Vinnerliste

I det sluken landet var det bom stopp. Jeg jordet et rykk for å få løs sluken. Da begynte sena å skjære gjennom vannet. En rolig plog skar tvers over den lille myrdammen, rett mot en stein på andre siden. Da plogen traff steinen ble det fart på både fisk og blodpumpe. En grov kubbe gikk i lufta to ganger før hylet av snellebremsen fylte stillheten på fjellet. Sørøya. Norges fjerde størst øy ble akkurat som jeg håpet. Rekke på rekke med fristende fiskevann helt for meg selv. Grønne daler og snøflekker oppe i høyden. Med kaldt vann, og is i kantene på mange av vannene var fisket litt treigt, men jeg hadde ingen problemer med å spise meg mett. Den største fisken var en kubbe av en ørret på 1,4 kilo som tok sluken i en liten myrdam. Ellers ble det både små og store ørreter, og et par kilosfisker som hoppet i lufta og spyttet ut sluken. Her er noen bilder fra turen. Jeg satte opp teltet to ganger på turen. Ved Gjertrudvannet hadde jeg hovedleir to netter, og gikk dagsturer rundt om. På vei ned mot fjorden fra Gjertrudvatnet mot Offervatnet. Mye av fisken jeg fikk var «svartørret». Sikkert fordi bunnen av vannet var mørk. På Jutulvatnet lå det is ved kanten innerst, og fisken var så sky at vakene forsvant med en gang sluken landet i vannet. Stor Ørret fra en liten pytt. Teltet ved Gjertrudvatnet Et lite ST. Hans bål på fjellet fyrt på bjørkekratt. Når stekepanna blir for liten vet du at du fortsatt kommer til å være stapp mett når du våkner neste morgen. Frokost. Utstyret klart for riving av telt og pakking av sekk. Et av de mange navnløse vannen jeg var innom. Dette lå på ca. 250 moh og jaggu var det en bitevillig halvkilosørret rett ved iskanten. Historien fra turen får komme senere en gang, for nå pakkes sekken for en uke i Femudnsmarka. Vis hele artikkelen

At ein kan diskutere konseptet er vel og bra, men derifrå og til å dele ut karakteristikkar tufta på sin eigen definisjon av "verdig friluftsliv" synes eg er litt mykje. Eg reknar med at dei som legg ut depot på langtur, anten med scooter, båt eller bil, også er rekna som late?

Og bare for sikkerhetsskyld, her er et råd fra Frank Zappa: "Watch out where the huskies go, and don't you eat that yellow snow"

Jeg prøver meg igjen. Tilegnet Koppen Som jeg nevnte i det ufullendte innlegget ovenfor ble også jeg grepet av å bygge "Pepsi can stove/Soda can stove", etter å ha sett ganske mange videoer om emnet på You tube. I tillegg har jeg også sett påp mange gode innlegg i denne tråden. Vedr Youtube. Etter hvert slo det meg at de aller fleste var mer opptatt av å bygge enn å bruke. Mange steder kunne jeg se stabler av kreasjoner i bakgrunnen, og når de skulle utprøves var ikke vekten det viktigste. Ofte ble det kokt opp vann i relativt store kokekar. Slik var det også med meg, men etterhvert ble jeg mer opptatt av nytteverdien. - Hensikt - Total vekt - Praktisk nytte Bilde nr 1 viser første brukbare utkast. I stedet for å bruke 2 bunner brukte jeg en bunn og en topp. Litt mer arbeide med innerveggen fordi bunn og topp hadde forskjellige diametere. Jeg lager også den tradisjonelle Bunn bunn ovnen som reserve til Redbull ovnen. Kokekaret ble en colaboks Hensikten var å ha med et lett kokekar slik at jeg raskt kunne koke meg en kopp kaffe. Total vekt: Så lett som mulig. Vekten av ovn, kokekar, underlag/forvarmingslokk og vindskjerm med vinger til å legge steiner på stoppet på ca 49 gram Praktisk nytte: Meget tilfredsstillende Holdbarhet: Selv om jeg har utført ganske mange forsøk, er jeg i tvil om dette tynne kokekaret vil holde mål ------------------------------------- Bilde 2, 3 og 4 Også Axe boks har blitt trukket frem som et ut merket enme til ovn. Siden jeg ikke bruker sånt søl, kjøpte jeg på Meny en "First price" hairshampoo til kr 7,90 og lagte ovn av den. En morsom liten sak som fungerte utmerket inntil vanne kokte. Da begynte kokekaret å riste, og før jeg viste ordet av det resulterte det i en skikkelig forbrenning. Kassert. ----------------------------- Bilde 5. Siden jeg fryktet at colaboksen kunne ryke lett jeg etter gode alternativer. Bønnebokser er brukbart. Men da jeg fant en boks med aspargis skjønte jeg at dette var løsningen. Riktignok ble løsningen litt tyngre, men absolutt skikkelig solid. Som ovn bruker jeg en Redbullboks. Å fyttirakkern for en smak, men som ugressmiddel var det effektivt. Siden den var relativ dyr bestemte jeg meg for å bruke toppen som bunn og bunnen som topp. For å bevare toppen stakk jeg hull på midten, og sparyet ned halve kjøkkenet. En innervegg ble satt inn, og ved hjelp av en nål lagde jeg de obligatoriske 16 hullene. (Et lite tips: Jeg strippet en ledningskabel og tredde isolasjonen inn på stoppenålen. Da hadde jeg bedre kontroll på hullenes størrelse) ----------------------------- Bilde 6. Og så AFE kommer noe av hensikten; at ved å putte vindbeskyttelsen ned i boksen og stikke ovnen i kokekarets åpning var det enkelt å stikke det hele i lommen og ta det ut før bruk. (For å kunne få ovnen ned i aspargisboksen må ringen å toppen fjernes) ------------------------ Bilde 7 viser ekvipasjen in action. Syltetøylokket brukes som støtte og forvarmingsskål, hindre brann. Til å koke opp ca 2 dl vann bruker jeg 18 ml rødsprit. Jeg bruker en sprøyte og ofrer 2 ml til forvarming. Vannet koker på under 5 min. På bilde 7 viser jeg også hvordan boksen også fungerer på mitt lette feltkjøkken. (Se Tommetrix) Jeg brukte her kaffekjelen, men kommer til å lage en topp, lik brennerlokket slik at jeg kan spare litt vekt ved å kun bruke aspargisboksen til kaffe. Lokket kan også brukes til såkalt grilling. Konklusjon: Med på Hardangervidda til høsten vurderer jeg å kutte ut primusen og satse på å koke/steke på feltkjøkkenet i oppholdsvær og bruke på "Soda can stove" når regnet høljer ned. Til nå har jeg ikke funnet en godt fungerende flammedemper lik den på Trangiaovnen, men det kommer.

Det er vel ingen med fornuften i behold som gambler med drikkevannet. Lite hyggelig å ligge et sted inne på fjellet med magesmerter og diaré. Litt rart at vi som har så uendelig med rent vann både hjemme og ute i naturen, skal være redde for å drikke. De av oss som har vert litt lenger hjemmefra enn en tur med danskebåten har kanskje sett hvordan vannet ser ut andre steder. Jeg har vert i Bangkok og sett vannet i kanalene hvor folk transporterer frukt og grønnsaker fra produsentene og inn til byen i sine skrøpelige "longtail" båter. Jeg har også vert på besøk i et av de store renseanleggene i London som renser vannet i Themsen. Det vannet som renner i kanalene i Bangkok har akkurat samme farge som det vannet som renner inn i Londons renseanlegg. Gråsvart / grafitt farge. Men den største forskjellen er at det vannet som kommer ut fra Londons renseanlegg er glassklart og helt ufarlig å drikke, mens det vannet som renner gjenom Bangkok blir bare verre og verre etter som tiden går. Når man ser vannet på slike steder som f.eks. Bangkok så kan jeg godt forstå Nordahl Grieg når han skriver diktet "vann". http://www.forlagsliv.no/knutepunktet/2012/07/12/ukas-dikt-nordahl-grieg-vand/

Jag tror inte att detta tillbudet gör att några friluftsentusiaster kommer att sluta bära säck (med eventuella undantag av de som blivit gamla, sjuka eller skadade) utan att de som inte vill bära säck kommer sig ut. Att det krävs kanske 10 liter bensin för att frakta dessa säckar får då vägas mot vad som går åt vid alternativa ferier, flyg till storby, Thailand eller andra långväga mål, då ger detta en miljömässig supervinst. Om dessa turister skräpar ner mera än andra återstår att se. Vad gäller latskap är jag mera upprörd över vardagslatskapen än att någon vill ha det enkelt på ferien. När det är dags för renovering av tunnlar i Oslo och det riskerar att bli (ännu mera) kö på vägarna droppade biltrafiken med 30%. (I varje fall första dagen.) Alltså kan minst 30% av alla Oslos bilister gå, cykla eller åka kollektivt med lite promenad till och från hållplatser bara man fick bort en del av vardagslatskapen. Det är helt klart inte bara i Oslo det är på detta viset. Kan man minska vardagslatskapen blir nog terskeln för att gå på tur med säck också mycket lägre. Glädjen att bruka sin kropp brukar oftast tyvärr bara finnas hos dem som mist denna förmåga tillfälligt eller permanent. :-/

Helt enig med The Lone Wolf! Ikke bare fordi vi er barndomsvenner, men fordi han har helt rett! Sporer kanskje av nå, men det er relevant. Det utspiller seg rett og slett tragedier i en del norske skoger for tida fordi dagens skikultur har blitt en omtrent like stor trussel mot skogen som skogbruket er. Det verste er at skifolket flest tar imot nye løyper som lages ved å maltraktere urørt natur med åpne armer. For eksempel kan en ekte Finnemarkaentusiast godt defineres som en som elsker de flotte skiløypene som er der. Men fikk vedkommende med seg raseringa av skauen rundt omkring? Eller at det finnes en fylling opp den breie løypebakken som egentlig var ei urørt li? Hva så? Folk vil ha treningsarena og glemmer verdiene Fønhus og Børli sto for. Og klager man på utviklinga er man visst både bakstreversk, gledesdreper og misunnelig (jf skuterdebatt ( ååå så "misunnelig" jeg er...)) Å være glad i naturen som ekte naturromantiker finnes det snart ikke rom for tydeligvis. Det er positivt at folk som respekterer naturen kommer seg på tur. Men det er ikke alle som kommer seg på tur som respekterer naturen. Da hadde forsøpling og vandalisme vært ikke-eksisterende. Det er iallfall ganske dekadent å skulle få kjørt sekken fra hytte til hytte. Ikke satt meg inn i artikkelen, håper det dreier seg om utkantområder i fjellsammenheng hvor veier er lett tilgjengelig. For det er jo stygt å si det, men naturen er som den er med kronglete og tøffe partier, og dermed er ikke alle naturområder for alle.

Ok, så torsdag kjøpte jeg Hilleberg Soulo og fredag kjøpte jeg LEILIGHET. Så sånn sett har jeg fått meg både hytte og hus, livet leker!

Er ikke en ubelagt kjele best hvis man skal oppbevare brenner etc inni? Jeg innbiller meg bare at belegg er utsatt for riper fra brenner etc når man lagrer det inni? Omniliten min har hvertfall ganske bra med skarpe kanter som jeg innbiller meg ikke er særlig gunstig for teflonbelegg etc.

Salg overalt i Bergen i dag. Løp innom Plateou på vei hjem fra jobb og plukket opp en fjørå dri1 bukse og en bitihorn dri1 jakke til langt ifra en billig penge. Snappet også med meg en drysack på 40 l på vei til kassen. Kjekt med litt lettere klær nå om sommeren! Og kjekt å slippe regntrekk på sekken! Ps: Jeg ble fattig selv om det var på salg...

Du har helt klart skjønt greia!

Takk så langt for gode råd, erfaringar, trådar og lenker! Bortsett frå å hindre slitasje, var planen med footprint å få eit tørt området i forteltet til hunden. (Han er litt pysete og likar ikkje å ligge ute i regnet.) Men det er mykje regn her vestpå, så det spørs vel kor tørt dette området blir om det høljar ned. Som Ståle Sæter likar eg å har eit "vått-området" i forteltet der ein kan sutle på, då kunne eg jo eventuelt rulle inn delen av footprintet i forteltet om dagen. Kjenner eg meg sjølv rett blir vel footprintet forlatt når eg får kjenne vekta på sekken. 447g, det er eit godt stykke bacon det!

Vanligvis bruker jeg ikke innertelt engang

Er visst mulig å klatre rundt der uten altfor mye eksponering, en kollega av meg hadde ihvertfall gjort det en gang det var for mye vann. Tenker jeg tar turen inn til Blåfjellenden i morgen, men blir nok overnatting i telt litt lengre opp i dalen.

Ser ikke helt poenget. Spesielt om det også dekker bakken i forteltet. Jeg vil ha forteltet uten bunn så det går an å ha uhell med vann, mat og drivstoff der uten at jeg må vaske rundt hele teltet etterpå. Likeledes er det veldig greit med et ledig areal jeg kan sette fra meg varme stekepanner, våte sko og annet jeg ikke vil ha helt inn i teltet. På veldig vått underlag som f.eks. der det er leiregrunn og regnvann ikke drenerer unna så greit så sparer du deg for en hel del kondens og vann/gjørmesøl fra bakken i tillegg til at det sparer bunnduken i innerteltet for noe slitasje. Summa sumarum anser jeg det for et nisjeprodukt for de med spesielle behov/preferanser.

Tenker å gå Senja på langs ruta som er tegna inn på kartet, hvis det er mulig. Har kjøpt kartet over Ånderdalen og Senjahopen.Det ligger nok en del snø, men hvis den er ganske hard å gå på går det muligens greit. Får vurdere litt underveis. Denne ruta er vel totalt på omtrent 7 mil i variert terreng, så jeg tenker at jeg bruker den tida som trengs. Det er jo også en mulighet å forkorte turen hvis det skulle bli nødvendig. Nå pakker jeg, og jeg innser at jeg fremdeles ikke er blitt god på lettpakking så vekta på sekken når den er ferdigpakka er jeg veldig spent på. Tror komfortteltet blir droppa til fordel for Helsport sitt superligth. Tanken er å få plass til kamera også, og da blir det bilder etterhvert. Gleder meg masse til tur

Har ikke selv erfaring med footprint/bunnduk, men mener at det ikke er veldig nødvendig hvis hensikten er å spare bunnduken på teltet for slitasje/punkteringer. Det går som oftest bra så lenge man velger teltplass litt med omhu; unngå spisse steiner og røtter. Dette gjelder både for vår, sommer og høst. Det sagt, så er det nok enklere å bytte ut en footprint/bunnduk enn å lappe bunnduken på teltet ved slitasje. Ellers er det jo mange som bruker en slik for å få gulv i forteltet, slik at sekk etc. holder seg tørrere, og at man har et tørt sted å ha på seg skoene. Har sett at andre har opplevd redusert kondens ved bruk av bunnduk, så det vil jo også være et aspekt man kan ta hensyn til, særlig på våren og høsten. Fra Helsports "Spørsmål og svar"-side: Se forøvrig tråden Footprint/ekstra bunn til teltet

Det beror på. Regnar det och är blött är bottenduken trevlig att ha. Den skyddar också innetältet om det är väldigt stenigt underlag.

Man slipper fukt fra bakken i fortelt. Jeg bruker det aldri.

Det som svømmer i vannet er sannsynligvis vannlopper / Dafnier https://no.wikipedia.org/wiki/Dafnier eller en eller annen type krepsdyr. http://www.nina.no/Milj%C3%B8overv%C3%A5king/Krepsdyr Uansett så er det helt ufarlig å drikke vannet de er i. Hvis du ikke koker vannet så blir de drept når de kommer ned i magen. Hvis det er mye av denne typen liv i vannet så er det et tegn på at det er et næringsrikt vann. Det kan finnes farligere ting i vannet enn dette. Når solen skinner og temperaturen er så høy at vi trives godt med å gå på tur, så trives også alger og plangton. Algene farger vannet, og grønne alger er de vanligste, men det kan også forekomme blågrønn alger. Disse kan være giftige og det er ikke uvanlig at det innføres badeforbud i vann hvor disse algene opptrer i store mengder. http://www.miljolare.no/tema/planterogdyr/artikler/planteplankton/planktoniferskvann.php

Men dersom det blir mer motorisert ferdsel i områder som skal være stengt for alle (uten disp.) så blir det feil. Dersom de som av en eller annen grunn har fått seg hytte midt i ingenmannsland og dertil disp. til å kjøre 4hjuling dit begynner med å transportere mat/sekker etc. til de som er villige til å betale unngår man jo reglene om motorisert forbud. Derfor blir dette også en debatt som i likhet med snøscooterdebatten skaper ulikt syn. Hva er egentlig forskjellen på å kjøre 4hjuling hvor man har sin egen mat/telt med seg og det at en tredjeperson kjører det inn for deg? Jo løsere reglene blir jo mer motorisert ferdsel blir det. Til slutt blir det ingen fristeder igjen.

I dag hentet jeg en pakke fra XXL, en Jetboil MiniMo kjøpt på salget i forrige uke. Den blir bursdagsgave til meg selv (i morgen).

Mener jeg leste at er del vel lite salter, sporstoffer etc i snø. Det kommer til når det har smeltet og renner gjennom stein og jordsmonn. Er du på tur og lever på smeltet så er det er fordel å være litt raus med saltet i matlagingen. Om snø er ny eller gammel, tja. En ser jo mer skitt i snøen på våren. Det fordi mengde snø har smeltet og all skitt som var i snøen er mer synlig. En del har kommet til i løpet av vinteren, spesielt bøss fra trær i lavere områder.

Har personlig aldri brukt det selv. Ser på det som unødvendig vekt å bære på. Eneste positive er at det kan spare bunnduken på teltet.

Gikk flørli blåfjellenden øvre Espedal 23-24 juni. Fortsatt mye snø, brukte joggesko og sank nedi noen få plasser. Var selvfølgelig gjemnombløt, men med to par ullsokker var det ikke noe problem. Fullt snødekke når en var over ca 750 moh.

Jeg har gått en del turorientering i det siste og var med på Marka24, og må si det er skremmende hvor mye ødeleggeser det er med løypekjøringen til skiforeningen. Spesielt i utsatte/flate områder hvor det i utgangspunktet er noe bløtt, så blir det ekstremt bløtt når telen går og problemet vedvarer lenge og det blir stygge sår i naturen. Jeg er av den mening at man ikke får bedre folkehelse av trikkeskinner, trikkeskinner med skøytespor ved siden av osv. det holder leeeenge med enkle spor kjørt med snøskuter og sporkalv. Bruk heller grusveiene som allerede eksisterer til dobbelspor og skøytespor, det er mangenok kilometer med grusveier til dette, og det trengs ikke legges enda mer til rette i "uberørt" natur for at kondomdressene skal tilfredstilles.

Ja, i den grad du ønsker å betrakte jordkloden som en fabrikk. Det er jo faktisk ikke så lett å sette fingeren på hva en fabrikk er, så hvorfor ikke helgardere.

@Lompa: Idretten har ødelagt mye for friluftslivet, hvorfor skal vi ha skøytetraséer i veiløse områder? Planering av skiløyper er kun for å få perfekte løyper, hvorfor trenger turfolk perfekte løyper? Klarer vi ikke å gå etter forholda? I tillegg vil planerte løyper kunne prepareres tidligere i sesongen og lenger utover våren. Vi turfolk trenger ikke å tilpasse naturen fordi klimaet blir varmere, det er heller for å tilfredsstille skifolket - vi andre bare bytter ut skiutsturet med med mer egna valg etter forholda.

Jeg har fortsatt ikke satt meg inn i artikkelen. Men for meg er den av mindre viktighet, jeg bare griper sjansen til å lange ut mot den moderne friluftskulturen som er ganske naturfiendtlig. Folk som er handicapet på en eller annen måte skal jeg for all del ikke rakke ned på. Men det er knefallet for kreative hjerners "fantastiske" nytenkning og abnorme krav til komfort og standard i alle sammenhenger jeg ikke tåler. Og nå blir jeg sikkert sett på som jævla arrogant av en god del her inne, men det får jeg tåle, og jeg har ingen planer om å henge med i diskusjonen som en klegg som for eksempel Tom i sine velmaktsdager i perioden 2003-2008. Jeg står for alt jeg skriver uansett! Jeg mener altså det at inne på et fjellforum burde det herske bred enighet om verdier som ekte naturkjærlighet. Om noen blir opprørt over overdreven tilrettelegging eller forferdelige inngrep så skal man ikke måtte regne med å bli møtt av massiv motbør her inne. Det er nok en grunn til at jeg har forlatt arenaen her, jeg ble mot-opprørt over de som ble opprørt over meg. Følte det som om jeg likegodt kunne prøvd å prate om naturglede foran gutta på gølvet eller i militæret sjøl om det også var støtte å få. Ellers er jeg jo mer opptatt av å skrive turrapporter enn av å diskutere... Det viktigste vi kan lære våre etterkommere er ekte kjærlighet til naturen, og det mener jeg betyr at man er var for skjønnhet og stemninger og uten å mukke aksepterer at ting skal koste litt eller ganske mye målt i fysisk slit. Naturen er i utgangspunktet for alle (spesielt siden mange uansett ikke har interesse av den!), men betingelsen må være at man respekterer den og innretter seg deretter. Det er en uting at alt skal være så tilgjengelig koste hva det koste vil. Det er ingen menneskerett å komme seg over alt i naturen. Orker man ikke å bestige en topp uten helikopter (men renne ned igjen kan man...) har man ikke noe der å gjøre, bare som et eksempel. Jeg tør ikke ta sjansen på Mount Everest, og derfor har jeg ingenting der å gjøre. Alle kan finne naturglede på sitt nivå. Men det er uansett naivt å tru at alle sjeler er så edle, så den generelle norske tankegangen om at jo flere man får ut jo bedre er det bør være åpen for revisjon!

@Nikke Hvis du i post #1 hadde åpnet med denne posten (#24) og bildet du sakset fra Dagbladet hadde nok tonen og stemningen i denne tråden fortonet seg annerledes. Du hadde sikkert fått større forståelse for den vinklingen du mener er latskap. Din infallsvinkel er sikkert kun basert på friske pengesterke som kjøper seg fri fra å bære selv. Jeg er selv syk og kjenner flere som er det og tenker derfor på dette også fra en annen vinkel. Men når du understreker at funksjonsdyktighet ikke betyr noe for ditt syn virker det som om du ikke synes funksjonhemmede har noe blant funksjonsdyktige å gjøre - at friluftsliv er forbeholdt de sterke og umerkede. Minner meg om noe var populært en peridode for 70-80 år siden. Da din første post er uten noe særlig info velger jeg å tro den gjelder DNT hytter. Det er vel omtrent 10km mellom hyttene i DNTs system i snitt. Det du beskriver over er i mine øyne dårlig oppdragelse og holdning hos foreldrene. Tror ikke bagasjetransport har noe å si til eller fra for disse barna. Men om de gidder å gå 10km i fjellet hver dag er det jo håp for dem. Det er værre med dem som sitter hjemme i leiligheten hele dagen og underholdes av Ipad'n. Frakt av fiskere/ jegere med fly inn i terreng er ikke jeg heller noe fan av, men det er langt fra det til frakt av bagasje mellom hytter. Testtur alene ? Med meget tung sekk. Uforsvalig er det første jeg tenker. Med mindre all vekta kom fra en hjertestarter. Team Monsen på tur er nettopp det - team. Det er i mine øyne akkurat det samme som dette er; man får hjelp til å kunne gjennomføre en tur. Det gjelder sikkert "pengesterke" som kommer til å benytte seg av dette - de har kanskje ikke noen erfaring, men er i stand til å gå en mil uten sekk. Konklusjon: Det er forsjell på folk - toleranse.

Friluftsliv i Norge har i "alle tider" vært noe folk har gledet seg over, uten behov for anlegg og tilrettelegging. Men i de nye anleggsonene skal det tilrettelegges for "friluftsliv", står det i kommuneplanen. Eksemplene er som nevnt over; anlegg for skileik, ballfelt, klatreanlegg og sykkeltraseer. I dagens argumentasjon fra stat og kommune blir det stadig vanligere å ta begrepet “friluftsliv” til inntekt for tilrettelagte og anleggskrevende aktiviteter. I en pressemelding i vinter kalte kommunalminister Jan Tore Sanner aktivitet i alpinanlegg for “friluftlivsaktivitet”. Også idretten har kastet sin elsk på begrepet “friluftsliv”, og benytter det stadig oftere som beskrivelse på sine anleggs- og ressurskrevende aktiviteter. Det er viktig at vi forbeholder begrepet “friluftsliv” det friluftsliv er, nemlig naturnær aktivitet uten behov for anlegg og tilrettelegging.

Det er meget mulig du har rett der Bildet linket inn fra: http://packrafting.blogspot.no/2014/02/mexican-packrafting-fiesta.html Bildene linket inn fra: http://immaculatekos.blogspot.no/2013/03/maria-falls-fact-that-climate-change-is.html

Hele hytteprosjektet til DNT er vel basert på latskap da? Jeg har veldig mange døgn i telt, og for 3-4 uker siden meldte jeg meg inn i DNT og bodde på ei hytte for første gang, ganske deilig egentlig... men jeg kommer ikke til å kaste teltet av den grunn, jeg tror faktisk at det blir flere døgn på tur for meg pga det. Ja, jeg skal innrømme at jeg har "sett ned" på folk som MÅ ha hytte for å komme seg ut i fjellet, men det har nok forandret seg i det siste

Utrolig mye snø i høgda i vestlige fjell (nå i helga som var). Kjenner ikke forholda for Sokse da jeg var i Hurrungane og ikke i Smørstabb-området men et tips er å gjør turen tidlig for når sola står på blir det bløtt og da kommer typisk slusj-skreda. De aller fleste rennene samt de bratte solvendte flankene har dette problemet nå da det ligger mye snø helt til topps. Måtte gi opp ettermiddagbestigning av Austre Ringstind pga fare for slusjskred oven i fra, mens Store Austabottind gikk helt fint (midt på dagen) da ruta opp ikke er så påvirket av sol. God tur!

Antar det ikke blir noe særlig bæring, så da kan man ha med en del. Mine tips er herunder Vest på alle Unger sitter stille i kano, det kan fort bli kjedelig. Mange pauser og korte strekk er lurt. Mine holder ikke ut lenger en maks en time. Velg rute og ambisjoner ut fra 3 åringens muligheter. Unger bruer seg ikke om distanse og mye vi voksne liker. De lever i nuet for opplevelsen der og da. Plass til mye i kano, ta med nok klær og mat. Mett, tørr og varm = glad. Kan fort bli kaldt på fjellet. Pakk alt i vantette poser/bager, bind det fast i kanoen Ekstra åre, 6 åringen kan synest det er gøy å padle. La han/hun få gjøre det selv om bidraget til fremdriften kan være = en brems Fiske fra kano kan være gøy Plass til leker osv i kanoen, så fint å ha med det og kosedyr. En liten båt til å taue bak kan være gøy for treåringen Fjellduk eller presenning kan være godt å sitte under hvis vind eller regn Gode historier og sanger funker også En nonstop per 100 åretak gjør underverker på motivasjonen, og gir mor og far ro til å padle mens ungene teller Ta det største teltet, så er det gøyere inne ved litt dårlig vær Godt humør

På tur i går. Vestlandssommaren på sitt beste og verste. Haram på tvers. 4 fine kysttoppar med super utsikt over Sunnmørsfjell og øyriket langs kysten. Grautskodde på siste to toppane og behov for seriøs navigering.

Hva hvis det var bærere da, hyrt inn sherpaer? Istedenfor å bære stein, til stier, kan de fortsette med andre sine sekker

Nei det er ikke utelukkende positivt; resultatet er mer slitasje og press på natur, dyr og fugl i naturen, mindre ro, mer bråk, mer søppel. Det er heller ingen beviselig sammenheng mellom økt bruk av naturen med økt naturvern, Sverige har svakere friluftskultur enn Norge - likevel har de vært mye, mye bedre på naturvern enn Norge. Ift vår friluftskultur burde vi da ha verna mye mer og hatt en mer naturvennlig friluftskultur, men det er i endring - til det verre - alt skal være så bekvemmelig, skiløyper i marka blir planerte med maskiner osv. Er en tråd for inngrep i Nordmarka her på forumet om bla slik løypelaging, og vi ser nå store planer for utbedring og planering av skiløyper her i Drammensmarka/Finnemarka også, det sprer seg. Om folk ikke gidder, eller faktisk ikke klarer, så må en innrette seg etter naturen og ikke innrette naturen etter oss, da resulterer det i at naturen reduseres til en opparbeida park. Om ikke folk kan respektere naturen og føre et naturnært friluftsliv får de finne andre interesser, så enkelt er det. Å få pargaset sitt frakta rundt med bil fra hytte til hytte gir et unødvendig stort karbonavtrykk bare pga folks bekvemmelighet. Om det finnes mer forurensende feriereisealternativer legitimerer ikke dette opplegget her presentert i denne aktuelle linken!

Det går allmänna bilvägar till dessa hyttene (och de flesta andra i Rondane), så det behövs ingen speciell tillåtelse för den delen av dessa turerna. Konsekvenserna av att byta kontanter mot mindre ansträngning är väl stort sett noll, det är så vi lever i Norge idag. Köper oppvask och vaskemaskiner istället för att fixa detta för hand, åker bil, tåg och buss när man kan gå, köper färdiga hus eller lägenheter istället för att fälla eget timmer och bygga själv.. Positiva konsekvenser är att handikappade, skadade och andra som har svårt att bära säck av olika orsaker har möjlighet att komma ut i naturen, att barn kan introduceras till friluftsliv på ett enkelt och positivt sätt med minimal ansträngning, samt kanske också att de av oss som gillar att gå med packning och tälta får lite fler leder som inte är överbefolkade. Bonus är att resa till ferien blir mycket miljövänligare än att ta flyg runt halva jorden för att ta en ferie i syden istället. Jag tror inte att detta är ett tillbud som lockar istället för tälttur, men istället för syden, hotellferie och liknande.

Jeg syns problematikken handler om hvorvidt det er lov å bruke motorisert ferdsel i et område hvor det er generell forbud mot motorisert ferdsel. Dersom disse hytteeierne har fått en privat dispensasjon for å kjøre til hyttene sine i et område som det ikke er lov å kjøre i, syns jeg de har tøyd grensen. Men dersom hyttene ligger nær motorisert vei er det helt ok.

Avhenger litt av hvordan de tre eierne klarer å transportere utstyret mellom hyttene. HVis de har fått dispensasjon for å kjøre der ingen andre får lov er jeg mer skeptisk enn om disse stedene har bilvei.

Personlig er jeg veldig fornøyd med min Arc'teryx Altra 85. Forskjellen mellom Altra 65 (2.25kg) og Altra 75 (2.4kg) er 150 gram, så ikke så mye å spare her. Det er fint mulig å finne lettere alternativer. Men en bør da være bevisst på at årsaken til at disse sekkene er lettere er pga at bæresystemet, stabilisering/stivhet i rygg, og festemuligheter på utsiden (gjerne) er forenklet. Dette fører igjen til at hvordan du fyller de (altså hvor i sekken hva er plassert) får mer å si på denne type alpine/lettere designede sekker. Skal du velge en slik sekk så bør det altså være fordi du tenker/ser for deg at du skal kutte vekt på andre områder også. (Hvilket selvfølgelig ikke er en dum idé). En feil jeg gjorde da jeg "begynte" med friluftsliv var å kjøpe sekken først. Det kan være en idé å lage en pakkeliste over alt du trenger på turen, få dette vurdert (f.eks på fjellforum), gå til innkjøp av alt dette, for så å kjøpe sekken. Da vil du når du fyller den med alt innholdet ha muligheten til å evnt. bytte den om den viser seg å være for stor eller for liten.

Gikk over Besseggen på lørdag; flott tur med knallfint vær! Glad jeg tok turen fordi jeg innså ganske raskt at beina mine ikke egner seg til den turen jeg planla tidligere i denne tråden. Leggene mine blir fort sure, så jeg velger å legge om ruta og trenger noen flere tips...igjen... Slik jeg ser det så har jeg 2 alternativer: 1) Sette opp camp et sted og ta dagsturer derfra (toppturer går fint med lett oppakning, men tar ikke sjansen med tung sekk) 2) Gå lengre strekninger med tung (<20kg) sekk, uten for store stigninger. Strekningene kan godt være lange, men ikke for store stigninger. Dagsetapper på 5-7t. Jeg har telt og skal bruke det. Har tatt fri uke 33 til denne turen og varigheten kan være alt fra 3-5 dager. Må ta buss/tog fra Oslo så tenkte startpunkt ved Turtagrø, Gjende, Fondsbu, Sognefjellshytta osv. Har sett på muligheten å ha camp i nærheten av Turtagrø (tips til teltplasser?) og ta turer opp til Nordre Skagastølstind, Nordre Dyrehaugstind og Fannaråkhytta. Ser at om jeg velger ruter fra "hytte-til-hytte" så er stigningene gjerne fra 800 til 1400m over 15-20 km (type fra Skogadalsbøen eller Gjende til Leirvassbu). Hvordan er disse strekningene å gå med tung sekk? Det som tok livet av leggene mine denne helgen var første stigningen fra Memurubu. Og hvor lenge er det mørkt i August? Har lyst til å ta nattbilder på turen, men sånn som det er nå så er det jo ikke vits å drasse med stativ (blir jo så seint møkt/tidlig lyst). Dette er en fototur hovedsaklig.

50 liter Drygolin Oljedekkbeis

Her er link til en blogg fra tilsyn på "Blåfjellenden" - kjekk link å ha http://tilsyn.blogspot.no/2015/06/frerapport-hunnedalen-mot-blafjellenden.html

Skulle innom GMAX på Lade for å kjøpe regntrekk til en liten ryggsekk. Kom ut igjen med Kovea Moonwalker gassbrenner og Primus Eta Pot 1 liters med varmeveksler. Regntrekket hadde de ikke....

Hva er mine erfaringer med Garmin GPSMAP 64st model det siste året ? Nedenfor er egne observasjoner og erfaringer med denne modellen. Mitt typiske bruk med denne 64st modellen på vinterstid; hovedsakelig til navigering og sporing. Jeg valgte denne gps' siden den var kjent for å være rask/presis med gps signal, samt har knapper til enkelt bruk med votter. Denne vinteren har jeg brukt den aktivit i over + 40 dager fra solskin til dårlig vær i bekmørket GPS tåler bra kulde,snø, regn og frost. Selv nede i - 15 grader fungerer den greit selv når den hang utenfor jakken. Ved eldre Garmin modeller har jeg opplevd at - 10 grader og mer har gps'n ikke fungert optimalt/ slått seg av. Batteri-leveltiden har vært grei nok, da avhengig av hvilke batterier jeg har bruk, termperaturen uten samt hvor aktivt jeg har brukt gps'n. Ett tips er aten kan lage smarte profiler for å spare mer på batteriene, mens selv har jeg oppgradert mine batterier. Desverre levers ikke garmin sin egen batteripakke med denne modellen, så for å kunne lade opp batteriene via gps' må en enten kjøpe denne pakkken separat eller lage "egen -løsning". Det sistenevnte med mange forskjellige løsninger mye rimligere enn Garmin's variant. Brukergrensesnittet er enkelt å bruke, i kjent Garmin terreng, ergo lett å finner frem i. En kan lage og bytte til forskjellige profiler . I begynnelsen var det kjekt p være i "kjent Garmin" terreng, men nå stiller jeg spørsmål om kanskje dette brukergrensesnittet begynner å bli litt utdatert ? Garmin Oregon har ett litt bedre og mer oppdatert system, hvorfor ikke det samme for 64 serien ? GPS'n er rask på motta signal og er presis, spesielt etter den siste oppdateringen av triaxial systemet/firmware update Rask og enkelt interface med basecamp. Utfording med selve microkortet, låsemekanismen kan åpnes når en bytter batterier, så her bør en være obs. Overføre / bruke forsjellige kart har vært enkelt å bytte /bruke, men en reelt problem har vært kalibrering av kartet og dets kompass. Flere ganger har jeg opplevd at kartet ikke korrigerte seg selv for hvilke retning jeg gikk i eller prekte selve gps i/mot. De fleste gangene ble dette løst med å kaliberer selve kompasset, men ikke alle ganger. Kun ved en "hard-restart/master-restart" klarte gps'n å oppdatere seg i henhold til reelt navigering. Slike hendelser er ikke noe kjekt (eller bra) når en detaljer navigerer med gps' på kveldstid eller i dårlig vær ! Selv har jeg og andre med likenden gps (64s og 64st) rapportert dette til Garmin support. Dette har vært den største og mest negative erfaringen med gps'n Når en har laget en rute på selve gps'n, og navigerer/sporer aktivt så vil gps'n ikke zome ut mer enn 1:200m. Desverre har jeg ikke funnet ut hvor denne begrensingen kan endres. Dette har jeg kun erfart når jeg selv har laget en rute og gått på denne. Forskjellen mellom 64s og 64st er kun assosiert med topo europa kart. Selve ideen bak dette "pre-loaded" kart er bra, og for UK og US kunder kan det være nyttig men de gangene jeg har brukt dette kartet i Europa (UK, Frankrike) så selve kartet vært for dårlig resolusjon til å brukes. Idag hadde jeg nok kun valgt 64s og ikke 64st Hvordan er Garmin GPSMAP64st sammenliknet med Garmin Oregon 650 ? Brukergrensesnittet er litt forskjellig hvor Oregon virker litt enklere og smartere å bruke. Mens den andre store forskjellen er bruk av knapper og touch-screen, som har sine fordeler og ulemper. Her der det viktig at en tenker gjennom hva en ønsker og hvor en ønsker dette. Min GPS er blitt sendt til Garmin support for en vurdering/feilsøking p.g.a. problemen med kart kalibrering's problemet. I mellomtiden, mens jeg venter på tilbakemelding, har jeg skrevet en liten oppsummering. Så dette er kun ment som en liten oppsummering samt dele litt erfaringer med andre. For dem som lurer på hvilke gps en bør kjøpe så er det viktig å tenkte gjennom hva en skal bruke den til (kajakk, sykkel, ski, fjellvandring, geocatching) samt innhente seg informasjon om de forskjellige merker og modeller der ute. Bruk dette forumet, andre hjemme sider, snakk med venner og kjente som bruker gps'n sin aktivt for sine erfaringer før en går til innkjøp / oppgraderer sin gps. For detalj spørsmål om selve gps så er garmin/support ett bra utgangspunkt. Desverre er ikke bruker-manualen så detaljert som aldre modeller. Ikke glem og oppdatert firmware på gps'; dette kan bedre gps'n betraktlig

Mange muligheter her. Fra Skar i Maridalen Øyungen, kort vei fra Skar, bra fiskevann men, litt lite snittstørrelse på røye men ørret er ok. Men mye folk der som regel, hvertfall området i nærhet av demning Gåslungen, videre inne fra Øyungen. Mindre folk der. Litt grunt vann med til tidere litt mye fisk, dertil litt mindre. Rottungen. Her komer og en del trafikk av folk fra Skar. Bra størrelse på ørrret, bra størrelse på abbor, noen ganske grov størrelse. Fra Hakadal. Elvann, Langvann, Trehjørningen. Alle gode fiskevann med litt variasjon på bestander. et vann har mye og liten røye, nabovann færre og større. Mange fine plasser rundt vannene men og en del folk på finværshelger. Fra Stryken Store Skillingen. Ligger veldig kort inn i marka og det ferdes mye folk. Kan være ok utenom badesesong, Inneholder gjedde av få vann i Nordmarka. Store Daltvujen. Stort vann med bra fiskebestander. Ofte folk på "familiecampen" på odden i nord ellers liten folk rundt vannet. Lille Daltjuven. Fint vann med hverfall 2 gode camper, begge på veisiden. Greit snitt på ørret. Mantjern. Lite tjern men småfallen abbor. Enkle bra eksemplarer av ørret men en del smått. Fin leirplass på halvøya men lite ellers hvis den er optatt. Har ikke skrevet opp vann lengre inn enn Mantjern, dit er det vel ca 1.15 å gå. Fra Lutvann Lutvann. Vann med super vannkvallitet. Grov fisk er mulig for den heldige. Ble bl.a tatt en Canadarøye på over 5 kilo(vekt gikk ikke lengre) der tidlig på sesongen i år. Ullempen er at det ofte er mye folk på "badeplassen" i nord. Ellers rundt er vannet ganske kronglete og mange steder utilgjengelig. Passer best for tur med kano/packraft. I tillegg ligger et mange fine vann lengre inn i marka bl.a Sandungene, Bjørnsjøen, spørs bare hvor langt du vil gå. En ting kan være å gå fra Hammern i Maridalen til Bjørnholt(ca 8 km) å leie kano der for en tur på Bjørnsjøen.

Er ikke kjent i Nordmarka overhodet, men skaffet meg denne her om året. Mye fiskeinfo og kartblader med info om fiskevann avmerket. Kanskje er det kommet ny utgave nå? Boka til Monsen kan kanskje også være interessant i så måte. Han fartet mye rundt i Nordmarka i ungdommen:

Havregryn, melkepulver og sukker. Lages til i posjonsposer før turen. Blandes med vann, ingen koking. Dette har vært frokosten på alle langturene i sommer. Enkelt og greit. En ferdigblandet posjon veier ca 150g.