Vinnerliste

Kommer ny episode på NRK snart: Helsport Superlight - Der (nesten) ingen på Fjellforum skulle tru at nokon kunne bu. 😄

Ikke i dag, men i helga ... isfisketur til Litjrennbua i Femundsmarka med @Tessatroll @graham og @Sig Man Finfin liten tur inn, undertegnede holdt riktignok på å sette seg fast i ei snøfonn og hadde nok stått der enda om ikke noen hadde hjulpet meg ut. Ellers tipptopp helg, fisk ble det og

På søndagen ble jeg bedt med av en gammel kollega på jobben til en fjellskitur, riktig nok ikke fjellet men et nytt område for meg. Vi kom oss tidlig avgårde for å utnytte hard snø etter nattens kuldegrader. Strøkent skiføre og deilig med fri roting i et nydelig glissent furulandskap kombinert med små vann og myrer. Mye spor etter skogsfugl i området, deriblant kongen selv, tiuren. Blir nok et område jeg vil utforske mer, @whistler her er det stort potensiale Jeg er ikke selv på bildene da jeg stod for fotograferingen, noen må jo ta ansvaret for bildene.

Fantasisk fint vær i dag på Krokskogen. Klart, litt vind men stilnet av, min hemmelig bålplass er flott! Bålkaffe, gapahuk så også ryggen blir varm. Kunne sitte i bare t-skjorta. Pølser, kvikklunsj og skolebolle sto på med menyen. Kjenner at jeg har vært ute i dag, og glad for at jeg smurte meg med solkrem😀

Topptur på Byrkjefjell. En kjappis etter lunch på jobben, så litt hjemmekontor på kvelden. Kom jammen en vegg med tåke også!

Hund og barnåler ingen hindring 😉

Vi dro opp på Hardangervidda fredag på dagen. Vi viste det skulle være mye vind, så vi hadde med utstyr der etter. Vi kjørte til Solheimstulen så gikk vi der i fra opp til et vann som heter Bollatjønn rett innenfor Nasjonalpark grensa. vi var to stk, en fordel om noe skulle gå galt. Det var et par ting som er lurt å tenke på, kart, kompass, hodelykt, gps, batterier, sjokoladebar, nøtter? er ting som er greit og ha i lommen om noe virkelig skal skjære seg, om du i en whitehout kommer bort fra telt eller pulk, (det høres merkelig ut at noe sånt kan skje, men med sånn vind vi hadde (var målt 20sek meter på Mårbu) så kan ting skje) vi opplevde denne helgen som ekstremt artig og at vinden og været var som det var gjorde turen helt magisk. Vi erfarte mye nytt og at fjellet ikke er til å tulle med, det er sikkert. Vi tok med et ekstra telt som vi skulle bruke som shelter på isen når vi pilket, vi fikk satt det opp med kun staver og ski, men det blåste mye så det ble som en ekel vindsekk, å sitte der med sol og småskyer som forandrer seg til mye snødriv vind og Whiteout på noen sekunder, det er fasinerende. Da er det greit å vite retningen tilbake til teltet. Så tenk godt igjenom flere scenarioer dersom shit hits the fan, ligger du i et telt som rakner eller blåser bort for den del, så vit hvor klær og nødkit ligger så du kan kle på deg og få med lykt og må-ha- utstyr om du må ut av posen midt på natten, da har du ikke tid til å leite så mye.. God tur

Hei Real middager kan jeg forstå, men Real Frokostblandinger?? Sjekket innholdet og det er jo alt sammen tørt i forveien. Havregryn, andre gryn, tørrmelk, rosiner, nøtter mm. Og så koster 1 porsjon ca. 50 kr. Dette kan man blande selv med marginal større vekt og ha o hvilken som helst pose man ønsker. Elgen

@whistler har hatt hund mye inne i sitt helsport superlight reinsfjell, det har ikke vært noe problem mener jeg

Sjekk med forsvaret, de kaster hele paller med feltrasjoner feks dersom kaffen har gått ut på dato. Har en kompis som har fått flere esker med feltrasjoner. Du kan bare glemme å få "spons" hos Real, men det er mulig å kjøpe turmat hos Fjellsport til 25% avslag (fjell25). Vi kjøpte store kvanta med rabattkode før dem satt opp prisen. Summit to eat er også ett alternativ, billigere og bedre enn real etter min mening. Ellers er jeg skeptisk til alle forslagene her om å pakke om realen. Det lønner seg kanskje dersom man skal gå 30 dager i strekk, men det skal jo ikke du. Du sparer kanskje noen gram emballasje, men kan ikke spise rett fra posen og du må vaske opp gryta. Ellers er det gull verdt å ha en klatt med smør eller olje oppi. Ta også med noe krydder eller en hot souce som du liker, da får du litt forandring. Når jeg er skikkelig sulten kan jeg spise hva som helst, så variasjon er ikke det viktigste i mine øyne. Du kommer uansett til hytter og butikker der du kan kjøpe deg noe digg.

Begge deler funkar fint. Er kanskje meir begrensa kor lenge det held på sommeren, men eg har aldri vore så lenge på tur på sommeren at det har vore eit problem. Edit; 14 dager er altså det lengste eg har pakka om for på sommeren.

Tok buss tidlig på jobb i dag, igjen. Snøen lå på toppen av Lyderhorn på morgenkvisten, men da jeg var på tur oppover i 15-tida var det blitt snøfritt på sørsiden. Tok en matstopp på turen oppover, for å nyte solen noen minutter før skyer nordfra la seg som et pledd over himmelen. Over toppen og hele turen ned var det skyet, øverst med en kald nordlig vind - den gjorde at jeg satte opp farten for å holde varmen, så denne turen gikk ganske kjapt Fin hjemtur nok en gang - veldig greit å bo sånn at disse småturene er mulig

Det er akkurat som rot i gangen, det vil si herresko. Men teller du over har hun flere......sko der, men de er ikke rot. Har noen prøvd å tørke teltet i tørkeskap?

Jeg har Trolltind SL og det ble kjøpt brukt av ei som hadde brukt det med hund. Det har sikkert vært i bruk 50 døgn, og kjenner meg ikke helt SL igjen i forhold til slitestyrke. Har også hatt Reinsfjell SL og Ringstind SL. Ringstind hadde glatt bunnduk, ingen av de andre har hatt dette. Jeg er utrolig bra fornøyd med Trolltind, lett og står bra i vind. Men pluggene er ikke allverden på det jeg har, men de som blir solgt nå skal ha bedre plugger.

Du forklarer løsningen selv. Du må sette teltet på snøen på isen. Snøen isolerer. Funker så lenge det ikke er noe særlig overvann. Er det mye overvann eller trykk på isen så vann blir presset opp pilkehullet blir snøen gjennomtrekt uansett 😃

Dette er ikke noe problem, bunnduken er sterkere enn man skulle tro.

Eg pakkar ikkje om for å spare vekt men volum. Spisebolle må eg uansett ha til frukost og ymse anna. Om eg har med ein med lokk som realen får trekke i spela liten rolle. Kan pakke nedi den. Men ja, talet på dagar avgjer sjølsagt kor mykje volum du vinn på det.

@valle : Etter min mening er papirkart og kompass ett hundre prosent obligatorisk på lengre turer. I situasjoner der man virkelig trenger kartet, i uvær og med dårlig sikt, hvordan blir det da å fomle rundt med et nettbrett med votter på hendene og med regn og sludd på skjermen? Tror ikke det vil fungere noe særlig. Det eneste man trenger i tillegg til kart og kompass er en GPS-klokke som f. eks. Garmin fenix 3 (84g) som kan opereres med votter på, som har en batterilevetid på flere uker ved forsiktig bruk, og som kan brukes til å vise UTM-koordinater når man må verifisere sin posisjon samt legge inn veipunkter til teltleiren/hytta/bilen etc. Å bruke mobil e.l. som eneste navigasjonshjelpemiddel gjør jeg kun på korte turer i områder der jeg er lommekjent og når værvarselet er sikkert.

Hvorfor ikke la oss få se bildene du tok, i stedet for lavoppløselige bilder av kameraets skjerm?

Å pakke om Realen er ganske vanleg på lengre tur, dog ein og ein. Eg pakkar den om i liten frysepose/brødpose. Ristar den bort i et hjørne og tvinna nokre runder. Blir som et kremmerhus på fasong. Dreg tilbake eit lag til, klipper og tapar. Sparer mykje med volum.

Det er to helt forskjellige prosesser. Fra Store Norske: "Frysetørkede produkter har den fordel at de bevarer sin form og struktur nokså uforandret fra fersk tilstand. De opptar vann igjen bedre enn vanlige tørkede produkter og beholder mer av sin opprinnelige smak og aroma." Hjemmetørket mat holder utrolig lenge, vi har flere år gammel tørket sopp som er like fin. Oppbevart kjølig og mørkt på glass. Tørket frukt holder også veldig lenge. Og hvis du vakuumpakker i tillegg holder det "evig". En vakuum-maskin er som jeg har nevnt før en god investering, den forlenger holdbarheten på mat mange ganger. For eksempel kjøper vi noen kilo vill-laks hver sommer (jeg rører ikke oppdrettslaks) som vi fileterer i passe porsjoner, vakuumpakker og fryser. Så fet fisk har normalt begrenset holdbarhet i fryser, men vi merker ikke forskjell om den har ligget over et år i fryseren.

Jeg har en Excalibur dehydrator (digitalstyrt) som jeg har tørka mye beef jerky og annet i. En bra dehydrator er topp både til snacks og endel turmat Men, man kan ikke sammenligne dehydrerte varer med frysetørket. En bit kjøtt f.eks bruker MYE lengre til på å rehydrere om den er tørket i en dehydrator kontra en som er frysetørket.

Skal du ha rene ingredienser anbefaler jeg heller å eksperimentere litt med tørking i stekeovn, evt kjøpe en "tørker". En kollega brukte nettopp 3 store lapper på en tørker, og han lager sin egen "real turmat", samt sin egenprodusert beef jerky.

Veldig god plass innvendig. Taket er like høyt hele veien og gulvet er rektangulært. Veldig fornøyd med mitt.

Hei Har ikke lest hele tråden, men du har fått mange gode og relevante råd. Jeg er på fjellet i Hallingdal litt nedenfor Hardangervidda og hadde 12 m/s her i går. Veien fokket fullstendig til og umulig å kjøre tross snøkjetting på hjula. Men lå og balet med kjettingene i en drive, ble våt og senere kall. Det skal ørlite feil til i over 12-15 m/s før det kan bli veldig galt. Jeg planlegger selv tur til helgen ved hytta i fjellet mellom Ål-Hemsedal, men ønsker ikke å være ute i de meldte ca. 15 m/s og kraftig snøvær = snøstorm. Har prøvd - det blir fort surt. Snille fjellområder: Jotunheimen forgård, nå = Langsua nasjonalpark, Per Gynt løypa fra Rondane - Nordseter (dele herav) Velg Staurløypa over høyfjellet. elgen fotos fra Dovrefjell innover fra Reinheim, lett nedfokket fortelt tross snø spadd opp på teltet.

Jeg har funnet ut at det ikke er spesielt mange gram jeg sparer på å koke dem ned for å tilsette den væsken igjen på tur. Blir nok litt tørrere enn vanlig dog da jeg vet jeg gjerne bruker litt vann i bunn av kjelen for å starte tiningen på en kurant måte uten å svi ting i bunn av glovarm kjele. Jeg er inneforstått med at dette ikke er gramjegermat og at det ikke er maten å basere seg på på lange ekspedisjoner, men vi har gjerne med noen sånne skikkelige måltider selv til en ukestur. Det er gode høydepunkter å kunne ta noen skikkelige kosemiddager i teltet. (God rødvin lar seg for øvrig heller over på lette plastflasker. Kurant rødvin kan fraktes i posen til kartongrødvin )

Mat som skal tines fungerer like bra som mat som må fuktes Jeg foretrekker ferdiglagede retter som vakuumpakkes i ganske flate poser. Dermed kan den knekkes opp når den skal varmes og tiner raskere i kjelen. Ting frosset i klump/pose er kjipe å tine i kjelen...

Lithiumbatterier er nevnt, men disse er dyre. NiMh-oppladbare batterier mister veldig lite effekt ned til -20, og har mye mer effekt pr gram enn alkaliske, og så koster dem vesentlig mindre enn lithium siden dem er oppladbare.

Takker for en flott nerde-gjennomgang av teltet @Memento mori

Eller flytt fellen over på stålfestet fra de gamle først som sist. (Her tas det for gitt at ingenting kastes av noen.) Det er forøvrig en smal sak, hadde et par hvor Åsnes hadde prestert å feste festet på feil ende. Åpnet festevingene med et skrujern, lagde ny hull på rett side, presset sammen i skrustikka. Sånn sett trenger man vel egentlig ikke å kjøpe nye komplette feller i det hele tatt, men klippe opp langfeller, skjære festehull og presse på plass - meterprisen blir vel noe lavere, enn ved kjøp av komplette (Og sånn sett er det jo også forståelig om Åsnes lager systemet slik at man må kjøpe nye, og ikke bare kan bytte selve fellen... pokkers markedsøkonomi.)

Kjenner til den (min kom på 4,5 lapper) men nå angrer jeg ikke i det hele tatt. Bare det å kunne tørke beef jerky selv til en lav pris + all tørket frukt som blir snadder gjør invisteringen innafor

Før du går helt banans, kan det være lurt å vite hvor du skal gå, og ca når du er der. Du må treffe post i butikk, og er butikken åpen på søndag/helligdager? Hvordan havner du i forhold til pinse? Da er det ofte stengt i flere dager. Upraktisk med resupplybokser og det er langt unna for å hente de. Kjedelig å måtte vente et sted om du ikke rekker butikken.

Det er real/drytech som produserer for forsvaret. Mulig det er litt forskjellig utvalg, men i teorien skal det være helt likt.

En kjekk tur med smak av vår. Det er ikke like lett å komme på turer som er lengre og litt mer utfordrende enn den vanlige rundt Li. Bakfoten er ikke helt grei når det går bratt opp eller ned. Nå gjør det jo nettopp det rundt Lifjellet, men her er jeg godt kjent og kan sette føttene nesten uten å se ned. Det har likevel gått galt et par ganger, og resultatet har blitt hoven ankel og ikke helt greit. Selvsagt har akkillesen blitt bedre, men til, nå har smertene og hevelsen på baksiden fått meg til å se bort fra at jeg tråkket over så det sang en gang. Så selv om jeg har gått turen en del ganger før i år, var det denne turen jeg la ut på, også denne lørdagen. Ikke uten å tenke på at det lett kunne gå godt. Og det gjorde selvsagt nettopp det. Lørdagstur rundt Li er blitt en vane. Og det er greit, men likevel blir hver tur forskjellig. Været er en av grunnene til det. Regn og vind gjør det noe mer utrivelig. Vår og sol gjør turen mer kjekk. Denne lørdagen var det meldt «blanda drops» med både sol og overskyet, regn og vind. Jeg har ofte nevnt hvor ensomt det er på disse turene rundt Lifjellet. Jeg treffer folk, men som oftest er det på selve toppen og derfra og ned. Langs sjøen og rundt Bymarka og opp, er det sjeldent en kjeft. Denne gangen var det en god del ute og gikk. Jeg hadde til og med følge med et par nesten hele veien til toppen av bakken. Der tar jeg en liten snarvei – rett mot senderen, mens den merkede stien går litt mer mot øst. Selvsagt kom det en gjeng joggende forbi nede ved sjøen. Det er blitt populært med jogging på sti, og det går jo fort. Gjengen kom forbi to ganger, og da jeg spurt hvor de hadde vært, fikk jeg til svar at de bare hadde tatt en kjapp tur rundt Lihalsen – i tillegg. Jeg snakket med paret noen ganger, og selv om jeg holdt samme fart på flatene, gikk det fortere opp bakker med paret. Min kondisjon er ikke hva den en gang var, men det har den da heller aldri vært. Jeg har også noen ganger nevnt jenter på tur alene. Etter hvert er det slik at jeg treffer flere jenter på tur alene enn gutter. Noen må ta seg sammen.... Det er vår. Med bra vårvær – i hvert fall litt varme, så hadde bjørka fått grønne skudd. Det er alltid kjekt å se. Et annet vårtegn var ei orrhøne som flagret opp omtrent ved beina. Sånt er ikke bra for helsa. Det tok et øyeblikk før pulsen igjen var på normalnivå.... På toppen blåste det. Det var også folk, som hadde kjørt opp for å sjekke sender og utstyr. Ellers traff jeg ikke andre før et stykke nede i bakken. Litt overraskende, var det en mengde biler på Dale. Langt flere enn det vanligvis er der på en lørdag. Det både kjørte folk og kom nye biler mens jeg gjorde meg klar til å ta hjemover. Jeg tror det må ha vært et eller annet arrangement en eller annen plass. Les hele artikkelen

For å ikke nevne at man skaper et realt gasskammer inni teltet! (Eller er det kanskje bare meg)

Jeg spurte drytech om å putte det feks ziplock poser og de svarte: "Rettene er vakuum pakket, så det er minimalt med plass du sparer. Men litt vekt og søppel. Vi kan ikke garantere mattrygghet ved ompakking. Har må du vite hva du gjør. Maten inneholder ikke mer enn 5% vann og vil umiddelbart trekke til seg fuktighet fra luften rundt. Dette kan senke holdbarheten til noen få dager." Så @valle anbefales ikke for 40stk

Ja, variasjon er viktig. Det er trist å bli lei av maten på tur, middagen skal gjerne være et slags høydepunkt, noe man ser frem til når man er sliten. Vi gikk tom for mat på en langtur en gang, hadde bare noen poser Toro bønnestuing igjen, det levde vi på i et par-tre dager. Pluss mye blåbær (dette var om høsten). Kaffe hadde vi heller ikke, men vi kom til ei hytte der det sto en kaffekjel med gammel grugge i. Den kokte vi opp 3 ganger . Har forøvrig ikke spist bønnestuing siden.... Havregryn i tillegg til frysetørket mat er fin variasjon.

XXL har 25% på det meste. Blir vel å kjøpe inn litt forbruksmateriell som turmat, drivstoff/gass til primuser. Edit: blir vissnok 20% - for de som er gode i matte. Uansett mye og hente.

Personlig syntes jeg folk her er alt for opptatt av vekt. Man må gjerne lete etter lette produkter, men skal du bruke teltet i værutsatte områder hadde jeg prioritert soliditet over 1kg hver eneste gang. Tryggheten av at teltet holder når det virkelig blåser opp er uvurderlig for meg. Reconsekken din har jo så bra bærekomfort at 28kg kjennes ut som 18kg i en ultralight sekk . Vi har alle ulike prioriteringer, men ikke la deg lede til å tro at 3-mannstelt som veier mer enn 3kg er ubrukelig.

Exped Downmat 9LW til meg Exped Downmat 9M til fruen 2 stk Exped Downmat 7M til barna 4 stk Exped Airpillow M Exped Schnozzel Bag UL L I tillegg vant jeg et Eagle Toastjern til bålbruk for å ha deltatt på fjelltrimmen 😊

har også sendt en mail, foreslå kanskje og rette produktet mer mot oss villmarkinger, og skifte focus fra dagligvarehandelen og over på sports og friluftsliv butikker.

Har masse tips, men jeg kan heller ta med det jeg tror ingen andre kommer til å nevne. - Sett på ekstra tau på strammerene til pluggfester og stangkopper på teltet. Da er det faktisk helt uproblematisk å få tak i de og stramme de med tykke votter. - Ellers setter jeg på små tau på alt mulig annet på utstyr, sekk, osv. for å kunne bruke det med votter på.

Fikk fullført min tredje overnatting i år, og mars måned kan herved krysses av. Var ganske heldig med været også, for natt til mandag, dagen etter så begynte det å snø kraftig og det hvite teppe har lagt seg over bakken igjen.. Utstyret jeg hadde med var stort sett dette, samt en foldesag, regntøy, liggeunderlag, vannflaske og termos og litt mer mat. Om noen lurer så er det fra topp til venstre og bortover: vanntett pakkpose med ekstra ullundertøy og dunjakke, sovepose, underquilt, lommelykt, en liten lerke med 12 år gammel Old Pulteney, hengekøye, bålkitt i en 2 l pakkpose, tarp, vann filtreringsystem, en bok i 2 l pakkpose, trestropper, førstehjelp kit, et lite multiverktøy, kopp, kniv, kjøkkenkit, dun balaklava, pute, dun tøfler, hodelykt og teltplugger. Været var ganske fint også, men det var meldt regn iløpet av kvelden og helt frem til 10 tiden dagen etter. Men da skulle jeg uansett bare ligge i køya Å i køya lå jeg mye Litt mat fikk jeg i meg æv, isolasjonen jeg lagde til koppen min passet perfekt til en real pose, noe som gjorde at maten holdt seg varm lenger og (smakte bedre) ? Jeg fylte også opp posen med litt varmt vann fra termosen og drakk resten som en tynn buljong suppe. Jeg skal begynne å ha med meg litt buljong i sekken, som en liten dessert etter måltidet, energi og varme gir det å. Jeg har bestilt en vanntett pakkpose på 5 liter, som jeg kommer til å gjøre om til en vannposen til filteret. Ulempen med å bruke flaske som jeg gjorde nå er at alle store partikler går rett ned i filteret, men det fungerte. Myrvannet så kanskje ikke så rent ut, men det smakte godt Takk for en flott tur Mars!

Jeg tusler videre med småturene mine, jeg - også denne gang en hjemtur fra jobb: Bortimot 8 km, godt over 400 høydemeter, frisk nordavind og flott sol - en ypperlig hjemtur

Hei, jeg er ny her, og dette er mitt første innlegg. Jeg er opprinnelig fra Nederland men har bodd her i 7 år, og det er naturen som har ført meg hit. Jeg har hatt en del netter ute i løpet av årene, men i år har jeg bestemt meg for å begynne å bruke mye mer tid på denne fantastiske frilufts hobbyen. Jeg har planer om å begynne med lengre fjellvandringer og øve meg på lengre turer. Hittil i år har jeg 5 netter ute. Til våren og sommeren har jeg blant annet planer om å gå Setesdalen på tvers og kanskje en vandringstur på Hardangervidda, for å starte med. Faren min er syk og har derfor aldri hatt mulighet å besøke meg her i Norge (jeg dro hit alene), så jeg har skaffet meg en GoPro og har begynt å lage enkle filmer slik han får være med litt på tur, og han synes det er helt fantastisk. Det gir samtidig en flott ekstra dimensjon til friluftslivet, det gir mye mening hvis jeg kan gjøre ham glad med å følge mine drømmer ute i skog og mark. Lørdag 9. Mars pakket jeg sekken og gikk opp en vilkårlig traktorvei på Drangedalsheia (Telemark) for å teste ut min nye Hilleberg UL10 Tarp. Etter at det indre kompasset fortalte meg å gå inn i skogen fant jeg et fint og flat område hvor jeg kunne slå leir. Det var masse god tyrived å fyre med. Her er en kort film om turen. Takk for at du ble med på tur!

Den beste veden du kan få! Men, slike furugadder kan stå i hundrevis av år og kan være dekt av sjeldne lavarter og tilholdssted for andre arter. I tillegg er de jo flotte å se på og gir «gammelskog» preget på område. Jeg syntes derfor det er bedre å la disse stå og ta det som har falt til jord 😃

Jeg tror ikke dette er imot EØS avtalen, isåfall så får det bli en lang rettssak om det før evt. reglene blir endret igjen. Aller helst skulle jeg sett at den var gjeldende fra f.eks Mars til September. Jeg tror flesteparten av de som drar til fjells i Finnmark (vi som bor her og de som reiser hit) faktisk følger lover og regler, slik at eventuell overvåkning blir nok ikke å koste mer enn hva det koster SNO og Fjellpolitiet nå. Og det går an for en person å fortelle en annen person, evt en finlender/kineser at han/hun ikke har lov å fiske i dette tidspunktet (selvfølgelig på en ordentlig måte). Og følger de ikke dette så har de fleste en mobiltelefon med kamera slik at man kan ta bilde av vedkommende og rapportere til den rette myndighet. Men jeg tviler på at dette blir ett stort problem. Grunnen til stenging er pga at vi som bor her føler oss fortrengt fra plassene vi har vært på i årevis, forsøpling fra spesielt finlendere og mulig overfiske, spredning av smitte osv. Jeg var oppe på fjellet nå i sommer der jeg og 4-5 andre hadde camp i vinter, og det eneste som lå igjen der var noen vedkubber der vi hadde hatt teltene våre og en kork fra en brusflaske jeg tydeligvis ikke hadde fått med meg ned. Ellers var det ikke ett merke der. Jeg tok samme tur rundt der jeg vet det lå en del finlendere i vinter, og jeg kan si at saken ikke var den samme. Hermetikkbokser, ølbokser, kasseroller og plast lå strødd. Motorisert ferdsel i utmark har kommet for å bli. Den diskusjonen orker jeg ikke ta her. Det er kun lov å kjøre etter åpne løyper og unntaksvis utenfor hvis man har dispensasjon. Og det blir ikke ett merke igjen på fjellet av en snøscooter etter at sesongen er over. Dette er friplasser for oss som bor her. Vi skjemmes ikke over at det kjører en snøscooter eller en ATV forbi oss eller til oss når vi er oppe på fjellet. Tvert imot, stopper mannen eller dama så blir de som oftest tilbudt en kopp kaffe eller noe å spise. Hvis jeg absolutt vil ha det helt 100% stille på fjellet, så drar jeg langt unna scooterløper eller barmarksløyper. Det er milevis med plasser på Finnmarksvidda der du slipper unna hvis man vil det. Den høyeste motorduren du vil høre da er fra ett fly ca 10 000 meter over deg, og de lager forsåvidt mer lyd og varer lengre enn en skuter som kjører forbi.

Nok et pluss, alle sømmer i ytterteltet er tapet!

Dette er en artikkel som opprinnelig ble trykket i Fjellsmella, Molde og Romsdals turistforenings medlemsblad i 2011. Det er en turrapport som beskriver deler av en fototur jeg hadde mellom Måsvassbu og Hoemsbu. Da jeg ikke finner så mange turrapporter fra dette området som man finner i Jotunheimen, så tenkte jeg at jeg i det minste får gjøre min del av jobben. Det blir nok flere turrapporter fremover. Fengslende landskap Da jeg for første gang satte meg i sofaen i vår nye leilighet i Molde og tok utsikten til de 222 tindene i betraktning, følte jeg meg som en innsatt på ILA kretsfengsel. I mitt tidligere jeger og fiskerliv hadde jeg vandret ubekymret over de mange små knoller og hauger som vi kaller fjell på jæren. Klatring, snøskred og lange avstander mellom fiskevannene er helt uvant for meg. Tindene rundt Molde ble som en vegg som hindret meg i å nyte det tradisjonelle friluftslivet, men det skulle ikke ta så lang tid før jeg fant mine nye omgivelser fengslende på andre måter enn som stengsler. Det var på oppdrag for MRT at jeg fikk unnskyldningen jeg trengte for å vandre hyttetraversen til Molde og Romsdal Turistforening. Hyttestien går fra Måsvassbu til Brandstadbu og inkluderer seks andre hytter, en båtoverfart og adskillige tusen høydemetrer der stien sniker seg mellom mektige tinder. Rundt Måsvassbu er terrenget mildt og begrodd slik jeg kjenner det fra hjemlige trakter. Derfor er det ingen overraskelse at det er i dette området jeg har vært aller mest det siste året jeg har bodd i Molde. Denne gang skulle jeg derimot gå videre til neste hytte, Vasstindbu, og med meg i sekken hadde jeg 10kg fotoutstyr og en velskrevet bok ført i pennen av en viss engelskmann med navnet Slingsby. Og i denne boken leste jeg ett avsnitt som skulle vise seg å bære en stor grad av sannhet allerede neste dag. Slingsby bemerket i forbifarten at fjell ofte ser ubestigelige ut når du studerer de rett forfra. Det er først når man kommer nærmere og tar fjellet i betraktning fra ulike vinkler at man får en anelse av bestigeligheten. Når jeg da rundet en liten knaus på min vei til Vasstindbu 1100 moh, ble jeg forferdet av den vegg av stein som DNT stien ifølge kartet skulle forsere. Foran meg stod det en nærmest loddrett vegg av steinur på over 200 meter fra dal til topp og jeg så ikke en god rute fra bunn til topp umiddelbart. Men med sitatet i bakhodet forserte jeg dalen raskt og gikk igang med bestigningen av denne loddrette steinur, som etterhvert slett ikke var fullt så bratt som fryktet og antatt. Jeg hopper over fortellingen om den halvslappe kondisen min og spoler frem til min ankomst på Vasstindbu. I slutten av stigningen hadde jeg merket meg noe smerter i ankelen og undret over hva det kunne være. Svaret fikk jeg da jeg tok av meg lærstøvelen min, for smerten jog i hele benet når jeg dro foten fremover for å lirke den ut av støvelen. Hva i alle dager har skjedd her? Forferdet la jeg den over en stol og tenkte meg litt godt om, og litt nykokt kaffe gjorde susen som motargument mot å ta forhastede avgjørelser. Jeg sendte melding til min frue og mine venner, og bestemte meg for å sove på saken og se hvordan det utviklet seg neste dag. Å beordre en fjellmann med lopper i blodet til å sitte på en stol inne på en turisthytte en hel dag mens solen skinner og toppene rundt kneiser seg til værs er som å si til en ulv at den ikke får spise sau. Derfor ble det da litt prøving og testing med foten min, og da det nesten ikke gjorde vondt å ta på seg lærstøvelen igjen tok jeg meg noen forsiktige toppturer for å sondere terrenget. Jeg gikk sakte og overveide hvert steg nøye, og jeg merket heldigvis lite til flere smerter. Utsikten fra 1250 moh var direkte nydelig og terrenget gjorde dype inntrykk. Jeg fikk en herlig følelse av å være på en alpin ekspedisjon, selv om jeg bare var en kilometer fra turisthytta. Dette var ulikt alt annet jeg hadde sett før, og det var herlig å klyve litt opp mot toppen. Tilbake på hytta satt jeg sulten resten av kvelden og irriterte meg over at jeg måtte ta ventedøgnet mitt ved nettopp denne hytta. Ett flott bilde sikret jeg meg allerede kvelden før, og det fantes ikke fiskevann her så den fisken som jeg hadde kalkulert inn til middag idag uteble og magen protesterte høylytt. Løsningen ble masse vann og flere kopper nypete mens jeg fordøyde litteratur. Etter en kjedelig og strevsom nedstigning i glatt steinur hadde jeg karret meg ned fra platået hvor Vasstindbu ligger. Vel var det vakkert der, men mangelen på fisk gjorde at jeg med glede forlot hytta til fordel for de lokkende vannene 300 meter under, på stien mot Svartvassbu. Jeg lusket meg frem til vannet med ferdigladet slukstang og lot sluken fly ut til midten av vannet, der jeg lot den synke til bunns og startet rykkvis innsveiving. Jeg gjentok prosessen i en time uten resultat. Slukøret gikk jeg videre. Da jeg rundet foten på Melkallen som deler dalen i to, traff jeg på en liten høl i elven som går igjennom dalen. Selv om denne hølen lå lavt i terrenget, bare 750 moh, hadde jeg en stygg følelse av at den var tom for fisk og så grunn at den er bunnfryst hver vinter. Men naiv optimist som jeg er lot jeg sluken atter en gang få luft under vingene og allerede på det første kastet dro jeg i land en deilig, rød ørret på ca. 500 gram. Herlig! Ikveld blir det en saftig middag. Jeg var blid som en lerke i vårsola, selv om det var overskyet. Ett par kast til på vei til innoset for å finne en kvist jeg kunne spikke til bærepinne, bet det på en fin 350 grammer. Jeg lot den ligge i lyngen og hentet den på tilbaketuren etter å ha funnet en passende kvist. Da jeg snudde meg for å gå videre lå vannet blikkstille og i vannspeilet så jeg de omkringliggende tindene lokke på meg. Lykkelig og atter motivert for å komme frem til neste hytte og sette igang med Brímikunstene mine tok jeg fatt på bestigningen opp til Styggeværshaugen på 1371 moh. DNT stien fulgte den noe slakere ryggen opp på nordsiden av fjellet, men jeg følte Helvetesbotn og vannet der lokket mer så jeg tok en omvei innom botnen og nøt en nydelig lunsj bestående av Reals nye kjøttsuppe og synet av store isblokker i vannet som ligger i skyggesiden mellom Helvetestind og tyggeværshaugen. Siden september var rett rundt hjørnet ble jeg imponert over tilstedeværelsen av is. Slike forhold har vi det ikke i særlig grad i ryfylkefjellene etter en lang og varm sommersesong. Da jeg var ferdig med lunsjen pakket jeg sekken og grep tak i fiskekvisten min. Etter litt fundering på mulige ruter falt valget på en svakt synlig rygg midt i steinura, retning rett opp. Navnene ”Helvetesbotn” og ”Helvetestind” ble etterhvert som bestigningen i bratt steinur skred frem, mer naturlige for meg, selv om jeg for bare en time siden ville døpe om stedet til ”vakkerbotn”. Noen regndråper gjorde at jeg la ifra meg fisken på en sten og tok av meg sekken for å bytte til jakke igjen. Da jeg omsider nådde toppen ble jeg møtt av ett formidabelt syn. På den andre siden av dalen raget Nyheitstinden over meg med sine 1598 moh og sin voksne isbre tett under toppen. Nebba 1477 moh forskrekket meg med sitt fryktinngytende utseende, og atter en gang kom sitatet til Slingsby opp i bakhodet. Fjell har en tendens til å se ubestigelige ut når du ser dem forfra. I dalen under meg lå det ett gnistrende grønt vann hvis tilsig kom fra Nyheitsbreen, og innoset var dekket med vierkratt. Ett mer idyllisk syn har jeg sjelden sett, og i løpet av noen sekunder var jeg solgt med hud og hår. Stående på toppen av Styggeværshaugen med utsikt i alle retninger, innså jeg at Moldes 222 tinder slett ikke trenger å være noe stengsel. Tvert imot, dette er fengslende topper som innbyr til en helt ny og ukjent variant av friluftsliv, og jeg gleder meg til å begynne på det alpine liv. Men det herlige øyeblikket ble snart avbrutt av en plutselig tanke: hvor langt nede i bakken la jeg ifra meg fisken min?!

Raudbergnuten – kommunetopp i Ål Fikk minimalt med søvn denne natten, og kjørte i skumringen fra Asker kl. 06.30. Det var stille på veiene, og jeg satset på at UP hadde avspasert denne formiddagen. Tok en powernap på Bromma hvor jeg ble vitne til nydelig morgensol på åsene over Hallingdal. Ingen av de jeg spurte på forhånd hadde anledning til å forsøke seg på Åls tak denne helgen, men den gode værmeldingen tvang meg til å dra uansett. Forsøkte å parkere utenfor Bjøberg fjellstue, men det syntes ikke eieren noe om og jeg ble henvist til en plass lenger ned mot elva (passet meg faktisk bra). Været var utrolig bra, akkurat som spådd og det var herlig å følge scootersporet innover mot Bjordalsbu. Passerte et skilt ved brua der det stod «Brettbomser» eller noe slikt, er ikke den typen men tok sjansen på å fortsette likevel. Tok på fellene da bakkene tok til, og nå angret jeg på at jeg enda ikke hadde fått ut fingeren og kjøpt meg slike hælløftere som mange randokjørere bruker. Ved krysset mot Iungdalshytta måtte jeg forlate det faste scootersporet og brøyte videre i halvdyp snø. Jeg trodde først at toppen var massivet oppe ved Hestebottfjellet, men det viste seg at det var lenger enn som så... Holdt et bra tempo innover, jeg ville helst komme tilbake før det ble mørkt. Passerte en hytte nordøst for pkt 1579, litt beroligende å vite at det finnes nødhavner om været skulle endre seg på mirakuløst vis. Jeg har begynt å fått et nært forhold til Skarvheimen. Terrenget her er ganske annerledes enn feks Jotunheimen og Nordfjord. Kuperte heier og «skarv» så langt øyet kan se, disse hvitkledde kollene fascinerer meg like mye i dag som forrige helg på Hardangerjøkulen. Etter mye svette og slit nådde jeg toppen etter tre timer, 12 km og snaut 1000 høydemeter. Nå gjorde det godt med en skikkelig rast i «solveggen» med orkesterskue mot Hallingskarvet. I sør ruvet Gaustatoppen i det fjerne, og i nord lokket Jotunheimen og ikke minst Hurrungane som aldri før. En skikkelig gromtopp denne Raudbergnuten, også kalt Raudebergskarvet! Etter å ha kost meg skikkelig med utsikten var det vemodig å tenke på at jeg nå må ned i dalen igjen. Men returen svingte det skikkelig av! Snølaget var blitt fastere, og det smørmyke pudderet oppå gjorde utforbakkene til en opplevelse av de sjeldnere. Farten var kanskje ikke den råeste, men jeg kunne nesten stå kontinuerlig hele veien ned igjen mens distansen gjorde seg selv. Kun et par småbakker, og så var jeg nede igjen, diiiiggg! Nå bar det ned til den hippe alpinlandsbyen Hemsedal for å hive i seg en burger og chips før jeg kjørte til Sanderstølen Høyfjellshotell der jeg overnattet...i bilen på parkeringsplassen. Turdata: 5t 15min 24 km 1100 høydemeter Nystølvarden – kommunetopp i Gol Natta var stjerneklar og rimelig kald, hele bilen var nedfrosset innvendig da jeg våknet. Men dessverre var det blitt helt overskyet! Dog lå skylaget over toppene, så utsikten fikk jeg, det er det viktigste. Spente på meg langrennsskia fremfor fjellski og langet innover de velpreparerte løypene mot Nystølvarden, Gol sin høyeste topp. Presterte å ta feil i et kryss og fly noen «unødvendige» motbakker etter Hølstølen. Her skal du gå til HØYRE, ikke venstre (var ikke skiltet her). Måtte renne tilbake, og etter hvert kom jeg på rett kjøl igjen. Nå kom jeg opp i Nystølsfjellmassivet, over tregrensa. Så at det var blå himmel i nord, grensa gikk omtrent ved Bygdin tror jeg. Den som hadde vært i Jotunheimen i dag... Omsider nådde jeg toppvarden, det siste stykket måtte jeg gå utenom skitraseen. Feiret med sjokolade (originalt!) og sang for meg selv, jeg blir jo 19 år i dag, og hva er vel ikke bedre enn en ny topp på samvittigheten på sin egen bursdag? Utsikten herfra innfridde så absolutt til forventningene, panorama til alle kanter ble jeg servert. Kommunetopper er faktisk ikke så verst, Mayhassen (jada, jeg vet det finnes topper som i Ullensaker etc.). Etter noen minutter tok jeg på meg sekken og suste tilbake til Sanderstølen, moro å gå under slike forhold. På kjøreturen hjem fant jeg ut at jeg skulle «leke» Petter Solberg i den bråe svingen mot Aurdal sør for Åbjør. Hogg inn brekket, og.. hvor ble det av kontrollen???.. så stod bilen med fronten ut i snøen. Og jeg som har spilt på mye WRC på Playstation. Heldigvis finnes det hjelpsomme sjåfører der ute med tau og dro bilen opp igjen, hjertelig takk, dette blir siste gang jeg leker Solberg tror jeg. Turdata: 2t 45min 25km 600 høydemeter