Gå til innhold

Vinnerliste


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 28. april 2016 i alle områder

  1. 10 poeng
    Henrik

    Test av nettingundertøy i ull

    Produkt Aclima Woolnet levert av Aclima Veil. kr. 649 og 599 for over- og underdel. Brynje Wool Thermo levert av Brynje Veil. kr. 799 og 599 for over- og underdel. Devold Wool Mesh levert av Devold Veil. kr. 599 og 499 for over- og underdel. Testpersoner @Mørkeblå @Þróndeimr @Henrik Testkriterier Passform Komfort Temperaturregulering Fukttransport Slitestyrke Vekt Pris Testforhold Produktene er testet i temperaturer fra +3 C° til -25 C° på toppturer, ski og overnattingsturer på vinterstid. Tilsammen har all nettingen som har vært gjenstand for testing tilsammen hatt ca. 70-80 bruksdøgn. Bruken av nettingen innenfor et testdøgn har vart i alt fra to timer til et helt døgn. Vurdering Formålet med sammenligningstesten har vært å undersøke i hvilken grad nettingene oppfyller de ulike testkriteriene som er satt, sett i lys av produsentenes beskrivelser av produktene. Passform og komfort Nettingen fra Aclima, Brynje og Devold har alle relativt høy hals, men halsen til Devolds netting er noe kortere enn halsen til de to førstnevnte. Dette innebærer at det ikke er like enkelt å legge halsen til Devolds netting dobbelt slik at halsen kan bli ekstra isolert. Dette innebærer at behovet for en buff eller hals kan bli større sammenlignet med Aclimas og Brynjes netting, spesielt når det trekker kjølig. Viktig med god glidelås Nettingen fra alle tre merkene kommer også med glidelås og skiller seg fra hverandre. Devolds glidelås rekker godt ned på brystet, noe som gir mulighet for ekstra god lufting ved behov. Her kunne glidelåsen til Aclima strekt seg lengre ned på brystet ettersom det ekstra stoffet som er lagt rundt hals og skuldre gjør stoffet blir relativt kompakt hvor luftingsmulighetene er noe redusert. Brynjes glidelås rekker omtrent like langt ned på brystet som Aclima sin, men mengden tettvevd stoff som ligger rundt hals og skuldre er mindre og luftingen rundt halsen oppleves bedre. Dette gjør Brynjes glidelås har bedre luftingsmuligheter enn det Aclima har. Dette er også grunnen til at vi ikke har gjort noen særlige bemerkninger på Brynjes glidelås når det gjelder lufting. Ettersom nettingen fra Aclima, Brynje og Devold har glidelås er det også viktig at glidelåsen ikke fester seg til eventuelt skjegg og andre klesplagg. Glidelåsene fra samtlige merker har påsydd ekstra stoff for å forhindre nettopp dette, men det er kun Devold og Aclima som har tilstrekkelig god hakebeskytter som er plassert øverst på glidelåsen. For Brynjes netting innebærer det at skjegg kan hekte seg i glidelåsen, noe som naturligvis er ubehagelig når skjegg blir nappet ut. Elastisk netting Nettingen fra merkene har alle ulik elastisitet. Devold sin Wool Mesh har ikke noe såkalt 'dødt stoff'. Med dødt stoff siktes det til her at stoffet ikke lengre er responsivt når det tøyes og trekkes i stoffet. Derimot har Aclima og Brynje mer dødt stoff, men ikke i absolutt forstand. Aclimas netting har påsydde ribbefelt som strekker seg fra armhulen og ned til hofta og er i 100% ull. Disse ribbefeltene er svært elastiske og hjelper til med å bedre passformen. Selve maskene til Aclimas netting er elastisk i den grad de trekkes i den ene eller andre retningen. Det virker som at det er maskene som setter begrensningen for hvor langt det er mulig å tøye maskene. Det virker som at nettingen ikke er responsiv i større grad enn hva maskene tillater. Dette innebærer at stoffet i maskene ikke er responsive i seg selv, slik som Devolds netting er. Brynjes netting er noe på vei en hybrid mellom Devolds og Aclimas netting når det kommer til elastisitet. Maskene til Brynjes Wool Thermo sørger for at nettingen har god passform, men stoffet i nettingen er også noe elastisk sammenlignet med Aclimas Woolnet. Når det gjelder passformen for disse tre nettingene må man også se i lys av noen av faktorene til komforten på nettingen som er bedre beskrevet lengre ned. En av faktorene for komforten er de ulike nettingenes pålagte puter eller tettvevd stoff. Beskyttelse og forsterkning på skuldre, albuer og knær Aclima har påsydd tettvevd stoff på skuldre, albuer og knær for å redusere ubehag når nettingen står i press mellom hud og en annen ekstern påvirkning. Dette kan eksempelvis være en sekk som legger press på skuldrene eller at man av en eller annen grunn står på alle fire i et telt for eksempel. Der hvor det er påsydd ekstra stoff hos Aclima har vi ingenting å bemerke når det gjelder overdelen. Når det kommer til underdelen er det ekstra stoffet som er lagt på knærne ikke helt godt plassert, men tanken har vært god. Puta eller stoffet starter omtrent øverst på kneskåla, og rekker et godt stykke ned på leggen. Det at stoffet rekker såpass langt ned på leggen har gode grunner for seg dersom man sitter på kne. Tanken er nok at nettingen skal stramme seg og bli heist opp langs beinet slik at hele kneskåla blir dekket når man eksempelvis sitter på kne. Mange kjenner nok til at fotenden i ei vanlig bukse blir hevet dersom man sammenligner en sittestilling med å være i oppreist posisjon. Men på grunn av elastisiteten til Aclimas netting skjer det ingenting. Det blir ingen fullgod omslutning av kneskåla slik at nettingen blir heist opp. Puta blir værende nede på leggen og virker noe pløsete, men det er likevel viktig å påpeke at den er funksjonabel. Brynje har lagt på slike puter eller ekstra stoff på skuldre og knær, men ikke albuer. Det at det ikke er lagt noe ekstra stoff på albuene har vi ikke bemerket noe problem knyttet til dette. Vi har ikke opplevd at huden er blitt irritert eller at det har vært ubehagelig å legge press på nettingen. Dessuten har putene eller stoffet til kneskålene bedre passform sammenlignet med Aclimas puter eller stoff på knærne. Fra Aclima og Brynje har ikke Devold egne puter eller ekstra stoff på utsatte plasser som skuldre, albuer og knær. Hva gjelder skuldrene oppleves det ingen ubehag når det blir lagt press på disse. Derimot kan huden bli noe irritert og sår på albuer og knær når nettingen står i press mellom hud og et eksternt element. Hva gjelder komforten henger den som allerede nevnt sammen med passformen. Det oppleves ingen kløe ved bruk av de forskjellige nettingene. Dette kan riktignok være individuelt, spesielt dersom noen har allergi. Felles for alle nettingtypene er at alle benytter seg av merinoull, men det er kun Devolds Wool Mesh som består av 100% merinoull. Aclima og Brynje benytter blant annet polyamid og elestane for bedre slitestyrke. Aclima fremhever at plaggene skal ha gått gjennom Total Easy Care (TEC) for å sørge for at nettingen er kløfri og at de ikke krymper ved vask. Vi har testet Aclimas over- og underdel i størrelsen Medium. Det kan tenkes at denne fremdeles er noe stor i størrelsen sammenlignet med Devold (Medium) og Brynje (Large). Slik sett burde det heller vært slik at nettingen krympet noe ved vask, og at den deretter kan utvide seg når den tas i bruk. For @Henrik og @Þróndeimr var Aclimas Woolnet fremdeles noe pløsete til tross for vask på ullprogram. Devolds Wool Mesh og Brynjes Wool Thermo satt derimot som et skudd på oss. Det kan tenkes at denne nettingen vil passe bedre for mennesker som har mer kroppsmasse enn oss. På innsiden av leggen har Devolds Wool Mesh en annen vev enn nettingen ellers. Dette er for at det ikke skal oppstå ubehag der hvor hud og støvler presser mot nettingen. Dette har ikke Brynje i sin netting, og man kan oppleve at hår på leggen blir avrevet. En slik problematikk har vi ikke merket oss ved Aclimas Woolnet. Temperaturregulering, fukttransport og vekt Temperaturreguleringen henger nært sammen med plaggets evne til å transportere fuktighet. Er man våt og befinner seg i kalde omgivelser leder fuktigheten varme fortere enn dersom plagget er tørt. Samtidig må plagget være godt egnet for å holde på varmen. Devold opplyser ikke noe spesifikt i hvilket aktivitetsnivå plagget er egnet for. Aclima viser til at deres Woolnet er egnet til bruksområde fra middels til høy aktivitet. Brynje fremhever at plagget sikrer god isolasjon ved lav aktivitet og sørger for at overskuddsvarmen transporteres ved høy aktivitet. Dette må ses i lys av hvilke temperaturer man befinner seg i og hvilke individuelle forskjeller hver enkelt person har. Noen personer utvikler mye varme og svette mens andre utvikler ikke like mye varme og svette, og er derfor avhengig av at varmen beholdes i plagget så langt det lar seg gjøre.Veven fra nettingen til Devold skiller seg i sørst grad fra Aclimas og Brynjes netting. Maskene til nettingen fra Devold har større tetthet sammenlignet med de to andre. Det er Brynjes Wool Thermo som har de største maskene og har de beste fukttransportegenskapene ved at fuktigheten transporteres raskest. Likevel om nettingen er tørr gjør størrelsen på maskene det vanskelig å holde særlig godt på varmen sammenlignet med nettingen fra Aclima og Devold ved lavere aktivitet. Nettingen fra Brynje har også mindre tettvevd stoff sammenlignet med Aclima og Devold. Dette innebærer at Brynjes netting også har lavest vekt i testen. I kjøligere temperaturer kan denne nettingen virke noe kald, og nettingen er nok primært egnet for personer med et høyt aktivitetsnivå og/eller for personer som produserer rikelig med varme på vinterstid. Aclimas Woolnet har derimot mer tettvevd stoff rundt skuldre og hals samt en påsydd ribbstrikk fra armhulen og ned. Maskene i denne nettingen er de nest største i testen og gir relativt god og grei fukttransport, men som nevnt ovenfor burde glidelåsen vært lengre ned slik at det er enklere å slippe ut overskuddsvarme ved behov. Devolds Wool Mesh opplever vi som en veldig tilpasningsdyktig netting i varmere, men også kjøligere temperaturer. I lav aktivitet holder nettingen godt på varmen, noe som også kan gjenspeiles i at maskene til Devolds netting også er de mest tettvevde. Den bruker noe lengre tid å transportere vekk fuktighet sammenlignet med Aclimas og Brynjes netting, men den holder likevel godt på varmen. Dette kan nok skyldes flere faktorer, men det at nettingen fra Devold er i 100% ull og at maskene har den største tettheten blant nettingene antar vi har de største innvirkningene på evnen til fukttransport. I høyere aktivitet tar nettingen godt vare på varmen og det er derfor en stor fordel at glidelåsen går så langt ned på brystet som den gjør slik at man i noen grad kan tilpasse temperatur- og fukttransporten noe. Slitestyrke I løpet av månedene vi har testet netting fra Aclima, Brynje og Devold har vi ikke hatt anledning til å sjekket slitestyrken på plaggene i den grad vi skulle ønske. For dette trenger vi mer tid. Denne testen vil derfor være en foreløpig test for det som gjelder slitestyrken. Vi i vil undersøke slitestyrken som knytter seg til produktets passform, sømmer og annet. Det eneste vi kan si noe spesielt om per i dag er at Devolds Wool Mesh har antydninger til å nuppe noe. Avsluttende bemerkninger Vi som har testet netting fra Aclima, Brynje og Devold er alle lange og slanke menn. Det er derfor viktig å ta dette i betraktning når testen leses. Eksempelvis kan personer med større kroppsmasse ha bedre passform til Aclimas Woolnet enn den gjorde for oss. Eller det kan være at man ikke har et behov for å stå på alle fire i et telt som skaper irritasjon og ubehag ved bruk av Devolds Wool Mesh, eller at du ikke har like spisse knær og albuer som oss. For Brynjes Wool Thermo kan det være at denne nettingen passer godt til personer som produserer mye kroppsvarme sammenlignet med oss. Konklusjon De ulike nettingene fra Aclima, Brynje og Devold har alle ulike og forskjellige positive og negative egenskaper, og vi trekker ingen entydig konklusjon for den beste nettingen. Dette må avgjøres individuelt og konkret ettersom de ulike egenskapene hos de ulike merkene er så forskjellige fra hverandre. Når man skal finne en netting bør denne velges ut fra hvilket formål man har tenkt at plagget skal oppfylle. Aclimas mest positive egenskaper er temperatur og fuktreguleringen til tross for at glidelåsen burde gått lengre ned på brystet. Videre isolerer den spesielt godt i halsen hvor stoffet kan legges dobbelt. Videre er den også behagelig å ha på seg. På den negative siden kommer den dårligst ut når det gjelder dens passform, og er også den tyngste i testen. Alt i alt kommer Aclimas over- og underdel midt på treet hva gjelder veiledene pris på kr. 1.248. Brynjes mest positive egenskaper er den lette vekten og gode passform. Når det kommer til temperatur- og fuktregulering som henger tett sammen, er vurderingen todelt. For personer med høyt aktivitets- og/eller varmeutvikling er den svært effektiv og funksjonell. Evnen til å holde på varme i kjølige miljøer er derimot begrenset. Det som også trekker ned er at over- og underdelen har den høyeste veiledende totalpris på kr. 1.398. Devolds mest positive side er evnen til å regulere temperaturen, samt passform, komfort og pris. Den totale veiledende prisen på Devolds over -og underdel er den rimeligste til kr. 1.098. På den negative siden mangler det ekstra stoff på albuer og knær, slik at huden kan bli sår og irritert. Dette skjedde med produktene etter endt test Testen er ikke over enda, ettersom vi ønsker å se nærmere på nettingenes slitestyrke. Siden nettingen er undertøy kan heller ikke denne selges på nytt, og det er av praktiske årsaker i forbindelse med postgang enklest om hver av testerne beholder dette noe som er gjort i samråd med Aclima, Brynje og Devold. Les mer om de enkelte merkene og modellene vi har testet
    Aclima Woolnet Fjellforumekt overdel: 261 g (Medium) Fjellforumvekt underdel: 187 g (Medium) Totalvekt: 448 g Veil. pris overdel: kr. 649 Veil. pris underdel: kr. 599 Totalpris: kr. 1.248 Les testen her
    Brynje Wool Thermo Fjellforumvekt overdel: 183 g (Large) Fjellforumvekt underdel: 149 g (Large) Totalvekt: 332 g Veil. pris overdel: kr. 799 Veil. pris underdel: kr. 599 Totalpris: kr. 1.398 Les testen her
    Devold Wool Mesh Fjellforumvekt overdel: 249 g (Medium) Fjellforumvekt underdel: 173 g (Medium) Totalvekt: 422 g Veil. pris overdel: kr. 599 Veil. pris underdel: kr. 499 Totalpris: kr. 1.098 Les testen her
  2. Fikk noen utrolig fine toppturer på Skagsnebb og Bakarste Skagsnebb i Jotunheimen i helga. Der var det gode og stabile snøforhold med unntaket av bratte lesider og 20cm pudder fra toppen ned til veien. Får nedkjøringer man husker på av sånt føre! På tur opp fra Leirdalen mot Hurrbrean Matpause på Hurrbrean På tur opp mot Bakarste Skagsnebb (2093m) Smørstabbtinder Kort men bratt passasje for å komme seg opp til Bakarste Skagsnebb Videre over eggen mot Skagsnebb (2003m) Galdhøpiggen bakerst
  3. Hei Jeg har et smalt og et bredt Thermarest chairkit av noe eldre dato -kjøpt på salg. Jeg har klart å dytte de fleste typer liggeunderlag inn i de. Alt fra vanlig lettvekts luftmadrass, skumunderlag, exped lw synmat mm. De skal bare passe så noenlunde i bredden og evt ta noe luft ut. Dette har funket fint og gitt mye komfortabel sitting -også for gamle hunden. Hilsen Elgen
  4. Det kommer jo an på hva du skal fiske, og hvor. En liten spole med snøre og noen kroker er alt man trenger om det skal meites. Stang spikker man i skogen og ei kongle funker som dupp. Skal du på fjellet er nok en "boksvariant" det beste. Jeg ville også gått for en variant ala REs', hvor man kan kaste. Det går ikke med brusboksen. En veldig kul metode som jeg har prøvd en gang, er å ha med en liten ballong (evt kondom). Blås den opp og knyt igjen. Bind så snøret til ballongen, med et par meters ende ned til kroken. Så må man stille seg slik at vinden blåser ballongen ut på vannet. Så har man en stor og god dupp hvor det er lett å se når fisken biter.
  5. Jeg husker at vi laget noe vi kalte for "kasteboks" da jeg var liten. Jeg hadde en far som var ivrig sportsfisker, så jeg fikk fiskestang nesten før jeg kunne gå, men det var det ikke alle som fikk der jeg vokste opp. Kasteboksen var ganske vanlig å se langs vannet der jeg fisket, både ned makk og med sluk. Den gang var det også mulig å kjøpe en type håndsnøre som bare var en bøyle av metall og et blått håndtak. Jeg tror jeg har en sånn et sted i garasjen, men der kan det lett ta litt tid hvis jeg skal ha håp om å finne den. Jeg fant en tegning av en hjemmelaget versjon.
  6. Sjølv i aude områder anstrenger eg meg for å ferdast sporlaust. Dasspapiret vert brent! Åkken som. Kor vidt eg grev ned sjiten kjem an på antalet menneskjer på tur, og kor sterkt beferda området er. I sommar var eg som tidlegare i tråden nevnt på tur i eit lite beferda område, saman med 11 andre (familar). Me grov ned alt sammen. Det er etter mitt syn ikkje meir enn ei gruppe til seinare på sommaren som skal til, før det byrjar bli utrivelig å gå same veg for den tredje gruppa på hausten. Til tross for at dette er eit område der eg tvilar på at det kjem stort meir enn eit par grupper forskerar og nokre fotturistar i året, er det noko med det aggregerte nivå....sjiten etter tolv menneskjer som har vandra i eit område vil nødvendigvis syne att for dei som kjem etter, i alle fall om dasspapiret ligg der også, som ei umulig hinne, på linje med kvitteringane ein finn i vaskemaskinen. Ikkje sjarmerande. Ikkje eingong her på Vestlandet forsvinn dasspapiret. Molladalen er ein ynda destinasjon for fjellsportfolk og klatrerar. Der har alle tenkt det same. "Gå bak den store steinen, gjer ditt fornødne, og legg mose og stein oppå". Kult. Heilt til neste mann kjem og lettar på steinen som du la oppå, fordi han har tenkt å bruke den oppå sin dritt. Dette blei mange ord for eit kort poeng, jaminsann; Det aggregerte nivå av enkeltindivid sine handlingar er ukjendt for oss. Me har ikkje kontroll på sluttsummen som handlinga vår (legg att dasspapir) er ein del av, med mindre me har kontroll på trafikken i eit område. Då vel eg å opptre på ein måte som gjer at min del av det aggregerte nivå er nada/close to nada.
  7. Hei! Er på jakt (fiske) etter erfaringer om lett fiskeutstyr å ha med seg på tur til å fiske i ferskvann og elver, mest for å drive matauk på langtur. Hvor langt går det an å slanke fiskeutstyret? Jeg ska mekke "superlight"! Oppsett 1, billig og laga av gamle fiskestenger: Stang (øverste ledd på gammal fiskestang) - 100 g (?) Snøre, 30-50 m ish 200 g Snelle (fra samme fiskestang) ish 200g Krok sluk og dupp - ish 50 g sum: 550 g omtrent Pris: gratis + noe gaffateip Oppsett 2, megabillig og superlight: Plastboks som snelle til å surre snøre og oppbevare fiskeutstyret i - 50g Snøre 10- 20 m - ish 100 g Kroker, sluk og dupp - 50 g Sum: 200g Pris: 1 krone i pant / 20kr for plastboks Hva klarer du å slanke fiskeutstyret ned til? Og ville du fiska med det?
  8. Om du ønsker å skape full forvirring hos fruen, så kan du jo knalle til med innkjøp av en lavvo... Tipper hun knapt kommer til å skjønne opp ned på seg selv eller husværet når hun skal klargjøre underlag og pose på tvers.
  9. Da må du ikke kjøpe Reinsfjell ihvertfall. Da blir du liggende med beina ut av forteltet
  10. AK74

    Topptur Troms

    Tur til Vannas høyeste punkt, Vanntinden 1031 moh. Flott tur, litt glasert siste partiet opp mot toppen, men helt kongelig:)
  11. 1 poeng
    Þróndeimr

    Topptur i nordlys

    Det var lite snø og det som var var vindblåst, så oddsen var litt imot meg når jeg tenkte på pudderkjøring. Satt i bilen på Oppdal og så på kartet over Trollheimen. Storlidalen fristet ikke, men kunne jeg håpe på at de siste dagers sørvestvær hadde lagt igjen pudder østafor Fulånebba? Håpet var å få ei fin nedkjøring derfra. Hadde vært på toppen før, og viste at det er rimelig bratt på toppen, så tok med fjellsko og stegjern i sekken. Parkerte i Viromdalen ved Sanden på 180m. Der lå det ikke snø, så måtte traske opp igjennom skogen med skoene på ryggen til ca 350m før jeg kunne gå videre på randonee. Lite snø var det, men det var 15cm pudder oppå hardpakka snø, så forholdene var overaskende gode. Fulånebba/Grøvelnenna sett fra Sunndalsøra (bildet har jeg tatt ved en annen anledning) Gikk normalveien opp til litt sør for Mohaugen. Her flatet det ut og jeg gikk inn mot det bratte partiet hvor jeg la igjen skiene og gravde ned randoskoene. Fjellet har to topper og går man normalruta opp ender du først opp på en litt lavere fortopp. Klyvinga opp her var grei, men noe utsatt og spennende med mye is og hard fokksnø så stegjern gjorde seg godt. Fra fortoppen gikk veien ned i skaret til enn punkt som er noe utfordrede, spesielt uten tausikring og isfrie holdetak. Fikk ikke klatra ned så mått hoppe ned ca 2.5m til steinen nederst i skaret. Steinen er nokså stor og flat, så å lande her går helt greit selv med snø på. Problemet er bare at det er ganske luftig med stup på bedde sider av det tynne skaret så man føler seg ikke helt trygg i omgivelsene. Det bratte partiet opp mot Fulånebba. Kom meg opp på selve toppen hvor det var helt vindstille, en skjeldenhet på denne tiden. Hadde tatt med meg både dunjakke, gass, feltrasjoner og masse vann så ble sittende på toppen i noen gode 2 timer til sola begynte å bli lav. Med skyfri himmel fikk jeg ett lite innslag om å bare bli på toppen utover kvelden og se om jeg får tatt noen flotte bilder av stjernene, utsikten er jo ganske fenomenal! Jeg startet med å gå opp ett tramp ned ei ny rute, ned på vestsiden i stedet for ned i skaret i nord. Jeg ville helst unngå skaret i mørket, spesielt om vind og vær tok seg opp. Så før sola gikk ned gikk jeg opp ei trygg rute ned mot vest. Tilbake på toppen ble det photoshoot mens sola gikk ned, motivene var det ikke mangel på! Panorama fra Fulånebba over Sunndalsfjorden. Vinnufjellene med Dronningkrona sees til venstre. Utsikt utover Sunndalsfjorden. Sola går ned over fjellene ved Øksendalen. Sola står i Søre Skjorta. Skjorta (1711m) til høyre. Litt etterlys står i Litlskjorta (1552m). Blåtimen med lysene i Sunndalsøra. Zoom på Sunndalsøra Hydro Aluminium Sunndal Etter at sola gikk bort ble det litt døtid mens jeg ventet på klar stjernehimmel uten lysforstyrrelser fra sollys. Startet på med bygging av en varde av snø, steinvarden så så stusselig ut syntes jeg. Etter en time hadde jag kappa ut nok firkantete til en 2m høy varde. Lommelykta plasserte jeg i midten inni varden slik at det ble blått lys av varden. Stativ hadde jeg jo ikke med meg, så jeg måtte også bygge ett snøstativ, kraftig nok til en stein på toppen slik at kameraet kunne stå stødig til å ta nattbilder i flere rettninger. Etter 3-4 timers mørke kom også nordlyset fram, som gjorde turen komplett for min del og kameraets del! Nå sitter jeg bare igjen og kunne ønsket at jeg hadde ett enda bedre kamera, for slike turer som blir så komplett som denne finnes det få av. Den 2m høye snøvarden sto nok ikke lenge på denne utsatte vindtoppen! Stjerner over Sunndalen. Nordlyset dukket opp i nordvest. Lysene som gjenspeiler seg imot skyene er fra Kristiansund (sterkest til venstre) og oppover til Kyrksæterøra. Så ut som nordlyset forsvant etter hvert så jeg startet nedstigninga. Da blomstra selvsagt nordlyset opp igjen! Noe bratt retur til fotts nedenfor Fulånebba. Litt usikker på rasforholdene så gikk lengre ned for sikkerhets skyld. Måtte så opp til skiene igjen.
  12. 1 poeng
    Lompa

    Test av nettingundertøy i ull

    Min erfaring er at aclima sin er varm og god, men fukttransporten er litt dårlig, så den er ikke så egnet for høy aktivitet med mye svetting. Der er Brynje bedre for meg i alle fall. Aclimas bukse blir litt "slakk" etter noen dager, og det blir litt sægging.. Positivt for aclimas bukse er at den er høy nok i livet, slik at det ikke er glippe når jeg bøyer meg. Brynje er litt kort bak synes jeg (men gjør opp for seg med lang trøye).. Eneste minus med Brynjes trøye er at paddingen på skuldrene ikke dekker hele området der sekkeremmene går over skuldrene, så jeg blir "vaffel" på kragebeina etter lange dager med litt tung sekk.
  13. Skjønner absolutt ikke problemet. Jo, skjørt kan vel være litt vel pyntete og luftig atti is og fjella. Men ellers, gi nå blaffen i merkelappen og ta på tøyet. Manneklær har en uggen tendens til å være noe romstore i midja, muligens grunnet verdens tendens til raske løsninger på kjøkkenet, og gjerne altfor lange i fotan. Kvinne klea er jo som damer flest, kortere og bredere over hekken, begge en absolutt fordel for fjell-tøy. Det er ikke noe særlig å ha igjen fem timer av turen med søkkvåte Bergans Breheimen bukseben, nå det kunne vært ungått med den buksa som det tilfeldigvis står WOMAN på inni, som er akkurat passe/ litt korte i bena. Vi bruker jo gamasjer uansett, i allfall her i Trøndelags myrrike tundra. Jeg bruker akkurat nå den brune utgaven av Breheimen, sitt som et skudd, passe vid over lortfallet uten å stramme, og helt perfekt i lengden. Har nettopp kjøpt en akkurat lik en i sort i tilfelle fav buksa skulle finne på svikte i sømmer eller at jeg sklir og revner hele greia. Har ødelagt noen fjellreven bukser på den måten. Kan ellers anbefale Cecilie WOOL jacket Ser ut som en tynn tynn fleece jakke, men er et fantastisk varmt plagg for småkjølige fjellturer. Den grønne. De finns også i rosa og melange gul, de er kanskje en tanke for flashy for de fleste...
  14. Kan bekrefte at det fungerer helt fint. Stolen blir nødvendigvis litt smalere men det fungerer bra.
  15. Tenkte på det ca et halv minutt etter at jeg posta, at det kunne være en løsning
  16. Har bare de firkanta men ka om du bruker det opp/ned? Da vil du vel bare få litt smalere rygg.
  17. 1 poeng
    Produkt Brynje Wool Thermo zip polo w/inlay og longs w/inlay Levert av Brynje Veiledende pris kr. 799 og 599 for over- og underdel. Fakta fra leverandør 80% Merinoull 20% Polyamid Fiber: 17,5 mikron Vekt: 125 g/m² Fakta fra Fjellforum 183 gram (Overdel Large) 149 gram (Underdel Large) Testpersoner @Mørkeblå @Þróndeimr @Henrik Testkriterier Passform Komfort Temperaturregulering Fukttransport Slitestyrke Vekt Pris Beskrivelse av produktet Nettingen fra Brynje består av forholdsvis store nettinghull. Kragen er passe tykk og strekker seg langt opp langs halsen. På utsatte steder som skuldre, og knær er det lagt inn ekstra polstring for å beskytte huden mot sårhet og irritabilitet. Fra underlivet til knærne er underdelen også forsterket. Testforhold Produktene er testet i temperaturer fra +3 C° til -25 C° på toppturer, ski og overnattingsturer på vinterstid. Vurdering Formålet med testen har vært å undersøke hvordan produktene oppfyller kriteriene som er satt. I tillegg undersøker vi om ullundertøyet også oppfyller egenskapene Brynje beskriver. Brynje fremhever de temperaturregulerende egenskapene hvor overskuddsvarmen vil bli transportert bort ved høyt aktivitetsnivå. Ved lavt aktivitetsnivå skal isolasjonen sikres og kuldebroer minimeres. Nettingen har en god passform og sitter tett inntil kroppen med grei elastisitet likevel om stoffet blir 'dødt' når det er tøyd til dets grense. Nettingen har ekstra puter eller beskyttelse på knær og skuldre, men ikke på albuene. På knærne er putene plassert der de skal være. Underdelsen er som overdelen, - god å bruke - men kunne med fordel ha blitt plassert innlegg nederst på leggen der hvor det brukes høye sko. Eksempelvis ved bruk av ranoneesko blir det mye press og nettingen kan derfor gi noe irritasjon og rive av hår på leggen. Innlegg i skuldre fungerer godt og øker komforten ved bruk av sekk. Glidelåsen har ikke egen hakebeskyttelse slik at skjegg og hår kan feste seg til øverste del av glidelåsen og irritere noe som samtlige av oss som har testet plagget har merket seg. Plagget puster bra og virker kjempe luftig er en klar fordel til et litt høyere aktivitetsnivå enn vanlig. Nettingen tørker raskt på grunn av de store hullene i konstruksjonen. Ulempen med de store nettinghullene er at kroppen ikke klarer å varme opp nettingen i noen grad slik at den tørker om det er kaldt og mye vind. Derfor kan det være nødvendig å ha på ekstra bekledning utenpå, noe som forhindrer at den tørker slik nettingen burde gjøre. Plagget puster utrolig bra og har en klare fordeler overfor de fleste andre undertøysplagg på krevende turer med høyt aktivitetsnivå som for eksempel toppturer på randonee eller telemark. Om du har svetta godt på turen opp slik at nettingen er gjennomvåt går det svært fort å tørke plagget før du hiver på deg dunjakka eller ullgenseren på toppen. De store hullene gir god ventilasjon i plagget noe som gjør at det holder seg rimelig tørt. Nettingkonstruksjonen på Brynje Wool thermo er veldig åpen og luftig. Dette gir mindre stoff som betyr lavere vekt og økt ventilering. Når det gjelder slitestyrken har vi i løpet av perioden vi har testet nettingundertøyet ikke noen merknader her, men vi ønsker å teste produktet ut over sommeren for å se nærmere på hva undertøyet faktisk tåler over lengre tid. Konklusjon Det som trekkes frem som det absolutt positive er nettingens gode passform, fukttransport og vekt. Når det kommer til temperaturreguleringen er det noe vanskeligere i kaldere temperaturer noe som medfører at en må kunne regne med å benytte annet undertøy over nettingen. En skal huske på at enhver person produserer ulik mengde med varme, men for oss var dette nettingundertøyet noe i det luftigste laget når det kommer til bruk i kalde miljøer. Den er definitivt egnet til bruk ved høyt aktivitetsnivå, men vil kanskje ha større bruksområde på sommerhalvåret. Dette skjedde med produktene etter endt testTesten er ikke over enda, ettersom vi ønsker å se nærmere på nettingenes slitestyrke. Siden nettingen er undertøy kan heller ikke denne selges på nytt, og det er av praktiske årsaker i forbindelse med postgang enklest om hver av testerne beholder dette etter fullendt testing. Dette er gjort i samråd med Brynje.
  18. 1 poeng
    Produkt Aclima Woolnet polo w/zip og long pants Levert av Aclima Veiledende pris kr. 649 og 599 for over- og underdel. Fakta fra leverandør 91% Merinoull 7% Polyamid 2% Elastane Fiber: 20 Mikron Vekt: 120 g/m² Fakta fra Fjellforum 261 gram (Overdel Medium) 187 gram (Underdel Medium) Testpersoner @Henrik @Mørkeblå @Þróndeimr Testkriterier Passform Komfort Temperaturregulering Fukttransport Slitestyrke Vekt Pris Beskrivelse av produktet Nettingen består av forholdsvis store masker. Overdelen har høy hals med glidelås. På innsiden mellom kroppen og armene er det lagt til stoff som er ekstra elastisk. Sannsynligvis fordi nettingen ikke er like elastisk. Istedenfor netting på skuldrene er det lagt til forsterkning. En slik forsterkning er også plassert på albuene, knærne og innsiden av skrittet. Plaggene har også flere solide sømmer. Testforhold Produktene er testet på vinterturer i temperaturer mellom +3 C° og -25 C°. Det har vært alt fra svak til sterk vind over en tid på kortere helgeturer til en uke utendørs i telt på toppturer og langturer med pulk. Vurdering Formålet med testen har vært å undersøke hvordan produktene oppfyller kriteriene som er satt. I tillegg undersøker vi om ullundertøyet også oppfyller egenskapene Aclima beskriver. Aclima peker på at nettingundertøyet primært er egnet fra middels høy til høy aktivitet. Det skal også være kløfritt. Nettingen er noe elastistisk, men stoffet blir dødt når stoffet blir tøyd til sine yttergrenser. Nettingen kan derfor oppleves som litt slapp, og former seg ikke helt og fullt ut etter kroppens fasonger. Det skal riktignok sies at de som har testet nettingen har vært høye og slanke, og dette kan kanskje være annerledes for personer som har større kroppsmasse. Nettingen har puter eller er beskyttet med ekstra stoff på albuer og knær og sitter forsåvidt greit, men spesielt på knærne går disse putene noe langt ned på leggen. De burde istedenfor vært plassert noen centimeter høyere opp, slik at det ekstra stoffet treffer knærne bedre. Ettersom halsen er såpass høy som den er kan man også folde den dobbelt, slik at behovet for ekstra buff eller hals kan unnværes. Halsen vil derfor bli relativt tykk, og glidelåsen åpnes derfor gjerne tidlig på en tur. Glidelåsen kunne med fordel strekt seg lengre ned på brystet enn den gjør for å tilføre ekstra lufting. Det oppleves også at stoffet irriterer skjegget ved at det fester seg til stoffet. Glidelåsen er riktignok dekket av ekstra stoff, så problemet er ikke knyttet til denne. Dessuten har Aclima lagt inn ekstra stoff over skuldre og huden blir ikke irritert og det blir ikke ubehagelig å ha på seg andre klær og sekk over skuldrene. Vi har også opplevd noen individuelle forskjeller fra person til person når det gjelder hvordan temperaturreguleringen og fukttransporten fungerer, men vi er enig om at plagget passer godt til et høyt aktivitetsnivå. Ved et høyt aktivitetsnivå kunne @Þróndeimr oppleve høy grad av fuktighet i plagget og det kunne fort bli for varmt. @Henrik opplevde at plagget ikke var varmt nok til tross for høyt aktivitetsnivå, og måtte benytte ekstra ullundertøy over. I begge tilfellene er det tatt hensyn til temperaturer og dette sier noe om de individuelle forskjellene for hvor mye varme hver enkelt av oss produserer. Nettingen kan oppleves noe tung av fukt, og trenger ekstra lufting for å tørke. Ettersom overdelen er forsterket rundt albuene, skuldene og at det er lagt til ribbefelt på begge sidene fra armhulene og ned til hofta, gir dette igjen mindre netting som igjen betyr mindre lufting. Aclima sin netting oppleves robust og vi har ikke klart å se noe særlig til slitasje på produktene. Dessuten er sømmene noe av det bedre vi har sett hvor vi ikke har opplevd av sømmene har raknet i tiden vi har testet Aclimas woolnet. Konklusjon Det mest positive med Aclimas Woolnet er konstruksjonen og robustheten mot slitasje, samt forsterkningene på skulderne. Det som i hovedsak trekker ned på Aclimas Woolnet er passformen. Denne virker noe 'pløsete' og kunne med fordel blitt konstruert slik at den sitter tettere inntil kroppen ved at veven i seg selv er elastisk, ikke bare de elastisk påsydde ribbefeltene fra armhulen og ned til hofta. Dette skjedde med produktene etter endt test Testen er ikke over enda, ettersom vi ønsker å se nærmere på nettingenes slitestyrke. Siden nettingen er undertøy kan heller ikke denne selges på nytt, og det er av praktiske årsaker i forbindelse med postgang enklest om hver av testerne beholder dette etter fullendt testing. Dette er gjort i samråd med Aclima.
  19. 1 poeng
    Produkt Devold Wool mesh man zip neck og long johns Levert av Devold Veiledende pris kr. 599 og kr. 499 for over- og underdel. Fakta fra leverandør 100% merinoull Fiber: 18,7 mikron Vekt: 190 g/m² Fakta fra Fjellforum 249 gram (Overdel Medium) 173 gram (Underdel Medium) Testpersoner @Mørkeblå @Þróndeimr @Henrik Testkriterier Passform Komfort Temperaturregulering Fukttransport Slitestyrke Vekt Pris Beskrivelse av produktet Nettingen på over-og underdelen er tettvevd. Overdelen har krage med glidelås. Underdelen er har en annen vev på innsiden av leggene som har en annen vev enn resten av nettingen. Veven er også annerledes i underlivet. Testforhold Testen av produktene har foregått vinteren 2016 i temperaturer mellom + 3 C° til - 25 C° av tre personer. Produktet er testet på toppturer, og lengre overnattingsturer vinterstid med pulk og randonee i alt fra rikelig med sol, overskyet vær til snøvær med sterk vind. Vurdering Formålet med testen har vært å undersøke hvordan produktene oppfyller kriteriene som er satt. I tillegg undersøker vi om ullundertøyet også oppfyller egenskapene Devold beskriver. Devold fremhever at Wool mesh undertøyet har gode fukttransporterende egenskaper som har en ventilerende og isolerende funksjon. Videre fremheves elastisiteten i produktet. Plagget har god passform og det er ikke oppdaget at plaggene krymper ved vasking på ullprogram. Glidelåsen på overdelen strekker seg langt ned på brystet noe som gir mulighet for god lufting når man eksempelvis har en hals eller annet plagg i halsen som dekker øvre del av halsen. Halsen er noe kort, slik at det ikke er mulig å brette den dobbelt. En buff eller hals kan derfor være nyttig å benytte i tillegg. Vi har også opplevd litt forskjeller på om glidelåsen fester seg til skjegget. På innsiden av glidelåsen er det festet et smalt bånd for å forhindre at glidelåsen skal feste seg til skjegg eller annet. Når glidelåsen dras helt opp kan det være at skjegget fester seg i skjegget, og er ikke særlig behagelig, men dette har vi delte oppfatninger om. Ved bruk oppleves ingen kløe fra nettingen. Den er også god å ha på seg, og som Devold skriver i sin beskrivelse er også plagget elastisk. Det er ikke noe stoff som er dødt. Med det mener vi at stoffet er elastisk uansett hvor mye man trekker i nettingen. Nettingen er også veldig tilpasningsdyktig til varmere og kaldere temperaturer. Dette innebærer at likevel om det er relativt varme temperaturer så blir det ikke ubehagelig varmt. Det samme gjelder når det er relativt kjølig, blir man heller ikke kald uten videre. Slik sett tilpasser nettingen seg godt etter kropp og temperaturer. Nettingen er også tettvevd og egner den seg til bruk sammen med andre uten å vise for mye kropp. I høy aktivitet transporterer den bort fukt svært godt, og gjør at man holder varmen. Til tross for høy aktivitet med tilhørende utvikling av svette har det heller ikke vært noe problem å gå krype ned i soveposen etter en liten stund. Overdelen og underdelen har ingen puter eller ekstra beskyttelse på albuer eller knær for å forhindre irritert hud. Dette har vist seg å være en svakhet, spesielt når man krabber på alle fire i et telt. Da kan albuene og knærne bli såre. Nettingen har heller ingen puter eller beskyttelse over skuldrene, men dette oppleves ikke problematisk. Ved bruk av høye topptursko eller randoneesko har heller ikke underdelen gitt irritasjon eller avrevne hår, slik man kan oppleve på noen typer undertøy. For å teste slitestyrken på nettingen har ikke tiden vært tilstrekkelig foreløpig, men vi ønsker å teste produktene over lengre tid enn akkurat vintersesongen for å se på nettingens slitestyrke. Etter noe bruk og over den tiden vi har hatt nettingen til test, har den likevel antydninger til å nuppe. Konklusjon Jevnt over kommer nettingen godt ut i testen, men har noen forbedringspotensialer, spesielt med å få beskyttelse på albuer og knær. Derimot er passformen god og temperaturregulering og fukttransporten er god. Nettingundertøyet passer således godt i et lavt aktivitetsnivå som i et høyt. Dette skjedde med produktene etter endt testTesten er ikke over enda, ettersom vi ønsker å se nærmere på nettingenes slitestyrke. Siden nettingen er undertøy kan heller ikke denne selges på nytt, og det er av praktiske årsaker i forbindelse med postgang enklest om hver av testerne beholder dette etter fullendt testing. Dette er gjort i samråd med Devold.
  20. Et lurt tricks når man bruker lyddempere er å snu demperen på hodet oppi brenneren når man gir ut fuel til forvarmingen, da spruter fuelen bare opp i fast gods og renner direkte ned i brenneren og forvarmingen er omtrent helt lik som uten lyddemper. Hvis man har lyddemperen riktig vei når man gir ut fuel til forvarming så forsvinner det masse fuel oppi selve silencern og du må bruke mere fuel for at det skal renne nok ned i brenneren igjen.
  21. Er den ikke 220 lang på tvers? det regnes jo som liggelengden antar jeg.
  22. Mitt favoritt-2-mannstelt (3-sesonger) er Hilleberg Kaitum 2: http://no.hilleberg.com/SV/t%C3%A4lt/red-label-t%C3%A4lt/kaitum-2/ Topp kvalitet i alle ledd; materialer og løsninger , god liggelengde (220) og gode luftemuligheter - men dyrt. Ligger midt i laget når det gjelder vekt; lettere enn telt med den kraftigste duken, men tyngre enn de med den aller tynneste.
  23. 1 poeng
    opmyl

    Forsommerhenget 2016

    Det høres ut som en plan
  24. Igår: Skarverennsløypa dagenderpåmotsattvei
  25. Har ingen større erfaring med Nordmarka 2 spesifikt men designet er jo ikke ukjent. Har derimot en hel del overnattinger i Ringstind 2 så jeg svarer ut fra det og siden jeg uansett av ukjente årsaker er sprett våken midt på svarte natta tar jeg meg god tid til detaljer også. Ringstind 2 har jeg kun brukt som solo-telt. 2 personer går til nøds men min mor og lillebror som da var 9 år kranglet voldsomt om plassen der og bøyde ei teltstang da de forsøkte på en campingplass med alt av medbragt utstyr lagret i bobilen. Ikke noe jeg ville anbefalt som plan A. Men som solo-telt er det selvsagt noe helt annet. Teltet har bare en stang og er ekstremt kjapt å sette opp hvis det kommer ei ettermiddagsbyge skliende forbi. Med litt øvelse tar det ikke mange sekundene fra sekken er av ryggen til teltet står oppreist. 3 plugger i fotenden, tre inn teltstanga, 2 plugger i hodeenden. Pang-pang. Ferdig oppsatt nødly. Bardunere litt kan man ta seg bedre tid med hvis man fortsatt har tid før regnet kommer og finner det ønskelig. Ofte er det overflødig og kan vente til den verste skura er over om man velger å bli på stedet. Hvorvidt det tåler en skikkelig nyttårsstorm er jeg mer usikker på. Bare en teltstang er fort i minste laget om været blir ekstremt selv om min erfaring er at det tåler noen røffe vindkast av typen kuling veldig greit. Jeg vet folk har benyttet teltet i rimelig ruskete vintervær med godt hell også. Selv ville jeg vært noe bekymret for luftinga på vinterføre. Med 1 av 2 lufteventiler plassert helt nede ved bakken skal det ikke mye snø til før det tetter seg igjen der. Teltet er avhengig av god plugging for å stå skikkelig. Spesielt i fotenden der tre plugger må til for å stramme opp fotenden og tre barduner må strekkes langt eller høyt opp for å løfte fotenden av teltet opp fra bakken. Enkelte steder, som f.eks. i de mer steinete delene av femundsmarka har det til tider krevd litt kreativitet å få tilstrekkelig med gode pluggfester her. Men med litt justeringer, steinstablinger og fortøyninger i busker og trær har det gått greit uten de helt store hodepinene også på steder som har sett helt håpløse ut ved første øyekast. Som solo-telt har Ringstind 2 et meget godt gulvareal for en person og jeg har aldri savnet noe på den kanten. I bredden har jeg bortimot en meter ekstra plass ved siden av meg. Der hender det stor-sekken (125L Norrøna Recon Syncroflex) får plassen sin for natta. Der ligger lesestoff, tørre klær og hvis jeg er på jakt får også hagla og diverse annet jaktutstyr veldig greit plass. Er utstyret vått så blir det selvsagt mer interessant å stable det i ytterteltet eller legge det igjen under tarpen ute om jeg har med en slik. På høsten har jeg noen ganger også hatt med en gassdrevet lampe både for lys men også for litt varme. (https://www.oslosportslager.no/produkt/primus-micron-lantern-gasslampe-22886.aspx) Bredden i teltet er såpass god at jeg har hengt wire'n i en av løkkene i taket i innerteltet for å forhindre velting og det har fungert greit uten at wire'n er blitt for varm øverst. Har da hatt et hyggelig lys som også gir litt varme og er relativt veltesikkert ved siden av meg i teltet på kveldinga. Nå fraråder selvsagt helsport på linje med alle andre produsenter bruk av åpen ild i telt både av hensyn til brannfare og potensiale for CO-forgiftning men det er vel også noe "alle" gjør med en viss forsiktighet og ulike sikringstiltak. Teltduken skrår ganske brått ned over fotenden men det har jeg aldri opplevd som spesielt problematisk. Har til gode å se at sammenklistring av ytter- og innertelt med påfølgende gjennomslag av kondens har blitt et reelt problem. Selv om jeg ofte har brukt Exped downmat 9 LW som underlag har det ikke gitt meg problemer på dette området. Men jeg ville ikke hatt et underlag som bygde mer i høyden enn dette. Marginene er jo små helt nederst i fotenden. For de som er lengre enn mine 185cm kan det også hende at fotenden må fylles enda mer opp av lange bein og da kan kanskje downmat 9LW bli i høyeste laget men jeg tror det skulle gå bra for alle unntatt 2-metringene der ute. Med stoltrekk på kan jeg også løfte hode-enden på underlaget slik at jeg får en utmerket stilling til å lese og slikt før øyelokkene glir igjen eller studere kart mens morgenkaffen koker opp. Opplever ikke plassmangel i hodeenden som noe problem i forhold til dette selv om telttaket også skrår nedover en del her. Bredsiden over hode-enden er derimot litt vindfang og en del har opplevd det problematisk at denne kortveggen presses innover og klistrer sammen teltdukene slik at man har fått kondensgjennomslag og selvsagt også en teltduk som blafrer plagsomt nært ansiktet. Ikke opplevd dette selv men ser klart at muligheten er der om værforholdene er stygge nok og teltet står med hodeenden i stedet for fotenden mot vinden. Flere har også fått helsport til å sy på ekstra hemper midt på bredsiden for å plugge ned i bakken men jeg for min del har ikke funnet det nødvendig (enda?). Vil jeg sitte helt oppreist går også dette veldig greit på "lenestolen" min. Det er 110cm under taket på det høyeste og det er tilstrekkelig selv om hodet av og til kommer bort i innerteltet. Snur jeg stolen 90 grader og sitter vendt mot døra f.eks. i forbindelse med matlaging i forteltet er dette et mindre problem. Forteltet er ganske lite men i kroken parallelt med hode-enden av teltet har jeg god plass til mat-sekken, trangia-settet, te-lys, eventuelt gasslampe, myggspiral m.m. Har ved en anledning også fått plass til en løst sammenrullet packraft der i tillegg. Den delen av forteltet som er dekket av døra når den er stengt gir plass til fottøy, bukse og søppelpose og jeg har fortsatt nok plass til å smette ut av teltet en tur. På de spesielt våte dagene når våt sekk og våte klær også ligger der er det litt mer logistikkarbeid å komme seg inn og ut av teltet. Det er nemlig ikke plass til så veldig mye mer. Men enklere synes jeg uansett det blir siden forteltet går langs liggeretningen. Da har jeg også enkel tilgang til tingene som ligger der bare ved å strekke ut høyre hånd. Ikke som på typiske tunelltelt som innebærer å snu seg rundt på mage og krype ut i ytterteltet for å finne tak i ting. Ufint når soveposen egentlig frister mest i kulda etter en lang og slitsom dag eller nattesøvnen ikke helt har sluppet taket enda synes jeg. Bedre da å nyte noen trege morgentimer med en god bok henslengt i soveposen (som på bildet over) mens kaffevannet putrer på gassbrenneren i forteltet ved siden av før man bryter seg løs på dagens forflytninger, fiskerier og andre gjøremål. Har man bare en pause er det også et fint sted å oppholde seg med døra åpen for å speide etter fiskevak og annet interessant utenfor teltet. Jeg har som nevnt tidligere ikke de helt store erfaringene med Nordmarka 2 men tunellteltdesignet er godt gjennomprøvd for de fleste. Så også hos meg. Fordelen er i hovedsak muligheten for store fortelt. Derfor hender det da også at jeg velger å ta i bruk Helsport Gjende 2 camp i stedet for Ringstind 2. Spesielt på høstens jaktekspedisjoner over tregrensa, uten særlige muligheter for bruk av tarp, synes jeg stort fortelt tvinger seg høyere opp på prioriteringslista av komfort-hensyn. Nordmarka 2 ser jeg derimot at har et ganske lite fortelt. Men forteltet er over hodeenden i stedet for parallelt med liggeretningen. En ulempe om man tenker å bruke det til solo-telt slik jeg ser det og uten fordelen av å gi noe særlig større fortelt. Nordmarka 3 camp eller andre 2 camp tunneltelt ville derfor vært større konkurrenter slik jeg ser det. Men da er vektforskjellen raskt en faktor som må vurderes. Alt i alt et mindre attraktivt design på Nordmarka-teltene synes jeg. En annen ting er høyden i innerteltet. Her skiller det hele 20 cm mellom Nordmarka 2s beskjedne 90cm mot Ringstinds mer komfortable 110cm. Med mine 185cm er 90cm ikke særlig aktuelt. Derfor utgår mange ellers veldig interessante alternativer fra velrenomerte og grisedyre Hilleberg for min del. (Begynner nesten å lure på om det er bare små-folk som går på tur i Sverige. ) 100cm er en slags smertegrense for meg merker jeg. 110cm er veldig greit. Ulempen er selvsagt at jo høyere teltet er jo større vindfang blir det. Det er derfor ikke umulig at Nordmarka 2 vil tåle litt mer ruskete vær enn Ringstind 2. Men heller ikke det er et ekstremtelt laget for de virkelig drøye forholdene og derfor vil det i praksis være et forholdsvis svakt poeng i fordel Nordmarka. Valg av teltplass vil fort være langt mer kritisk enn valg av telt her. Forskjellen er ikke stor nok til at det er et veldig relevant argument slik det ville vært om du så Ringstind 2 opp mot f.eks. Helsport Patagonia som jo kanskje kan ligne litt på Nordmarka ved første øyekast. Så...Nordmarka 2 eller Ringstind 2? Hadde de begge vært gratis hadde jeg absolutt anbefalt Ringstind 2. Slik jeg ser det er designet på Ringstind 2 totalt sett klart overlegen designet til Nordmarka 2 for den jevne teltbruker. Men prisdifferansen er jo temmelig stor. Spesielt omregnet i prosenter men også i rene kroner og øre. 2200 kroner i forskjell gir 2200 grunner til å velge Nordmarka 2 og dermed 2200 ekstra kroner du kan legge i budsjettet for ei grei hagle, fiskeutstyr, sekk, sovepose eller annet gøy du vil ha glede av på tur. Og uansett valg kommer du garantert til å få mange flotte turer fremover. Teltet og utstyret ellers er tross alt bare en liten del av turlivet. Noen av mine flotteste turopplevelser hadde jeg i min ungdom på helgelandskysten med en plastpresenning fra biltema som kostet meg noen beskjedne tikroninger eller hengekøye til et par hundrelapper og regnponcho som kostet ca det samme som tak. En gang også i ei hule mellom noen steiner under foten av de syv søstre husker jeg. Tilsammen et tresifret antall flotte turer på 1- 6 netters varighet som kostet nesten ingen ting i utstyr før jeg voksen og bortskjemt gjenopptok turlivet med et langt romsligere budsjett. I dag er turene en del mer laidback og komfortable og preget av et relativt høyt kostnadsnivå. Om turminnene nødvendigvis er så mye bedre av den grunn? Kanskje ikke når jeg egentlig tenker meg om. Utstyret er jo bare verktøy og gir lite opplevelser i seg selv. (Bilde av Ringstind 2, Helsport LY tarp og rotete camp tatt under en pause i fiskeriene ved Storbuddhåen i Femundsmarka sommeren 2014 - Et av de bedre minnene) Uansett valg av telt vil jeg slå et slag for tarp som kompliment til et greit telt. Det gir skygge men svært god gjennomtrekk på varme dager og ly for regnet på våte dager. Greit også at det er tørt på bakken rett utenfor teltdøra. Det inviterer til mer lufting av teltet selv om det regner. Et relativt behagelig sted å være selv om utelivet ikke byr på stabile 24 graders vindstille og overskyet romtemperatur slik man har i stua hjemme. Et sted å oppholde seg som kan gi panoramautsikt i 360 grader og der du bestemmer takhøyde selv avhengig av preferanser og vær. Et sted som gir deg grei klestørk selv på våte dager. Og et sted du kan koke så mye vann du orker uten å bekymre deg for kombinasjonen av dunsoveposer og kondens fra kokeapparatet. Et fint sted å la noe utstyr kunne ligge igjen også om du tar med fiskestanga eller hagla for å rusle en runde for litt matauk. Tidligere nevnte presenning fra biltema fungerer fint til dette selv om den bråker noe mer og er mer kranglete å pakke med seg enn ekstremt mye dyrere løsninger.
  26. Helt sinnsykt vær i Finnmark i helgen. For en gangs skyld spiller været skikkelig på lag når man endelig har en frihelg man kan bruke til tur igjen! Så da ble det en runde ca hit: http://kart.gulesider.no/m/yVEEX Slenger som kjappest med et par turbilder også.
  27. Jeg holdt på å sette igjen hunden i skogen etter en sånn opplevelse...
  28. Bruker myk mose jeg. Fungerer bra bare den ikke er full av barnåler. Kongler er oppskrytt.
  29. Ja man skyter seg selv i foten ved ikke å ta hensyn til andre. Dette gjelder jo alle. Som rytter har jeg alltid vært bevisst på å skape hygge når jeg møter folk på tur. Jeg vil at folk skal ha et positivt inntrykk av hester (noe Sportsklubben Rye også burde lære seg). Men jeg har også fått huden full av kjeft for å ha ridd på godt merka ridestier. Øvrevoll galoppbane har egne stier kun for hest. Folk er snodige Helt enig med deg Dede. Klarer de ikke å gå på hesten når de rir tur, så får de la være. Sånn. Det var dagens digresjon i denne drittråden
  30. Beklager å måtte knuse noen illusjoner her, men toalettpapir brytes ikke ned på et par tre dager. Det forsvinner heller ikke etter 2-3 regnskyll. Prøve selv, legg en dunge toalettpapir på plenen framom huset og se hvor lenge den ligger der. Så fremt det er forsvarlig, så brenn papiret etter bruk. Asken forsvinner nemlig fort.
  31. Jeg ser for meg (gjerne meg selv) komme inn på ei selvbetjent hytte, etter 5-6 timer i heia, med regn og sorpe, skitten til over knærne, våt helt inn til bokseren, svett og grimet så det holder, og utbryter "damebukse?".
  32. Legger alltid mose, jord, stein, stokker e.l over etter at jobben er gjort. Dopapir er standard i sekken.
  33. Kjøp økonomi-dopapir som brenn godt, grav latrine/dohull, brenn papiret og grav over jord att. Då ligg det minimalt att etter dykk. Eg brenn alltid dopapiret, men kor vidt me grev latrine eller ikkje varierar etter landskap og gruppestorleik. Me var fleire familiar på forttur over lengre tid i sommar sm var, me kjørte strengt opplegg med ei lita hagespade og latrine med dobrenning. Ikkje eit spor att etter leiren vår nokon stad.
  34. Det første du kan vurdere er i alle fall å kjøre ulike ruter fram og tilbake - bare så det er nevnt! Kan jo hende det er lett å bare kjøre E6...Hvor kjent er du langs veien? Strekninga Oslo-Trondheim enten E6 Gudbrandsdalen, eller R3 Østerdalen. Kjører du Gudbrandsdalen kan du stoppe på buldrefeltet på Stange (Kolomoen, etter Tangen). Spredt furuskog med et lass at granittblokker i forskjellige størrelser. Kan være artig uansett om man er klatrer og har klatresko eller ikke. Fin lønsj- og lekeplass. Strekninga Ringebu-Hjerkinn kan kjøres E6 eller - mitt foretrukne valg - over Venabygdsfjellet FV27. Da ser du Rondane inn gjennom "bakvinduet" framfor å kjøre nedi Gudbrandsdalen. Muen på Venabygsfjellet er en gjenkjennelig sukkertopp som tar tre kvarter fra veien i jevnt tempo. Her i området er det også fint å telte. Godt mulig du kan kjøre inn til noen av gårdene/hyttene nord i Rondane, som Bjørnhollia eller Dørålseter. Fra Hjerkinn går det skyttelbuss sommerstid inn til Snøheim. Her kan dere bo på hytte eller telte, og enten prøve dere på Snøhetta eller vandre i området eller opp på noen mindre topper. På Berkåk fyller dere billig drivstoff, og så kjøper dere wienerbrød på Støren Hvis du kjører R3 Østerdalen er det mulig å ta veien om Røros, leie seg en kano og/eller telte rundt Femunden. Videre enten vestover gjennom Haltdalen mot E6, eller videre nordover først, mot Tydal. Nedalshytta er vestre/norske inngangsport til Sylane. Fint, men kanskje krevende for fireåringen? Fra Ås i Tydal kan man komme inn i Skarvan/Roltdalen. Trondheim-Bodø langs E6 er jo tidvis ganske fint. Man passerer flere nasjonalparker, men har mindre erfaring her. Namsskogan familiepark er sikkert verdt et stopp, og stikk innom bergenseren som har osteutsalg tvers overfor Coopen(?) på Namsskogan - han var der i alle fall for seks år siden . Alternativet til E6 Trondheim-Bodø er å kjøre "Kystriksveien" Fv17 med alle dens severdigheter (Torghatten, Saltstraumen, de syv søstre...). Kysten langs Nord-Trøndelag er muligens undervurdert; det er mye fint i området rundt Vikna (Rørvik). Ja, det var nå det jeg kom på i farta.
  35. Hege P.

    Mariekjeks?

    Mine hunder elsker hundeforet "Frolic". Til daglig får de bedre for, men som "snacks" er Frolig glimrende. Hjemme har jeg ei skål med Frolic stående på salongbordet, sammen med ei skål med snacks til meg selv. Tar jeg en sjokoladebit får hundene en bit Frolic. Og alle er fornøyd.
  36. Gittiamo

    Mariekjeks?

    Så mye annet godt du kan gi enn Mariekjeks. Sukker er fyfy. Og hunder har ikke så god smakssans uansett. De blir glade for nesten alt de kan få. Men anbefaler ikke tørrfisk på kvelden om hunden sover nære deg om natta
  37. Panorama fra Kvaløya, Troms tatt 14.01.16 (Sony RX100iii)
  38. Til Blåfjellenden sammen med Egil. Det har lenge vært snakk om en tur til Blåfjellenden for å få utført noe svært nødvendig vedlikehold. Av alle ting, er det brannalarmen som ikke helt har oppført seg. Det er ikke mange som ser syn på en 2-3 timers tur for jobbe et par timer. Egil er en slik fyr. Problemet er bare at han også har hatt med den nye hytta på Kvitlen å gjøre. Prioritering er ikke lett. Egil ringte og avtalte tur onsdag til torsdag. Den planen ble fort endret til torsdag/fredag. Det regnet katter på onsdagen. Torsdag var været adskillig mer medgjørlig. Selv om det var muligheter for nedbør, så ville det uansett bare bli små mengder. Jeg handlet inn mat, Egil holder seg med utstyr. På en torsdag i begynnelsen av september, skal det ikke være svært mange andre på tur i heia. Det var andre på vei innover. Og i tillegg kom det en hel klasse fra Sandvatn. Det ble folksomt. Vår tur innover gikk som normalt. Vi hadde det ikke travelt, og tok det helst med ro. Det var ikke nødvendig å ta seg ut oppover bakkene, hytta ville ligge på nøyaktig samme plass om vi kom inn et kvarter senere. Og selv om vi tok det med ro, så var vi inne det omtalte kvarteret senere enn normalt. Jobben ble gjort. Vi fikk en hyggelig kveld på hytta i godt selskap. Morgenen var blant de bedre. Litt skyer, med sol inne i mellom, bra temperatur, selv om sommeren holdt seg vekk, men helt stille. Den lille dammen på utsiden av hytta, lå speilblank. Det er slikt vær vi ville ha bestilt, om det var mulig. Før vi tok fatt på tilbakeveien, lastet Egil opp sekken med en kartong fullmakter. STF manglet slike på andre hytter, og Egil ville bære ut en eske fra Blåfjellenden. Mannen er 72, og rager så vidt 160 cm over havet. En sekk på 15-16 kilo er tung. Spesielt opp bakkene, nesten 300 høydemeter med forholdsvis bratt stigning. Jeg hadde adskillig lettere sekk…. Bakken ble tatt i et jevnt og rolig tempo. Selvsagt kom vi opp i god form. Egil klaget i hvert fall ikke….. Og været oppførte seg upåklagelig. Det var lett skydekke hele veien, men selv uten sol, rant svetten. Oppe i høyden ble det tid til å se seg om. Det er ikke ofte det er helt vindstille her opp i omtrent 900moh. Denne dagen var det ikke mye bevegelse i lufta. Og helt stille… Stillheten var omtrent til å ta og føle på. Ikke en sauebjelle å høre, ikke en pip-pip som laget lyd og i hvert fall ikke folk. Stillhet. Vi stoppet opp noen plasser på veien mot Hunnedalen for å ta bilder og for å lagre minner om en av de turene som så avgjort bør huskes.   Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden
  39. Hvis du har telt, sovepose, liggeunderlag, proviant, kogegrej og brændstof med, bliver rygsækken meget tungere, du kan ikke gå så hurtigt, du når ikke så langt pr. dag, og du trænger flere dage for at nå hele turen. På den måde bliver Finse-Haukeliseter en lang tur. Hvis du skal være hjemme til et bestemt tidspunkt, vil jeg anbefale en kortere tur eller en tur, hvor det er lettere at afbryde undervejs. Næste gang du skal af sted og har lidt mere erfaring, kan du bedre selv vurdere, hvad du kan klare. Med let rygsæk og brug af hytter går det meget lettere, og da klarer du fint denne tur.
  40. Kommer meg raskt til Rena tror jeg. Er vel ca 1,5t dit så tar gjerne imot tips. Har sett meg ut et par steder i nærheten her som jeg skal sjekke ut (nære nok til at det er ok med bomtur om det ikke passer med teltsteder der), og så har jeg kikket på Gausdal Vestfjell, som jo kanskje kunne vært målet for en 4-5dagers tur mot slutten av sommeren, om vi rekker å få litt erfaring først.
  41. esw

    Bivuakksko

    Jeg sydde mine egne i goretex med dunfyll...
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.