Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 03. sep. 2019 i alle områder

  1. Vindturbiner produserer elektrisitet i massevis på samme måte som vannkraften gjør, men de forsøpler landskapet visuelt. De medfører også store irreversible inngrep i naturen i forhold til store veianlegg og skjæringer. Uberørt natur gjøres om til anleggsområder. Jeg har jobbet mye med skader på natur og kulturminner i gamle vannkraftsaker, og har møtt ingeniører ute i de raserte erosjonssonene som ikke ser noe annet enn vakker ingeniørkunst. Selv ved Møsvatn i kanten av Hardangervidda, hvor erosjonssonen er uhyrlige 35 kvadratkilometer! Den store dammen blir selve symbolet på fremskrittet. For enkelte er vindturbinene like vakre. Forstå det den som kan. Før vi begynner denne hodeløse utbyggingen bør vi i det minste gjøre opprustninger av gamle vannturbiner i allerede regulerte vassdrag. Jeg hørte en gang et foredrag av en forsker på Zero som mente at det i alle fall kunne hentes ut 10% mer strøm ved å bytte ut gamle turbiner. Jeg mener vi i det minste bør ta ut dette potensialet før vi begynner å tenke tanken på å rasere nye naturområder.
  2. Flere bilder: Plass til sko: god plass til matlaging, og man kan sitte tørt: Justerbare knuter og strikkfester: Totalkostnad: Tarp ca 100-150kr? (Aliexpress en gang i tiden). Tarpen er mer enn stor nok til 2 slike, eller ett gulv som dekker hele forteltet. Strikk: 20kr? Plastkroker: 2kr stk
  3. Tirsdag 23.07.19 gjør jeg noe jeg har gledet meg til i lang tid; jeg og kona mi drar til Island for å gå på fjelltur. Dette har vært planlagt siden senhøsten i fjor og forventningene er rimelig høye. Tidlig i planleggingen er det selvsagt lett å bli oppmerksom på Laugavegur og områdene rundt. Dette er vel Island sin mest populære tur, og derfor til tider ganske overfylt. Kanskje litt som Besseggen frykter jeg. Drømmen er jo en øde lavaslette. Sånn omtrent. Etter å ha rundet internettet faller endelig øynene mine på Kerlingarfjøll. Dette er en fjellkjede på høyfjellsplatået mellom isbreene Hofsjøkull og Langjøkull. De høyeste fjelltoppene er over 1400 meter og det er mye geotermisk aktivitet i området. Det er relativt få turister og forbindelse med buss fra Reykjavik. Solgt!! Etter en obligatorisk dag i hovedstaden står jeg og konemor nede på bussterminalen i Reykjavik klokka 07:30 onsdags morgen. Klare for eventyr. Etter 3 timer humper bussen fra asfalt og over på grove grusveier. Fra bussvinduet får vi visuell kontakt med den mektige isbreen Langjøkull, som reiser seg opp fra det brune ørkenlandskapet. Omsider svinger vi inn ved Åsgard, inngangen til Kerlingarfjøll. Der er det 8-10 små hytter og et service bygg. Det er mulig å overnatte der, og bruke det som base for å gå dagsturer. Vi tar en rask sandwich og kaffe før vi spenner sekkene på oss. Min sekk veier 15 kilo og jeg er glad jeg ikke har lastet den tyngre. Så går vi løs på Åsgardsryggur. Det er delvis skyet og 12 grader med en svak vind i luften. Vi kommer snart opp i et goldt landskap med grus og stein i ulike farger. Alt i fra beige, kakaobrunt, sennepsgult, grått og sort. Bortsett fra en mystisk kryptonittgrønn mose som gror langs rolige bekker finnes det nesten ingen vegitasjon her. Vi har beveget oss opp fra 700 til 950 meter og tar av vestover fra hovedstien. Vi følger vestsiden av fjelltoppen Mænir ved 950 meter og må til stadighet krysse snøfonner som fyller kløfter og raviner. I dette området er ikke ravinene så dype, men det vi ikke vet er at et tilsvarende landskap vil skape vanskeligheter for oss neste dag. Etter 7-8 km kommer vi til Slettaskard; en enorm steinete flate mellom fjellene Mænir, Øgmundur og Høttur. En stor snøfonn sørger for en livlig bekk med krystallklart smeltevann. Her slår vi leir. Et lyseblått Fjellreven Abisko endurance 3 tunelltelt reises. Det er mest stein og sand i grunnen så jeg legger store steiner over pluggene for å få Onkel Blå til å stå fint. Her skulle jeg kanskje tatt med Tante Grønn? (Det selvstående kuppelteltet Vaude invenio 3 ul.) Etter litt jobbing står teltet fint og kakao og brødskiver nytes innendørs i ly fra en økende kald vind. Jeg våkner uthvilt og klar, men et grynt fra koneposen forteller meg at vi må ta det rolig og at hun forventer frokost på sengen. Det blir servert havregrøt med nøtter og eple, kaffe og Anton Berg marsipanbrød. Planen er å gå til Hverabotn, slynge oss opp til topp 1232 og ned til Hveradalir før lunsj. Fra Hverabotn tar plutselig landskapet helt av; sennepsgult og okerfarget med kokende kilder og svovelgasser som damper opp fra overflaten. Dette er som å gå på en annen planet. Venus kanskje? Nå skal 300 høydemeter klatres på kort tid. Det er svært bratt her, og vi må hjelpe til med begge hendene. Det tar lenger tid og koster mer krefter enn forventet. Og da vi endelig står på topp 1232 finner vi ut at planen må forandres. Tanken på å gå ned 300 høydemeter til Hveradalir og opp i høyden igjen via Langafønn er ikke særlig fristende. Vi bestemmer oss for en snarvei. Med den gode utsikten ser vi hvor svær, bratt og nifs Langafønn ser ut. Store sprekker har den også. Jeg setter kompasskurs på stien rett over snøfonna. Her oppi høyden vokser det absolutt ingenting. Ingen lyder fra fugl eller insekter. Bare knasing av stein under fjellsko. Og vinden. Når vi kommer ned til stien oppdager vi at det ikke er noen sti videre. Noen løyper i Kerlingarfjøll er merket med kjepper som er slått ned i bakken. Dessverre er ikke alle disse merkede stiene tegnet inn i kartet jeg bestilte fra Island. (Kerlingarfjøll 1:50 000, Mal og menning) Kartet skiller heller ikke mellom merket og umerket sti. Så videre er det umerket og heller ikke noe synlig sti eller tråkk. Vi tar en pause og koker risotto og kaffe. Det er nydelig utsikt mot sør der vi ser Svarthyrna og Gråkollur som bærer navnene sine med rette. Svarthyrna er beksvart og onde krefter holder med stor sannsynlighet bolig der. Plutselig får vi øye på en vegg av regn i det fjerne som har retning mot oss. Regntrekk på sekker og regnbukse må på. Nå får vi etter hvert problemer med dype bratte raviner og kløfter og vi må lete en stund etter trygge veier ned og opp. De ligger på rekke og rad bortover i landskapet, og motet og humøret synker i regnværet. Vi må forbi, ellers havner vi ned i Kerlingardalur med sine altfor høye og steile sider. Endelig kommer vi til den siste ravinen med en elv som må vades. Vi har crocks med oss. Etter dette blir det lettere å gå, og vi er snart nede på sletta mellom Svarhyrna og Gråkollur. Etter mine beregninger skal vi ved Gråkollur komme inn på merket sti igjen, og det er en god følelse å endelig se kjeppene som snor seg rundt foten av fjellet. Her nede er Kerlingadalur litt mindre bratt, så etter enda mer vading i crocks og klatring slår vi leir ved en trivelig liten bekk. Det blir fest i teltet med hjemmelaget chili con carne og istè. Etterpå litt kryssord i posen før vi døser inn. Vi er veldig spente på hvordan været vil bli denne dagen, da vi hører lett tromming av regn mot teltduken da vi spiser frokost. Vi har vært uten dekning siden vi forlot Åsgard og har derfor ikke kunnet sjekke værmeldingen. Da vi bryter leir er heldigvis regnet borte og vi kan til og med skimte blå himmel. Planen i dag er å følge merket sti gjennom fjellpasset som går mellom Øgmundur og Høttur. På kartet er det ikke tegnet inn noen sti her, men et nedlastet kart på appen Mapy har heldigvis oppdatert informasjon. Etter at en litt mør setemusklatur løser seg opp går marsjen lett og fint og vi er oppe på det høyeste punktet tidligere enn vi regnet med. En flott utsikt er det her i fra, med blåne på blåne bakover i horisonten. l Etter en liten pause med energibar, nøtter og tørket frukt begynner nedstigningen. Alt går lett og fint i dag og snart kommer vi ut ved snøfonnen der vi slo leir i forgårs. Ruta videre går vestover rundt Kerlingartindur, der det står en 20 meter høy bauta midt i fjellsiden. Det er denne rare steinen som har gitt fjellene navnet sitt. Kerling betyr kjerring. Kjerringfjellene. Og vi skal nå møte kjerringa sjøl....Men først må vi ned fra 1000 til 700 meter. Det føles plutselig tyngre å gå. Landskapet er småkupert og går etter hvert bratt nedover. Vi får øye på bautaen i det fjerne som står og speider gåtefullt utover viddene. Vi ser også den altfor bratte stien som går omtrent 100 høydemeter opp løsmassene. Og vi kjenner det er på tide med litt mat. Vi koker nudler og skjærer opp en krydret spekepølse som jeg legger oppi. Knekkebrød og kaffe har vi til dessert. Vi lurer på om det er tryggere å runde fjellet ved foten, og heller gå opp på baksiden der det ikke er så bratt, men da får vi øye på et reisefølge på 3 personer som kommer ned fjellsiden. Dette er de første menneskene vi har truffet siden vi startet turen. De er fra Tyskland og er på dagstur, og kan fortelle at det var bratt ned men føltes greit nok. Så da prøver vi også. Det er tungt, og mye løs grus og kjennes på grensen til hva jeg er komfortabel med. I ettertid tenker jeg at vi burde gått lenger nede. Så står vi ansikt til ansikt med den enorme steinen. Dette er jo Påskeøya møter Island. Synd Thor Heyerdahl ikke visste om denne her. Han hadde nok oppklart en og annen hemmelighet tenker jeg. Vi fortsetter rundt Kerlingartindur og får utsikt over slettelandet. Dagens etappe avsluttes ved å vade Fremri Åsgardså, og der får vi for første gang se gressbakker. Jeg gjør som jeg pleier når teltet reises; sender "alt vel"-melding med spoten min. Da får den sende 20 til 30 minutter til leiren er etablert, og sekkene pakket ut. Det jeg ikke vet nå, men oppdager når vi kommer til Åsgard er at bare 1 av alle meldingene med nødpeilesenderen gikk gjennom. Så der mister den en kunde.... Onkel Blå får en perfekt flate å stå på. Og i grevens tid. Det kommer mye regn denne kvelden og natten. Makaroni med fløtesaus, skinke og erter står på menyen, og nytes mens regnet dundrer ned. Mens jeg ligger og halvsover i posen får jeg plutselig øye på en diger dam som er i ferd med å samle seg på taket av teltet. Da må jeg ut og stramme opp og endelig kan roen senke seg. Jeg sovner raskt. Neste dag har vi bare noen få kilometer å gå. Siden de andre dagene hadde gitt oss overaskende utfordringer, ville vi være ute i god tid for å rekke bussen tilbake til Reykjavik. Spesielt siden den bare går annenhver dag. Det var litt småregn i luften på starten av dagen som tryllet frem litt regnbuemagi. Deretter gikk stien opp på fjellet igjen med frisk vind og endeløse vidder. Det hadde heldigvis sluttet å regne. Og så er vi plutselig ved veis ende. De grønne takene på hyttene ved Åsgard kommer til syne. En eventyrlig turopplevelse.
  4. Lagde ett forteltsgulv til Fjellreven Abisko shape 3. Jeg har jo fått symaskin som går non-stop for tiden 😂 Materialet var ripstop nylon fra en liten 3UF Gear tarp jeg ikke brukte. Plastkroker i hjørene er festet med «barnehagestrikk» for regntøy (man tager hvad man haver). Tanken med prosjektet var å få ett gulv i forteltet som avsluttes akkurat slik at det ikke drypper inn på det når døren i ytterteltet åpnes. Målene ble derfor 78 cm bredt, ene langsiden ble ca 120 cm, andre langsiden ca 100 cm. Nå kan jeg sette meg på rævva inn i forteltet uten å bli våt, lukke igjen, og ta av skoene uten å trakke oppå gulvet. De to innfestingene nærmest ytterdøren er prusik-knuter, slik at jeg kan trekke vekk gulvet helt eller delvis under matlaging med primus. Da kan jeg sitte i innerteltet, eller i ytterteltet på det tørre gulvet. Gulvet kan være permanent festet til teltet, eller det kan tas enkelt av. Det veier ingenting, totalt 68 gram! Som en bonus reduseres kondensering fra bakken i forteltet, som kan redusere kondens i teltet
  5. Tanken er dobbelt stangsett til enkelte vinterturer så jeg tror jeg får for originale stenger. 😊
  6. Comeback for kullkraftverk i Tyskland. http://www.kureren.no/reportasjer/40396 Tyskland er dårlig på fornybar energi. http://oljekrisa.no/Tyskland energimiks 2018.htm Kraftig motstand mot vindkraft. https://steigan.no/2019/08/kraftig-motstand-mot-vindkraft-i-tyskland/ Slutten for tysk vindkraft. https://steigan.no/2019/05/den-tyske-vindkraftboomen-er-over/ https://resett.no/2019/05/04/tyskland-kollaps-i-installasjon-av-ny-landbasert-vindkraft/ https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/3jWqmd/Tysk-avis---Vi-kjoper-oss-ren-samvittighet-i-Norge https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/J1Vx0J/Zrich-kommune-kjoper-vindpark-i-Gjesdal-og-Bjerkreim Og slik kunne jeg holdt på. Det ligger veldig mye stoff ute på nettet både fra norske og utenlandske aviser og nettsteder, og i tillegg så har også dette vert diskutert flere ganger i programmer på norsk radio og tv. https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/3jWqmd/Tysk-avis---Vi-kjoper-oss-ren-samvittighet-i-Norge https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/J1Vx0J/Zrich-kommune-kjoper-vindpark-i-Gjesdal-og-Bjerkreim Men det er riktig at noen mener at Tyskland vil fase ut kullkraften sin, men problemet er bare at de ikke får bygge nye vindkraftanlegg hjemme hos seg selv. Deres egen vindpark er nedslitt og gammel og motstanden mot nye og større vindkraftanlegg er sterkt økende. https://e24.no/energi/det-groenne-skiftet/tyskland-skal-fase-ut-kullkraften-statkraft-tror-ikke-paa-gassboom/24567851 Slik jeg ser det så koker det hele ned til at vi ikke kan stole på hva tyskerne finner på, og når de nå nok en gang har kastet sine øyne på Norge så spøker det virkelig for norsk natur. Det her vert flere eksempler på at tyske kraftselskap har lagt millioner av kroner på bordet til norske ordførere for å få tillatelse til å bygge i deres kommune. Kommunens advokater vil sikkert kunne bevise at dette er helt lovlig, men det lukter veldig sterkt av korrupsjon. Den kjente korrupsjonsjegeren Eva Joly mener at årsaken til at vi ikke har hatt noen store korrupsjonsskandaler i Norge ikke kommer av at de ikke finnes. https://www.nrk.no/okonomi/skjult-offentlig-korrupsjon-i-norge-1.561134
  7. Hva hjelper det å bygge ut vindkraft når Europa har nok vindkraft, ja så mye at mange vindkraftanlegg står stille. Tyskland bygger ut kullkraft mens vi her nord tror at vi må bygge ut vindkraft for å forsyne tyskland og andre europeiske land slik at de kan redusere kull- og atomkraft. Tysklands billigste kraftresurs er kull og den bygger de ut i høyt tempo. Kull gir også landet arbeidsplasser og de har kullreserver for flere hundre år. Den eneste grunnen til at tyske og sveitsiske kraftselskaper investerer i norsk vindkraft er statlige subsidier som gjør at norske anlegg kan gi økonomisk avkastning. Sveits har i dag negativ rente og eneste måten en kraftinvestor kan få avkastning på investeringene sine er å sette dem i norsk vindkraft. Miljøgevinsten i denne utbyggingen er sterkt overdrevet siden den er så liten at den ikke vil vise igjen globalt. Vi kan redusere vårt utslipp så mye vi ønsker, men når stort sett alle land utenfor Europa bare øker sine utslipp så blir vårt bidrag som et musepiss i havet.
  8. Høres mye mer komfortabelt med bånd rundt armen enn rundt brystet spør du meg, men så er ikke jeg vant til å gå med BH som sikkert gjør noe med hva man synes er ok.
  9. Det er ca 90 - 100 vindmøller som er synlig fra Synesvarden 359 m.o.h, Time kommune, Rogaland. Er det andre steder i Norge som er like heldige? Kanskje det nå er Rogaland sin tur til å vinne trekningen i NIMBY(not in my backyard) lotteriet. Og for å gjøre det hele fullkomment: Synesvarden er et sentralt sted i Synesvarden Landskapsvernområde. Markedsført som "Den siste del av det brune Jæren"
  10. Prosessen kort forklart: (Litt flere aspekter og resultater senere en gang 😉)
  11. Jepp, prosessene kanskje, men ikke at du har trykket på knappene😂
  12. Jeg gjenskapte det nå og innser jo at det er utrolig irriterende når man må trykke tre ganger for å komme tilbake til samme modus. Nesten slik at jeg burde disable paning når den er i det navigeringsmoduset. Jeg tar en titt!
  13. @Ivan Lé Hjelmeland tror jeg kanskje har spurt om det tidligere men husker ikke : Når man er i navigasjonsmodus, altså at hele kartet roterer med telefonen så er det per nå ikke mulig å zoome inn eller ut uten at den faller tilbake i normal modus. Hver gang jeg pincher på kartet må jeg reaktivere kart rotasjon. Det hadde vært utrolig mye bedre hvis man kunne zoome inn og ut uten at moduset du var i ble resatt 😉 Kunne også ønsket meg at lang retnignspeker faktisk gikk over hele skjermen om mulig
  14. Men skal jo ha Allak 3
  15. Ikke ute etter stenger til Allak @Terje78, har Soulo, Staika og Nammatj. Her er teltmodeller og stenger: Akto: 9 mm - 293 cm Allak 2: 9 mm - 370 cm Allak 3: 9 mm - 406 cm Jannu: 9 mm - 373/368 cm Kaitum 2/2GT: 9 mm - 260/305 cm Kaitum 3/3GT: 9 mm - 285/328 cm Keron 3/3GT: 10 mm - 328 cm Keron 4/4GT: 10 mm - 368 cm Nallo 2/2GT: 9 mm - 260/305 cm Nallo 3/3GT: 9 mm - 285/328 cm Nallo 4/4GT: 9 mm - 328/368 cm Nammatj 2/2GT: 10 mm - 293 cm Nammatj 3/3GT: 10 mm - 328 cm Saivo: 10 mm - 393 cm Soulo: 9 mm - 285/344 cm Staika: 10 mm - 387 cm Tarra: 10mm - 372 cm
  16. Nei, men Unna og Staika har like lange stenger (387cm) Så vurderte 2 stk 10mm stenger istedenfor å kjøpe ett ekstra sett med 9mm. Blir lettere enn å kjøre dobbelt sett med 9mm
  17. Masse fine tips i denne tråden. Er langt fra ekstrem selv, (i forhold til lett pakning), men tar noen vurderinger og revisjoner innimellom. Når noe utstyr må skiftes ut er jo et slikt tidspunkt. Som det er sagt er det jo ikke en viktig vurdering å ta om man skal gå mye, (dag etter dag), eller om det dreier seg om transportetapper, for deretter å oppholde seg i samme område en periode. Komfort under marsj vs komfort i leir. Jeg tilhører siste kategori og jobber for "akseptabel vekt" uten å miste komfort. Et par vurderinger jeg har gjort: En ting jeg ofte har stusset på er at mange tvinger ned vekt på sovepose så mye at de er avhengige av et sett med undertøy på seg for ikke å fryse. Jeg gjorde det selv i mange år... Det betyr at man har et underrøysett må dedikeres soving. (Kan jo ikke risikere at det blir vått og at man dermed ligger å fryser om natta...). Den tanken har jeg kastet på båten. Nå er det Enlightened equipment quilt som gjelder. Lang og bre, med 950cuin dun, med ekstremtemp - 17. Med silkeliner 850g. Sover som en gris i bare bokseren ned til mange minus. Av sekk har jeg havnet på en stor Stone Glacier. 2kg, men kjempe lastkapasitet. Lett å pakke... Bare å slenge ting oppi og stramme til. I tillegg kan jeg om tur kameraten får problemer ta hele hans/hennes pakning uten at bæresystem "kollapser". Mange måter å tenke på 😊
  18. Tusen takk for flotte ord @Tor-Erik-L-77, @tshansen og @Freebird! Det varmer virkelig en utviklers utviklerhjerte
  19. Terje78

    Nytt regntøy

    Enig med mange her. Min erfaring er også at er det skikkelig og vedvarende regn blir du våt uansett i membranklær, uansett om dressen kostet 2000 eller 10000,- Det samme gjelder mens man går... Enten blir man våt innenfra, eller utenfra. Jeg har brukt idiotiske summer på membranklær selv om jeg vet "det ikke hjelper" 😂 Per nå bruker jeg midt på treet membranklær og supplerer med lett regnjakke i tillegg om det drar seg til, (for øyeblikket en Outdoor Research Helium II, som er ok). Nedentil bruker jeg en regnkilt fra HMG, (eller var det Zpacks?). Denne bruker jeg også som sikring mot kontakt mellom sovepose og teltduk hvis jeg øyner kondens fare. Jeg mener man klarer seg utmerket med vindtett tøy og en form for regntøy i tillegg. Kan bli langt rimeligere og man blir mye mindre klam om man går uten membran. Jerven Mountain man kan være en fin jakke for mange, kanskje i kombinasjon med en regnkilt eller lårings. Denne er pottetett og er da fin ved lav aktivitet, (rusler rundt og fisker for eksempel). Dog ikke egnet under (hard) marsj. Er jo heller ikke ultralett.
  20. I min erfaring finnes det ikke regntøy som både holder tungt vedvarende regn ute og slipper svette ut. Du er enten våt innenfra eller utenfra, liksom.. Jeg har noen greie jakker fra Bergans, som er ganske gode med tanke på vanntetthet, men de gir til slutt tapt når det varer og varer med regn. Kjører regnkilt og/eller poncho som regntøy i sekken. De puster bedre enn regntøy, i min mening. For ikke å snakke om hvor kompakte de er. (Begge fra 3fUL)
  21. Er det krav at den skal være helt vanntett? I så fall blir det vel noe begrenset utvalg dessverre. Think Tank sine produktet har veldig bra kvalitet til en fornuftig penge. Har brukt digital holster i årevis med bæresele. Er ikke vanntett men tåler mye fukt før den blir gjennomvåt og har innebygd regntrekk. https://www.thinktankphoto.com/pages/shoulder-bags
  22. My 2 cents... (beklager formatering, krøkkete på mob...) Exped Schnosselbag: - Sovepose - Exped Synmat 7 UL - StS Hodepute - 1l StS pakkpose med toalettsaker - Sovetøy (avh av vær) 4l pakkpose: - Undertøy - Sokker - Skjorte/T-skjorte 8l pakkpose: - mellomlag (avh vær) - bukse/kortbukse - evt lue/votter 8l pakkpose: - kjøkkenutstyr (inkl kjele m/gassboks og brenner) - mat 2l pakkpose: - Ting (batt/lader/lykt/med/rep/paracord) - Regntøy (gore-tex paclite) i meshlomme bak på sekken - Gps i mesh sidelomme på sekk - Vannflaske i motsatt sidelomme - Toalettpapir og antibak i ziplock i lokklomme - Snacks mens man går i lokklomme Ekstra 8l pakkpose med mat ved lengre tur That's it.
  23. Jeg har selv en lettvektsduk som gulv i forteltet, men smart med de festene for å holde den i sjakk. Og rene skreddersømmen spør du meg... Dette lukter enmannsforetak: "Teltgulv Skredder'n"
  24. Dette er i beste fall bare konspiratorisk, hvis det ikke er egen fantasi bør du vurdere å være litt mer kritisk til kildene dine. Noe bidrag til debatten er det ikke, desverre kan folk tro på det du skriver. Tyskland går mot utfasing av kull mot 2038 og med det rakner det meste du har skrevet, https://energiogklima.no/nyhet/tysklands-lange-avskjed-med-kullet/
  25. ...og utstyr som tjener flere formål er vel enhver lettpakkers drøm 🤔🙃
  26. Er nok bare en tenkt problemstilling. I tunell får jeg på sko, regnbukse og jakke, samt lukket innerteltet før jeg går ut. I kuppel må jeg vel ta på skoa og halve regnbuksa, dukke ut, dra opp buksa, ta på jakka og SÅ lukke inner og yttertelt.
  27. Jeg bruker appen til stadighet og er umåtelig imponert. Dette må være en av de beste appene som finnes til iPhone og den soleklart beste i navigeringskategorien. Stå på!
  28. På Island har de strammet inn reglene for camping. Det oppfordres til å bruke campingplasser eller tilrettelagte områder. Men så lenge det ikke er nasjonalpark, naturreservat, privat grunn eller lagt ned forbud av andre grunner har en lov til å campe en natt på samme sted. Vi var selvsagt nøye med å ikke etterlate oss noe. Vann som er klart kunne i følge Åsgard drikkes. Endel vann fra bre og vann fra de geotermiske områdene bør unngås. Heldigvis var det nok smeltevann fra snøfonner. Klart og friskt.
  29. Jeg burde kanskje nevnt at jeg ofte har med barn på tur, det er jo ganske vesentlig for hvor mye og hva man har med. Med 3 soveposer, 3 skumunderlag, stort telt, 3 skift etc. blir det oftest en stappfull 95 liters sekk og en IKEA pose i hver hånd (til liggeunderlag, soveposer, bamser) 😅 De trenger fortsatt ekstra klesskift selv om vi holder oss til ett minimum, det er alltid noe som blir vått av den ene eller andre grunnen. Jeg kan velge mellom å dele opp i veldig mange pakkposer, eller dumpe alle klærne i en. Noen av plassene vi drar til er dessverre også uten drikkevann, eller vann som kan kokes trygt, så da har jeg litt ekstra baggasje der (i tillegg til ett par bøker og bamser). På kanotur er det enkelt, da pakker jeg bare i plastkasser og bager, og ungene finner selv det de trenger. Er jeg alene på tur er det ett mindre «problem», men jeg synes fortsatt det er greit å slippe alle pakkposene, når det finnes disse «pakkboksene» jeg har blitt gjort oppmerksom på lengre oppe i tråden 😀 Virker veldig fine til dagsturer også, som det blir mest av.
  30. Hmm. Dette er faktisk et ukjent problem. Alt av sovesystem ligger i bunnen av sekken, (sovepose, liggeunderlag og evt. hodepute). Pakkes gjerne inn i enn vanntett sekk. En knapt halvfull 13L vanntett pose med klær, pluss en dunjakke i egen 8 L pose. En 3L toalettsaker. Alt dette går inn i teltet. Sammen med kartet, gps, InReach (for å sende alt ok mld til frua). hodelykt og teltlykt. Og vannflaske I topplokket på sekken bor teltlykt, hodelykt, GPS, InReach og batterier. Batteripakke og radio bor i liten vantett pose i en sidelomme sammen med en flaske Dr.Nielsen. blir med inn ved behov. I andre sidelomme er fiskeskrinet. I forteltet ligger sekken. I den ligger førstehjelpskitt, gassbokser etc. Alt av spisetøy prøver jeg å pakke i en enhet. (kokesettet). Den lever sitt liv i nærhetene av matposene som er i avsnittet under. Normalt sett har jeg tre pakkeposer med mat. En med lunsj og mellom måltid, is te etc. Som jeg tar ut dagens rasjon av hver morgen og legger i et rom i sekken som er lett tilgjengelig. Den andre posen inneholder frokost varene. det er jo stort sett alltid egg og bacon og litt annet tjafs. Den tredje er middager m/tilbehør. PS! i starten av lengere turer hender det seg at det havner litt middager i frokost posen også. Disse tar jeg med til bålplass om noe slikt er i emne, eller blir liggende innenfor sekken i forteltet. Er det plass legges teltet på toppen inne i sekken. Og som taler før her sier. Legger du tilbake det du har tatt ut er det ryddig og fint i teltet.
  31. For å dra opp denne igjen - det virker som om mye kunne vært unngått dersom du 1) hadde husket hva som var i hvilken pose, og 2) pakket ned igjen innholdet du dro opp av hver pose før du lette videre. For 1) kan jeg anbefale å standardisere på hvilke ting/plagg som logisk eller bruksmessig henger sammen, og å pakke flere små poser heller enn en stor. Når det gjelder 2) forstår jeg at du gjerne har hastverk med å finne tørre sokker / sjokolade / fyrstikke, men litt god disiplin gjør at du sparer tid senere. Alternativt kan det også hjelpe å ikke pakke hver sekk så full - da blir det ikke så stress å få lukket dem igjen etterpå.
  32. Har vært på en uke`s tur i Øve Pasvik Nasjonalpark, en kjempeflott tur der området viste seg fra sin beste side, holder på å redigere film fra turen akkurat nå. Desverre er det ikke alle som respekterer lover og regler når de ferdes i Nasjonalpark, felling av tørrfuru er forbudt og skal ikke forekomme, men noen har tydeligvis ikke lest eller satt seg godt nok inn i hva som gjelder. Jeg kom over en plass hvor det var felt ett slik tre, hvor de ikke har greid å brent opp alt, alt tyder på at det har ikke vært skånsom ferdsel i det hele tatt. Bryter jeg selv loven med å nyttiggjøre meg av restene og rydder opp i området sånn at andre ikke tror at slik fremferdsel er greit? Det var ett anseelig tre som var blitt hugget ned.. Jeg spurte SNO i Kirkenes i etterkant, de visste om at folk tok seg til rette, men når først skaden var skjedd så var det greit at det ble fjernet. Hva mener dere?
  33. Humbug

    Niak mot Unna

    For å være sikker på at denne tråden oppnår zombie-status vil jeg informere om at Unna nå er behørig testet i både ruske og annet vær og godkjent med svært god margin. Beholder nok dette teltet til det dør av alderdom. Takk for oppmerksomheten.
  34. Dæven det har vært artig å følge deg på veien til å utvikle denne appen Den har jaggu blitt noe av det bedre man får til mobil i dag. Personlig har jeg ikke fått brukt den så mye som jeg ønsker pga mye Motorsykkel og film fokus. Men jeg lover å komme sterkere tilbake nå i høst/vinter Nok en gang, tusen takk for en fantastisk app
  35. Helgens tur var i Maridalsalpene. Planen var å få med meg en del av kollene, som betydde at jeg måtte gå mye utenom sti, og på tvers av terrengformasjonene. Startet fra Skar, tok stien opp mot Furmuokollen, det gikk jevnt og seigt oppover på stien. Videre nordover før jeg tok av fra stien for å gå opp til Øyungskollen, småbratt, så at traktkantatellen har begynt å komme, i tillegg til endel annen sopp som jeg ikke kjenner. Deretter bratt nedover fra Øyungskollen i østlig retning: Videre opp til Raudløkkollen litt sør for Tømtehytta, ned lia, så opp mot Mellomkollen, det var så bratt at jeg måtte klyve enkelte steder, men ikke vanskelig å finne en farbar vei. Fikk med meg utsiktspunktet på Mellomkollen, her lå det to jenter i hengekøyer. Fortsatte ned til Svartputten, hvor jeg måtte ha meg en liten rast med nøtteblanding. Fortsatte østover, over Gaupekollen, så ned til Sjuputtmyra, som var dagens mål, som jeg nådde etter tre timer underveis. Grov-målte på kartet på ut.no da jeg kom hjem, og jeg hadde ikke beveget meg mer enn 5-6 km, i luftlinje. Utpå kvelden ble det nesten helt klar stjernehimmel, så et par meteorer. Mye regn på morgenkvisten, og noen tordenbrak. Jeg så bare to mygg mens jeg var i leiren. På turen i forrige uke, hvor jeg også lå ved en myr, var det lite mygg. Ser ut som tiden er inne for å bare ta med seg en tarp på tur i Nordmarka. Tok nesten raskeste vei fra Sjuputtmyra ned til Skar, på sti. Tilsammen litt over et døgn på tur.
  36. Hardangervidda forrige søndag, med kurs mot Hellevassbu
  37. To gode kompiser på 9 og 11 fikk en flott avslutning på lakseseongen 2019 som ble avsluttet i går. (Laks fikk de på land også https://www.youtube.com/watch?v=mF5auDv0rxQ )
  38. https://climatism.blog/2019/01/12/green-jobs-helicopter-de-icing-for-wind-turbines/ https://www.windpowerengineering.com/business-news-projects/the-cold-hard-truth-about-ice-on-turbine-blades/
  39. Vær forsiktig med å fyre lenge eller mye med furu som inneholder mye tyri - dette soter mye og kan tette til pipa og/eller hullene i toppstykket relativt raskt. Personlig erfaring 😎
  40. Det ble en meget vellykket tur. 1 mil til første camp på fredag. 2,9 på lørdagen, og 3,4 i dag. (viktigste for meg å gå) Ikke gått så langt med så mye på ryggen. (4 mil med dagstursekk, er jo lekende lett og vell så set) Eksperimenterte med ulike innstillinger av ulike stropper. (sekken min kan justeres til det "uendelige") og ulike pakkinger med tanke på vekt. (er jo fersk i dette) Begynte å kjenne mot slutten av 2. etappe. Så på dagens ble mye prøving... uten at jeg følte at noe var nevneverdig bedre. Kjenner naturlig nok på skuldrene. Noe er nok tilvenning. Trur jeg stikker innom butikken og får noen tips der. Var et par ting jeg vet jeg kan sløyfe til neste gang. Og kanskje jeg skal være mindre kresen å kjøre enklere mat på lengre turer. Jeg spiser jo ute i marka nesten hver uke fra mars-okt, så jeg får jo mer en nok av den god følelsen.
  41. Jeg har også en ekstra "sammenrullbar" 1L vannbeholder jeg bruker å ta med, men dette er ikke nødvendig i Børgefjell der man passerer en bekk hvert andre minutt. Vannfilter? Dette har man slett ikke bruk for i norske skog og fjell.. Dette er ikke ironi eller sarkasme, eller..? Ta en aluminiumsform som man bruker på grillen og klipp av kanten rundt - der har du en vindskjerm på 5g.
  42. Den beste vektbesparelsen er alt du ikke tar med. Hvis du kjeder deg en dag kan du hive forskjellige ting på kjøkkenvekta og la deg sjokkere. Trenger ikke huske alt, men du blir fort klar over hvor mye mer noen ting veier enn du tror. Typiske områder man har med altfor mye er klær, kokkeleringsutstyr, fiskeutstyr, og "kjekt å ha". Sistnevnte kan ofte droppes totalt. En Nalgene-flaske veier 100 g mer enn tom iste-flaske, et par raggsokker ekstra veier 170g, og en mellomtykk ulltrøye kan foet veie 300-350g. I slukboksen har du kanskje 10 sluker på 10g som aldri får en dråpe vann på seg på turen. Et ekstra kokekar veier kanskje 200g mer. Dropper du kompresjonstrekket på soveposen og bare hiver soveposen og leir-klærne i én og samme vanntette pakkpose (de bør jo uansett pakkes vanntett) så har du kanskje spart 100 g igjen. Nå er vi på kiloet spart totalt, og du har ikke brukt en eneste krone. Jeg er langt fra noen lettpakker. Utstyret mitt er bevisst ikke det letteste, da slitestyrke er vel så viktig for meg. Men jeg har eksperimentert med hvor lett jeg klarer å pakke, og tenker på det som defaulten, og så er jeg veldig bevisst på hvilke vektøkende valg jeg tar. Sekken varierer etter tur.
  43. Ett tips er at du ikke trenger ha med deg flere ting som gjøre samme nytte, mange gram her og der ved å kvitte seg med div. Småting.
  44. Litt mer avsporing med gamle telt fra Norrøna. Solleietind: Bilder lånt fra denne annonsen om noen er fristet til å kjøpe 😄.
  45. Fredag 25/7 ble det Vestre Torfinnstind. Lars Munch og jeg gikk 1km opp i Langedalen til vi hadde peiling på Vestre, deretter rett opp en bratt snøfonn. Det siste stykke på ur og vi kom opp en fortopp, som hadde forbindelse til Vesttoppen via en liten vass egg. Der eggen sluttet skulle fjellet traverseres noen meter, deretter et bratt opptak med gode tak — samme vei tilbake. På nedturen skulle vi ha gått Torfinnegge en snau km mot N, deretter V til punkt 1766, men kom bort i noe som liknet en sti, men den vei endte i sva og stupp. Lars forsøkte å klatre ned svaet, men måtte gi seg. Deretter ble kursen satt mot punkt 1766, hvor lia ble ganske slakk. Tross mye virren nådd vi allikevel middagen på Torfinnsbu.
  46. https://www.nb.no/nbsok/nb/dbee6665f601df83f7bc818938bfe9a2?lang=no#3
  47. Også verdt å lese når man funderer på slik tape: https://www.echotape.com/blog/duct-tape-vs-gaffers-tape-make-sure-youre-using-the-right-tool-for-the-job/
  48. Alt etter kvar eg befinn meg det, men i dei fleste tilfeller vil det bety dasspapir, fyrstikker og sprit. Om eg transporterar med meg noko ut har eg ikkje behov for å ha det lett tilgjengeleg
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.