Vinnerliste

Godt, tilbake etter turen. https://www.dnt.no/turtips/anbefalte-turer/nordlandsruta/nordlandsruta-fra-sor-til-nord/ Hele ruten er på 650km, "litt" lengre enn vi har gått tidligere. For å få erfaring med langtur tok vi de 9 første etappene, og startet i sør. Fra Bergum i Susendalen til Umbukta Fjellstue, en distanse på ca 140 km i følge oversikten. Vi tok nattoget nordover kl 00.47, tirsdag 27/8. Vi gikk av på Trofors, og tok bussen til start. Ca kl 1540 startet vi første etappe mot Fjellfiolen, 9km og startvekt på sekken min var på 17.40kg, inkludert mat for 9 dager. Sekken ble lettere for hver dag. Etappen startet med en god stigning før vi kom opp i høyden, der var terrenget lettgått. Slik var de fleste etappene. Etappe 2 Fjellfiolen - Grannes. 20 km og 570 høydemeter. Her så vi de første reinsdyrene, nysgjerrige på disse raringene som var ute og gikk i deres fjell. Når vi ankom Grannes, fikk vi hver vår øl, satt igjen av tidligere beboere, det smakte utrolig godt. Etappe 3 Grannes - Tverrelvnes, 13 km og 470 høydemeter. Etappe 4 Tverrelvnes - Krutvatnet, 22,6 km og 439 høydemeter. Etappe 5 Krutvatnet - Sivertgården, 21,3 km og 313 høydemeter. Etappe 6 Sivertgården - Stekvasselv, 21,3 km og 535 høydemeter. Etappe 7+ 8 Stekvasselv - Gressvasshytta - Kjensvasshytta, 31,6 km og 664 høydemeter. Etappe 9 Kjensvasshytta - Umbukta Fjellstue, 26,3 km og 537 høydemeter. Etappe 8 er på ca 7km, og blir derfor for kort til en dagsetappe, vi besluttet å starte tidlig på etappe 7, og se om vi etappe 8 var innen rekkevidde på samme dag. Etter å ha hvilt litt ved Gressvasshyta fortsatte vi ferden mot Kjensvatnet og Kjensvasshytta. Vi valgte å gå langs Gressvatnet, det angret vi på. Når vannet er nedtappet så skal det være fint å gå langs vannet, men vi måtte bruke rødmerket sti, og det var masse knot på disse kilometerne. Vi rakk nesten Kjensvasshytta før regnet satte inn. Heldigvis var det god plass, bare et tysk par som var der. To dager før hadde en skoleklasse brukt hytta og da var det nok rimelig fullt. Dersom vi skulle ha vært flere dager på tur, så kunne nok etappe 8 ha fungert som en lett etappe og litt hviledag. Veldig fint landskap med fjell og tinder. Fossende elver og stille vann. Vi møtte ingen på stiene, stille og rolig fjellet bortsett fra et og annet reinsdyr. Vi skremte også opp noen rypekull, 10+ fugler er ikke hverdagskost for oss. Fjellet var fullt av blåbær og tyttebær, vi forsynte oss godt i pausene Realmaten ble tilsatt nyplukkede tyttebær, nam. Det var fascinerende å se Okstindan i horisonten med tinder og breer, etter noen dager hadde vi rundet tindene (etappe 7+8). Vi fikk en uforglemmelig opplevelse, naturen vi gikk gjennom var virkelig flott og høsten hadde begynt å gi farger i fjellet. Planen var å ta noen netter i telt. Vi erfarte at det var vanskelig å finne teltplasser i områdene der etappene på Norlandsruta sluttet, mye bjørkeskog og kratt på skogbunnen. Vi møtte veldig hyggelig og gjestfritt vertsskap på turen vår. Mange fine samtaler og minner. Fascinerende å høre på dere historier. Vi var besøkende nr 99 og 100 på et av stedene, som gikk Norlandsruta. Inntrykket vi satt igjen med var at det er flest utlendinger som går disse turene, vi møtte også utenlandske NPLere på hytter, eller leste om de i hyttebøkene. Fjellet var bedre egnet for telting langs disse stiene, mange bekker og snilt terreng. Det er en veldig fin plass, ca 6,6 km etter Fjellfiolen rett vest av Fisklausvatnet. Etter Famvatnet, ca 1,4km ved Storbekktjønna er det også en fin plass for å telte. Når vi kom til Umbukta hadde vi gått 166km, noe lengre enn estimert. Det ble noen omveier for å ta inn på hytter, og det kan forklare differansen. Vi rakk stengetid på kafeen med 30 minutter etter å ha gått så hardt vi orket. Hamburgertallerken og Norlandspils smakte veldig bra, og føltes fortjent. Neste sommer er planen å starte i Umbukta og gå resten av turen, fram til Bjørnfjell stasjon på Ofotbanen. Da starter vi tidligere på sommeren for å få en tørrere opplevelse. Turen ble gjenomført i sko type "trailrunners", med god såle. Vesentlig lettere å gå i enn tradisjonelle fjellstøvler. Det var lettgått stier, men mye bløt myr og søle etter regnværet i dagene før vi startet vår tur. Vi startet hver dag med tørre sko og sokker, men dette ble snart gjennomvått etter myr og bading i elv. Sekken veide 17,4 kg inkludert mat for en ekstra dag. Etappene visualisert 303646990.mp4 Starten ved Bergum Gamme rette vest av Fikselausvatnet, artig løsning på vinduet som er hentet fra en gammel bil. Gammen er låst. Lunch stopp. Vi overnattet i hytte på Grannes og der fikk vi besøk av nordlyset. Det var tidvis veldig mye blåbær fjellet. Multe derimot fant vi lite av. Frostnatt i juli hadde ødelagt sesongen. Viktig å ta seg pauser ofte nok. Vi hadde to dager med shortsvær, herlig! Mye bløt myr, noen som gikk NPL hadde omdøpt til "Myrlandsruta". Litt klipping evt omlegging av ruta kunne nok ha bevart myrområdene litt bedre. Jeg synes det ser ut som at problemet skyldes det våte terrenget som var på slutten av august. Det var nok betydelig tørrer i sommer. Det er høst i fjellet og flotte farger. Lunchrasjonen bestod av en Real middag, gjerne med litt friske bær. Vi hadde stort sett fint vær, men noen byger innimellom. Nysgjerrige reinsdyr som poserer litt før de forsvinner. Litt usikker på om merkingen er så veldig varig...

Det ble en slik tur i år også. Det begynner å bli mange år siden første gang jeg gikk innover til Blåfjellenden. Nesten 40 åt, og siden den gang har det blitt antakelig omtrent 1000 turer frem og tilbake på stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden. Det har alltid blitt en del overnattinger på hytta. Til å begynne med ble det to-tre netter, samt en del turer der jeg gikk frem og tilbake på dagen. Den gang, en helt grei tur på så vidt 4 timer med en god pause på hytta. De siste årene har det blitt mange turer med overnatting – og litt jobbing. Fortsatt ble det en tur eller to frem og tilbake på dagen. Etter hvert tar slike turer litt lengre tid... I fjor ble det en tur frem og tilbake på dagen. Til nå i år har jeg ikke tatt en slik tur. Den gang – i fjor – lurte jeg på om det ikke snart var siste gang jeg gjorde dette. Dette året hadde jeg ikke helt planer om en slik tur, men med nesten alle andre planlagte turer i boks, så kunne jeg muligens forsøke meg på denne en gang til. Yr og Storm var enige om at det denne dagen ville være bra vær. Det var snakk om sol, og selv om det ville være kaldt på morgenen, 4 grader ble nevnt, så ville det bli behagelig temperatur ut over dagen. Hele 16 grader var varslet. Skulle jeg prøve meg på en slik tur, var det bare å pakke sekken – lett – og ta ut. Det ble en tidlig start. Ikke mye over 8 satt jeg i bilen på vei oppover – i regn. I siste liten, det var kaldt utenfor døra hjemme, tok jeg med en lett jakke i tillegg til den lette Gore-Tex jakka. Det var meningen å legge denne igjen i bilen, men da jeg kom til parkeringsplassen var det 4 grader og vind. Jakka ble med på hele turen, både fram og tilbake, over den tynne ullblusen. Jeg måtte også finne fram et par tynne vanter, og capsen på vei over heia. Det var så pass kaldt at jeg savnet den lange under et lite øyeblikk. Nede ved hytta viste termometeret 5 grader og da var klokka omtrent 12. YR hadde nevnt 16 grader og sol. Det kom noen solglimt inne i mellom, men det ble aldri det gode været som var lovet. Det holdt seg kaldt og det blåste mer enn meldt. Det ble en ganske lang pause, hvor jeg fyrte opp i ovnen, og lukta av bjørka gjorde godt. Varm te og tørking svettevåte klær, var omtrent det jeg fikk gjort denne dagen. Godværet kom aldri og i tre-tiden tok jeg fatt på hjemveien. Oppover bakken fikk jeg til og med regn på meg. Ikke mye, og jakken ble værende i sekken. Med en mye svakere vinden bakfra, ble det en helt grei tur mot Hunnedalen. Det kom folk i mot. Hyttene på Blåfjellenden ville ikke stå tomme. Turistforeningens hytter, ville få ganske mange gjester, men det ville langt fra være fullt. Nesten nede ved Hunnedalen, gikk jeg på gamle kjente. Det var folkene på Fidjastølen som skulle inn for å prøve å få med seg flere sauer ned fra fjellet. Olav og sønnen, har jeg truffet mange ganger, og det er like hyggelig hver gang vi treffes, og får en kjekk prat om sau og hei. Litt senere kom det en kar oppover. Han skulle til stølen på Blåfjellenden, og være med på ettersankingen. Det er en jobb som betyr mange timer og mange kilometer i heia. Dette året i ganske bra vær. Onsdag var det sludd på Suleskard ikke mange kilometerne lengre nord. Vinteren er ikke langt unna. Det kan likevel bli mange flotte

Solskin og 18 grader, så klart det er tid til kaffe.

Telt og tarp og sånt kan gjern være i mørke farger slik at det går litt mer i ett med naturen. Men andre ting vil jeg gjerne ha i sterkere farger slik at jeg ikke roter det bort på tur. Alt for mye turklær og utstyr er i grønt eller svart eller andre farger som blir usynlig når man slenger det fra seg rundt teltet eller i skogen(ja jeg er en rotekopp på tur ) Man vil jo gjerne kanskje også ha en vindjakke som er rød eller oransje tilfelle noen må leite etter deg.

Tidligere gikk det veldig mye i grønt, kamo og jordfarger. Og slik er det nok også ofte fortsatt når jeg er på skogstur og ønsker å komme tettere på dyrelivet. Nå har jeg de senere år først og fremst vært opptatt av å handle inn de fargene som er på tilbud, så slik synes jeg nok bedre enn tidligere, men uavhengig av hvilke andre farger jeg har med på turen sørger jeg alltid for å ha med meg noe i en litt skarp farge, eksempelvis en rød tarp/telt eller en oransje regnjakke. Slik at jeg har NOE som synes godt den dagen jeg får behov for å bli funnet om ulykka skulle inntreffe for meg eller andre i turfølget. Etter å ha lagt igjen solbriller et par ganger ved rast, så har jeg også alltid litt skarp farge på solbrillene mine. Skikkelig "raske" briller 🤭 Har også gjerne en litt skarp farge på annet smått av utstyr som man ikke ønsker å glemme igjen ved en rast, eller rote bort i skumringen på teltplassen. Har som oftest stålkontroll på alt når jeg er på tur, men når kroppen er sliten, og hodet likeså, så hjelper farvebruken meg godt i blant. Synes det også er litt gøy og gi litt blanke i hva andre tenker om "korrekte" farger, så som mann bruker jeg ved leirplassen ofte en rosa stilongs, gjerne kombinert med knall lysegrønne leggvarmere (avkutta lange sokker) og forsvarets gode gamle lysegrå Ull-Anna. Da vil sikkert mange mene at jeg står i en fæl kontrast til naturen og det har de sikkert rett i. Samtidig så kan jeg med trygghet si at jeg ikke bruker skarpe farger for å fronte de "nyinnkjøpte alt for dyre klærne i det merket som er in akkurat dette året" 🤪

Jeg liker farge på småting, feks kopp, lighter osv. Mye lettere å finne igjen på bakken hvis man mister de eller legger de fra seg. Ellers er jeg glad i blå så langt det lar seg gjøre på både telt og klær. Men jeg følger det overhodet ikke slavisk.. som feks ene soveposen min er knæsj grønn, og har en i lilla og oransje også.. noen ganger må man ta det man får av de produktene man ønsker 🙂

Som noen sikkert har fått med seg, har jeg et noe usunt forhold til kniver 🤣 Vel, det har utviklet seg til å gjelder økser også. Herfra var stien smal til en enda mer omfattende sjuke... treskjæring og alt som hører med den biten. Det er fint lite som tillfredstiller mer enn å lage seg noe selv. Så jeg kjøpte inn diverse sløyd artikler for å utvikle interessen min, samt ha godt nok verktøy til å klare det meste av arbeid innenfor trevirke. Jada, dette kan gjøres i en fei om du har båndsag, stikksag, dreiebenk osv. Men det tar vekk noe helt enormt av sjelen i en god turkopp (mener jeg) Så å lage noe som ikke er helt perfekt, men hugget ut av en stamme med øks, for så å smi den til med kniv. Ja dette er noe som gir langt større forhold til koppen du skal nyte kaffe fra de neste årene. Jeg begynte i det små men feilet en del på håndtak og ikke minst dybde på koppen. Som gjorde det vanskelig å hule ut skikkelig. Men siden jeg hadde lovet koppen vekk til småen, var det bare å gjøre ferdig før jeg begynte på nytt prosjekt. Det tar noen timer, men det går overraskende fort når man finner flyten i det. Den største jobben er helt klart å hule ut tomrommet i koppen, her kan man naturligvis fjuske litt med treborr, selv bruker jeg stemmjern for å fjerne de største bitene. Koppen blir blir satt inn med valnøttolje siden den skal brukes til drikke. Her strides de lærde.. det finnes sikkert mange løsninger her, og noen produkter som epoxy er sikkert bedre, men mye mer styr å bruke. Siden jeg har lite erfaring holder jeg meg til valnøttolje enn så lenge. (tørketid ca 5 dager) Vel, dette var mitt første forsøk i voksen alder på å lage min egen turkopp. Så jeg gjorde meg noen gode erfaringer. Første jeg gjorde, var å handle inn flere blyanter så det er lettere å tegne på og justere designet underveis. Jeg gikk til innkjøp av enda en sløydkniv (morakniv 106) med litt lengre blad enn den på bildet over. huggjern fra biltema er ikke skarp nok og godt nok stål i til å få gode kutt. Det river mer enn det kutter. Så jeg har handlet et par huggjern fra Swiss Made. Jeg har også handlet meg en øks til, men dette er mest for å tilfredstille sjuka og nyskjerrigheten på hvilken av disse små øksene er "best" til mitt bruk. Granfors Bruk Lille Skogsøks, Outdoor øksen og Villmarks øksa. Å finne emne, grovhugge det, samt finhugge formen til koppen går som en lek med rett øks. Rett og slett en fornøyelse og jobbe med. Jeg tegner på formen jeg ønsker, finner sånn ca hvilken høyde koppen skal ha også prøver jeg å ha en overflate så jevn som mulig. Lettere når man skal sikte inn og formen koppen underveis. Ingen ting av dette er satt på forhånd, alt er tatt på feeling og det blir gjort små justeringer hele veien. Jeg fjusket litt på denne koppen å brukte en liten skål for å finne en jevn sirkel, ellers så er alt tegnet for hånd rundt. Her ser jeg meg ferdig med øksen og går over til å finkutte med kniv, her er det fortsatt en del arbeid igjen, men jeg nærmer meg mer og mer den endelige formen før jeg jeg fortsetter å skave ut av bollen. Materialet som er brukt er Bjørk så det er dessverre ikke alt for mye "liv" i treverket. Håndtaket er ferdig så jeg må bare justere høyden på koppen litt før jeg justerer inn ytterformen på koppen. Jeg har akkurat begynt å kikke på en skje jeg skal lage til, men det får jeg komme mer tilbake til når jeg har fått mer bilder av prosessen. Jeg driver å håndtegner noe gammel vikingmønster på papir som jeg har lyst å overføre til kanten på koppen, mest for treningen sin del. Så får vi se hvordan det endelige resultatet blir på sikt. Da gjenstår det bare å fyre i bålpanna, henge opp køyen og fortsette arbiedet. Spørs om det ikke blir en del kopper, skjeer, kniver og lignende i tiden framover 🤣 Fortsettelse følger...

For en fantastisk tur dere har hatt @sofasliter. Drømmer om å gå samme turen en gang selv. Kun gått enkelte av etappene i Nordlandsruta litt lengre nord. Jeg har og inntrykk av at det er flere utenlandske turister enn norske som går ruten. Kanskje kunne det vært en mulighet for å kloppe litt i de bløteste myrene om du har merket av på kartet hvor det er. Det blir fort ekstra slitasje på landskapet om man begynner prøve gå utenom. Det avhenger kanskje litt hvem som er grunneier der stien går, men kanskje Statsskog har mulighet til å bidra.

Det var flotte bilder! Må vel si at dere tross alt var heldige med været Det kan regne mye på somrene også, så det er ikke gitt at det er bedre forhold tidligere i sesongen.

Jeg vet ikke helt om mange av de som deltar her i tråden går noe særlig på forskjellige isbreer litt godt utpå sommeren når mye av snøen har smeltet bort? Da vil man ofte se store mengder av lemen i ulike grader av forråtnelse, fra de som ser nylig døde ut (men som kan ha ligget der i flere århundrer) til de som bare ser ut som en svart "gjørmeklump"... Ja, det KAN være både kadavre og avføring også i andre bekker og elver, like ovenfor der du drikker. På mange isbreer er du derimot garantert at det finnes! Selv mistet jeg lysten på brevann etter å ha sett noen lemen-kirkegårder.... Hvor altså kirkegården kansje ikke er resultatet av bare 1 lemenår, men 10? 20? 50? Som i breens vekstperioder gradvis har lagt seg over hverandre for så å smelte sammen i varmere tider.... Da skjønner man jo også lettere forskjell på de relativt hele likene og "gjørmeklumpene"... Dette er etter hva jeg har forstått en av de store farene ved å drikke brevann pga bakteriefloraen som oppstår, men selvfølgelig så er det ikke bra å få i seg større mengder av leire/steinmel heller. Slikt er tungt for fordøyelsen, men jeg har aldri hørt noen som har fått kuttskadene i mave/tarmsystem som det her snakkes om. Er dette med kuttskader noe dere vet, eller noe dere gjetter på? Mikrobene som livnærer seg på det biologiske materialet fra breoverflaten, inkludert de råtnende lemenene dør nok ofte ganske raskt nedover i det kalde vannet. De frykter jeg personlig nok mest oppe i bresona, eller inne på breen. Overflatevann er altså ikke trygt selv om du ikke ser "en elg som ligger litt lengre opp i bekken". Faktisk så er det i mine øyne tryggere å drikke stillestående vann fra minipytter på breoverflaten enn å drikke det som renner på breoverflaten. Pytten er liten og du kan derfor se at det ikke er noe stort kadaver der og du kan håpe på at de mikrobene som var der i går enten frøs ihjel sist natt eller har dødd av uv-strålene samme dag. Er du derimot uheldig har det i akkurat den isen som har tint opp og blitt til vann, overlevd en høyst tvilsom mikrobe som jeg skal forklare mer om nedenfor: For etter hva jeg har forstått så er det farligste ved å drikke brevannet de helt spesielle mikrobene som utvikler seg i det ekstreme levemiljøet som brevannet i seg selv er. Disse mikrobene utvikles i det kalde, lys- og nærings-fattige vannet og det at de kalles "steinspisere" sier kanskje en del om dette ekstreme levemiljøet! Beklageligvis så er det slik at de fåtall mikrober som trives både i ekstrem-miljøer og i menneskekroppen har en tendens til å medføre at vi kan bli svært syke. De tåler vårt miljø, men vi tåler ikke dem. (Kanskje fordi vi ikke er vant med deres miljø?) (Her kan jeg se en mulig forklaring på at mennesker kan ha blod i avføring etter å drukket brevann, men kuttskader? Aldri hørt om.) Dette ekstrem-miljøet forsvinner gradvis nedover i elven, etterhvert som vannet både blir varmere, steinmel/leire-restene avtar, vannet blir klarere, UV-lys fra sola slipper til og næringsinnholdet øker. Da forsvinner også levekårene for mikrobene. Etterhvert kommer det også tilførsel fra andre vannkilder som ikke inneholder de nevnte ekstrem-mikrobene. Altså blir det færre gjenlevende mikrober på større volum vann og faren avtar jo lenger ned i vassdraget man kommer. Både mikrobene som oppsto på breens overflate og de som oppsto i vannet avtar/tynnes altså ut jo lengre ned vi kommer og slik blir det langt tryggere å drikke vannet i eksempelvis Gjende enn vannet i bekken på, eller elva under/rett nedenfor Memurubreen... Noen ganger går det helt fint å drikke brevann, andre ganger ikke. Noen breelver er antagelig farligere drikkekilder enn andre. Men generelt så er det en altså en reell risiko å drikke brevann. Personlig så prøver jeg å gamble minst mulig med det og finner stort sett andre drikkekilder. Hvorfor gamble, selv om det kanskje går bra? Frank Løke har stort sett dårlige erfaringer...

@Omnilite Jeg kjøpte denne fra Amazon.uk. Når jeg prøver Amazon.com får jeg vite at de ikke kan sende til min adresse. Dere finner en del omtaler av brenneren på YouTube. De omtaler som jeg så fortalte at den kom med to brennerhoder man kunne veksle mellom. Min kom med bare stillebrenner hodet. Jeg har bare fyrt den opp 2 ganger. En gang på kjøkkenbordet og så på tur på fredag. For meg er det en stor fordel å kunne fylle drivstoff uten å dele primusen. Ett annet pluss er at forvarmings utsparingen er mye dypere enn på Svea 123 slik at det er lettere å ikke søle. Og lett å prime uten å dele brenner. Men selvfølgelig , den er ikke laget for å kunne dele i en håndvending. Man må ha ett skrujern og risikere å miste de små skruene som holder den sammen. En tredje fordel er at på denne brenneren kan jeg justere flammen som på ett gassbluss. Det er lett å skrue den helt på svakt hvis man skal la noen putre. Det oppgis at den kan brenne i 60 minutter for full gass. Tiden vil vise om jeg blir like glad i denne som min Svea 123R, men det hadde jo vært fantastisk hvis kineserne begynte å snuse litt på de andre klassikerne. Tenk dere en lett og rustfri Optimus 8R...

Jeg søkte bare på "camping stove" hos aliexpress, fant denne https://www.aliexpress.com/item/1005004577551254.html se også under "Related items" på den siden, går under flere navn ser det ut til.

Da har jeg omsider innsett av det er på tide å gå til anskaffelse av en såkalt "Gammelmanns-madrass" også kjent som oppblåsbart liggeunderlag. Har den siste tiden forsøk meg med to stk. Bamse extreme underlag, men en vond hofte, og det at jeg sover på siden resulterer i at jeg stadig våkner med smerter. Så nå har jeg kommet til den biten jeg ikke er særlig glad i. Å shoppe. Og enda verre, i en jungel av forskjellige underlag. 🙈 Noen her som kan hjelpe meg litt på vei? -Jeg er ute etter et underlag som kan brukes hele året. I alle fall ned til -20. -Bør kanskje være i alle fall 7 cm tykt..? -Det bør være noen lunde solid, selv om jeg i tillegg tenker å bruke et tynt skumgummi under, for beskyttelse/back-up i tilfelle punktering ila natten. Har en relativt liten hund i teltet, så faren er jo der, selv om han stort sett ligger på plassen sin. (Vurderer evt. et beskyttelsestrekk). -Tenker Exped eller Therm-a-rest. Men egentlig bare fordi det er dem jeg har hørt mest snakk om. 😄 Er som nevnt ikke spesielt glad i å handle nytt, og sliter og lapper derfor på mitt gamle tur-utstyr så lenge det er forsvarlig. 😊 -Betaler gledelig de ekstra kronene det måtte koste for ekstra kvalitet. -Holdbarhet er viktigere enn vekt. Jeg sover som nevnt på siden, gjerne delvis i fosterstilling, så tenker det bør være like bredt som Bamse (58 cm). Jeg er ca. 1.80 og veier under 75 kg. -Ønsker ikke et som er fylt med dun, og heller ikke å bestille fra utlandet. -Pumpepose er ønskelig. Ikke innebygd. Setter pris på alle tips! 🙂👍

Tidligere i sommer gikk sekken til helvette med ca 38kg som var pakket for 14 dager på hardangervidda. Nå har jeg pakket sekken for 10 dager og er nede på 16,5kg. Det er en del behageligere når jeg kommer frem med den vekta, orker faktisk å fiske også + at jeg ligger ikke i fosterstilling i teltet første 1-2 timene i camp. Ble litt inspirert av norge på langs lettvekts tråden her inne

Etterjobbs-trim på blandevei på Romerike (som jeg blir mer og mer forelska i jo mer jeg ferdes). 65 km var over et blunk føltes det ut som.. (når man verken ser på klokke eller trip-teller) Og som om ikke det var nok at turen var helt AMAZING😍.... så så jeg til min glede et sted ved Leira jeg kan sette ut båten min. Sjekka med grunneier, og jeg kan få lov til å starte der. Så om det ikke ble fra Kråkfoss i eller (eller om det blir det noen gang)... så satser jeg på en god Leira padling neste helg. Forza Romerike🧡

Hvis du bestilte Epix Pro mens den kostet 7290 hos Power så er det i hvert fall ikke noe å spekulere i, for nå har jo alle hevet prisen, og med prisen på nye Fenix 8 så har de mindre motivasjon til å sette den ned. Epix Pro er verd prisforskjellen til Forerunner 965, men det spørs hva man liker av design, vekt og tykkelse. For min del så er det ved rufsete terrengsykling at jeg merker vekten på Fenix 6, siden den da rister en del på håndleddet. I tillegg har min litt utstikkere som Epix ikke har, som sammen med tykkelsen noen ganger gir litt utfordringer når jeg skal ha på og av tettsittende klær. Ellers så gjør ikke størrelsen eller vekten meg noe. Lykke til. Jeg har lyst på en Fenix 8 47 mm amoled sapphire. Forerunner 965 er et alternativ, men koster også relativt mye syns jeg, Jeg venter i hvert fall til våren/sommeren og ser om etterfølgeren til 965 blir fristende eller om det blir gode tilbud på utgående modell. Vi kan jo håpe at krona styrker seg og prisene går litt ned også. Jeg har ikke veldig sansen for Power, men tror det er bedre at de eksisterer enn at vi sitter igjen med bortimot bare Elkjøp. Garmin hjelper deg uansett hvis det er noe galt med klokka. Jeg måtte i begynnelsen av desember sende inn min Fenix 6 kjøpt sommeren 2022 på XXL pga. at vibrasjonsmotoren hadde løsnet og det gikk veldig smertefritt, bortsett fra at posten drøyde veldig med å få levert den til Garmin.

Ja, det er jammen meg nok av modeller å holde styr på. 🙂 ..Men har fått en viss oversikt. Jeg tenker jeg går for Dura M 5R. Håper det duger vinterstid med et Bamse under. Virker i alle fall å være litt mer solid enn Versa slik jeg forstår det. Versa har også innebygd pumpe, som gjerne også gir ekstra vekt. Og synes det er unødvendig når de i tillegg funker såpass dårlig at folk ender opp med å bruke pumpeposen. Skal jeg opp på R6 eller R7 virket det som det må bli dun. Og det funker dårlig på lengre turer her på det våte Vestlandet. 😊 https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/liggeunderlag/exped-dura-5r-cypress-m?_gl=1*5phgp6*_up*MQ..*_ga*Njg4MTM2NzYyLjE3MjU4ODY2MzE.*_ga_8LCQQ72GE4*MTcyNTg4NjYzMS4xLjAuMTcyNTg4NjYzMS4wLjAuMTQ4NDE5MjYwMA..&gclid=Cj0KCQjwnMWkBhDLARIsAHBOftrYhXZTe-vKAUw-lXaIpXDF24Wcl5iVOFFhHL0luDVHyda8KtwszKMaAiVBEALw_wcB

Takk for svar! Har kikket litt på Fjellsport, og ser ut som Versa har 9 cm tykkelse og Dura har 7 cm. Og at Versa har innebygd pumpe, mens Versa har pumpepose.

Noen brennere får ikke bli med på tur så ofte som andre brennere, men må vansmekte på hylla i boden. Litt synd. Min Manaslu 96 er en slik, men på fredagen fikk den være med på lunsjturen min til Dalevatn. Og den ga meg både god kaffe og god stemning...

I går så gikk jeg Stornappstinden 740 moh. på Flakstadøya i Lofoten. Som de fleste andre fjellene i Lofoten er turen kort og bratt med fantastisk utsikt fra toppen. Oppstart fra E10 ved Nappskaret, lengde ca. 5 km t/r, tidsbruk ca 3 timer. Turmålet er midt i bildet: Nappskaret og E10 langt der nede: Mot vest: Fiskeværet Napp der nede; Nappstraumen:

Starter en tråd der man kan skrive om ting/utstyr man har med i sekken som har flere brukmuligheter. Starter da selv med Antibac, sånn håndrensgel som vel ble vanlig og solgt over alt da svineinfluensaen for over (eller forbi) landet for et par år siden. Her er en variant, hos Vitusapoteket. Mulig bruksområder: 1) Til det opprinnelige formål, rens av hender. Spesielt etter do besøk når man ikke er i nærheten av en bekk/vann og ikke vil spandere vann fra drikkevannsflaska.. 2) Som brillerens (gni inn litt på glassene, tørk av med papir el. klut) 3) Opptenningshjelp (til bål etc). Gni inn noe brennbart, t.eks. en bomullsdott (bruker selv å gå med et par "o.b." i sekken til slikt formål) før du tenner på (vaselin gjør samme nytten). 4) Sårrens? Ikke prøvd selv (har brukt å ha et par sårvaskservietter i førstehjelpsposen). De merkene jeg har sett inneholder fra 70% til 85% alkohol, så med mindre det er andre stoffer i der som kroppen ikke har godt av, bør det vel gå...? 5) Kaffedoktor/karsk, nei nå tuller jeg Har du andre bruksområder for denne tingen, eller kan du list opp ulike bruksområder for annen "ting"? Værsågod neste!

Finn.no , har kjøpt nesten nye fjellsko, bukse , sekk, + + . Bare å søke rundt og så finner du masse der til ein god penge.

Man trenger ikke mye til telt i Oslomarka. Selv når det blåser som verst er det nokså vindstille i skogen. Hengekøye og en tarp er kanskje et alternativ? Det er ofte lettere å finne et sted å henge enn å finne en flat teltplass i skogen. Men hengekøye krever litt mer isolasjon nå som det går mot kaldere vær. Finn.no og BUA er steder å lete.

Kjøp alt du trenger på Finn. Der er det mye nesten nytt å finne. Så kan andre tipse om hva du skal kjøpe.

hmmm..... Ikke mulig å svare på, og VIL ikke svare, når en ikke vet hva kosttiskuddet inneholder og hva det skal hjelpe på. Produseret av den norske bonde??? Anmalsk? Plantebasert???? Som mange hundekjørere er jeg ganske bevisst om hva de får i sig. Hunde er rovdyr og har annen fordøyelse enn mennesker. Hundefor testes derfor ofte på mink med omtrent tilsvarende rovdyr fordøyelse - og så er (var) omsetningen på mink jo litt raskere. Jeg blir litt mistenksom, når det markedsføres spesialfor for settere, retriver, yorkshire, kingcharles, rotweiler. chihuaua mv. (plukk fra Royal canin!) Enten er det noe helt gærnt med hundeavlen (det er det også med flere raser!) Eller forståelsen av hva hund er. Dessverre tror jeg ikke hunde får så mye ut av å spise grøntsaker. Mine elsker gulroy fordi det er litt søtt og knaser, men det meste kommer ut den andre veien, så det får det som godteri. Elgen

Er det sånn at hunder og katter har vitaminmangle, og beste måten å dekke dette på er med tilskudd? Så og si ingen kosttilskudd gir helsefordeler, med mindre man ikke får dekket behovet for næring vitaminer og mineraler i maten. Det burde vel være bedre å fokusere på fòret, om dette er ett problem? Det meste av mat, grønnsaker, frukt etc. inneholder jo en enorm mengde vitaminer sammenlingnet med små piller. Vi gir ofte hunden vår rester av grønnsaker og salat fra middager, sammen med tørrfor. Det blir jo ett slags tilskudd til den vanlige kosten det også. Våtforet vi blandet inn har også en del grønnsaker i innholdsfortegnelsen.

Det er ikke noen motsetning her, egentlig. Blå er vistnok den fargen som har lavest naturlig forekomst i naturen, så det er slettes ikke dumt hvis du vil finne igjen ting på bakken. Jeg går ofte for farger i spekteret gul-oransje-rød da jeg personlig liker disse fargene bedre enn blå, men den sterke signalfargen til tross - i høstlyngen blir det heller dårlig kontrast

Rødt funker

Stadig smak og behag! Men også rent praktisk er det som nevn med farge på småting som er sterk synlig. Min kvite Spork kommer aldri med på vintertur!! Har også neon grønn og rød!! Fikk de gratis som reklame for noe. Jeg har et par Karrimor gule skumunderlag som er uslitelige (og bra) Hverken barnas speider'n eller annet har tatt kneiken på de, selv om de blir brukt ved hagearbeide, på alle småturer mv. MEN om sommeren virker den gule fargen som en absolutt insektmagnet. 🙂 Kort etter utrulling er de fyllt med mygg og andre godsaker. Elgen

Er blitt så gammel at jeg vil ha ting som vises... kraftige farger og jeg finner ting igjen om det er telt, termos eller kniv. Kraftig oransje kniv må være guds gave til oss som fomler på tur. Rødt telt er lettere å finne igjen enn et grønt. Tore

Ingen fast farge, men den fargen jeg synes er finest på det produktet jeg skal kjøpe. Noen ganger kan det være helt sort, andre ganger limegrønt. Farge kommer langt ned på lista når jeg handler utstyr. Ofte er det tilgjengelighet som styrer fargevalg.

Jeg har «på tilbud» fargen på det meste, men noe har jeg valgt som ikke har vært på salg og da har det blitt lilla sovepose og kamuflasjemønster på tarp.

Ved der finnes sedimentfiltre som kan fange opp silt som kan være ned til 2 micron. Men leire er <2 micron (0,002mm), det finnes kanskje også. Slike jeg har kjennskap til er dog ikke til friluftsbruk, men typisk nogen som installeres med/i vannforsyning - hadde det i en tidligere bolig, for å skåne varmtvannstanken. Trur et filter kostede 2.500,-… Enkleste metode er nok å bare nytte «rene» vannkilder… 😝

Ikke akkurat pakking, men et generelt nybegynnertips: jeg anbefaler deg å prøve alt utstyret et par ganger før du drar på tur. Sett opp og ta ned telt/hengekøye et par ganger, lag deg noen måltider på brenner/stormkjøkken (hvis du skal ha noe slikt). Det er så greit å ha prøvd disse tingene før du sitter der ute i regnvær og vind som kom overraskende på. Jeg liker godt å ha med noen croccs/lette joggesko hengende på sekken. De er lette, kan brukes på føttene om du skal krysse bekker med skarpe steiner (regner med du ikke skal vade store elver), og er digg å ha i leir når man skal en snartur ut av teltet, fremfor å snøre på seg fjellsko. Jeg har alltid med ullundertøy i sekken, selv på korte overnattingsturer. Det er så kjekt å kunne dra frem om du skulle bli kald i løpet av kvelden / natta. Om sommeren går jeg for det meste i skjorte og tynn bukse. Shorts hvis terrenget tilsier det, men man kan bli nokså oppskrapet på leggene hvis det er mye tjerr og busk.

Det avhenger selvfølgelig på type tur/årstid osv, men jeg kan jo ta prosedyren jeg kjørte på Island-kryssing i fjor sommer for moro skyld. Etter én måned på loffen havner man greit i "dronemodus" hva gjelder rutiner etter en lang dag med vandring. Sjekk værmelding om mulig - Finn ut hvilken retning vinden kommer til å ha i løpet av natten og morgenen. Dette endret seg veldig ofte på Island. Bestem hvor teltet skal ligge basert på "nåværende" vind og hva som kommer, alt etter som. Av med sekken, så finne egnede steiner (~10-12 stk) med litt størrelse og vekt til å forankre teltplugger/barduner med. Disse legges ned i en ca. formasjon i forhold til der teltet skal settes opp (viktig for å ikke rote for mye om det er mye vind). Gress/jord å sette teltplugger ned i på Island er sjelden vare. Sikkert 80% av leirplassene var på sand. Sånn sett er nok selvstående kuppeltelt hakket mer praktisk. Teltet settes opp etter "beste" metode for oppsett i mye vind. Siden teltet sannsynligvis er vått fra nedbør dagen før er det greit å få opp teltet så fort som mulig så det får luftet seg litt. Er innerteltet vått - Gå over med kjøkkenhåndkle på innertelt-gulvet. Veggene og tak i innerteltet er uviktig om er vått. Det tørker fort i luften. Digresjon: Kjøkkenhåndkleet var den mest nyttige og uplanlagte tingen jeg hadde med på turen. Genialt for å tørke av teltgulv og teltduk generelt som ofte blir helt fullt av sand som er umulig å få av ellers. Skylles i bekker og vann. Legges bare utenpå sekken under vandring for å tørke. Børst av liggeunderlag og sekk for litt sand og få det inn i innerteltet Blåser det mye er det mye sand som svever rundt i forteltet. Myggnettingen i ventilasjonsluken er ikke finmasket nok til å stoppe alt som kommer med vinden. Det tok ikke mange dagene før jeg begynte å ha alt utstyr innerteltet. På med ullgenser Ut med soveposen Frem med gassbrenner, kjele og vann - Fyr opp én eller to Real Turmat - Avhenger av om jeg allerede har spist en på veien eller ikke. Vannet er på en 3l vannpose fylt opp noen kilometer før, om det ikke er vann i nærheten av tenkt camp. Hvis det ikke er noe mer vettugt å finne på for dagen så er det skift til "soveklær" og legge seg i posen. Er det mer å gjøre blir jeg sittende i vandreklærene for at de skal tørke mest mulig på kroppen. Planlegg rute for neste dag på telefonen (brukte Garmin Explore-appen, sammen med Inreach). Selve ruten var allerede grovskissert, men vannstopp og neste camp er det som er vesentlig. Det er dumt å bære på 3-literen lenger enn nødvendig.

Kjenner du til tilpasning til høyde, høydesyke og akklimatisering? Det er det jeg snakker om her. Løkes "prestasjon-skryt" blir garantert lest av mange som ikke aspirerer på K2, men lavere fjell. Jeg har drevet høydeklatring i 30 år derav mye som guide og jeg kjenner miljøet på pulsen. Dessverre er det blitt utbredt en idé (i alle fall blant ikke-klatrere) om at du er tøff/sterk/kjekkas om du klarer å klatre høye fjell fort. Jo mindre erfaring, jo verre er det, det er mange som ikke skjønner fysikken i og farene med høydesyke. Heldigvis avtar denne forkvaklede ideen med økende erfaring, men jeg regner Løke inn i denne "lite-erfaring-kategorien" og det er trist at slike skal få spalteplass for idiotideen sin. Med den økende kommersialiseringen som vi ser, er det nå blitt alt for enkelt å kjøpe seg en enkel tur opp de værste fjell, noe Løke har gjort. Og mulighet til å overstyre guide/ekspedisjonsleder, for de tenker $$. At Løke skal få masse spalteplass på å promotere at det er tøft å være rask opp fjell, er rett og slett forkastelig. Husk at det er mange andre (og lavere fjell) fjell enn K2, og mange idioter, det VET jeg. Han kan gjerne risikere livet sitt selv for min del, men her både inspirerer han andre til et race, samtidig som han også kan sette evt redningsmannskaper i fare. At "skrytet" hans generer penger og det evt er en av motivasjonene, gjør jo saken enda være.

Slike folk har jeg faktisk svært lite til overs for. Kanskje måten han har blitt fremstilt og fremstilt seg selv i div realityserier på norsk tv tidligere. Han virker kanskje for opptatt av seg selv..?! Får mer respekt for slike som gjengen bak denne filmen, "14 Peaks: Nothing Is Impossible". https://www.imdb.com/title/tt14079374/ Blant annet fordi de faktisk risikerer rekordforsøket i å hjelpe andre i nød underveis. Andre hadde lett latt være i jaget for status, ære, sponsorpenger osv... Og så er det han her.. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/ALjJer/sanu-sherpa-47-satte-ny-klatrerekord (media klarer faktisk å få inn Løke her også...) Hvor hadde Frank Løke og mange andre fjellklatrere som jager rekorder vært uten sherpaen(e) som er med? Neppe på toppene med rekordtider tipper jeg... kanskje ikke på toppen i det hele tatt.

@FjellDude, mener du Briksdalsbreen? Hvis det er Briksdalsbreen, så er det jo en godt eksempel på hvorfor slike spørsmål kan være "problematiske". For Briksdalsbreen anno 2014 er veldig vanskelig å komme seg på, og kjem en fyrst så langt er det alt annet end enkelt breterreng - om en trur denne bre egner seg for "å utforske litt forsiktig" bør en nok søke assistanse fra erfarne folk. Poenget her er jo at det ikke er utstyr en trenger i fyrste omgang, det er kunnskap om breer og så hensiktsmessig bruk av utstyret - utstyr som brukes feil er potensielt livsfarlig, og utstyr en ikke vet åssen skal brukes gir falsk trygghet som igjen er potentielt livsfarlig... Briksdalsbreen anno 2013 fra dalen: www.glacier.nve.no/viewer/GPP/no/nve/GlacierPictureInfo/2316 Dere kan søke opp Briksdalsbreen på www.norgeibilder.no, sjå på breen... Husk bildene der er fra 2010, så breen er større end det den er i dag - dere kan jo sammenligne med NVE sint bilde i linken over fra 2013. Få en erfaren brenisse med dere på tur, da kan han/hun sikkert også finne en bre som egner seg bedre til en opplevelsestur for uerfarne. Ellers kan dere jo hyre en fjellførar til å ta hånd om sikkerheten (og stille med utstyr), og i samme slengen fortelle dere litt om breer og hvordan dere evt. kan komme i gang med brevandringen selv. (på 3 dager klare en erfaren veileder å gi en god innføring i brevandring i blåis, eksempelvis)

Nu hadde ikke jeg tenkt å bruke en masse tid på dette, men om trådstarter hadde hatt minimalt med viten om bre og breferd ville spørsmålet vert spesifisert litt mer (sannsynligvis hadde der ikke vert et spørsmål). Det som trådstarter etterspør finnes i min verden ikke, en enkel universell mal - slik er fjellet ikke. Vil en finne lister og mal for brevandring er Google et glimrende "diskusjonsforum", eller den omtalte "breboka" for den sags skyld. Trådstarter legger for øvrig ikke opp til diskusjon, men vil ha en list over gjenstander. Jeg har personlig gjennom mange års erfaring lært, at en må passe på når en gir "råd" til utenforstående/inkompetente - men det er vanskelig å vite i hvilket omfang folk har erfaring/kompetanse, særlig gjennom en computer skjerm. Derfor er jeg veldig konservativ når det kommer til slikt. Jeg assisterer gjerne kompetente folk med råd og veiledning, dersom de er i tvivl og ellers viser at de er reflekterende omkring det de driver med. Det opplever jeg ikke i denne tråd - dessverre FjellDude. "Hva treng jeg av utstyr til den og den rute eller tur", er et ganske vanlig spørsmål i jobben min. Like så vanlig er det å møte folk som er kommet ut i situasjoner hvor de ikke kommer seg videre, eller det som er verre, fordi de ikke hadde fått beskjed om å ha xx med - eller hadde alt av utstyr med, men ikke kunne bruke det. Der er ikke ett svar! I går var det ikke nødvendig med stegjern, men det er ikke det samme som at du ikke treng dem i dag. Der er ingen fasit men mange muligheter. Mulig dykking ikke krever samme refleksjoner og evalueringer av utstyr - jeg holder meg på land. Jeg er i øvrig personlig for doven, og gidder ikke utrede for et helt brekurs her på fora, for å kunne gi et utfyllende svar som tager høgde for alle eventualiteter - da anbefaler jeg heller å gå kurs og bli introdusert for tingene på en tryg måte, og på den måte danne seg den erfaring og opparbeide den kompetente og ferdigheter en må ha for å gjøre gode valg - her i bland utstyrsvalg. I dette tilfelle "hva treng jeg på bre" - ja det avhenger av årstiden, føret og forholdene, hvor mange er med på tur hvor erfarne er de og hvilke rutevalg har dere tenkt osv.? Et slikt spørsmål er for meg erfaringsmessig, lite gjennomtenkt, og viser minimal interesse fra trådstarter i å gjøre en innsats for å finne svaret (Google har et osean av lister og mal'er). Lite refleksjon omkring temaet. Da må det og vøre lov med at lettvint MEN brukbart og konstruktivt svar. Og der finnes dumme spørsmål uten reel tankevirksomhet bak, og det er lite konstruktivt i alle sammenhenger! Som liten var beskjeden alltid - "tenk deg om innen du spør", og det gjelder stadig. Og bare så det er sagt - krus er bra, men å lære fra truer med andre som har mer kunnskap og erfaring end en selv, er fult like bra.

Meld deg på et brekurs, også vil jeg anbefale deg å kjøpe "Breboka - håndbok i brevandring". Antall skruer, snøanker, meter på tau osv. blir vanskelig å si noe konkret om. Men sånn basic trenger man: Stegjern, øks, tau og eventuelt hjelm

Som de sier ovenfor, hvis du virkelig spør om dette så burde du holde deg langt unna Hadde du spurt om hva du trenger for å ta en tur ut på sjøen for å fiske litt, så ville jeg henvist deg til enten å ta båtførerprøven, eller kanske rådet deg til å toppe "heile drid'n" og tatt den helt ut med utdannelse for både skipper og maskinsjef bare for å være på den sikre siden... Det sagt, så vil jeg råde deg til å søke litt på forumet tilbake i tid. Jeg har drevet å søkt opp litt informasjon i forbindelse med toppturer, både med tanke på hvilket utstyr man trenger for sikring og hvordan det skal brukes. Av det jeg kan se av resultatene på søkene jeg har gjort, så virker det som det var en mye større kompetanse vedrørende sikring på toppturer og vandring på bre, tilstede på forumet tidligere - ca 2003-2008. Eller kanskje de bare var mer villig til å dele sin kunnskap med andre "før i tiden"? Jeg fant ihvertfall de eldre innleggene tildels mye mere konstruktive og informative enn hva som presenteres i nyere innlegg. At jeg tilegner meg noe kunnskap via nettet, betyr jo ikke at jeg kommer til å løpe innom nærmeste butikk å kjøpe kiler og tau, for så å løpe til nærmeste topp for å prøve å lage standplass eller rapelere ned en fjellside...... Edit; Rett opp noen skriveleifs.

Du kan få mange fine opplevelser og fine turer på bre, og det er ofte letteste vegen til topps. Men: Siden du spør om det tror jeg du skal holde deg unna til du har tatt et brekurs, eller få med noen på turen som kan det nødvendige. Det viktigste du må ha med er kompetanse, både til å "lese" breen, opptre riktig og om nødvendig redde deg selv og andre opp fra en bresprekk eller et vannhull. Vet du nok til å gå på bre vet du også hvilket utstyr du trenger. Hold deg spesielt unna snødekte områder. Der er det nødvendig at flere går i tau, på blåis går det an å gå alene med stegjern og isøks. Bre er is som er i bevegelse og danner store og små sprekker, derimot finnes det mange snøfonner som kan ligge der gjennom mange år, men som ikke er tykke nok til at det blir bevegelse (og dermed sprekker). Der er det viktigste å unngå ukontrollert utglidning , det er en del som har fått sin siste tur på den måten ... God tur, når du er klar for det!

- Vannfilter til å filtrere vekk småfisk fra drikkevannet - Dukketeater

Forklar gjerne de siste 2...

4. Jeg har en gang på Island måttet bruke den som håndvarmer da det var for kaldt til å stoppe og lete etter hanskene som lå helt nederst i sekken (http://en.wikipedia.org/wiki/Muff_(handwarmer) 5. Kantarellpose når du er ute på løpetur i skogen og du plutselig finner flere kantareller enn du kan holde i hendene 6. Beskytte kamera mot skader på linsen 7. Kjøle ned en flaske. Dyppe buffen i vann og brett den rundt flasken som settes i vinden. 8. Improvisert solskjerm når du er på en isbre og har mistet solbrille. Kan prikke små hul i den. 9. Beskyttelse mot hjortelusflue. Stapp hele håret under. 10. Skaut

5: Stappe tøy i om kvelden for å lage hodepute (soveposetrekk og andre poser kan selvsagt gjøre samme nytten) 6: Vedsanking: Fylle med tørr never, kvist og annet når du finner, enten på vei rett før du slår leir (om du har en ledig) eller i leir når du har tømt en for natta. Flere bruksmuligheter for ting nevnt så langt i denne tråden jeg ikke hadde tenkt på! Som jeg håpet. Keep them coming!

Mini-flaske shampoo: - hårvask - oppvaskmiddel - klesvask (hvis kun vann ikke er tilstrekkelig)

Vanntett pakkepose. 1: Legge klær og annet i for at det ikke skal bli vått. 2: Hente vann i, hvis det er et stykke fra leiren til bekken 3: Ballast i kanoen når man padler alene. Fyll sekken med vann og hekt den fast i noe foran i kanoen. Gir nødvendig vekt, men om man går rundt og de havner i vannet, så veier de ingen ting.. 4: Vaskemaskin (helst sorte pakkposer). Fyll med klær, vann og vaskepulver og legg i sola. Rist jevnlig og skyll i bekken til slutt..

Den i Lom er teknisk svært enkel, stort sett bare en bratt skråli med lite variasjon, flertallet på dette forumet ville nok kommet opp uten noen form for sikring. Men du får en flott utsikt når du kommer opp, og stien ned mot Lom sentrum etterpå er også en fin tur. Vil anbefale dette som en familietur - søker du utfordring/spenning bør du heller oppsøke Tronberget klatrefelt i Lom eller topptur i Jotunheimen. Mener en Via Ferrata bør vise klatrevariasjoner som sva, overheng, hylle traversering, småegger og dieder/kløfter. Har gått en på Corsica som inneholdt mye slikt og gav en ikke klatrer som meg flott spenning!

Som allerede skrevet, Tindegruppa, Fjellsportgruppa, Turistforeningen, naturveneorganisasjoner og flere privatpersoner protesterte mot etableringen av Via ferrata på Munken da planene ble presentert for ca. 10 år siden. Men forgjeves. Kommunen tenkte kortsiktig næringsvirksomhet og tillot svenskene å bolte opp en Via ferrata mot toppen av Munken. Selvsagt syntes Tindegruppa det var synd å ødelegge den klassiske klatreruta Munkesvaet, men hovedargumentet for Tindegruppa var likevel at en Via ferrata opp Munkesvaet ville være et brudd på norsk friluftstradisjon og en ny fastinstallasjon i norsk utmark - og ikke minst en privatisering av et område som har vært fritt for allment bruk i alle år.