Vinnerliste

Fin tur på Brønnøysunds tak Breivasstind 1223. Lang dag i krevende terreng sammen med @graham 23 km - 1500 hm. noe snø og is i høyereliggende strøk Og elvene er store. Den nye innfallsporten i tosbotn var en virkelig god sti. Mange biler så mye folk på tur.

Du kan jo evt hekle en selv

Det motsatte av å sakke.

Hei Marianne Reusch er dr, jus på allemannsretten og drev en hjemmeside til 2018 med tolkninger og FAQ om dette. Siden eksistere stadig, men blir ikke opdateret, men har stadig svar på mange spørsmål. Hun understreker i mange tilfelle pliktene i forbindelse med allemannsretten. Såfremt det ellers er korrekt som refereret i pressen både fra siste år og i år, så skjer telting sågar på kirkegårde på steder som Lofoten. Det er selvfølgelig hensides (også internasjonal) folkeskikk, Samme å bruke hager som do. Der ville jeg ganske aktivt kaste folk ut. På innmark finnes andre metoder: "Pass på sint okse går løs."- skilt. Hyppig møkkaspredning (ingen vil vel telte der.) I særlig provoserende tilfeller kjøre møkka sprederen inn mellom teltene. Løse geiter - de pleier å kunne spise telte og barduner i løpet av 20 minutter. 😉 "Svigeronkels" geiter spiste håndverkernes tegninger til en kaksehytte i Hemsedal foruten å trippe rundt i det nystøpte betongdekke en gang de slapp ut. Elgen

Hehehe - på avbildet teltplass foregår det INGEN aktiviteter i forteltet med mindre man har minst et par Thermacell myggjagere i gang og er immun mot mygg....

Gassboks på Best, Kvaløysletta, ble hentet på søndag, og flott tur gjennom Lyngsalpene er akkurat gjennomført. Takk for hjelpen.

HA, lettere å holde rent og vanskeligere å sette riper i...

Har noen gamle Walk King. Menbranet er nok ikke tett fortsatt, men det er nok ikke mange hull i det. Jeg sauser de godt inn med Sno-Seal voks, og da holder de vannet ute selv om det skulle være noen hull i membranet. Sånn pyse impregnering er ikke bra nok. Jeg mener at lærstøvler med membran er bra greier

Fire dager på Hardangervidda, deilig vær og rom med utsikt 😊 ned i morgen kveld før styrtregnet kommer...

Symaskin. Et av de beste kjøpene jeg har gjort er en symaskin - av enkleste sort. Greit å kunne fikse eget utstyr og lage smarte ting f eks poser. Min maskin er av enkleste slaget, men ganske kraftig. Jeg syr i skinn og flere lag med web. Mine krav var at den syr rett søm, sikksakk og at den har en tilbakssyingsfunksjon. Det eneste jeg savner er automatisk trådtreing. ---------------------- Hindre at stoffet fliser seg opp. Når jeg tilpasser stoffet merker jeg hvor stort stykke jeg trenger og kippper et merke. Deretter river jeg stykket opp, i stdet for å klippe. Ved å rive får du en helt rett kant. men pga vevingen kan du ikke sy rettsøm direkte, for stoffet vil før eller siden flise seg opp. Derfor må du sikke "sårkanten". Men på stoffer av nylon, f eks stoff fra et gammelt telt, forseglere jeg sårkanten ved å føre en tent lighter raskt nedover. Dette er enkelt og effektivt istedet for å sikke.

Hei! I fjor krysset jeg og kona Alaska på tvers, fra Kaktovik i nordøst til Unalakleet i sørvest. 1800km på 57 dager - hvor ca halvparten av tiden var i packraft og resten på beina. Dette var bryllupsreisen vår, så da fikk vi stresstestet ekteskapet også Nå har vi akkurat sluppet første episode i en serie av 4 episoder om turen på Youtube. Tenker at det er noen som kan sette pris på sånt her Håper dere finner filmen interessant. Skulle du brenne inne med noen spørsmål, så fyr løs!

Jeg har Mammut Denali MTI 5-Season. (https://www.milrab.no/mammut-denali-mti-5-season-200/cat-p/c/p1500013586?gclid=Cj0KCQjwvIT5BRCqARIsAAwwD-SO-dyjgHIRtYj95NYZGtcDHkzEganBSJnS1lGk20IIULktXd2jYlgaAinfEALw_wcB) Den har i hvertfall stramming rundt nakke og stramming av åpning. Fungert utmerket ned til -25 inne i teltet en hel natt. Jeg bruker gjerne en slik https://www.fruugo.no/trixes-unisex-half-face-fleece-balaclava-hood-grey/p-36645023-75171776?language=en&ac=croud&gclid=Cj0KCQjwvIT5BRCqARIsAAwwD-RuvJovgaqM_28z8MMZHfqgB6OSHBnyGs47I9UbeuXq_j_HFz8Nbf0aAqO_EALw_wcB når det er kaldt om vinteren om natta også. Snurper gjerne ansiktsåpningen rimelig stramt. Det blir gjerne litt rim rundt påpningen naturlig nok, men det anser jeg ikke som noe problem. Er i hvert fall meget fornøyd med min opplevelse av den modellen. Tipper de ikke er veldig forskjellig (Linker funnet helt på random via Google og sammenfaller ikke med noen anbefaling fra min side)

Det varierer vel, noen av de største webshopene (som f.eks. Outnorth her) har som regel fri-retur uansett årsak. Fra Outnorth sin faq:

Jag ska skärpa mig och ej lägga in så stora inlägg Jag har börjat här efter att Svenska utsidan har för mycket störande reklam och stora Banners som ej anonsblockerare kan stänga ner. FIins ju även bra sidor i EU och US men som Svensk förstår man ju det mesta på Norsk

Enig, skjønt det er jo en risiko for at de ikke godtar retur på angrefrist dersom de ser at varen er skadet, så det kan være lurt å nevne at varen var skadet ved ankomst.

Har fjällvandra med 2 och 3 hundar (Vorsteher) och jag ville fokusera på vad gör jag för att inte hamna i nåt läge som det du är orolig för, och jag skulle heller inte orka bära nån 25 kg. hund ned från fjället. När det gäller huggorm bett så får du köpt medicin mot det. Ta med salva till trampdyna/pote och ett par hund sockar som är slitstarka och tål att gå med. Skulle också ta med bredare plåster för att hindra den att slicka på eventuella sår. Det kan ju hända att en blir tvunget att ligga kvar nån dag för att se an nån skada och möjligen lätta på klövjeväska för att avlasta hunden. Men den hunden vi har i dag skulle jag kunde bära ned från fjället ej lita dvärgschnauzer tik, där tror jag det största problemet är å få hon i säcken.😉

Tycker inte du skall vara orolig för hunden och köpa säck för det du skall ha med på turen. Men skaffa en klövjeväska till hunden så får du hjälp med att bära och hunden får jobba och blir nöjd och lugn.

HA, lettere å holde rent og vanskeligere å sette riper i... (jeg kan ikke si det bedre enn Zimwalker )

Fordelen med de nye Ringstind er at de har 2 separate innganger som er veldig praktisk når man er 2 personer. Jeg har superlight varianten som veier like mye som en fis og er raskt å sette opp. Se min lille review her:

Stakk hull gjennom innersålen, og la en kompeed oppå. Ståltråden røk.

Jeg har en slik med korte ermer og er veldig fornøyd! Desidert tynnere enn Aclima lightwool, og også tynnere enn f.eks. Klättermusen Eir. Den eneste ulltrøya jeg har som ikke blir for varm sommerstid under en genser når man er i normal aktivitet. Fikk den til jul i 2018 og den holder fortsatt fasongen fint. Tåler flere dagers svett bruk uten lukt.

Tusen takk for inspirerende svar! Om flere har tips er det bare å komme med de😊 Jeg har googlet litt, ser ut som jeg må utvide området jeg søker jobb i. Mange fine steder i dette landet.

Har en Houdini Woolsilk. Tynn og fin trøye som og tørker mye raskere enn ren ull. Nå svetter jeg lett uansett men under skalljakke er den bedre enn typisk ulltrøye. Har og en tynn og lett ulltrøye fra Janus men husker ikke modellnavn

Eg tykkjer Aclima Lightwool er svalare enn Devold Breeze. Har brukt både kort- og langerma gjennom fleire år

Jeg har UL versjonen og brukt denne måten når jeg har satt opp mitt i vind, synes den fungerer bra, har dog tredd i alle stengene før jeg spenner de opp.

Har de liggende på PCen jeg, send meg en PM med hvilke du trenger så ordner vi det

Hei Jeg har som dykker byttet MANGE mansjetter, slag (krager/halse) av latex og glidelåser på Viking Tørrdrakter -opprinnelig norsk produserte i Stavanger, senere solgt til finske Nokia. Og andre tørrdrakter. For at det skal sitte pent uten folder er det viktig å spile ermet/halsen litt ut med "noe". I ermet kan en konisk flaske av passe størrelse duge. I halsen brukte jeg ofte en liten garnblåse av passe størrelse. Men vi hadde også noen spesialfremstillet tre- og plastkonuser. Vi limte altid med noe så enkelt som "Solution". Det samme som til å lappe sykkelslanger med. Egentlig er det bare naturgummi oppløst i bensin. Omhyggelig liming med rensning og matt-sliping av gummiflatene holdt normalt like lenge som mansjetten/halsen. Elgen

Takk for tilbakemelding. Ferien er over for i år,men tar med meg turforslaget videre. I år så ble det Rondane. Kjørte til Smuksjøseter og parkerte. Gikk en times tid mot Per Gynt hytta. Her hadde vi camp og fikk mange flotte turer. Yngstefrøkna var eneste som fikk fisk. Skulle ikke mer til enn at det ble innkjøp av egen fiskestang da vi kom hjem. Ble noen flotte dager i fjellet som hadde alt av vær. Fra tindrende sol til regn,skudd og snø. Selv med varierende vær så ble hele familien hektet på friluftsliv. Er allerede i gang med planleggingen av neste utflukt.

Trenger ikke spørre hvor jeg hadde flyttet.... Jeg flyttet til Finnmark for 12 år siden for å komme nærmere friluftsinteressene. Her er alt fra kveitefiske, laksefiske, innlandsfiske, rypejakt, seljakt, elgjakt, bærplukking osv osv rett utenfor stuedøra. I tillegg til muligheter for alle slagst turer (med unntak av hengekøyeturer (er knapt et tre på øya jeg bor på, men trenger ikke kjøre mer enn en drøy halvtime før det også finnes trær i turområdene.)) Hvor i Finnmark som "passer for deg" kommer litt an på hvilke turmuligheter og fritidsaktiviteter du ønsker deg, men alt under 50 mil kjøretur er "rett borte i gata" for Finnmarkinger så vi har muligheter for det meste... Noe av det vi får til i løpet av året finner veien til Insta: https://www.instagram.com/espenorud/

Kudos til deg! Det er så synd med slike folk på fjellet

Del 2:

Gjenbruk. 😁 Det begynte med at noen klarte å knuse en av disse presskannene i glass på jobben, tror det var en Bodum. Hmmm...diameteren på den silen ser kjent ut. Jeg tok den med hjem og fant ut at jo, den går akkurat ned i den GSI-koppen av stål som er så populær i forbindelse med nalgenflasker. Flaska går akkurat opp i koppen. Jeg Måtte kutte vekk noe plastgreier og korte ned på stanga, og vips hadde jeg laget ei presskanne av GSI-koppen. Jeg hadde også en gammel mini trangia kaffekjele som jeg aldri brukte mer. Jeg tok lokket av den og har da et lokk til GSI-koppen også. Ikke prøv å koke vann med presskannesilen oppi. Det ender med ei kjempeboble som spruter masse vann ut av kjelen. Det eneste jeg savnet var en hank i koppen så jeg også kunne bruke den over bål også, ikke bare på et kokeapparatl. Jeg kunne jo bare bore hull og bruke ståltråd, men så fikk jeg lyst på en lettvekter i titan, så jeg kjøpte det i stedet. Silen går også oppi der. Disse kjelene rommer ca. 3/4 liter, så det blir enten to svære kopper kaffe til meg, eller en stor til hver hvis vi er to. Akkurat passe for mitt bruk altså. Dette ble så vellykket at jeg fra dag 1 kun har brukt denne løsningen til å koke meg kaffe på tur. Når man heller ut kaffen må man skyve lokket litt til siden. Det er ikke nok til at det lekker ut noe grut. Modifisert filterinnsats fra ødelagt presskanne: Med GSI-kopp (trangia-kaffekjellokk ved siden av): Titan-kopp (filter oppi, originalt lokk ved siden av):

Ja, vi hadde fjellet for oss selv i 5 dager. Et fint alternativ til Norefjell og det ligger ypperlig til med kollektiv transport fra Oslo. Snøen forsvinner nok raskere enn på Hardangervidda også. Det var bare noen fattige små nordvendte fonner igjen.

At ikke alle turer er instagrammateriale, er dagens fisketur i Trysilfjellet et godt eksempel på. Det ble en heller kortvarig affære, da jeg presterte å skli i båten, slik at jeg havnet i vannet... Var heldigvis på grunna, så slapp å kave for å komme meg oppi båten... Om ikke annet, så fikk jeg testet at vesten fungerte som den skulle Ikke ble det fisk til kveldsmat, heller, siden turens eneste fangst fikk lov til å svømme videre for å få vokse seg større...

På mitt barndoms fjell. Ikke særlig høyt men flott er det fortsatt. Tore

Fin tur i Bergen vest på søndag. Spelhaugen, Viggohytten, Gravdalsfjellet, Damsgårdsfjellet, Olsokfjellet, Nordnæsdalen og tilbake til Spelhaugen. Vått og sleipt i terrenget, men likevel en herlig tur.

Kvenvikmoen i Alta

Tok turen ti Norefjellstua og gikk tur/retur Høgevarde. Var litt surt og halvveis ble det vått (ikke direkte det som var meldt...). Men fikk sett to flokker med reinsdyr, både på turen opp og turen ned. Og på vei ned til Noresund fikk jeg sett denne flotte Bifrost-broen. Æsene har besøkt Noresund i dag.

Du kan glede deg. Hatt nærmere 10 netter. Høydepunktet var 3 netter gjennom Finnemarka. Terningkast 10. Veldig enkel å sette opp. (bruker ikke de båndene) Eneste lille minus, som jeg fant en løsning på. Når jeg ikke bruker nettingen, slækker på dagtid. så er den litt i veien. Kjøpte da små universalklyper på Claser'n, (20,- eller noe) ruller ned litt ved hode og fotende, og setter op klypene. Da får man fin utsikt begge veier. (klesklyper holder ikke)

Topokart-appen til Ivan Hjelmeland på iPhone. Beste kartappen jeg har prøvd. https://topokart.no

Da ble det en Hennesy Asymetric zip. Debuterte med en natt ved Jonsvanna ved Ørje. Maaaaaagisk 😁

Først bør du henge opp køya med mer slakk. Så bør du henge fotenden høyere enn hodeenden. Hvis det ikke hjelper kan du prøve noe som øker friksjonen

Stekt kjøttdeig er lett å tørke over natten i steikovn med døra litt på gløtt, ca. 50 grader C. Mener 300 gram rå kjøttdeig da ble til ca. 80 gram stekt og tørket kjøttdeig. Det kan du ha i en gryterettbasis tilsatt krydder etter smak. Sammen med eggnudler blir det en enkel gryterett som blir minst like god som real turmat, men mye billigere. Jeg koker det først opp og lar det (alt sammen inklusive eggnudlene) ligge og trekke vann i ca. 15-20 minutter før jeg igjen gir det et oppkok. Tørker du grønnsaker kan du ha det også oppi. Havregryn blandet med tørrmelk gir en solid frokostgrøt som varer mange timer. Jeg pleier å lage såpass at jeg skal ha i 1/2 liter vann. Da rekker frokosten til mange timer. Pakker også en liten smørklatt og en skje brunt sukker (ca. 30 gr av hvert) i samme posen som jeg har på til slutt. Polarbrød med pålegg. Jeg kjøer de frosne fra butikken og tar de opp samme dag som turen starter. Jeg pakker de i glidelåsposer der jeg tar ut mest mulig luft, og pakker så mange i samme pose som jeg spiser opp til ett måltid, typisk 4. Uåpnet varer posen minst ei uke uten problem, og uten å smule eller bli kjedelig i smaken. Til pålegg bruker jeg prim og fenalår (ikke på samme skiva da). På enkle overnattingsturer (f. eks. helgetur) synes jeg man kan dra med seg noe ordentlig godt, f. eks. biff, løk, saus, poteter og tomater. Klarer man ikke å bære det har man heller ikke fortjent det. Ofte tar jeg med noe sånt til første og kanskje andre middagsmåltidet på en lengere tur også. Og et par bokser eller tre med godt drikke. ;-)

Japp! En liten yorkshire terrier. Her er min lille lykkeball og turvenn Han nyter solnedganger... men liker ikke regn.. og han sovner på soppturer. Han rekker ikke så høyt over bakken, ...Sånn bortsett fra når han er på toppen av Snøhetta da

Ikke mange turene til nå, men min favoritt er å ta med én 0,33boks øl. Ved camp legges denne i vann, hvor jeg etterpå setter opp camp. Så setter jeg meg godt til rette ved bålet eller i sola mens jeg drikker en iskald øl Bedre enn på aker brygge, og til en brøkdel av prisen. Ingenting smaker bedre enn en kald øl etter fysisk arbeid.

https://turhistorie.blogspot.com/ Datoen viste 10 september, og snart var vårt fem måneder lange eventyr over. Heldigvis skulle enda en tur gjennomføres før hverdagen skulle begynne. Det hadde blitt mye fin fisk i sommer og høydepunktene var mange. Ørret på over to kilo i Halkavarre, og ørreten på 1,4 kg i Skjåkfjella var noen. Men et mål stod igjen for å kunne toppe det hele. Jeg har lenge hatt en drøm om å passere kilosgrensa på Sunnmøre, i et vann minst 1000 moh. Hverken mer eller mindre. Mange turer på Sunnmøre gjennom flere år har blitt gjennomført, uten at dette kunne krysses av listen. Nå planla vi å tilbringe ei uke på fjellet i et område i Reinheimen nasjonalpark, der flere av vanna blir kultivert av Norddal fjellstyre. Det verserte en del historier herfra om fisk på over kiloen. Men som alltid, den skulle være vanskelig å lure. Ikke første gang vi hørte akkurat det. Nå gledet vi oss, ei uke i fjella her måtte bli bra. Så gjenstod det å se om det skulle bli "dusse" (ørret over kiloen) på denne turen. Nye vann i Reinheimen nasjonalpark skulle prøves. Da bilen var parkert på Øvstestølen ca to mil fra Valldal, kunne vi ikke annet enn å smile fra øre til øre. Himmelen var blå og solen skinte. For en sommer det hadde vært så langt. Målet for dagen var å traske langs Litlelangdalselva og slå opp teltet ved Øvste Litlelangdalsvatnet. Det var ca ei mil dit. Turen oppover gikk som vanlig i et bedagelig tempo. Høstfargene begynte virkelig å sette sitt preg på landskapet her og fotoutstyret måtte brukes ofte. Det var minst like mye blåbær her, som på vår tur i Skjåkfjella. Vi kunne ikke la være å stoppe for å spise så vi begge ble blå rundt munnvikene. Det varmet godt i solen, og titt og ofte måtte det fylles på med kaldt fjellvann. September er virkelig en fin tid å være på fjellet, det er helt sikkert. Da vi kom til Osten-hytta ble det en liten pause. Her måtte vi sitte ei stund for å betrakte den flotte utsikten nedover dalen. Å se Litlelangdalselva slynge seg nedover den fargesprakende dalen var virkelig vakkert. For en start på denne turen. Bilen parkert ved Øvstestølen. Veslelangdalen er et populært område å besøke. Godt med kaldt fjellvann på en varm dag. Litlelangdalselva Blåbær plukking. Det ble tatt mange bilder på denne etappen. For en dag. Snart framme på Osten. Det første vannet vi passerte. Osvika. Osten Da var det på tide med ei pause. Flott utsikt fra hytta. En av mange bekker som måtte passeres. Det begynte å nærme seg kvelden da vi ankom Øvste Litlelangdalsvatnet. Det var tydelig at det hadde vært varmt i sommer, vannet var brefarget. Sikker på grunn av kraftig issmelting gjennom hele sommeren av Storbreen. En bre som lå bare et par kilometer lenger oppe i fjellet. Det var mye aktivitet ute på vannet, og det tok ikke lang tid før første kast ble tatt. Kort tid etter sprellet turens første ørret i lyngen, ikke av de største, ca 300 gram. Fargen på fisken var også preget av brevannet, den var nærmest hvit, "likfisk" kalte vi det. Kanskje ikke det trivligste navnet det, men passende nok for oss. Siden vi skulle unne oss en kjøttdeigmiddag i kveld fikk fisken leve videre. Da mørket kom ble kjøttdeiggryta ferdig, og vi kunne spise oss gode og mette. Planen i morgen var å gå til Bjørnebottvatnet, en kort etappe. Der skulle store deler av dagen brukes til fisking. Her hadde vi trua på at det kunne bli fangst av litt større fisk. Da vi lukket forteltet fikk vi et siste glimt av månen som hadde holdt oss med selskap de siste timene. Stjernene blinket i det fjerne og nok en gang kunne vi slå fast at dette var en herlig tid å være på tur på. Da vi endelig fikk varmen i soveposen, var det bare å lukke øynene og glede seg til fortsettelsen. Første Litelangdalsvatnet. Storbreen, den har nok smeltet en del denne sommeren. Så var vi ved det Øvste Litlelangdalsvatnet. Da var det godt å få opp teltet. Dette kan vi like. Så måtte fiskelykken prøves. Vi døpte den likfisk. Mange fine teltplasser å velge mellom her. Kvelden nærmer seg. Kjøttdeig og Torogryte til middag = luksus. Kveldstemning. Neste dag startet som vanlig med et par kopper kaffe, og havregryn til frokost. Vi fisket oss bort til enden av vannet og fikk lurt opp et par 300 grams fisker til. I dag skulle vi spiser pølser til middag, så det ble catch and release i dag også. Da vi kom opp til Bjørnebottvatnet fant vi en fin plass ved nordenden. Da teltet var slått opp satt vi oss ned og speidet utover vannflaten i håp om å få se noen forlokkende vakringer, men nei. Ikke noe som kunne minne om antydning til liv. I følge hjemmesiden til Norddal fjellstyre ble det sist satt ut fisk her i 2001. Da kom det ikke som noen bombe at flere timer med intenst fiske ble resultatløst. Akkurat slik det har vært på så mange turer i disse trakter før. Da middagen var spist var det på tide med dessert. Vi hadde plukket en del blåbær i dag. De ble rørt ut med litt sukker og ble glimrende tilbehør til de nystekte pannekakene. Snakk om luksus. Vest for vannet og opp i fjellet lå nok en isbre . Her var det stupbratt ned mot vannet og vi kunne høre buldring fra løssten som kom rullende nedover fjellsiden. Det var bare å holde god avstand. Det var uansett nok av plass til å fiske, ikke at det hjalp så mye i forhold til fangsten. Bak høyden der fremme lå Bjørnebottvatnet. Innoset til Litlelangdalsvatnet. Vi ventet fortsatt på storfisken. Bjørnebottvatnet. Steinete, ikke så lett å finne teltplass. Topp 1741. Pannekaker til dessert. Med hjemmelaget blåbærsyltetøy. Fra breen ved Bjørnabotttinden kunne vi høre steinras med jevne mellomrom. Hvor er fisken? Da vi våknet neste morgen var solen fortsatt bak Hånådalsreset. Bare noen få stråler kjempet seg over toppen, og speilet seg mot det blikkstille Bjørnebottvatnet. Det lille av tåke som lå over vannet var i ferd med å fordufte. Etter hvert som solen steg opp kunne vi kjenne de varme solstrålene treffe teltet, og tørke opp duken som hadde blitt fuktig i løpet av natten. For en flott start på dagen. Det var bare å hive på seg skoa, røske med seg kameraet og komme seg ut. Dette måtte dokumenteres med mer enn ett bilde. Turen gikk videre til Knutskoppvanna. To forlokkende fjellvann bare en kort etappe fra dagens leir. Da vi kom over siste høyde, og kunne se de to vanna glinse idyllisk der nede i dalen, begynte nok en gang forventingene å bruse i kroppen. Her så det lovende ut. Greit starte dagen med en kaffikopp og slik utsikt. Sollyset er i ferd med å kjempe seg over Hånådalsreset. Kort etappe til Knutskoppvatna. Heimste Knutskoppvatnet. Vi fant en perfekt teltplass på et lite nes i Heimste Knutskoppvatnet. Det var speilblankt og blikkstille på vannet. Her var det nesten mer fristende å bade ennå fiske, men bare nesten. Det to første ørretene som ble landet var av dårlig kvalitet, små og tynne. Heldigvis ble kvaliteten bedre etter hvert. Største fisken her ble på 500 gram. Kanskje ikke så stort som vi håpet på, men om noen år kan det bli virkelig bra her. Og tro meg, hit skal vi tilbake. På en slik dag var det viktig å ikke bare fiske, men også ligge å slumre i lyngen, tenke på alt og ingenting, og la solen gi litt etterlengtet farge på huden. Tross en god sommer var brunfargen lite å skryte av, ikke at det gjorde så mye. Det var bratt rundt vannet her, men det skulle nok gå greit å komme seg til Inste Knutskoppen neste dag. Stillheten var til og ta å føle på, en og annen gang brøt kakklingen fra et rypekull i steinura freden, det var alt. Vi hadde ikke sett andre mennesker siden parkeringen på Øvstestølen. Helt rart å tenke på at vi fikk alt dette helt for oss selv, til tross for at det ikke var lange vegen å gå fra sivilisasjonen. Lenge leve stillheten. Dette er etter vårt syn en perfekt leirplass. Det var mer aktivitet i vannet her enn i Bjørnebottvatnet. Ikke de fineste ørretene vi har sett. Pannekaker og blåbær i dag også gitt. Sommerfugl type Admiral (Vanessa Atlanta) Det er viktig å ta det rolig på tur. Trenger ikke å gå langt fra teltet for å få fisk. Det var lett å finne roen her ved Heimste Knutskoppvatnet. Nesten all fisken vi fikk ble veid og loggført. Nerd sa du? Halvkilosfisk. Enden av vannet og Inste Knutskoppen ligger å venter lenger nede i terrenget. Etter en litt strabasiøs tur langs Heimstevatnet kunne vi speide utover Inste Knutskoppvatnet. Som vanlig fikk vi umiddelbart tro på at her kunne det bli storfisk. Det var dårlig med teltplasser, så vi bestemte oss for å gå tilbake til vestenden av Heimstevannet, og slå opp teltet der. Da var det kun noen hundre meter å gå til Instevatnet. Denne dagen ga oss enda mer fisk på rundt halvkiloen, rikelig nok til middag og kvelds. Vi hadde egentlig planlagt å gå til Sylkoppvatnet neste dag, men det så veldig krevende ut å gå rundt Instevatnet, så det utgikk. Vi fikk heller gå tilbake til Bjørnebottvatnet og prøve lykken der igjen. Men først skulle nok en kveld tilbringes her ved Heimstevatnet. Timene gikk fort når vi kunne ligge å se på den lysende månen som fikk dugget i lyngen til å blinke fargesprakende mot oss. Langt der ute i mørke kunne vi fortsatt høre rypekullet som hadde holdt oss med selskap dagen før. Forsiktige plask fra vannet der småørreten var oppe og forsynte seg av insektene på vannflaten gjorde det vanskelig for oss å ikke ta enda et kast. Men nei, det føltes liksom litt feil å bryte stillheten med å klaske sluken ut i vannet. Vi lot haspelutstyret ligge. Det ble en litt strabasiøs etappe til Inste Knutskoppvatnet. Dårlig med fangst under dagens etappe. Inste Knutskoppvatnet. Vi måtte gå litt tilbake for å finne en duganes teltplass. Fisk under landing. Smil! Det ble noen kast i både Heimste og Instevatnet denne dagen. Torogryte (uten kjøttdeig) til lunsj. Så var det på tide å prøve lykken i Instevatnet. Kathrine med fisk på kroken. Ikke lenge før den var klar for landing. Halvkilos. Nok en halvkilos. Nesten hvert fall. Den fikk leve videre. Meditasjon i mektige omgivelser. Det har blitt noen netter i Allak-teltet denne sommeren. Det ble fort mørkt her oppe. Lenger nede i Steindalen skinner fortsatt solen. Da vi våknet neste morgen kunne vi se et tett skylag lenger nede i Steindalen. Det var denne dalen jeg og to kompiser fulgte da vi skulle til Tjønnebu i fjor, et område som skal ha mulighet for fin fisk. Kanskje en ny tur dit neste år? Her oppe kunne vi fortsatt nyte blå himmel og sol. Tiden gikk fort der vi satt og så på dette med en rykende kaffekopp i hånden. Etter hvert ble utstyret pakket sammen og vi gikk tilbake til Bjørnebottvatnet. Denne gangen slå vi opp teltet på østsiden av vannet. Det var ikke så mye som et vindpust i dag heller, det var lett for fjella rundt og speile seg på det blikkstille vannet. Fantastisk fint, men ikke så bra for fiskelykken. Ikke et napp i dag heller. På en av mine mange fiskerunder gikk jeg på ei rype som ikke var av det lettskremte slaget. Jeg kunne legge med ned og ta bilder bare en halvmeter fra fjærkreet. Han (eller ho) kunne være glad for at det var kamera jeg hadde hengende på skulderen og ikke hagla. Da kvelden kom og vi krøllet oss inn i soveposen ble det bestemt å ta turen hjemover neste dag. Reinheimen hadde nok en gang vist seg fra sin beste side. Det hadde blitt tatt hundretals av bilder og minst like mange kast med fiskestangen. Vi var fornøyd. Morgenstemning. Tett skylag over Steindalen. Så var vi tilbake ved Bjørnebottvatnet. Stille og speilblankt. Lite fisk å få. Da er det greit å heller lese litt. Ikke lettskremt. Den ble godt dokumentert. Det går mot kveld ved Bjørnebottvatnet. Da er det på tide å komme med en liten innrømmelse. I et av de nevnte vanna, på en av dagene i løpet av denne turen ble det "dusse". Det hadde blitt kveld og jeg hadde knytt på en spinner på sena. Det hadde blitt mange kast denne dagen, og motivasjonen var dalende. Men så. I det spinneren nærmet seg land kunne jeg se en fin ørret komme svømmende etter, tempoet på innsveivingen ble redusert og smakk! Da satt den. Dette var en seig "jævel" og kampen varte i flere minutter. Den gjorde alt for å få friheten tilbake. Utras på utras, og høge hopp så jeg var helt sikker at den skulle ryke. Men etterhvert ble den sliten, heldigvis. Forsiktig og kontrollert kunne jeg føre den mot land, så nært at jeg fikk satt et godt grep over nakken til fisken. For en kamp dette hadde vært, det var faktisk ekstra kjekt å lande fisk uten håv. Man må slite fisken enda mer ut, og spenningsnivået blir betraktelig høyere. Anbefales! Vekten viste 1,1 kg. Endelig kunne jeg si at det hadde blitt kilosfisk på sunnmøre, eller "dusse" da. Og det attpåtil i et vann som lå mer enn 1000 moh. Dette hadde stått på listen lenge, og stolt som en hane kunne jeg vise trofefisken til Kathrine. Det var godt å se at det finnes kilosfisk i heimfjella også, men de er jaggu ikke lett å lure. Så satt den. Det ble en lang kamp. Min første kilosfisk på Sunnmøre. Det måtte dokumenteres godt. Fornøyd! Ingen tvil. Mageinnholdet. Det ble en flott etappe fra Bjørnebottvatnet til parkeringen. Litlelangdalen var minst like vakker på turen hjem. Med lette sekker gikk denne etappen fort. Da vi stod ved bilen og var klare for å kjøre hjemover, var det bare å takke for denne gang. Det begynte nesten å bli en vane, men Reinheimen nasjonalpark hadde levert nok en gang. Det stod en del biler her denne dagen, så tydelig at det var flere som skulle oppover Litlelangdalen i dag, ikke rart at flere vil oppleve et så flott område. Så gikk turen hjemover. Lei av å finne søppel på fjellet? Bli med på aksjon søppel på Fjellforum. Elven som renner fra Storbreen. En verdig siste dag på denne turen. Siste del langs Litle Langdalselva. Tilbake til Øvstestølen. Det er vel ikke så mye mer å si enn at det var en flott tur, flott vær, nydelig natur og det hele ble toppet med kilosfisk. Da var vi fornøyd og vel så det. Det som vi ikke var så fornøyd med, var at friperioden vår snart var historie, fem måneder hadde gått alt for fort. Heldigvis satt vi igjen med sterke opplevelser, og minner som vil være med oss resten av livet. Nå ventet hverdagen på oss. Det skulle bli godt det også, men jeg må i skrivende stund innrømme at savnet tilbake etter friheten, naturen og dag etter dag med villmarksopplevelser, er til å ta og føle på. Det som er helt sikkert er at flere turer venter, både korte og lange. Men når og hvor dette blir gjennstår å se. Håper alle følger oss videre her på bloggen. https://turhistorie.blogspot.com/