Vinnerliste

Sitter en tidlig 2 juledag og ser på gamle bilder, og etter hvert begynner jeg med utgangspunkt i 2016 å på ti år etter ti år tilbake i friluftslivet. Bilde nr 1 Også en form for friluftsliv - hvert fall handler det om stor frihet

Stille og klar natt på Middagsfjellet, Gullesfjorden en desembernatt. Hadde 2 starinlys som brant ved siden av meg gjennom hele natten uten å bli forstyrret av noe vind. Ganske så spesielt når man kryper over 800 moh. Tror jeg kan gå så langt å si jeg har aldri opplevd det her oppe i Vesterålen. Da er det vel på sin plass å ønske alle dere fjellfolk God Jul🎅

Jeg klarte å surre skikkelig til i min 10 års kavalkade. Teksten uteble fullstendig Bilde nr 1 er antagelig fra 1957 og tatt i forbindelse med konfirmasjonen. Ikke noe utpreget friluftsbilde, men likevel et bevis på at jeg verdsetter den frie luft. Bilden r 2 er tatt i 1964 på "Hillen" i Skarstensdalen, og er ganske typisk for daværende tid. Mens de andre er sportslig kledd er jeg søndagskledd. med hvit skjorte, slips, grå bukser og hvite tennissko. Gru og redsel. men det var sånn det var. Min far f eks var en skikkelig skaukar, men jeg kan aldri huske han på tur uten slips. Bilde nr 2 også fra 1964 viser en mere frilufts kar. Også dette er fra Andøya. Bilde nr 3 er tatt 12 år sener i 1976. Stedet er Endletsvatnet - på Andøya. Bildet er tatt kl 0200 om natta. Bålet er på plass, likeså stormkjøkkenet, men til tross for iherdig kasting - 0 fisk Bilde nr 4 er fra 1984. Etter en herlig ørretmiddag slikker jeg de siste restene med rømme. Bilde nr 5 er fra 1995. Stedet er Hardangervidda ved mitt elskede vann 1307. Men når termometret viste 29 grader+ var det bare å se glad ut og nøye seg med RSP. Fisken hadde tatt ferie. Bilde nr 6 er fra 2005. Det var det året jeg vasket opp. Stedet er Holken. Bilde nr 7. Mitt første og eneste selfie. En hel da hadde jeg tilbrakt i teltet og ventet på bedre vær, og ikke minst at vinden skulle snu. Og det gjorde den uten at resten av været fulgte etter. På mange måter er dette et momument over mitt friluftsliv. Jeg er trett og sliten. Sulten, våt og kald. Men alt dette til tross: Jeg er lykkelig.

Med sekken som ryggstøtte i forteltet kan man ha flott utsikt til kveldens forestilling

Fikk en sjelden mulighet til et par timers alenetid i marka. Kjørte inn i Maridalen og parkerte langsmed Greveveien ved Berntsberg. Gikk inn mot Dausjøen på vestsiden av elven før jeg gikk tilbake over en liten bro og opp på Dausjøberget. Flott kveldslys over Maridalsvannet som en IPhone6 ikke kan gjengi.

Kikka etter Lurdalsnissen på Aspesetra i dag, men han viste seg ikke. Flott var det likevel! Eirik W

Hei Du slipper å bære med deg brennstoff, men er avhengig av å finne noen som er tørt nok til å brenne. Og du må ta deg litt tid, til å sanke og forberede brennstoffet. Selv har jeg ofte en pose hengende i hoftebeltet hvor jeg samler opp tørr never og kvist når jeg går og har tenkt å fyre med ved (kvistebrenner eller bål) underveis. Avhenger jo av hvor man går. Viktigere på snaufjellet. Noen brennere krever mer innsats, kontinuerlig mating og du må knekke opp nok kvist av en viss (liten) størrelse som du har klar. Se derfor på konstruksjonen - om det går å mate de uten å måtte løfte av gryte/panne. De aller fleste kvistbrennere lar seg fint kombinere med en Trangia Spritbrenner (eller annet merke), Noen kan også montere gassbrenner (som Firbebox Nano - som tar Trangia brenneren), mens andre kan brukes som vindskjerm osv. Sot kan være en utfordring når du brenner ved, så tenk over hvordan du pakker gryter og brenner - i hva/hvoran. Et par dråper Zalo smurt utover bunn og litt opp langs kantene på gryta gjør at sot slipper lettere, gnis da lettere av med mose. Noen navn å søke på (her på forumet og weben) dersom du søker mer info: Littlbug, Firebox og Firebox Nano, Wood Gas Stove, Emberlit, Bush Buddy, Solo Stove, Vargo Hex, Caldera Cone/Caldera Tri System, .Har brukt/bruker noen av disse selv. Her er noen linker til noen av mine tidligere innlegg - ikke for å si at dette har vært diskutert før, men for å være hjelpsom www.fjellforum.no/forums/topic/38804-tennhjelp-noe-for-oss/#comment-353641 www.fjellforum.no/forums/topic/22943-hva-er-din-favorittbrenner-for-sommerturer/?page=5#comment-327887 www.fjellforum.no/forums/topic/22943-hva-er-din-favorittbrenner-for-sommerturer/?page=6#comment-329518 www.fjellforum.no/forums/topic/22943-hva-er-din-favorittbrenner-for-sommerturer/?page=6#comment-329524 www.fjellforum.no/forums/topic/22943-hva-er-din-favorittbrenner-for-sommerturer/?page=7#comment-332789 www.fjellforum.no/forums/topic/29760-trangia-spritbrenner/ En kvistbrenner som er lett å bære med seg og tar liten plass kan også funke som backup dersom primærbrenneren (gass/bensin/parafin) streiker. PS: Det finnes rimelige Kina-kopier av de aller fleste merkenavn jeg nevnte over her - den som søker på ebay finner.

Ønsker å forsterke uttrykket "tørt nok til å brenne". Så lenge det er einer hvor barken har sluppet og fargen er hvit er veden tørr en halv millimeter innenfor overflaten. Ved å brekke sakte får du fine fliser, og hjelper du litt til med kniven er saken i boks. Ellers støtter jeg @zimwalkeri å hele tiden å sanke ved. I min ovn er det ikke nødvendig å knekke kvist i nøyaktig lengde fordi den er endematet. Jeg burde nok bruke litt mer never til å fyre opp med, men for lettvinthets skyld bruker jeg tennbriketter. De er ca 6 cm lange og jeg deler dem derfor i 4. Ellers har jeg også med noen tamponger om(dersom jeg bruker tennstål. Flott tips med litt Zalo på kjelene, for å eliminer sot og dermed isolasjon. Eller gleder det mitt hjerte at flere begynner å skrive om vedfyring på fjellet. Selv om jeg nok har en gassbrenner som backup og har brukt den en "speiderhilsen" ganger, har det aldri egentlig vært nødvendig. På den andre siden ved å markedsføre ved ovn så sterkt, kan det bli vel lite ved å fjellet. ################## Og siden jeg nok er i overkant opptatt av vedovner og at flere skal oppdage deres fortreffelighet, sitter jeg nå å konstruerer 2 forenklede utgaver av vedovn, dog med min blikkboksovn som mal. De, blir så enkle å lage at du kan sitte ved mors kjøkkenbord i 90% av tiden. Uten å røpe for mye er materialet denne gangen ikke malingsbokser, men spraybokser som har innholt barberskum, lightergass, krem å bok maling osv. Så ikke kast tombokser, folkeutgaven er rett rundt hjørnet.

Mikroeventyr, av to av nettstedets (tidligere?) brukere @manepe og @passerinum. Det vil si, jeg leser, er ikke ferdig enda. Godt skrevet, mye flott inspirasjon. Fjellforum så vidt nevnt allerede på side 29. Begge forfatterne er drevne turfortellere og har gitt mye glede til undertegnede allerede, denne boken er en god fortsettelse.

Måtte svi av noen kalorier etter juleribba ..... Så i dag gikk turen til Langevannstoppen i Kongsberg, ca. 300 høydemeter for meg å gå. Toppen ligger på ca. 500 meter og gir en nydelig utsikt. På toppen er det fasiliteter som gjør at man kan kose seg, jeg kjørte en enklere form med Jetboil.... Så noen obligatoriske bilder av Kongsberg og Knutetoppen samt det anerkjente ski-stedet Funkelia Nå er det bare å nyte lutefisken med god samvittighet !

En tur mellom gårsdagens svært solide og kjempegode svineribbemiddag og dagens ventende pinnekjøttmiddag (som sikkert blir like smakfull og mettende) - min fjelltopp nummer 10 blant de 14 i Fjelltrimmen som arrangeres av Rørvik idrettslag: Valøytind. Har dermed gjort meg fortjent til et krus Morgenen startet med strålende vær, lite vind og sol fra nesten skyfri himmel. Men skyene kom sakte sigende fra sør, og på toppen rakk jeg akkurat å se solen bli slukt av dem: Deretter var det tid for fjelltoppkaffekopp Gidder vanligvis ikke å drasse med meg AeroPress, kvern og hele kaffebønner - men Valøytind er en meeeeget overkommelig tind å bestige, og det er jo jul, for svingende. Så da tok jeg bryet med å lage en ekstra god kopp kaffe: En fin tur, som gjør at jeg ser fram til nok en tung middag med lett humør - muligens hjelper også tanken på andre runde av presangåpningen etter desserten Nyt romjulen, folkens - og er det drittvær ute, så er det sikkert plass til et turkart på stuebordet

https://www.haugenbok.no/bok/I9788202504595?gclid=Cj0KEQiAnIPDBRC7t5zJs4uQu5UBEiQA7u5NezoCWmTV8Cc3soOoaCb8dTkzZVoaaN8wlGZ2_kyqmG4aAhXl8P8HAQ

Gullruta gjennom fantastiske Etnefjellene kan Haugesund Turistforening tilby fjellvandrerne eksklusivt! Sjekk ut ruta til sommeren!

Vi hadde en søndagstur til Dalsnuten i Sandnes i dag. Snuppa på fire fikk sin første topp på egne bein og jeg er stolt av henne! Dessverre mye tåle så utsikten uteble. Kan også konstantere at bekkenet mitt ikke tålte den urete nedoverturen særlig godt.

Nå har jeg bestilt den -16. Så får jeg se behovet an etterhvert Takk for all hjelp alle sammen

Denne beskrivelsen krever at du er kjent med denne appen fra før. Jeg har brukt MotionX GPS i 5 år på iPhone og iPad (HD versjonen). Den dekker det meste, men kartene har ikke imponert. Litt kartforskning ga resultater, og løsningen er Custom maps. Custom maps kjøpes inne i appen, og koster 49 kr (engangsbeløp). Med Custiom maps kan du koble til Kartverkets åpne gratis-cache-tjenester, og kan også lagre kart for offline bruk! Du kan gratis laste ned så mange kartutsnitt du ønsker. Link (url) som må legges inn under Custom maps i MotionX GPS etter http:// opencache.statkart.no/gatekeeper/gk/gk.open_gmaps?layers=toporaster2&zoom=[Z]&x=[X]&y=[Y] Når linken er riktig skrevet (viktig med store og små bokstaver), vises kartet. For å få mulighet til å laste ned kartutsnitt, må du aktivere knappen Download map for offline use. Det finnes flere kart du kan legge inn. Prøv med å bytte ut teksten toporaster2 i linken over med topo2, topo2graatone, sjokartraster eller kartdata2 topo2 er samme kart som du finner på norgeskartet.no toporaster2 har større skrift og passer bra på iPhone (se bilde). sjokartraster vil nok imponere de som ferdes på sjøen. For mer info om tjenestene fra Kartverket: http://kartverket.no/Kart/Gratis-kartdata/Cache-tjenester/ Denne artikkelen har utfyllende info og linker til noen utenlandske karttjenester. http://tlcfaq.com/main/2013/08/motion-x-custom-maps/ Mulig en lignende fremgangsmåte kan benyttes på andre GPSapper. God tur!

Alfa Hot Kid er de beste skiskoa jeg har funnet. Det er jo skisko og ikke vinterstøvler, og dermed ikke isolert for en hel dag med lek i snøen. Alt avhenger jo av temperatur og aktivitet. For oss har de dugd bra. Jeg kjøper dem store, bytter til ullsåle og bruke varme sokker. Har i tillegg brukt enten varme gamasjer eller ekstra trekk utenpå, men hører at en ullsokk duger like bra på utsiden også. Nå må det jo også sies at vi normalt bruker mesteparten av tiden på ski. Hvis mesteparten av dagen brukes til lek, kan det godt hende at andre støvler er fornuftig.

Herlig kavalkade!

Moldemarka er vel en grei plass. Er iallefall enkelt med tilkomst. Ganske mange mulige teltplasser rett ved stien

Har sett på YouTube at det er mange som bruker trepellets. Har kjøpt en 16 Kg sekk med 8 mm hos jula. 44,90kr Driver og tester både i Toms woodstove og en hjemmelaget wood gas stove. Brenner bra og lite sot. Nesten ikke røyk, med wood gas stove ser det nesten ut som at du kan fyre inne i teltet.

Her er en liten rapport da jeg testa min Wood Gas Stove første gang. Det jeg har erfart er at det man fyrer med må være tørt, ellers blir det bare masse vedvarende røykutvikling og lite varme. Stoven er en kjekk liten sak som jeg har brukt endel når jeg har tid til å sysle med å skaffe brensel og få god fyr i brennkammeret. Den tar ikke rare plassen, og på dagsturene eller korte overnattingsturer spiller ikke vekten så mye inn. Ungene har vist seg litt for utålmodige enda, så da blir det gass, bensin eller bål, i den rekkefølgen, for å lage mat / varme drikke. De kunne ikke skjønne at jeg gadd å sitte å skjære opp små kvister for et så lite bål.. 😂 De lærer forhåpentligvis etterhvert

Spar penger og kjøp en skikkelig fiberpose, som f. Eks Mammut Tyin expedition / Denali eller f. Eks MH posen du har sett på. På pulkturer spiller ikke et par kilo noen stor rolle og du får en varm pose til 2000-3000 istedet for det dobbelt og værre enn det I tillegg slipper du bekymre deg for dunkollaps.

Snakkar de her om stopping av strikkegenserar eller ulltrøyer i fabrikkvevd finull? Uansett, ler meg skakk 😂 (Må presisere att eg ler MED, ikkje av!) Kanskje de skal få låne bestemor mi til å lære dykk å stoppe og lappe? Eventuelt ser eg føre meg ei potensiell inntektskilde på You-Tube videoar 😬😁

@TonePåTur Du gjorde uten tvil det riktige. Dyr er heldige som kan slippe raskt og verdig. Det er ikke lett men det andre alternativet er mye verre. Og du må bare fokusere på at du gjorde rett.

Niese og nevøer fant ut at onkel sikkert kunne ha behov for en påminnelse eller 9, sånn som han traver omkring: Må finne en lur plass å henge det opp

Hehe - vel, når 2 har blitt fire er det vel unnskylding nok

Du er ikke gift med en Belle Gunnes? 😳

Bare ting jeg ønsket meg, langtidstekt ribbe og bare fornuftige pakker. Realturmat, pakksekk og DNT medlemskap for et år. Dessuten en Norrøna Børge Ousland jakke fra finn-nissen. Ikke noe stor overraskelse for meg😂 Edit:Fikk tilsendt en Tom woodstove mkII og et meget flott sett med steikespader i einer og rørepinne i svartor fra @Tom42 for to dager siden. Kunne ikke vente med å åpne den. Testing pågår og en rapport vil følge. Meget fin utførelse på steikespader i naturlig bøyd virke. Den gaven kommer til å bli brukt på mange turer! Selvlagde ting har for meg ofte stor verdi!

Jeg fikk mageknip. For mye av det gode, antar jeg..

Walking home: a Journey in the Alaskan Wilderness av Lynn Schooler. Om et av Alaskas (for meg) mindre kjente områder, kyststripen vest for Canada. Historie, geologi, naturopplevelser, filosofi og litt mannlig midtlivskrise blandet sammen i en nydelig, morsom, interessant reiseskildring. Samt en veldig sulten bjørn som gjør det hele til en skummel thriller... Med italiensk is i magen, 28 grader i vannet og få bjørner ravende rundt, virket Alaska som stedet å legge neste års sommerferie da jeg leste boka 😎

Heldig med helgeværet i nord, 2 helger på rad med minusgrader og snø. Ukedagene har vært regntunge og mørke, utrolig godt å komme seg ut å få litt dagslys. Sola titter ikke opp over horisonten men lyser allikevel opp landskapet på en helt spesiell måte. Stor opplevelse for en østlending!

Fint i skogen om dagen. Husker jeg leste en tråd her på forumet hvor det ble stilt spørsmål om hva som er poenget med å ha hund. Dager som dette i lag med dine beste (firbeinte) venner som du bruker ALL din fritid i lag med. Du kan legge fiskestanga di i boden om vinteren. Parkere snøscooteren din i garasjen om sommeren. Med hundene dine opplever du friluftsliv året rundt.

Forsøker et til fra en av høstens jaktturer. Du får ikke med deg slikt fra sofaen....!

Denne turrapporten skal handle om turen "over vidden", stykket mellom Fløyen og Ulriken ovenfor Bergen. Men den handler ikke om én tur, i stedet handler den mange turer på én rute - pga av et innfall på nyttårsaften, ble det faktisk ett dusin turer i 2016 Regner man turen fra bussholdeplassene ved Festplassen og ved Haukeland, er lengden ca 19 km. Men man kan fint korte inn turen noen km (og ikke så rent få høydemeter) ved å ta bane i hver ende, om man føler for det eller trenger å korte inn tidsbruken litt. Selv om man går omtrent de samme stiene, blir turene temmelig ulike bare man lar det gå noen uker i mellom eller tar andre deler av døgnet i bruk. Dufter, lyder, fargenyansene i vegetasjonen, solens høyde og skyggenes lengde, skyer, tåke, luftens klarhet og "bitt" - alt endres og gjør hver tur til sin helt egen opplevelse på de samme stiene. Her er 12 bilder - ett bilde fra hver vandring over vidden - som kanskje/forhåpentligvis formidler denne variasjonen i det som man kan tro er kjedelig monotont : 14 februar: Flott tur med innlagt vedfyrt ekstrarøkt pølsemiddag Godt med snø, men skarelaget like under bar såpass godt at det var lett å gå i finværet. 28 februar: Blytungt med gummistøvler påsatt brodder i dyp snø. Kanskje den turen jeg ble mest utslitt på, men kanskje også den jeg husker som finest. 10 april: Våren har begynt, men fortsatt helt etter boka å fyre med ved i finværet. Nødslokkemiddel: Foldebeger med snø. 26 april: Ble noen få snøfnugg på turen over, en avskjedhilsen fra Kong Vinter før han forberedte reisen mot Patagonia og New Zealand m.fl. 9 mai: Trimtur (med kun mobilkamera) for å teste om 7-fjellstur-formen var holdt noenlunde vedlike. Det var den faktisk. 5 juni: Sommeren har tatt over for våren, ganske så trivelig. 19 juni: Første del av Bergenssommeren var faktisk kjempetørr, med svært lettgåtte stier. Noen dager senere startet en fuktperiode som varte langt ut i august. 24 juli: Siste tur over vidden, ifm noen sjeldne finværsdager i juli, før jeg tok en sen sommerferie i Trøndelag. 28 august: De klare grønnfargene begynner å falme og få innslag av oker og kobber. 20 september: 2 dager til høstjevndøgn - sola begynner å komme lavt på himmelen allerede på ettermiddagen. 12 oktober: Kobberfargene tar over i høyden (selv om det faktisk var uvanlig grønt lenger nede). 27 november: Første søndag i advent - det skulle man vireklig ikke tro på føret: Nyttårsforsett for friluftslivet mitt den kommende nyttårsaften aner jeg ennå ikke - men det er fint å ha et overkommelig mål som motiverer til å komme seg ut, selv om det kan være godt å sitte i TV-sofaen, eller sove litt lengre under den varme dyna på søndagsmorgenen... Legger nok listen så lavt at jeg glir pent over neste år også - målet er jo bare "ut på tur"!

En av mine små turer, ikke dagens, men 3 november i år+fra oktober.

Kanskje må vi gå litt i oss selv her også. Det er mange innlegg på Forumet om hvordan en skal kjøpe billig og hvordan lure seg unna toll og avgifter. Billige kinakopier selges det mange av. Dette gir et skjevt konkurransebilde og sette igjen press på leverandører som prøver å ta hensyn til miljøet og å tilby anstendige arbeidsforhold. Er betalingsviljen vår, eller manglende betalingsvilje med på denne utviklingen?. Er vi villige til å betale ekstra for at produsentene skal tilby ordnede arbeidsforhold og en anstendig lønn?

Jeg er absolutt for åpenhet og synes det er trist at ikke alle deler informasjon som gjør av vi forbrukere tar et informert valg når vi skal kjøpe oss et produkt fra dem. Likevel betyr ikke det at man holder skjult hvilken fabrikk man bruker at man automatisk driver med noe uetisk. Merker på feil side av listen som Mountain Equipment, Fjällräven og Klättermusen er jo alle merker som skriver at de er opptatt av bærekraftig og dyrevennlig produksjon. Samtidig vet en at merker på riktig side av listen bruker fabrikker som har blitt anklaget for barnearbeid, eller som har kritikkverdige forhold ovenfor sine ansatte. Likevel bør vi som forbrukere presse frem åpne fabrikklister for disse merkene som sier de allerede produserer bærekraftig. Det kan være et poeng å velge produkter fra merker som ønsker å støtte lokal arbeidskraft fremfor å outsource mesteparten av produksjonen til den tredje verden. Både for å sikre gode arbeidsforhold, og for å bidra til økonomisk vekst for våre egne.

I en fjern fortid, så lenge siden at mye er glemt, var bestyrerinnen, Arild og jeg på fjelltur i Jotunheimen. Turen gikk fra (Gjendesheim) Memurubu til Glitterheim videre til Spiterstulen, og sist – Leirvassbu. Helt ordinært, og med både bra og dårlig vær. Vi så reinsdyr ved Russvann, og var temmelig alene mellom Spiterstulen og Leirvassbu, i sludd og regn. Midt i juli, så vidt jeg husker. Sekkene vi hadde var Bergans 40-50 liter med ramme. En stor forbedring frem for de gamle sekkene med A-meis. Regntøy og nikkers var den gang det vanlige. Skotøyet kan jeg ikke huske hva var, men mener det var noen billige greier… Uansett en fin tur. (Grunn til minnene er at jeg skanner gamle bilder, og det dukket opp bilder fra turen. Og muligens har andre også interesse av å se bilder fra en tur som gikk for 45 år siden.)

Type gate er bare en av flere parameter du bør se på. Her har du en bra oversiktsside og litt om hva som vektlegges: http://www.outdoorgearlab.com/Quickdraw-Reviews Sjøl bruker jeg Black Diamond Positron og Quicksilver (eldre) som ikke scorer høyt her, men som er bra allround. Litt mere gods (å slite på), litt mere vekt, men fin pris, greie med hansker (form/størrelse), har tydelig D-shape, bra fjær i snapper og god design på koplingen mellom snapper og selve karabineren. Disse bruker jeg overalt i fjell, på is og klippe. Har til gode å oppleve ising. På disse bytter jeg slynger avhengig av bruk: i fjell 30-60 cm slynger som jeg halverer på selen, på is en miks av lengre og kortere, og på klippe Spirit Express slynger (tykke og korte). På klippe kan litt mere gods i karabineren være fordelaktig da bolter "spiser" aluminium. Minstekravet på 7kn ved åpen gate og på tvers synes jeg også er litt marginalt. I tillegg ville jeg selv ha valgt de som har best D-shape for å sikre at tau og eventuelt knuter legger seg nærmest mulig stammen på karabineren. Skulle jeg valgt i dag ville Petzl Spirit Express vært langt oppe på lista, og de vil være fine å ha som basis i ett nybegynner rack, når man enda kanskje ikke helt vet hva slags klatring man vil bruke mest tid på. Skal du ha stort rack for fjell så vil vekt ha en del å si, og da er de med wire gate aktuelle.

Det finnes allerede en veldig god turkaffe. Heter kokekaffe og det er flere produsenter som har gode utgaver av den.

I tillegg til skiltet over burde det stå noe sånt som: Casualties resulting from walking past this sign 2015: 2 dead 2014: 1 dead 2013: 4 dead 2012: 3 dead (osv) Don't join them!

"Veg og Varde" fra 1943 som jeg fant på en bruktbutikk til 10 kr. Veldig kjekt å lese om fryd og glede over fjellet dengang som nå. Jeg er veldig glad for utviklingen av turutstyret som har vært siden 1943, men tviler ikke på at de fikk like mye ut av turene da som nå. Litt morsomt å se at de advarte mot å fylle sekken med "kjekt å ha", så det er nok ikke et nyere problem for fjellvandrere. Stusset litt på noen av rådene: Men jeg har til gode å se endel av disse gode rådene nåtildags: "Reserve støvlelisser må huskes - derimot helst ikke drikkekopp, så blir en ikke så lett fristet til å drikke undervegs - det dummeste en gjør." (antar man her mener sterkere saker enn vann, men vil manglende kopp være problemet om man er tørst? ) "Røykesaker kan du få lov å ha med, men leppestift og pudder er en vederstyggelighet i fjellet. Fjellfolk liker ikke slikt, selv om de ikke sier det til "dama"." (må innrømme at jeg har med en "naturell" leppestift da jeg blir fort tørr på leppene og lipsyl holder ikke like lenge, synes jeg. ;Mannen har ikke klaget enda...men spørs om det kommer )

Ikke mange turene til nå, men min favoritt er å ta med én 0,33boks øl. Ved camp legges denne i vann, hvor jeg etterpå setter opp camp. Så setter jeg meg godt til rette ved bålet eller i sola mens jeg drikker en iskald øl Bedre enn på aker brygge, og til en brøkdel av prisen. Ingenting smaker bedre enn en kald øl etter fysisk arbeid.

Vi har gassbrennere, men de er ikke egnet halve året (Nord-Norge...). Dessuten - det er ingen grunn til at vi skal tro at dagens speidere skal ha mindre vilje / evne til lære seg å bruke brennere for flytende drivstoff enn da jeg var ung. Noen må jo sørge for at forsvaret får tilført litt primuskompetanse - for befalet kan umulig ha lært noe om Hikeren:-). Også er det et poeng at hver patrulje har ansvar for sitt utstyr, og ikke henter i en fellespool hvor ansvaret pulveriseres.

Siden jeg ikke skal være med å henge på høsthenget nå til helgen så tenkte jeg istedenfor å få slått ett par fluer i ett smekk med dagens tur. Det ble atskillig flere smekk enn hva jeg først antok, men mer om det senere. 1. Få tatt en titt på Askevannet. 2. Gått inn Salomon skoene mine. ( Fikk nye etter en reklamasjon, det første paret fikk ilddåpen løpet av høstens langtur, 11 dager på tur satte sine spor for å si det mildt.) 3. Jeg ville teste Wood Gas Stoven jeg kjøpte i sommer. Siden jeg bor på Mortensrud har jeg kort vei til Østmarka og inngangsporten jeg som regel bruker ligger på Dal/Brenna. Her sykla jeg via Grønmo Parkering til Trollvannet, parkerte sykkelen der og spaserte så ned til Askevannet via Svartkulp. Gikk samme ruta tilbake, gikk dog på østsiden av Svartkulp. Ruta jeg gikk Når man vandrer inn i skogen og det ser slik ut så blir ihvertfall jeg glad, og smilet kommer fort. Hjertet på treet til høyre så jeg faktisk ikke før jeg så igjennom bildene hjemme. Når jeg farter rundt i marka, så ser jeg ofte etter plasser hvor det kan passe å ta med barna på overnatting, og i så måte fant jeg faktisk det ved Svartkulp. Om jeg skal tippe, så er det jentungen som kommer til å plumpe uti her om vi legger turen til Svartkulp og følger denne stien. Gjelder å passe på Er ikke alltid så lett å finne teltplass til større telt inne i marka, men her ved Svartkulp fant jeg en lite perle. Hjortelusflua. - No. 38 Den første landet vel på meg ca 100 meter nord for Svarkulp, og det ble ikke mindre av dem etterhvert som jeg gikk sørover. Jommen sa jeg 2 fluer i ett smekk…. Drøye 50 min etter at jeg begynte å gå fra Trollvannet skimtet jeg Askevannet fremfor meg. Plenty plass til folk rundt bålet! Askevannet er ett pent lite vann med en enkel sti hele veien rundt. På veien rundt vannet var det lett å se at det er relativt godt besøkt, og at mange velger å lage sin egen bålplass fremfor å benytte den som er vist på bildet ovenfor… Bildet er tatt fra østsiden av vannet / ved bålplassen De skal bli rimelig mange til helgen på Høsthenget for ikke å finne ett tre å henge i... Noen som kan fortelle meg hva dette skiltet betyr ? Er vel kanskje derfor det heter Stokkmaur ? eller kanskje hærverk ? Satte stolpen opp mot ei bjørk, så får de som vil, finne feilen. Bildet er tatt fra Sørvest siden av vannet Fikk observert en hjortelusflue som landet på sekken min og i god tro valgte å kvitte seg med vingene før den skulle ut å suge blod. Iflg Wikipedia så Men det så mere ut som den rett og slett brukte de bakerste bena til å slite/sparke av seg vingene. Noe man kan se antydning til på bildene. Etter at Hjortelusflua hadde kastet vingene og derpå fått seg en flygetur uten vinger bort fra bålplassen, var det klart for litt testing Ble egentlig litt forundret over hvor korte jeg jeg måtte brekke kvistene og hvor lite av dem som gikk oppi brennkammeret. Først ble det røyk…. Masse røyk…! Og så begynte det å skje ting Woooop Woooop! Vannet på kok ble nok til en Real pose og en kopp kaffe. Jeg tok ikke tiden, men det gikk rimelig kjapt å koke vannet (drøye 6-7 dl) og ikke fikk jeg bruk for de "store" kvistene jeg hadde klargjort. Her ligger delene til avkjøling, gikk relativt kjapt. - Asken som ble igjen etter oppkoket ligger på steinen under kjelen. Ikke rare greiene. En liten bildepresentasjon av delene og hvordan de passer i hverandre når man pakker den sammen. Alt i alt så må jeg si meg fornøyd etter første forsøk, det var bra futt i den, samt at det er lett å mate på med kvister etterhvert som man kokkelerer. Ble veldig overrasket over hvor lite ved som skulle til for å få kokt vannet og ikke minst hvor lite aske og rester det ble igjen etterpå. Jeg bruker som regel å holde meg til å lage små bål som dekker behovet for matlagingen, og så bruker jeg klær eller soveposen til å holde varmen. Så jeg gleder meg til å fortsette teste denne denne stoven, og spesielt sammen med Wokpanna mi. Så nå kan jeg komme hjem å få kjeft for å lukte bål, og det uten å måtte fyre Monsen bål….. På tur hjemover knipsa jeg ett siste bilde fra nordsiden av Svartkulp - Herlig å være på tur i marka når det er slikt vær altså! Bildene ble tatt med en iPhone.

Edit: meint som kommentar til @Nordhauk sine tankar kring trening og styrke, og skulle sitere dykk båe. Men den teknologien...... Grrrrr Anatomisk og muskullært er det mykje betre trening å gå med Stavar, du blir sterkare med. Alle som har prøvd det, veit at ein ikkje heng over stavene som eit passivt slips. Forskjellen er at i staden for ensidig belastning får ein ein meir oppreist posisjon, som gjer at kroppen koplar på alle dei fantastiske musklane me har i rygg og kjerne, som skal hjelpe ryggsøyla vår til å ha det bra, i staden for å ensidig overutvikle framside lår og sete, og sige saman over hofteleddsbøyer, noko omtrent ALLE eg ser utan Stavar gjer. I tillegg gjer stavbruk, spes ved sekkebruk, at ein opnar i skulderleddet på ein annan måte, gjer plass for kragebein og derav lunger. Utvida kapasitet, i staden for å frarøve lungene endå meir plass, i tillegg til det me gjer i kvardagen vår. I motsetning til mange andre organ har lungene festepunkt til skjelettet, noko som gjer at skjelettets "tilstand" påvirker lungenes funksjon. Faktisk. Ein grunn for konsekvent bruk av stavar på høge fjell til dømes. Ein får også betre tilbakestrømning av blod frå hender til hjarte, og skåner kne. Det viktigste er likevel måten det behandler ryggsøyla vår på. Ein livsviktig del av vår struktur. Samt at det gir betre og balansert styrke, i staden for overutvikling i delar av kroppen. Kroppen er sjølvforsterkande. Dvs at den koplar på det som er sterkt frå før og dropper det som er svakt frå før. På sikt kan dette føre til belastningsskader, feil struktur i beingrinda, muskulære betennelsar osv osv osv....kunne holdt på til det kjeisamelege. Pointet er: å gå med Stavar bygg jamnare styrke i kroppen, og avlastar på ein fantastisk måte. Så får ein heller berre sjå ut som ein fransk trekkingturist i skauen.