Jump to content

elgen

Aktiv medlem
  • Posts

    1,384
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    5

Everything posted by elgen

  1. Flint forekommer vel ikke naturlig i Norge!? Men ble "importert"/ "byttevare" fra Danmark i steinalderen. Jf det Fjell64 skriver. Elgen
  2. Jeg har brede føtter, så det er lotteri å kjøpe sko på nett for meg, fordi nettbutikkene meget sjeldent opplyser om smal, normal eller bred lest/passform. Det burde være enkelt å prøve ny skokolleksjon av en medarbeider med normal fot. Er de trange for ham er de smale, er de meget romslige er de bred passform og passer de er de vel normal bredde. I butikkene vet de såmenn heller ikke alltid. MEN vil du så karakterisere Salewa som bred passform? Så er jeg nemlig i skuddet for å få tak i et par lave tursko. PT har jeg bar et par arbeidssko, som jeg har frosålet et par ganger, men neppe kan presse mye mer liv ut av. Elgen
  3. Hei Jeg har i en del år interessert mig for geologi og stein, men vil på ingen måte kalle mig habil amatørgeolog. Men den er svart, i et ensartete hardt (hvor hardt?) materiale, som tydeligvis bryter i "muslingebrudd" likesom glass, flint og OBSIDIAN. Så der holder jeg med geologen. Tog du steinen med deg til nærmer identifikasjon? Hvordan var massefylden? Tung i forhold til størrelsen som fx jernmalm. For glassaktig til å være diabas etter min (ukyndige) mening og foto. Men hva gjør den der? Var der flere mange av disse stein der? Eller var det en enslig slenger?? Jeg vet om en plass, hvor det ligger ganske mye av sådan, bare med et grønlig skjær og det er slagge fra et smelteverk, som var der for mange, mange år tilbake. Kan det ha vært et jernalder/vikingetids smelteovn der?? Eller i nærheten.? Det kan formentlig sjekkes i SEFRAK-registeret. Ellers kan Lompa her ha en mening om det - en stund siden han har vært aktiv her. Elgen
  4. Hei Jeg har gjennom tiden hat adskillige sko/støvler med Vibram såler. De kommer i ulike typer med både veldig hard gummi (dårlig feste) og myl gummi med bedre feste. Så Vibram i sig selv er ingen garanti for bra feste. Jeg har ny forsålet et par sko med den Vibramsåle, som skomakere kan kjøpe til forsåling. Den blir forbausende hurtig slitt1? Så Vibram er faktisk så mangt. Elgen
  5. Sådan litt useriøst og anekdotisk om greyhounds og jakt: Jeg så noen gange på greyhoundrace - en folkeforlystelse den gang - da jeg oppholdt meg lenger tid i Dublin. Hundene hadde munnkurv på og løp etter en "kunstig" elektrisk hare, som kjørte på et spor innerst i banen. Ved start ble de noe ivrige og opphissede hunder satt inn i et startbur av menn i hvite lab-frakk og bowlerhatt. Døren åpnet så samtidig med "haren" fikk farte på. Ok, Dette er formentlig velkjent. Men en gang hendte det at en KATT av alle ting passerte startburet umiddelbart før starten. Hundene ble så opphisset, at de veltet hele startburet og for etter katten på banen - utenfor banen - overalt hvor den tok flukten. De fik ikke tak i den pgr av munnkurvene. Med mye besvær - og under stor jubel fra publikum - fik de små menn i hvite lab-frakk og bowler etter hvert innfanget hundene og tilbake i startboksen, så løpet kunne gå. dette var viktig for blant publikum stod jo diverse bookmakere og tok veddemål utover de offisielle betting-boxe. jeg klarte skam en gang å vinne et helt pund etter mye vennlig hjelp fra omkringstående Dubliners. Konklusjon: greyhounds har et utmerket synsbasert jaktinstinkt. Men mine 2 huskyer hadde gjort akkurat det samme!😀 Elgen
  6. OK, det er ditt valg! Mht stikkflamme på parafin vs. bensin, og manglende forvarming, så er mangelfull forvarming alltid en dårlig ting. Men øvelse gjør mester her. En her på forum beskrev for noen år siden en tett på ulykke med bensin lekkasje, men slapp med skrekken og litt forbrenning. Parafin vs bensin/diesel. Jeg ville aldri ha en båt med bensinmotor, bare med diesel, som jo minner en del om parafin så'n brannvernsmessig. Elgen
  7. Hei, jeg skal forsøke å forklare: Jeg har altså bare en type fuel med: parafin/tennveske og ikke noe sprit til forvarming. Da jeg trykksetter brennstofftanken og slipper litt parafin ut - nok til å gjøre Glavabiten i underskålen godt våt, trenger jeg ikke noen ekstra flasker med sprit. Bruker man rødsprit til forvarming må man ha det i en flaske med en form for strålespiss, for å kunne ramme underskålen på brenneren uten å søle ved siden av. Velegnet flasker har vært diskutert i flere tråder her på forum. En av de nevnte har f.eks. vært de små antibakflasker. Det med båten var en sidebemerkning. Jeg hadde en gang en dobbelt primus med kardansk oppheng i båt. I en gyngende båt er det nemt å komme til å søle sprit uten om underskålene, hvis man ikke har en flaske med en form for strålespiss. Det var litt katastrofalt fordi spritten endte på bordplaten under den innkapslete primus, som svært brannfarligt søl. Ingen ønske bran ombord på båt! Den gang endte vi med disse laboratorieflasker med "svanehals", hvor man klemmer på flasken, så det spruter en tynn, kontrollert stråle veske akkurat der man sikter. Primus liknet på dette, bortsett fra dette er til gass. Flaske kunne stå kilt fast på båten. Ellers er den komplett uegnet til tur. da den ikke kan stenges ordentlig. Det er en sådan plastflaske med en tynn bøyd spiss "svanehals" man kan dosere reagenser med på laboratorier. Finner ikke foto i farten. Elgen
  8. Hei Forvarming: Det virker som om du har besluttet deg for bensin som fuel på multibrenner?! Jeg bruker alltid parafin dvs tennvæske av brannvernmessige hensyn. Bensindamp er svært eksplosivt ved lekkasje. Det er parafin/tennvæske ikke. Brennverdien er omtrent den samme. Bortsett fra at jeg bruker Optimus Nova multibrenner med bare en dysestørrelse, så forvarmer jeg ved at slippe litt tennvæske ut ved å åpne litt for regulatorkranene inntil Glava i bunnen er våt. Tenner på med fyrstikk og forvarmer. Når det er ved å dø ut åpner jeg atter for kranen så parafindampen tenner. Det er alltid en kritisk fase i opptenningen , hvis det ikke er forvarmet nok, men med litt øving går det bra. Sot: ja litt, hvis du ikke får forvarmet tilstrekkelig. Dermed slipper jeg å drasse ekstra flasker med sprit. Disse flasker skal også være med en "dråpespiss", så man faktisk kan ramme underskålen på brenneren og kan ved litt uflaks gi brannfarlig søl uansett. dette har jeg prøvd masse med dobbelt primusbrenner i gyngende båt. Du kan jo prøve å øve med det innen tur. Muligens du skal bytte dyse på din. Jeg bruker fiberjakke som ikke her i overgangsperioden er så fuktfølsom som dun. Vindsekk er også bra. Elgen
  9. Hei Jeg støtter @omnilite. Det er mye dårligvær på Hallingskarvet og det komme rask. Særlig tidlig på året. Der er en del stup her og der, så selv lokalkjente er fallet ned. Dessuten er det bratt - også ve Lordehytta særlig med full NPL utrusting på rygg eller pulk. Jeg antar, at du kommer sydfra Hardangervidda? Jeg ville også velge den østlige oransje rute, hvor du kanskje også kommer inn på oppkjørt løype, hvilket kan være en kjærkommen avlasting fra å tråkke selv. Kviste løypene er sikkert ikke kjørt, hvis dette er tidlig på året. Jeg mener det var Nansen som sagde omtrent: "at ved å studere kartet og omhyggelig planlegging kan man unngå mye besvær og farer ved å velge en lenger rute rundt". Her Hallingskarvet, som jeg ikke ville gå over om vinteren med et "NPL" tidspress. Elgen
  10. Hei Du tenker 65-80l sekk til hengekøye/telt turer. En sådan sekk blir lett ganske tung med telt sovepose underlag, kokeutstyr, mat mm som hører til ute overnatting. Som gammel erfaren touring sykkelkjører, ville jeg nødig dette annet enn ned til togstasjonen! ( jeg har prøvd!) Du får et uhensiktsmessig høyt tyngdepunkt, som gjør syklingen dårlig og vanskelig på sti utenfor jevn skogsbilvei. Og så ender sykkelsetet opp i drøvelen i hvert fall hver gang du kjører over en trerot eller stein.😜 Så dette vil jeg faktisk fraråde. Sykkelvesker gir et fint lavt tyngdepunkt, men er ikke egnet til lengere vandretur inn i terrenget, selv om de har skulderstropper som mine. Den foreslåtte sykkeltralle, som parkeres og låses bra med sykkelen er en veldig fornuftig ide! Elgen
  11. Hei Jeg kan kun si at vår buhund ikke bjeffet noe særlig. Den gjødde. når det kom fremmede inn i "territoriet" (hagen), men for ikke gjøende langs gjerdet og hekken etter alt som mange teppetissere. Den hadde et par utvalgte fiender blant nabolagets hunder, som den gjødde av - også inne, når den så dem gjennom vinduet, men det var altså spesielt utvalgte. Det var en livlig på tur og lek, men også en rolig (og kosete) hund. Mine nåværende huskyer gjør nesten bare av ekorn i treer, som de jo ikke får tak i, og mens jeg danderer hundematen. Ellers er de "silent killers" under jakt - ikke brukbare som loshunder. Til gjengjeld har de et stort og underholdende ordforråd innenfor uling og brumming Elgen
  12. Hei Ble litt alminnelig "hundenysgjerrig" så jeg leste om de nevnte raser - og noen flere😀 Ut fra både egen erfaring og det leste er jeg enig med @ fenrisfrøya i at de fleste gjeterhunder kan være noe krevende. Men kan lese beskrivelsene på norsk Kennelklubb, hvor raseklubbene som regel alltid er ganske entusiastisk begeistret for egne raser. www.dyrebar.no virket umiddelbart noe mer vel avbalanserte. Australsk gjeterhund beskrives merkverdig vis som en amerikansk konstruksjon? Den egentlige australske gjeter er vel heller Kelpien. Da det gikk "kennelklubb" og utstillinger i denne ble den splittet i (utstillings) kelpi og working Kelpie, siste kan likne på en hyene, men vokte kan den. og de må ikke utstilles, bare bruksprøver. Jeg har vært bort i et par Kelpie, som var greie, men svært tøffe hunder. Og igjen med "kennelklubb" - hunder avlet for utstilling, skal man passe veldig på arvelige sykdommer og skavanker. www.dyrebar.no opplyser tilsynelatende om disse. Jeg hadde buhund i 17 år og vil gjerne anbefale denne som fin familie hund forutsatt den blir aktivert noe, men ikke voldsomt krevende. Dessverre er bestanden av buhund ikke så stor, så det oppstått øyeproblemer (katarakt), men ikke noe vesentlig handikap for hunden. Jo flere buhunder der kjøpes og bestanden økes av denne urnorske hunden dess bedre. Den er vaktsom, men ved passende behandling og oppdragelse er det ikke nødvendigvis en gneldre hund. De gamle gårdshunder var det, men de stod vanligvis ofte tjoret i dages vis. Det samme gjelder norsk elghund. Buhund kan bli med på enhver aktivitet, er godt pelset til norsk vinterføre, smarte, lærevillige og veier ca. 15 kg. Jeg har 2 huskyer nå fordi de skal trekke mig. Det er buhunden for lett til, men kan bære kløv i passe størrelse. Buhund vil sikkert gjerne gjete kommende høner og sau, men skal selvfølgelig lære ikke å jage dem rundt. (gjelder veldig mange hunder). Mine nåværende huskyer ville jage og spise de, så det er ikke en aktuell type. Elgen
  13. Dette er jo litt tungt til solo-turer! Der ville jeg velge noe i 2(-3) kg klassen fx Helsport Nordmarka 2/3 etter behov. OK, rimelige telt, men litt lav sittehøyde. Elgen
  14. Hei Jeg har altså intet gjort for å impregnere de gamle flassende sekker, fordi jeg uansett pakker vanntet i poser(eller evt. bruker overtrekk). Så flyter sekken også, hvis man skulle dette i vannet i et fjellvann. (Den kjente øvelsen: svømme med sekk). Et par sekker har aldri hatt noe PU belegg fx en fjällreven og Norrøna som begge er av tettvevet spesialtekstil. De er nesten tette uansett med litt innsig ved sømmer. Skulle jeg velge å impregnere med silikon/white spirit løsning ville jeg så avgjort gjøre det på utsiden av sekken - altså motsatt det flassende laget på innsiden, som så kan leve sitt eget flassende liv. Jeg har impregnert en del fx poncho med denne silikonløsning og etter 1-2 dager på verandaen er det nesten luktfritt og uten bivirkninger. Under prosessen er ma selvsagt utsatt for litt løsningsiddel - likesom når an maler med alkyd-olje maling fx. jotun lady og renser pensel i WS. Elgen
  15. Hei Ganske enig med @marius! Dette er et gammel polyuretan belegg som er ved å slippe taket. Jeg har flere gamle sekker, som er likedan. Sekken i sig selv er like bra og solid for det, men altså ikke vanntett lenger. Så kan man pakke vanntett i pakposer eller helt enkelt i en søppelsekk. og/eller ha et vanntett trekk utenpå. For å spare miljøet bør sekken ikke kastes, men fortsette nyttige livet sitt! Vil man undgå "flass" på ullgenser mv. kan man plukke belegg av med fingrene og en stiv børste - jeg vill nok gjøre det "tørt", hvis sekken da ikke skal vaskes innvendig likevel. En sådan Hagløfs sekk stod ved den lokale Frelserarme container noen dager - så plukket jeg den opp. Jeg undersøkte alle syninger og stoffet, strammere og funksjoner: Alt var OK bortsett fra at den altså flasset innvendig. Jeg finger-rensket så mye som mulig og lever så med resten. Så nå har jeg en bra 40l sekk, som jeg faktisk bruker ganske mye, selv om de da er noe gammel. Bruk og kast noe funksjonelt er ikke bra for miljøet - og nå er det på tide å sadle om. Elgen
  16. Hvordan stemte det så med "tommelfingerreglen"? Hvis du skjønnsmessig kompenserer for bål og gassbrenner?? Elgen
  17. Delvis enig og uenig! Jeg har som dykker inspisert utslippledninger med diffusere i sjøen. Er det helt krystallklart vann og ingen liv på sjøbunnen i forhold til forventet biotop, er det fare på ferde med et elle annet giftig kjemikalie fx utslippet fra en stor medisinalfabrikk som bl.a fremstillede "lykkepiller". Nei, ikke Nycomed! Er det normal biotop etter stedet, bør alt være ok. Eller det kan være organisk forurensning som setter fart på algevekst, eller slamlag som dreper alt som burde være der, men ofte en mengde sjøstjerner. (tenk Repparfjorden som skal fylles med gruveslamher!!!!!☠️) I fjellet er det jo ikke sådanne virksomheter! "Lykken" kommer fra å være derute. 😉 Så i fjellet ville jeg drikke fra "Klare" bekker helst med litt fart på, fordi vannet blir rensket mellem grus og stein. I rensning anlegg er det stor filtre av grus og sand. Mht dasset mellom 2 vann kjenner jeg et tilsvarende - hvis dette da ikke er Reinsbottenvannet? Her vil jeg mene at avstanden til vannet er så lang at dass avsiget blir renset underveis og vannet (resipienten) er så stor at det er ok å ta vann der. Sauene som ofte er der er nesten et større problem. Elgen
  18. Hei Veldig vanskelig å svare på noe om støvler fordi passform er alt avgjørende! Min dessverre alt for ange erfaring tilsier, at det er varmere med en romslig støvle - særlig om forfoten - hvor tær og fot kan bevege sig. Mye bedre enn å stappe sig med flere lag tykke sokker. Man må rett og slett prøve med de sokker man tenker bruke. Pris?? Jeg bruker selv et par lette Alfa fjellstøvler som er godt brede med halvtykke sokker og filtsåle som vinterstøvler - også på hundesleden. Ryktet sier at Alfa er blitt smalere i passformen?? Overtrekkstøvler er bra på Skuter og slede, men ikke nødvendigvis sterke nok i sålen til lengere vandringer. Alfa Gaupe ser tillokkende ut, men har aldri prøvd de. Meindl fremstiller støvler av høy kvalitet, Jeg bruker selv Meindl Island Pro Wide modellen som fjellstøvler, men ikke til vinterture fordi de er i min vanlige størrelse og egentlig ikke varme i sig selv, men altså kjempebra til alle fjellturer. Meindl har ulike vintermodeller og mht til sokker ville jeg kanskje gå 1,5 størrelse opp her da Meindl kan være bittelite små i størrelsen. Ellers har https://www.widforss.no/vintersko-og-stovler et ganske bredt utvalg av vinterstøvler inkl. Meindl, men vær obs på bredden. Enkelt lags støvler som Lundhaugs fiolin kasser er sikkert også bra varme med en tykk filtsåle, da der er ganske romslige. Jeg hadde selv et par Baffin/Kamikk/sorell? støvler -husker ikke - på prøve, men kunne ikke en gang få dem på, selv om det var overstørrelse 47! Så støvler og føtter er vanskelig å rådgive om, fordi passformen er avgjørende. Elgen
  19. elgen

    Sofa til fjells

    Dette er "De Underjordiske" eller "Vetterne" i Hemsedalsfjell. Elgen
  20. Hei Gammel tommel-regel: 1/4 l fuel pr mann pr dag. Kan også gjelde vinter, hvis ikke fyrin i telt. Elgen
  21. Optimus Nova forever! Loddes kan den vel? Og reservedeler finnes. Lettest å regulere til simring - og så er det ikke noe så beroligende og betryggende som en primus hvesen i teltet. Jeg ville ikke investere i en dverg silencer, som kanskje har dårlig innflytelse på forbrenningen. I øvrig fyrer jeg med tennvæske - og forvarmer med samme tennvæske helt uten problemer i ned til -22C. Elgen
  22. Hei Litt interessant å se videoene. Første tjekkiske telt var kanskje behandlet med flammehemmer? Men det var vanskelig å få fyr på ved "alminnelig" forekommende ildpåvirkning. Video #2 er vel noe misvisende, da de dynker godt med bensin på. For ganske mange år siden hendte en brann ulykke på en dansk speider jambore og et brannvesen ville da teste sikkerhetsavstand mellom telt (branngater) for sådanne speider aktiviteter. De testet både med "nylontelt" og med tradisjonelle speider bomullstelt, som de fortsatte med å bruke lenge. Konklusjonen var at bomullstelt meget lett tar ordentlig fyr med flammer og at "nylontelt" stort sett nedsmelter uten særlig flammer. Man får selvfølgelig også brannsår av å få smeltende nylon på sig, men et egentlg brennende bomullstelt var ganske mye verre. Ikke minst skulle sikkerhetsavstanden mellom bomullstelt være adskillig større. Jeg husker ikke avstandene nå lenger, men det skulle ihvert fall være slik at brennende telt ikke kunne velte over på nabo telt - og ved vind var det mye lenger. Så får man en utblåsing med primusen i teltet vil der sannsynligvis først og fremst bli smeltet et stort hul. Men teltet ikke bli overtent med en gang. Andre her kan erfaring og mer kompetanse enn jeg som blott husker denne gamle testen, som visst ikke er blitt utført så systematisk mange andre steder. Elgen
  23. Hei Du har vel fått 0-svar for her i sommervarmen blir det litt utenfor sesong😉 Men det er vel flere her på forum, som er så gamle, at de oppfostret på treski? Jeg hadde som tenåring noen Kongsberg/Blefjell "fjellski" nettopp med lignostonekanter (hardt tre) og med Kandahar binding. Til og med med en krok til wiren under helen, så den fungerte som "slalombinding". Rene beinbrekkeren! Men foreldrene kjøpte jo støvler til å vokse i, så ved grusomme styrt er jeg føket ut av støvlene. En annen form for sikkerhetsbinding. Tjærebrent ble de også, og jeg har da en liten flaske stående, men det er egentlig bare en bra tretjære. Rønning selger sikker sådan. Det funket greit alene på "blå swix" føre, men det var også mulig å smøre med alminnelig (Swix) smurning oppå . Det finnes vel ikke andre treski enn Rønning, som har et bra navn - muligens noen svenske. Senere ble det et par smalle Bonna turlangrenn med Rottefella, som jeg en gang stillet opp med i et 25 km mosjonsløp. Dessverre i 0 - klisterføre, men jeg smurte med rødt. Rett før start var det en av klistergutta, som kom til å gå over en veltet søppeldunk. Da starten gikk stod han og pirket sjokolade- ispapir og -pinne av skiene!😀 Og her er det treskiene kommer til kort! Bakglatte var de og det ble de lengste 25 km jeg har gått. Og så kan treski samle kladder som Jostedalsbreen ved klabbeføre! Er treski breie nok går de jo fint i dyp og usporet snø, Bratt og flatt terreng er vel mest avhengig av dine skiferdigheter! Utfor i Ulendt? Skiferdighet, og så mister man litt skarpheten fra en stålkant i hardt føre Lignostone kanten er rundere og blir tross alt slit etter hvert. Elgen
  24. De kunne bytte bunnduk på hilleberg Unna for 995kr for meg. Og de kunne modifisere slik at jeg har mulighet for myggnetting i hele åpningen for samme prisen. Sømhuset (er vel hilleberg service senter?) skulle ha 2500kr, for å bytte bunnduk! Så ja, det barents man må bruke… Hei Jeg antar at det er Sømhuset, Hosle, Bærum du taler om?! OK, her er de litt dyre - men kanskje innenfor "norske" priser? Bare tenk på bilmekanikeren! Men jeg har været innenom et par ganger bl.a. fordi fruens symaskine tok fyr! Så knelapper ikke kunne sys på. Det er faktisk noen hyggelige og meget servise vennlige damer, som er der. Etter en lenger samtale om aftenens damehåndballkamp mellom Dk og Norge ble vi enig om for lang ventetid på syarbeidet, så de gav meg rett og slett gratis et ganske stort rest stykke "kevlar" stoff til å sy på. Der er til flere par kneforsterkninger. Elgen
  25. Ja, så er det at Barents/outdoor kan få sig en nisje her med servise på telt - gjerne alle telt inkl. Hilleberg mm. Kan man selge løse stangledd og ende-dupper og andre småsaker fx bra plugger, så har man jo et konsept til en nisje utover syarbeider. Elgen
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy