Vinnerliste

I dag er det mandag, dette skulle vert Dag 4 av turen min fra Finse til Haukeliseter. Men når jeg ser på værmeldingen, tenker jeg det er like greit at jeg er kommet hjem. Det er meldt mye dårlig vær, og derfor ble turen kortere enn planlagt. ————————————————————— Dag 1, Fredag: Gikk sørover fra Finse. Mye vind og lav snøfokk, men sol og eventyrlig skiføre med veldig god glid! Fant en lun teltplass ved Midtnutevannet, her lå også ett turfølge på 7 personer. Stille og rolig natt, litt vind i perioder, men helt magisk stemning! Dag 2, Lørdag: Våkner vind, men sol og god sikt, og etter frokost gir vinden seg. Det skal begynne å blåse i kveld, så jeg står tidlig opp for å sette teltet nær Krækkja-turisthytte før vinden kommer, jeg tenker at jeg vil ha god tid til å sette opp en skikkelig festning som jeg kan ligge i til uværet er over. Skiføret er fabelaktig og jeg sluker kilometer! Rett før Krækkja kommer voldsomt kraftig vind. Mye sterkere og tidligere enn meldt. Eneste som er åpent på korona-stengte Krækkja er utedassen. Der er ett gulv man kan sove på i nøden, men da frister teltet mer. FullSizeRender.mov Jeg bruker lang tid på å grave en grop til teltet og få slått det opp i vind og snøfokk. Jeg må stå på duken mens jeg graver ned snøanker langs teltet for at det ikke skal fly avgårde. Alt man slipper blåser bort på ett blunk. Jeg graver også opp en levegg som delvis pulveriseres av vinden. Der og da visste jeg ingenting om at turfølget på 7, som jeg traff dagen før, ble hentet ut av snøscooterpatruljer bare 100 meter fra der jeg lå. Det samme ble ett mindre turfølge rett ved, og personer nær Sandhaug. Men teltet mitt stod, så jeg var trygg og varm, og hadde gluvet på utedassen å evakuere til i verste fall. Det ble 16 timer i teltet... Dag 3, Søndag: Værmeldingen sier at hvis jeg er glad i motvind kan jeg fortsette til Dyranut, en av få hytter som ikke er corona-stengt, og legge meg inn der til tirsdag. Ett lite værvindu gjør det mulig å klare i dag selv om RV7 over vidda er stengt pga. vind, men det frister ikke så mye med hele mandagen å bare se ut hyttevinduet. Onsdag er det meldt takstein i kastene deler av dagen og jeg vil få sterk motvind og tett snøvær i fleisen på Fredag/Lørdag på siste etappen til Haukeliseter. Den delen er også ukvistet og bratt så da må jeg gå nærmest i blinde nedover. Blir jef værfast igjen i det området er alle hyttene corona-steng og det kan bli flere dager i teltet før jeg kan gå videre. For små marginer, synes jeg. Jeg utsetter resten av turen til en annen gang når været er bedre, og får i stedet en fin etappe ned til Haugastøl-togstasjon med vinden mest i ryggen. Der treffer jeg det ene turfølget som ble reddet ned fra rett der jeg sov i telt i natt. Pulkene deres hadde blitt tatt av vinden og rullet sidelengs mens de gikk (jeg har selfølgelig sørget for at det ikke kan skje med min ). Vindmåler i nærheten viste vindkast på opptil 27 m/s i kastene! Det er full storm det! 😎😎😎

Jeg har telt på knappene om jeg skulle fortelle denne historien, men kom til at jeg skulle gjøre det. For den kan være til nytte. Og fordi det dreier som ett tema som i alle fall jeg synes er vanskelig. Risikoen med alkoholen, mot kosen så mange av oss her forbinder med den. Jeg i alle fall. Vi er to gode venner som i noen tiår har hatt som tradisjon å ha en vinterhelg ute under åpen himmel. Vi pleier å vente til ut i februar, for da er det litt lengre og lysere kvelder enn i januar. Noen få ganger har vi hatt med andre. Denne gangen hadde vi med en som vi begge har kjent siden han var en guttunge, og som var mye yngre enn oss. En særdeles trivelig kar som vi visste var en dreven friluftentusiast. Han er i slutten av tyveårene mens vi gamlingene snart er nærmere 70 enn 60 for å si det slik. Og vi var litt smigret over at ungdommen ville henge med oss en helg. Vi visste hvor vi skulle, hadde vært der før og visste at vi ville ha tilgang på rikelig med ved. En ekstra gunstig faktor denne vinteren var at det hadde vært langvarig kulde, så vannene var islagte med trygg is, noe som gjorde at turen gikk mye lettere. Vi kunne bruke 2 vann som motorvei fram, og gikk «på land» mindre enn en tredjedel del av turen. Turen på ski over vannene gikk som en røyk og ungdommen var selvfølgelig i mye bedre form enn i alle fall jeg var og mye bedre på skiene. Da vi kom til reisens mål hadde vi god tid før dagslyset forsvant til å rigge opp en tarp som gapahuk, lage til liggeplassene og begynne å få fram ved. Det er mye vissen tørrgran i område, og ungdommen og min kamerat begynte å få fram ved, mens jeg fyrte opp bålet og hengte en gryte over som skulle gi oss en sodd av rester fra hjortejakten. Noen vaner legger man seg til gjennom livet og både min kamerat og jeg liker god whisky. Og har alltid med oss en lerke hver. Jeg var nok først ute og foreslo en sperreskål nå som tarpen var oppe og det ble en liten skvett opp i koppen til oss alle tre mens vi lå rundt bålet og ventet på middagen. Så var gryten klar og vi spiste oss godt mette og syntes vi hadde det fortreffelig der vi lå tett opp i bålet. Etter måltidet dro kameraten fram lerken sin og foreslo dessert. Alle var fornøyd med desserten. Alt var perfekt. Været, vinden og temperaturen. Skyfri himmel og stjerneklart. Temperaturen hadde tidligere i måneden ligget ned mot 15 minus og vi hadde vært enige om at det var for drøyt for uteligging. For kaldt. Vi er ikke Monsen materiale og vi ville ikke fryse. Denne helgen var det meldt mer beskjedne 6 minus om natten, og det mente vi at vi kunne håndtere. Som vi ligger der og skravler og løser verdensproblemer spør ungdommen plutselig: «Liker dere Rom & Cola?» Jeg stusset litt. Alle liker jo det, men mixing av drinker er noe jeg forbinder med festing og ikke det vi holdt på med. Det burde ringt en advarselsbjelle der. Ungdommen trakk fram en 0,5L colaflaske og en annen plastbrusflaske som jeg jo skjønte det var rom i. Jeg hadde enda noe i koppen min, og sa derfor «senere kanskje». Kameraten takk ja. Det gikk ett par timer mens vi lå der med bålet, det hadde blitt mørkt og jeg merket jo at ungdommen strevde litt med konsonantene når vi skravlet. Flere alarmbjeller skulle ringt. Kameraten reiser seg og tar buesagen vi har med og sier han skal sage opp litt mer ved av det de har dratt fram. Jeg ligger igjen med bålet sammen med ungdommen og vi hører sagen jobbe en 20 meter fra oss i mørket. Jeg vet ikke hvorfor ungdommen bestemte seg for å reise seg opp, men da han gjorde det ramlet han så lang han var inn i bålet. Jeg skrek opp og for fram for å hjelpe han, men han kom seg raskt opp . «Ok, det gikk bra. Alt i orden. Det går helt fint» sa han. Jeg spurte om han brant seg, tente hodelykten min og ba om å få se hendene. Alt annet var jo godt pakket inn. «Må bare, må bare...» han snakket meningsløse ord mens han gikk ett stykke fra bålet. Jeg trodde kanskje han måtte pisse, men så ramlet han igjen og ble liggende i snøen på ryggen. «Må bare hvile litt» hørte jeg og min kamerat som ikke hadde fått med seg noe av dramaet med bålet kom springende. «Hva har skjedd?» Vi slet med å få kontakt og enda mer med å få han opp. Han var fullstendig sørpe og vi hadde ikke skjønt bæret. Det var 6 minus, mørkt, mer enn en time fra bilen og han kunne ikke gå. Huston, we have a problem. Vi ble enige om å bare køye og prøve å få han i posen. Har noen prøvd å tre en voksen mann som ikke er i stand til å gjøre noe for å hjelpe til, inn i en sovepose? Nå har i alle fall vi prøvd. Det var ikke lett. Det var i grunn umulig. Vi tok av støvlene og parkasen han hadde på. Og så begynte vi. Vi prøvde å be han hjelpe, «løft beina, løft baken, strekk ut beina, ikke løft knærne»... Vi kjeftet, maste og fikk dratt posen opp forbi brystet. Så nytte det ikke mer. Det fikk holde. Vi diskuterte faktisk litt om vi skulle ringe 113, det var god dekning på telefonen, men fikk oss ikke til det. Jeg hadde heldigvis rullet sammen ett godt tykt ullteppe som jeg hadde surret utpå sekken min. Jeg er litt frostmakk og planla å ha dette over soveposen min, men nå kunne vi trekke det over han. Vi tredde en lue på han. Så la vi oss også. Det ble ikke mye soving. Husker jeg våknet av det jeg trodde var kameraten min som var ute og pisset, men da jeg tente lykten så jeg at det var ungdommen som virret rundt i mørket på strømpelesten helt forvirret. Vi ropte på han, og han kom springende og ramlet rett ved siden av oss, mellom oss og bålet. «Er litt kald» mumlet han der han lå i snøen. Så var det på han igjen, prøve å børste snøen av og tre han i posen igjen. Det ble en lang natt. Da de begynte å lysne så jeg at han hadde trukket posen helt over hodet og dratt glidelåsen helt opp. Jeg slappet litt av da jeg nå skjønte at han hadde blitt så pass edru at han kunne hjelpe seg selv. Så jeg sovnet igjen og våknet ikke før kameraten var oppe og hadde tent på bålet og satt kaffekjelen over. Jeg fikk på meg klærne og stod opp. Kaffen smakte godt, men ungdommen sov. Vi skjønte vel etter hvert at han ikke sov noe særlig, men bare grudde seg for å møte oss og utsatte det så lenge som mulig. Vi hadde vondt av han og kameraten fant koppen hans, fylte den med kaffe og ba han strekke ut en hånd, så skulle han få kaffe på sengen. Han strekte ut en hånd og fikk koppen. Han var sønderknust og hadde selvfølgelig en alvorlig hangover. Det var ingen ende på beklagelsene og vi hadde vondt av han begge to. Han er ingen drukkenbolt, hvis han hadde hatt slike talenter hadde vi visst det. Vi kjente han godt, og også mange av vennene hans. Det kom fram etter hvert. «Jeg er ikke særlig vant med alkohol» sa han. Han sa også at han hadde tenkt en stund at han kanskje ikke tålte alkohol noe særlig. Alkohol er i grunn skumle saker. Jeg visste jo det fra før fordi jeg hadde lest det en plass. Men alkoholen har slik en veletablert rolle i livet mitt og har aldri skapt bekymringer for meg, før nå. Jeg har lært noe. Jeg blir ikke avholdsmann av dette, men jeg kommer aldri til å introdusere alkohol på en tur en annen gang, til personer som jeg aldri har drukket alkohol med før. Typisk nok sa han at han aldri pleide å ha med alkohol på turene sine, men siden vi hadde snakket om at vi likte en singlemalt rundt bålet, tenkte han at han måtte ta med noe. Det ble rom & cola for det hadde han smakt i ett bryllup. Food for thought...

Liten stemningsvideo fra innsiden av teltet Søndags morgen, og da var det rolige vindforhold sammenlignet med natten og kvelden. IMG_7112.MOV

Tja, man skylder jo ingen noe et godt og langt svar bare fordi noen spør. Folk i offentligheten som er "tilgjengelige" på sosiale medier blir fort lesset ned med alle mulige forespørsler, og det er ikke alle som er interesserte i å dreie sine profiler i en politisk retning heller, og det må kunne respekteres uten at man blir bitter og tro at personen er en miljøfiende, for å sette det litt på spissen. Det kan vel sammenlignes med "selgere" i Karl Johan som skal presse på deg all mulig dårlig samvittighet for å ikke støtte akkurat deres gode sak : ) Uansett litt off-topic. Det var avdekket i noen andre tråder nylig her at mye av utstyret på Monsen sine sider er re-brands av "blanke" produkter fra kina, noe veldig mange driver med for tiden. Det betyr ikke nødvendigvis at produktene er dårlige, men jeg stiller meg nok litt tvilende på om det er de samme bærekraft-verdiene i bunn hos alle produksjonsselskapene vs. eksempelvis skandinaviske produsenter/merker. Ellers må jeg jo si meg enig i at nettsiden virker litt mangelfull, og det er særs lite detaljer om produktene.

Et døgn på tur innover fra Maridalen. Hørte en svarttrost i det fjerne da jeg parkerte sykkelen ved Vaggestein utpå lørdagsettermiddagen. Isete på stien i Vaggesteinskleivene, ellers fint føre på stien. Siste del av turen gikk på truger, til stedet jeg hadde sett meg ut på kartet. Viste seg å være en veldig fin teltplass, ihvertfall på vinteren. Stjerneklart og halvmåne i går kveld og natt.

Ja, blant annet. Såkalte sosiale medier (FB, instagram og de derre) er nøye uttenkt for å gjøre folk avhengige, og trigge dopaminnivået. Og et resultat av det er at mange har mistet evnen til å gjøre ingenting. De er livredde for å kjede seg. De takler ikke stillhet og absolutt ro, og bare la tankene flyte fritt. Noe må skje hele tiden, det er ikke nok å sitte å se inn i bålet og tenke lange tanker. Det er trist, og jeg tror ikke folk har godt av det på sikt.

Det er så lett å bli helt utstyrsgal, noen som vil dele hva de er ordentlig fornøyd med av litt eldre utstyr? Det som er velbrukt og velprøvd og fortsatt er favoritten? eksempel: jeg har et gammelt trangia stormkjøkken. Oppgraderte det til gassbrenner og ble så fornøyd at jeg solgte primus mulitifuel-brenneren som jeg alltid synes bråkte. Så utrolig mye stillere brenner og fantastisk at den passer rett inn i settet. Har brukt den ned i over -20 og da ble det riktignok lite futt, men på "vanlige" turer høst vår og vinter fungerer den helt tipp topp. Sekken min er en Norrøna integral-ca 20 år gammel, men den er skikkelig god og utrolig holdbar. Ingen slitasje på den (lurer på hva den er laget av egentlig..) selvsagt finnes det lettere og mer fancy men den duger utrolig bra. Var skitten og støvete etter et opphold på loftet men etter et såpebad ser den ny ut. Masse gode justeringsmuligheter. Eneste den mangler er hevbart topplokk. Gamle soveposen er derimot noe ordentlig drit, stor og tung og kald. Så der har utstyrfreaken i meg handlet ny.. 😁

De andre hadde parispulker, som var høyt lastet og med taudrag med plastrør. Parispulken har lepper ut på siden som gir mer vindfang og ingen meier som hindrer utglidning til siden. Jeg pakket kompakt, har trekk på pulken som gjør at vinden ikke får like godt tak, bruker brettbart underlag for å ikke få like høy pulk, har meier under pulken, og ikke minst: stivt drag. Den har aldri veltet Jeg har strikk som går sikk-sakk over hele pulktrekket, så den blir nesten «vakumert» pakket. Teltet ligger på toppen, men jeg deler stengene i 3 i stedet for 2, slik at ingenting stikker utenfor pulken. (Med lang nok pulk ville jeg nok bare delt stengene i 2). Jeg så bare pulkene på togstasjonen, og de var høyt lastet, han ene mente at vinden tok tak under leppen og kastet rundt pulken, det var taudrag med plastrør. En annen hadde visst klart seg bedre med lingnende løsning. Det er helt sikker mulig å lage en god løsning med parispulken også, det er ikke det jeg sier, bare så det er sagt Video: FullSizeRender.mov

Turrapport her:

Takk for det Jeg kjenner ingen som driver med vintercamping, og alt jeg har lært om vintercamping, pakking av pulk, utstyr og oppsett av telt kommer fra fjellforum. Jeg har selvfølgelig prøvd ting ut i prakisk i roligere forhold før jeg kom her til Begynn i det små, jeg lå sist helg i hagen og rullet opp og ned teltet mens jeg latet som at det blåste, bare for å være sikker på at alt satt som det skulle.

På den annen side: tre smaker da ikke vondt? Det spørsmålet bør stilles til herr og fru bever.

«Den gode runden fra Gramstad» I mange år var det turen rundt Li jeg benyttet meg av gjennom vintersesongen. Ofte ble det to ganger i samme uke. Om været samarbeidet. Li fjellet er en helt grei treningsrunde og selv om det etter hvert går litt saktere i bakken, så er dette en skikkelig treningsrunde. Det er langt opp fra sjøen og til toppen. Som pensjonist har det blitt mye mer tur enn da jeg jobbet. Alle turene er ikke like lange, men det blir en del turer på to timer og vel det i uka. Heldigvis «oppdaget» jeg Gramstad med et utvalg mulige turer. Det har vært helt greit å få nye – nå gamle – turer på programmet. En av disse turene er langturen fra Gramstad om Matisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten. Jeg sjekket arkivet, og det var ikke så mange ganger jeg hadde tatt denne turen siden første gang i 2018. Jeg har alt tatt denne turen en gang i år, men det var på tide og gjøre det en gang til. Jeg trenger en avveksling til turen rundt Lifjellet. Det er en grei tur på omtrent tre timer. Det var en del biler på Gramstad, og noen var parkert ved stien mot Paradis-skaret. Jeg ville ikke bli alene denne dagen, men så ingen på vei bortover mot «Rindå». Oppover bratte bakken gikk det bedre enn de siste gangene. Jeg hadde hevet ut et par kilo av sekken og det gjorde nok merkbar forskjell. Heldigvis møtte jeg ingen oppover. Det er ikke kjekt å møte andre når tunga henger som et slips. Oppe på toppen møtte jeg tre kjekke damer fra Klepp, som var ute og samlet poeng slik som Bestyrerinnen. De var ikke på sin første fjelltur, men muligens blir bakken nedover mot Paradisskaret en utfordring. På toppen av Bjørndalsfjellet var det helt andre forhold enn da jeg var der alene i forrige uke. Ikke et haglkorn å se, og nesten ikke vind, skikkelig bra forhold. Det hadde gått helt greit opp bakkene mot Bjørndalsfjellet så det ble ingen pause. Jeg snudde etter å ha nådd varden og tok fatt på bakkene nedover mot veien. Heldigvis var det nesten tørt. De «nye» skoene holder fortsatt, og det var ikke snakk om å gli der det ikke var vår sorpe. Selv etter mer enn et år, om enn ikke så hardt brukt, så er ALFA Impact skoene nesten nye. Selv om bakkene opp mot Fjogstadnuten ikke er spesielt bratte, krever de likevel en del. Denne gangen forsøkte jeg å holde farten slik at pulsen ikke kom i «rød» sone. Det hjelper å kjenne bakkene. Bortover flyene mot Revesdal og Kvitemyr vurderte jeg å ta turen direkte tilbake til bilene, men fant fort ut at denne dagen var «nødvendig» å gå om toppen på Dalsnuten. Det er veldig god sti oppover, med trapper i de bratteste kneikene. Igjen var det greit å ta bakkene, selv om det var helt i orden med en liten pustepause på det flate partiet. Det ble ingen stopp på toppen av Dalsnuten heller. Jeg kom meg til varden og snudde og tok fatt på det siste stykket tilbake til bilen. Det hadde vært en flott tur, og den hadde gått bedre enn hva jeg hadde trodd. Jeg var i god form etter tre timer på beina. Telefonen mente turen var på omtrent 14 kilometer, men det må være feil. Jeg skulle tro den er 10-11 kilometer.

Har aldri prøvd doble teltstenger, men det kan sikkert ha sin funskjon.. opplevde ganske guffent vær like ved Geiterygghytta en gang, da ble vi liggende værfaste to døgn - og rakk mye fabulering om lemur eller ikke lemur, hvor langt unna osv. I utgangspunktet synes jeg teltet mitt (da Hilleberg Keron 3GT) står fint uten, og det sto også veldig fint i mot første døgnet da vinden kom rett mot kortsida. Men så dreide den etterhvert og kom mer inn fra sida, og da dro vi i gang lemur-prosjektet. Det andre teltet var et North Face VE25 (ellernoesånt), og tålte skifte av vindretning noe bedre. Jeg husker ikke hva vi kom fram til i lemur-forskninga, annet enn av det er kjedelig å ligge værfast åkke som. Vinden lå stabilt mellom 20-23 sekundmeter de døgna vi lå fast, i følge nærmeste måler. (Vi luska til slutt slukøra ned til Jan Eira på Geiterygghytta).

Jeg vil, som Fiskekongen, slå et slag for brøyestikker. Jeg har gjerne med minst 2 i full lengde og 4 halve. Helst 4 i full lengde om jeg ikke er så klar for å benytte skiene (typisk camp-turer der man gjerne bruker skiene på dagsturer osv) Det er ikke spesielt "Insta-vennlig", men akkurat det bryr vi oss ikke så mye om når det letter teltoppsettet betraktelig når det blåser. Kan også graves ned på tvers som solide lange bardunfester. (mener jeg hadde to lange gravd ned som bardunfester i oppsettet avbildet her)

Var omtrent sånn jeg gjorde det, men siden teltet «tok av» i vinden ble alle vertikale plugger dratt opp, kun snøanker og skiene som holdt seg nede

Jeg har slanket teltsamlingen og står igjen med disse 3: Vaude invenio ul 3p. Kjøpt i 2017, og er det teltet som har flest overnattinger. Grei plass til 3 og meget god plass til 2 med en bredde på 175 cm. Allak 2 Vaude space seamless 1-2. Dette erstatter Helsport ringstind superlight 2 som solotelt. Har kun slått det opp i stua. Kan settes opp med inner/yttertelt samtidig eller kun innertelt. Spennende å se om det svarer til forventningene...

Ah! Jeg har Paperwhite fra 2015 eller deromkring, trur eg.. men har ikke prøvd meg på å legge inn noe annet enn bøker fra ebok.no eller amazon. Skal definitivt sjekke ut pdf-er fra norgeskart!

Selve enheten? Dette er en eldre Kindle Paperwhite fra kanskje 2013? Husker ikke helt. Jeg har byttet batteri på den i ettertid siden det originale begynte å takke for seg. Kartet er turkart pdf-utskrift fra https://www.norgeskart.no (anbefales!). Søk opp et sted, og velg "lag turkart". Om det skal skrives ut bør man være litt påpasselig på at absolutt hele arket fylles, hvis ikke blir målestokken feil.

https://www.netonnet.no/art/telefon-gps/mobiltilbehor/mobillader/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/?utm_source=adtraction&utm_medium=affiliate&utm_campaign=prospecting_traffic_Tek_no&at_gd=83F41010C6998E03BA6780445AC959BF6A35CE90

Takk for fin rapport! Veldig fint å følge din tråd både mtp forberedelse, selve utførelse av turen og ikke minst refleksjonene etter. Jeg syns teltet ditt fra Fjellräven ser fantastisk ut! Er det helt på høyde med Hilleberg sitt? Jeg sikler litt på Keb Endurance 4, og klarer ikke helt se hvorfor jeg ikke skulle velge det sammenlignet med Hilleberg Keron 4GT og Spitsbergen X-trem 4.

Takk for fin rapport og bilder. Du har fått smakt på både godt og dårlig vær. Selv om turen ble kortere enn planlagt har nok erfaringskontoen fått et kraftig påfyll. Ser ut til at du har riktig utstyr, gjort gode forberedelser og har tatt gode beslutninger underveis. En eller annen fjellvett regel lyder vel; Det er ingen skam å snu. 👍 opp fra meg.

Takker for en super rapport! Meget glad for at dette gikk bra..

Jeg ser jo at folk klarer seg med pariserpulk og bedding oppå også. Så de har kanskje funnet sin egen løsning de også, som funker for dem

Hei Jeg gikk langs kvistet rute fra Krækkja til Haugastøl, det var en fin tur. Med å gå i blinde tenkte jeg på hvis jeg skulle gått i motvind fra Litlos til Haukeliseter, i motvind og snøvær, uten kvister. Kvistene er fjernet i det området pga. villreinen, og det er bratt nedover. Det var bare noen få minusgrader, mellom null og 5 kuldegrader. Jeg frøs aldri, ikke en eneste gang. Litt på fingrene på søndagen før jeg var kommet i gang, pga. hansker som var helt våt av svette. Jeg brukte en stiv goretex bekledning, og det synes jeg fungerte enormt bra i så hard vind Ja, jeg skulle hatt noen plugger på «le-siden» som satt godt umiddelbart. Jeg lurer på om MSR toughstake kunne vert greie? Der følger det med en wire som man kan feste i fluggfestet ved duken, så kan man bare trakke pluggen hardt ned i snøen. 🤔 Takk for det Jeg føler meg godt rustet til neste tur nå De sier de var rett og slett i erfaren nok med dårlig vær, de var sliten, og de ble overveldet av været som kom. Så da de fikk øye på Røde Kors, som kjørte forbi, fikk de oppmerksomheten deres og ba om å bli kjørt ned. De hadde ikke klart å etablere camp i den vinden. Kanskje de er fjellforumere? Jeg vet ikke.

Kult å "følge med" underveis i helgen! Garantert gjort deg opp massevis med verdifull læring. Og noe riktig må du jo ha gjort, siden flere andre måtte bli hentet ut : ) Det inspirerer en fyr som aldri har likt eller gått noe særlig på ski til å kanskje prøve det ut på fjellet etter hvert.

Det er et godt tips! Jeg har 27-3 UL-kitet med gassbrenner, uten kaffekjele, og har kun med én av kjelene oftest. Jeg kunne til tider tenkt å hatt en kaffekjele i settet også. Ellers vil jeg vi at tilbudet fra XXL ER billig. Det er mye utstyr til pengene. Men ellers så har jo Widforss 27-3 UL med gasbrenner ute til 7-800 kr som regel. Jeg kokkelerer ikke veldig mye i kjelene, så svidd mat er ikke noe problem. Koking av vann eller oppvarming av mat fungerer det utmerket til Den bittelille stekepannen får også fint plass til en hel pakke bacon + 4 egg samtidig rørt sammen til en liten frokost-omelett.

Da har du ikke brukt den nok... Men så har jeg for så vidt gjort noen tiltak. Som å f.eks fylle den med espresso og la den stå en uke med knallsterk kaffe i et par ganger osv.. (Nå har jeg hørt noen har misforstå hele opplegget og vaske turkoppen sin, men regner med ikke du har gått i den fella...) Null sjarm. Da er det bedre med en snyltekopp med affeksjonsverdi...

Ja, ellers har jeg jo ganske store fortenner. Kanskje jeg må utforske slekta litt bakover i tid...(finnes det forresten bever i Finnmark, Troms og Nordland?)

Derfor bruker jeg Kupilka's komposittkopp (50 % trefiber og 50 % plast) : ) https://www.xxl.no/kupilka-kupilka-21-skal-kopp-svart/p/1177640_2_style Denne veier mindre enn en trekopp (innbiller jeg meg), tåler all mulig vasking uten å være redd for sprekker eller etterbehandling og gir likevel "turfølelsen"

Trekopp. Min erfaring med trekopp er at kaffen smaker - tre. Men det er ikke sikkert at du har samme opplevelsen, eller er trekoppen så viktig at du godtar litt bismak? Derfor bruker jeg enten brettekoppen eller en termokopp fra Hydro/Texaco. Den er den netteste av alle terrmokopper Vekt 113 Og selvfølgelig har den fått et strøk med orange. Dopapir. Jeg også bruker mose, den fuktige med lange tråder. I følge en annen her på Forumet er den også antiseptisk. Derfor vasker jeg også hendene med den.

Fyll opp med litt vekt og ha den på en stund mens du går rundt hjemme, gjerne også i noen trapper. Det bør gi en god indikasjon på hvilken som passer deg best. Vær nøye på å justere dem inn så godt det lar seg gjøre. Såpass "bruk" bør være innafor før en ev. retur. Jeg brukte noen vektskiver, men det kan være greit å ha med noe som fyller opp litt også, så vekta fordeles litt mer realistisk. Har ikke så mye vettugt å komme med når det gjelder alternativer. F.eks Bergans Helium er lett og har åpning i front, men jeg synes den blir litt vinglete med mer enn 10-12 kg (de oppgir vel maks til 17 kg).

Nå er Kindle Paperlight (2018) vanntett, og størrelsen glir lett ned i en lårlomme på de fleste turbukser. En kengurulomme på anorakk er enda bedre. Kindle er med uansett - den fungerer som bok på kvelden i teltet eller i hengekøya eller på hytta eller hvor det er. Når den først er med, kunne det jo vært interessant å bruke den til noe mer enn bare lesing. Ser ikke for meg GPS - posisjonering er uansett ikke innebygd i den, bare som et flatt kart som kan panoreres rundt, og zoome på større eller mindre område. Fast målestokk (eks: 1:50.000) og fysisk kompass ved siden av.

Monsen fortjener masse ros for å få folk interessert i det enkle friluftsliv, men synes ikke han er en spesielt god rollemodell når det gjelder sporløs ferdsel, det er ganske fraværende i hans serier hittil i alle fall.

Jeg må si amen til denne. Nå veier ikke min turkopp, eller kukse , mer enn 90 gram. Men jeg har tenkt mange ganger når jeg sitter utenfor teltet med kaffen om morgenen at egentlig hadde Statoilkoppen jeg har i bilen vært mer praktisk .Den holder kaffen lengre varm og søler ikke ut kaffen så lett når jeg setter den fra meg i lyngen. Men jeg tar med kuksen, som jeg kjøpte på en marknad oppe i troms for mer enn 20 år siden, fordi den gir meg den rette stemningen . Og så er den veldig fotogen når den blir med på bilder. Statoilkoppen er ikke det...

Dette kan også ha med å gjøre at WWF er en ganske omstridt organisasjon.

Tittet litt mer på Nagualero, denne kreative bushcrafteren, multikunsteren (spiller og maler) med sans for gode måltider over åpen ild: Hans siste nå: www.youtube.com/watch?v=gCE6gH8C9CA Tittet også litt på Swedwoods sin siste forleden dag; www.youtube.com/watch?v=FiY4sUYB7os Sans for det enkle og god mat han også, men kanskje ikke like imponerende "herremåltider" som de Nagualero lager(?) Lurer på om de ser på hverandres videoer? De holder vel til i Sverige begge to etter det jeg kan forstå.

Som det blir sagt over her; "telt er blant det viktigste du har på tur". Det som kan være lurt er å se på valg av telt i forhold til hva slags type tur/turer du skal på. Ta for eksempel siste turen til Monsen,monsen og Mattis, samtlige av disse tre kunne lett ha ligget i ett Urberg telt. Disse gutta var på tur i en måned og gikk/seilte Nordland på langs. Urberg telt kunne vært brukt på flere av de siste turene til Monsen & co. Før i tida, som det så fint heter, lå jeg under en presenning, som jeg fant på søppeldynga, gikk i tunge vadmel klær og gliset og lo under hele turen, trosset gnagsår fra utslitte lundhags støvler, uansett varighet, vær og vind. Fra turer i Jotunheimen, hardangervidda og tiurleik i Nordmarka. Kun en presenning og noen lastestropper. Turutstyret i dag er generelt unødvendig kraftig overdimensjonert. Møtte folk i Nordmarka i høst, utifra utstyret de hadde kunne jeg tippet de skulle krysse Alaska til fots, de sov ute ei natt i Nordmarka og begynte med friluftsliv for ett kvarter siden. For de aller fleste er ikke utstyret det viktigste med turen , ikke det dyreste/grommeste utstyret, men å kunne komme bort til stillhet, være alene på tur og fiske i gromme ørretvann Kjøp telt etter eget behov, dra på turer med det teltet du har!

Ser ut som FJELL25 funker nå

Da er det i hus. Ser meget bra ut. Har ikke 2-sidig oppblåsning som Comfort og har hakket større "celler". Satser på test i påsken.

Skjønner fortsatt ikke problemet med bardunene da de har gigangtiske løkker i enden. Selv storrøya går gjennom uten problem....

Her er et par måter du kan få til å feste pluggen på uten å endre på selve bardunen. Det kan ofte være lurt å feste bardunen i et hull nær midten av pluggen i stedet for å bare tre pluggen gjennom løkka. Da vil ikke bardunen kunne skli mot enden av pluggen og slakkes, eventuelt skli helt av pluggen, om pluggen på grunn av belastning skulle endre vinkel i snøen. Kan også nevne at jeg pleier å grave ned pluggen (liggende, ikke opprett) og trampe snøen godt til med mindre snøen er veldig fast. Etter en stund fryser da snøen som regel til og pluggen sitter bom fast. større løkke.mp4

Ein merkar faktisk ganske stor forskjell. Brukar ikkje min med mindre lågt fuelbruk er naudsynt, altså på lengre turar.

Med disse produktene går mer av varmen inn i vannet i kjelen, og man får mindre oppvarming av teltet under koking. Noe å ta med i vurderingen, i tilfelle det er viktig

Prøv å gjøre passering av andre hunder så positive som mulig. Ikke gi hunden full dagsrasjon med hundemat, slik at hunden alltid er litt sugen på mat. Ha en pose i lomma med oppskjærte små små pølsebiter, kalkunpølse eller annet svært godt. Når du møter andre hunder rasler du med posen og gir den godbit, når du får fokus/ oppmerksomhet fra hunden. Ros hunden med lys stemme. Etterhvert kobler hunden andre møter med hund, som en positiv greie, fordi det vanker godbiter. Avtal gjerne slike passeringer med noen du kjenner, tren og tren. Habituering er trolig løsningen. Dette er ett alternativ av flere.

15 år gammelt Helsport Isfjell 2 Camp. Tatt i bruk for første gang i 2017 Pålitelig og relativt(alder tatt i betraktning) lett 4 sesongers telt. Her er stormklaffene pakket på innsiden.

Beklager, men jeg må bare, da jeg ser mange daglig som har gått i samme fella ang blandingshund, og da spesielt denne copperdog/labradoodle.. Problemet med å kjøpe blandingshund er at du ofte står uten hjelp hvis evt problem oppstår senere (selv de som driver med såkalte copperdog har lite interesse av å hjelpe deg senere, som flere venner klager på). Og igjen, jeg kjenner ingen blandingshunder som er helsesjekka med hd, øyer osv, som er friske, appsolutt ingen. Jeg har maange hunder inn til behandling stadig vekk, og der er flesteparten blandingshunder som sliter. Så jeg ville heller gått til en seriøs oppdretter av renrasa hunder, en seriøs oppdretter har ikke en masse krav om ditten og datten, men sier at de ville ha vært glade for om du feks kunne ha stilt ut hunden 1-2 ganger eller helsesjekke (for ja, det hjelper jo oppdretter i videre avl for å hele tiden gjøre rasen bedre). Og en ting ang copperdog; der vil du ønske å ha en som røyter, fordi en som ikke røyter har en pels som tover seg såpass at det lugger konstant for hunden om du ikke grer den flere ganger om dagen. Og her har du en liten uttalelse fra han som starta dette: https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201404/designer-dog-maker-regrets-his-creation

Synsing er ikke verdiløst. Det kan faktisk gi en helt annen vinkling av saken enn man selv har tenkt. Påstander uten hold derimot er verdiløst. Sånn. Det var litt synsing fra min side 😂

Denne tråden gjenspeiler nok litt av galskapen som har utviklet seg i friluftsmiljøet siste årene..... Jeg klarer meg helt fint med mitt ene telt jeg Helsport Fjellheimen Camp 3 Pro

Jeg har samme telt som deg, og jeg benytter alltid dobble stenger når jeg er på pulktur. Teltet blir mye mer stabilt og blafler mindre.

På multifuelen brukes som regel miljøbensin, siden den er renere enn bensin fra pumpa. Da er det litt greiere å puste inn lufta i teltet. Har også brukt Colemanfuel og renset bensin uten å merke noen forskjell på soting eller effekt. M.a.o. snøen smelter, maten koker og teltet blir varmt med både renset bensin og miljøbensin.