Vinnerliste

Ble en liten 3,5km padletur med kanoen i dag når det var litt oppholdsvær. Hadde ikke planer om å padle, så litt irriterende var det jo at fiskestanga lå hjemme når fisken vaket rundt kanoen...

Kjentmanns-jakt. (Post 11 og 12 fra 2006-08 passerte 11 i 2016-19 boka, men den hukes ikke av nå, den blir på et neste runde) Ikke vært alt for mye borti det området, så godt å komme tilbake, og gå på nye og gamle stier/veier. Tidvis MYE trevelt så både limbo og klatring. Veldig frodig og fint området ved Isielva. Matpakkelunsj og primus-kokkelering til middag. Kamera var glemt hjemme, og mobil ligger alltid trygt i sekken med flymodus 😊på slike turer, så ikke noe bilder dessvere.

Pinsehelgen.Været var ikke helt gull med mye regn og litt kjølig. Men vi padlet pack raft i Romeriksåsen godt kledd. Bjørka hadde såvidt begynt å få museører, og litt snø her og der. Prøvde ut ett nytt høyere sete i raften og det ble bedre for skuldrene mine å padle.Greit å ta små turer med nytt utstyr før man legger ut på langtur senere. Takk til kompis for fin tur.

Da har jeg vært på hengekøyetur med soveposen. Den fungerte utmerket! Sov i hengekøye ute på en øy på Nordmøre. Ca. 7 grader på natta og oppholdsvær. Jeg frøs litt når jeg la meg oppi (sånn som jeg alltid gjør), hadde ett lag med ull på meg. Hadde også puttet en varmeflaske oppi. Brukte kun et liggeunderlag i skum. Burde kanskje hoppe litt rundt før jeg legger meg for å bli varm. Men sovnet og våkna ikke før morgenen😁 Så alt i alt er jeg veldig fornøyd👏

Kveldsvandring langs kystfuruskogen. Kanskje det blir en telttur her i nærmeste fremtid.

Her er jeg ikke enig med deg. Cumulus har en av de beste glidelåsløsningene jeg har sett på markedet. Det er nesten ikke mulig å hekte seg fast i stoffet med denne løsningen (se bilde), den glir alltid supersmooth opp og ned, både fra innsiden og utsiden. Mulig dette er noe de har kommet opp med de senere år og at du ikke har dette på dine poser.

Jeg har hatt WM og Cumulus poser i 10-20 år. Jeg vil sige at hos Cumulus får du mye for pengene, mens hos WM får du akkurat det en kan forvente av investerer av den kaliber - verken mer eller mindre. Begge produsenter nytter materialer fra beste hylle, og på papiret er nok Cumulus er klar vinder når man ser på prisen i tillegg! Men, og det er for meg personlig et stort men. WM har mye bedre detaljer i posene sine, som øker brukeropplevelsen mye. Som t.d. glidelåsen; 95% av gangene jeg skal lukke cumulus posen og ikke er fokusert, fanger den stoffet og låser seg. Det forekommer vel i 5% av forsøkene med WM. Velcro/borrelåsen som skal samle kragen(e) er enklere å betjene på WM posene og betjeningen har et bedre "flow". Ditto med snoren som strammer inn kragen(e). Da jeg måtte skifte pose til sommer-høy-fjellet kjøpte jeg Cumulus (3-sesong), høy faktor på "value for money", fremragende på materialvalg og kvalitet. Sommer fjellet er trossalt et miljø hvor en har masser av overskudd, og om man må knote litt med å komme inn og/eller ut av posen er det ikke krise. Jeg må snart skifte vinterposen og, da er ikke Cumulus i spill for meg personlig. Når en sitter i en snøstorm midt på Svalbard, skal jeg ikke bruke ekstra 30 sekunder på å lukke posen fordi glidelåsen igjen nappet i stoffet, eller etter justerer kragen fordi jeg har ligget litt urolig. Da vil jeg at slike "prosesser" skal gå tilnærmelsesvis sømløst i et slikt miljø. I mine øyne er det vanskelig å ikke anbefale Cumulus. Som sagt er kvaliteten i materialene de bruker er svært bra, og passform er perfekt (for meg) og de har et godt og bredt utvalg av poser til ulike naturmiljø. Prisen er svært gunstig, for slik kvalitet. WM har det lille ekstra, men prisforskjellen er da alt annet end lille... men for noen kan det være vert det.

Tror ikke du kommer til å angre på WM alpinlite, comfort t er -7 og posen er litt videre en endel andre posen!! Har selv WM Summerlite som går ned til -2 å har bare positivt å si om kvaliteten. Mener de også har en god garanti på posene sine uten at jeg husker detaljene. Posene dems er syd sammen av en person som også skriver navnet sitt på posen👍 Kjøp en WM påse på fjellsport når de har 25% på det meste ved bruk av rabattkode, da blir ikke forskjellen så stor! Det andre merket vet jeg lite om men får endel skryt for hva du får mht kvalitet og pris! Men det blir aldri feil med en WM pose😉

Nei, det går helt fint. Jeg har aldri hørt om at noen har blitt angrepet av elg inne i teltleiren. Elgen vil lukte at du er der (og selv om du tror du er stille vil elgen antakelig høre deg fordi dens hørsel er mye bedre enn din). Det er noe helt annet om du kommer inn på elgen når det er du som beveger deg. Da kan du komme fra en kant den ikke har kontroll på, for eksempel at du går mot vinden slik at den ikke kan lukte deg. Da vil den i enkelte situasjoner kunne vurdere deg som en trussel, men det skjer jammen ikke ofte når du tenker på hvor mange mennesker som beveger seg ut i marka og hvor mye elg det er der. Normalt vil den da stikke av, antakelig uten at du i det hele tatt får øye på den. Selv har jeg opplevd sint elg bare en gang (ikke i Norge), men da satte vi elgkua og kalven i en nokså kinkig situasjon. Den var ut på en tange i elva, og vi kom innpå den fra en kant som gjorde at eneste rømningsvei var ut i elva. Den ble sint, reiste nakkehårene, senket hodet og stampet i bakken, men den og kalven hoppet til vanns for å komme seg unna til slutt. Nordmarka (Oslo) har en tett bestand av elg og også en tett bestand av turgåere. Allikevel skjer det veldig sjelden at noen blir angrepet av elg der. I det hele tatt er det ikke så lett å få øye på den om du går deg en tur. God tur til utsiktspunktet ditt! Og sov godt!

4-natters vårtur med pulk og isfiske i Beiarn. Prøvde litt ulike småvann og fikk fisk i hvert eneste, største på 700 g. Bikkja var fornøyd med å sole seg i lyngen.

Liten etterjobbs-padling på Nøklevann. Kult å padle gjennom "sump".. og trange "kanaler" En Real-middag (svikter aldri, selv om jeg foretrekker å mekke mat).... med noget attått. 😋

Litt sent på, men langhelgen forrige uke ble tilbrakt i Østmarka fra onsdag til søndag i veldig skiftende vær. Heldigvis kunne campen pakkes ned til opphold hver dag Fikk knipset et bilde ved toppen av Børtervanna hvor særdeles lavt vann skapte et fint motiv. Hvem skulle trodd dette var i "Oslomarka"? + Et bilde fra Tonekollen

Hei. Jeg har i flere år laget tørket turmat selv og har nå beskrevet mine erfaringer på en webside til nytte for dere. Vær så god: http://lindasturmat.simplesite.com Moderator edit, ny side: https://lindasturmat.wordpress.com/ Kom gjerne med innspill i denne tråden om det er noe som mangler. Websiden er på ingen måte kommersiell og derfor håper jeg at det greit å lage litt reklame for den her.

En litt lengre, men grei rundtur. Igjen en dag med sol, litt skyer, null nedbør, men kald vind. Skikkelig bra turvær, når det er så tørt i marka som nå. Det måtte bli en tur. Helst litt lengre enn de vanlige på rundt to til to og en halv time, men hvor? Værmeldingen var klar på at det ville komme regn neste dag. Nok en god grunn til å pakke sekken med litt mat og drikke og ta ut på en litt lengre tur. De fleste «langturene» fra Gramstad har jeg gått noen ganger. I heia er det fortsatt mye hvitt. Selv på Vådlandsnuten er det fortsatt snø. Selv om det nok tin, er bra, så blir det en våt og kald tur, om ikke været er «sommer». Slikt vær har manglet til nå denne våren. I følge et gammelt jungelordtak er det veldig lett å gå lange og kjekke turer – på kartet. Siden Bestyrerinnen og jeg besøkte Ristølnuten, har jeg kikket på forskjellige turer ut fra parkeringsplassen ved Sælandsskogen. Det er spesielt en tur jeg har kikket på en del ganger, og tenkt med meg selv «at denne turen burde jeg virkelig forsøke». Jeg har gått opp fra Bjødnali, og tilbake til Snorestad. Og inn fra Snorestad til Lauvlia og ned til «Skogen». Hva om jeg gikk rundt Ristøl og Lauvlia til Skogen i tillegg til den vanlige turen rundt Blåfjell, Bjødnali og Sjelset. På kartet så turen ut til å være på omtrent 12 kilometer. Helt greit, men det er jo noen oppoverbakker. Det burde også kunne gå. Og – det er jo ikke farlig å bli litt stiv og støl i beina. Med flott turvær, var det bare å hive seg på krykkene. Nå var det ingen andre det passet for. Noen ville på kortere turer, andre var forkjølte, og Bestyrerinnen hadde sosiale forpliktelser. Det kunne på mange måter passe bra å ta turen alene. Det hender det blir noen «omveier» på den første turen i ukjent terreng. Det var forbausende mange biler på parkeringsplassen ved Sælandsskogen. Det var forbausende få folk i stien. Jeg traff et par jenter helt nede og en hel gjeng oppe ved Bjødnali. Det var alt. Gjengen jeg møtte var godt voksne, og hadde gått fra Edland skole, og skulle tilbake dit. Og jeg var litt overrasket da jeg igjen traff samme gjengen rett ved Sjelset. For min del gikk jeg mot Ristøl. Det var andre enn meg som hadde gått her siden Bestyrerinnen og jeg la opp varder - «nødlinger» Nå vardet helt greit å komme oppover mot toppen, eller mer korrekt gjerdet på toppen. For å gå mot Ristøl så viser gjerdeklyveren vei, for å gå mot toppen av Ristølnuten, så leder gjerdet vei. Bakken ned mot Ristøl er bratt, men grei å komme ned. Jeg valgte å ta mot traktorveien fra Ristøl, men Harry mente det ville være greit å gå direkte mot Lauvlia. Nå var det ungdyr på beite, men jeg klatret over gjerde et stykke i fra flokken. Etter 1 1/2 kilometer på traktorveien dukket Lauvlia opp. Skilt viste veien videre mot «Skogen» og her var stien godt merket. Det ble en flott tur over heia mot «Skogen». Den første skikkelige heiatur for sesongen. Sol og lite vind, tørr sti – og fortsatt i fin form. En kjekk opplevelse. Det er god stølsvei ned mot «Skogen», og det tok ikke lang tid før jeg sto på god vei, som jeg ville følge helt ned til Sælandsskogen. Hele ekstraturen var på mellom 5 og 6 kilometer. Rundturen totalt – fra Sælandsskogen og tilbake, var på omtrent 12 kilometer. Telefonen mente det var 14 kilometer, men da må alle krinkler og kroker være med. Turen hadde gått greit. Det gikk lett oppover og helt flott nedover. Selv om det ble noen kilometer lengre enn vanlig, var jeg ikke stivere eller stølere en vanlig. En grei tur, jeg godt kan tenke meg å ta flere ganger.

Takk for gode innspill! Det virker som Cumulus leverer meget gode soveposer, og at man betaler veldig mye ekstra for å få en marginalt bedre sovepose hos WM. Da blir det Cumulus Panyam på meg!@ketilringer det noe spesielt jeg bør være oppmerksom på ved bestilling og frakt?

Dette må regnes som ufarlig. Lever inn en Lotto kupong og legg deg der du.

..men du er ikke alene! Integrert pumpe funker helt greit det, man har da virkelig ikke så dårlig tid på tur(samme gjelder vel på koking av vann). Om man bruker 3 minutter eller 5 minutter spiller liten rolle. Og så er det en mindre ting å glemme, miste eller ødelegge. Ang mykt underlag, så har vel de aller fleste noe i sekken man kan legge under pumpa, eller finne noe i nærheten man kan bruke.

Mange gode tips her, tusen takk til alle som har svart! Trangia-kjeler har vi fra før og kan sikkert bruke videre. Men har også notert meg kjele i titan og Jetboil stash, @Per Fredrik. Fint å ha to alternativer til stekepanner også, som du skriver så liker vi å lage egg og bacon til frokost av og til og da er det greit å ha skikkelig stekepanne. Så en avveining dette med vekt, kanskje en liten kjele i titan som @torese har kan være fint i tillegg til stekepanne, det vil sikkert rekke lenge. @Espen Ørud det er alltid fint å ha litt å velge i og noen ganger er det viktigere å prioritere plass til en øl ekstra ja

Ja, det er en klaff på hver side ja, jeg husker det når du nevner det — det begynner å bli en stund siden jeg brukte Alaska-posen min. Det blir trangt om plassen, og det hender glidelåsen hekter litt i ny og ne der. Men fordelen er jo at det blir potte tett og uten kuldebroer. Panyam og Lite-Line har enkel dunklaff og ekstra sømmer for å stive av stoffet, og hekting av glidelås er ikke et tema.

Jeg har cumulus Alaska, med samme glider på glidelåsen som @ketilring. Jeg valgte 1/3 del glidelås på vinterposen min da jeg bestilte fra Cumulus, det kan man vel ikke på WM? Cumulus skreddersyr posen etter dine ønsker. Mindre trekk gjennom glidelåsen er vel ikke mulig å oppnå på andre måter Dunklaffene er så vellfyllte at jeg nesten like gjerne kunne ha valgt full lengde på glidelåsen, to klaffer mot hverandre. Dunklaffen på warmpeace soveposen min er faktisk en vits i forhold. Glidelåsen kan allikevel hekte, selv om det er det ekstra dekselet på glideren, men det hjelper noe.

Det har jeg aldri opplevt på noen av mine Cumulus-poser — de har en stor og bred klaff/kanal med mye dun som dekker innsiden av glidelåsen hele veien. Lite luft som passerer igjennom her.

Ok, takk for svar Hun klarer å pumpe opp mitt underlag med pumpesekken, så da går jeg for Synmat XP 7 til henne

Tjoh, pumpen virker da, men det tar lang tid og man skal huske å holde hånden over inntakshullet, da det ikke er ventil den veien. Det er et spørsmål, hvordan det fuker for en barneneve?? Jeg har en litt eldre Synmat WL 7 cm. I sterk kulde blir skummet i pumpen ganske hardt. For å dulme tålmodigheten forestiller jeg meg øving i hjertemassage. Kjøpte derfor adapter til Elginnens pumpesekk til hennes underlag. Trikset der er å få den riktige "luftfanger" bevegelse og så kramme posen sammen. Det er kanskje også litt vanskelig for barnenever?? Elgen

For å komme ned i vekt har jeg kjøpt Jetboil Stash Her får du en kjele på 0,8 liter, brenner og kjelestøtte. Alt pakkes i kjelen sammen med en 100g gass boks. Jetboil settet veier 200g (gassboks i tillegg). Jeg kjøpte også to stekepanner. En MSR med vekt 170g og Jetboil sin stekepanne som veier 300g. Siden du ønsker å lage mat ,skikkelig frokost og greier vil jeg anbefale Jetboil stekepanna den er litt tykkere i bunnen så varmen sprer seg bedre. Den har også nonstick og er riflet under så den står støtt på brenneren. Stekespade følger med.

Pumpa funker ok som i at man får gjort jobben. Men er hinsides kjedelig og "føles" som det tar en evighet. Den pumpeposen til Exped er en langt bedre løsning. Ikke tatt tiden og forundrer meg ikke om den bruker omtrent like lang tid, men jeg foretrekker 4-5 store, tidkrevende pump over å utføre CPR i halvannet minutt. Kanskje det er samme genet som gjør at jeg foretrekker å bære seks handleposer inn fra bilen på en gang i stedet for å gå to turer. Så konklusjon: jeg hadde droppet integrert pumpe og spart vekta.

Alle gryter i metall fungerer på bål. De kan settes nærme, men ikke rett på bålet. Men du bruker da veldig mye brensel, i forhold til gryter som kan settes rett på bålet. På sommeren kan du bruke ethvert kokekar som du finner praktisk. En utfordring med de minste kokekarene, er å finne brennere som faktisk passer til dem... På vinteren så er det en utbredt oppfatning at det trengs større kjeler. Median størrelsen på eskimoene sitt tradisjonelle kokekar var ifølge arkeologer 1,2 liter. Lars Monsen mente at du trenger minst en liter om vinteren. Føler at jeg ikke har nok erfaring til å motsi dette.

Vassfaret er et flott område som bør være bart da.

Litt ymse værmeldinger for Pinsen, så vi tjuvstartet turen til Fjorda. Vi ble belønnet med flott stemning om kvelden. Solnedgang og "skrukkete", men et aldrende Helsport Isfjell 3, må vel få lov til å få noen rynker 🤔 Nikon Z6, 24-70/4. Tatt i raw, og justert litt høylys. Det blir absolutt brukbare bilder med iPhone 11 Max Pro også.

Hei, Støtter titan om du skal ha det lett. Merke er kanskje ikke så nøye. Jeg har en liten msr pocket rocket i tillegg. Bruker kun en kasserolle til alt. Drikker ikke kaffe og da blir det litt lettere med en gang. Tore

Jeg har gjort følgende: Sørget for et godt utvalg titankjeler fra 2 dl til 2.8 liter. Dermed kan jeg plukke ut det som til enhver tid er lettest mulig utvalg som passer den aktuelle turen. Dermed har jeg gjerne bare med en 5 dl titankopp og lett toppmontert brenner på 25 g på jaktturer, mens jeg kan ha flere kjeler og brennere med på lengre vinterturer... Da kommer du lettest mulig unna til enhver tid (og kan ta med en øl ekstra)

Det høres ut som en veldig fin tur. Hvis turen er på ca 200 km og du skal bruke en måned på den, så blir ikke dagsetappene så veldig lange og du får tatt en god del hviledager innimellom også. Da kan du unne deg litt mer luksus i sekken. Du får også god tid til å fiske, så du kan kanskje klare deg med mindre mat (jeg hadde ikke vært en god nok fisker til å stole på fiskelykken selv), men så har du også med hund som trenger sitt og kan bære noe. På det meste har jeg båret mat for 11 dager, men da var dagsetappene på ca 30 km i snitt, så maten var pakket med ekstremt fokus på vekt og kalorier. Hvis du klarer å få forsyninger etter 7-11 dager så vil jeg tro det går veldig greit for deg på denne turen. På en sånn tur ville jeg nok tatt med en tarp som luksusutstyr siden det blir mye tid i leir. Jeg tror også jeg ville vurdert å ha med et par leirsko i tillegg til de skoene jeg går i og kanskje et par ekstra sokker og en genser ekstra. Det er nesten så jeg ville vurdert å ta med en stol også... (men så hadde nok jeg neppe hatt med fiskeutstyr 😕).

Trangia-settene er vel noe av det mer komplette og relativt lette du kan få. Da får du også god vindbeskyttelse for brenneren som del av pakka. Om det ikke er et stort behov for store kjeler så er 27-3 UL med eventuell Trangia kaffekjele kjøpt på siden en fin kombinasjon. Om jeg har skjønt det rett så passer den minste kaffekjelen inn i 27-3 også. Dette går selvfølgelig ut over brennervalget ditt. Trangia har egne type brennere kompatible med settene for rødsprit, kun gass, og multifuel. Kjelene eller stekepannen tror jeg ikke er egnet for bål.

Jeg bruker 1 L. eller 1,5 L. kjeler fra Trangia med nonstickbelegg på primusen. Like lett som titan. Skiller kanskje noen gram da (ett egg😅) På bål ville jeg sett på HA eller duossal grytene. Mulig å kjøpe i sett eller løse deler. Kaffekjelen pakker du fint kjelene. letteste oppsett er kanskje en høy titankjele med tilpasset presskannefilter og en panne ved siden av. Utfordringen da er at de ikke pakkes «sammen». lykke til!

Flatehogst fjerner nesten alt tømmeret i skogen. Tømmeret er drivkraften i skogens økosystem. Feks fra sopp, om insekter til fugler, rovfugler og rovdyr. Og mange andre næringskjeder. Tømmeret er gjennom fotosyntesen bærer av mye av solenergien som treffer skogen. Når tømmeret tas bort gjennom flatehogst og blir til skurlast eller energi, tappes skogen for den energien som livet i skogen er avhengig av. Halvparten av alle våre utrydningstruede arter lever i skog, og nesten alle er utrydningstruet som følge av moderne skogsdrift. Det er ikke fredet mye skog i Norge. Mindre enn 5% av den produktive skogen er vernet, mens 75% har vært flatehogd siden krigen. Og er ødelagt for all fremtid. Vi mister de siste 25% med naturlig skog ila 30-40 år. Da er all skog som ikke er vernet blitt granplantasjer. Skogeierorganisasjonene er meget sterke lobbyister.

Det er sjeldent jeg lander en dagsmarsj, etter at sola har gått ned. Men det skjer. Ikke minst når man har en sommer hvor det balanseres mellom regntunge skyer og kjølig vær med blåst. Hvor man roter rundt i flott natur med lengre dager. En fin, men trang kjøretur fra Vikøyr, stoppet brått på kaia i Arnafjord. Et aldeles fortryllende lite sted med bryggehus som ga assosiasjoner til større fiskevær. Kulturlandskap drevet frem gjennom generasjoner. Da det ble spurt etter vei til sti, og skryt av denne sjeldne stille perlen, var tilsvaret "ta av til høyre ved ras-minnesmerket dere passerte" og "ja, vi liker å holde det slik". Det siste med et glimt i øyet. Hytteboka på Vatnane underbygget dette siden. Besøkstallet lå på rundt hundre i året, og området ble mest brukt av lokalfolk, ble det sagt. Minnesmerket var en lafta bu, et lite museum etter raset i 1811 som tok 45 menneskeliv. Parkeringen var rett bak, ved en jordbæråker, der innhøstinga var i full gang. Ompakking fra bil til sekk tok som sedvanlig en halv time. Og da vi passerte bonden på vei til seterstien, syntes han vi var lovlig sent ute, etter å ha kastet et blikk på oppakninga og dernest magen min. "På en god dag gikk de nå opp på ett par timer". Vi brukte seks. I ettertid har jeg aldri spurt en sauebonde om slike ting. Planen var en rundtur med to overnattinger på stølen. Godt under 2 mil, men med stigning på 1000 meter over relativt kort strekke, minte det meg på at på vestlandet drar man ikke til fjells...man går. Kulturlandskapet med innslag av Revebjelle som vokste opp fra under steiner og beitemark mellom Or la vi bak oss. Skiltinga, der man tar av fra traktorveien, var noe puslete. Men det holdt. Utsikten økte i takt med meteren, og støtt var det å snu seg, for ikke å gå glipp av noe. Sekken på 25kg tok litt på kondisen, så dama insisterte på å få låne noen kilo. Jeg protesterte ikke. Og oppe ved setra slapp bjørkene taket og det flata mer ut i terrenget. Setervollen var fortsatt i bruk, og vandrende kunne søke ly der, mot å koste etter seg. Sympatisk, og sto i stil med folka i bygda der nede. Etter en pust i bakken og noe rask mat, var det å finne stien videre. Noe utydelig, da sauene hadde grassa vekk det som var av antydninger. Men vi gikk etter tips og fant den til høyre i bakkant av steinbua. At stien gjemte seg og tittet frem etter dette, var egentlig sånn det skulle være her. Til tross for at DNT mener at dette er en rødmerka løype, var det ingen røde T-er eller steiner som var satt opp. En og annen snøfonne var det å passere. Av den typen du ikke har lyst til å skli på, for da bærer det over kanten. Noe innpå platået seg mørket på. Etter en liten nedstigning fant vi hyttene i ett tiden, mellom snøfonner og sauelort. Vi gleda oss til klesskift og toalettbesøk, men utedoen var ikke å finne. Vi åpnet opp de buene på stølen det gikk an å titte inn i, sjekket inne om det var noe info om slikt. Men nada! Det ble litt desperat etterhvert, inntil jeg skimtet et mørkt felt i snøfonna. Og der sto den og tinte seg vei opp i snøen. Mulig form for lokal humor å gjemme den der. Dagen derpå var utsikten derifra upåklagelig. En dagstur på platået mot Finnafjorden ga nok et sug. Siden jeg ikke er spesielt glad i slikt som er glatt og bratt, ble fotoseansen deretter. Men fikk glimt av spredt bebyggelse som lå der nede og klora seg fast ved fjorden. Siden fikk jeg høre at gården som Synnøve Finden kom fra lå der. Og senere dro jeg kjensel på området i en av Monsens mange episoder, der han dro med seg en kjendis fra fjord til fjell. Etter nok en kveld med god mat, litt spill og morro, sto nedturen for tur. Fra Vatnane måtte en elv passeres, noe vi hadde bange anelser om. Skodd og kledd med forsvarssjefens gamle gamasjer, staver(alltid to med på tur) og befaring dagen før(vi ville jo helst gå rundtur og ikke tilbake), så sto det sin prøve. Litt flaut faktisk å gjøre så stort nummer av det, da vi sto rimelig tørre på andre siden. Vandringen ned var luftig, der man så ned på en ørn som letta og seilte av sted, etter å ha dukka under tåkehatten som lå over fjella. Skiftene her var raske med tanke på vær. Sola poppet og opp etterhvert. Det gjorde lårmusklene og. Nok en gang...staver er et must. Rimelig bratt, og vedvarende. Nede ved fjorden og Tenne, bar det tilbake til Nese på landevei. Type landevei som fantes for 50 år siden, der vei ikke nødvendigvis går over i grøft, men grass og blomster og eng. (By the way...en gård kan ses på andre siden av fjorden, opp i fjellsiden til venstre. Traff på noen som kjente litt til historien rundt stedet. De kunne fortelle at noen år etter at hus og låve sto ferdig, brant det ned. Og to-tre år etter sto bygningene der igjen. Plank og alt på rygg og kløv. Men det er lenge siden folk holdt til der. Respekt!)

Østre grimevann i lillesand med kanoen igjen. Ørreten biter, men får grunnet medbrakt frysetørret lapskaus fra Gilde leve videre. Bildet er tatt på grimeøya. Jeg traff ikke en sjel. Det er deilig å være ute i naturen mutters alene. Det er først da jeg virkelig føler jeg får kontakt med naturen. Så både fiskeørn og kongeørn på kloss hold. For en opplevelse!

Asdøljuvet i går. Regnvær gjorde at presenning måtte til for tilberedning av lunsj (som for enkelthets skyld besto av frysetørret + kaffe denne gangen). Regnværet gjør at fossen er stor. Elva kan da ikke krysses for videre ferd oppover i juvet. Nå bærer det ut i hengekøye i natt.

Fire netter i telt et stykke innover fra Maridalen. Varierende vær, snøflekker her og der, fortsatt snøsmelting. Så en orrhane 25 meter fra teltet for noen dager siden, den har et veldig karakteristisk utseende, så lett å kjenne igjen. Lurer på om jeg så orrhøne et par ganger også, de er litt mer unnseelige og ikke så lette å identifisere. Den store fugleopplevelsen kom i går kveld, la først merke til karakteristiske skrik, deretter synet av to svære fugler rundt hundre meter unna, det måtte være traner. Alle disse naturopplevelsene bare noen få timer på sykkel og til fots fra tjukkeste Oslo.

17. mai i friluft på den fineste toppen i Trondheim/Malvik; Jervfjellet.

Så var det tid for en ny tur på MÅ GJØRE-lista for i år, padle Nitelva fra Bjertnestangen til Lillestrøm. Fant et tips om at det var kurant å padle fra Bjertnes. Etter mye styr den siste uka, skulle det bli godt å roe ned med lav puls. Etter at jeg skaffa packraft i fjor høst, har jeg saumfart kart etter ekspedisjons muligheter hvor jeg kan busse enkelt til og fra. Jeg er geografi og sporlegger-nerd, så der hvor jeg ikke har lagt spor, og det er mulig å gjøre et, er det jo bare å kjøre på. Gikk en tur oppi der i romjula, og konkluderte da med at det var best å starte ved jordet rett ved bussholdeplassen, og fant nå en fin plass hvor jeg kunne binde fast båten ved oppstart. Var bra med vannføring, så jeg var ikke bekymret for at det skulle være grunt (som jeg har hørt at det kan være enkelte steder)… men etter ca 800 m, møtte jeg en hindring. Heldigvis ikke mye strøm, så jeg kom meg fint inn til land, og måtte bære ca 50 m. Ikke så veldig ideelt sted å sette ut skuta, men det funka, og det var bare å cruise rolig videre. Litt nøtter og te ble inntatt mens jeg drev nedover. Etter drøye fem km., ved brua inn til Øgarden, var det ganske bra stryk, (ikke vært borti noe sånt).. men det var skikkelig kult 😊 . Ikke noe stokker/greiner som kunne skape trøbbel. Videre i bedagelig tempo før jeg kom til brua ved Li, og en ny runde med stryk. Igjen ganske fett og problemfritt. Sulten begynte å melde seg, og jeg hadde en plan om å gå i land ved Åros, men klarte ikke å vente den drøye kilometeren, så jeg gjorde som da jeg padla ned Leira for en mnds tid siden. Bandt meg til en grein og spiste i båten. Kom så ned til Åros, og tok en ikke planlagt avstikker opp noe som på UT-kartet står som Ryggebekken. Var akkurat bredt nok til at jeg skubbe meg under den lille søte brua, og kom meg ca. 200 m. oppover, men det var ganske grunt, og måtte snu på et punkt med for mye stryk og grunne, men var kult å ha gjort det. Artig å nå gli "pulsløs" under en bro jeg sykla over på 15-milsturen på torsdag, da med ganske høy puls. Begge turene gir meg 100% glede og nytelse. Videre ut igjen i Nitelva og gli videre mot Kjeller. Liten planlagt avstikker inn i mot båtplassen for å ta bilder av fossen der Sagelva renner ut (Veldig fint å gå fra Langen/Fjellhamar og følge denne elva), og satte kurs mot brygga ved Varemessa som jeg også mønstra av etter Leira-turen. Utrolig kult å ha gjort dette, og dette vi jeg gjøre igjen, selvsagt. Kanskje starte høyre opp, men må da rekognosere litt mer for å se om det er kurant for meg og mitt nivå. Vet at et er noen partier mellom Hakadal og Rotnes som kan blir tricky. Nitelva har jeg sett fra utallige vinkler til fots, ski og fra sykkelsetet i årevis så stilig og nå se disse stedene fra elva. Av 16 bruer jeg var under, er den kun en jeg ikke har over da det er en blindvei inn til en gård. (tog og E6 medregnet) Nå padla jeg Leira uten frodig vegetasjon, skal ta den igjen snart, men jeg må si at denne vare finere. Mye mer å se på underveis. Leira vare ganske «innelukka»… Som vanlig, terningkast 10 her. (eller et par 10’ere minst 😊 ) Om du vil zoome inn på turen (elendig kart): https://www.sports-tracker.com/dashboard

Sov mellom to trær på Romeriksåsene i regnværet i natt. Det doble taket er bare fordi jeg ville rigge og pakke leiren under et tarp i regnværet, og jeg gadd ikke å pakke opp køya og ta av originaltaket. Egentlig var det fint med to tak, for da kunne "yttertaket" stå høyt oppe med god ståhøyde under mens "innertaket" beskyttet mot vinden og regndråper som ville kunne blåse inn på grunn av høyden på det andre. Når måltrosten og rødstrupa sluttet å synge var det dørgende stille i natten bortsett fra regndrysset på taket. Dette regndrysset virker veldig beroligende og søvndyssende på meg, og jeg sover som regel aller best når det regner så sant jeg har rigget meg godt nok til og holder meg tørr og varm. Bildene er tatt av min samboerinne som kom og hentet meg hjem til frokost med speilegg og kaffe — masse kaffe!

Som ivrig fluefisker er våren kanskje sesongens store høydepunkt for meg. Ikke fordi nødvendigvis fisket er best, men følelsen av å se åpent vann, de første vakene, se insektene og det gradvis yrende dyrelivet, følelsen av å stå ved vannkanten for første gang siden i fjor. Ja, det er mange ting. Her om dagen akkumulerte alt dette når jeg satt ved elvebredden og en av de vakreste døgnfluene jeg vet om klekket. Jeg var der på det rette tidspunktet. Det var komplett. Det er vår. Endelig.

Etter å ha funnet ut at å bruke spade eller lokket til kjelen som primusplate ikke var den mest praktiske måten å spare vekt på, har jeg laget en lettvektsversjon av primusplaten min. Fremdeles overbevist om at kryssfiner er tingen, har jeg laget en plate bestående av to 3mm kryssfinerplater stiftet sammen med 1mm plast fra en dokumentmappe. Plaststykket gjør at de to platene kan foldes sammen og blir liten og kompakt. Hele greien veier ca.120 gram. Platen kan bare foldes den ene veien, og man kan enkelt flytte både flaske og brenner med en hånd.