Luesveis

Jeg har bunnduk til teltene mine, men det er sjelden jeg synes det er verd å bære med den ekstra vekten (bunnduk til Allak 2 veier 400 gram). Bunnduk kan være greit for å beskytte mot skarpt underlag, eller mot kondens fra fuktig underlag (myr o.l). På siste fjelltur brukte jeg bunnduk, for planen var å telte høyt og hvor jeg regnet med det ville være lite vegetasjon, altså på muligens skarpt underlag. Noen synes det er fint med bunnduk fordi det på en måte blir en utvidelse av innerteltet. Ulempen er det har lett for å komme rusk og rask utenfra inn på bunnduken, og hvis du søler når du lager mat i forteltet, så blir sølet liggende på bunnduken, istedenfor å bare renne ned i bakken. Hillebergs bunnduker går ikke helt ut til ytterteltet, det er en glippe på noen centimeter, så det skal ikke være fare for at det samler seg vann på bunnduken om det regner og blåser.

Gratulerer med et herlig telt! Hilleberg har romslige teltposer uten komprimeringsremmer, det er kanskje derfor du synes pakkvolumet blir stort? Jeg pleier pakke stenger og plugger for seg, og legge teltposen med inner- og ytterteltduk på toppen av hovedrommet i sekken, da blir teltposen komprimert, og plassen i sekken godt utnyttet.

Det er en i Oslo som selger et nytt Allak 3 på finn.no nå. I herlig knallrød farge.

Jeg har Allak 2 og er kjempefornøyd, av de grunnene du lister opp over. Eneste jeg er misfornøyd med med Allak 2 er at det regner inn på innerteltet om dørene er helt åpne. Vet ikke om det er det samme på Allak 3, og bildene dine viste ikke det. Takrennene over dørene leder ikke alt vannet vekk og til siden. Litt kjedelig, men egentlig ikke et problem. Det er det samme på Soulo.

Så bra! God tur! Lager du turrapport etterpå?

Hvis dere følger DNT-sti, så skal det være trygt. Om det er utfordrende partier skal det stå i rutebeskrivelsen på ut.no. (Men naturen kan ikke kvalitetssikres, selv ikke av DNT, så overraskelser må man være forberedt på.) Sjekk forholdene med Nørdstedalsseter. Gammel snø som ligger utover sommeren er etter min erfaring oftest, men ikke alltid, så fast at det er greit å gå på, og at truger ikke er noe vits å dra med seg på sommertur i høyfjellet. Det store spørsmålet er som sommerbruene er lagt ut. Hvor viktig sommerbruene er, vil avhenge av vannføringen, som igjen avhenger av nedbør og snøsmelting/temperatur. Brua over Rausdøla ved Arentzbu er den viktigste, siden Rausdøla er den største elva på turen. Det er et bredere og roligere parti et stykke oppover elva, som jeg har vadet et par ganger med vann til knærne og en del strøm, men om vannføringen er for stor, må dere gå en potensielt veldig lang omvei. Den brua er på strekningen Arentzbu-Nørdstedalsseter, som i utgangspunktet kan være krevende. Det kan også bli en del omvei om bruene over Kvitene og Nobbelvi ikke er lagt ut (det beste er kanskje å gå hhv. oppopver mot breen, og rundt Leirvatnet).

Hilleberg selger stoffsett, hvis du skal reparere: https://hilleberg.com/eng/extras/ Hvis du tenker på å kjøpe bare et yttertelt, må du nok spørre Hilleberg direkte.

Takk for bra tips! Jeg har et nærmere 20 år gammelt Nammatj 2 som kan trenge litt kjærlighet. Hvor mye silikon/WS-blanding trengte du til Unna-bunnduken, et par desiliter? Hvor lang tid tok det før bunnduken var tørr og klar til bruk?

Hilleberg har laget video om dette:

Er det mye snø, så betyr det at det blir tyngre å gå. Om det er mye snø og varmt, så blir det stor snøsmelting, og sannsynlighet for store bekker. Er det bratt og mye snø, så kan det være vanskelig å få godt fotfeste om stien er dekket av snø. På ruta du tenker gå, så er de bratteste partiene opp mot Oksli og ned mot Fivlemyrene, men der ser det ikke ut til å være særlig med snø i følge senorge.no. Det er et kort, bratt parti rett øst for Leirvannet, der ser det ut som det ligger en del snø fortsatt, og det er også nordvestvendt, så snøen ligger kanskje en god stund til. Du kan jo sjekke med Nørdstedalsseter når det nærmer seg tur. Pluss sjekke oppdatert føremelding på dnt.no. Den ferskeste meldingen for Breheimen sier: "09.06: I Breheimen er det fortsatt mye snø i høyden. Det er bart og fint nede ved Sota Sæter og fint å gå turer i området her. Grønt og sommerlig. Men straks en kommer opp i høyden er det snøføre. Vi er nå i en mellomsesong fra vinter til vår i fjellet og forholdene endrer seg for hver dag. Sjekk senorge.no om du planlegger tur." Det står ikke noe i meldingen om bruer er lagt ut. Det er også noe å sjekke.

Å, herlige Breheimen! Tenker meg på telttur dit i juli. Har vært mye i Breheimen, oftest på telttur. Erfaringen min er at du finner det som står på proviantlista til DNT, linket til lenger opp her. Det er mange år siden jeg var innom Skridulaupbu, og utvalget der var ganske magert, ikke rart når den ligger usentralt til og får lite besøk. Bortsett fra den, så tror jeg du finner greit utvalg på de andre hyttene.

Fire netter i telt et stykke innover fra Maridalen. Varierende vær, snøflekker her og der, fortsatt snøsmelting. Så en orrhane 25 meter fra teltet for noen dager siden, den har et veldig karakteristisk utseende, så lett å kjenne igjen. Lurer på om jeg så orrhøne et par ganger også, de er litt mer unnseelige og ikke så lette å identifisere. Den store fugleopplevelsen kom i går kveld, la først merke til karakteristiske skrik, deretter synet av to svære fugler rundt hundre meter unna, det måtte være traner. Alle disse naturopplevelsene bare noen få timer på sykkel og til fots fra tjukkeste Oslo.

Jeg har både MSR groundhogs og Hilleberg Y-plugger, og så langt jeg kan se er de helt like, med unntak av at snora på MSR-pluggene har refleks. (Farge og logo er forskjellige, men det spiller ingen rolle.)

Takk, nyttig! Ser at norgeskart.no har flybilder, var ikke klar over det. Jeg pleier bruke https://norgeibilder.no hvor det er flere flybilder, og satellittbilder, altså litt mer å velge mellom.

Det kommer an på kuppelkonstruksjonen. På f.eks. Hilleberg Soulo er det ikke hele stangkanaler: der setter man stengene i korte stangkanaler nede på teltet, så klipser man resten av teltduken til stengene. Mens på kuppeltelt med hele stangkanaler kan det bli litt knot når stengene skal inn i de siste stangkoppene. Når det er sagt, så tror jeg trådstarteren blir godt fornøyd med Unna. Det er bare i ekstreme forhold at Soulo har en klar fordel framfor Unna.

Vet ikke hvilken vei dere kom, eller hvor på Gaupekollen dere overnattet, men jeg pleier fylle vann fra bekken fra Sjuputtmyra, som krysser stien et par hundre meter fra utsiktspunktet på Gaupekollen. Definitivt smak og lukt av myr, det hender jeg drikker det bart, men som oftest bruker jeg det til matlaging og te. Jeg overnattet i Gaupekollen-området helga for en og en halv uke, og det var fortsatt nok snø til smelting, men hentet heller vann fra denne bekken. Hvis man kommer sørfra til Gaupekollen, så er det en bekk litt lengre nede med friskere vann, men der er man mer eller mindre avhengig av at det er snøsmelting eller har vært mye nedbør.

Om det er så lite/mye luft i underlaget at hoften akkurat ikke når bakken når du ligger på siden, det er det beste etter min erfaring.

Et døgn på tur innover fra Maridalen. Hørte en svarttrost i det fjerne da jeg parkerte sykkelen ved Vaggestein utpå lørdagsettermiddagen. Isete på stien i Vaggesteinskleivene, ellers fint føre på stien. Siste del av turen gikk på truger, til stedet jeg hadde sett meg ut på kartet. Viste seg å være en veldig fin teltplass, ihvertfall på vinteren. Stjerneklart og halvmåne i går kveld og natt.

I stille vær kan mygg og andre insekter være en plage, også over tregrensa. Det går an å ha med myggnetting, kanskje bare som dekker hodet. Men alt i alt tror jeg telt er det mest komfortable å bo i, og kjappest og enklest å sette opp i utfordrende vær.

For å spare vekt under sykling til/fra markatur i fjor sommer, var jeg ute etter et lettere alternativ enn det største og luftigste teltet mitt, Hilleberg Allak 2 på 3.4 kg. Oppdaget at Hilleberg Niak har samme stanglengde som Allak 2, og siden Niak er nesten like stort som Allak 2, så kjøpte jeg et netting-innertelt til Niak, selv om jeg ikke har Niak-telt. Hadde jeg kjøpt Allak 2-nettingtelt hadde løsningen blitt ca. 450g tyngre, og dyrere. Tilsammen for Niak-innertelt, to teltstenger, Hilleberg tarp 10, og plugger til innertelt og tarp, ble det på rett over to kg. Eventuelle staver til å sette opp tarpen kommer i tillegg. Ikke en lettvektsløsning, men jeg kunne gjenbruke utstyr jeg hadde fra før. Nettingtelt i kombinasjon med tarp er herlig luftig og naturnært. Ypperlig i sommerskogen. I dårlig vær eller på fjellet foretrekker jeg vanlig telt, som gir bedre beskyttelse, og er kjappere og enklere å sette opp.

Takk for flotte bilder! Fjoråret var krevende. Utenom en god del turer innover fra Maridalen i Oslo, fikk jeg til to teltturer fra Finse. Mye snø i fjellet i fjor: Kom over en herlig teltplass:

Det er vanskelig å spå, i sær om fremtiden... Men fortiden finnes det masse data for. Jeg pleier bruke snødybdekartene på senorge.no når jeg planlegger høyfjellsturer om sommeren, for å få et visst inntrykk av hvordan snødybden ligger an sammenlignet med tidligere år. http://www.senorge.no/index.html?p=senorgeny&st=snow

Jeg har både Soulo og Akto, og er 185 høy. I Soulo tar jeg såvidt borti innterteltet når jeg ligger rett ut, og det er akkurat sittehøyde. For meg er Soulo passe stort. Akto har i utgangspunktet samme liggelengde som Soulo (220 cm), men liggelengden er i praksis bedre pga. de helt rette endeveggene, så jeg vil tro du kan strekke deg helt ut i Akto. Men takhøyden blir for liten, dessuten er døråpningen litt lav, og jeg synes Akto er lett klaustrofobisk. Du burde se på Unna, som har 10 cm lengre liggelengde enn Soulo, og 5 cm større takhøyde.

En natt i Maridalsalpene, fra fredag til lørdag. Syklet innover Maridalen i mørket i går ettermiddag, med litt luksus i sekken: romslig telt, og en øl til middag. Parkerte sykkelen ved Vaggestein, og tok raskeste vei i retning Gaupekollen. Kjølig og tåke, yr som gikk over i lett regn. Satte opp teltet litt nedenfor Gaupekollen, på en regnvåt myr. Fortsatt grått og kjølig i dag, hint av yr og regn nå og da. Returen gikk delvis utenom sti: bratt, måtte klyve et sted. Nede fra det bratteste partiet fulgte jeg en gammel og stedvis gjengrodd vei.

Tre døgn ute for å koble ut med noen bøker. Leir et stykke innover fra Skar i Maridalen. To stjerneklare netter, tre netter med nattefrost. Fant en del traktkantarell på vei hjem.