Vinnerliste

Takk for tilbakemelding. Ferien er over for i år,men tar med meg turforslaget videre. I år så ble det Rondane. Kjørte til Smuksjøseter og parkerte. Gikk en times tid mot Per Gynt hytta. Her hadde vi camp og fikk mange flotte turer. Yngstefrøkna var eneste som fikk fisk. Skulle ikke mer til enn at det ble innkjøp av egen fiskestang da vi kom hjem. Ble noen flotte dager i fjellet som hadde alt av vær. Fra tindrende sol til regn,skudd og snø. Selv med varierende vær så ble hele familien hektet på friluftsliv. Er allerede i gang med planleggingen av neste utflukt.

Da er turen hugd i stein og jeg drar opp på onsdag og planlegger å bli til søndag. Tentativt rute blir Synken-Holken-Melrakktjønnan-Sletteidvatni-Grysletjønni-Synken..

Mange gode refleksjoner her. Selv tenker jeg at det ikke trenger å være enten eller. I løpet av lange ekspedisjoner, i dette tilfellet 57 dager, så er det uansett begrenset hvor mye kameratid det blir. Batterier skal lades med solceller, og 10-15 timer av døgnet går til å forflytte seg. Likevel tror jeg at jeg med enkle grep kan bygge en enda bedre historie rundt turen neste gang. Jeg kan også ha løsninger som gjør at jeg får filmet de mest intense bjørnemøtene eller kan skru på et lett tilgjengelig gopro kamera før en "plutselig situasjon" er over. Tur for meg vil alltid handle om frihet og mestring, ikke filmproduksjon, men jeg vil likevel strekke meg etter å gjøre de riktige tingene når jeg først drasser på kamerautstyr.

Først og fremst: Fantastisk at dere gjennomførte en sånn ekspedisjon! Uten at jeg har noe greie på film så synes jeg hvertfall ikke at episodene burde vært noe kortere. Dette var en lang ekspedisjon, og du skal være mer enn litt god om du greier å klippe det ned enda mer og fortsatt får formidlet at det var nettopp en lang ekspedisjon. Jeg synes det kunne vært interessant å ha med litt om forberedelser og logistikk i forkant (hadde ikke trengt å vare så mange sekundene). Det kunne også fungert som en liten introduksjon. Min opplevelse av sånne 3-8 sekunders klipp som ble nevnt er at det kan bli for heseblesende. Flott i en actionfilm, men for en reiseskildring som dette vil jeg ha ned pulsen og få tid til å bli med. Jo, man må filme om det skal bli en film av det, jeg skjønner det, men det går også litt på om man filmer en tur man går eller om man går en tur for å filme den. Det er ikke alltid så lett å kombinere den ultimate naturopplevelsen og samtidig dokumentere den. Selv er jeg glad i å ta bilder, men noen av de mest intense safariopplevelsene har jeg ikke bilder av rett og slett fordi jeg ville få dem med meg "førstehånds", altså ikke gjennom søkeren. Og noen opplevelser er så intense at jeg glemmer at jeg har et kamera, eller ikke tør bruke det 😊 Executive summary: Bra jobba!

Har sett samme tendenser da det har vært et tema på Facebook-gruppen "Friluftsliv Norge" ang varighet på turfilmer. Virker for meg som folk ikke har tid til å sette seg ned å nyte lengere gode videoer, men de skal ses kjapt på vei til jobb, mellom alt "maset" hjemme eller lign. Jeg vil slappe av og se film i ro og tar meg tid til det når det er god kvalitet. Jeg liker best de som lager gode lengere filmer fra turene sine uten å dele det opp i episoder, jeg følger flere på Youtube som har videoer på opp mot 1 time, men da med godt innhold, filming og lyd hele veien fra turer på opp mot en uke. Er ikke så begeistret for filmer som kan minne om en film-trailer med masse høydepunkter redigert sammen i raske klipp. Men nå har jeg blitt ganske kresen på Youtubefilmer ang kvalitet og innhold. Er veldig glad i de som filmer i 4K.. ganske herlig å sitte å se disse filmene da, 2,5 meter fra et 65" tv, skikkelig kinofølelse På noen kanaler som deler opp turene sine i episoder, så venter jeg ofte til alle er ute, så jeg kan se alle etter hverandre. Akkurat nå venter jeg på at Friluftsamatørene skal slippe siste episode av 5 fra sin siste tur i Femundsmarka. Da kan jeg endelig rigge meg til i sofan og nyte turen! Som eksempel, så kan man jo se på Erik Normark, en liten dagstur der blir fort 10-15 minutter. Helt perfekt, og hadde neppe blitt det samme om han hadde klippet det sammen som en 2-3 minutters video. Da forsvinner nok mye av roen han får fram i sine filmer. Og ang filmen tråden handler om, så har jeg forløpig bare sett første episode og dette lover bra. Eneste jeg ville gjort noe anerledes med, var musikk og prating. Enten kutte musikken når det prates, eller dempe den såpass at tale kommer tydelig fram. Syntes det blir fort støyete når begge to legges over hverandre med samme volum (Selv om det er tekstet). Gleder meg til å se resten!

Hei! I fjor krysset jeg og kona Alaska på tvers, fra Kaktovik i nordøst til Unalakleet i sørvest. 1800km på 57 dager - hvor ca halvparten av tiden var i packraft og resten på beina. Dette var bryllupsreisen vår, så da fikk vi stresstestet ekteskapet også Nå har vi akkurat sluppet første episode i en serie av 4 episoder om turen på Youtube. Tenker at det er noen som kan sette pris på sånt her Håper dere finner filmen interessant. Skulle du brenne inne med noen spørsmål, så fyr løs!

Som andre her har påpekt kommer jo det an på hva som er viktigst for deg. Jeg har selv gått motsatt vei - nå sikrer jeg meg først og fremst den personlige opplevelsen av det som skjer, og hvis situasjonen varer lenge nok til det så drar jeg frem kamera og får begge deler. I de tilfeller man bare rekker en av delene har jeg landet på at det viktigste for meg er å få tatt opplevelsen skikkelig inn – et filmklipp kan ikke erstatte det fullt ut uansett hvor mange ganger jeg ser det.

Helt enig! Det er så deilig (særlig i de sure årstidene), der man setter seg ned, jekker en øl og ser episode etter episode av noe hvor man lar tankene vandre mot neste ekspedisjon!

På kvelden torsdag niende juli bærer det endelig avgårde mot Nord-Europas største høyfjellsplatå, sagnomsuste Hardangervidda. Ryggsekken (157 liter) er pakket - litt for tungt skal det vise seg, men jeg tar høyde for en drøy uke på fjellet. Attpåtil har jeg med en reservesekk i bilen, med både gass, gassbrennere og reservetelt. Reservesko er også med. Det er en typisk nybegynnerfeil å ta med seg for mye, men det skader ikke å ha litt ekstra liggende i bilen, i tilfelle det blir bruk for det. Jeg har med en ganske turvant hund, en ca syv år gammel Border Collie-tispe ved navn Mia. Hun har båret litt kløv før, og skal bære mesteparten av sin egen mat denne gangen. Jeg vet det er mye snø i fjellet fortsatt, og at mange vann på vidda sikkert er dekket av is, men værmeldingen ser sånn halvveis lovende ut, så jeg vil benytte anledningen til å dra nå fremfor å gamble på knallvær i slutten av juli eller starten av august. Forøvrig bør det nevnes at jeg aldri før har vært på langvarige teltturer, kun maks tre døgn i strekk, og nesten utelukkende på fjellet i min egen hjembygd i Romsdal. Dette blir altså en helt ny type opplevelse for meg, og attpåtil min jomfrutur til Hardangervidda, som jeg har fått kunnskap om via TV, blogger, YouTube og en bok eller to. Fra Løten, hvor vi er bosatt, kjører vi til Hamar, og derfra på ny firefelts motorvei med 110-sone opp til Brumunddal. Deretter en slitsom strekning med veiarbeid opp til Moelv, over Mjøsbrua og sørover til Gjøvik. Så går ferden via Valdres og etterhvert det nydelige Golsfjellet. Siden jeg har snudd døgnet og kjører om natten, unngår jeg den store trafikken. Over Golsfjellet møter jeg null biler i finværet. (Men til gjengjeld ligger det sauer og sover midt på veien. En hare ser jeg også.) På Geilo, etter å ha kikket på hjort i Hallingdal, stopper jeg, går inn på inatur.no og kjøper fiskekort for en ukes fisking i Eidfjord kommune. Jeg kjører videre inn på vidda, en overraskende lang strekning før jeg omsider kommer til Tråastølen, hvor jeg bruker bankkort til å betale kr 200(!) i bompenger til den lange og snirklete Tinnhølveien. Vel fremme ved Tinnhølen, styggtidlig om morgenen, parkerer jeg på den drøyt halvfulle parkeringsplassen. Det er strålende sol, men det blåser en iskald vind fra nordvest, og jeg er allerede glad jeg har med skjerf, lue, hansker og vintersovepose. Vi spiser medbrakt frokost, spaserer en liten tur over brua og tilbake igjen, og jeg foretar den siste pakkingen før det omsider bærer avgårde, med Bergans PowerFrame og kløv fra Biltema. Etter å ha gått noen kilometer opp på vidda får jeg øye på det jeg skjønner må være Langavatnet. Både papirkartet og GPS-appen Geoviewer bekrefter det. Siden jeg har vært våken i snart et døgn og er ganske sliten etter lang kjøretur og tung bæring, bestemmer jeg meg for at vi skal ha første basecamp der nede. Vi går forbi noen hytter ned til vannet og finner fort første teltplass, et ikke akkurat usjenert sted ute på et nes, oppå en liten haug mellom to større hauger. Dette er en tørr og fin teltplass hvor jeg naturligvis ser spor av tidligere ferdsel. En kano og noen andre båter like ved, understreker at jeg ikke akkurat befinner meg i urørt natur. Men jeg fylles av en dyp ærefryktfølelse, og får sterke frysninger, når jeg skuer sørvestover, mot den enorme vidda på andre siden av Langavatnet. Etter å ha fått opp teltet, et Helsport Sarek Ultralight 2+ Camp (verdens lengste teltnavn), prøver jeg fiskelykken. På tredje eller fjerde kastet får jeg faktisk napp, med en 15 grams holografisk Møresild i rød og sølv. Jeg mistenker, med rette, at det dreier seg om nybegynnerflaks, men er takknemlig uansett, og steker fisken senere samme dag. Fra ytterst ute på neset kan jeg kaste i medvind, siden jeg har kuling fra nordvest i ryggen. Denne vinden treffer også tilfeldigvis forteltets kortside, noe jeg ikke bevisst hadde tenkt over da jeg slo opp teltet, men som viser seg å være perfekt, all den tid den iskalde kulingen skal blåse stabilt fra nordvest de neste to døgnene, irriterende nok. Utpå ettermiddagen oppdager jeg at jeg har prestert å glemme igjen reservemobilen, etter alt å dømme i bilen. Dette er en Nokia 105, angivelig med lang batterilevetid, som jeg har kontantkort på. Meningen var å ha den i tillegg til smarttelefon. Selvsagt har jeg også med meg noen powerbanks, deriblant en testvinnende en med kapasitet på 20 000 milliampere. Sliten som jeg er etter å ha vært våken i godt over et døgn, kjørt langt og båret tungt, tar jeg likevel den tunge beslutningen om å gå ned til Trondsbu/Tinnhølen igjen, og lete etter reservemobilen der. Mia og jeg legger i vei, og jeg blir overrasket over hvor lang turen føles i nedoverbakke uten ryggsekk, all den tid den føltes så kort da jeg gikk oppover og hadde latterlig tung sekk på ryggen. Dette er forøvrig et fenomen jeg har vært borti annetsteds også, at samme tur kan føles mye lengre når man går den ned kontra opp, uavhengig av hvor sliten man er. I bilen finner jeg heldigvis fort mobiltelefonen, og vi begynner å gå opp igjen, slitne som bare pokker. Ovennevnte fenomen gjør seg heldigvis gjeldende, så turen tilbake oppleves kort, på tross av at jeg er dødssliten og har mørbankede bein. Mia hadde en gang en traumatisk opplevelse i telt på høyfjellet. Jeg brukte et billig NatureHiketelt som, viste det seg, ikke tålte sterk vind, og som derfor kollapset gjentatte ganger. Dette ga henne en aversjon mot å ligge i telt, så hun starter natten med å holde seg utendørs. Selv ligger jeg våken og lytter til regnbygene og kulingen. Den sterke vinden høres ut som torden pga teltets naturlige akustikk, og jeg er bekymret for Mia som ikke vil inn. Heldigvis, etter at jeg har sovnet, søker hun tilflukt i forteltet, og det er der jeg finner henne når jeg selv våkner utpå morgenkvisten, til sedvanlig vind og regnbyger. Jeg skjønner også at det bare var vind, ikke torden, jeg hørte i løpet av natten. Og jeg er glad for at Mia nå ser ut til å ha lært seg å sove i telt, på tross av blafrende og bråkete teltduk. Vi går en dagstur til elva Snero og Kristentjønn, hvor jeg fisker litt, uten hell. Så går vi til begge Vombstjønnene. Heller ikke der får jeg fisk. Tilbake på teltplassen begynner jeg å bli lei av vinden, kulda og regnbygene. Jeg har heldigvis mobildekning like ved teltet, så jeg kan utveksle meldinger med samboeren min, og på den måten holde meg oppdatert på hva slags vær som er meldt fremover. Det ser ikke akkurat kjempebra ut, men jeg kan ikke gi opp ennå, og teltet er ihvertfall mer enn bra nok til å holde seg stående og holde oss begge tørre og noenlunde varme. På dag tre, fortsatt med nordvest kuling og bygevær, bryter jeg leir. Vi vil vandre videre i retning Sandhaug, og pakker sakene. Sekken er ikke blitt noe særlig lettere siden sist, så etter å ha gått et stykke begynner jeg å se meg om etter ny teltplass i Eriksbudalen. Jeg finner noen lovende steder, men en bedring i været gjør meg likevel motivert til å fortsette opp til Reinsmyrtjønna. Og det er der vi ender opp tidlig på kvelden på dag tre. Jeg tar første og beste teltplass, og finner blant annet en plugg i jorda, en bekreftelse på at noen har teltet akkurat der før. Ølflasker og annet søppel er det heller ikke vanskelig å finne, og "sporløs ferdsel" er vel et fremmed begrep for mange, også i nasjonalparker -- eller kanskje særlig der. Rett etter at jeg har fått opp teltet, kommer et par andre karer og slår opp sitt telt på andre siden av vannet. Været er litt mildere nå, vindretningen er en annen enn før, og det blir en stille og rolig natt - om man ser bort fra Mia som bjeffer, uler og løper ut for å markere revir overfor en ny gruppe teltere som ankommer tjønna midt på natta. På dag fire får jeg en liten fisk i Reinsmyrtjønna. Denne får jeg på en 15 grams Møresild i rød og gull -- de holografiske røde har jeg slitt bort. (Det er generelt grunt vann på Hardangervidda, og lett å slite bort sluker, særlig for amatører som undertegnede.) Denne fisken viser seg å være hvit i kjøttet, i motsetning til den jeg fikk i Langavatnet. Jeg koker den og gir den til Mia senere samme dag. (Koking i stedet for steking, siden jeg likevel skulle koke opp vann til Real turmat.) Det er regnbyger, men ikke noe særlig vind. Mia er stiv og støl i forbeina etter bæring av kløv, og jeg er litt bekymret for henne. Jeg går alene opp på de nærmeste knausene på østsiden av vannet, de som ligger litt nord for Krakavadnutane. På dag fem, tirsdag, går vi opp på noen av Trondavadnutane, og nyter utsikten derfra. Jeg fisker i to navnløse vann, et lite og tilsynelatende dypt, og et større men tilsynelatende veldig grunt, muligens så grunt at det bunnfryser om vinteren. Det blir igjen resultatløs fisking, ikke overraskende nå. Vi går ned til Sandhaug. Der spør jeg en jente om hun vet hvorvidt Vipps godtas som betalingsmiddel - jeg la igjen penger og kort i bilen. Det svarer hun avkreftende på, men hun tilbyr seg uoppfordret å legge ut for kaffe eller øl til meg mot at jeg vippser henne penger når jeg er tilbake i sivilisasjonen. Jeg takker nei til det generøse tilbudet, for øl har jeg ikke behov for, og kaffe har jeg egentlig mer enn nok av i teltet. En kraftig regnbyge kommer mens jeg står nede i Laken og fisker, og jeg søker tilflukt i entreen på Sandhaug, mens Mia må ligge fastbundet til en benk utenfor. (Hunder får ikke komme inn på Sandhaug.) Regnet gir seg etterhvert, og vi går korteste vei tilbake til teltet, stort sett i oppholdsvær. Så kommer en mye verre byge, og vi blir liggende i teltet resten av kvelden og natta. På dag seks blir det finere og varmere vær, og myggen begynner å gjøre seg gjeldende. Før har den ikke vært noe problem, så jeg har ikke angret på valget jeg tok om å legge igjen myggmiddel i bilen. (Tror ihvertfall det var der jeg la det.) Men denne dagen begynner altså insektene å vise seg, og det er enorme mengder vakende fisk i Reinsmyrtjønna. Vi går rundt vannet, og jeg fisker resultatløst med sluk før jeg prøver metoden dupp og flue. (March Brown Silver, anbefalt av autoriteten Tore Qvenild.) Og da greier jeg omsider å få en fisk, en som er ganske liten, men likevel med fin fasong og rød kjøttfarge. Fra dypet drar jeg også ufrivillig opp noe fiskesene og en sluk som andre har slitt bort, en gammel Halnekonge produsert på Remen Slukfabrikk i min egen hjembygd. (Hvor også Møresilda opprinnelig ble produsert.) En ny kraftig regnbyge kommer utpå ettermiddagen, og vi har fisk og potetmos til middag. På torsdag kommer det syv gutter og slår opp fem telt på andre siden av vannet. Fire av dem var der også en liten tur kvelden før. Jeg snakker med to av dem, og han ene vil gjerne gi bort Møresild til meg, når han hører at jeg har slitt bort mine egne. Han fisker kun med flue, sier han, og de viser meg de fine fiskene (fem og seks hekto) de har fått i tjønna. Jeg burde vel takket ja, men gjør det ikke. Et mønster har avtegnet seg, et jeg også har lagt merke til før, at fremmede folk veldig ofte er ekstremt gavmilde mot meg, uvisst av hvilken grunn, og at de spanderer uten å kreve noe tilbake. To nye telt dukker opp samme kveld, og Mia og jeg går tur opp på Trondavadnutane igjen, på et par andre topper denne gangen. Vi er i tillegg innom enda et dypt og navnløst lite tjern, men fiskestang har jeg ikke med denne gangen. På fredagen, mens det regner og vi pakker sammen for å dra ned, blir jeg tilbydd to ørreter av et par fiskere som skal dra ned selv akkurat nå. De får ikke spist disse fiskene selv, for de skal videre til hotellovernatting. Siden jeg er iferd med å pakke sammen må jeg dessverre takke nei til det generøse tilbudet. Men jeg noterer meg igjen at menneskers godhet er endeløs. Før vi får pakket helt sammen og dratt ned, blir vi liggende i teltet og vente på at enda en regnbyge skal gi seg. Oppsummering: Jeg møtte, som vanlig i villmarka, veldig hyggelige og gavmilde mennesker. Noen er nevnt her, men jeg hadde også samtaler med andre trivelige folk. Været var så som så, men jeg fikk i det minste testet teltet, som tydeligvis tåler både vind og regn, og som også er veldig lett. Romslig fortelt har det også, noe jeg setter stor pris på. Når man ligger værfast er det nok imidlertid smart å ha et høyere telt, selv når man er så kort som jeg. (Ca 176 cm.) Våken innetid i teltet kan bli litt kjedelig uten skikkelig takhøyde. Til neste tur skal jeg også pakke lettere, bruke sekk med lavere egenvekt, og ikke ta med så mye mat. Jeg dro ned igjen med en del uspist mat og godteri denne gangen, og det var en tung tur å gå fra Reinsmyrtjønna og ned til bilen ved Trondsbu. Hardangervidda kommer jeg ihvertfall tilbake til, enten det blir i år eller senere!

Vasker du rustfritt i sterk sitronsyre etter bruk så fjerner du overflødig jern, og rust, og etterlater en overflate metta med krom som oksiderer og beskytter mot videre rust. Som passivisering ved sveising, mye det samma når man fyrer bål i rustfritt.

Var også vitne til en gjeng med gladgutter på tur. Type Høy musikk og en del drikkevarer. Kjempestort bål på ei knusktørr kolle. Der sto teltet på høykant flere ganger i løpet av kort tid på lørdag. På avstand var Så det ut som et billig campingtelt, veldig høyt. Kunne umulig vært festet med barduner. Kanskje sånn popuptelt, jeg vet ikke. En bitteliten økning i vind, men fortsatt ikke mye vind, og det velta og kollapset flere ganger. vi var ca 1100 moh. De pakka samme og dro. Og satte igjen 5 POSER MED SØPPEL. Plast, bokser, masse mat, en halv liter rødsprit og masse annet ræl. Jeg bar alt med meg ned fra fjellet og til bilen. 5 km ca. Er litt lang i arma kan du si, fikk pakka det tyngste i sekken min, men ble mye å bære likevel. Kunne jo ikke gå fra dette.

Fredag til lørdag med gode opplevelser. Det er selvsagt mange grunner til at jeg går tur til Blåfjellenden omtrent en gang i uka. At turen «bare» er 8 kilometer og at det tar omtrent 2 1/2 timer er en grunn (eller muligens to grunner?). Utsikten nedover Fidjadalen er en annen god grunn. Den er virkelig noe å få med seg, både i flott vær og i regn. Den er også helt forskjellig om sommeren i forhold til vinter. Begge verdt å få med seg. For egen del, synes jeg det er virkelig kjekt å treffe nye folk i heia. Det er alltid noe å få med seg. Alle har noe å fortelle. Enten om fjell og tur, eller erfaringer fra jobb eller fritid. Noe nytt er det alltid. Av og til, når alt klaffer, været er bra, temperaturen rett, og jeg er alene, får jeg anledning til å sitte på terrassen og beundre utsikten, helt for meg selv. Det er langt mellom slike stunder hvor alle problemer er langt vekke og hvor jeg bare tenker på småting. En slik «opplevelse» fikk jeg – ganske gratis på fredagskvelden. Det er bare å ta turen til Blåfjellenden – 2-3 timer, med sekk innholdene mat og utstyr for en overnatting – 10-12 kilo. Helt enkelt og greit, så har alle samme mulighet. Nå er det jo greit å andre «unnskyldninger» for å ta til heis. Som tilsyn på en turistforeningshytte har jeg alltid et ærend innover til hytta. Den siste tiden har oppgaven vært å få på plass smittevern utstyr, som engangshansker, klorin og lignende. Det måtte bli en tur denne uka også. Og YR var rimelig klar på at det var fredag – lørdag som var best. Denne gang fikk yr rett. Det var litt skyer, men for det meste sol innover. Litt kald vind fra nord, men det var helt greit å gå med kortarmet bluse. Jeg fikk noen hyggelige timer for meg selv på hytta. Ikke helt alene forresten. Det kom en kar opp Fidjadalen – springende, og han skulle videre til Hunnedalen. I full fart. Nå var det andre folk i heia også- Et par karer ville prøve å fiske i Djupavatn, og jeg traff en annen kar som var på vei mot Fossebekktjødnet med både slukstang og fluestang. Selv om det ikke var folk på hytta da jeg kom, så ble det etterhvert flere på hytta. Det kom fire jenter. Alle etter åtte på kvelden. Ut over kvelden og natten, stilnet vinden. Det ble klar himmel, og pytten utenfor lå speilblank. En kveld som jeg bare av og til får oppleve. Morgenen kom med kjempeflott vær. Jeg hadde det ikke travelt, men gjorde rent og pakket sekken. Det var folk i heia. Det kom to stykker tidlig. De var på dagstur. Det kom en dansk familie, som også var på vei mot Hunnedalen. Jeg snakket med flere på veien tilbake. De fleste var på dagstur. Likevel var jeg stort sett alene i heia. Selv om stien mellom Blåfjellenden og Hunnedalen er populær, er det aldri «trengsel». I det jeg kom over de høyeste bakkene, så jeg skyer og grått vær i sør. Det regnet som YR melde ville komme senere på ettermiddagen. Jeg lapp unna uten en dråpe denne helga. Les hele artikkelen

Hadde planlagt å gå over Søre Steinbruhøa og Nordre Steinbruhøa (i Sunndal kommune), med start ved Reinsvatnet. Plan var å starte å gå i 18-tiden for å ta unna så mange kilometer som mulig. Men ble forsinket, og startet ikke før 19:30. Etter ca. 3 km, var klokken allerede 21:00. Det begynte å bli dårlig sikt. Egentlig skulle jeg gå et par timer til. Litt skuffet, slo jeg opp teltet og overnattet. Det er det fine når man har med alt i sekken, det er bare å sette opp teltet når man må. Det var kaldere enn forventet. Neste tur må skumunderlaget være med, ikke bare luftmadrass. Kroppen ble veldig kald, og da måtte jeg snu meg ofte. Alltid litt "spenning" i å åpne teltdøren om morgenen for å se værstatus. Fin utsikt etter noen få minutters gange. Det er slik som gjør at jeg liker å gå i fjellet. Hovedmålene ikke synlig. Mistet mye av motivasjonen siden jeg nå visste at jeg ikke ville greie å gå planlagt tur. Satset på at det var mulig å komme meg ned igjen et stykke lengre frem. Det var ganske bratt, men gikk fint å komme ned til flatere terreng. På slutten begynte jeg å bli veldig sliten, vondt i både beina og ryggen. 1-2 km fra parkeringsplassen møtte jeg ca. 15-20 personer i løpet av 15 min som var på vei ut i fjellet. Var tilbake ved bilen 12:45. Ikke noe spesielt eller spektakulært som skjedde på turen, men synes det var en fin mini-tur. Tviler på at jeg hadde greid å gått opprinnelig rute, så jeg må nok roe ned egne forventninger og planlegge kortere ruter. Hjelper ikke på saken at jeg er utrolig stresset, og tar sjeldent pause når jeg først har startet å gå. Det er noe jeg må prøve å forbedre meg på. Tegnet inn ca. rute. Hadde det vært GPS-sporing, ville det nok blitt mye mer hit-og-dit, enn disse fine/rette strekene. 😀

Jeg vasker mine på følgende måte: Først tørker jeg vekk løs sot og rusk med et tørt papir. Deretter vasker jeg med et papir fuktet i matolje. Til slutt tørker jeg vekk sotete og overflødig matolje med et tørt papir. Dette gjør jeg uavhengig av materiale, stål, titan, blikk... 😉

Har du spruttrekk som går over hodet da eller? 😂

Jakke med lufting i halsen er ett must på denne tiden! Tørrdrakten smelter jeg i 😅 I dag padlet jeg med t-skjorte i fjorden. Jeg hadde med en lett regnjakke som er stor nok til å dra på over vesten om være skulle slå om. Funker veldig bra det 👍

Funker det så funker det. Om ikke holder så kjøper jeg antagelig en ny og så får jeg fikse det igjn og denne buksa havne backup. Har alltid med tape på lengre turer om liminga skulle rivne Har tørrdrakt og Long John også som kan brukes, men dette er eneste padlebukse jeg har. Er jo fleksibelt med topp og bukse innimellom. Holder det ikke med bare Aquuasure da @tubbs? 🙄

Jeg bruker Aquasure når jeg skjøter kondomene mine. Aldri hatt lekasje

Hadde 16 dager på første turen på vidda i første omgang. Vurderer en ny tur fra torsdag eller fredag, men denne gang bare ei uke og lengre sør og vest enn første ganga, da var det for mye snø og is

Hei, jeg og! Grå, veldig tynn. En størrelse større enn hva jeg normalt ville hatt, men veldig tynn og digg. Bruker den til å trene ute i.

Hei! Tolker det som at du tenker på Byfjellene som fjellene rundt sentrum og tar det som utgangspunkt. I Arna er Reppardalen et godt alternativ som passer dine kriterier. På Trengereid kan Futivatnet være en mulighet, her er det mye fisk (men ikke de største). I samme område ligger Raudnipa og Hananipa, i disse traktene er det flere fine fiskevann og teltplasser. Du kan også se til Bergsdalen og Stølsheimen, men det er i grenseland på kjøretiden du ikke vil overstige, men definitivt verdt det.

Jeg synes kanskje Aclima Lightwool framstår som bittelittegrann svalere enn Devold Breeze. Begge er uansett svale nok for meg, og jeg er varm av meg. Mulig det er lurt å vurdere noe i ull/silke-blanding. Houdini og Northern Playground, og sikkert en haug med andre, har vel slike. Jeg har hatt ei slik trøye fra en, eller annen "no-name produsent". Stoffet var fantastisk, men passformen var elendig, dessverre.

Netting er vel godt kjølig uten noe over, og dritvarmt med noe tight over.

Til syvende og sist er man på tur for seg selv! Så får det bli en bonus om man får snekret sammen noe man kan dele med andre. Vi stikker på packraftingtur til Ungava i juli neste år med skyhøye ambisjoner om å lage den neste store filmen i 8K BBC-Kvalitet, men det kommer jo selvsagt bare til å bli søppel siden vi blir oppslukt i øyeblikkene Det være sagt så digget jeg de to episodene dere har laget! Ufattelig vakker natur, og en helrå ekspedisjon! Mektig imponert over det dere gjennomførte, og selv når man ser det er beintøft (skjærte tenner når du skulle over den kollen med sekk og pulk. Det så blytungt ut!), så er mentaliteten der den skal være! Knallbra jobbet!

Den tynneste langermete ullskjorta jeg har prøvd, er Devold Breeze.

De to nærmeste "kjente" områdene for friluftsliv som ikke er en del av byfjellene (Alle fjell i bydelene er en del av byfjellene) er Bergsdalen og Stølsheimen. Begge er innenfor 1t 30m fra Bergen. Begge deler er relativt lettgåtte om man velger riktig rute. I Stølsheimen er det veldig enkelt å kjøre til Stølsdemningen og gå mot Åsedalen eller Solrenningen. Ev kan en begi seg videre fra hyttene og komme seg til mer avsidesliggende områder. DNT grupper disse sammen med Vossefjellene slik at du finner mange turer i området Stølsheimen, Bergsdalen og Vossefjellene Fjellene i Arna er enten Gullfjellmassivet på ene siden, og Vidden mm. på andre siden. Gullfjellet er veldig fint å gå i, men store deler er drikkevannsområde med camping forbudt. I tillegg er det en del som går her på dagsturer. Ikke særlig privat.

Kustmarken's Figo

Artig at det diskuteres endel filmtekniske ting her. Tar veldig gjerne konkrete tilbakemeldinger på filmene jeg har lagt ut. Dette er den første klippingen jeg har gjort, så det er uten tvil forbedringspotensiale men hey - det gjelder å ta lærdom av hva som funker og hva som ikke funker. Så både positive og negativ (les: konstruktiv) kritikk tas mot med takk. Selv erger jeg meg over at vi ikke fikk mange av de store øyeblikkene på minnekortet. Fokuset var rett og slett ikke nok på filmingen. Når man går iskald, sliten og teller skritt for skritt, så er det ikke alltid man har giv til å ta av sekken på 50 kilo for å hente ut et kamera. Så har gjort meg flere refleksjoner rundt hva jeg vil gjøre annerledes på neste ekspedisjon med kamera. Mye går på storytelling og fange de riktige øyeblikkene. For de som følger med videre, så kan jeg avsløre at uflaksen ikke er over for kona - og det kommer noen klipp av bjørn etterhvert også

Hadde jeg kunnet velge hadde jeg brukt Crispi Skarven også på jobben! Digger å ha de på beina og eneste grunn til at jeg velger noe annet på andre "enkle turer" på sti og vei er å spare de fra å bli utslitt av "unødig bruk"... (Så da kan du gjette hva jeg hadde valgt.... ) Ellers enig med @Martin HJ. Jeg er stort sett alltid enig med @Martin HJ, det er en fornuftig kar

Jøss! Jeg hadde blitt skilt ved forslaget, med mindre det er 5-stjerners hotell, dusj og ferdigmiddag ved hver camp 😂 Jeg tenker å se dette i kveld. Imponert over turen uansett! Ang. lengde, jeg synes folk er blitt for opphengte i at youtubefilmer skal være så korte for tiden, jeg liker litt lengde på filmene Når det gjelder tenkniske dupeditter og kamera, har jeg sett mye bra materiale på youtube, og lest i kommentarfeltet at alt var filmet med en iPhone! 👍 Og når det gjelder dårlig lys, kan man fikse det med litt kunstig lys (hodelykt, lumecube etc).

Ingenting, eller ett par mellomtynne ullsokker. Bruker vanligvis kun en vanlig «ulvang sokk» i sko, og ferdig med den 👍

Forflyttet meg sørover. Nærmere bestemt Valdres. Tok turen innom hytta til foreldrene mine for noen dagers fiske og kos i fjellheimen. Prøvde noen vann ved Spåtind første dagen hvor hellet ikke var med oss. Fikk kun en liten tass på rundt 200g. Grønn som vannet og fin, men liten. Etter å ha prøvd flere av vannene her bestemte vi oss for å rusle nedover igjen langs elva/bekken og se om det var noe å få der. Det var det ! Mange, men alle små. Noen dager senere etter en tur til Fagernes for kjøp av fjellstøvler gikk turen til ett vann noen hundre høydemeter lenger ned. Pappa favorittplass mellom to vann delt av en kort bekk. Her dro han på tre flotte ørreter før jeg rakk knyte på omtrent.. måtte se meg utklasset her når ingen var interessert i hverken wobbler, spinner eller sluk med opphengsflue. Mark og andersdupp var tingen der. Bestemte meg for å flytte meg opp i bekkens eneste kulp ! Her høgg det på en flott fisk på rundt 400g som ble med hjem til middag. Også på Wobbler i strømmen da! Rapala Original er saker ! Veldig gøy. Iløpet av dagen tok jeg 3 fine. En av de andre på ei ny 10g møresild jeg kjøpte på Fagernes. Blank med røde/gule prikker. Fisk på første kastet. Noen kast senere røyk sena og sluken fløy til Voss sånn ca. F*en.. men men flere spennende nye sluker i skrinet ! Aura flake i grønn knytes på! Dagens tredje fisk etter kort tid ! Herlig. Super tur og takk til mamma og pappa som varter opp. Som vanlig fikk jeg filmet litt og jammen filmet ikke mamma noen klipp. Ble en snutt ! Ta gjerne en titt. mvh Ole pappas første og største i midten.

Jeg har ved et par anledninger vært i såpass god dagsform at jeg ikke har følt meg sliten (men lurt fælt på hvorfor turfølget slet så), men har kræsjet fullstendig etter at leir er satt for dagen. Føles som kraftig, akuttt feber, og jeg må bare gå og legge meg. Har forsåvidt fått det et par ganger på jobb og... Sier ikke han ikke hadde vondt i viljen, men det går ann å gå seg tom.

Finnmark, plassen hvor allemannsretten føles mest som allemannsretten syns jeg. Åpent og langstrakt. God variasjon for både sommer og vinteraktiviteter.

Stort nok ihvertfall 😂😂😂

Allemannsretten og forsøpling har ikke så mye med hverandre å gjøre. Forsøpling skal ikke forekomme, det gjelder ikke bare der man har ferdselsrett på andres eiendom. Folk forsøpler i byen, gatene, på sjøen, i naturen og på egen tomt. Noen oppfører seg også som idioter på de samme stedene. Den viktigste delen av allemannsretten omhandler ferdselsretten på andres eiendom.

Del 2:

Fire dager på Hardangervidda, deilig vær og rom med utsikt 😊 ned i morgen kveld før styrtregnet kommer...

Også verdt et blikk, en replikk til den kronikken: www.nrk.no/ytring/furie-til-fjells-1.15096331 Ikke enig alt hun skriver, men verdt å lese. Hun beskylder rettmessig kronikkforfatteren for å gi et karikert bilde av virkelighet, men gjør vel litt av det samme selv når hun langt på vei beskriver hyttefolket som en velsignelse for avfolkningstruede bygder uten å problematisere medaljens bakside, som feks: [...] meninger/2020/06/10/Strandsona-skal-tilhøre-fellesskapet-22044092.ece .

Kom hjem i går etter fem netter i Trillemarka. God blanding av masse forskjellig vær og til tider helsikes mye knott, men veldig deilig å koble ordentlig ut etter en hektisk vår på jobb. En av tingene jeg liker med Trillemarka er at det ikke er mobildekning 😊 Denne gangen satset jeg på dagsturer fra camp i stedet for mye vandring med sekk. Parkerte ved Skodøl og gikk til Grunntjenn og satte opp første camp der. Ble hengekøye denne gangen da jeg synes det kan være litt utfordrende å finne gode teltplasser i Trillemarka. Ganskje kjølig og bra med vind da jeg kom, så jeg fikk kjørt meg litt da jeg skulle sette opp den ultralette tarpen 😁 Neste dag gikk jeg en dagstur til Søtelifjell og gikk innom Madonnaen. Dette var det eneste stedet jeg så noe særlig folk, utover dette møtte jeg folk tre ganger i løpet av turen. Søkte ly i en liten bu da det kom en skikkelig regnskur. Dag tre sov jeg lenge da jeg hadde vært mye våken og kald om natta. Etter langsom mårrakaffe og frokost pakket jeg sammen og gikk til Vindholvatnet. Stoppa på veien ved vannet som ligger rett ovenfor Vindholvatnet (noen som vet hva det heter? Bilde nedenfor. Står ikke navn på kartet mitt.. Veldig vakkert). Hadde lang lunsjpause der. Satte opp camp ved Vindholvatnet. Jeg tilbrakte ettermiddagen/kvelden i sola ved vannkanten og bare slappa av. Mye fisk som hoppa. Dagen etter skulle jeg egentlig gå til Middagsfjellet, men samme hvor mye jeg leita så fant jeg ikke stien (ser helt uproblematisk ut på kartet, så skjønner ikke hva som gikk feil...). Til slutt kom det veldig mye regn så jeg rusla tilbake til camp. Hadde også et par ekstreme knottangrep, ett oppe ved Åsanlanglitjenn og ett ved camp. Umulig å sitte ute og drikke kaffe eller spise. Dag 4 ble det tur opp på Sølandsfjellet. Mye moltebær. Dag fem pakka jeg sammen veldig tidlig for å unngå å bli angrepet av en million knott mens jeg pakka. Siden jeg var nede i Sigdal relativt tidlig, la jeg inn en tur opp Høgevarde da jeg ikke har vært der før. Visste ikke at det var reinsdyr der, så ble ganske forbauset da jeg kom over en liten høyde og så 25 av dem 😆 Og derfra gikk turen hjem - nå føler jeg endelig at ferien har begynt 😊 planlegger nå Hardangervidda.

Sørbølfjellet i Flå er Hardangervidda i miniatyr fortalte den trivelige taxisjåføren som kjørte oss fra Flå sentrum og opp til Røde kors hytta på Veneli. Onsdag 08.07 klokka 19:00 starter jeg og kona årets første fjelltur, som skal følge deler av Vassfarstien fra Veneli, over Sørbølfjellet og ned til Gulsvik. Omtrent 30 km fordelt på 5 dager. Et kraftig overtråkk for 4 uker siden gjør at turen må gå i Lasaron-tempo med fiskestang og kryssord. Med støttebandasje rundt venstre pote vandrer vi i vennlig fjellskog med myrull og summende mygg rundt oss. Over Veslefjellet bestemmer vi oss for å krysse myrene og følge stien over tregrensa før vi slår leir. Mer vind, mindre mygg og nydelig utsikt til solnedgangen. En sterk kandidat til fotokonkurransen "crocs i solnedgang" Neste dag våkner vi til blå himmel og deilig vær. 200 høydemeter skal nedlegges før vi er oppe på platået. På vei oppover skyer det raskt over og vinden stilner helt. Mygg og fluer er på oss så snart vi stopper opp, så vi går uten pause til vi kommer til et sjarmerende lite tjern på vel 1200 meter. 4 kilometer og begge er klar for lunsj. På grunn av mygg og noen lumske skyer setter vi opp teltet på en flat høyde ved tjernet. Etter en matbit blir vi bare liggende der og ender opp med å slå leir for dagen. Etter litt trøstespising av tørket frukt blir det en tur rundt til forskjellige nabovann med fiskestanga. Som regel er dagsetappene mine mye lenger, og da blir det lite tid og energi til fisking. Så egentlig ganske fint dette: Denne natten drømmer jeg så levende at jeg oppdager et hull like ved ventilen på Exped liggeunderlaget. Og selvsagt våkner jeg på morgenkvisten med ræva på bakken. Etter noen desperate minutter med visuell inspeksjon må jeg etter frokost frem med såpe og vann. Hullet lokaliseres på det siste området jeg såper inn. Lim og lapp. Tørke tørke såpe... Og så kommer de lumske skyene igjen Så lumske at regntrekket må på: Men regnet uteblir på mirakuløst vis og vi fisker oss fra vann til vann. Og i vann 1221 ved hytta Harehopp blir det endelig fangst. Mye vak og napp. Mister 2 fisk, så det blir bare 1 som havner i panna sammen med sopprisotto. Etter Harehopp-hytta blir det mer og mer stein i terrenget. Jeg kjenner den dårlige ankelen blir sliten over steinfeltene og er veldig forsiktig her. Har ikke lyst til å vrikke ankelen på nytt. Vi ender opp ved tjern 1160. Mye rennende vann og flat og fin leirplass. Det blir egg og bacon til frokost neste morgen. Jeg har tørket egg i dehydtratoren min, kjørt det til pulver i kjøkkenmaskinen og er spent på om det blir noe eggerøre å skrive hjem om...Overraskende god, men ikke helt som ferske egg. For å unngå en alt for lang siste etappe på søndagen så ser jeg at vi i alle fall må gå til Fekjaløken ved 963 i dag. Da har vi i det minste en plan for dagen, i motsetning til de 2 foregående der vi uten mål og mening virkelig fant fjellroen. Det er et mektig og flott landskap når vi nærmer oss Ørneflag. I det nydelig været bestemmer vi oss for en avstikker til toppen av Ørneflag. Lett stigning og etter 20 minutter er vi ved toppvarden. Tilbake på stien igjen runder vi Ørneflag. På østsiden er fjellet bratt og knudrete i motsetning til den grønne bølgende nord-vest siden. Det er et storslått og lettgått terreng fra Ørneflag og ned til Fekjaløken. Og akkurat der tregrensa starter står en staselig fjellfuru, som har vokst seg mye større enn alle de andre. Det er ikke tvil om hvor teltet skal stå. Her er det super utsikt over til Norefjell. Vi sover veldig godt sammen med det gamle treet og det svake bruset fra elva. Sørbølfjellet har vært et hyggelig bekjentskap, og ligger bra til om en skal reise fra Oslo. Med kollektivt er det knappe 2 timer med tog eller buss. Så får en velge om en skal gå opp på fjellet for egen maskin, eller ta taxi som vi gjorde. Jeg betalte rundt 450 kr. for turen. Det er bomvei opp, og jeg er litt usikker på parkeringsmuligheter. Nesten ikke noe snø der. Nesten ikke noen folk der. Siste dag blir en ren transportetappe nedover grusveier og hyttefelt, og nede i Gulsvik ligger Hallingporten kro, der vi avslutter med middag. Etterhvert føler jeg på en måte at jeg kjenner meg igjen her. Plutselig husker jeg en episode av Åndenes makt, der Lilli Bendriss renset opp hele Hallingporten. Hun har tydeligvis gjort en god jobb, for her var det ingen skygger lenger...

For en gangs skyld gadd jeg bære med meg storkameraet til noe som ikke var fototur, så det ble litt lek med tarp, telt og utstyr... Hegn Tarp by Revir Oslo by Espen Ørud, on Flickr

Tynn og lyftig syntet, evt syntet/bomull blanding? Den temperaturregulerande effekten til ull har eg aldri merka i den retninga. Eg dauar om nokon kjem og prakkar på meg ulltrøye på sommaren, samme kva variant/samansetning av materialar den har.

Helsport var et familieeid selskap (Helliksen sport=Helsport). Det er en del år siden de la teltproduksjonen ut av landet. For 3-4 år siden solgte Helliksen seg ut, og det var Ferd som overtok med hovedeier Johan H Andresen ("tobakksandresen"). Det eneste som var igjen var en liten administrasjons-/serviceavdeling i Trøndelag. Nå flyttes administrasjonen sammen med Swix på Lillehammer og det eneste som er igjen av rene Helsportstillinger er hun som reparerer teltene.. Når det gjelder verdiskapning på kapitalen Helsport genererer, så forventer i alle fall ikke jeg at det er rare dråpene som finner veien tilbake til storsamfunnet..

Hvis du forsto det innlegget som misunnelse så har du misforstått grundig. Det var et svar til et innlegg om hvor pengene havner. Den der "kjøp norsk-greia" var et poeng tidligere, da Helsport var et familieeid selskap og produserte i Norge. Da ble det faktisk norsk verdiskapning av en slik handel. Nå forsvinner teltkronene dine inn i Ferd/Andresen-systemet, hvor de med sine mange skatteadvokater har bestemt på forhånd hvor mye de skal berike samfunnet med av skattekroner. Den eneste reelle verdiskapningen man gjør i Norge på et teltkjøp er varehandelen i butikken..

Fra den siste toppturen i år, her fra Savalen ikke så langt ifra Tynset. Har vært på mange fine turer i både Østerdalen og Rendalen de siste to årene.

En ting jeg ofte har med meg på turer som varer lengre enn ett par dager er klippfisk . Skinn&beinfri backalao klippfisk . Den veier lite og holder seg i årevis . Jeg legger den i vann over natten i en bekk eller vann. Som oftest i en tøypose jeg bruker til dette . Om morgenen putter jeg tøyposen i en plastpose og henger den bak på sekken når jeg går videre. Og ved middagstid blir fisken sammen med en løk , litt chili og noen tørkede tomater , sammen med potetstappe til en glimrende fjellbackalao...

Bålstank? Du får det til å høres ut som en branntomt. Selvfølgelig er det lukt, men av den gode og koselige sorten. I tillegg har du full kontroll på bålet. Og her er vi inne på en virkelig sannhet. Et indiansk ordtak: Hvit mann - stort bål - sitter langt unna. Indianer - lite bål - sitter nær.

Noen liker mora og noen liker dattera heter det visst. Noen hiver innpå en shot akompagnert av grimaser som ser ut som de holder på å dø, mens andre kjeler med drammen som om det var kona. Alkohol / etanol er en nervegift og faktisk så virker den på nervesystemet noenlunde på samme måte som antidepresive medisiner. Som sakt, noen drikker på gunn av smaken og noen drikker på grunn av virkningen. Etter en lang dag i fjellet virker en dram eller to ofte veldig avslappende, både på nerver og musklatur. De ytre blodårene utvider seg og hjetet slår litt fortere. Denne avslappende følelsen er det mange som setter pris på etter en slitsom dag og hvis den kan kombineres med god smak så blir det jo enda bedre.