Vinnerliste

Klarte å stikke av bittelitt tidlig fra jobb og da rakk man plutselig en runde bak huset for å se etter fjærkre. Det var ingen overraskelse at dette fjellet er døpt Steinfjellet. Det var greit med solid fottøy med kurant ankelstøtte når man skulle forsere disse steinrøysene hvor det meste av hulrom osv var dekket av snø. Fjellet strekker seg til 364 moh og er dermed ikke av de aller høyeste. Jeg tok hjemturen over her og ble faktisk usikker på om det er et fjell eller om det bare er en gigantisk haug med stein Det spørs om ikke noen har hjulpet naturen bare litt med plasseringen av dette "kunstverket": Det er ofte spennende å lete etter fugl og klokken går fortere enn man hadde tenkt. Når det ble omtrent så mørkt som dette var det på tide å lete frem 1 av 3 hodelykter som ligger i sekken til slike turer. Nedstigning i mørket er ikke det gunstigste her så som sikkerhet er det minst 2 hodelykter i sekken til en hver tid...

Liten fisketur i går, selv om det var grått og til tider regn. Fisken beit, men bare 2 av 5 holdt seg på kroken så man fikk de opp, men de to ble selvsagt sluppet ut igjen. Mye vaking, og to ganger kom var det en sværing som hoppet over vannskorpa og laget kraftige plask. Spørs om ikke man må tilbake flere ganger i løpet av høsten for å se om man får lurt denne store :p Siden jeg er lei av å drasse på stor sekk med mer fotoutstyr enn det man ofte bruker, så ble det bare mobilbilder denne gang Det er ikke størrelsen det kommer an på, selv om den er liten er gleden stor

Hadde ikke så mye tid i helgen men har fått til en liten overnattingstur til Tømmerholttjern i Østmarka. Akkurat nå nyter jeg morgenkaffen og sola titter frem.

For oss hundekøyrare er hausten kanskje den viktigste tida på året. Her legges grunnlaget for alt som skal skje når det blir alvor og vinter. Det legges ned utallege timar bak hunderompane og for å halde motivasjonen oppe både hjå dei to og firebeinte, må man innimellom gjere som eg og pelsane har gjort denne veka. Da har vi laga camp ved Hornsjøen på øyerfjell og trena rundt i vakre kontrastar i haustfjellet. Det gjer godt i hjarte og sjel. Øyerfjellet er faktisk ei perle om man gjer det sjansen. Her er eit rikt dyreliv, og i morges kom ein diger elgokse spaserande rett forbi campen. Han frykta ingen av oss verka det som. Eg høyrde det smalt oppe i lia nokre timar etterpå.

Nydelig dag i Gloppen! DEN fortjente vi, etter at bøttevis med nedbørsrekorder er satt denne høsten.. En fantastisk deilig tur til Eikeneshesten (1093moh) i Gloppen, Sogn&Fjordane. Ser mot Hyeneshesten og skjerdalen på andre siden av innløpet til Hyefjorden. Hovedløpet Nordfjord til høyre. Hyefjorden. Mot snønipa (1827moh), på Myklebustbreen i horisonten. Gloppefjorden og Sandane. Ryssdalshornet til høyre bak. Helst bakerst er Myklebustbreen og Snønipa. Nordfjord mot Stryn og Loen. Hestnesstøylen nede til høyre. Skåla i horisonten, antar jeg at det er.. Kunstig vann like bak Eikenesstøylen Krysset Nordfjord og Gloppefjorden. Ser Anda-Lote, fergeforbindelsen (E-39). Anda flyplass nede til høyre.Du er hvorfor området kalles "Anda"? Nordfjord er en av verdens fineste plasser, når været spiller på lag, spør du meg!

Ute å kikker på regnet idag...

Du kan jo kjøpe en Transporter, Expert/Proace eller lignende, men norske avgiftsregler begrenser deg i hvordan du kan innrede den som turbil. For det første har du ikke lov å fjerne skilleveggen mellom varerommet og førerhuset før bilen er 10 år gammel, og du har heller ikke lov å fastmontere seng, seter, stoler og lignende. Jeg har seng i min Expert, en vanlig rammemadrass på ben (god lagringsplass under senga), men den står løst på gulvet- det er lov. Et kombinert bord/oppbevaringskasse står foran i varerommet, mot skilleveggen. En sammenleggbar campingstol eller to er det også god plass til. Tross alle begrensinger i lovverket er det fullt mulig å lage en godt brukbar turbil av en vanlig varebil. Og det anbefales topphengslet bakluke, den er fin å sitte under når det regner.

Tok en spansk en. Har dratt til Spania for å optimalisere kroppen Løpetur i dag med påfølgende vandring langs kysten under noen (få) furu trær. Blir mye spansk drikke for erstatte væsketapet ja

I ånd med norske fjellpionerer, Slingsby, Mohn, Boeck, Keilhau, og dere andre, ærklærer jeg meg selv som førstebestiger av denne sten. Jeg har sogar overnattet på den en stormfull og våt Octobernatt for snart et år siden. Ærede Fjellforum velges over Instagram, Facebook og NTK, for beretning om denne bragd til det norske folk. 💪😁

Jeg tok meg tredagers til Skrim tidligere i uka hvor jeg gikk inn fra nordvest siden av området, parkerte ved Ravalsjø og gikk gjennom Skrimsdalen til østsiden av Skrimsvannet hvor jeg gjorde leir. Ikke noe spesielt med det utenom at jeg ikke har vært på denne siden av naturreservatet før og skal si jeg ble overrasket over hvor flott det var akkurat her. Jeg ble vel enig med meg selv at dette må være den flotteste delen av Skrim med gammelskogen tett oppunder Skrimtoppen, Breidstulfjellet og Styggemann. Men jeg hadde en såkalt perfekt morgen den ene dagen hvor alt klaffet, det er noe av det beste jeg vet når morgenstunden er hundre prosent fullkommen på tur. Våkner opp av meg selv etter gode åtte timer sammenhengende søvn i min gode Amok Draumr, det har såvidt begynt å lysne og ikke et vindpust er å registrere på tarpen som henger duggvåt over en stram line. Jeg lirker meg ut ut av posen uten å tryne rundt og føttene finner Skarvene som står i giv akt under fotboksen på køya. Jeg rusler under tarpen uten å subbe huet borti slik at tusen duggdråper blir til en iskald foss som plasker ned i nakken min. Det er ikke for kaldt eller for varmt, bare en fuktig tåkefylt luft som oser av høst med en temperatur som er akkurat der den skal være for å vekke liv i en trøtt mannekropp. Jeg strekker på legemet og loffer bort til bålplassen hvor jeg jeg hiver på litt småkvist og et par kubber som jeg la klare i går kveld, en fyrstikk tenner kilden til liv. Blikket mitt retter seg opp utover vannet i front av bålgropa og med ett går det opp for meg at dette er i ferd med å bli en morgen av den helt spesielle. Lyset begynner å bli av den magiske sorten, tåken blir indirekte berørt av en sol som ikke har kommet seg over horisontalen ennå og vannet ligger som et vakant speilbilde av omgivelsene rundt. Eneste lyden som er å registrere er den umiskjennelige trommingen til en hakkespett i det fjerne som rytmisk lager en takt til scenen som er i ferd med å utfolde seg. Det er nesten at jeg kvier meg når jeg skal fylle kaffekjelen med vann siden det vil lage forstyrrelser i harmonien i form av bølger på speilet. Jeg setter kaffekjelen inntil flammene og finner frem kamera i håp om å fange noe av dette underverket naturen har stelt i stand. Nå danser solen og tåken en dynamisk dans uten manus med kun meg som tilskuer, jeg føler meg privilegert til å være tilstede og få oppleve en perfekt morgen. Takk for opplevelsen.

Årets siste tur til Blåfjellenden for broderen. Broderen ville til Blåfjellenden. Han mente det kunne passe med en siste tur innover, og vi har i noen år hatt en slik høst-tur for at broderen skal få sagt «takk for i år». En god tradisjon, som selvsagt må følges opp også i 2018. Det ble litt kikking på YR. Tidlig i uka var det klart at været ville være bra onsdag – torsdag. For egen del hadde jeg allerede en avtale for onsdagen, så planen var å gå torsdag – fredag. Værmeldingen ble ikke bedre – snarere tvert om. Det skulle blåse opp mot stiv kuling, men fortsatt ville det være sommertemperatur og sol. I det minste på torsdagen. Fredag var det meldt oppholdsvær men skyet og fortsatt varmt. Vi er i midten av oktober. Sommeren er forbi, og det har vært hvitt på toppene. Vinteren er ikke langt unna, selv om det fortsatt er grønt og fint på markene nedover Øvstebødalen. Bjørka står brunrød, men fortsatt er det et grønnskjær på enkelte trær. Spørsmålet blir lett om vi skal kle oss etter dato, noe som betyr vinterklær i heia, eller etter temperaturen hjemme – sommer med over 20 grader. For egen del valgte jeg vinterklær. Selv med vind opp mot kuling, var det helt feil. Med sola i ryggen varm vind, burde jeg gjort som broderen og hold meg til mer sommerlig bekledning. Det ble varmt med «lang under».... Det er kjekt å være på tur i flott høstvær. Jeg gikk og kikket meg rundt på vei innover heia. Det var så pass lenge siden jeg hadde gått turen uten å måtte dra hetta ned over ørene, at jeg satte pris på å kunne gå uten jakke på i det hele tatt. Det er jo ikke mye liv i heia på denne tiden. Vi så noen småfugler, og det svevet en og annen kråke forbi. Vi fikk ikke sett ørn eller annen rovfugl denne gangen, men fortsatt svinser det en og annen lemen rundt beina. Vi passerte Leitevann, og kunne greit se at vinden langt fra var av kuling styrke. Det var hvite topper enkelte plasser, men ikke mer enn det vi har sett mange ganger før. YR har nok lagt inn en og annen korreksjonsfaktor for beregning av vinden her, som slår feil ut – i hvert fall om vinden kommer fra sør. Det var en ekstra gavepakke å komme til Blåfjellenden i sol. Hyttetunet lå og badet i kveldssola. Det var røyk fra pipa, og folk utenfor. Skikkelig hyggelig velkomst. I sollyset sto bjørka utenfor gylden og var et flott syn. Utsikten fra vinduet i stua, nedover Fidjadalen, var fantastisk. Bare det, vel verd turen inn. Broderen fikk sin – vel fortjente – sigar og dram på terrassen mens sola gikk ned. Med sol i mot og i le av vinden var det varmt og godt på terrassen. Enn skikkelig hyggestund mente broderen. Vi var ikke alene på hytta, og fikk en kveld med prat og godt selskap – som vanlig. Fredagsmorgen var det opphold - en stund. Vi kom av gårde som de siste, og da var det regn. Heldigvis fikk vi opphold det første stykket opp bakken, men på toppen kom regnværet i mot. I sør var det sinte svarte skyer, og det så ut som om regnet hadde kommet for å bli. Det regnet mesteparten av turen mot Hunnedalen. Selv med regn og vind i mot, var det helt greit med «sommerklær», gore-tex bukse og jakke med bare et tynt lag under. Det ble litt surt over kantene og øverst, men det var helt greit å være på tur. Selvsagt fikk vi det verste været helt øverst – som alltid. Selv med regn på tilbakeveien, var denne turen til Blåfjellenden sa avgjort en av de kjekke turene. Så sent på året, vel verdt å ta med seg. Les hele artikkelen

I anledning av at Byggforskserien fyller 60 år (for uinnvidde er Byggforskserien en serie publikasjoner som sier noe om hvordan man kan bygge bl.a. hus) har SINTEF utgitt en jubileumsanvisning for gapahuk: Midlertidig bolig uten bruksareal Til ettertanke.

Hadde en liten tur oppe i Marnardal her på Sørlandet i dag. Var oppe ved et nytt vann jeg ikke har vært ved før. Hadde en fin tur fram til jeg labba forbi ei hytte på vei ned mot bilen. Der møtte jeg noen gretne jegere som ikke var så fornøyde med at jeg var i skogen nå som det var elgjakt. Da må jeg innrømme at jeg svarte snerpent tilbake. Jeg hadde klare gode farger på meg, så jeg var ikke akkurat vanskelig å se. Men bortsett fra det hadde jeg en fin tur

Houdini har komfortabel ull/silke. Serien heiter airborn.

Som i Banff, for å transportere turister opp opp på bre og fjell? http://www.foremost.ca/foremost-mobile-equipment/wheeled-vehicles/terra-bus/ https://www.banffjaspercollection.com/attractions/glacier-adventure/experience/

Nei, ta det rolig 😀 Normalt støyer underburn mye, flammen flytter seg inn under den perforerte kappa/lokket. Hvis det ikke soter så skal du bare glemme dette. dsk

Jeg har nu i to somre kørt på tur-ferie i Norge, hvor det har været praktisk at kunne sove i bilen nogle af nætterne. Der er ikke mange små biler at vælge i mellem. Men jeg har gjort det i en Renault Twingo III, som er en lille bil med hækmotor. I den forbindelse har jeg tilføjet i år tilføjet en krydsfinerplade på 900 x 550 x 9 mm.

Fikk akkurat et par Hilleberg snøplugger i posten. Ser kjempebra ut. Gledelig overrasket at det er en metallkarabiner nå og ikkje plast som vist på alle bilda i nettbutikker. Gleder meg til å bruke de i vinter

Jadda! Oktober-overnattingen er jaggu i boks, like ved Liatårnet, den høyeste toppen i Fjell kommune: Etter 30 døgn med over 660 mm nedbør her i Bergen, fikk vi et par døgn uten nedbør og sommertemperaturer, før det er på'n igjen - denne helgen skal det visstnok komme opp mot 180 mm... Uansett, jeg fikk tatt i bruk godværsdøgnene til å ta en uteovernatting og holde utfordringen min høyst levende. I går dro jeg rett fra jobb med ferdigpakket ryggsekk (i underkant av 13 kg inkl mat og vann) til parkeringen ved Fjell festning, og la i vei oppover i firetiden. I shorts og t-skjorte 😎 I stedet for å vrenge til høyre da jeg nærmet meg toppen, tok jeg til venstre og gikk opp til toppen like nordvest for Liatårnet. Hadde en tanke om at jeg kunne få litt ly fra den sørøstlige vinden der, og satte opp Golite Shangri-La 1. Vinden økte på mens jeg satte opp, og i kastene var den såpass kraftig at jeg ble litt skeptisk - røsket skikkelig i teltet, og pluggene hadde ikke godt grep i lyngen. Tok derfor en rekognoseringsrunde for å se etter bedre alternativer ved toppen, men det ble enten våt myr eller enda mer vindutsatt. Siden værmeldingen meldte en halvering av vindstyrken mot natten, bestemte jeg meg for å gjøre det beste ut av den plassen jeg hadde - spikket noen lange "plugger" av noen greiner og sanket noen steiner på 2-4 kg for å holde plugger/fester på plass. Det holdt fint gitt og i ti-elleve-tiden begynte vinden å løye betraktelig, det ble lett dulting istedet for røsking. Jeg hadde droppet å fyre opp gassbrenneren i det knøttlille teltet mens vinden sto på, og hadde spist meg såpass mett på det medbrakte "koldtbordet" at jeg rett og slett ikke gadd å styre med det da det ble forhold for det. Da var det heller tid for litt surfing på mobil og lytting på DAB-radio, før søvnen tok meg. Natten forløp rolig, selv om jeg nok hadde god bruk for øreproppene - det var fortsatt et og annet vindkast som fikk duken til å blafre. Måtte selvsagt ut mitt på natten for å lense, det var varm luft og strålende stjernehimmel I sju-tiden brøytet lyden fra mobilalarmen seg gjennom øreproppene, og etter å ha hørt morgen-nyhetene og økende vind utenfor, rullet jeg sammen liggeunderlag og pute, og stappet de og soveposen ned i pakksekkene sine. Deretter åpnet jeg teltet og gikk ut, og kunne se over på morgenrødmen i øst. Pakket ned resten og gikk nedover mot bilen rundt soloppgang for å komme meg på jobb i rimelig tid - og måtte stoppe to ganger å ta av klær fordi det ble så forbasket varmt. Hjernen min hadde ikke skjønt at lufttemperaturen lå på 17-18°C og istedet tenkt "oktobermorgen=kaldt", og hadde følgelig insistert på mye varmere klær enn kroppen likte Var på jobb i nitiden, veldig godt fornøyd med å ha fått til en tørr og flott overnatting i denne syndeflodsperioden

Henger ting til lufting ute. Minimerer pels- og fjærarbeid/fjerning innendørs. Bruker en del latexhansker til "slakting". Og aksepterer litt kortvarige plager om det skulle oppstå. Det er det verdt med all den fantastiske trimmen man får og de gode råvarene man kan videreutvikle.

Rusla en liten tur i dag, med Salomon X Ultra LTR GTX BR/BK (de het i hvertfall det i ordrehistorikken hos XXL), måtte sjekke litt på vått fjell, og skoene satt elendig. Sålen er merket med Contagrip.

Gikk for en ikke kledelig oransje;) da jeg overtenker litt på synet🤳🏼 til alle instajegerne der ute🤓🙈

Kan være plastbasillen ja. Den er ikkje stempla på sidene. Totalt veg ein rundt 65-67g for plugg, snor og karabiner.

Hatt et par modeller. En halvhøy hikingsko som het wings esky eller noe. God og lett sko til turer i marka men brukte de sjelden hvis det var fuktig eller vått. Altfor glatte på våt stein. Klart dårligste grep jeg har hatt på slike sko. Beste støvler jeg har hatt for vått føre var fra Viking. Har et par Alfa halvhøye og et par fjellstøvler med vibramsåle og de sitter bra på vått føre, men ikke fult så rå som Vikingstøvlene. Også brukt opp et par Salomom Speedcross. Gode løpesko med godt grep på grus og terreng men var der fuktig var det best å holde seg på grusvei. Slapp veldog lett på våt stein. Har siden skaffet et par inov8 claw275. De er en del bedre men alikevel ikke nok til å gi full gass over våte steinheller. Eneste jeg har prøvd av joggesko som sitter skikkelig er VJ Irock2. Det sitter spiker. Disse har en gummiblandig laget for å løpe i skog, de slites fort hvis de brukes mye på grus.

Har hatt Salomon Ultra 3 GTX noen måneder nå, og er imponert over hvor godt de sitter på "alt", men det skal også sies at det er begrenset hvor mye jeg har å sammenligne med (har ikke eid veldig mange forskjellige sko/merker). Ellers har jeg inntrykk av at Salomon Speedcross-skoene har rykte på seg for å ha godt grep. Vet ikke om det er forskjell på gummi/grep i de forskjellige Contagrip-sålene, men mønsteret utgjør jo også en forskjell. Ganske grovt mønsker på Speedcross/Ultra X mener jeg, og da er det mindre sjanse for at sålen "clogges" med jord/gjørme, noe som i sin tur sikkert vil gi dårligere grep. Ellers er det vel slik som med bildekk: den gummien som er mykest og gir best grep er også den som slites fortest.

Eg var i same situasjon tidlegare i år. Ny sekk og større enn den eg hadde. Det viktigaste for meg var at eg hadde funne ut at den gamle sekken min var for høg og smal - ingenting i vegen med han anna enn at eg ikkje likte måten han var utforma. I tillegg var 65 liter inkludert lommer i topploket og fronten så realiteten var at sekken var ein stad mellom 55 og 60 liter. @Tessatroll testa to ulike sekker og skreiv grundig gjennomgang av dei. Osprey Xena 85 og Gregory Deva 80. Sjølv har eg ein Gregory dagstursekk og var godt nøgd med den sekken. Eldstesonen min på 12 år har Osprey (hadde 35 l og no ein 50 l). Altså hadde me positive erfaringar med begge sekkane. Eg sjekka rundt i dei vanlege sportsbutikkane, XXL, GMax og Sport1, men fann ingen sekkar som passa ryggen min og som ikkje hadde same smale og høge utforming som den gamle Arcteryxsekken. På Sportsnett i Oslo fekk eg testa begge dei to sekkane med både lite og mykje vekt i. Sjølv om eg bare hadde butikktest og ikkje turtest så var mykje av erfaringane mine dei same som Tessatroll sine. Og eg enda med å kjøpa Osprey Xena 85. I sommar hadde eg mange turar på 1,5 km og 200 høgdemeter med 30 kg i sekken (bar ting til hytta vår). Den begrensande faktoren der var beinstyrken min, ikkje sekken. Han sat godt på ryggen og hadde god berekomfort til trass for å vera tung og med ting festa på utsida. Sjølv om sekken er 20 liter større enn den gamle, så er han betre å bera. Eg fekk ein sekk som er lågare og breiare slik at han ikkje stikk opp over hovudet og skaper ubalanse. Eg er 166 cm høg forøvrig. Likevel er han ikkje så brei at eg har problem med å gå på ski eller truger med full sekk. Hovudrommet er stort og rommar mykje. Utforminga er slik at det er lett å pakka og med glidelås på sida, så er det lett å finna ting utan å tømma heile sekken. Gode stropper til å stramma med og festa ting på utsida. Har og vore på dagsturar på fjellet med sekken min. Lett å bera og fylt med ull og vottar og mat og han kjenst ikkje ut som ein svære sekk. Så eg må sei takk til @Tessatroll for den grundige sekketestinga ho gjorde. Det var til stor hjelp då eg kjøpte ny storsekk i vår.

Har bare brukt Togo-kløv fra Seleverkstedet til mine samojeder. Er veldig fornøyd med det. Noen venner har vært fornøyde med Laika-kløver til sine samojeder. Det kan være ganske stor forskjell i størrelse på samojeder, så jeg vil anbefale deg å vente med å kjøpe til hunden er eldre/ utvokst.

Mer generelt, beklager om du oppfattet det som spisset mot deg/din kunnskap på området. Min erfaring er at jeg ikke har hatt noen membranklær som holder tett over tid med aktiv bruk. En kamerat som klatrer fjell såpass aktivt at han har avtaler på klær og utstyr direkte med importører er så bastant at han mener GTX membraner holder 3 måneder med aktiv bruk. (Jeg opplever at dem holder lengre en dette med mitt bruk.)

Jeg hadde noen salomon ett eller annet før. Skoen var god å ha på, men sålen var helt elendig på vått fjell. Det er mulig at de har en dyrere modell med en gummiblanding som har bedre grep, men det jeg lærte meg var å passe meg for sko som ikke bruker anerkjente såler F. Eks fra Vibram. Selv med Vibram bør en være oppmerksom. De billigeste skoene har ofte billige såler med dårligere grep. En vibramsåle jeg foreløpig har god erfaring med er Vibram mulaz, men det finnes nok andre som er vel så gode. Husk å spesifiser at du ønsker godt grep på stein når du leter etter sko. Typiske (fjell)klatre- og approachsko har ofte slike såler.

Ta kontakt med Reinertsen så får du svar på det meste Evt @Gisle Uren

Kom igjen nå, dere klarer vel å få frem enda en del flere antagelser om hva andre mener ila lørdagskvelden her? 😁 Finner snart frem popcorn og cola.

Jeg vil ha en blå ballong. Den skal være flott og dyr, nesten som et eventyr...😂 https://www.nrk.no/finnmark/_-det-ma-vaere-lov-a-se-bra-ut-nar-du-gar-pa-tur-1.14246018

Hei Denne diskusjonen er oppe til stadighet, men om jeg skal dømme ut fra responsen er det få ting vi liker å diskutere mer enn sekkestørrelser ! Du har fått ett tips allerede, og gitt størrelsen på utstyret du beskriver vil nok 70 ikke være mer enn akkurat stort nok dersom alt skal inni sekken. Når det er sagt, tror jeg du har tatt litt hardt i når det gjelder sovepose. Min 25 år gamle Tyin var 2,5 kg og holdt ny ca -20 grader. Hva slags sovepose veier 4 kg???? Du kommer til å få tips fra to "skoler"; enkelte som klarer seg med 50-55 liter på alt opp mot ukesturer sommerstid, og som kommer til å anbefale deg å kjøpe to sekker (en til sommer og en til vinterbruk). Den andre skolen tilhører "jeg liker å pakke med det jeg vil ha med"-skolen og da er 80 liter en fin størrelse for noe som ikke blir "overkill" på sommeren. Gitt min egen erfaring med 65l sekk er selv det litt mer enn jeg trenger på sommeren (får plass til alt inkl. 2mannstelt inni sekken), men fin til tre sesonger og når en skal ha med litt ekstra mat/drikke/komfort. Dersom 70-literssekken du ser på har gode festemuligheter for telt, sovepose (i vanntett trekk) og liggeunderlag på utsiden vil det nok fungre vinterstid, størrelsesmessig. Så blir diskusjonen om det er behagelig å bære så mye utenpå sekken neste steg. Da kommer innspillet om å kjøpe seg en paris-pulk i stedet.

Det ble en kort fisketur uten fangst i ett ferskvann ikke langt hjemmefra, heldigvis er det bare 10 minutter til sjøen så prøvde litt der også. Ingen fangst der heller men ble jo en tur av det uansett

Endelig en dag uten regn! Daurmålsnibba (1135moh) i Gloppen. Mardalssøylen Gloppefjorden og Søreidsstøylen

Startet dagen med en liten padletur på Kolbotnvannet. Sol og stille vann.

De fleste troll tror de kan det.

Mengde likes på slike bilder avgjøres fullt og helt av mengden klær vedkommende har på seg

Ettermiddagstur til Auretjernsetera ved Grua. Lett å finne denne, da jeg gikk forbi hare i vinter på skituren fra Gjøvik og hjem. Min tur nr 4 av 50. Begynner å bli litt sliten Stedvis lett å gå i løypetrasén. Noen har glemt å rydde granbaret etter seg, ikke veldig vanskelig å skjønne at her er det en "hemmelig" spillplass! Skremte opp to tiurer, den ene på størrelse med en liten varmtvannsbereder ikke langt unna.

Kveldstur i Sørmarka i dag, kjentmannspost min nr 3 av 50. Flott vær nesten 20 grader og klamt. Gikk via Viertjern ene veien, flott plass, med do og benker. Bra tårnet stod rett vei, litt høyre venstre problematikk er kjent for oss som har merket. Her ble tårnet en rake... men bra merket om ikke helt etter standarden. Litt opplæring også. Nærbilde av skiltet under. Stod på flere steder. Det betyr at Sørmarka er ferdig. Kikkert og 100% klarvær er nok en fordel på denne turen.

Turen hjem fra jobb gikk i dag over Lyderhorn, Skjenafjellet, Ørnafjellet og Kvarven - og jeg var langtfra den eneste som som hadde tatt turen oppom Lyderhorn, viste det seg. Det var skikkelig vind, og skyene filtret seg etterhvert tettere og tettere sammen foran solen, men temperaturen gjorde det likevel ganske så lunt - det var shorts og t-skjorte-vær Flott hjemtur

På lørdag var vi hele 11 personer fra familien som la av gårde mot Elgpiggen (1604 moh). Flertallet av oss hadde ikke vært der tidligere, men alle hadde ett stort ønske om å komme oss opp. Elgpiggen var en av de store fjellene for morfar, det var derfor ekstra stas at alle slentsgrenene var representert med barn, eller barnebarn. Vi gikk fra Orvdalssetra i fint høstvær og nydelige farger. Til å begynne med gikk jeg fremst med følges yngste deltaker på 8 år. Jeg hadde ett stort ønske om at alle skulle klare å komme seg til toppen og hadde bestemt meg for å legge meg bakerst når det begynte å bli bratt. Drøye 7 km er turen og den er ganske hard for utrente, med endel store steiner og løse partier. Vi klarte å komme oss opp alle sammen og både latteren og tårene satt løst på toppen. En fantastisk tur med familien, og ett av årets store mål er gjennomført. Elgpiggen =check!!

Planen i dag var å gå opp til base camp ifbm. rypejakten, MEN frøken Yr.no er ikke blid på oss.... så da avventer vi. Fikk derfor med meg gamlinen ( +76 år) på en liten skogstur mens vi avventer. Da er det selvfølgelig fint vær !!

Da har jeg tatt den 20 turen i årets ti på topp. Det betyr at alle turene er gjennomført😀 Har vært tørt i sommer, det er satt ut et drikkevannssystem til dyra. Men di siste dagers refgn gjør at det er vått i terrenget og vann i bekker igjen. Litt uvant etter den tørre sommeren. Ser Hestebrenna/Tjuvenborg i det fjerne. Hit går også en av årets turer. Mye vind på toppen, og kaldt. Hadde ikke med hansker, holdt så vidt varmen med fleece og vindjakke. Må nok pakke hansker på neste tur, og jeg som lurte på å reise i shorts. Sol og sky omhverandre. På toppen har de fleste busker fått en smell av lynet. Litt sopp også!

I dag ble det en tur til Hufatet (842 moh) i Tingvoll kommune. Rimelig lett tur med god utsikt til fjell på alle kanter. Men tilbrakte ikke mange minutter på toppen, da det var sterk vind som gjorde det utrivelig. Mot Sunndalsfjorden.

Sitter å ser bort på sømnas høyeste knaus (lysingen)på 648 fra Bjørufjellet - 307. Skulle egentlig dit men veien var stengt på grunn av asfaltarbeid . Så det ble Mardalsfjellet i stedet som er 435 og dette på 307. Det er mye igjen av dagen så peiler meg mot et par til. Går opp GPS spor.. Så ble det ett fjell til - Ramntinden Sømna 240 flotte meter opp. Regnet kommer hvert øyeblikk.

FF- Familietreff i helga, opprinnelig planlagt til Venabygdsfjellet men etter noen vurderinger frem og tilbake flyttet til det sørligste stedet vi fant nedafor Trondheim uten varseltrekant på værmeldinga. Det ble Raudøra ved Gjevillvatnet. Trivelig gjeng, 10 voksne og 9 unger ble vi totalt. Heldig med været, 2 kvelder med fantastisk stjernehimmel, sandstrand (og sand over alt!) en liten utflukt lørdag, villmarkstv og marshmallows. Unga så ut til å storkose seg, og vi hadde det vel slett ikke ille vi voksne heller.

Her er et par bilder der du ser litt av soulo innenfra. Det er rikelig med plass i yttertelt til sekk på 100l i ene enden og matlaging/bikkjekosing i andre enden. Pleier legge reinsfellen over sekken så det blir litt større romfølelse i ytterteltet. Bikkja er 10kilo og sover fint i sen ekstra trekanten i innerteltet, jeg har god plass til alt jeg pleier ha med i innertelt (sovegreier, klær, toalettsaker, bok, osv) i innerteltet, maten og matlagingsutstyr får være i ytterteltet. Koser meg både i uvær og finvær. @ArveS Allaken er jo bredere, men for meg ble allak for stort for alenetur og litt lite for tomanns så jeg liker soulo bedre. Når det er snø bruker jeg imidlertid et større telt.

Min påstand er at Brynje sin syntetiske utgave er mer fleksibel og holder lenger. Jeg har brukt syntetisk i mange år både sommer/vinter og til hverdags. Holder fortsatt meget bra. Driter fint i om det lukter noe mer en ull. På tur kan den dyppes i bekken, henges opp og tørker sikkert på 30min 😉