Vinnerliste

I dag er det mandag, dette skulle vert Dag 4 av turen min fra Finse til Haukeliseter. Men når jeg ser på værmeldingen, tenker jeg det er like greit at jeg er kommet hjem. Det er meldt mye dårlig vær, og derfor ble turen kortere enn planlagt. ————————————————————— Dag 1, Fredag: Gikk sørover fra Finse. Mye vind og lav snøfokk, men sol og eventyrlig skiføre med veldig god glid! Fant en lun teltplass ved Midtnutevannet, her lå også ett turfølge på 7 personer. Stille og rolig natt, litt vind i perioder, men helt magisk stemning! Dag 2, Lørdag: Våkner vind, men sol og god sikt, og etter frokost gir vinden seg. Det skal begynne å blåse i kveld, så jeg står tidlig opp for å sette teltet nær Krækkja-turisthytte før vinden kommer, jeg tenker at jeg vil ha god tid til å sette opp en skikkelig festning som jeg kan ligge i til uværet er over. Skiføret er fabelaktig og jeg sluker kilometer! Rett før Krækkja kommer voldsomt kraftig vind. Mye sterkere og tidligere enn meldt. Eneste som er åpent på korona-stengte Krækkja er utedassen. Der er ett gulv man kan sove på i nøden, men da frister teltet mer. FullSizeRender.mov Jeg bruker lang tid på å grave en grop til teltet og få slått det opp i vind og snøfokk. Jeg må stå på duken mens jeg graver ned snøanker langs teltet for at det ikke skal fly avgårde. Alt man slipper blåser bort på ett blunk. Jeg graver også opp en levegg som delvis pulveriseres av vinden. Der og da visste jeg ingenting om at turfølget på 7, som jeg traff dagen før, ble hentet ut av snøscooterpatruljer bare 100 meter fra der jeg lå. Det samme ble ett mindre turfølge rett ved, og personer nær Sandhaug. Men teltet mitt stod, så jeg var trygg og varm, og hadde gluvet på utedassen å evakuere til i verste fall. Det ble 16 timer i teltet... Dag 3, Søndag: Værmeldingen sier at hvis jeg er glad i motvind kan jeg fortsette til Dyranut, en av få hytter som ikke er corona-stengt, og legge meg inn der til tirsdag. Ett lite værvindu gjør det mulig å klare i dag selv om RV7 over vidda er stengt pga. vind, men det frister ikke så mye med hele mandagen å bare se ut hyttevinduet. Onsdag er det meldt takstein i kastene deler av dagen og jeg vil få sterk motvind og tett snøvær i fleisen på Fredag/Lørdag på siste etappen til Haukeliseter. Den delen er også ukvistet og bratt så da må jeg gå nærmest i blinde nedover. Blir jef værfast igjen i det området er alle hyttene corona-steng og det kan bli flere dager i teltet før jeg kan gå videre. For små marginer, synes jeg. Jeg utsetter resten av turen til en annen gang når været er bedre, og får i stedet en fin etappe ned til Haugastøl-togstasjon med vinden mest i ryggen. Der treffer jeg det ene turfølget som ble reddet ned fra rett der jeg sov i telt i natt. Pulkene deres hadde blitt tatt av vinden og rullet sidelengs mens de gikk (jeg har selfølgelig sørget for at det ikke kan skje med min ). Vindmåler i nærheten viste vindkast på opptil 27 m/s i kastene! Det er full storm det! 😎😎😎

Jeg har telt på knappene om jeg skulle fortelle denne historien, men kom til at jeg skulle gjøre det. For den kan være til nytte. Og fordi det dreier som ett tema som i alle fall jeg synes er vanskelig. Risikoen med alkoholen, mot kosen så mange av oss her forbinder med den. Jeg i alle fall. Vi er to gode venner som i noen tiår har hatt som tradisjon å ha en vinterhelg ute under åpen himmel. Vi pleier å vente til ut i februar, for da er det litt lengre og lysere kvelder enn i januar. Noen få ganger har vi hatt med andre. Denne gangen hadde vi med en som vi begge har kjent siden han var en guttunge, og som var mye yngre enn oss. En særdeles trivelig kar som vi visste var en dreven friluftentusiast. Han er i slutten av tyveårene mens vi gamlingene snart er nærmere 70 enn 60 for å si det slik. Og vi var litt smigret over at ungdommen ville henge med oss en helg. Vi visste hvor vi skulle, hadde vært der før og visste at vi ville ha tilgang på rikelig med ved. En ekstra gunstig faktor denne vinteren var at det hadde vært langvarig kulde, så vannene var islagte med trygg is, noe som gjorde at turen gikk mye lettere. Vi kunne bruke 2 vann som motorvei fram, og gikk «på land» mindre enn en tredjedel del av turen. Turen på ski over vannene gikk som en røyk og ungdommen var selvfølgelig i mye bedre form enn i alle fall jeg var og mye bedre på skiene. Da vi kom til reisens mål hadde vi god tid før dagslyset forsvant til å rigge opp en tarp som gapahuk, lage til liggeplassene og begynne å få fram ved. Det er mye vissen tørrgran i område, og ungdommen og min kamerat begynte å få fram ved, mens jeg fyrte opp bålet og hengte en gryte over som skulle gi oss en sodd av rester fra hjortejakten. Noen vaner legger man seg til gjennom livet og både min kamerat og jeg liker god whisky. Og har alltid med oss en lerke hver. Jeg var nok først ute og foreslo en sperreskål nå som tarpen var oppe og det ble en liten skvett opp i koppen til oss alle tre mens vi lå rundt bålet og ventet på middagen. Så var gryten klar og vi spiste oss godt mette og syntes vi hadde det fortreffelig der vi lå tett opp i bålet. Etter måltidet dro kameraten fram lerken sin og foreslo dessert. Alle var fornøyd med desserten. Alt var perfekt. Været, vinden og temperaturen. Skyfri himmel og stjerneklart. Temperaturen hadde tidligere i måneden ligget ned mot 15 minus og vi hadde vært enige om at det var for drøyt for uteligging. For kaldt. Vi er ikke Monsen materiale og vi ville ikke fryse. Denne helgen var det meldt mer beskjedne 6 minus om natten, og det mente vi at vi kunne håndtere. Som vi ligger der og skravler og løser verdensproblemer spør ungdommen plutselig: «Liker dere Rom & Cola?» Jeg stusset litt. Alle liker jo det, men mixing av drinker er noe jeg forbinder med festing og ikke det vi holdt på med. Det burde ringt en advarselsbjelle der. Ungdommen trakk fram en 0,5L colaflaske og en annen plastbrusflaske som jeg jo skjønte det var rom i. Jeg hadde enda noe i koppen min, og sa derfor «senere kanskje». Kameraten takk ja. Det gikk ett par timer mens vi lå der med bålet, det hadde blitt mørkt og jeg merket jo at ungdommen strevde litt med konsonantene når vi skravlet. Flere alarmbjeller skulle ringt. Kameraten reiser seg og tar buesagen vi har med og sier han skal sage opp litt mer ved av det de har dratt fram. Jeg ligger igjen med bålet sammen med ungdommen og vi hører sagen jobbe en 20 meter fra oss i mørket. Jeg vet ikke hvorfor ungdommen bestemte seg for å reise seg opp, men da han gjorde det ramlet han så lang han var inn i bålet. Jeg skrek opp og for fram for å hjelpe han, men han kom seg raskt opp . «Ok, det gikk bra. Alt i orden. Det går helt fint» sa han. Jeg spurte om han brant seg, tente hodelykten min og ba om å få se hendene. Alt annet var jo godt pakket inn. «Må bare, må bare...» han snakket meningsløse ord mens han gikk ett stykke fra bålet. Jeg trodde kanskje han måtte pisse, men så ramlet han igjen og ble liggende i snøen på ryggen. «Må bare hvile litt» hørte jeg og min kamerat som ikke hadde fått med seg noe av dramaet med bålet kom springende. «Hva har skjedd?» Vi slet med å få kontakt og enda mer med å få han opp. Han var fullstendig sørpe og vi hadde ikke skjønt bæret. Det var 6 minus, mørkt, mer enn en time fra bilen og han kunne ikke gå. Huston, we have a problem. Vi ble enige om å bare køye og prøve å få han i posen. Har noen prøvd å tre en voksen mann som ikke er i stand til å gjøre noe for å hjelpe til, inn i en sovepose? Nå har i alle fall vi prøvd. Det var ikke lett. Det var i grunn umulig. Vi tok av støvlene og parkasen han hadde på. Og så begynte vi. Vi prøvde å be han hjelpe, «løft beina, løft baken, strekk ut beina, ikke løft knærne»... Vi kjeftet, maste og fikk dratt posen opp forbi brystet. Så nytte det ikke mer. Det fikk holde. Vi diskuterte faktisk litt om vi skulle ringe 113, det var god dekning på telefonen, men fikk oss ikke til det. Jeg hadde heldigvis rullet sammen ett godt tykt ullteppe som jeg hadde surret utpå sekken min. Jeg er litt frostmakk og planla å ha dette over soveposen min, men nå kunne vi trekke det over han. Vi tredde en lue på han. Så la vi oss også. Det ble ikke mye soving. Husker jeg våknet av det jeg trodde var kameraten min som var ute og pisset, men da jeg tente lykten så jeg at det var ungdommen som virret rundt i mørket på strømpelesten helt forvirret. Vi ropte på han, og han kom springende og ramlet rett ved siden av oss, mellom oss og bålet. «Er litt kald» mumlet han der han lå i snøen. Så var det på han igjen, prøve å børste snøen av og tre han i posen igjen. Det ble en lang natt. Da de begynte å lysne så jeg at han hadde trukket posen helt over hodet og dratt glidelåsen helt opp. Jeg slappet litt av da jeg nå skjønte at han hadde blitt så pass edru at han kunne hjelpe seg selv. Så jeg sovnet igjen og våknet ikke før kameraten var oppe og hadde tent på bålet og satt kaffekjelen over. Jeg fikk på meg klærne og stod opp. Kaffen smakte godt, men ungdommen sov. Vi skjønte vel etter hvert at han ikke sov noe særlig, men bare grudde seg for å møte oss og utsatte det så lenge som mulig. Vi hadde vondt av han og kameraten fant koppen hans, fylte den med kaffe og ba han strekke ut en hånd, så skulle han få kaffe på sengen. Han strekte ut en hånd og fikk koppen. Han var sønderknust og hadde selvfølgelig en alvorlig hangover. Det var ingen ende på beklagelsene og vi hadde vondt av han begge to. Han er ingen drukkenbolt, hvis han hadde hatt slike talenter hadde vi visst det. Vi kjente han godt, og også mange av vennene hans. Det kom fram etter hvert. «Jeg er ikke særlig vant med alkohol» sa han. Han sa også at han hadde tenkt en stund at han kanskje ikke tålte alkohol noe særlig. Alkohol er i grunn skumle saker. Jeg visste jo det fra før fordi jeg hadde lest det en plass. Men alkoholen har slik en veletablert rolle i livet mitt og har aldri skapt bekymringer for meg, før nå. Jeg har lært noe. Jeg blir ikke avholdsmann av dette, men jeg kommer aldri til å introdusere alkohol på en tur en annen gang, til personer som jeg aldri har drukket alkohol med før. Typisk nok sa han at han aldri pleide å ha med alkohol på turene sine, men siden vi hadde snakket om at vi likte en singlemalt rundt bålet, tenkte han at han måtte ta med noe. Det ble rom & cola for det hadde han smakt i ett bryllup. Food for thought...

Liten stemningsvideo fra innsiden av teltet Søndags morgen, og da var det rolige vindforhold sammenlignet med natten og kvelden. IMG_7112.MOV

Tja, man skylder jo ingen noe et godt og langt svar bare fordi noen spør. Folk i offentligheten som er "tilgjengelige" på sosiale medier blir fort lesset ned med alle mulige forespørsler, og det er ikke alle som er interesserte i å dreie sine profiler i en politisk retning heller, og det må kunne respekteres uten at man blir bitter og tro at personen er en miljøfiende, for å sette det litt på spissen. Det kan vel sammenlignes med "selgere" i Karl Johan som skal presse på deg all mulig dårlig samvittighet for å ikke støtte akkurat deres gode sak : ) Uansett litt off-topic. Det var avdekket i noen andre tråder nylig her at mye av utstyret på Monsen sine sider er re-brands av "blanke" produkter fra kina, noe veldig mange driver med for tiden. Det betyr ikke nødvendigvis at produktene er dårlige, men jeg stiller meg nok litt tvilende på om det er de samme bærekraft-verdiene i bunn hos alle produksjonsselskapene vs. eksempelvis skandinaviske produsenter/merker. Ellers må jeg jo si meg enig i at nettsiden virker litt mangelfull, og det er særs lite detaljer om produktene.

Et døgn på tur innover fra Maridalen. Hørte en svarttrost i det fjerne da jeg parkerte sykkelen ved Vaggestein utpå lørdagsettermiddagen. Isete på stien i Vaggesteinskleivene, ellers fint føre på stien. Siste del av turen gikk på truger, til stedet jeg hadde sett meg ut på kartet. Viste seg å være en veldig fin teltplass, ihvertfall på vinteren. Stjerneklart og halvmåne i går kveld og natt.

Ja, blant annet. Såkalte sosiale medier (FB, instagram og de derre) er nøye uttenkt for å gjøre folk avhengige, og trigge dopaminnivået. Og et resultat av det er at mange har mistet evnen til å gjøre ingenting. De er livredde for å kjede seg. De takler ikke stillhet og absolutt ro, og bare la tankene flyte fritt. Noe må skje hele tiden, det er ikke nok å sitte å se inn i bålet og tenke lange tanker. Det er trist, og jeg tror ikke folk har godt av det på sikt.

Det er så lett å bli helt utstyrsgal, noen som vil dele hva de er ordentlig fornøyd med av litt eldre utstyr? Det som er velbrukt og velprøvd og fortsatt er favoritten? eksempel: jeg har et gammelt trangia stormkjøkken. Oppgraderte det til gassbrenner og ble så fornøyd at jeg solgte primus mulitifuel-brenneren som jeg alltid synes bråkte. Så utrolig mye stillere brenner og fantastisk at den passer rett inn i settet. Har brukt den ned i over -20 og da ble det riktignok lite futt, men på "vanlige" turer høst vår og vinter fungerer den helt tipp topp. Sekken min er en Norrøna integral-ca 20 år gammel, men den er skikkelig god og utrolig holdbar. Ingen slitasje på den (lurer på hva den er laget av egentlig..) selvsagt finnes det lettere og mer fancy men den duger utrolig bra. Var skitten og støvete etter et opphold på loftet men etter et såpebad ser den ny ut. Masse gode justeringsmuligheter. Eneste den mangler er hevbart topplokk. Gamle soveposen er derimot noe ordentlig drit, stor og tung og kald. Så der har utstyrfreaken i meg handlet ny.. 😁

De andre hadde parispulker, som var høyt lastet og med taudrag med plastrør. Parispulken har lepper ut på siden som gir mer vindfang og ingen meier som hindrer utglidning til siden. Jeg pakket kompakt, har trekk på pulken som gjør at vinden ikke får like godt tak, bruker brettbart underlag for å ikke få like høy pulk, har meier under pulken, og ikke minst: stivt drag. Den har aldri veltet Jeg har strikk som går sikk-sakk over hele pulktrekket, så den blir nesten «vakumert» pakket. Teltet ligger på toppen, men jeg deler stengene i 3 i stedet for 2, slik at ingenting stikker utenfor pulken. (Med lang nok pulk ville jeg nok bare delt stengene i 2). Jeg så bare pulkene på togstasjonen, og de var høyt lastet, han ene mente at vinden tok tak under leppen og kastet rundt pulken, det var taudrag med plastrør. En annen hadde visst klart seg bedre med lingnende løsning. Det er helt sikker mulig å lage en god løsning med parispulken også, det er ikke det jeg sier, bare så det er sagt Video: FullSizeRender.mov

Turrapport her:

Takk for det Jeg kjenner ingen som driver med vintercamping, og alt jeg har lært om vintercamping, pakking av pulk, utstyr og oppsett av telt kommer fra fjellforum. Jeg har selvfølgelig prøvd ting ut i prakisk i roligere forhold før jeg kom her til Begynn i det små, jeg lå sist helg i hagen og rullet opp og ned teltet mens jeg latet som at det blåste, bare for å være sikker på at alt satt som det skulle.

På den annen side: tre smaker da ikke vondt? Det spørsmålet bør stilles til herr og fru bever.

«Den gode runden fra Gramstad» I mange år var det turen rundt Li jeg benyttet meg av gjennom vintersesongen. Ofte ble det to ganger i samme uke. Om været samarbeidet. Li fjellet er en helt grei treningsrunde og selv om det etter hvert går litt saktere i bakken, så er dette en skikkelig treningsrunde. Det er langt opp fra sjøen og til toppen. Som pensjonist har det blitt mye mer tur enn da jeg jobbet. Alle turene er ikke like lange, men det blir en del turer på to timer og vel det i uka. Heldigvis «oppdaget» jeg Gramstad med et utvalg mulige turer. Det har vært helt greit å få nye – nå gamle – turer på programmet. En av disse turene er langturen fra Gramstad om Matisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten. Jeg sjekket arkivet, og det var ikke så mange ganger jeg hadde tatt denne turen siden første gang i 2018. Jeg har alt tatt denne turen en gang i år, men det var på tide og gjøre det en gang til. Jeg trenger en avveksling til turen rundt Lifjellet. Det er en grei tur på omtrent tre timer. Det var en del biler på Gramstad, og noen var parkert ved stien mot Paradis-skaret. Jeg ville ikke bli alene denne dagen, men så ingen på vei bortover mot «Rindå». Oppover bratte bakken gikk det bedre enn de siste gangene. Jeg hadde hevet ut et par kilo av sekken og det gjorde nok merkbar forskjell. Heldigvis møtte jeg ingen oppover. Det er ikke kjekt å møte andre når tunga henger som et slips. Oppe på toppen møtte jeg tre kjekke damer fra Klepp, som var ute og samlet poeng slik som Bestyrerinnen. De var ikke på sin første fjelltur, men muligens blir bakken nedover mot Paradisskaret en utfordring. På toppen av Bjørndalsfjellet var det helt andre forhold enn da jeg var der alene i forrige uke. Ikke et haglkorn å se, og nesten ikke vind, skikkelig bra forhold. Det hadde gått helt greit opp bakkene mot Bjørndalsfjellet så det ble ingen pause. Jeg snudde etter å ha nådd varden og tok fatt på bakkene nedover mot veien. Heldigvis var det nesten tørt. De «nye» skoene holder fortsatt, og det var ikke snakk om å gli der det ikke var vår sorpe. Selv etter mer enn et år, om enn ikke så hardt brukt, så er ALFA Impact skoene nesten nye. Selv om bakkene opp mot Fjogstadnuten ikke er spesielt bratte, krever de likevel en del. Denne gangen forsøkte jeg å holde farten slik at pulsen ikke kom i «rød» sone. Det hjelper å kjenne bakkene. Bortover flyene mot Revesdal og Kvitemyr vurderte jeg å ta turen direkte tilbake til bilene, men fant fort ut at denne dagen var «nødvendig» å gå om toppen på Dalsnuten. Det er veldig god sti oppover, med trapper i de bratteste kneikene. Igjen var det greit å ta bakkene, selv om det var helt i orden med en liten pustepause på det flate partiet. Det ble ingen stopp på toppen av Dalsnuten heller. Jeg kom meg til varden og snudde og tok fatt på det siste stykket tilbake til bilen. Det hadde vært en flott tur, og den hadde gått bedre enn hva jeg hadde trodd. Jeg var i god form etter tre timer på beina. Telefonen mente turen var på omtrent 14 kilometer, men det må være feil. Jeg skulle tro den er 10-11 kilometer.

Er det noen som har prøvd å bruke lesebrett/kinndle som kart? Jeg har en kindle med svart/hvit. Det skal gå an å laste inn pdf. Noen som har prøvd å laste inn kart? Batterikapasiteten er jo langt bedre enn en mobil. Og kompass er med uansett. Skal man gå langtur ser jeg for meg at det ville være en grei måte å ta med kart på.

Knakk ikke - vi hadde 25m/s++ ihht vindmåler 7 km borte i gata der forholdene kanskje var litt roligere... Vi lå på en liten forhøyning på en eller stor flate som på et eller annet vis gjorde at vind eller turbulens virket omtrent omvendt av hos deg og rett og slett presset teltet ned. Første tur ut av teltet krabet jeg rundt og la ekstra barduner i form av paracord og ski og staver, men det hjalp rett og slett ingenting mot problemet da vinden klemte teltet ned. Men stengene hodlt altså. Kanskje mest fordi vi vekslet på å sitte med ryggen mot "problemstangen" mens den andre var ute og gjorde tiltak frem til problemet avtok. Det var levegg som skulle til den gangen... Er jaggu ikke sikker på de stengene, men kan ta meg en tur i boden med skyvelære i morgen...

Har aldri prøvd doble teltstenger, men det kan sikkert ha sin funskjon.. opplevde ganske guffent vær like ved Geiterygghytta en gang, da ble vi liggende værfaste to døgn - og rakk mye fabulering om lemur eller ikke lemur, hvor langt unna osv. I utgangspunktet synes jeg teltet mitt (da Hilleberg Keron 3GT) står fint uten, og det sto også veldig fint i mot første døgnet da vinden kom rett mot kortsida. Men så dreide den etterhvert og kom mer inn fra sida, og da dro vi i gang lemur-prosjektet. Det andre teltet var et North Face VE25 (ellernoesånt), og tålte skifte av vindretning noe bedre. Jeg husker ikke hva vi kom fram til i lemur-forskninga, annet enn av det er kjedelig å ligge værfast åkke som. Vinden lå stabilt mellom 20-23 sekundmeter de døgna vi lå fast, i følge nærmeste måler. (Vi luska til slutt slukøra ned til Jan Eira på Geiterygghytta).

Jeg vil, som Fiskekongen, slå et slag for brøyestikker. Jeg har gjerne med minst 2 i full lengde og 4 halve. Helst 4 i full lengde om jeg ikke er så klar for å benytte skiene (typisk camp-turer der man gjerne bruker skiene på dagsturer osv) Det er ikke spesielt "Insta-vennlig", men akkurat det bryr vi oss ikke så mye om når det letter teltoppsettet betraktelig når det blåser. Kan også graves ned på tvers som solide lange bardunfester. (mener jeg hadde to lange gravd ned som bardunfester i oppsettet avbildet her)

Var omtrent sånn jeg gjorde det, men siden teltet «tok av» i vinden ble alle vertikale plugger dratt opp, kun snøanker og skiene som holdt seg nede

Jeg har en karabinkrok festet i pluggfestet i ene hjørnet på vindsiden. Den ligger øverst lett synlig i pakkposen, likeså i pulkpose. Forankrer den til pulken eller sekken. Da stikker ingenting av mens jeg styrer med stengene. Og så strekker jeg ut teltet vekk fra vinden og plugger så videre.

Selve enheten? Dette er en eldre Kindle Paperwhite fra kanskje 2013? Husker ikke helt. Jeg har byttet batteri på den i ettertid siden det originale begynte å takke for seg. Kartet er turkart pdf-utskrift fra https://www.norgeskart.no (anbefales!). Søk opp et sted, og velg "lag turkart". Om det skal skrives ut bør man være litt påpasselig på at absolutt hele arket fylles, hvis ikke blir målestokken feil.

1. Helsport Ringstind 2 Light - 2011 modell. Modifisert/forbedret med ekstra pluggfester og bardunfester etter en runde på Melhus. Soloturer gjennom 3 av 4 sesonger. 2. Helsport Stetind 2 X-trem fra 90-tallet en gang. Soloturer vinter. 3. Helsport Dovrefjell 3 Light - 2014. Helsports beste tunneltelt, spør du meg. Brukes gjennom alle 4 sesonger når man er 2. 4. Forsvarets Lagstelt med vedovn. Luksusturer hvor man kjører seg fram med bil, baseleirtelt på jakt o.l.

https://www.netonnet.no/art/telefon-gps/mobiltilbehor/mobillader/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/?utm_source=adtraction&utm_medium=affiliate&utm_campaign=prospecting_traffic_Tek_no&at_gd=83F41010C6998E03BA6780445AC959BF6A35CE90

Her er teltene jeg har. Det første er ett Helsport Femund (tror jeg ) 3 mannstelt. Det brukes lite, bare når kona er med. Ett Helsport Stetind 2 telt. For meg er det ett enmannstelt. Jeg har ingen jeg er så god kamerat med at jeg kunne tenke meg å dele det med noen frivillig. Det er ett supert telt som jeg ikke begriper Helsport sluttet å lage. Ringstindteltet som ble arvtageren er ikke ett så bra telt etter mitt hode. Ett Ringstind 2 SL som jeg bruker en del nå. Det er jo 600 gram lettere enn Stetind teltet Tilslutt ett Helsport Fourcamp som brukes på campingturer med bilen . Nå ser jeg ikke på dette som en samling og jeg regner meg ikke som en samler heller. Men en bruker. Jeg har bruke for dem alle. Det samme gjelder primusene mine og knivene mine. Jeg vet at kona er villig til å ta en diskusjon på dette når som helst.

Takk for fin rapport! Veldig fint å følge din tråd både mtp forberedelse, selve utførelse av turen og ikke minst refleksjonene etter. Jeg syns teltet ditt fra Fjellräven ser fantastisk ut! Er det helt på høyde med Hilleberg sitt? Jeg sikler litt på Keb Endurance 4, og klarer ikke helt se hvorfor jeg ikke skulle velge det sammenlignet med Hilleberg Keron 4GT og Spitsbergen X-trem 4.

Takk for fin rapport og bilder. Du har fått smakt på både godt og dårlig vær. Selv om turen ble kortere enn planlagt har nok erfaringskontoen fått et kraftig påfyll. Ser ut til at du har riktig utstyr, gjort gode forberedelser og har tatt gode beslutninger underveis. En eller annen fjellvett regel lyder vel; Det er ingen skam å snu. 👍 opp fra meg.

Aha, skjønner. Hjertelig takk! Jeg er relativt ny med pulk, men har så langt pakket min slik du skisserer (en fjellpulk med strikker og stivt drag).

Takk for god underholdning! Og flott at det gikk bra, ikke minst. Hadde teltet stått med Abisko-stengene tror du eller var Keb redningen her? Vurderer dobbel Abisko på kuppelteltet før turen til påsken. Kunne gått for enkel Keb med det er tomt..

Det er et godt tips! Jeg har 27-3 UL-kitet med gassbrenner, uten kaffekjele, og har kun med én av kjelene oftest. Jeg kunne til tider tenkt å hatt en kaffekjele i settet også. Ellers vil jeg vi at tilbudet fra XXL ER billig. Det er mye utstyr til pengene. Men ellers så har jo Widforss 27-3 UL med gasbrenner ute til 7-800 kr som regel. Jeg kokkelerer ikke veldig mye i kjelene, så svidd mat er ikke noe problem. Koking av vann eller oppvarming av mat fungerer det utmerket til Den bittelille stekepannen får også fint plass til en hel pakke bacon + 4 egg samtidig rørt sammen til en liten frokost-omelett.

Da er i så fall min luksusartikkel en stor powerbank. Den Anderson-saken veier 500g. Så kan jeg dure på med Netflix. Lastet ned på forhånd; good luck med å ha dekning. I fjor satte jeg opp teltet på en utsatt plass for å ha 4G-dekning for å se en Premier League-kamp. Da den ene stangen på Unna'en bøyde seg innover midt i førsteomgangen, ble jeg nødt til å flytte meg i le. Det går en grense på hvor die hard-supporter man er

Da har du ikke brukt den nok... Men så har jeg for så vidt gjort noen tiltak. Som å f.eks fylle den med espresso og la den stå en uke med knallsterk kaffe i et par ganger osv.. (Nå har jeg hørt noen har misforstå hele opplegget og vaske turkoppen sin, men regner med ikke du har gått i den fella...) Null sjarm. Da er det bedre med en snyltekopp med affeksjonsverdi...

Ja, ellers har jeg jo ganske store fortenner. Kanskje jeg må utforske slekta litt bakover i tid...(finnes det forresten bever i Finnmark, Troms og Nordland?)

Koppen min står stødig nær sagt hvor som helst. Den er bred i bunnen (10 cm diameter) og såpass stor at den kan brukes til litt av hvert (2,8 dl). @Tom42: Ditto når det gjelder mose. Men i utlandet skal man være litt forsiktig. En gang fant jeg fin og myk mose som ligner på den jeg vanligvis leiter opp, men det svei noe inst inni helsi...ngborg ei god stund etterpå. Når det gjelder trekopp så synes jeg mesteparten av tresmaken har forsvunnet med årene. Jeg smører min jevnlig med jordnøttolje. Vet ikke om det er det som gjør det eller om smaken rett og slett bare vaskes ut med årene. På den annen side: tre smaker da ikke vondt? Trekoppen min:

Trekopp. Min erfaring med trekopp er at kaffen smaker - tre. Men det er ikke sikkert at du har samme opplevelsen, eller er trekoppen så viktig at du godtar litt bismak? Derfor bruker jeg enten brettekoppen eller en termokopp fra Hydro/Texaco. Den er den netteste av alle terrmokopper Vekt 113 Og selvfølgelig har den fått et strøk med orange. Dopapir. Jeg også bruker mose, den fuktige med lange tråder. I følge en annen her på Forumet er den også antiseptisk. Derfor vasker jeg også hendene med den.

Fyll opp med litt vekt og ha den på en stund mens du går rundt hjemme, gjerne også i noen trapper. Det bør gi en god indikasjon på hvilken som passer deg best. Vær nøye på å justere dem inn så godt det lar seg gjøre. Såpass "bruk" bør være innafor før en ev. retur. Jeg brukte noen vektskiver, men det kan være greit å ha med noe som fyller opp litt også, så vekta fordeles litt mer realistisk. Har ikke så mye vettugt å komme med når det gjelder alternativer. F.eks Bergans Helium er lett og har åpning i front, men jeg synes den blir litt vinglete med mer enn 10-12 kg (de oppgir vel maks til 17 kg).

Da kanskje han burde svart det på en ordentlig måte.

For å kaste inn en brannfakkel: kvalitetsmerker taper seg mindre i verdi ved videresalg. Kjøper du et hillebergtelt eller helsport for 6000 så får du solgt det videre for 3000 lett. Urberg derimot får du kanskje ikke solgt videre med mindre du går under halv pris. Og da er ikke forskjellen så stor. En annen ting er at dersom du kjøper drømmeteltet første gang så kommer du sannsynligvis til å beholde det i mange år. Og det er bra for miljøet. Jeg kjøpte billigtelt først og brukte det en sesong før jeg solgte det og kjøpte noe finere. Men igjen så har jeg respekt for at en kanskje ikke har lyst å bruke opp alle sparepengene på turutstyr når en ikke vet om det er så kjekt som det kanskje virker. Lykke til!

Jeg valgte å ikke bruke primus sine fuel-flasker på MSR, husker ikke hvorfor. Brukte Optimus en liten stund, og de fungerte bedre. Nå bruker jeg kun MSR-flasker på MSR-pumper, da slipper jeg at flensen på pakningen blir unødvendig strekt som de blir med optimus-flaskene. Jeg har og en 1,5L Sigg fuel-flaske, den er med når jeg trenger alle flaskene, og heller heller over fra den til MSR-flasker ved behov.

Hei, jeg har ikke noe erfaring med Urberg. Men det mange her på forumet har gjort for å holde teltkostnader nede er å handle på finn. Der får du ofte gode telt til godt under ordinære priser, og man kan jo prutte litt i tillegg. Denne for eksempel: https://www.finn.no/207707918

Teller vel ikke som turbilde når det er utsikten fra kontoret .. men er jo fjell da om ikke annet Ellers er det mye fint lys om dagen, får nyte solnedgangene mens man har dem.

Enda felet är att själva tältgropen är för liten om det nu ej har blåst igen och att ett bra skydd kan vara att bygga lika en U-balk men om man är ensam är det kanske väl mycket jobb. Alternativet om det är en säker sluttning fri från lavin risk att bygga en bivack men även det mkt jobbigt ensam. Slutsatsen är väl att man bör vara minst 2 vuxna vid tur som man vet kan bli en del oväder under tiden. https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&q=utsidan+sarek+8-10+dagar Här finns lite tips för liknande väder men betydligt längre ut i "vildmarken" där skulle jag ej kalla det semester tripp på vintern ensam ,utan överlevnads övning. Däremot ok på sommaren men vid en tur fick en person framför mig ett stick av en jordgeting som med allergi kunde blivit allvarligt då innan det fanns mobiler som gick att ta med utan med batterier lika en motorcykel eller en bil starter.

Da er det i hus. Ser meget bra ut. Har ikke 2-sidig oppblåsning som Comfort og har hakket større "celler". Satser på test i påsken.

Skjønner fortsatt ikke problemet med bardunene da de har gigangtiske løkker i enden. Selv storrøya går gjennom uten problem....

Ein merkar faktisk ganske stor forskjell. Brukar ikkje min med mindre lågt fuelbruk er naudsynt, altså på lengre turar.

Med disse produktene går mer av varmen inn i vannet i kjelen, og man får mindre oppvarming av teltet under koking. Noe å ta med i vurderingen, i tilfelle det er viktig

Bare milionærer her inne? Har dere virkelig bruk for alle teltene dere har? Jeg har to, ett enkelt lite tomans sommertelt, Helsport Nordmarka 2, brukes både sommer og delvis vinter når jeg ikke trenger mye plass. Og ett skikkelig (men gammel) vintertelt, Helsport Alpha Mayo 3. Skulle egentlig hatt ett litt lettere tremanns sommertelt når kone og barn er med, men da blir ikke turene lenger en att jeg greier meg fint med vinterteltet.

15 år gammelt Helsport Isfjell 2 Camp. Tatt i bruk for første gang i 2017 Pålitelig og relativt(alder tatt i betraktning) lett 4 sesongers telt. Her er stormklaffene pakket på innsiden.

Etter tips fra løypebasen, ble det skiløypa første del, så vei. Bare 10 km på sti til vanlig. Mye vær og vind, litt regndrypp også. Bedre vær mot nord, jeg skulle sydover. «Stien»/skiløypa var ille, bare gjørme Det har vært hugst i område, og mye regn i tillegg. Viktig å sette beina rett, selv steiner som normalt bærer gikk til bunns. Heldigvis var dette bare et lite stykke 1-2 km Lett å bli blaut og møkket... Veldig glad når jeg kom til skogsbilveien En glede å gå på etter gjørme og fotbad Møtte disse som var i ferd med å kjøre inn i skiløypa - skulle plante, hadde ikke GPS men 2 A4 ark hvor de skulle plante. De kunne bare engelsk, og fikk sendt de i riktig retning. Kjente skilt dukker opp. Dette skiltet har jeg faktisk satt opp selv! Utrolig mye vann i bekker. Høyre sko lekker... Venstre like tørr Mere og flotte små fosser. Omtrent her måtte jeg ta et valg, kort og over en topp, og veldig vått, eller nedover en lang bakke og mye lenger. Ble det siste. Store dammer på de utroligste steder. Valget var lett. Lettgått, og blir satt pris på når alternativ er vadere, gikk der i fjor og det var helt håpløst på høsten. Nærmer seg Kleiva, lang bakke men kjent og jevn stigning Pyntet med slede. Drikkevannsuttak. Klamt og varmt og fønvind Hadde ikke råd til juletre, så her bruker det pinne. Flotte blomster i store mengder. Tok av scooterløypa, for å spare 4 km på asfalt. Den går delvis går på en høyde. Men har noen søkk. Har blitt små tjern. Flere små tjern med vanlig grass i bunn Dette er gamleveien til Retthella for de som er kjent. Hole/Ringerike begynner å syns, og mobilen funker igjen. Litt ras, skjer hver vår - derfor bør du ikke gå mørkgånga på våren. Mye vær, varmt og fint. Holebygda og Tyrifjorden er flott. Nede i byggefeltet ser jeg også Steinsfjorden, og over til min far. Ble noen skritt i dag også. Bakken ned fra Nordmarka er lang, men nesten hjemme. Så da er turen gjennomført etter planen, fint å være hjemme og ha oppnådd det som var målet. Sitter med mye inntrykk og tanker etter en slik - for meg spesiell tur. Har gått hver dag i 21 dager, ingen hviledager. Vekta var omtrent den samme som ved starten (men glemte å veie meg før start) Ingen gnagsår, kroppen like fin, har ikke falt på turen. Har ikke hatt mulighet eller ønske om å komme inn på mye utstyrsdetaljer, det får komme de nærmeste dagene. Har mye å dele. Men vil takke alle som har fulgt denne «monstertråden» og som har bidratt med innspill og faktisk påvirket turen. Takk til de som også har gitt tilbakemelding - enten ved likerkikk eller kommentarer. Tror denne «Dag for dag- tråden» må ha satt noen rekorder av ett eller annet slag. @Kjell Iver eller moderatorer sitter sikkert på noe statistikk. Men ser at antall visninger er utrolig høyt. Sikkert antall skrivefeil også 😂, for fort har det gått, ellers hadde det ikke vært mulig. Velpolert er vel ikke første ordet jeg kommer på - men dele turglede😀 mens det faktisk skjer, ikke som å se en fotballkamp når du vet resultatet. Her skjer det der og da - og du kan påvirke resultat. Hyggelig å møte @gramjeger og @tubbs også. Takk til @ost og @steingrd for konkrete råd Hode er ellers fullt av tanker - får dele de når jeg har fått summet meg.

Synsing er ikke verdiløst. Det kan faktisk gi en helt annen vinkling av saken enn man selv har tenkt. Påstander uten hold derimot er verdiløst. Sånn. Det var litt synsing fra min side 😂

Denne tråden gjenspeiler nok litt av galskapen som har utviklet seg i friluftsmiljøet siste årene..... Jeg klarer meg helt fint med mitt ene telt jeg Helsport Fjellheimen Camp 3 Pro

Telt er vel en ganske annen diskusjon enn vind og når det er vettugt å gå på tur. Børge Ousland skriver at han legger seg værfast ved 14m/s vind. Det er omtrent det jeg oppfatter som fornuftig også. Da starter som regel sikten å bli ganske så dårlig også. Det er som regel ikke vinden i seg selv som er problemet men mangelen på sikt som stopper fornuftig framdrift og sikker forflytning. Når en ikke ser nok til å se kanten på skavler eller navigere sikkert i skredfarlig terreng er det ikke vettugt å fortsette. I forhold til vær og det å være på tur når det kommer er svaret så enkelt som at en må tåle ALT. Det blir før eller siden drittvær om en er på tur over lengre tid. Så får en vurdere fra gang til gang om en graver seg ned eller setter opp teltet.

Under kryssing av hardangervidda i februar fikk jeg dårlig vær og måtte sette opp teltet svært værutsatt på 1380m på en naken topp. Var også så kald at jeg hadde allerede kuldeblemmer, samt at skaftet på snøspaden min var fryst fast, slik at denne var ubrukelig. Var veldig glad for å ha dobble stenger på mitt Patagonia telt når vinden røsket og dro i teltet. Følte meg rett og slett sikker på at teltet tålte det som måtte komme, og jeg sovnet ikke engstelig. Nå var jeg alene på tur, og da kimser man ikke med sikkerheten. Teltet er huset og beskyttelsen din på tur, og jeg mener man ikke sparer på sikkerheten her, iallefall ikke fordi man er redd ekstra vekt. Da sparer man heller på ekstra batterier, radio eller annen luksus! En annen ting som er viktig hvis man skal sette opp telt i sterk vind er lange nok teltplugger. Har selv lagd meg noen 60cm lange plugger av sorte brøytestikker. Dette gjør teltoppsettet mye raskere og enklere når været her hardt.