt til selve toppen som fortsatt var dekket av noen meter med fonnesnø. Nedturen på østsiden av Bjørktinden ned småskummel ur med svært mye løs storstein. Kom meg endelig på snøen og løp/surfa meg helt ned til 800m på 'rekordtid' før jeg gikk inn i tregrensa og fant igjen stien som jeg fulgte tilbake til bilen. En fantastisk tur, noe av det mer spektakulære klyvinga i ett så luftig fjell jeg har gjort og elsket profilen til Ågottinden på ett pungt mot Bjørktinden hvor Ågottinden ser ut til å henge litt ut over Eikesdalsvatnet! Ruta jeg gikk. Flott dag skal det bli! Foss i elva som kommer ned fra Fagerbottvatnet Panorama fra øverst på denne rampen som brukes. Mellom fortoppen og hovedtoppen (t.v.) Utsikt mot øst fra hovedtoppen Blir fort en times klyving med høy luftighetsgrad hele veien over fra Ågottind til Bjørktinden som bilde viser! Beste profil av Ågottind jeg klarte å se fra eggen! Rått fjell! Fortoppen, hovedtoppen og S1 Litt annen profil av Ågottind Opp mot Bjørktinden Romsdalstinder (Venjetindan, Kvanndalstindan og toppen av Store Trolltind) Breifonntinden (1736m) på vestsida av Eikesdalsvatnet. Kleneggen (1964m), høyest som var synlig i området. Zoom på Mardalsfossen fra Bjørktinden Retur på snøflanker ned østsiden Flott lavsol! Ågottind i dagens siste lys

En fordel er hvis du ikke er søvngjenger.

Kjenner meg veldig igjen i flere av dine frykter. For meg var det og uaktuelt å dra på tur alene for 4-5 år siden. Mørkredd, angst for skogstroll og øksemordere skulle ta meg virket overraskende troverdig. En dag skulle jeg og brodern på overnatting med kajakk, Jeg var tidlig ute og bar utstyr og kajakk ned til vannet. Så tikker inn mld om at noe kom i veien og han kom ikke. En blanding av fluahet for å dra hjem til kone og barn og dette finnes jo ikke farlig fikk meg til å dra likevel. Jeg fant fort roen og fikk en magisk tur helt alene. I ettertid har jeg sluttet helt med å se thrillere og filmer som omhandler skumle ting i skogen for det fucker opp tankene om jeg vil eller ikke. Det har hjulpet utrolig. I dag får jeg ikke nok. Jeg elsker å være alene på tur og finner ikke skikkelig roen før jeg er alene. Vil anbefale deg som andre her å begynne med små dagsturer og utsette deg for det elementet du frykter i små doser. Nemlig alenetid ute. Trenger ikke være lange stunda. Prøv å finn noe annet å tenke på en øksemordere og voldtektsmenn. skulle gjerne gitt deg den tryggheten på Box men sånn funker det ikke. Du må bare jobbe med deg selv og forstå at det er ikke farlig og du er faktisk på det tryggeste sted. Bli vant til lyder og stillheten. Ønsker deg virkelig lykke til og håper du kommer dit jeg er nå. Da er det ingen vei tilbake. For øvrig tøft av deg å stå fram og si det åpent at du er redd. Det gjorde aldri jeg før jeg hadde overvunnet frykten. Fant da ut at jeg slett ikke var alene om den frykten og at mange i min omgangskrets hadde slitt med det eller gjorde... Igjen, Lykke til. Du fikser dette.

Ella! Nytt familiemedlem og turkompis!

Endelig litt sommerferie og det var dags å ta årets villmarksferie. Turplan A var Børgefjell men da været til fjells ikke var all verden og jeg hadde hørt noe om snø og flomstore elver ble det turplan B istedet som var padlig i Gautefall. Planen ble å kjøre til bommen på veien opp til Mjåvatn, så trille kano fra bommen og opp til vannet. Så padle innover Mjåvatn, Tollbutjønn, Austre Breivatn, Heimre Brevatn, Bergyl, Teilagsvatn, Svarttarmen og inn til Hanetarmane. Men mye vind kortet ned turen noe. Gautefall er et fint område med mye svaberg, furuskog og myrer. Vannene ligger på ca 450-470 moh så det er mer marka enn fjellet, men alikevel mer åpent enn f.eks nordmarka i Oslo. Selv om det er et supert sted å padle med korte bæringer og fin natur så vi ingen andre der inne. Men folk ferdes helt klart der da det går sti på bærestrekket mellom vannene. En kan treffe terrengsyklister der inne da det er en del sykkelstier tilknyttet Canvas Hotel, som er et eldorado for terrengsyklister. Egentlig var det greit med lite folk siden vi kunne velge å vrake i leirplasser, det var også enkelt å finne ved. Eneste fremmedelement i villmarka er en og annen mindre hytte/koie. Sjelden mer enn en pr vann, unntatt Mjåvatn hvor det er hyttefelt. Dog så vi ingen på noen av hyttene. Stusset over er at vi så lite dyreliv der inne. Noen småfugler var vel alt. Til å være så mye vann så var det ikke måker der, de pleier være overalt ellers. Men vi savnet de ikke akkurat. Lurer på om det er fordi det er næringsfattige vann. Så vidt jeg vet er det bare ørret der. Gir kanskje lite småfisk etc strandsonen, vet ikke. Stort sett linerler og et svalepar ved leir i Teilagsvatn. Så et par ender eller noe i Heimre Breivatn litt på avstand. Hørt noen rykter om at fisket er bedre lengre inn. Mandag Avreise fra Oslo på formiddagen men en lunsjpause ved Porsgrunn. Så videre på til Gautefall. Kjøretid fra Oslo er ca 3 timer ekskl. pauser. Stoppet på Essostasjonen på Bostrak for å kjøpe fiskekort. Fant nemlig ikke området vi skulle til på Inatur. Esso hadde ikke kort til det område vi skulle i følge hun som jobbet der. Da ble det å kjøre en liten omvei til Treungen for å sjekke. Sparbutikken på Treungen hadde kort, Heimdalsheia het vist nok området. Det kortet gjelder ikke for første vannet på turen men det skulle vi bare padle over uansett. Det gjelder heller ikke lengre inn enn Teilagsvatn. Kort til vannen lengre inn hadde de ikke. Mulig turistinfo har men da klokka var 1630 da vi kom hadde de stengt. Kjørte tilbake og parkerte bilen ved bommen opp til Mjåvatn og begynte montering av Ally. Etter ca 25-30 min var kano montert, ryggsekker og pakksekker pakket ferdig og vi satte avgårde. Selve trillingen er ca 1km og det er ganske flatt, en svak stigning et stykke men det gikk kjapt å komme seg opp til vannet. Første etappe over Mjåvatn gikk ganske kjapt. Vannet er ikke så stort og det var fint vær og nesten vindstille denne dagen. Første bæring var over til Tollbutjønn. En kort bæring på ca 50m eller så med ca 0 høydemeter. Mulig å bære på begge sider av den lille bekken. Selve tjønnet er rask å padle over. Kan neppe ha tatt mer enn 5-6 min eller så. Så var det bæring over til Austre Breivatn. Denne bæringa er litt lengre(ca 150m) og er litt mer kupert. Vi bar sekkene over på stien men selve kanoen bar vi bort i en tarm på et tjønn som heter Nedre Kråkomtjønn. Distansen er veldig kort så det var ikke vits å laste kano her. En mann padlet den gjennom myra og den andre tok i mot på andre siden. Austre Breivatn er et større vann med langt klarere vann enn de mindre vannene i området. Vann med mye stein og en del steingrunner. Vi padlet langs land for å begynne se etter første leir. Klokka var blitt ca 20 på kvelden og det fristet med litt fiske og en pils på et svaberg i sola. Fant en plass på odden øst i vannet. Greit plass til et par telt i lyngen og en liten bålplass nede på svaberget, dog lenge siden hadde vært i bruk så det ut som. Kun en ørret på 300gr fant veien på land denne kvelden men den fungerte fint som litt kveldssnacks. Mjåvatn En bit av Nedre Kråkomtjønn Professor Drøvel??? Tirsdag Våkner opp til regn denne morgenen. Var meldt det så vi hadde satt opp tarp kvelden i forveien. Planen var å vente under tarp til regn ga seg til midt på dagen. Men værmelding stemte ikke helt så det drøyde ganske langt på dag før det klarnet opp. Det gjorde at vi fant ut at vi ble en natt til på stedet. Vi var ikke kjent innover fra før så vi viste ikke helt hvor langt vi måtte padle før vi fant neste plass. Vi så nemlig ikke plasser overalt innover. Selv om det er en del størrelse på vannene er det lange skrå svaberg mange steder, høy lyng eller myr. Det ble ingen fiskelykke denne dagen. Ble en bedre middag her med en marinert indrefilet av svin. Første stekt litt i panne og så lagt i folie i kant av bålet. Men med en ekstra dag her så det litt mørkere ut på hvor langt inn i marka vi kom til å rekke. Et bålbilde må med, fra første leir. En elv som renner over sva ikke langt fra første leir. Turfølge slapper av. Onsdag Våkner tidlig på morgenen at det blåser rimelig mye. Det var meldt 3-4 ms men det var en del mer enn det i kastene og de kom ganske ofte. Skjønte fort at det ikke var vits å være mer i denne leir da den lå veldig utsatt for vind fra sør og vest. Det ble derfor pakking av kano etter frokost og vi satte avgårde. Første stopp er sundet inn til Heimre Breivatn. Det går en liten bekk der og det gikk akkurat å dytte og line kano gjennom med noen småløft uten å ta ut bagasjen. Vi skulle ikke padle veldig langt i dette vannet men med delvis motvind så tok det litt tid å runde odden å komme seg i land der bekken fra Berghyl kommer ned. Bæringen opp til Berghyl er enkel da bekken renner over sva det meste av veien og man kan gå ved siden av den. Riktig så idyllisk sted. Her er det ca 170m bæring og 13 høydemeter opp. Berghyl så ut som et spennende vann da vi kom opp. En ganske stor øy i midten hvor vi håpet det var en fin leirplass å finne. Vi hadde med en hund og på øy kunne hun vært en del løs. Men etter å ha saumfart øya så fant vi ikke noe sted å slå leir. Et sted i Lyngen hadde nok gått med vi måtte ha noe le for vinden også. Vi padlet litt frem og tilbake i vannet. En fin plass ved østsiden. Store sva og nok flater til å sette telt. Det ligger en hytte i skogen bak der riktignok. Uansett ble det ikke plassen denne gang da det blåste altfor mye. Vi måtte finne et sted vi var mer i ly for vind enn dette, fikk heller miste kveldsola. Etter å ha padle rundt litt endte vi i enden av vannet og fant ut at vi likegodt kunne sette kano på land å gå opp til Teilagsvatn å se hvordan det så ut der. Kort bæring på ca 100m. Her så ting straks lysere ut ja. Terrenget rundt vannet er langt flatere noe som bør øke sjansene for leirplasser. I tillegg er det er par store odder i vannet. Vi hentet kano og utstyret å padle ut på vannet. Første stoppe var å titte på den største odden i vannet, navngitt "den spisse odden" på kartet. Joda her var det supert å slå leir. Flere bålringer og flere steder å sette telt. Vi valgte plassen mot nordøst. Da skjermet trærne innover odden for det meste av vinden. I tillegg hadde vi fine plasser å fiske fra. Fiske i vannet viste seg svært dårlig. Fikk ingen verdens ting hverken på mark, sluk eller flue. Vinden roet seg betydelig utpå kvelden og det ble riktig så idyllisk selv om temperatur neppe var mer enn 13-15 grader. Det ble kjapt bestemt av vi blir her og ikke reiser videre innover i marka. Får heller legge på en dag eller to og komme oss inn til Hanetarmane en annen gang. Undertegnede har vært der inne en gang før men gikk da fra en grusvei ved Canvas Hotel og hadde packraft i sekken, Nydelig sted som absolutt kan anbefales. Mellom Austre og Heimre Breivatn Berghylbekken nede Berghylbekken lengre opp Berghyl Bikkja fant sin egen lille øy. Svensk ubåt? Fra Teilagsvatn. Torsdag Tidlig på morgenen begynner det å blåse mye igjen. Greit nok, vi skal være her hele dagen og enda en natt. Flate sva ved camp var helt i le for vind så det var supert å ligge der i sola. Gikk man derimot bort på spissen av odden så var det jakkevær med en gang. Dagen gikk til soling og fiske stort sett. Middag bestod av biffkarbonader med potetmos. Denne kvelden ga ikke vinden seg før sent på kveld. I følge værmelding skulle det blåse mindre fredag morgen før det igjen tok seg opp fra 11-12 tiden. Vi planla derfor en tidllig kveld og tidlig avreise dagen etter. Fredag Egentlig bare stå opp, spise frokost, pakke sammen og laste opp kano. Avreise var ca 0945 så det ble ikke så tidlig som planlagt men slikt skjer. Dette ble jo en transportdag rett og slett. Først padleturen hele veien tilbake og så biltur til Oslo. Vinden holdt seg rimelig rolig til nest siste vannet. Oppakning var jo adskillig lettere nå etter vi hadde spist og drukket i 4 dager. Blir nok en tur til i dette området. Da med litt tidligere start på dagen for å nå Teilagsvatn som første camp. Så reise lengre inn til Hanetarmane. Vet noen padler videre ned til Stolsvatn, Hellersvann og Holmevannet før de triller ned igjen ned litt lengre ned i dalen. jeg er dog sjelden på ur for å padle eller gå mest mulig distanse. I tillegg trengs transport for å komme tilbake til bilen. Det var 4G dekning på Telenor alle steder vi var. Mener huske det var dårlig dekning lengre inn når jeg var der for 2 år siden men det kan jo ha blitt bygget ut. La ut noen flere bilder på Picasa for de som vil se. Edit: Testet forresten ut en ny saft på turen. Teisseire het den og jeg kjøpte den på Meny. Smak jeg valgte var elpe & solbær. En liten flaske med 66ml høykonsentrert saft som skal gi 5 liter ferdig drikke. Jeg blandet nok litt tynt for jeg har litt under halve flaske igjen etter å ha blandet ca 4 liter. Smakte helt greit. Vanlig solbærsirup smaker bedre men en så liten og lett pakning er super på tur. Finnes en smak til av den men den har jeg ikke testet enda.

Hei! Jeg er så smått i gang med et lite bokprosjekt på siden av andre og mer gravalvorlige dokumentarprosjekter. Boken skal handle om bål, tradisjonell bålkunst, svartkjeler og andre ting som løst kan knyttes til meningen med livet og kommer forhåpentlig på et større forlag i løpet av 2016 eller 2017. Hvis du har en spesiell bålplass, en teknikk for å fyre bål, en svartkjele med en spesiell historie, en kniv eller øks eller noe annet du gjerne vil vise frem, ta gjerne kontakt. Stort og smått er interessant. Jeg er interessert i å komme i kontakt med folk fra hele landet. Send pm her på forumet eller mail: lars (punktum) akerhaug (ætt) gmail (dot) com

Ikke no langtur, men kjøttkakene smakte mye bedre på en benk utenfor Elgsethytta enn hjemme

Ble toppturer i Lyngensalpene og en 5 dagers vandretur på Hardangervidda de siste 10 dagene. Flott vær i nord, men litt av alt på Hardangervidda. Mye snø for å være midt/seint i juli overalt. Tinnhølen - Sandhaug - Lågaros - Rauhelleren - Tinnhølen (89km totalt) på Hardangervidda. Bål på gang, undertegnede til høyre. Utforsking av steiner å øyer på Laken Greit å stikke innom ei hytte å senke skuldrene! Så ble det en topptur til Kristianstinden (1324m) i Lyngen. En tur som var mer krevende både i tid å fysisk enn antatt. Mye fin klyving av alle vanskelighetsgrader, men mye løse steinmasser og bergmasser. Passe luftig å utsatt, noe som jeg likte godt. Dessverre mista jeg bildene fra siste del av turen pluss de jeg tok etter denne toppturen. Holmbukttinden (1666m) til venstre og Kristianstinden (1324m) til høyre. Mye erosjon ved startet av turen Noe godt hører med! Ble også en kort gåtur til en lett liten topp på Holmevassfjellet. Flott utsikt til Piggtinden herfra.

Hei! En kamerat og jeg planlegger kanotur fra Bagn til Nes om noen uker. Er det noen som har erfaringer/tips? Jeg har lest at vannet i Begna ikke er drikkbart, stemmer det? Vi tenkte å begynne fredag kveld og ende i Nes søndag, og jeg regner med at vi har satt av nok tid? Er det noen som har padlet der i 2015? Hva med vannstand og stryk? Ale tips mottas med takk. Mvh Christoher

https://turhistorie.blogspot.com/ Flensmarka har lenge vært et ubeskrevet blad for meg, og en tur dit har fristet lenge. Rett før Femundsmarka-turen i sommer ble jeg ble jeg tipset om at dette var et område som vart verdt å besøke. En plan begynte å ta form i hodet mitt. Da turen i Femundsmarka var ferdig hadde Kathrine en avtale med ei venninne om en tur i heimfjella i tre dager. Dermed bestemte jeg meg for noen dager i Flensmarka, selv om det bare var to dager siden vi kom tilbake fra Femundsmarka. Det litt morsomme var at jeg også denne gangen skulle starte fra Langen gjestegård. Derfor ble det på nytt å kjøre den 419 km lange strekningen. Så en liten innrømmelse. Selv om jeg er en turglad person har jeg kun vært på tur alene med overnatting en gang tidligere. Da ble det med den ene natten, ikke fordi jeg ikke trivdes, men at det var alt jeg hadde tid til. Nå hadde jeg fire dager til disposisjon, fire dager helt alene. Ingen å prate med, kun mine egne (skrudde) tanker og stillheten. Selv om dette ikke akkurat var en Monsen-ekspedisjon må jeg innrømme at det kriblet litt ekstra i magen. Endelig var det min tur å oppleve Flensmarka. Det er vanskelig å ikke bli bergtatt av naturen i Flensmarka. Det var godt ut på ettermiddagen da jeg tok mine første steg på stien som skulle lede meg innover "det ukjente land". Solen strålte og varmen var slik det skal være på sommeren. Målet for dagen var å finne en egnet leirplass med Øvre Olbekktjønna, det var ikke lange biten å gå. Det var helt greit etter en drøy biltur. Der jeg gikk i rolig gange slo det meg nok en gang at det er noe eget å gå i skogen, så mange lyder, men samtidig så stilt. Jeg har blitt glad i skogen. Teltet ble slått opp på østsiden av vannet, da hadde jeg lett tilgang til Nedre Olbekktjønna også. Det tok ikke lang tid før haspelutstyret ble montert, nå skulle det fiskes. Først ruslet jeg ned til Nedre, det vaket en del og selvsagt ble forhåpningene der etter. Men som jeg har blitt vandt med nå, den ville ikke bite. Dermed vart det til å rusle opp til Øvre igjen. Her vaket det om mulig enda mer, men den ville ikke ta. All slags sluker å spinnere ble prøvd, men det hjalp ikke. Akkurat i dag gjorde det ikke så mye, jeg hadde pakket med en pakke pølser som skulle bli kveldsmat. Da herremåltidet var inntatt ruslet jeg meg en liten tur med stanga igjen, men det meste av tiden ble brukt til å knipse bilder av den vakre naturen rundt meg. Jeg var jaggu ikke langt fra bilveien, men likevel kom villmarksfølelsen til meg. Da det mørknet kom knotten for fullt. Det var bare å krype i teltet. En lang dag var over, det ble ikke mange sidene kveldslektyre før søvnen tok meg. Så var det min tur å besøke Flensmarka. Fra bilvegen fulgte jeg den merka stien innover. Mellom skog og stein mot målet. Så dukket Nedre Olbekktjønna opp. Dette var første turen med mitt nye telt. Hilleberg Akto. Så skulle det fiskes. Nedre Olbekktjønna. Forhåpningene stiger. Øvre Olbektjønna. Pølser til kveldsmat. Noen siste kast før det var sengetid. Et telt helt alene i skogen. Neste morgen hadde det blitt overskyet. Etter å ha kikket ut teltåpningen for å sjekke været, la jeg meg like godt nedpå igjen og tok en liten time til på nakken. Det var jo ferie. Vanligvis er jeg vandt med at morgenkaffen blir inntatt mens praten går om dagen som var, og hva planen er videre. I dag satt jeg der med kaffikoppen mellom hendene og hørte på knirkelyden av skogen, fuglekvitter og summingen av knotten. Skogen hadde tydeligvis våknet lenge før meg. Sekken ble så pakket og jeg ruslet til Grådalsbua. Ei lita flott bu som vist nylig er renovert. En liten hilsen ble lagt igjen i hytteboka før jeg tok turen bort til Langtjønna. Her kokte det i vannet og fisken beit på første kast. En litt tynn og mørk ørret ble med videre, perfekt steikefisk. Jeg fulgte så stien til Stortjønna og tre nye steikefisker ble landet. Etter en kort regnskur der jeg søkte ly under ei furu, ble kursen satt mot Bergtjønna. Her ble teltet slått opp på vestsiden av vannet og ørreten ble stekt til middag. Det ble mange kast i Bergtjønna, men her var det helt dødt. Jeg gikk tilbake til Stortjønna og landet et par abborer. Kjekt. På kvelden speilet det lille som var igjen av solen seg på Bergtjønna og det var bare å nyte synet. At det var knott i hopetall ble nesten glemt der jeg satt og kikket utover vannet. Her var det virkelig flott. Jeg hadde fortsatt ikke sett en kjeft og akkurat nå følte jeg at Flensmarka var min, bare min. Morgenkaffe. Turen går videre. Grådalsbua. Viktig å lese hytteboken. Langtjønna. Steikefisk. Stortjønna. Nok en steikefisk. Så kom det en regnskur. Da er det greit å søke ly under ei furu. Teltet kan så vidt skimtes i skogen ved Bergtjønna. Hadde faktisk med makk på denne turen. Den ble stort sett liggende i sekken. Nok en gang ber jeg om hjelp til navnet på fuglen. Lover å skjerpe meg. Fisking i flotte omgivelser mens Flenskampen speiler seg i vannet. En liten tur tilbake til Stortjønna. Da ble det abbor. Kveldsstemning. Når jeg først var i disse trakter ønsket jeg å ta turen oppom Flensjøen. Da jeg kom over skoggrensen var stillheten som preget skogen bokstavlig talt blåst bort. Her var det mye vind. Nede ved Flensjøen stod det ei bu med navn Kampbekkbua. Den var låst, men lunsjen ble tatt på utsiden. Så ble det en del fisking og et par små ørreter ble tatt. Etterhvert gikk jeg til Kamptjønna. Det ble noen kast her også, men det blåste så kraftig at troa forsvant fort. Jeg la meg heller til i lyngen barføtt, og kunne nyte den knottfrie tilværelsen. Kroppen fikk litt sårt tiltrengt brunfarge, mens en kaffekopp ble kokt opp. Eller kanskje det ble mest rødfarge? Jeg kunne se en annen person i andre enden av vannet. Han tok noen kast før han forsvant. Etterhvert var det på tide å få opp teltet. Det fristet ikke å slå det opp her i all vinden. Fram med kartet, og ei lita vik på Flensjøen som jeg håpte skulle være litt i le ble pekt ut som dagens leirplass. For en gangs skyld stemte mine vurderinger og jeg kunne sette opp teltet der, i god le for vinden. Nok en gang ga kveldslyset en stemning som jeg sent vil glemme, småørreten var bitevillig og Flenskampen stod majestetisk over meg. Da passer det å dra fram klisjeer om at man føler seg liten i slike omgivelser, og ikke minst takknemmelig. Slike øyeblikk er kjekke å oppleve med andre, men det er jaggu ikke så verst helt alene heller. Nok en dag med blå himmel. Navnløst tjønn jeg passerte på veg mot Flensjøen. Snart oppe. Så dukket Flensjøen opp. Kamptjønnan. Fisking i Flensjøen. Bare småfisk å få. Heilo (som jeg tror det er) så jeg mye av her oppe. Knotten er blåst bort, det må nytes. Jeg fant ly i ei lita vik på Flensjøen. En liten kaffekopp og podcast på øret. Noen siste kast på kvelden i den lille vika mi. Magisk kveldslys ved Flensjøen. Neste morgen pakket jeg sammen og gikk tilbake til Kamptjønnan, jeg ville prøve noen kast til der. Vinden hadde løyet noe, og til min store glede kunne jeg se vaking langs land. Tross mye aktivitet ville ikke ørreten bite og jeg måtte innse at det ikke ville bli noe fisk her denne gangen. Da jeg trakk ned i skogen kom knotten tilbake, og i dag var det mer enn tidligere på turen. Ved Stortjønna ble det en liten kaffipause og litt mer fisking, et par ørreter kom på land. Ca 300 gram. Knotten ble etter hvert så intens at jeg gikk videre. Ved Nedre Oldbekktjønna tok jeg noen siste kast og spiste opp resten av matlageret. Her var det heldigvis mindre knott og de siste timene her kunne nytes til det fulle. Det ble ikke noe mer fisk og etter hvert gikk jeg den siste biten tilbake til Langen, det var på tide å komme seg hjem. Frokost med Flensjøen. Roligere på Flensjøen i dag. Teltet var slått opp på venstre side. Så tok jeg turen ned igjen i skogen. Typisk underlag her oppe. Så dukket Stortjønna opp igjen. Kaffepause. Knotten var tilbake gitt. Den siste fisken på denne turen. Ved Nedre Olbekktjønna. Så dukket bilvegen opp. Tilbake på Langen og turen er over. Flensmarka var absolutt et spennende område og det blir nok flere tuer dit. Der er noen vann som ser veldig spennende ut som jeg ikke rakk å besøke. Å være på tur alene ga mersmak, så det vil nok skje flere ganger. Jeg trives tydeligvis på tur alene, men det er selvsagt kjekt å være på tur med andre også. Vurderer du en tur hit så anbefaler jeg myggnetting og kanskje litt myggolje, knotten var ekstrem til tider. Der er en del hytter i området som sto åpen, og er et kjempetilbud for de som ønsker ei natt under tak. Jeg vil gjerne takke Marte som var så snill å komme med mange nyttige tips om Flensmarka, det hjalp mye. Så tusen takk for det. Så håper vi på at det snart blir isfritt i heimfjella, en skikkelig høyfjellstur med fiskestangen frister. Kanskje klarer jeg å lure sommerens første storfisk da. Time will show, som det heter. https://turhistorie.blogspot.com/

Ser du etterlyste referanse, til min teori. Var ment som en praktiskt opplysning og folk for ta det som de vil. Men jeg skal komme med en forklaring, til mitt utsagn. Bølger er så mangt og det er mye som påvirker dem. Men i denne tråden (relatert til Rogen ulykken), er det snakk om overflatebølger, skapt av vind. Og når bølgene blir et problem for kanopadlere (også båter), er når bølgehøyden er stor/høy, i forhold til bølgelengden. Som igjen er avhengig av avstand til sjøbunn. Eks. Ved storm i Skagerak, er bølgene høyere, enn på dypt vann med samme vindstyrke i Atlanteren. Min praktiske erfaring både som sjømann (5 år i handelsflåten, på stykkgodsbåter og verden rundt) og som kanopadler i div. kuling, støtter mitt utsangn. I tilegg, har jeg fått noe teoretisk skolering, hvor bl.a. skjematisk fremstilling av Sinusbølger i fase, var fremstilt med forskjellige høyde på bølgetoppene. Og da i serie på 7. Da jeg først fikk erfaring med dette, var som sjømann på 60 og noe på 70-tallet. Jeg seilte som dekksmanskap, på stykkgodsbåter (10 - 13 tusen tonns båter og 170 - 185 m lange. Og ved så dårlig vær, at det kunne være farlig å bevege seg (spessielt på fordekket) på dekk, fikk vi beskjed om å telle bølger. All vår redskap, var i forpiggen (under bakken) og så sant det var mulig, måtte vi jo arbeide, selv om det rusket litt. Når bølgene slo over bauen, eller i forkant av den, var det viktig å følge med på store og små bølger. Ved små bølger, så hadde vi noe tid til å løpe frem og komme i dekkning av bakken. Samme tilbake. Husker ikke om det var spesifikt 7 bølger i rekke. Men vi var obs. på nest største, den største og den deretter, så løp vi. Det var mens det noen mindre bølger. (Slo det over hele tiden, kunne vi jo ikke være på utsatt sted). Men på dekk mått vi, bl.a. for å få mat. Bygningsteknisk skolering (i voksen alder), pressiserte at det finnes bølger i fase på 7. Ved kanopadling i liten kuling og kuling, bl.a. på Femunden, måtte vi telle og bruket prinsippet om 7 bølger i fase. Goft sett - noen små, noen middels og en stor. Men ingen ting er statisk, selv om det er periodisk. Så enkelte ganger kan en føle/se en ekstra stor bølge og andre ganger har en førelsen av at det er to like store bølger. Og bølgetoppene behøver ikke å å være like høye i alle faser. Det kan også være faser, som er litt utydelige. Men hvis en fortsetter å telle, så er det et system. Søker en på nettet om dette, så finner en helst modelering av "sinusbølgfer i rekke" og da liker forskere å finne gjennomsnittshøyden og bruke dette i sin modelering og beregninger. Ikke de faktiske bølgene! Så det er ikke lett å finne skjematisk fremstilling av slike bølger, selv om jeg har sett det! Kanskje jeg hadde funnet det i mine gamle skolebøker. Men det var vel heller et eksempel, vår lærer med "Cand Mag" (i fysikk), kom med på Forkurs til ing. høyskolen (gammelt real artium pensum- ikke modrene videregående pensum), trakk frem angående bølgelære. Selv om jeg ikke har funnet den skjematiske framstillingen jeg søkte (etter (et raskt søk), legger jeg ut to linker. Ikke det at dette er så viktig for meg, men det kan ha betydning for andre, som er interessert og kan ha praktisk nytte av dette. Eks. ved "kryssing" mot/med sjø, av båt/kano/kajakk. http://www.batforerskolen.no/index.php?post=21&page=8 Og her er det mye om bølger, for de som er interessert, uten at det pressiserer min påstand. http://www.marin.ntnu.no/havromsteknologi/Bok/Kapittel%201.pdf For skepikkere begynn å telle, hvis det er liten kulig (eller noe mer) og bølgehøyde er ca 50 - 80 cm og bølgelengden 10 - 14 meter, på Femunden. (Bare et annslag og eksempel). Da er det nok litt enklere å telle. Det har stemt for meg (så langt i livet), når bølgene er store nok.

Husk att minna dig själv på varför du ska utfordra rädslan.. inte för att övervinna rädslan, men "priset" för att utfordra din rädsla på detta området är vackra utsikter, bålkos, en enorm fölelse av mästring, en härlig form av motion och en mängd andra fördelar och upplevelser du bara kan få ute på tur.

Brilliant ! Det så ut som en skikkelig flott topptur, er en nytelse å lese rapportene og se på bildene dine

Oj, så utrolig flotte bilder!! Fantastisk rett og slett. Var inne i Eikesdalen en tur for noen år siden, campa i ei hytte å rusla opp til mardalsfossen, fantastisk skue det og.

wow ... det var noen flotte bilder

Vi har Tyin EXP 5 season selv, veldig fornøyd. veldig varm og god!

Ja, sendte dem mail.. Kan jo poste svaret dems her da, om det kommer.. *pending*

Når du er så tøff at du kan gå langt utenfor komfort sonen din med å fortelle det her, er jeg helt sikker på at du har guts til å krysse dine andre grenser også! Du utvikler deg selv når du krysser grensen for hva du synes er komfortabelt.. Stå pÅ!

Jeg bruker en WM alpinlite som 3 sesongspose. Den har EN rating på -9 (limit)og jeg føler ikke for å gå for noen tynnere pose. Nå er jeg riktig nok lite på tur om sommeren, men jeg ligger alltid med ullundertøy, og blir det for varmt, så åpner jeg bare posen. Siden jeg da har undertøy på vil jeg ikke bli kald heller. Er veldig fornøyd med den posen.

Flere som sier det jeg tenker her. Jeg har endt opp med følgende: - ett lett solotelt som veier under 1 kg, plass til meg og hund. http://www.helsport.no/ringstind-superlight-1-2 - ett lett sommertelt med plass til 2 og hund om den absolutt må inn, veier under 2 kg. http://www.helsport.no/reinsfjell-superlight - ett vintertelt med plass til to, men som nå mest sannsynlig selges http://www.helsport.no/svalbard-high-camp - ett som er på vei nå, nytt vintertelt som er spesialtilpasset med ekstra glidlås for å lettere jobbe med kuldegrop og litt bedre takhøyde og plass http://www.helsport.no/svea-camp - en ny lavo som skal bestilles straks, for korte turer med flere og barn http://www.helsport.no/varanger-camp Det jeg forsøker å illustrere med dette er at du har to valg: 1. inngå ett kompromiss med deg selv, velg det du kommer til å bruke det mest til, og kjøp telt deretter 2. Kjøp to eller flere telt alt etter som hva du skal bruke det til. Min jakt på det perfekte teltet endte med at jeg ga opp og valgte nummer 2. *edit*: Du finner svært mye fint på finn.no og her inne under kjøpes/selges, mange som har utstyr liggende som så og si ikke er brukt.

Jepps, jeg vet, har synmat 7lw. Er nok bare en frossenpinn men takk for tipset, viktig detalj.

Det er ingen tvil om at det finnes rimelige måter å bøte på problemet, men jeg vil påstå at når man kjøper et telt til 7500kr så bør det ikke være slik at bunnduken er så svak som den er på Superlight-serien. Det er i mine øyne helt urimelig, spesielt med tanke på at Superlight-utgaven koster ca 2500kr mer enn den vanlige utgaven av teltet. Jeg sier som et par andre har nevnt, om den nåværende Superlight-duken er så svak som den synes å være så bør den heller forsterkes slik at man slipper å ha med seg en ekstra duk. Ellers takk for innspill!

Hva med en Helsport LavvoLight: http://www.helsport.no/lavvo-light kanskje det eneste som er lett og har god plass til 4. Tror det kan være vanskelig å finne noe annet som passer til hele familien samtidig som du ønsker noe lett som du kan bruke alene. Jeg ville kjøpt et litt større billigere telt/lavvo til turer med mange folk, og ett mindre og lettere telt til turer alene der du kanskje går lengre.

Utrolig stilig ja, så ganske heftig ut den kammen der

Mine poser er noen år nå, og ser heller ikke UL utgavene på MontBell siden. Mulig de har droppet denne betegnelsen nå. Når det gjelder stretchen kan man vri og vende seg som bare det i dem. De er superstretchy. Meget behagelig kontra en vanlig pose etter mitt syn. Jeg valgt vinterpose i #1 utgaven og sommerpose i #5 utgave. Sommerposen er er ekstremt lett og kompakt. Imidlertid kan den bli litt kald uten dunjakke og ville valgt utgave #4 istedet. Utgave #1 er for min del varm nok i massevis til vinterbruk.

Så länge du har små barn går du nog inte så långa turer med tältet på ryggen, så vikten är inte viktigaste kriteriet. Se hellre till utrymme, barn som knappt orkat ta sig till lägerplatsen får plötsligt en massa energi inne i tältet.

Stenger kjøpes her: https://www.tarptent.com/cgi-bin/surfshop1/shop.cgi?ud=BAoBAQAJDAIFAxQXFx0XHQwJAQQBCgMIAggRFAAA&storeid=1&sortby=itemid&cols=3&c=detail.htm&itemid=91&bcount=1&fromcat=00011&categories=00011

Har ikkje dunposen men ein syntetisk stretchpose frå same produsent (Burrow Bag 3). Er veldig fornøyd med min. Har ein først hatt stretch-sovepose er lett å bli avhengig sjøl om utvalget av produsenter er begrensa. PS. Dei har ein avdeling i Sveits, bestilte den pr e-post derfrå, smertefritt og rask levering. Tyske(?) Deuter har og stretch i soveposane sine, men dei har eg ingen personlig erfaring med.

Har opplevd noen ganger at mine ikke-turgående venner spør meg om jeg er redd for å møte på galninger i fjellet. Til det svarer jeg at det er ganske mye større sannsynlighet for å møte på galninger på bussen, eller på byn en lørdagskveld. Så enten du er lettskremt eller ikke, så tror jeg det eksisterer en liten feiloppfatning blandt folk om at det finnes farlige mennesker i fjellet.

Fra Lensvik i Orkanger kan du gå denne lia fra ende til annen, og flere fine teltplasser ved små vann. Friskt vann overalt, utsikt mot hav og innland. Bilder fra turrapport her: http://www.fjellforum.no/topic/27064-impens-turer/#entry265881

Hei. Hva med Ilfjellet i Rennebu? Ta buss til Garli i Midtre Gauldal, følg deretter veien til Nyhussetra. Teltplass f.eks ved vann 1062. Kjempefin utsikt fra toppen til Trondheim, Trollheimen, Gauldalsvidda, osv.

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av meg og fattern fra ett eventyr i 1975 ,altså for nøyaktig 40 år siden denne sommeren. Vi padlet fra Grønningen øst for Snåsa over svenskegrensen og tilbake til Grønningen igjen via Jevsjøen. Mye bæring og strabaser. Noe som har vært vanskelig å toppe siden. Tror dette er villmark fortsatt. Fattern i dongeri , gummistøvler, flanellskjorte ( som var hverdagsskjorta den gangen ) og "vinteranorakken" . Den hadder mor sydd. Eneste dedikerte turplagget var hatten , som mor ikke likte han brukte ellers. På ett godværs bildet er det lave sko som gjelder og garantert ikke joggersko siden joggeskoen ikke var oppfunnet enda. Sikkert hverdags skoene hans. Kanoen var det store. Innkjøpt det året og min mor kom til å fnyse av den de kommende tiårene. Den var ikke billig. Og så var det den fantasiske fem år gamle ryggsekken hans. Jeg hadde lånt en sekk av en kamerat av fattern. Og for mitt vedkommende var det samme greia. Dongeri , islender og bomullskjorte. Og redningsvest tror jeg ikke folk hadde begynt å tenke på enda. Vi hadde ikke spist av kunnskapens tre den gangen og tenkte ikke at det var livsfarlig å legge utpå uten redningsvest.

Sa jeg også, aldri undervurder ullgenseren.

Jeg har Wiglo og er veldig fornøyd med det. Har brukt det på turer med guttungen siden han var 3,5 og før det brukte vi et tunneltelt. Jeg er veldig glad for at poden kan stå oppreist når han kler på seg, jeg kan sitte oppreist (jeg er så kort at jeg nesten kan stå i Wigloen jeg også) og vi har god plass. Tre utganger gjør at jeg slipper å klatre over poden på vei inn/ut fra teltet og vi har god plass til bagasje, sko osv. når vi er 3-4-5 stykker på tur også. Har ikke noe erfaring med noen av de andre du nevner da, så kan ikke komme med noen sammenlikning.

Søndagstur med bestyrerinnen og broderen. Bestyrerinnen har den siste tiden gjort en innsats for å komme i bedre form. Det begynte med at vi gikk et par timer eller mer i ferien. De første 14 dagene la et godt grunnlag, og i ukene etter har hun fortsatt å gå litt lengre turer. Og helst hver dag. Det har gitt resultater. Broderen kom fra sin ferie i syden på lørdag. Da måtte det selvsagt bli en vanlig søndagstur. Bestyrerinnen var også klar for en søndagstur i selskap med oss gamle gubber. Det kunne ikke bli oppe i heia. Det passet ikke meg og heller ikke for broderen, som hadde sosiale forpliktelser. Værmeldingen var sånn passe. Overskyet og vind opp mot 10m/sek. Vinden ville kjennes på Høgjæren, men ellers passet den turen - denne gangen. Vi var på Holmavatn rundt 11. Det var nesten ikke bil. Hvor var turfolkene? Vi valgte å ta mot steinkjerringa først. Og det gjorde vi lurt i. Ikke langt opp i bakken fikk vi litt regn, og etter en stund ble det skikkelig slagregn som trommet på jakken. Værmeldingen hadde ikke sagt et pip om regn på formiddagen, skulle det bli regn hele runden? Før vi nådde ned til stidelet ved Steinkjeringa hadde regnet stoppet, og det klaret litt opp. Skodda lettet litt, og det ble mulig å se ut over landskapet. Bestyrerinnen fulgte godt opp. Vi gikk forholdsvis fort, og hun hadde ikke problemer med å holde følge. Takket være treningen, ble det heller ikke tyngre på slutten av turen. Med trening går alt så meget bedre. Til å begynne med så vi ikke mange andre. Vi traff hyttefolket som var på vei hjem, og litt etter dukket det opp en gammel kjenning fra turene på høgjæren. Vi fikk en liten drøs, før vi gikk videre. Ved synesvarden fant vi le bak selve varden. Her oppe blåste det adskillig sterkere enn hva værmeldingen hadde nevnt. Det var opp mot 14-15 m/sek etter min mening. Broderen tittet nedover mot Holmavatn og oppdaget et helt 17. Mai tog på vei oppover. En masse ungdom på tur. Ikke alle så ut til å ha gått like mye på tur. Nedover mot bilen var det greit. Selv om vinden tok skikkelig i over kantene nedover, så er det greit å gå. Nede ved bilen kunne vi konstatere at turen hadde gått i et bra tempo, og det var godt under to timer siden vi startet. Nå bør søndagsturen være på minst to timer, men det får gå for denne gang. En hyggelig tur i selskap med både regn og vind. 　 　 　 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Mitt forhold til ulike inngrep i naturen som via Ferrata, er synliggjort et annet sted, så det skal jeg ikke komme inn på her. Men ut over dette fryktelige behov for å tilrettelegge naturen, blir slike kommersielle inngrep og en trussel for retten til å ferdes fritt i naturen. Når private på den måte kan stenge av stier og fjellsider (kanskje med lovverket i ryggen), for allmenheten. Lokalt hos meg, har et kommersielt føringsfirma bygget en bru over en breelv. Dette har vert eneste trygge veien opp på breen i flere år no. Om tilretteleggings trenden fortsetter sin utvikling, da vil denne virksomhet kunne kreve betaling av alle som ønsker å bruke denne bru, eller kreve at dei skal bruke pågjeldende virksomhet for å få adgang til breen... Heldigvis tenker ikke denne virksomhet slikt! Hva om DNT skulle begynne å ta seg betalt for å bruke klopper og bruene deres? Om det er lov å plastre fjellet til med ståltau, bolter og stiger, for så å ta seg betalt for bruken, og nekte andre å bruke dei, da blir der ikke langt til en og kan ta seg betalt for å bruke stier på privat grunn, om de kan defineres som "annet opparbeidet friluftsområde". Tipper der er lagt flere timer og kroner i stiene til Fanaråken og Skålatårnet end de fleste Via Ferrata'er - hva skal hindre grunneier i å kreve betaling for slike stier? For meg handler det ikke så mye om 3-400,-, og om det er frivillig eller ikke å betale for å bli underholdt med en tivoli aktivitet i fjellet - det handler om verdier rundt retten til fri ferdsel, natur og prinsippene norsk friluftslivstradisjon har tuftet seg på i mer en 100år.

Det var godt å høre at det er farbart uten ski. (Det er vel denne globale oppvarmingen som har skylda for dette også.) Jeg hadde tenkt å prøve en gang til der jeg gikk meg vill i høst og måtte sove ute. Jeg må vel regne med noe snø på Stutaheia også. Ellers hadde jeg tenkt meg en tur med telt og fiskestang inn til Stakken, Nilsebu og kanskje en tur fra Nilsebu og opp i Storådalen. Jeg synes alltid at det ser litt fristende ut å fiske i Storhiller vatnet og Stakkavatnet, men helst i elva mellom dem. Storådalen har jeg bare gått en gang fra Eidavatn til Nilsebu og siden den gang har jeg håpet på at jeg skulle få tid til å dra tilbake med fiskestanga en gang.

Kommet et par stykker til etter sist tur. Matta er helt ubrukelig å ligge på nå Kan ikke si jeg vil anbefale denne typen.

Jeg hadde det veldig som deg før, men det var så viktig for meg å kunne gi sønnen min en barndom full av gode friluftsopplevelser at jeg bare måtte trosse redselen min. Det var bare oss to liksom, så jeg måtte jo bare. De første nettene vi lå ute i telt var vi knapt en km hjemmefra, og jeg sov innmari lite. Jeg vet at det hjelper lite med sånne "Det er bare å gjøre det"-råd, så det jeg egentlig ville var å si at jeg skjønner hvordan du har det.

øreplugger har jeg alltid med meg, men ikke for å dempe skogknirk, men rett og slett for å sove når orkanen river i teltduken Virker det for redde folk? Jeg tenker, hvis jeg er redd for noe vil jeg hvertfall ha alle sansene åpne, og heller venne meg til lydene. Minner meg om ei venninne som har en langtransportsjåfør til mann, hun er mørkredd. De bor litt mørkt til i enden av et byggefelt, Hun fant på den lure tingen å montere en lyskaster med bevegelsessensor, gjett hvem som stod i senga, av skrekk, når katten gikk forbi oppkjørselen midt på natten, den forsvant fort ned igjen morgningen etterpå gitt

Sitter og fungerer på akkurat det samme selv. Har fryktelig lyst til å dra på overnattingstur i skogen eller fjellet, men selv sammen med samboeren (tror ikke han hadde imponert sånn voldsomt i en slosskamp heller, haha ) vet jeg at jeg kommer til å se voldtektsmenn og sinte bjørner bak annenhver furu bortover... Slitsomme greier For min del har jeg startet med småturer i skogen like bak huset i mørket. Med samboer. Det er mer enn spennende nok foreløpig (Har folk med seg våpen når de drar på slike aleneturer på steder der bjørn og andre folk ferdes? Å faktisk ha mulighet til å forsvare seg hadde vel utgjort hele forskjellen, kan jeg tenke meg) Om kvinner generelt er mer usikre i visse alenesituasjoner så er nok det med god grunn. For det første blir jenter altfor ofte oppdratt til å være engstelige ("pass deg for å gå kledd sånn og sånn for da ber du om det", "ikke gå dit og dit alene", osv..), for det andre er man gjerne fysisk svakere enn de aller fleste menn, og dermed et lett offer. Frykten for voldtekt er vel noe de fleste kvinner er godt kjent med, og mange av oss har gjerne støtt på en god andel gærne/aggressive/respektløse mannfolk også, dessverre. Selvsagt er det farligere å gå alene nattestid i en by enn i villmarka, men det hender jo man treffer folk i skogen også, og hvorvidt de tilhører de normale mannfolka eller de gærne, det aner man jo ikke

Trots lätt packning var det en del ting som inte blev brukt. * Första hjälp och reparationskit. Spelar ingen roll hur många gånger man klarar sig utan dem, den gången de behövs så må de vara med. * Regnbyxor. Man får vara tacksam för att vi inte hade regn, men de hör också till standardutstyret (mitt.) * Bandana och innervantar. Detta var dödvikt, de hade jag gott klarat mig utan mitt i sommaren. Inte världens vikt att bära dock. Jag hade kunnat ta lite mindre alkohol att dricka också, jag vet ungefär hur mycket jag får i mig. Fick nu bära tillbaka en del. Kunde dock kosta på mig det, jag hade nått mitt mål för denna turen, under 10 pounds (ca 4,5 kg) inklusive kläder på kroppen, mat, vatten och bränsle.

@Hulderjenta Du får si ifra hvis du er i Oslo en gang, så får vi dra på tur sammen . Kan tilbringe natta på hver vår side av Øyungen, og deretter møtes på morgenen for å drikke kruttsterk kaffe og snakke om alle øksemordere/voldteksmenn/hekser/ulver vi trudde vi så i nattemørket.

Har alltid hatt med våtservietter på tur. Lettvint " renhold " når man er ute på tur i noen dager. Kaster de aldri fra meg, men tar de med hjem sammen med annet søppel. Litt ut av tråden: Gikk fra Spiterstulen til Galdhøpiggen søndag. Var mye snø, men ei ganske lang ur som var snøfri. Både her og der lå det toalettpapir. Papiret forsvinner nok etter hvert, men kanskje de som stikker det halvveis under en stein burde tenke på om de hadde syntes det var koselig å sette seg ned for en sjokoladebit eller ei brødskive med brukt toalettpapir rundt omkring. Våtserviett eller papir, ta det med hjem!

Bilden kom visst inte med, prövar igen..

Et tips til dere som fyrer i teltet er å bruke en "loddematte" under primusen. Den er laget av et stoff som ikke brenner. Jeg har alltid med en slik på vinterturer med sekk og bruker den under primusen inni teltet. Eksempel: http://www.vvskupp.no/Avdelinger/Produkter/R%C3%B8r_og_r%C3%B8rdeler/Loddedeler/Diverse/Tilbeh%C3%B8r/Loddematte-Vernematte-245-X-245-mm-9508755-p0000046260

Some nice pictures from last Friday night, less snow, but that has changed since Sunday night..........

Hvis det blåser så er Trangia med multifuel eller gass en vinner. Jeg blir av likevel bedre venn med Coleman Apex II som er en slangebrenner med bensin, denne er rå på flammejustering, og trenger ingen forvarming.