Vinnerliste

Har selv Niak og Soulo. Det skumleste med Niak er hvor lite Soulo blir brukt etterpå. Niak er veldig romslig og behagelig til én person, utrolig raskt å sette opp, tåler overraskende mye, og du blir fort glad i å kunne velge hvilken side av teltet du åpner som dør, så du alltid kan velge å vende teltet mot finest utsikt, uten å tenke på vindretningen. 700 g lettere kjenner du i sekken. Jeg bruker Niak fra snøen forsvinner til utpå høsten, før Soulo tar over senhøst og vinteren. Har forøvrig også større tunneltelt.

Ikke se deg blind på mesh i forhold til temp om sommeren. Jeg sover en del i hengekøye og den har kun mesh/myggnett som tak Jeg finner det gjentatte ganger overraskende hvor mye den faktisk holder på varmen. Når man åpner glidelåsen om morgenen kjenner man gjerne kjølig luft "strømme inn". Og kompis har et kuppeltelt av Salew-typen med mye mesh - han er mer fornøyd med at det slipper ut varme når det er veldig varmt på varme dager enn at det evt skulle bli for kaldt når det er litt kjølig.

Yeps! Helt enig, den klukkende lyden er Orrhane! På Pinsebesøk i hytta sat de og klukket i skogskantene. Noe tidligere, formentlig omkring påske (hytteforbud!) finner de bare flekker i snøen og vi har orreleik tett på hytta. Vi kan bare åpne soveromsdøren ut til balkongen og se på det. Men man kan bli vekket tidlig av disse klukkhøns. De er helt gærne. Elgen

Hvorfor kan de ikke lage et telt tilsvarende Soulo med dør på hver side istedenfor det trekantforma innertelt-arealet. Da har man et lite beinsolid 1-manns med 2 dører of 2 vestibuler

Kjenner jeg er skeptisk til tunneltelt uten ventiler. De få grammene det hadde kostet med en helt enkel ventil hadde vært verdt det i mine øyne. Ellers nok en gang skuffet over at det ikke ble noen Keron i 2-mannsutgave.

Har helsport tempelfjorden. Har 3 poser i en. ytterposen til sommersbruk. innerposen til jakt og høst, milde vinterturer. Begge til vinterturer.

Eg har full forståing for konseptet: eg synest folk stiller opp på tur med mikrosekkar, og likevel dreg dei det merkelegaste opp frå den same sekken: dunjakker, dunsokkar, kaffetrakter, kortstokk, fiskeutstyr, ekstra skopar osb. Eg pakkar i 80-litaren og må legge att alt anna enn det mest nødvendige. Eg klaga til husbonden (som eg ofte dumpar masse stæsj på) og han meinte det same: nokre må ha magiske fingrar, altså. Førre veke klarte eg meg med ein 65-litar, men det var fordi eg fekk husbonden til å bære hengekøyene og kokeutstyret, vi hadde null teknisk utstyr med oss og åt berre Real. Ja, for folk klarar jo å dra ut trerettarsmiddag også frå 30-litaren...

Ca 12 cm, helt øverst.

Espegard bålpanne (18cm) og Trangia 27.

Jeg både leser og ser på nyhetene at alle vil på tur i disse koronatider. Folk går i kø, alt for mange på sykkel og vanskelig å finne teltplass da det meste er opptatt. I det hele tatt, folk over alt. En helt ukjent problemstilling en snau time øst for hovedstaden. Strava viser at jeg på 2 dager har syklet drøye 80 km. og på denne tiden «så» jeg 4 personer. (Ikke medregnet de som satt i biler før og etter grus/sti starter) Resten av turen og timene var jeg dønn aleine. Dag 1 25 mai og sykkelen er pakket. Jeg skal prøve Bikepacking for første gang. Opplegget er å bruke en sykkel jeg allerede har + å kjøpe noen rimelige vesker. Jeg vil finne ut om man kan komme seg på tur på denne måten uten at det koster skjorta. Liker jeg denne formen for sykkeltur er planen en lengre tur litt senere. Jeg svinger meg på sykkelen kl 10 denne mandag formiddag og setter kursen sydover på Linna. Etter at Tertitten hadde sin siste tur her i 1960 er banen gjort om til gang og sykkelvei her i kommunen. Linna fører meg i landlige omgivelser til Skullerud. Dette var endestasjon for toget den gang Urskog-Hølandsbanen ennå var i drift. Fra Skulerud stasjon måtte gods og personer over i båt for ferden videre nedover Haldenvassdraget. En kar (person 1) holder på med plenklipping og jeg svinger bortom for en prat. Stedet holdes ryddig og pent og her passer det å ta pause. Jeg spør om stedet har et tilbud for dagens turister, og i dag spesielt oss syklister. Å ja da, sier han, her er det vannkraner å finne på flere av bygningene. Toalett (og dusj etter avtale) og masse grønt gress å hvile på. Litt lengre bort langs veien er det også en fin badeplass med sandstrand, bord og benk. Jeg takker for praten og setter kurs for badeplassen og en 5 minutter på benken der. Nå må jeg ut på asfalt og følger Fv125 med lite trafikk og etter noen kilometer svinger jeg av mot Opsal. Grusveien leder meg til bommen ved Krokselva. Jeg skal ikke ut på asfalt igjen før i morgen og er fornøyd med det.. Nå begynner turen for alvor. Krokselva pludrer og klukker og fuglene kappes om den beste sangen. Våren er i sannhet en deilig tid. I nordenden av Vegatjern skal jeg følge den gamle Presteveien. 2 tømmerstokker leder over elva, men viser seg å bli for smal for meg og sykkelen. Jeg tar rett og slik ikke sjangsen. Det blir å fortsette og via en omvei er planen å komme inn igjen på Presteveien fra nord. Det blir en strevsom tur i bratt terreng med mye vindfall. Ved demningen i sydenden av Damvann er jeg igjen inne på Presteveien, som ikke er en vei, men snarere en sti. Her sammenfaller den også med en av Flyktningerutene mot øst og den gang den var i bruk, friheten for de som trengte det. Litt grus, men mest sti som delvis trilles, delvis sykles før jeg omsider kommer ut på ny grusvei og tar til venstre ved Engemåsakoia. Nå bærer det rett nord i mange kilometer på fin grusvei med stø kurs for vannet Vortungen. Vortungen er et stort vann med viker, odder og øyer. Jeg passer på å fylle flaskene før stien starter bratt opp mot Branntårnet. Dette er egentlig en skikkelig omvei, men jeg har ikke vært her før og vil opp å se. Her og der kan det sykles, men for det meste dytter jeg sykkelen. Det gamle Branntårnet er i dag DNT hytte og heter Haukenestårnet. Jeg hadde ventet å møte folk her på en så fin dag, men det er bare meg og fuglene som har funnet veien hit i kveld. Flaskene er på ny tomme men kan heldigvis fylles fra en gammel håndpumpe. Etter adskillige «pump» kommer endelig vannet, krystallklart og iskaldt. At vann kan smake så godt! Jeg er skikkelig sulten og bestemmer meg for Storfegryte og kaffe her på verandaen. Greit å få det unna mens jeg har lett tilgang på godt rent vann. Jeg skulle gjerne blitt her i natt, men finner ikke plass til teltet. Det drar seg mot kveld og jeg vil sette camp før det blir mørkt så jeg må videre. Det går radig unna ned fra Haukenesfjellet på sti, kjerrevei og grusvei. I et kryss ser jeg tilfeldigvis et skilt som peker mot «Hotellet» og slår inn på den. Ned en ny bratt skråning hvor stien skjules under tørrkvist fra et gammelt hogstfelt. Jeg ser en grusvei i bunnen av feltet og bakser meg frem i kvisten. Godt det går nedover. Kommer ut til Vortungen igjen, lengre nord enn jeg var tidligere i dag. Finner en perfekt plass i vannkanten og bestemmer meg tvert. Rigger camp og tørker tøy. Fyrer opp primusen og det blir "rett i koppen" og kaffe mens jeg ser sola dale ned over åsen i vest. Det er helt vindstille og kvelden og natta bringer med seg mange lyder. Svarttrosten er den siste jeg hører av småfuglene. Med Tranens fjerne trumpetlyd og Storlomens kveldsang kommer både mørket og villmarksfølelsen snikende. Et måkepar ute på øya holder det gående på måkers vis nå og da gjennom hele natten. Dag 2 Opp med glidelåsen og frisk sval vind klarner tankene. Det er tidlig og jeg fyrer primusen fra posen og tar første kaffekopp mens jeg kikker ut døra. Drøyer lenge, men så er det tid for frokost og kaffe ute. Trekker den friske lufta dypt inn mens blikket hviler på en kruset vannflate. Setter sykkelen i bevegelse klokka 10 i dag også, og kke lenge etter kommer jeg til «Hotellet» som skiltene viste vei til i går. Vakkert beliggende på Vortungens østre bredd ligger Rømskog Spa & Resort. Det står et par biler her, men om det er åpent i disse koronatider vet jeg ikke. Den eneste jeg ser, kjører en gressklipper (person 2) på plenen utenfor. Under andre omstendigheter kunne det sikkert vært en bra plass for en stiv syklist, men jeg får ha det tilgode. Etter en liten høyde triller jeg ned til Sagtjenn og tar skarpt til venstre. Løfter sykkelen over bommen og begir meg mot Bottdalen der en ny bom må forseres. Vel oppe på flatene er det tid for vann og en Anton Berg. Har pause ved ei gammal stue og tar bilder av den når en bil plutselig ankommer. Litt overraskende egentlig, men det passer i grunnen bra. Jeg trenger tipps for veien videre og regner med han er kjent siden han har passert minimum 2 låste bommer. Han er nok litt skeptisk til hva jeg har fore, men svarer hyggelig når jeg spør om han er kjent i området. Han (person 3) er godt kjent her kan han fortelle; Jeg er født i den stua der, og peker mot stua jeg nettopp tok bilde av; men da var den bare halvparten så stor og av tømmer. Vi finner tonen og har en lang hyggelig prat om livet før og i dag, vilt og rovvilt og skogen som rekreasjon og virke. Som skogeier her vet han hvor det er best å komme seg fram med sykkel på slep. Han rister på hodet, men gir meg gode anvisninger for strekket som må forseres etter at kjerreveien er slutt. Det er ikke mange hundre meter, men ganske ulendt og med tett skog. Stien er heller ikke mye i bruk i nyere tid og kan være vanskelig å se. Det blir mange detaljer og jeg trodde jeg husket det meste. Men etter et hogstfelt mellom to koller finner jeg ikke stien han nevnte og roter skikkelig rundt. Kjenner knærne protestere og beslutter ny pause og kartsjekk. Det er da jeg oppdager at kartet er borte. Ingen stor krise, men verre er det at kameraet også mangler. Jeg må gå sporet tilbake, men hvordan finner jeg det lille svarte kameraet i all denne skauen. Jeg vet når det sist ble brukt, men det har vært mye kryss og tvers etter det. Jeg lar sykkelen stå og begynner på baksporet. Noen ganger skal man ha flaks og det har jeg i dag. Etter rundt 20 minutter finner jeg kameraet, men kartet ser jeg ikke. Dropper videre kartsøk og setter raskeste kurs tilbake til sykkelen og en velfortjent pause Etter vann og Snickers er det på´n igjen. Havner opp på Grevlingkulknatten som viser seg å være for bratt i den retningen jeg skal og finner ingen vei videre. Legger fra meg sykkelen og bruker beina på kryss og tvers i håp om finne en farbar vei videre. Endelig ser jeg noe som kan minne om en sti, eller nærmest et tråkk. Min kamp mot elementene ved Grevlingkulknatten er over etter nesten 2 timer og så er villnisset forsert og jeg er ute på et nytt veisystem. Ned fra åsen går det unna på fin grus og snart er jeg nede i nordenden av Gåsefjorden og en helt nødvendig pause på den deilige sandstranda. Hadde vannet vært varmere hadde jeg dyppet kroppen, men jeg nøyer meg med en kattevask. Entrer sykkelen og etter et par kilometer befinner jeg meg på Kjersundveien og har asfalt under hjulene. Ved Kjersund bru stopper jeg for et bilde og en kar (person 4) på landeveisykkel kommer susende. Han har skikkelig dårlig tid, eller så bare glemte han å hilse tilbake tenker jeg der jeg ser det blinkende røde baklyset bli borte rundt neste sving. Jeg passerer Halsnes friluftssenter hvor det forøvrig også er fint å ta en pause. En liten perle ved Mjermens bredd, med grønn gressmatte, gapahuk , badebrygge og badeplass samt toaletter. Men i dag sykler jeg forbi og snart etter forlater jeg asfalten til fordel for nok en grusvei. Når bommen er passert er det ikke lange biten til søndre Lambergtjenn til venstre og straks etter, nordre til høyre. I enden av nordre stiger grusveien bratt før det roer seg noe innover Trundalen. Ved Vesle Auretjenn kommer jeg igjen inn på Flyktningeruta og følger denne på småkupert grus mot Amundtjenna. Knærne har fått nok nå og jeg må av å trille i selv den minste bakke. Det blir sjokoladepause i skyggen av et tre på vei opp mot Vardehøgda. Drikker den siste skvetten med vann før utforkjøringen starter. Det går grådig fort nedover og snart etter står jeg ved bommen før Nyveien mellom Bjørkelangen og Hemnes. Krysser denne og på grusvei mellom gårdene tråkker jeg rolig det siste kvarteret hjem. Min første Bikepackingtur er gjennomført og det var så gøy at ny allerede er under planlegging.

Jeg har mye mesh i det teltet jeg bruker mest. Er duk et stykke opp på alle kanter for å unngå direkte trekk. Farge på ytterduk er lys også. Blir ikke badstu i teltet så fort sola er oppe. Mesh er såpass tettvevd at det trekker ikke så mye gjennom den heller. Men hvis det er kjølig og en skal fyre stikker nok varmen lettere, uten at jeg har hatt behov for det. Mitt er Big Agnes Copper Spur UL2. Veldig lett og fint telt som alikevel er romslig nok. Skal du ha hel duk og lett telt så ta en titt på Helsport Reinsfjell 2 superlight

Tror mesh eller hel duk har litt med hvordan teltet lufter. Høyt skåret duk, eller ventiler. Dernest hvor du pleier å være på tur. Jeg har telt med mesh og telt med hel duk og er mest begeistret for hel duk der jeg telter mest.

Prisnsippet med tau via senterpunktet utvendig illustrert med et oppsett vi hadde nær bakken. Det er bare å oppskalere med lengre stokk/stav dersom man har tarpen montert høyere... Du bardunerer bare via stokken og inn til senter...

Hei, Et par timer ekstra søvn om morgenen på varme dager er verdt sin vekt i gull. Jeg bruker mitt telt med innertelt i mesh garantert mest av alle mine telt. Tore

Tavle og papir??? Spørg Eide! Men: Litt plaster og rep.sett (+ kunnskap!) må vel med hvis man vil være ansvarlig på bare litt lenger tur og om vinteren!? Jeg bruker det relativ sjeldent selv, men har da sydd rem på ryggsekk, rep bindinger og trenser, hvilket var nødvendig for å komme videre. Elginnen kom en gang over ungdommer, som hadde tilkalt Røde Kors, fordi en binding var litt i stykker - få km fra en betient DNt-hytte! Det burde være unødvendigt. På DNT hytter har jeg flere ganger sydd viktige sekkeremme (fx skulder-) som var sund for andre gjester. Litt tråd, seilmakernåler, lerretstape, ståltråd, evt lim klarer det meste og fyller/veier svært lite. Samme med nødhjelps sett. I øvrigt enig med @Lompa (som vanlig) Elgen

Dette ser eg nok for meg at er eit telt fyrst og fremst for å ha det i katalogen. Det er heilt sikkert enkelte som, utan å tenke på vektkonsekvensane, har etterspurt det. No vert det enkelt å sjå kva dette vil koste i form av vekt, så får kvar enkelt velge. Det er alltids enkelte som ikkje veit sitt eige beste, og kjøper slike overdimensjonerte telt. Men eg trur ikkje det vert ein modell som vert vanleg å sjå i fjellet. For dei som av ulike grunnar ikkje stolar på red label spesifikasjonane, er det allereie 10mm stenger til Soulo i katalogen. Dersom det ikkje er andre forskjellar frå dagens Soulo enn tjukkare teltduk og grøvre stenger, har utviklinga vore nær gratis. Ettersom dette på ingen måte vert noko lettvektstelt, kan det det hende dei forbetra enkelte detaljar som av vekthensyn er reduserte på eksisterande Soulo. Ein skal ikkje sjå bort i frå at inntroduseringa av denne modellen også kan vera salgsfremmande for eksisterande Soulo. Fordi innerteltet er trangt nok frå før. Og dette ekstra innerteltet ville vera for lite til noko som helst praktisk formål. Eg ville i alle fall ikkje bytte bort Soulo'en min mot eit slik telt, sjølv om eg hadde fått 3000kr i mellomlegg.

Veldig usikker, og veldig OT😄

Jo men det er jo håpløst å vite før man drar hva man får lyst på når man er på tur. "Litt" må man da ha å velge i. 😅

Det er generelt mye snø i fjellet i sør-Norge i år så det er nok lurt å ta med ski. Ta evt kontakt med Glitterheim for info.

Bunner ikke dette ned til for mange komfort og kjekt og ha ting? og viljen til å bruke penger. Jeg mener om man har med seg synt sovepose, ullgenser, ekstra klær, ekstra ullsokker, fult Trangia sett, for å koke vann til Real posen, rep sett og sy sett til altmulig rart, en ekstra gass beholder slik bare i tilfelle, osv osv. vs Om du pakker med tanken om at ingenting går galt, ingenting ryker og det alltid er fint vær og man bruker endel mer penger, så man har en dunpose, dunjakke, lite ekstra klær, ingen rep sett, ingen ekstra i tilfelle ting, så er det utrolig hvor mye man redusere volumet på ting. Kun 1 gass boks med en pocket rocket og noe til å koke vann i. osv osv. Jeg personlig bruker en 125liters sekk på alle overnattings turer, også på endel av de lengre dagsturene. Jeg vet også at jeg har med meg for mange ting. Øks, sag og kniv. Gjerne en kvist brenner og et fult stormkjøkken, en gass boks med en liten brenner, mat for en dag ekstra, et slikt militært sovesystem fra over dammen, ekstra klær, noe tau, ekstra tau, rep saker, 2 liggeunderlag, en 3x3m tarp, pluss en hel masse andre saker, ting som aldri brukes og ting som er med for testing. Jeg vet jo at jeg kan bytte tarp til en som både er mindre og lettere, en annen sovepose, ingen øks og sag, 1 liggeunderlag. Der alene så hadde jeg vært både lettere og veldig mye mindre i volum. Bærer man tungt går man saktere, går man saktere har man bedre tid til å nyte utsikten og stemningen.

Han som legger ut de flotte videoen på youtube under navnet Friluftsamatørene bruker Niak. Han er fornøyd med teltet, men når det blåser blir det kaldt og vinden kommer inn under teltbunnen og løfter opp denne slik det er med alle telt som har ventilasjon langs bakken.

Hvis jeg ikke tar feil så var det tidligere en Keron 2 utgave. Et lite søk så fant jeg denne, sjekk SKU nummeret🙂

Har ikke solcelle på Garmin men på en Casio Pro trek jeg har. På den fungerer det veldig bra. Trenger aldri lades på annen måte. Må legge den i vindu mot sola 2-3 ganger om vintern men ellers får den nok lys. Dog er vel Garmin 6 en del mer strømkrevende enn Casioen.

Fortsatt mye snø rundt Trollstigen ihvertfall. Selve Trollstigen er heller ikke åpnet ennå, pga rasfare. Åpner i beste fall førstkommende helg, i verste fall i neste uke. Ser også at det fortsatt er nesten tre meter snø på fjellet Mannen (kjent fra media), som er 1294 meter høyt, og som man går til via Trollstigplatået. Men det er fritt for snø på de smale partiene på Romsdalseggen, og snøen opp mot eggen (to meter noen steder) skal visst være ganske fast, og mulig å gå på uten truger eller ski. Jeg kommer fra Romsdal selv, og kjører oppover i morgen, bl.a. for å gå på fjellet i noen dager. Kan gi rapport når jeg har sett på forholdene. Anbefaler deg forøvrig både Romsdalseggen, Mannen og Stabbeskaret. (De to sistnevnte er enkle turer; førstnevnte litt mer krevende.) Sikkert fint å gå om en uke eller to, hvis været blir så bra som det er meldt.

Femundsmarka fra nord til sør for så å ta båten til nord igjen (Synnervika). Flott tur det:) Variert terreng. masse fiskevann og valgmuligheter for hvilken vei du skal ta.

Takk, da tror jeg jeg fant svaret mitt. Ser ut som om det er ganske så farbart nå ja, så lenge man er villig til å vasse over noen flekker med snø

Ja nu låter det som orrspel, har stuga vid en sjö (i nord Sverige) som Orren brukar spela på isen. Härligt ljud när en går ut tidigt på morgonen och hör orrspel.

Tusen takk for svar. Dere har noen gode poeng. Jeg vurderte litt MSR Hubba teltet. Men tror jeg må se sannheten at når en er på fjellet (1000 moh +), uansett årstid. Så tuller en ikke med sikkerheten. Når en er 20 km eller lengre fra nærmeste vei, så kan en ikke våkne på natta at en er våt fordi teltet lekker eller har knekt sammen. Da har du et problem. Selv om det er meldt stor sol en uke , har jeg opplevet torden og pøs regnvær som ikke var meldt. Når jeg er på tur med ungene, tenker jeg at vi bruker DNT hyttene på fjelltur og hengekøyer i vanlig skog. Så kan jeg heller kjøpe et mindre telt for 1-2 personer som er solid, lett og som tåler norske værforhold på fjellet som jeg kan bruke når jeg er alene med hundene på tur.

Planer om å gå Tinnhølen - Rauhelleren - Lågaros - Sandhaug - Tinnhølen, med start 6 juli 😊. Noen som har erfaring fra denne runden?

@Terka: Fortsatt ikke helt klart hva Outdoor Magazin regner som "Heck" og "Seite", men der er i hvert fall klart hva Expeds Workbook 2020 (link) sier om "Windward" og "Leeward" sider: Men jeg tror likevel jeg ville satt det med mønestanga omtrentlig langs vindretningen for å redusere vindfangende areal om det blåste skikkelig opp... Ser vi stort på det, og bytter ut med "pluggfester", så tar du slett ikke feil Svarte og gule pluggfester i ytterduken, altså - avhengig av om duken går helt ned, eller har lufteglippe.

@Terka

De har nok kjøpt sekken fra Brødrene Dal

Det skulle jo også bare mangle. Et par sko skal jo holde mye lenger enn et halvt år. Før pleide jeg å regne rundt 10 år på et par gode lærstøvler (da snakker vi 70-80-tallet). Da var sålene utslitt. I dag er et pat sko som regel fullstendig utslitt etter et par-tre år. Både lær/stoff og membraner bærer preg av det. Dårlig lær kom etter at man begynte å bruke membraner i sko, for det er ingen vits med godt lær i sko som skal kastes etter et par-tre år uansett fordi membranen har røket. Også andre detaljer ryker, for eksempel lissehempene.

Siden jeg har planer om å bruke kajakken mer i sommer, har jeg hatt lyst til å ha kameraet lett tilgjengelig foran meg, så etter litt googling endte det med kjøp av en dekksbag som er halvmåneformet. De hadde èn igjen hos XXL Første året hadde jeg kameraet bare mellom beina nede i kajakken, men da padlet jeg i ferskvann, nå blir det saltvann. Og med fare for at det kan sprute vann oppi kajakken så utgår jo det nå, kameraer og elektronikk er ikke så glade i saltvann. Ved en evt velt er det jo og risky. Det utgår og å ha kameraet nedi der om jeg må bruke spruttrekket. Kameraet jeg vanligvis bruker er mindre, men måtte teste med 5D'en og 70-200 f2.8en også, tilfelle man vil ha med pro-utstyret en dag. Så nå blir kameraet lett tilgjengelig rett foran meg med bare å åpne en liten glidelås! Med det lille kameraet får jeg nok plass til drona og inni der Så nå er det bare å få sjøsatt balja og håpe det virker som planlagt!

Følger spent med på snøsmeltingen i år jeg også siden planen er å gå like høyt i terrenget som ifjor på vestvidda. Håper på flere middager som denne:

Hei Jeg er en av dem som også bruker 2-posesystem. Vinterposer er alle store, tunge og volumiøse i større eller mindre grad - og så har de begrenset anvendelighet tross alt En litt varm 3-sesong pose kombinert med en lun sommerpose vil holde til vanlige vinterturer ned til -20-25 C. Jeg har begge i syntet etter å opplevd våt dunpose. Elginnne som er en frysepinne har en dun 3-sesong og en fiber 3-sesong som hun kombinerer til vinterpose. Hun ville fryse uansett i en sommerpose om sommeren. Faktisk har hun en gammel Ajungilak fiber super vinterpose. Den er stor og tung og fylder enormt og utslitt og lukteer selvdød soldater. Den er i realiteten kassert, men er da i kjelleren enda. For varm pose om sommeren i varmttelt løses som regel ved å åpne glidelåsen oppe og nede eller åpne helt og bruke posen som dyne. Helsport har visst en vinterpose, som i realiteten består består av 2 poser: en Sommer og kraftig 3-sesong. de ville jeg se nærmere på. Ved personlengde 185 cm ville jeg så avgjort ta en pose som er lenger for ikke å ligge og gnikke hodet og føtter mot posen og ha den i "spenn". Elgen

Vet ikke om det kan fungere, men kunne det vært en mulighet å sy in skulderputer på jakka du gjerne bruker når du bærer sekken? At den da vil sitte mer stabilt å ikke skli så mye oppe på skuldra di?

Jeg ville ha noe som var så kompakt som mulig, slik at jeg kan ha den i lomma på jakka. Da blir den iallfall med på tur 😎 Jeg kommer til å bruke den stort sett bare om dagen så da var det greit med liten lysåpning. Gikk for Zeiss sin Terra ED pocket, jeg har ikke noe å sammenligne med da dette er min første kikkert men jeg er iallefall godt fornøyd til mitt bruk. Hjelper ikke noe å ha en stor å fin kikkert stående hjemme på hylla... https://www.kikkertspesialisten.no/products/zeiss-terra-ed-pocket-8x25

Det er Eidfjord kommune som er ansvarlig for veien inn til Tinnhølen. Derfor er det ikke helt dumt å følge med på kommunens hjemmesider og/eller fb-sider om akkurat dette temaet. Man kan selvsagt komme seg innover langs veien til fots eller på sykkel før veien offisielt åpner hvis man ønsker. Det er i overkant av en mils vei inn til Trondsbu og Tinnhølen fra R7.

Hvordan får man tilgang til oppdaterte bilder fra Sentinel? Er det tilgjengelig gratis på nettet? Jeg skulle gjerne sett noen oppdaterte bilder. Forøvrig ser langtidsvarselet nå lovende ut, og jeg har sett en del bilder av bl.a. Tinnhølveien nylig, hvor den ser ut til å være ganske fri for snø.

Det er en høy sjanse for at akkurat det blir en flaskehals i sommer. For egen del, ja så er ikke det veldig viktig. Jeg har mange alternativer i bakhånd i fjell-Norge, selv om H.vidda alltid lokker...

Mon tro om det blir mulig å få parkert der i år. Jeg ser for meg en armada med hjemmeferiende nordmenn, og det er jo fornuftig.

jaggø ble det ikke kjøpt inn et telt i dag. våknet opp, gikk inn på kontoret med morgen kaffen og satte meg ned forran pcn for og lese litt nyheter og en kjapp tur innom Finn.no for og se om det lå noe snadder ute på markedet. kom over et Hilleberg Unna telt som nesten akkurat hadde blitt lagt ut, heiv meg over tastaturet og skrev til selgern at jeg ville komme og se. Flaks for min del så bodde han ikke veldig langt unna heller. Vestfold er ikke stort 😅 selgern var en veldig koselig fyr og prate med så vi ble stående og prate en god stund om friluftslivet, tviler på at fruen som satt i bilen som var mer gira på shoppings var veldig fornøyd med det, men pytt pytt. Teltet ble med meg hjem som også er mitt første Hilleberg telt.

Det skjer mykje kvar dag no. Det er nærare Finse du eventuelt vil ha att mykje snø. Dersom du går motsatt veg, har du ei veke meir snøsmelting til din fordel.

Både jeg og datteren klarer oss fint med to soveposer, en 3-sesongs i dun og en sommerpose i syntet. Bruker begge på vinteren.

Nå er det jo ofte stor forskjell på juli og oktober her i landet, så mange foretrekker nok en liten og lett pose til sommermånedene og en varmere tresessongs til kalde høst- og vårnetter. 😊

Må nok melde at jeg er en av de mange som har tre soveposer Engelsen. Blir ofte for varmt for meg med tresesongs (700) på sommeren serru, også når brukt som dyne. Da er 400’n grei.

Følger veldig godt tankegangen din og tror absolutt dette er realistisk, dersom du ikke synes +0,5 kg på soveposen kontra en dedikert sommerpose er avskrekkende. På de kaldeste vinterturene kan du vurdere om du kan bruke begge posene i et 2-lagssystem, i så fall kan det være verdt å sjekke på forhånd at de passer noenlunde godt sammen. Mange klarer seg ypperlig med en 3-sesongspose til lengre sommerturer, de fleste av oss kan fint spare inn en halvkilo et annet sted på utstyrslista. Eller på kroppen om man skal være helt ærlig Dette ble for så vidt veldig generelt, om du opererer med veldig lange dagsetapper og eventuelle kroppslige begrensninger tilsier at du bør bære så lett som mulig, så kan du se bort fra mine tanker. Men siden du har klart å slite ut en eldgammel sovepose uten å falle for fristelsen til å investere i andre samtidig, vil jeg anta at en høykvalitets 3-sesongspose uansett blir en oppgradering

Det kommer litt an på sekkevolum og hvor tungt du vil bære. Jeg liker ikke å drasse på mye vekt, så på ukesturer på sommeren bruker jeg en lett 45-liters sekk, og det hadde nok ikke gått uten en egen dedikert sommerpose. Jeg bruker da en T-lim 0° dunpose på 600g som komprimeres ned til ca. handballstørrelse. En fiberpose med samme varmeegenskaper vil vel veie rundt 1,2kg og pakkes ned til rundt 40x20 vil jeg tro. Så oppsummert har jeg endt opp med tre forskjellige poser: en sommerpose, en tresessongspose som brukes til fotturer resten av året, samt en vinterpose som brukes med pulk. Alle posene mine er av dun, og jeg har vendt meg til å bruke enhver anledning til å lufte og tørke soveposen. Heng den opp i et tre i pauser i oppholdsvær, finner du ei åpen bu med vedovn så ta en times pause der, etc. etc. Det går som regel greit.

Har funnet noen som lager fine kopper nå, har bestilt fra Kautokeino.Her er noen inspirasjonsbilder