Øystein_

Hei. Slenger meg på denne tråden med et spørsmål, må man rense for virus eller kun bakterier og andre mikroorganismer? Siden om jeg skaffer noe så tenkte jeg kanskje klortabletter, men de tar jo ikke virus. Jeg ferdes vanligvis der det er trygt vann, men kan jo være greit å ha med noe i sekken når man drar til ukjente steder i tilfelle det er mye beitedyr og sånt som man kanskje ikke var klar over på forhånd.

Jeg synes jeg blir så ukonsentrert og treg i hodet når jeg ikke får i meg nok karbohydrater. Jeg har prøvd mer fettholding proviant, men får liksom ikke noe greie på det. Hva er din erfaring med det? Er det bare noe man kan venne seg til? Jeg vil gjerne prøve å få en mer fettholding turdiett for å få kroppen over på fettforbrenning. Ser det er klare fordeler med det, siden at gjennom vinteren så opparbeider jeg meg en solid nistepakke rundt magen . Så kunne jeg brukt opp mer av den så hadde jeg ikke trengt å ha så mye i sekken. Men så husker jeg også utsagnet fra Monsen, tror det var noe sånt som: "Karbohydrater i sekken, fett på kroppen og proteiner finner man i naturen". Jeg har en venn som prøvde en sånn keto diett, men det måtte han gi seg med fordi han klarte ikke å konsentrere seg på jobb.

Du har fått mange gode tips ,men jeg kan også nevne fiskesuppe for å få litt variasjon i fiskemåltidene. Ta med litt tørrmelk å ha oppi så blir det prima.

Stemmer. Pakkrammer er perfekt for sånt bruk. Vi har en hønngammel Bergans meis vi bruker for å bære sånne ufjamsete ting.

Åssen "eldre Norrøna" sekk er det du bruker da. Siden de moderne, Recon og Para, er vel blytunge?

Jeg har en Gregory Baltoro 100 pro. Jeg synes ikke den er veldig god å ha på ryggen med mye last. Mulig jeg ikke har stilt den inn riktig, jeg har prøvd litt forskjellige innstillinger på den. Jeg er en spjæling på 65 kg og har hatt oppunder 30 kg oppi den. Det gikk jo, men det var jo ikke komfortabelt. Så jeg går og grubler på en Bergans Alpinist 110. Ulempen med det er at den er jo 7-8 hg tyngre. Men jeg veit ikke om den er så mye bedre å bære at det er verdt vekten. Jeg prøver jo også å holde kontroll på vektbudsjettet. Men jeg skulle gjerne hatt litt mer plass så jeg slapp å stappe så innmari. Man sier jo det at jo mer plass man har, jo mer pakker man med seg. Men det er endel ting sånn som ullklær og sånt som ikke veier så mye, men som tar mye plass i sekken.

Kan ikke si jeg la merke til noen vristproblematikk med mine. Men jeg kjøpte dem store i størrelsen så jeg skulle få plass til både ullsokker og anatomisk såle. Jeg bruker Superfeet sine. ruiCosta: Jo jeg er enig med deg at vi må stille krav til kvaliteten på støvlene. Jeg er ikke noe glad i bruk og kast. Har du Lundhags eller Jörnkängan eller noe annet? Hvordan er det å sende Lundhags støvler til service? Edit: jeg fant ei prisliste og det så ikke avskrekkende ut. Men hvordan er det å sende det over landegrensene, blir vel mye fortolling og frakt og sånt. Sikkert lettere hvis man bor i Sverige eller i EU.

Hei. Litt sent ute, men tenkte å skrive noen tanker. Jeg kjøpte et par Lundhags Vandra 2 i 2023. Grunnen var at mine gamle Hanwag Alaska hadde blitt for små og var vonde å gå i. Jeg ville også prøve en skallstøvel for å se hvordan det fungerte. Jeg har alltid brukt GoreTex før. Også måtte jeg finne noen støvler med stor tåboks for å få plass nok til føttene. Jeg er vel blitt såpass gammel nå at jeg trenger sko med fotform. Kvaliteten på Lundhags er nok så som så. Et par parene jeg fikk til prøving hadde stifter stående opp igjennom sålen. Så om man skal kjøpe Lundhags så sjekk skoene nøye før du tar dem i bruk. Støvlene jeg tok i bruk har holdt godt til nå, men jeg ser nå at noen av sømmene på utsiden er slitt istykker så det blir spennende å se fremover. Når det gjelder vanntetthet så vil skinn før eller siden trekke vann. Etter en 6-7 timers tur i regnvåt skog og vassing i våtmark så kan jeg vri opp ullsokkene. Selv om jeg har smørt de inn godt med Sno-Seal. Kanskje det finnes andre remedier som virker bedre. Her hjelper nok den gummierte kalosjen en god del. Jeg har brukt M77 i HV og den er helt håpløs. Fordelen med den er at den har en myk såle så den fungerer godt på mange typer underlag sånn som asfalt, grus, hard snø og is. På sånne underlag er Vandra 2 håpløs. Jeg kjøpte skoene med nubuck siden de ikke hadde inn de i glatt skinn i den størrelsen jeg trengte. Mulig at vannmotstanden hadde vært bedre med glatt skinn. En annen ulempe med støvlene er at de ikke har noe demping. Fungerer vel greit i myk skogsmark, men jeg tror det kan gå hardt utover knærne om man går mye på hardt underlag. De har også veldig stiv såle. Jeg tror andre modeller kanskje har bedre demping. Jeg bruker en tynn linersokk og en tykkere raggsokk i dem. Det er som andre skriver, temmelig varmt om sommeren. Men fordelen er at når man tar pause så kan man få luftet sokkene ordentlig. Jeg tror også at levetiden på en fjellstøvel stort sett er 5-6 år. For oss som er aktive turgåere så må vi nok finne oss i å kjøpe nye støvler en gang iblant. Selv om støvlene jo er best å gå i når de er utslitt.

Telt og tarp og sånt kan gjern være i mørke farger slik at det går litt mer i ett med naturen. Men andre ting vil jeg gjerne ha i sterkere farger slik at jeg ikke roter det bort på tur. Alt for mye turklær og utstyr er i grønt eller svart eller andre farger som blir usynlig når man slenger det fra seg rundt teltet eller i skogen(ja jeg er en rotekopp på tur ) Man vil jo gjerne kanskje også ha en vindjakke som er rød eller oransje tilfelle noen må leite etter deg.

Jeg kjenner noen små hemmeligtjern der det går fin fisk. Dårlig med gyting og reproduksjon samt noen dype hull er det som skal til. Når det gjelder fjellfisket så synes jeg det er veldig lunefult. Man kan ha dager der det er helt eventyrlig bett og man kan bare hente fisk. Så er det andre dager der tilogmed overbefolkede småfiskvann er helt steindøde. Mitt tips er å ta med meitemark i tillegg til slukene. Meitemark kan være veldig effektivt og kan fiskes både aktivt og passivt. En kastedupp typ ørretbombe og en streaking caddis kan også være lurt å ha med.

Løfter opp denne. Er det noen som veit hvordan det et å vade Djupa ved Geitsjølægeret? Det står merket som vadested på kartet, men nå er det jo sikkert mye vann i elva.

Sovepose og liggeunderlag går inni sekken. jeg har også en ekstra vanntett pakkpose på utsiden av trekket til soveposen siden posen må være tørr. Og kommer man utfor en skikkelig syndeflod så er det ikke sikkert at sekken og regntrekket holder tett. bruker dog oppblåsbart liggeunderlag.

På en eller annen HV øvelse fikk vi utdelt noen sånne små gule mottakere som bare viste koordinater. Sikkert fordi de var billige. Men jeg er ikke kar om å huske hva de het.

Da jeg var i Østerrike på ferie fikk vi ikke lov av verten vår å gå opp i fjellene når det var meldt såkalt "Gewitter". Tordenværet der er nok ganske mer intenst enn det vi er vant med her hjemme. Men det kan nok hende det blir mer vanlig med intense tordenvær etterhvert og da mp vi jo håndtere det. Jeg skjønner jo at man skal komme seg ned av topper og rygger hvis man ser det begynner å tykne i horisonten. Men det er jo ikke så lett å stikke ned fra vidda hvis man er på en ukestur. Ikke har man værmeldig heller. Og skal man la vær å dra på tur alle dagene det er utrygt for tordenvær så kan man jo ikke dra på tur med mindre det er 10 grader og nordavind . Det blir jo en stusselig sommer.

Hardangervidda er vel et godt eksempel på at tilrettelegging har ført til negative ringvirkninger. Høy slitasje på naturen, en villreinstamme ute og kjører og masse søppel. For å få gleden av noe stort og utilgjengelig så bør det helst forbli stort og utilgjengelig. Jeg tror at jo mer tilgjengelig naturen blir, jo mer kommer allemannsretten under press. Så er det liksom dette med almenningens tragedie. Du ønsker ikke at all natur skal bygges ut, men bare den der du ferdes. Men hvis alle tenker sånn lokalt så blir jo alt bygd ut. Så skjønner jeg også argumentet for å få mer liv og besøkende til bygda, det blir jo mer omsetning for reiselivet. Det er klart at de som drar på ferie for å bære en 30 kilos sekk opp 1000 høydemeter kan telles på en hånd.