Vinnerliste

10000kr tilsvarer en uke ulønnet permisjon fra jobben! Dra heller på tur, da har du 9 dager til rådighet om du har fri helgen før! 😃😃😃 (Eller skal man jobber mer for å få råd til ting man ikke trenger, og ting man ikke får tid til å bruke?)...

Endelig en finværsdag inneklemt mellom alt møkkaværet her i Bergen - og det samtidig med en helt grei jobbkalender. Da ble buss tidlig til jobb, og så kunne jeg ta løs tidlig på hjemturen over Gravdalsfejllet og Holefjellet - og nyte et par kaffepauser og sol Det gjorde godt

Gode betraktninger En slik våt og kald tur som beskrives over, har jeg funnet ut har en ganske betydelig nytteverdi. For etter noen slike turer blir det nødvendigvis ikke så mye mer hyggelig, men de turene hvor det regner litt mindre og er litt varmere blir mye bedre! Jeg opplever at psyken blir litt «herdet» av turer i dårlig vær. Nå skal være bli betydelig dårligere før jeg synes været oppleves guffent, enn tidligere år da jeg helst var ute i godt vær. Så lærer man litt om utstyret og klærne sine i slikt vær, som kanskje gjør neste tur litt tørrere. Å lete etter tørr ved i skogen og fyre bål er ikke noe triks på vestlandet etter ett par måneder sammenhengende nedbør, synes jeg.

Fordi du har lyst på? Fordi N+1 regelen gjelder fortsatt når du bare har 4 telt. Fordi Keron 4GT er 16,6% lettere en Saitiris Fordi Keron 4GT er mye enklere å sette opp en Saitiris Fordi du da kan ta med deg mange venner på tur med Saitiris og Keron 4GT samtidig? Trenger du flere argumenter? 😄

Fikk testet den skikkelig med 24.3 kg i 2 mil i ulendt terreng. Helt knall ryggsekk. Skjønner godt nå hva som menes med tung ikke vond

8" Old fashion

Trolig er sesongen rekordtidlig i gang her på sørvestlandet!

Det er bedre å sammenligne i Wh, for å unngå differanser i volt. Jeg tror flere mobilprodusenter oppgir mAh ved 5 volt. iPhone XR har 11,16 Wh batteri. 10 000 mAh batteribank tilsvarer 37 wH ved 3,7 volt eller 36 wH ved 3,6 volt. Dvs en teoretisk kapasitet på rundt 3,3 oppladinger. Grunnet varmetap o.l. vil praktisk kapasitet ligge et sted mellom 60-75%. Gopro HERO4 har 4,4Wh batteri. Hvis vi da er forsiktige og regner med 60% så burde altså 10k mAh holde. 22,2 wH holder en hel opplading av iPhone, pluss 2,5 ganger Gopro-batteri. Og da tar vi i tillegg utgangspunkt i at begge deler lades fra helt tomt til helt fullt. Ellers et lite tips @Marius Engelsen. Nyere telefoner; både iPhone og andre modeller, kommer nå stort sett med USB-C kabler. Det kan være greit å finne en batteribank med USB-C utgang i tillegg til vanlig USB-A så er den litt mer sikret for fremtiden. Da vil du også kunne dra nytte av raskere lading av tlf, se gjerne etter en med 18W USB-C ut og gjerne samme inn.

Jeg har et par av de Andersson PD/QC 3.0 som er testvinner i testen borgern viser til, og har foreløpig ikke noe å utsette på dem.... Er ikke vanntette, men... Koster 399 med fri frakt

Alltid vanskelig med kjøpelyst. Men det er ikke alltid det gir den gleden man forventer heller. Så klart spennende med nytt telt men du har mange fine fra før. Så nyfaktoren kan fort bli borte. Det er et stort og tungt telt å bruke alene så det kan fort bli liggende etter de første turene. Mange som kjøper seg ting for å glede seg selv i hverdagen men den effekten er ofte kortvarig. En ny Iphone er litt bedre enn den forrige men etter litt bruk er ikke forskjellen så stor f.eks. Setter man opp en rasjonell analyse av ting man gjør med en kolonne med 1-10 på forventninger og en kolonne med 1-10 på opplevelse i ettertid vil man nok fort se at å kjøpe mye ikke svarer til forventningene over tid. Det er heller ting man gjør som kommer i pluss enn ting man kjøper.

Hvis man gjør ting litt forenklet så kan man stort sett bruke sunn fornuft og kardemommeloven Men mye bra input her, allemannsretten gjelder bare definisjonen utmark - all annen eiendom kan ha særregler. Hvis du slår opp telt i strandområder eller i friområder totalt utenfor sesong så tviler jeg på noen reagerer så fremt man oppfører seg normalt og er stille og rolig. Men klart om du fyrer i gang en sankthansbål og kjører disco på kvelden så stiller det seg annerledes Jeg er en forkjemper for sunn fornuft kontra å tolke regulativer og lovet ned i detaljer.

En helt vanlig søndagstur. Bestyrerinnen hadde ikke vært med på tur i det siste. Søndag var både hun og jeg klar for en vanlig søndagstur. Det var ikke helt lett å bli enige om hvor vi skulle ta turen. Som vanlig ville bestyrerinnen helst gå langs sjøen. Jeg hadde sett for meg en tur oppe på Høgjæren. Det var en stund siden vi hadde tråkket opp stiene på den kanten. Bestyrerinnen var skeptisk. Det hadde regnet en god del den siste tiden, og hun mente det ville være mye sorpe og søle. Hun hadde rett... Det ble altså en tur på Høgjæren. Fra Holmavatn mot Synesvarden og videre mot steinkjerringå før vi satte kursen tilbake mot Holmavatn. For en gangs skyld var det blå himmel og sol – på morgenen. Sola forsvant ganske fort bak skydekket, og på vei oppover mot Høgjæren fikk vi regn på ruta. Det så ut til å bli en vanlig dag med regn og greier. At det ville være en del på tur denne dagen. Da vi kom til parkeringsplassen ved Holmavatn, var det en del bil, men langt fra så mange som det burde – på en fin søndag. Ikke mange meterne fra bilen var stien et langt sorpehull. Vi måtte ut i terrenget for å komme fram. Heldigvis var det bedre sti for det meste. Det var tørt på steinene. Det regnet vi fikk på ruta, hadde heldigvis ikke gått over vårt turområde. Bestyrerinnen tar mot Synesvarden. Jeg og Broderen velger alltid å gå først mot Steinkjerringå. Hvorfor vi velger denne veien er jeg ikke sikker på, men vi får noen greie bakker ned fra Synesvarden mot Holmavatn på slutten. Bestyrerinnen og jeg fikk bakken i mot oss. Nå er ikke bakkene spesielt bratte – helst ganske slake, men det er likevel noen drøye høydemeter oppover før vi kan finne fram boka inne i steinhaugen på Synesvarden. Bestyrerinnen er nøye på å føre oss inn i protokollene rundt om. Selvsagt er det bare en unnskyldning for å sjekke om det har vært kjente på tur. Det ville være litt feil å ikke få med seg hvem som har vært hvor – mener Bestyrerinnen. Denne dagen var vi alene på toppen, men det var folk foran oss mot Steinkjerringå, og det kom folk oppover fra parkeringsplassen ved Toppdal. Vi hadde holdt en grei fart opp mot Synesvarden. Bestyrerinnen hang godt med i bakkene oppover. Det lover greit for vårt opphold i «syden» med tur nesten hver dag i 14 dager. Treningen gir grunnlag for noen flotte turer. Og forhåpentlig hindrer det også gnagsår under «syden»oppholdet. Nede ved Steinkjerringå var det folk. En god del folk. Bestyrerinnen sto omtrent i kø for å få låne protokollen. I «køen» kom vi i snakk med et annet par. De var også på tur rundt, som oss. Det ble til at vi holdt følge tilbake til bilen. Skikkelig kjekke folk å bli kjent med. Omtrent som vi ofte blir kjent med, og snakker med, kjekke folk på Blåfjellenden. Det ble en hyggelig halvtime i godt «drøs» mot bilen. En flott avslutning på en grei tur. Les hele artikkelen

Da har man vært inaktiv ganske så lenge (til mitt lille forsvar så skal det sies at jeg og synes det er litt vel mye tråder om utstyr, som jeg egentlig ikke er så interessert i). Jeg har lenge tenkt å skrive om denne turen her, og regner med at det og vil dukke opp en rapport her etterhvert (når en bare får stablet opp alt som foregår i hodet en gang i tiden). I (fjor) høst gikk årets (andre) langtur fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene, på en rute som er lite kjent utenfor den tysk-talende delen av verden, Der Traumpfad. Jeg har nå begynt å skrive om vandringen på bloggen min og første dag er ute. Det må benevnes at selv om denne ruten for alvor gjelder å gå i Alpene og Dolomittene, er de første få dagene helt flate. Men her er uansett lenken til første dagen, hvor jeg gikk fra München til Wolfratshausen: Der Traumpfad, dag 1: München - Wolfratshausen ' Bildet er av Isarwerkkanal.

Dagens tur er kommet i bloggen. Årets første soltur! Selv når jeg har vært en tur i syden/sørpå midtvinters har det likevel vært en spesiell følelse å se "den egentlige" (det er liksom litt juks i syden på en måte) komme tilbake. I år har jeg heller ikke det, så det er månedsvis siden sist – følelsen er i grunnen litt ubeskrivelig. Spesielt når det stort sett er overskyet, men så klarer sola å sloss seg gjennom til slutt. Herlig tur, HER i bloggen nå!

TS har iPhone XR. Ladet min XS fra 18% til 100% samt to LP-E12.

Active Track er ulovlig innen norsk regelverk da. Det står i lovverket du forplikter deg til å lese før du tar i bruk dronen Har derfor aldri brukt det. Men kommer regelendring når EU reglene kommer. Da skal alle registrere seg, og Active track e.l. blir lov under gitte forutsetninger.

Denne ble testet på tek.no for ikke så lenge siden. Zendure SuperMini og fikk bra skussmål. Lader og lades kjapt. Jeg har ikke denne selv, så jeg kan ikke gå god for den, men ved neste innkjøp av nødlander, så står den på listen over kandidater.

Andersson Powerbank PD/QC 3.0 (20.000mah) og en bittelitt eldre Trust Primo Powerbank 13000 her, ikke noe å si på dem utenom at de funker (som da er bra?). Lader Anderson via Thunderbolt 3 port (USB-C) på laptopens docingstasjon om den trenger lades hurtig hjemme, men normalt så har man jo god tid til å lade powerbank etter bruk/hjemme. Har også et Anker Powerport Solar 21W solcellepanel for lading på turer hvor det er aktuelt å ta med, enten til lading av enheter direkte eller opplading av powerbank over tid i camp eller under bevegelse (på sekk, pulk, etc.)

Slenger meg på Andersson. Har en tilsvarende som den linkes til på 20.000 mAh. Veldig fornøyd! Bakdelen er at det tar lang tid å lade den opp igjen, men det spiller ingen stor rolle for meg. Jeg legger den bare på lading når jeg kommer hjem og da er det gjerne en stund til den skal brukes igjen.

Har en maken og skal kjøpe en til. God plass til den i en 1 liters vanntett pakkpose

Hei. Har tre store (20000mAh) powerbanker som jeg bruker. 1. iiglo Powerbank 20000 mAh. Denne har jeg hatt i 3 år og brukt mye. Robust. Fungerer bra, kapasiteten er veldig god men den tar lang tid å lade den opp (ca 14 timer). 2. Mophie Encore Plus Powerbank Lightning/Micro-USB (21000 mAh). Denne har jeg bare brukt i urbane strøk. Den har innebygd ladekabler og man kan få to forskjellige typer kabelsett med den. Moderat oppladingstid (12 timer). Virker grei men jeg har ikke prøvd den ute om vinteren. 3. Andersson PRB 3.5 20000 mAh. (20000mAh). Denne har et par klare fordeler: 1. Den har bypass lading, dvs at du kan lade powerbanken samtidig som at powerbanken lader annet utstyr for deg. 2. Den fullades på halvparten av tiden til de to andre over, ca 8 timer. Grunnen til at jeg kjøpte den var at den var best i en stor test fra Teknisk Ukeblad. Så langt fornøyd. Har prøvd flere forskjellige ladere og har kommet fram til at den raskeste er iPhone sin lader for nettbrett (Apple 12W USB Power Adapter), altså den store typen som kan brukes til å lade både mobil og PC. Tidene jeg nevner over er basert på denne laderen. God tur.

Alt for ofte. Har så lyst til å velge norske forhandlere, men Lamnia gruser som regel de norske på utvalg og tilgjengelighet. Og selv med MVA og gebyr blir det som regel litt billigere enn i norge. I amerikanske nettbutikker har det blitt nærmest umulig å sende til en annen adresse/land enn der betalingskortet er registrert. Vet ikke hvilken praksis Lamnia har rundt dette, men det er en mulig utfordring med å sende til Sverige. Jeg har ikke testet retur/reklamasjon hos Lamnia, men vl anta det er litt mer styr. Jeg har i alle fall en folder jeg hadde returnert / reklamert på hvis det var fra norsk forhandler, men "problemet" er såpass lite at jeg har ikke giddet. Lock stick er noe som tross alt kan gå seg til ved bruk, men sen låsing derimot vil jo ikke gjøre det, så helt optimal løsning er det ikke. Det må være lov å forvente mer av en kniv i 3k-klassen.

Jeg har en Xiaomi 2C Powerbank på 20 000 mAH og er veldig fornøyd. Prisen er heller ikke så gal.

Problemet kan jo være at det er mindre utskiftning på bensinstasjoner på alkylatbensin enn annen? En del har allerede kanskje overvintret. Husk plastdunkene dem leveres i ikke er helt gasstette. Dvs at oktantallet vil sannsynligvis også reduseres over tid. Samt at en full dunk garantert er bedre å ha lagret enn en som man har tatt noe av. Men ja en XGK vil jo ete all slags bensin, selv iblandet pukk. Men ser at min Whisperlite og OmniliteTi med stillebrenner er litt mer følsomme for drivstoff. Er det bare jeg som har opplevd dette? Eller en tungstartet gressklipper / snøfreser på første start i sesongen? Kan jo hende det bare er at jeg er veldig dårlig til å rengjøre primusene mine også

Hei, eg står overfor eit ganske vanskeleg dilemma for tida. Eg eier allereie Hilleberg Akto, Unna, Staika og Saitaris. Saitaris er jo eit stort telt, med plass til fire. Problemet er at no er Hilleberg Keron 4 GT på tilbod på fjellsport i raud farge. Eg har frykteleg lyst på det teltet, men eg har vanskeligheiter med å finne rasjonelle argumenter for å kjøpe det. Kva tenker folk om dette ? Eg er for tida singel og har ingen barn, men planlegger å få alt dette på sikt. Så det er dette eg slit med for tida. Takker for alle svar

Tunge sekker blir alltid vonde det er bare spørsmål om tid. Tiden det tar varierer fra person til person og trening. Små pauser hvor du tar sekken av i 5 minutter hjelper stort. Hvor mange og hvor tette kan man variere etter formen, tyngde påmsekken eller humør. Hilsen turgåer som ikke er noen supermann.

Findr 94 og 102 er meget gode ski. Ikke de skiene som byr på mest lek og moro, men "dønn ærlige" ski som gjør det de får beskjed om. Lettkjørt med god flyt, bra innsving, moderat spenn og myk tupp. Også meget gode til telemark, men har lettvektskonstruksjon slik at man bør vurdere Quiver Killer eller blande epoxy og stålull ved montering til løs hæl. Åsnes fyk har jeg selv hatt med 84mm midtbredde. Ok ski til det meste, men blir litt nervøse på hardt underlag.

Lamnia.. om jeg har har handlet der før? Vel...eh... et par ganger ja fjellforum.no/search/?q=Lamnia&type=forums_topic&item=37596 Har begge knivene du vurdere, gode kniver begge to. Woodsman blir oftere med ut på tur. Men går du mest i lavlandet og i skog, så kanskje Lars Fält kniven vil passe deg bedre. Edit: Et annet tips for å feste tennstålet til ei slire uten ferdiglaget feste (hylse). Klipp av passe kort bit av en sykkelslange, en som er så trang at du må jobbe litt for å trekke den på og litt opp på slira. Så stikker du fyrstålet under slangebiten som da vil holde fyrstålet der.

Som tidligere nevnt er rengjøring viktig. Men ikke glem at bensin er ferskvare. Har du bensin fra i fjor, kan denne brenne noe dårligere. Spesielt stillebrennere har jeg opplevd "hostende" inntil jeg fikk på fersk bensin

Jeg også er det Tor Erik, men greit å vite om det er noen regler før jeg bruker fornuften siden jeg er såpass nybegynner. Dette er ikke superviktig for meg, men jeg hadde likevel lyst til å spørre. Noen ganger kommer det helt andre svar enn jeg har forventet her inne. Skulle jeg likevel funnet på å bruke plassen for å teste utstyr, så hadde jeg vært så usynlig og stille jeg kunne. Jeg antar at om jeg hadde gjort noe galt, så håper jeg grunneier eller noen andre hadde kommet bort og sagt i fra på en hyggelig måte. Da er det jo strengt tatt bare å bryte opp leir. Bål hadde nok blitt i kvistbrenner-størrelse. Jeg har igrunn ått svar på det jeg lurte på. Tusen takk.

Malamuten Ing blir med på det meste

Arcteryx Bora 80l på finn. Håper denne skal bli bedre venn med rygg og hofter enn Gregory...

Lommelerka mi. Den inneholder prikken på i ´en når roen har senket seg i leiren.

Beklager avsporingen. Men jeg husker fra perioden før disse silencerene ble populære, så ble stillebrennere her på forumet nærmest beskrevet som søppel sammenlignet med bråkebrennere. Susen fra bråkebrenner var som terapi for ørene, og fraværet av bråket var en sikkerhetsrisiko man ikke ville utsette seg for. Rart hvordan tidene forandrer seg her inne 😂😂😂 (Nb! Jeg sikter ikke til DEG, dette var bare en genrell betraktning )

To ting som er blitt kjøpt inn fra diversehylla mest på skøy, men viste seg å bli uunnværlige turkompiser: Dorullholder fra Sea to Summit. Kan henges rundt halsen, så har du begge hender fri til å holde rede på bukseseler og votter. https://www.vpg.no/sea-to-summit/187194/sea-to-summit-toilet-roll-holder-orange-hold-dopapiret-tørt-på-tur Blåserør til bål. Som de sier på Speidersport sparer det deg både for tapte øyenbryn og gæmlishoste. https://www.speidersport.no/produkt/firebox-pocket-bellow/

Min gode trurvenninne, Akita.

Randonee-utstyret brukes oftest når jeg er på hytta i Sunnmørsalpene omringet av fantastiske topper i alle kanter. Siden jeg bor på Sørlandet, langt unna disse fjella, er det ikke ofte jeg har muligheten til å gå på topptur. Derfor undersøkte jeg hvor langt jeg måtte reise opp i landet for å finne noen flotte topper som ligger litt nærmere. Denne turen er et godt forslag om du vil på en flott randonee-tur i Sør-Norge!

Leita opp noe skiføre på Vegglifjell i dag. Litt vind, ellers fint

Ikke ny tur men en ny kombinasjon av gamle turer. Fredag var jeg klar for tur. Jeg hadde egentlig sett for meg en litt lengre tur. Alene. Det er ikke mange som tar seg tid til en skikkelig tur på en fredag. Det har blitt ganske vanlig for meg. Gjennom sommerhalvåret blir det som oftest inn til Blåfjellenden på fredag med retur på lørdag. Nå er det ikke mer enn omtrent 8 kilometer inn til hytta, men med begge dagene, blir det likevel noen greie turdager. På vinteren er det mer «blanda drops». Noen ganger blir det en litt lengre tur, andre ganger bare en kjapp utflukt, og i dårlig vær blir det divanen... Været, det har alltid en innvirkning på hvor turen skal gå. Denne fredagen var det meldt litt av hvert, både litt regn (som vi ikke fikk) og litt vind. Fortsatt er det vintertemperatur, det vil si godt over null ute ved kysten. Denne dagen var det 7-8 grader. Vært var med andre ord litt «grått». Ikke dårlig, men heller ikke bra. Hvor skal turen gå da? Jeg hadde sett for meg en tur på Høgjæren eller en tur fra Gramstad. Bestyrerinnen ville det annerledes. Til en forandring ville hun ut på tur denne dagen. Etter en liten diskusjon, kom hun med forslag om å starte på Borestranden og gå nordover til Hellestø. En grei ide. Jeg er jo ikke spesielt glad i nye ting. Det skal helst være de samme «gamle» turene. Denne turen var jo ikke «ny». Vi har gått mellom Sele havn og Hellestø en god del ganger i det siste. Det er heller ikke lenge siden Broderen og jeg gikk fra Hellestø til Orre, og da gikk vi deler av denne turen. Hele turen fra Bore til Hellestø, med retur var en ny tur. Lite kjøring, grei avstand og litt flatt. Turen burde være en god oppkjøring til vårt «syden» besøk med tur hver dag. Og siden bestyrerinnen hadde kommet med forslaget.... Vi kjørte til Bore. Her kunne vi ha forstatt til til parkeringsplassen ved Elvenes, Parkeringsplassen ved Figgen. Det ville spart oss en god kilometer, men siden vi ikke var ute for å korte ned turen, parkerte vi på Bore. Derfra bar det ut på stranden, og mot nord. Borestranden er laaang. Vi kom ut omtrent midt på stranden og hadde 1 1/2 kilometer å gå før elva. Padde flat, lang sandstrand... Den virker lengre enn den er. Nå var sanden fast og fin denne dagen, så det gikk i grei fart mot elva og brua. Vi hadde stranden for oss selv denne dagen. Ikke et menneske å se etter en stund. 3 kilometer med sandstrand. Og bare oss. Etter 2 1/2 kilometer var vi ved sjøhusene på Sele, og tok fatt på den kjente veien mellom Sele og Hellestø. Denne stien går delvis på vei, noe inne i dynenen, på vanlig sti for å ende ut på ny strand. Bare halve lengden av Borestranden. 6 kilometer fra startstedet snudde vi og tok fatt på tilbaketuren – i samme spor som på veien nordover. Turen gikk i en fart av omtrent 5 kilometer i timen. Tilsammen 12 kilometer. En helt grei tur en litt grå fredag midt i januar. Les hele artikkelen

På seg selv kjenner man andre, sies det... Fjällräven Anorak No. 8 er tung som bly, ikke vanntett, relativt stiv osv, men man får følelsen av å gå med en rustning som ikke kan gå i stykker selv om man brøyter seg gjennom tett granskog i evigheter, så da går man jo rundt med disse kompromissene da...selv om man aldri kommer til å brøyte seg gjennom tett granskog, for det er jo bare stress Slik er livet med bias, man konstruerer gode begrunnelser for seg selv.

Skiene blir litt lange. Jeg er 187 og bruker 205-210 avhengig av modell. Ser vel at 170-175 hadde passet han. Noen bruker lengre ski enn vanlig men de er som regel gode til å gå, eks Johaug. Lange ski er vanskeligere å styre.

Den ultimate turkniv handler om turen og hva man skal ta seg til. Skal man spikke spiseredskaper siden man ikke har dette med på turen, da er kanskje den brutale fulltange kniven ikke særlig egnet. Skal man lage all mat ol. i en kvistbrenner, men ikke skal brenne vanlig bål, og har med spisetøy i titan så blir plutselig fulltange kniven mer optimal. Skal man på død og liv unngå å bruke stien og velger rute gjennom det tetteste krattet man finner så kan det hende en machete blir det ultimate. Det blir som oftest øks, fulltange, liten folder og sammenleggbar sag i sekken på ukes+ turer. Noen annet pleier gjerne å bli ikke-optimalt

Vi fikk endelig testet kvistbrenneren da vi var på kanotur i Dalsfjorden (Gunnarhaugsfjorden) like før Femunden. Vi ble veldig imponert over hvor effektiv den var, så den blir med på alle turer fremover. Vannet kokte på null komma niks omtrent. Husbonden gleder seg nå til å slippe å drasse på gassbokser på tur i fjellheimen. Så en stor takk til Tom! Vi er storfornøyde begge to.

Nei, takk og pris, for det ville bli et skikkelig antiklimaks om jakten på den ultimate turkniven måtte avblåses!

Tullprat😁

Ja dette er ganske lurt. Prøv å finne et praktisk pakkesystem og forsøk å bruke dette konsekvent. Da er det enklere både og pakke sekken og finne frem ting. Hvordan det gjøres er nødvendigvis ikke viktig og så fremt man finner et godt system tilpasset deg og ditt utstyr. Å komme frem til et godt system krever ofte litt erfaring og flere turer før alt blir «perfekt» Belønningen med et godt pakkesystem er gjerne at man blir langt mer effektiv både på og bryte leir og slå leir. Er man uerfaren og stort sett bare har noen få turer i strålende sommervær så er alt dette nødvendigvis ikke så kritisk men den dagen man virkelig er på langtur og opplever skikkelig grisevær over flere dager så er slike gode systemer og rutiner virkelig verdifullt. Å bryte eller slå leir i grisevær er aldri spesielt hyggelig, å det vil da merkes godt om man bruker 10min eller 45min på dette

Sørg for å ha tørt skift til å ha i teltet/posen. Ta på deg de våte klærne når du skal ut.

Mer kvistbrenner. Vi har ved et par anledninger kappet kubber i passe lengde som innmaten og kløyvet de i to eller fire (avhengig av størrelse) med kubbe/turkniv og brukt halvdelene eller kvartdelene i brenneren og stappet never og småkvist mellom. Da oppnår vi en "lengebrennemodus". Har fungert utmerket når man skal lage flere stekepanner med noe på rad og kaffe etterpå f.eks. Kan anbefales! Ca sånn: 20190727_202219.mp4

Jernstiger i fjellet bryter med den flotte norske tradisjonen for mest mulig sporløs ferdsel, og kravet om brukerbetaling i fjellet (dette er ikke tenkt som et gratis tilbud til folk flest, men en attraksjon en betaler for å gå med Guide) er et farlig kompromiss med allemannsretten! Ikke minst (!!!) er det mulig med guidede klatreturer på steder som dette uten slike inngrep!!! Hvordan kan det være at deler av turistnæringen - som er blant de som lovpriser den unike norske naturen mest av alle - samtidig er blant de som bidrar mest til å ødelegge denne enestående naturen? Hvorfor etablerer et mini-alpene, når det me har et unikt fjellandskap, nettopp på grunn av fraværet av stålmaster, ståltau og andre massive inngrep? 1500m (1,5km!!!) med fast installert ståltau og tilhørende stålbøyler som i Setesdal, er rett og slett voldtekt av naturen. Via Ferrata er en uting... hvem vedlikeholder dette, slikt det er sikkert om 20år og?? I alpene (som Norge åpenbart så gjerne vil bli som) ned-monterer de Via Ferrata i stor stil, og flere "kommuner" har forbudt nye inngrep bla. med ønsket om mer natur-turisme som argument... 98% av slike "ruter" vil en kunne gå på egenhånd etter et innføringskurs i fjellklatring - uten ståltau og uten å etterlate spor i naturen!