Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 03. jan. 2020 i alle områder

  1. Advarsel: Total avsporing fra beste hodelykt 😄 Siden jeg er generelt nysgjerrig og har 4 år med utdanning innen elektronikk langt baki historien, så må man jo disikere et batteri som ikke funker 😁 Her er noen bildet av hvordan et noen år gammelt 7,4V - 6,6 AH batteri ser ut på innsiden: Ser ut som om er det er 6 stk av omtrent disse cellene i batteriet: http://www.recell.ro/Files/B18650CA.pdf Overspenningsvern, utladningsvern og beskyttelse mot kortslutning: Etter å ha ligget dødt noen år er det fortsatt 6,48V ut fra batteriene (B+ - B-) og inn til kretsen, men 0V (P+ - P-) ut fra krets (til lykt) Skal det finnes ut hva feilen er (lader ikke og gir ikke ut strøm) så må kretsen undersøkes videre. (Og det spørs om man gidder.) (Beklager avsporing til alle som er ttotalt uinteressert i hva som er inni elektronikken man bruker 😄)
  2. Guttungen på 7 og jeg trengte en pause fra jentene i familien og valgte derfor nå i kveld å ta en natt i telt her på Ringebufjellet ved foten av Trabelifjell. Utrolig deilig å komme seg i telt igjen etter 2 mnd med andre ting som har kommet i veien!
  3. Har profilen BareFriluftsliv på instagram. Her ligger mange snutter fra turen min som startet sør for Gutulia 6. juli! Ligger ved Levanger nå. Skal være ute i 1000 dager så det kommer mye fra meg!!
  4. Min erfaring er at knott elsker myggmiddel, inkl. DEET...
  5. Nope! For lite, tok av timene med mulighet for søvn denne gangen 😉
  6. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Torsdag 4/6-09 Dag 6. Braskereidfoss - Løken Km.: 121,91 / 549,74 totalt (+36 km. i bil) Effektiv sykkeltid: 6.28 t. Snitthastighet:19,00km/t. Oppe klokka 08:00 etter en ikke altfor kald natt. Det har blåst godt med enkelte regnbyger gjennom natten, men nå er det bare vinden som holder stand. Jeg tar meg god tid med frokosten og flere kaffe trengs i en litt tung kropp nå. Teltduken blafrer hardt i kastene og jeg håper det fortsetter slik ut over dagen. Klokka 10:10 ruller jeg ut fra Støa camping og tråkker meg den snaue kilometeren opp til hovedveien. Torsdag formiddag ser ut til å være gunstig sånn trafikkmessig. Jeg setter kurs sydover på rv20 og kjenner straks at vinden skyver på. Like før Våler er det veiarbeid på gang. En kar løfter litt usikkert et stoppskilt idet jeg nærmer meg. Jeg spør om jeg kan fortsette og bare holde godt til siden om noen kommer imot. Han er tydeligvis litt i villrede på hvordan syklister skal håndteres, men mener det er tryggest å vente. Det er asfaltering som pågår forklarer han; på et godt strekke, men snart kommer følgebilen tilbake så du behøver ikke vente lenge. Følgebilen ankommer og gjør klar for ny tur. Jeg velger å la alle bilene kjøre først og henger meg så på den siste. Å sykle etter følgebil blir en ny opplevelse og jeg tråkker på det beste jeg kan. Jeg har overhodet ikke sjans til å holde følge og snart er jeg alene på veien. Etter en stund ser jeg de blinkende varsellysene på følgebilen som nå er på vei tilbake. Når kortesjen nærmer seg legger jeg meg ut i motsatt kjørebane. Det er som å plutselig punktere på begge hjulene samtidig. Ikke rart asfalten sitter godt med et sånt lag lim i bunnen. Jeg har overhodet ikke til hensikt å plassere skoene i limet så jeg holder hjulene i gang og står og trår. Endelig er siste bil forbi og jeg legger meg tilbake og nå er det om å gjøre å komme lengst mulig før kortesjen tar meg igjen. Etter at klisteret på hjulene hadde sugd til seg alt av løst materiale fra veibanen og sånn sett trillet litt lettere satte jeg farten opp. Jeg er ikke helt igjennom før de på ny er bak meg. Men jeg ligger stødig midt i veien, for ut i klisteret en gang til skal jeg definitivt ikke. I Flisa stopper jeg, men bare for å få på meg regntøy. Jeg har sett det lenge og i flere kilometer nå vært klar over at jeg kommer til å sykle inn i regnværet. Jeg er tross alt heldig for den nedbør som har kommet i løpet av turen har vært mens jeg har oppholdt meg i teltet. Ved Namnå ser jeg bensinstasjonen og siden det er lunsjtid stopper jeg her. Inne lukter det godt og jeg faller for fristelsen og kjøper 2 Baconpølser og 1 Cola som jeg tar med utenfor og nyter under taket. Det er litt småkjølig så en lett fleecegenser må på under regntøyet. Kraftig vind dytter på og fører meg raskt videre. Jeg nærmer meg Kongsvinger og har tanker om en matbit og varm kaffe, men i regnet frister det ikke å stoppe. Pølsene i Namnå hadde kort effekt og behovet for påfyll er tilstede. Litt før Kongsvinger er det en minnebauta over trefningene og de som falt her i krigens første fase. Siden regnet har tatt en liten pause vil jeg bort å kikke og ta noen bilder. Regnet har helt tydelig hatt godt av den lille pausen og med fornyede krefter setter det igang igjen mens jeg svinger meg på sykkelen og trår inn mot Kongsvinger. Her har jeg egentlig 2 valg hva videre trasé gjelder. Jeg kan ta vestover inn på rv2 mot Skarnes og Årnes og så ta returen samme vei som på første turdag. Det andre alternativet er å fortsette sydover på rv2 mot Skotterud og der dreie vestover mot Bjørkelangen og Løken. Nordavinden som i 2 dager har vært min følgesvenn gjør at det sydligere alternativet frister mest. Jeg leter etter et busskur eller en lasterampe som kan huse meg under lunsj 2, men finner ikke noe. I utkantet av byen svinger jeg inn på bensinstasjonen med tilhørende Mix-butikk. Kjøper en grov baguette og jentene bak disken legger i litt ekstra med ost og skinke til en våt stakkar. Ute regner det fortsatt, men ved å stå oppreist tett inntil husets sydvegg kan jeg stå noenlunde tørt. Opp med termosen og glovarm kaffe til maten, mums-mums det smaker fortreffelig. Det var godt med denne pausen og kroppen kjennes fin igjen der jeg forlater Kongsvinger. Vinden er fortsatt med meg og skyver godt på og plutselig er jeg ved Sigernessjøen. Her ligger jo 2 campingplasser, men jeg synes det er for tidlig å legge meg til så jeg fortsetter. Ved Skotterud ringer kona og sier hun er på vei hjem fra jobb og at de planlegger å spise ute. Om dette høres fristende ut kan hun komme meg i møte sier hun når hun hører jeg er på Skotterud. Dusj og tørt tøy og en bedre middag ute høres absolutt fristende ut nå og slik blir det. Hun må hjemom og bytte bil og jeg legger ut på turens siste etappe som bringer meg til Grasmo og den østlige kommunegrensa til Aurskog-Høland. Sykkel, bagasje og en passe våt syklist blir lempet inn i bilen og så kan jeg slappe av de siste 36 kilometerne hjem. En deilig middag sammen med familien blir en god avslutning på dagen og turen.
  7. «Min aller største tabbe var kanskje å ikke jobbe med å få min første hund rolig før start. Den var jo bare en liten søt valp som ville veldig mye på tur. Så lenge den var liten var det jo ikke vanskelig å holde den igjen heller. Vendepunktet i tankegangen min kom da jeg hadde et 4-spann som i hysteriet for å komme av gårde nesten dro med seg en Nissan King Cab via hengerfestet. På grusvei og med håndbrekket på. Da innså jeg at tiden var kommet til å gjøre ting annerledes.» Med håp om å hjelpe andre å unngå de største tabbene, har jeg prøvd å stappe alt jeg har lært gjennom over 20 år i vinterfjellet med grønlandshund, inn mellom to permer. Jeg har prøvd å få med alle de tingene jeg selv hadde trengt å vite da jeg var fersk, og enda litt til. Boken på 185 sider, og delt opp i kapitler om emnene -Din firbente turkammerat; -Utstyr til den tobente; .Hundekjøring; -Å være på tur; -Kløving. Stoffet i teksten er også behørig krydret med turbilder og illustrasjonsbilder. Det føles litt kleint å si sånt selv, men jeg synes at dette har blitt en leservennlig og god håndbok. I håp om at noen av dere her på Fjellforum kan ha nytte og glede av stoffet i boken, så «annonserer» jeg den derfor her inne. For øyeblikket er boken kun tilgjengelig direkte fra forfatteren. Jeg selger den for kr 348,- (pluss porto) og sender den ut i posten. Om du er interessert så send meg gjerne en e-post på gisle@rennfokk.no, så finner vi ut av detaljene sammen.
  8. Planlegger å gå Massiv fra Sota Sæter til Haukeli med start i palmehelga. Noen som har gått denne før og har tips som kan være greie å ha med seg i planleggingen? Hvor anbefales det å legge inn eventuelle hviledøgn? Fine toppturer som er verdt å ta med seg langs ruta? Spesielt utfordrende områder? Stigstuv er stengt etter påske. Andre hytter vi risikerer å ikke komme inn i? Har laget spor i Garmin Explore med hyttene innlagt som waypoints. Har tatt utgangspunkt i DNT's vinterruter på UT.no. Legger GPX-fila ved her om andre er interessert i den:-) Massiv vinter inkl hytter.gpx
  9. Rapport skal bli😀 Har gått Hardangervidda før og gleder med stort til å oppleve de 3 andre fjellområdene!
  10. Har ikkje gått den men har kika på den et par år, trur det er ein superfin og variert tur, både Breheimen, Jotunheimen og Skarvheimen er flotte fjellområder! Legg gjerne ut rapport om du går den
  11. Hadde ikke brydd meg om den bare skal brukes utendørs. Men i teltet kan det høres ut som det blir plagsomt 😑
  12. Men fra lukt til alvor: Fungerer bensinen som den skal?
  13. Det er noen år siden jeg brukte Aspen, men den luktet ikke spesielt ille. Kan hende de har endret sammensetningen, men det er rart om den lukter ubehagelig. Prøv å finn en annen dunk i en butikk og sammenlign.
  14. Regner med det er 4-takts alkylat. Den skal ikke lukte surt, og Aspen er regnet som høy kvalitet.
  15. Fram med loddebolten, detta fikser du 👍
  16. Har inntrykk av at all akrylatbensin lukter forskjellig. Har ikke erfaring med Aspen, men Primus Powerfuel f.eks synes jeg lukter mistenkelig likt Swix skirens.. Billigste jeg har funnet er 19.90 pr l. på Rusta i Sverige. Den fungerer brillefint på Coleman 442 i alle fall.
  17. Tusind tak, Anders. Der er jo helt fantastisk mange muligheder og kunsten bliver jo at begrænse sig
  18. nesten så det ikke er lov og dra frem sånne fortellinger. her jeg sitter i storm og hagelbyger i Januar! Børgefjell er virkelig en av stedene jeg drømmer om og dra, og som en sa oppi her, skaff deg Monsenboka " 90 dager på loffen i børgefjell" en av hans beste bøker syns jeg. annen ide er jo og finne og lese flere turrapporter her på forumet. er nok mange her inne som er drevne på Børgefjellet
  19. Hm, er du heldig så har du her en reservebatterier til 18650.. Jeg har gått over til å bruke Nitecorelykt med 18650-batterier, hvor jeg bruker reservebatteriene som powerbank. Dette ga noen ideer. Jeg har et par defekte hodelykter liggende i kjelleren. Mulig jeg må frem med skalpellen jeg også..
  20. Har intelligrip feller og har brukt dem litt på fjellski. Det blir som en mellomting mellom å labbe med helfell og gli med en smurt ski. Skal du dra en tung pulk så ville jeg hatt med langfellene for etapper hvor det er mye oppover.. Du kan også vurdere å klippe langfellene omtrent ved hælen. Det gir litt bedre glid, og litt dårligere feste.
  21. Alfa Walk King passet foten min godt (erstattet de i høst), og jeg har vært godt fornøyd med Alfa Skarvet fjellskisko. I begge skoene har jeg én ekstra ullfiltsåle oppi. Jeg har skiskoene én størrelse opp. I fjellskoene brukte jeg to par tynne ullsokker (standard Ulvang-greier) eller ett par raggsokker. I skiskoene har jeg plass til ett par tynne sokker og ett par tykke. Annet enn første to kortere turene har jeg ikke hatt noe gnagsår i Alfa skiskoene, selv ikke når jeg nå i jula brukte de 7 dager uten å ha brukt de siden i fjor. Jeg ble ikke særlig imponert over slitestyrken i Walk King, men skiskoene er fine ennå. Snøresystemet funker ok, med låsehempe over anklene, som jeg anser som viktig for å få hælen til å sitte og unngå gnagsår. Skoene er varme nok til at frysing under vandring ikke har vært noe problem, men de er selvsagt kalde på morgenen når svetten i fôret har frosset over natta. Det mest negative jeg har å si er at sålen kunne vært litt stivere mtp stabilitet i nedoverbakker, men jeg ferdes som regel i slakt terreng og anser ikke det som noe problem. Jeg har skiskoene i str. 45 for referanse.
  22. Det enkle er ofte der beste.. en liten bit styrofoam med hull til ventilen og spalte til slangen, pakket inn i litt aluminiumsfolie.
  23. Du krysser av for at du har lest brukermanualen, og betaler så er alt i orden. Dette vil gjelde frem til sommeren 2021 hvis du ordner det nå. Til sommeren kommer det nye EU regler som vil brukes samtidig som RO1 - de innehar en test og litt mer sertifisering heldigvis. Men de blir ikke gjeldende med tvang før i 2021 altså. Anbefaler selvfølgelig å lese droneloven på Lovdata, og brukermanualen. I tillegg er droneforsikring nødvendig. Egentlig uansett. Kjipt å måtte stå til ansvar hvis automatikken plutselig slår seg vrang og den farer avgårde.
  24. Takk til alla för hjelpen! Det var interessant og jobbigt, men jeg er nu färdigt med allt. Se här.
  25. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Onsdag 3/6-09, Dag 5. Åkrestrømmen - Braskereidfoss Km.: 142,03 / 427,83 totalt Effektiv sykkeltid: 7.23 t. Snitthastighet: 19,44 km/t. Våknet 06:15 etter en kald natt. Måtte supplere bekledningen i løpet av natten og la jakka over posen. Det hjalp noe, men posen er selvfølgelig ikke beregnet på slike temperaturer og da har det lett for å bli litt kjølig. Jeg vil prøve å komme av gårde litt tidligere i dag, men må vente til butikken åpner. Jeg har spart de 4 siste brødskivene til denne frokosten og for at det skal mette blir det bananburger og varm kaffe nå på morgenkvisten. Fremgangsmåten på bananburger er enkel og er som følger: For best mulig resultat anbefales det å tilberede burgeren sittende på bakken eller teltgulvet. Skrell og del en banan i to. Legg den ene halvdelen mellom 2 skiver brød som plasseres ved din venstre hofte. Gjør tilsvarende med den andre halvparten som plasseres ved din høyre hofte. Nå strekker du armene ned mot hoften og med flate håndflater godt plassert oppå brødskivene flyttes kroppsvekten gradvis over på armene, som for å sette deg bedre til rette. Med riktig teknikk og litt øvelse vil du snart oppnå at bananen omtrentlig dekker brødskivens areal og følgelig også er klar til servering, Bon apetitt. Det ble litt drama her i morges. En av de tyske turistene som ankom i går ble brått syk og campingfatter må nå kjøre ham til lege på Koppang. Håper det ikke er noe alvorlig og at de alle kan fortsette sin Norgesferie snarest mulig. Jeg Betalte kr. 100,- i går og avtalen er å legge nøkkelen i en krukke utenfor informasjonen og så forlater jeg plassen 09:10. Det er ikke mange hundre meter inn til Åkrestrømmen og her er Jokerbutikken åpen. Det blir et ferskt brød som havner i skjæremaskinen og en klase bananer. Begge deler får plass i sideveska og så sykler jeg over brua og ut av Åkrestrømmen. Jeg kjenner den iskalde nordavinden og er bare glad for å slippe å kjempe meg mot den i dag. Nå bærer det i stedet sydover på rv30 mot Koppang. Jeg har vinden i ryggen og skuer utover vannet som piskes til hvite skumtopper der ute. Det en fryd å sykle her og når det går nesten like fort som vinden kjenner jeg ikke kulda heller. Til Koppang er det 25 km hvorav første del langs Storsjøen er flat og med fin utsikt over vannet. Men så, ved Burua svinger veien brått 90’ vestover og bakken starter tvert, og den er laaaang…. Jeg skal ca 190 høydemeter opp over en åsrygg og jeg bruker vekselvis første gir og trilling. Vel oppe på toppen tar jeg en pust og litt vann og ser at grusveien fra Løsset som jeg passerte i går kommer inn fra venstre. Herfra følger et flatere og etterhvert fallende terreng. Ved kjemsjøen ligger 2 rasteplasser hvorav den helt i vestenden er finest. Jeg er ivrig på å komme meg sydover så det blir ikke pause her. Nå bikker det utfor og i god fart ruller jeg inn i, og ut av Koppang. Holder til venstre før jeg er helt nede i dalbunnen og kommer inn på fv606 og følger så Glommas østre bredd. På andre siden av elva ligger rv3 med god trafikk.. Her hos meg er det lite trafikk og veldig gledelig langt mer bebyggelse enn på sideveiene de foregående dagene. Jeg synes det er hyggelig og syklingen blir litt mer vekslende når en innimellom kommer til gårder som ikke er fraflyttet. Begynner å føle for litt mat nå. Har egentlig gjort det en stund uten å finne et egnet sted. Til slutt gir jeg opp og det blir stående bufé i veikanten. Her er jeg i le for vinden og har flott utsikt over elva. Maten nytes og etter en varm kopp kaffe er jeg igjen klar. Vinden har jeg fortsatt i ryggen og på denne trivelige strekningen går milene raskt unna. Selv om det her også mangler butikker er det på denne veien flere broer langs elva som fører over til rv3 med enkelte muligheter for både camping og proviantering. Jeg når Rena og føler meg fortsatt sterk og i fin form og tar sikte på å nå Elverum snaut 40 km unna før jeg tar kvelden. Men første pri er vannflaskene som må fylles nå siden det er dårlig med muligheter videre framover. Jeg tar kjapt til høyre over nærmeste bru og den fører rett inn på campingen. Innehaveren synes nok at turen til Røros hadde gått vel fort og jeg forklarer sammenhengen og spør samtidig om jeg kan fylle vannflaskene. Det er helt i orden sier han og med fulle flasker bærer det tilbake over brua og inn på rv535, samme vei jeg syklet nordover på for 2 dager siden. Egentlig liker jeg slett ikke å sykle samme vei fram og tilbake, men den naturen jeg ser foran meg i dag hadde jeg jo bak meg i forigår. Det blir på en måte nytt landskap. En må se litt stort på det. Jeg har fortsatt vinden i ryggen og jeg nærmer meg Elverum i ekspressfart. Kommer inn på gang og sykkelvei igjen og siden min beste venn i dag heter ”medvind” beslutter jeg å utnytte vennskapet maksimalt. Fra noen tidligere bilturer kan jeg huske at rv20 har fin vei. Er relativ flat og åpen og i så måte er den ideell med hensyn til dagens vindretning og styrke. Så i stedet for å svinge inn på Elverum camping fortsetter jeg på god sykkelvei like til Jømna. Med klump i halsen passerer jeg det som engang var en høyest oppegående caravanprodusent. Men Bjølseth-vognene lages dessverre ikke mer. Her slutter også sykkelveien og jeg er henvist til hovedveien videre sydover. I dag er ikke trafikken plagsom og det er egentlig godt å sykle her. Ved Braskereidfoss ser jeg skilt til en campingplass. Det kan passe å få opp teltet og få seg litt mat nå, så jeg følger skiltet fram til Støa camping og ruller inn porten 18:00. Resepsjonen er ubetjent så jeg rusler opp til huset og ringer på. Etter noe som virker som en evighet i den kalde vinden går døra opp og jeg bes inn på kjøkkenet for registrering og innsjekk. Jeg betaler kr. 60,- for en natt og fortelles at jeg kan bruke mynter i dusjen. Campingplassen ligger fint ned mot elva og det gjør den litt vindutsatt, så jeg klemmer i stedet teltet inn mellom noen folketomme vogner. Det hjalp nok litt, men også i dag sikrer jeg med barduner og inngang på lesiden. Etter at alt er på plass i teltet og posen er rullet ut er det tid for middag. Kjøkkensjefen kan friste med viltgryte i dag. Med vinden ruskene i teltduken er det ikke mange lyder utenfra som trenger inn, men da jeg hører en bil som sakte nærmer seg oppfatter jeg straks et mulig senario. Fastliggeren ankommer vogna og oppdager et lite grønt telt der bilen deres pleier å stå, og i tillegg uforskammet nær vogna. Det lukter unnskyldning og flytting av telt lang vei, mens jeg lirker ned glidelåsen og titter i retning lyden. Det er riktignok noen som kommer, men til vogna som står litt på nedsiden av meg og avstanden dit er på den riktige siden av høflighetsgrensen. Jeg nyter varm viltgryte og enda varmere kaffe. Tar en rask spasertur rundt på plassen for å få opp tempen før jeg kryper i posen. Struper ventilen på nordsiden og går til ro 22:20 Fortsettelse følger…..
  26. Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Tirsdag 2/6-09 Dag 4. Rena - Åkrestrømmen Km.: 73,25 / 285,80 totalt Effektiv sykkeltid: 5.11 t. Snitthastighet: 14,26 km/t. Våkner noen ganger i løpet av natten. Dels fordi jeg syns det er litt kjølig i posen, men også av regn mot duken. Klokka er nå 07:30 og det regner ikke mer. Ute er det rett og slett bikkjekaldt med isende vind fra nord. Go´været er definitivt blåst bort og det betyr motvind i dag også. Det blir frokost og gloheit kaffe i teltet. Etter at kona og guttungen dro hjemover i går hadde jeg ikke mye å drive med. Ble til at jeg forsket litt på ulyd og vibrasjonen fra gaffelen som jeg opplevde forrige dagen. Det kan kjennes ut som en slags slark mellom inner og ytterbein i gaffelen. Jeg mangler verktøy og tenker at en tur innom sportsbutikken her på Rena er på sin plass. Mens jeg venter på kaffevann til termosen går jeg i gang med å tørke av teltet. Jeg har slått opp teltet under ei bjørk vel uvitende om at dette er nattekvisten for stedets løse fugler. Det viser seg nå at ikke alt som traff teltduken i natt var vanndråper. Heldigvis er teltet fortsatt vått og det går greit å tørke vekk skiiiten. Jeg sykler den lille omveien inn i sentrum og bort til sportsbutikken. Her forklarer jeg problemet og blir møtt med åpne armer. Ikke noe problem, trill sykkelen rundt på baksiden så skal vi se på den. En rask undersøkelse resulterer i et anbefalt bytte av demperen. Problemet lar seg ikke løse ved en reparasjon pga. manglende deler til denne type gaffel. Ny gaffel i min prisklasse, altså type billig, har de ikke. De forsikrer meg likevel at gaffelen vil holde til Røros og hjem igjen, ja sågar ennå lengre mente den serviceinnstilte betjeningen på Sport1. Jeg kjøper med meg 3 poser Real turmat siden jeg ikke betalte noe for gaffelsjekken og takker så mye for hjelpen. Tilbake og forbi campingen, krysser Glomma igjen og tar inn på rv215 østover. Det står Jordet på skiltet, men jeg skal bare følge veien i 12 km og så dreie nordover på fv706. Denne veien fører meg på østsiden av elva Rena og langs Storsjøens østre bredd og like til Åkrestrømmen i Ytre Rendalen. De første kilometerne går greit, men når jeg når demningen i sydenden av Løpsjøen er terrenget åpent og vinden tar godt. Det blir etter hvert som veien dreier mot nord stadig tyngre å holde god fremdrift i vindkastene. Jeg er godt kledd og så lenge jeg holder hjulene i gang fryser jeg heller ikke. Har bestemt meg for å ligge på ca 80 tråkk pr/min. og med moderat fart. Ja det med farten er mer bestemt av vinden, enn av meg egentlig. Poenget er imidlertid å slippe svetting. Blir jeg svett nå vil jeg snart komme i frysning under pausene så jeg prøver heller å holde meg god og varm, og tørr. Jeg legger Løpsjøen bak meg og forlater rv215 og har nå elva på min venstre side. Det er merkbart mindre av både fastboende og trafikk på dagens etappe. Her i begynnelsen er det militært område og varselskilt på høyre side av veien i flere kilometer. Jeg er en forsiktig kar og slår lens på venstre side. I de fleste tidsskrifter hva sykling angår, anbefales det å legge sykkelturen til de mindre trafikkerte sideveiene. Vi er heldige i Norge og kan finne slike alternative sideveier mange steder. Det er helt klart deilig å sykle på lite trafikkerte veier. De kalles ofte østsideveien, vestsideveien, eller baksideveien, og ja, det kan være en «bakside» med slike veier. Disse veiene har som regel ikke bensinstasjoner, butikker, rasteplasser eller campingplasser. I tillegg er de oftere enn hovedveien svært kuperte. Bruker du kroppen som motor har du behov for energi i form av mat og drikke. Det betyr at det du trenger av mat fram til neste proviantering må medbringes. Vann kan det være lettere med. Jeg vil i den sammenheng slå et slag for Den Norske Kirke som ulikt andre «service» -bedrifter, ofte er plassert ved en sidevei. I tillegg til åndelig føde tilbys ofte en benk og som regel rent vann til en farende fant. Det er heller ikke sjenerende mange campingplasser på sideveiene og er de der kan det være svært begrenset vareutvalg i kiosken. Fysisk aktivitet og mye frisk luft kjennetegner en sykkeltur og gjør at matinntaket er høyere enn til daglig. Problemet på sykkeltur er at vi har begrenset lastekapasitet og derfor helst bør praktisere innkjøp under kategorien: lite og ofte. Er du da som jeg på fv706 eller andre liknende steder må du kanskje tenke deg om før du etter endt rast gir de gjenværende smulene til småfuglene. Det kan nemlig hende du trenger dem selv. Nei, nå er det på tide med en rast og her ved Løsset får jeg muligheten. Her har historien satt sine spor. Krigen var i sitt andre år og våren 1942 opprettet tyskerne en fangeleir for russiske krigsfanger på Løsset i Åmot kommune. Fangene arbeidet i skogen ledet av norske skogsarbeidere, under tyske soldaters vakthold. Det er usikkert hvor mange russiske fanger som levde her under fangenskap, men det anslås å ha vært mellom 200 og 250 mann. I dag kan man via en hengebro komme over på andre siden av elva og til området der leiren lå og likeledes en russergrav inne i skogen der en ung russisk soldat ble gravlagt. I dag er en minnestein og oppslagstavle satt opp her og er pent pyntet med blomster. Sykkelen trilles ned til elvebredden og jeg finner en plass i le for vinden. I dag er det heldigvis fred og ro som preger denne plassen og jeg nyter både mat og drikke mens jeg ser utover elva som driver forbi. Etter lunsjen kommer jeg litt senere forbi nok en minnestein og denne er over en Normann som falt i krigens første fase. Også denne pent pyntet med friske blomster. Ved sydenden av Storsjøen er det slutt på de flate partiene. Fra nå av blir det litt mer kupert. Her går også en grusvei av mot venstre, over elva og på vestsiden av Storsjøen. Følger du denne kan du komme deg til Koppang. Jeg holder meg på østsiden og sykler langs Storsjøen, men ser i grunnen ikke så mye til den. Her er godt bevokst og jeg sykler mest i egne tanker mens jeg fordriver tiden med å sjekke hvilke og hvor mange døde dyr som ligger i veikanten. Ved Skaret er det en rasteplass med en kjempemessig stein. En gang i tiden må den ha løsnet fra fjellet som reiser seg stupbratt i bakkant. Det blir en pause her med litt kjeks og en varm kaffe og så ringer jeg guttungen å ber han sjekke ut campingplasser og telefonnummer i nærheten. Jeg får straks etter en tekstmelding med alle opplysninger jeg trenger. Det er ennå litt fram, men for sikkerhets skyld ringer jeg for å sjekke om Åkrestrømmen camping er åpnet for sesongen. Jeg blir ønsket velkommen og at det nok skal bli ei råd med en teltplass når jeg etter hvert kommer dit. Det er heldigvis bare en mil igjen og jeg ser fram til å slippe den kalde nordavinden for resten av dagen. I det jeg ruller inn på campingen kommer jeg samtidig som et tysk reisefølge på 10 –12 vogner og bobiler. Det er ikke et dedikert område for telt så innehaveren ba meg om rigge meg til på en valgfri plass. En av bobilene ville plutselig ikke starte og på de smale veiene kom de bakenfor ikke forbi, bortsett fra meg he-he. Jeg valgte meg en flat og fin plass med kort vei til sanitær og god utsikt over plassen. Sykkelen måtte lenes mot et tre for ikke å blåse overende og liggeunderlaget forsvant idet pakkstrikken ble løsnet. Jeg bruker en billig grønn plastpressenning under teltet for å beskytte mot råslaget fra bakken. Denne er litt mindre enn teltets yttermål og med maljer er den lett å sikre enten teltet nå skal opp eller ned. Pluggene jeg bruker til denne sikringen blir flyttet til / fra teltets fester under reising eller riving. Jeg sikrer pressenningen og bardunerer teltet før resten av reisingen kan fortsette. Vanligvis trenger jeg ikke mange plugger for at teltet skal stå, men i dag bruker jeg plugger i alle fester og likeledes sikrer jeg med 4 stormbarduner. Det er mye kraft i kastene og med sand og grusholdig bakke vil jeg være sikker på å kunne tilbringe natten uavbrutt i soveposen. På menyen i dag står viltgryte og varm kaffe. Det smaker fortreffelig. Alt nytes innendørs med glidelåsene godt lukket og etterpå rusler jeg en tur rundt på plassen. Det er kaldt og jeg har på meg lue og votter og nesten alt jeg har av klær som får plass under vind/regn jakke/bukse. Vel tilbake i teltet skalker jeg ventilen på nordsiden og effekten merkes umiddelbart. Det blir mye lunere og mens nok en varm kaffe nytes er det fram med kartet for planlegging av neste dags etappe. Den opprinnelige planen er å ta rv217 herfra og over mot Femunden. Videre mot Røros er det både høyt og med til dels åpent landskap og jeg mener motvinden nok vil ta for mye av kreftene i forhold til framdriften. Jeg bestemmer meg i stedet for å følge rv30 mot Tynset og videre mot Røros. På den måten håper jeg å være litt mer beskyttet for den isende vinden. Etter ett grovt anslag vedrørende avstanden kommer jeg fram til at Røros er innen rekkevidde og kun 1 ½ dag unna. Jeg er opprømt og i godt humør og gleder meg til morgendagens tur. Jeg skifter til superundertøy og gode sokker i Ullfrotté som er det jeg bruker i posen. Jeg supplerer med en fleecegenser og kryper i posen. Det er sen kveld og jeg er i ferd med å gli inn i søvnen når kona ringer. Hun har i motsetning til meg fått med seg værmeldingen. Det er gått ut spesialvarsel for nordlige del av Hedmark, altså her jeg er nå og det går ut på sludd og snø og vanskelige kjøreforhold kommende døgn. Jeg sjekker tempen inne i teltet og den viser +10. På med jakka og ut. Jeg har termometer også på sykkelen og det viser +3 og med denne iskalde vinden skjønner jeg at eventuell nedbør ville kommet som snø. Himmelen ser ganske grå ut men foreløpig er det opphold. Tilbake i teltet trekkes kartet fram igjen og etter litt fram og tilbake meddeler jeg kona at jeg snur her. Jeg er på tur for å ha det gøy og er ikke utrustet for å ha det komfortabelt i sludd og snø. Jeg legger meg igjen og forbereder meg nå på de endrede planer for morgendagen. Fortsettelse følger….
  27. Ser jeg skrev feil modell i forrige innlegg, mente HC60, korrigerte dette nå, ikke lett å holde styr på alle sifrene 😂 HC65 er den modellen vi driver å tester ut litt på overflatesvømming nå og den fungerer veldig bra til denne bruken. Veldig greit at man kan lade via USB når man er på tur også 👍
  28. Takk for innspillene @ru.mad. Avrundet bunn høres fornuftig ut. Mht rulletopp vurderer jeg fremdeles å sette på bæreremer à la Ortlieb, slik at endene festes nedover. Da må jeg imidlertid få på noe festeanordning/løkke til disse nede på bagene, som som potensielt kan skape et svakt punkt. Som avstivning bak har jeg brukt skjærefjøl fra Clas Ohlson, som jeg har forsterket med et ekstra lag ved opphengkrokene. Har nå også fått skaffet med festebøyler fra Ortlieb til å holde bagene inntil bagasjebrettet nede. Tenker jeg gjør bagene ferdig nå og tar dem ut på tur. Muligens jeg lager en V2 senere, basert på erfaringene.
  29. Ingen som har? Da skal jeg skryte av mine sånn at noen kjøper og jeg får noen å dele erfaringer og tips med. 😁 Jeg har den enkleste modellen, Universal 2 siden jeg ikke skal på ekstremtur og kjempebratte plasser med dem uansett, men jeg kommer meg fint opp sånne plasser uten staver: En beveger seg lett i sikksakk og baklengs med disse, og staver er helt unødvendig. Jeg leste at en kan bli sliten i anklene av å gå med truger. Har ikke merket noe slikt med disse. De 2-3 første gangene jeg brukte dem, kjente jeg det litt på utsiden av knærne (siden jeg blir litt mer bredbent, antar jeg), men ingenting siden. Det er deilig å gå nedover med dem siden de fjærer, og de sitter godt på også i våt snø (har lest at bindingene på vanlige truger løsner lett i våt snø). I tillegg er de selvfølgelig lette og tar lite plass. Her viser folk fram hvor mye de tåler: Her er en test: https://basecamp.fjellsport.no/small-foot-lette-oppblasbare-truger/ De har vært å få kjøpt på fjellsport.no, men nå har de visst bare modellen Alpine 2 igjen der. Jeg kjøpte mine hos produsenten, her: https://smallfoot.eu/shop/
  30. Faen, nå ødela du placebo-effekten min! 😂
  31. Mira - 5 år gammel jämt og østsibirsk laika mix. Akira - 3 år gammel jämt/øst - og vestsibirsk laika mix. De er mine treningskompiser, turkamerater og pelsterapauter❤️
  32. Jeg har to Alaska huskyer , Luna 1,5 År og Frøken 12 År Fantastiske tur kompiser og så trekker de som bare det.
  33. 3 år gammel Australian Shepherd, 22kg. Valget av rase var mer eller mindre tilfeldig - besøkte en oppdretter for å "bli kjent med rasen". 1 ledig valp. Resten ble historie... Trekker 30kg pulk uten problem dersom snøen ikke er for høy, evt. i oppgått spor. Hadde han med på tur i vinter, da greide han dæven døtte meg 39kg inkludert pulk og drag i 2 og en halv mil. Langrennsløype, vel og merke. Sover ute i opp til 10 blå uten problem. Har ikke turt å teste noe kaldere. Enestående hund.
  34. Det er mange alternative løsninger å velge mellom ut fra hva de skal brukes til. (Alt fra stillestående til høy intensitet) F.eks vindstopper forran er fint om man skal løpe på ski, men store partiet med tett stoff holder også fuktigheten inne og man kan bli kald om man stopper opp. Flece etc som ikke komprimeres så lett transporterer fukt videre fra f.eks ull på innsiden. Og skal man stå/sitte stille eller bevege seg med lav intensitet finnes det mellomlagsbukser med dun/primaloft/etc.
  35. Gittiamo: Det er jo disse jeg har, og de er veldig praktiske og varme, men litt tunge i forhold til varmeeffekten. Jeg er imidlertid alltid på jakt etter noe som er varmere og lettere. Jeg har også en viss aversjon mot produkter som du kjøper ferdig, selv om grunnene kanskje ikke alltid er så gjennomtenkte. Jeg liker altså godt å bruke ting jeg har laget selv, Jeg får produktet akkurat slik jeg har tenkt det, Jeg får tilfredsstillelsen av at jeg har laget det selv, og det er alltid mulig å justere og få det akkurat riktig.
  36. Lagde mitt eget begrep for noen år siden da diskusjonen rundt lettpakking og tungpakking raste her på forumet: Komfortpakking. For meg vil det si å ha en sekk på 12-14 kilo på ryggen. Da kjennes ikke sekken tung på ryggen, samtidig som jeg har med alt det jeg vil på tur. Tenker vekt når jeg kjøper nytt utstyr, men funksjon og allsidighet kommer før vekt. Bonusen er jo å spare noen kroner, siden passe lett utstyr gjerne ikke koster like mye som UL eller robust.
  37. Akita, ei Siberian Husky tispe på 14 mnd. Omplasseringshund som vi overtok for en knapp måned siden. Sterk og stor frøken på 28 kg som elsker å trekke, være på telttur og er en oter etter fisk Fremdeles ganske valpete og trenger litt sosialisering med andre hunder, men har stor tro på henne.
  38. Mistet min beste venn 5 januar, han ble litt over 10 år, fantastisk hund på alle måter, stort savn. Blir mest sannsynlig ny labrador valp i mai. Blir den i nærheten så bra som «Charo» var, da er vi heldige 👍 Går for svart denne gang.🐾
  39. Flatcoated Retriever her. Snart 10 år, men fortsatt spinnvill og meget turglad turkompis.
  40. Jeg har en blandingshund. Blanding av Malamute, siberian husky og et lite hint av akita. Fantastisk hund som elsker å jobbe og tar seg gjerne en god hvil i teltet med matfar
  41. Desse to kjekkingane, Aslan og Frøya kom til oss i sommar. Dei er no 11 mnd. Kullsøsken av 75% Grønlandshund og 25% AH. Godt gemytt og supre turhundar, trekkvillige og robuste. Dette er utebuande hund. Eg har berre hatt "hushund" før, og vore litt borti polarbikkjer med ei venninne, medan sambo har drive aktivt, og hatt nokre totalsbikkjer i kennel. Det er godt å ha slik kompetanse saman med seg, når ein tek på seg ein slik rase for første gang. No er det litt jobb med desse to ei stund, så kjem me nok til å utvide med 2-4 til, då rein Grlnd.
  42. Jeg har ei skikkelig sta Amerikansk Akita tispe på snart to år. Hun er litt mørk redd men elsker å være ute på tur, helst ikke på de varmeste dagene. Må desverre gå i bånd hele tiden, men hun er en fantastisk turvenn!
  43. Her er min 15måneder gamle Ailo, han er en Norsk buhund
  44. Her er Ulv. Han er en flat-coated retriever på knappe 11 uker. Ikke så mye turgåing enda, men han har fått fem netter i telt og tre padleturer allerede. Det lover godt, han er en rolig type som legger seg ned og sover i kajakken, og elsker å sove i teltet, både om natta og å ta daglurene i. Det syns jeg lover godt for mange fremtidige turer!
  45. Vi hadde Berner i mange år da unga var små. En svær kar som het Zico. I dag har datteren min tatt over som hundeeier med to Huskyer Her er bildet av Fenris og My sammen med Trym, barnebarnet.
  46. Møt min venn Yatzy! Hund nummer 2 i familien vår, i dag er han 6 mnd. Og han viser sterk personlighet, synes det er morsomt å trene både trekking og lydighet. Hans mål til sommeren er å ha flere utenetter, men han maser fælt om en tur til Femund eller to
  47. Jeg har en shiba og en akita. De er hovedgrunnen til at jeg har fått smaken på å tusle rundt i skogen og på fjellet. Blir hovedsakelig dagsturer, men i våres røyk siste rest av lånekassepengene på et telt og en skikkelig tursekk, så nå blir det nok litt lengre turer. De er veldig glad i sau og alt annet som kryper og går, så det blir for det aller meste turer i bånd. Akitaen bruker også å hjelpe meg litt med bæringen i kløven sin. Shibaen Kuma, 5 år Akitaen Tanuki, snart tre år:
  48. Oioioio... nå er du i ferd med å skaffe deg store problemer... Du setter deg selv i en situasjon du ikke unner dine verste fiender. det stopper ikke med 8 hunder, du får lyst til å prøve å kjøre løp, bare for å teste deg selv, og bikkjene.. plutselig er du hekta. Kan ikke leger bo i ålreit villastrøk, men ender i koie i skogen. den normale bilen byttes ut i et eller annet rustent vrak med bikkjekasse på. og den nedadgående økonomiske spiralen er uunngåelig. man har rett å slett ikke tid til å jobbe fulltid, for man tenker kun på å komme seg ut med bikkjene. Eventuell samboer gir deg valget mellom h*n og bikkjene, det er lett. Bikkjene vinner såklart.. Men oppi alt dette her, får man mange sinnsykt fine turer, og opplevelser.. lykke til
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00


Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport sporing

Outnorth.no Skittfiske
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.