Vinnerliste

Så godt som kjøpt en blåhval. Men man skal ikke selge bjørnen før skinnet er skutt. Kun noen få formaliteter igjen så er blåhvalen min. Nå studerer jeg dekor som kan passe en lekker blåhval.

Hatt litt nedetid ikke vært så aktiv her fått en dose biologisk medisin igjen for lumske revmatismen /styggen i ryggen . Men begynt få bort noe hangover så har blitt noen timer med fiskestanga siste ukene da formen har vært på plass ikke lett planlegge noe energien og formen er i ubalanse skifter som barometeret. Bilder fra Lurestraumen Lindås og Modalen. Godt få klarnet hodet med litt ro og stillhet fokus på jakte fisken Lindås Modalen

Forstår du vil ha noe lett, men til bruk i norske fjell ville jeg aldri ha byttet bort unna for mira for å spare 700 gram. Jeg vil ha to innganger, men valgte allak. Noen synes jeg er tullete som bærer 3,3 kg telt for å bo alene i. Jeg lever godt med det, og kan leve med vekten.

Blir en uke+ i Femundsmarka nå om en liten måned, faktisk veldig spent på hva vekten ender opp på. Har jo blitt litt mer bevist kanskje på ting jeg ikke behøver og diverse utstyr har blitt lettere men at jeg bikker 25kg tviler jeg ikke på. Dog vil det rase av noen kg de første dagene, det smaker veldig godt med ett par kalde halvlitere når man har fått opp første camp, og jeg antar det blir noe fersk-mat også som forsvinner fort. Er nok under 20kg håper jeg etter en par dager. Pakklisten viser 15,5kg med alt inkl drytec middag for 5 dager, men da er ikke fiskeutstyret, småting og ferskvarene medregnet. Fiskeutstyr skal med ja, får beherske meg litt der. Blir med både flue og haspelstanga men får velge litt nøye ut av sluker m/mer som blir med. Samme med kamerautstyret egentlig, vurderer å sløyfe tripoden men tenker å få filmet litt så usikker der enda. Får se, skal være litt luksus på denne turen. Tross alt ferie, gleder meg vilt

Hei! Jeg var nylig på fjelltur i Afrika, Kilimanjaro. Dette var starten min på 7 summits, og reiser videre til Elbrus allerede neste uke. Gjennom dette innlegget forteller jeg hvordan jeg opplevde fjellet, og dere må gjerne stille spørsmål om du lurer på noe, eller om du skal til det høyeste fjellet i Afrika. Jeg legger ut ukentlige turer og reisemål på https://www.facebook.com/hikeandadventure/ Kilimanjaro When you are climbing this mountain, you go through the rainforest, heath, moorland, alpine desert and arctic climate zones. It’s been said that a Kilimanjaro climb is like traveling from the equator to the North Pole. Throughout this story, you can take a great part in my adventure on one of the mountains in the seven summits. The adventure takes place in Tanzania, Africa, and started out something like this; The sun was rising on a bright and clear late summer day in Norway. I didn't sleep to much that night, I was too excited. When I woke up on this clear day in the end of August, my adventure towards the roof of Africa, Kilimanjaro, was about to begin. I gathered all my equipment I had prepared over the last couple of days and got a lift to the airport. I was traveling alone, and all the people at the airport looked so excited and ready for a time of from their everyday life and so was I. My first flight took me to the Netherlands, where I had a connecting flight to Kilimanjaro airport in Tanzania. During my flight, I stared out the window for hours looking down on the white clouds that looked like cotton candy, always in a change. The feeling of being above the clouds is hard to describe, but a feeling I’m willing to chase. After several hours of staring out the window I finally arrived at Kilimanjaro airport. From the airport, I got a lift to Moshi by the agency I was climbing this mighty mountain with. The municipality of Moshi is in the Kilimanjaro Region and is situated on the lower slopes of Mount Kilimanjaro. The first morning I woke up in Moshi, I felt the warmth of the sun. The first day in Tanzania was a rest day after the travel. My adventure had begun, and I had a day to experience the life of Moshi. Luckily for me I met a guy at the hotel, Agre, who wanted to show me around his birthplace. At first, he brought me on an adventure to the local food marked. The marked was crowded with people where they sold fruits and vegetables, which tasted juicy. After the food market, we drove away from the main city on Agre’s motorcycle to the sugar and rice plantations. In these areas we found some monkeys, and it was really many of them. On our way, back we had a lunch where we ate the national dish Ugali and Nayama Choma. Ugali is a stiff dough prepared with cornmeal. We combined it with nayama choma, which is grilled meat and typical for the local people. When I arrived back at the hotel I did my last preparation before a life in tent on the mountain for the following days. I woke up early in the bed of the hotel, the last morning I was going to wake up in a bed, because on the mountain of Kilimanjaro you sleep in tent. From Moshi, we drove in jeeps to the Lemosho gate. Along our road trip the scenery of the landscape was stunning, with its iconic trees on the vast savannah. I was even so lucky to see giraffes and zebras grazed on the savannah. The sight was amazing and I have never in my life spotted animals like these in the wild before. Eventually we reach the Lemosho gate, as the starting point for my hike. I was hiking the Lemosho rout towards the summit of Mount Kilimanjaro, Uhuru Peak. The starting point is located on an elevation of 2300 meter above sea level. During this first day, our main goal was to reach camp Mti Mkubwa, which means big tree in Swahili. Too get to this destination I had to trek through the rainforest, climbing about 300 meters up towards the clouds. The path to the camp site was solid red sand, and I walked on the red sand with the jungle around me. The sounds of insects and monkeys, and the wind made me excited. On my first day of trekking we saw some colobus monkeys playing around in the high tree tops. After trekking for three hours we reach Big tree camp, and my tent was already ready when I arrived. The dinner was also ready to be served, and enjoying a dinner in the middle of the rainforest made me even more exited. The sun set, and the stars took over the skies, and I felt asleep to all the sounds of the forest in my tent made it a great rest. I woke up to the same sounds as I felt asleep with the night before. The sun was up, and the breakfast was almost ready. For breakfast I got served porridge, filled with a lot of energy for the hike ahead. From Mti Mkubwa, I was hiking almost 18km, and climbing over a 1000 meter in altitude to Shira II. I started out in the rainforest but as I quickly gained altitude towards Shira camp we came out of the rainforest and stepped into the heather and moorland climate zone. All the vegetation was almost gone, because of the heath that strikes you, and it’s hard to find any shadow. When I arrived on the Shira plateau the summit of Kilimanjaro, Uhuru Peak, revealed itself. I was above the clouds, and I could look down on the top side of them, almost like an ocean. A white ocean that was slowly changing into new shapes and forms. The volcano cone on Kilimanjaro was visible with its iconic glacier on top. The glacier on Kilimanjaro has been used for research to see how the temperature on earth is drastically changing. It's been said that the glacier could be gone by 2030. I reached Shira camp I, and had a quick stop here for lunch, before I continued my way to Shira II to meet up with rest of my group. On the third day on the mountain it was finally time for me to set a new elevation record. My highest record was 3776 meters above sea level when I climbed Mount Fuji in Japan. On this third day were we going to Lava Tower on elevation of 4600 meters. This was supposed to be an acclimatization day. Acclimatization is the process by which the body becomes accustomed to lower availability of oxygen in the air and can only be achieved by spending time at various levels of altitude before progressing higher. Our final goal was to reach Barranco on an elevation of 3950m. This made the day a perfect acclamation day. From Shira II, the path towards Lava Tower started out steep, and I could for the first time feel the thin air. I could feel it in that way that every step was more demanding than before. I also had to breath a lot more, and carefully keep track of my heart rate. To prevent altitude sickness is also very important to stay hydrated, and it’s recommended to drink 3 liters a day. From Shira II we walked for four hours to reach Lawa Tower. At this location, we ate lunch and had a short rest before the path continued down towards Barranco camp. On our decent we slowly walked into the clouds, and a new form of vegetation. In the clouds plants started to arrive. The plants that was visibly was giant groundsels. They look something like a cross between a burned-up cactus and a pineapple, and its only found on Kilimanjaro. I woke to the clouds acting like waves of the ocean. The bright clouds came towards the mountain as waves back and forth. From the camp site the path starts out very steep. Climbers must conquer the famous Barranco wall also known as the breakfast wall. The wall is almost vertical, and a difficult part of the path. They call it the breakfast wall because its common to throw up during this part of the trek. The reason is a mix of elevation and that you ate breakfast only minutes before starting at this vertical wall. Luckily for me, my breakfast stayed inside me, giving me energy towards Karanga Valley. During this day, you stay on the same elevation turning it into a not so demanding path to the next camp. The Kranga Valley is located on an elevation of 3900 meters above sea level. From this location, I could see in Mount Meru, another volcano in Tanzania. The peak was shining in the glow of the sun, majestic over the clouds, and a breathtaking view on a bright and clear new day. Our goal for this day was to reach Barafu camp, the last camp before an eventfully summit push. Starting on this path to the next camp you enter the alpine dessert climate zone. Almost all the vegetation is gone, and rocks and sand is our new surroundings. While we walked this path, I walked with the summit on my left side. The majestic glacier and summit is still high over you. The elevation is demanding, but after the acclimatization day at Lawa Tower the body had adapted greatly. My breath slowly became a lot deeper and faster, and this is one of the mechanism in the body to adapt to greater elevation. The guides are even more careful about the phase we are walking in, and always reminds you to walk slowly. You get very familiar with the words, “Pole, Pole”, which means slowly, slowly. We reached Barafu camp around 16.00 in the afternoon. When we arrived, the tents were set and dinner was soon served. During dinner, we got notified that we were going to push for the summit already at 23.00. This gave me some hours to rest, but I found it hard to sleep because of the excitement on the summit attempt ahead. I didn't sleep, I couldn't sleep, I was so excited on the finishing task I had in front of me. I was wondering how it would be, and if I even manage to get to the roof of Africa, finally it was time to find out. I lighted my headlamp and got dressed in my sleeping bag. As I came out of my tent, the moon was slowly rising and shining it glow down on the people on the mountain. The glow was so bright that I could turn of my headlamp, and the moonlight gave me enough light. The last part on the path consist of sand. The sand is not that demanding that you would think. Because of the altitude, the sand freeze during the night and make it hard almost like concrete. This made it a lot easier, but every step in this elevation is tough. After we had walked for seven hours, we reach Gilman’s Point. This location is situated 5685 meters above sea level. When we arrived, the light was slowly returning after the darkness of the night. At this place on of the group member had to turn back because the member was overexerted. The rest of the group continued towards Uhuru Peak. The view of the last part is something I never seen anything like and it is hard to describe. The clouds almost melted into the glacier. It took my breath away, and I could see the icon sign which mark the highest point on the mountain. The sun was rising on the one side of the mountain, and the moon was setting into the clouds as I approached Uhuru Peak. I had made it. I had climb through five different climate zones, and stood on the highest free standing mountain in the world, the highest mountain in Africa, Kilimanjaro. No one else was higher than me on the entire continent Africa. Thank you for taking a part of my adventure towards Uhuru Peak, the summit of Kilimanjaro. I hope I managed to inspire you to get out in the wilderness to experience new feelings. Bing your friends for an adventure to create everlasting memories. If you enjoyed this adventure, feel free to follow my future expeditions and adventures.

Kanskje dette teltet er passende på vidda @Jan@? 🤔 Tror det er ganske lett og luftig. Billig også! 😄

Og jeg som trodde at jeg nå var ferdig med handle hysteriet, men nei. men så har det vært ille varmt nå i juni så da ble det HillebergTarp 5 og Mesh tent 1 for å få litt mindre å dra på og en litt luftigere overnatting. Dette er primært beregnet for overnatting på Krokskogen og i Nordmarka mens jeg forbereder meg til turene på Hardangervidda.

Jeg har chair zero og ground chair. Jeg kan love deg at det er bedre med frivillig akrobatikk i ground chair, enn ufrivillig backflip når bakbeina på chair zero synker ned i skogbunnen. Tar nesten alltid med meg ground chair selv om den er tyngre.

Alle som har litt peiling på bil vet at det er hanskerommet.

Godt mogleg. Eg er 166 cm og relativt mjuk 😉

Kom over en gammel henger på finn.no som ble gitt bort mot henting. En ganske slitt Tyssehenger med trekasse rullet inn på tunet (til samboers store fortvilelse) like etter. Kassen ble plukket bort. Jeg hadde ikke planer om å bruke kasse, i tillegg hadde den nok sett sine beste dager (for leeeenge siden). Rammen var helt fin, galvanisert. Skiftet skiltplate/lys/el (komplett løsning fra Biltema), pusset bort rust fra felgene og lakkert de (og litt på dekkene 🤔), satt på nytt og noe lengre drag, montert tilbake feste og sikkerthetskjetting. Lurte lenge på hvor veien gikk videre, men med god hjelp fra @Jan Otto fikk vi laget til feste/ramme for 2 kanoer (var vel strengt tatt jeg som hjalp til på den biten). Takk! Nå står de klar til transport her på tunet. Hengeren er så smal at jeg får den inn i garasjen på vinterstid. Størrelsen gjør også at den er relativt lett. La derfor ekstra fokus på å få kanoene så lavt som mulig. Nå er det bare et formsagd bord mellom de (som løftes rett opp ved lasting/lossing). Mulig jeg legger litt betong i brønn på henger etterhvert for å få enda lavere tyngdepunkt. Byggekost 800-1000,-

Unna gir mening i seg selv! Det gir mening å kjøpe Unna, enda mere å bruke Unna. Så da er det litt rart å høre at Unna gjør en "meningsløs". Men, men, for de som ikke liker Unna og heller vil se henne flagre til stengene knekker, enjoy: youtu.be/HX-44w7oQl4?t=452 (video av Hans Petter Osvold; "Wildcamp with Hillebergs Unna and some stormy weather", 8.mars 2014 ) Bruker å se på denne videoen når jeg er i veldig godt humør, bare for å trekke meg litt ned altså.

Et annet tips kan være å klippe og lage shorts av en slitt turbukse du har liggende? Jeg gjorde akkurat det på en bukse hvor bena var litt korte og trange. Men som shorts ble den helt genial Helt gratis 👍🏼

Det blir helt «tett» døren overlapper og det er også en lås midt på i tillegg til den nederst. Teltet står like bra uansett vindretning, men du må ha et bra pluggfeste for at det skal tåle mye vind hvis vinden snur 90 grader. Pluggfeste er begrensningen, ikke teltet. Med fare for å virke useriøs, vil jeg si at teltet er så bra at du tror det ikke før du har sett det eller prøvd det i praksis. Og jeg er vel en stor skeptiker... Ps ta en titt på mitt turutstyr så ser du hva jeg har og har hatt av telt. Så noe erfaring har jeg da.

Ser i artikkelen som TS viser til: This equation gives you a value in watts, but that’s easy to convert to other units like calories per hour. Dette er ikke mitt sterkeste felt, men jeg fant en konvertering der en ganger resultatet i watt med 0,85985 for å få kcal/time. Har satt inn i mitt regneark og får tall som samsvarer med kalkulatoren i artikkelen - en variasjon på et par kcal riktignok, men vet jo ikke helt hvor mange desimaler kalkulatoren i artikkelen bruker i omregningen fra lbs til kg, fra mile/hr til m/s, fra watt til kcal/time.

Litt bredere poser av dun i den prisklassen ville jeg sett på cumulus eller Roberts.pl. Selv har jeg WM puma gws og Alpinlite. Vurderer også kodiak som en mellomting. Men da må jeg finne den til riktig pris.

Samd! Det som gjer at me har kunne husa 6 pers i Keron 4GT

Bildet er fra sist helg på Krokskogen. Hilleberg Tarp 5 og Hilleberg Mesh Tent 1. Kjøpte dette på våren for å ha en enklere og luftigere overnatting nå i den varmen som vi har. Mesh teltet har bunn og fire pluggfester. Takhøyde i front er 95 cm. Godt fornøyd, kan anbefale dette. Har ikke fått prøvd det i skikkelig regnvær ennå, så jeg tar nok hageslangen for å se hva som skjer.

Here we go! Da blir det SOBO (southbound) fra Canada til Mexico, ca 4 300 km. Flyr til Seattle 27. juni. Blir i byen noen dager, handler inn det siste av utstyr og proviant og setter kursen for den vanvittig vakre fjellkjeden Northern Cascades i Washington. Siden det ikke er lov å entre USA fra Canada via PCT, må man starte ved Hart’s Pass i WA, gå ca 4 mil nordover til den canadiske grensen, for så endelig å begynne ferden sørover.

Det blir nok 20-22kg på ryggen på en ukestur i Femundsmarka jeg sitter å pusler med nå, angående pakkeliste. Da har jeg god komfort og rikelig med fiskeutstyr. BTW. Det er hos meg ikke mange kiloene i sekken som skiller en én ukes tur og en toukers. Det er mer gass som må med, mer mat og mer toalettpapir. Stort sett. Klær og bekledning blir det samme.

For min ukestur på Hardangervidda i sommer har jeg beregnet omtrent 15 kilo. Alt utenom mat og drikke veier 9 kilo om jeg holder meg til nåværende pakkeliste. Det skal gå greit. Da blir det cirka 6 kilo med mat og edle dråper. Av fiskeutstyr har jeg da kun en stang, en 9’ Exage minitele og Mustad slukboks med ymse innhold. Av luksus er det stort sett bare Helinox Groundchair.

Søndag fikk jeg følelsen av å bli uglesett🙈 Det satt en kattugle å så på meg mellom bladene😃

Mellom 20-25 kg for en 7-10 dager, kan såklart sløyfe 500 gram cognac og 750 gram rødvin og 1500 gram i deilig matvare utenom tørrmat - men liker å kose meg maksimalt når jeg er på tur

Etter å ha solgt unna en del utstyr som ikke ble brukt var tiden inne for å reinvestere. Valget falt på et Spitebergen Pro 3. Et nydelig telt om jeg må si det selv (og det kan jeg jo). Skulle egentlig vente og se om det kom en 4-er, men der kunne Helsport informere om at det ikke skjer noe før tidligst 2020. Fin vekt og pakkevolum for et så stort telt. Ser de har endret feste for innerteltet i 2018 (små plastkroker), samt at de nederste festene er sydd lengre oppe slik at de trekker mer nedover (og ikke så mye rett til siden) som tidligere.

Hei Egen trang til oversikt for å hindre impulskjøp kan deles med andre. Under følger oppsett over de lette sekkene jeg har funnet, og med hjelp av @7homas, @LightDan, satt inn i system. Kravene er i utgangspunktet at de skal være på mellom 45 og 65 liter, og under 1,5 kilo. Om noen kjenner til andre sekker som bør være med, tas alle detaljerte forslag imot med takk!

Forskjellen på "kinatelt" som Naturehike og feks Tarptent er vel at Tarptent bruker kvalitetssikret ripstop-duk. Etter eid og å ha sett hvor lett duk på noen Aliexpress-telt spjæres så holder jeg meg langt unna disse. Synes Bowfin ser ut som et spennende telt hvor man får en veldig lav vekt selv uten bruk av staver. Med et par ekstra barduner på tvers så står det nok bra nok i sidevind også.

Jeg tror jeg ville tenkt meg om ang. Mira-teltet i norske høyfjell. Har det barduner? Hvordan takler det vestlig kuling 1300 meter over havet?

Ground chair er nok den som blir å følge meg på solo turer, men må ha noe som madammen kan sitte komfortabelt i når vi har slått camp, som stort sett er i område hvor det er fastere underlag og på campingplasser! Men problematikken som du nevner var grunnen til at jeg gikk for ground chair som første stol i utgangspunktet 👍🏻

Da tror jeg at jeg må dra helt på vidda og se etter deg! 😁

Det å ha ting liggende løst i sekken er mer fordi det er enklere å pakke. Pakkposen har en tendens til å være runde og skape masse rare luftlommer. Tror du overdriver vektfokuset litt for mye her nå. Jeg har spesifikt bedt om nettinglommer fordi de er utrolig praktiske. Det tørker til og med oftere enn det ikke gjør det. Og jeg bor til og med på Vestlandet Argumentet er like mye at jeg liker å ha det våte utstyret utenfor sekken og ikke inni. Spesielt når jeg har vanntett sekk(noe jeg for øvrig har blitt avhengig av her på vestlandet - kommer aldri til å klare å gå tilbake til sekk som ikke er vanntett). Tenker vi kaller det smak og behag. Jeg syns det er greiere uten og ville ikke brukt pakkpose på teltet selv om den hadde veid -35 gram

35 gram det er jo hårreisende tungt! Pakksekken jeg bruker til teltet veier 7,7 gram. (http://zpacks.com/accessories/stuff_sacks.shtml) PS! Dette er på ingen måte ment seriøst.

Sjekk ut cumulus sine soveposer. Er selv også fornøyd med warmpeace viking 300 og 600. Går ut i fra at 900 og 1200 også er knall poser!:) Cumulus kan vel bestilles på mål:)

Nei, ikke rar påstand egentlig. Sjekk litt her på forumet og stort sett alle som stiller spørsmål om mangel på fortelt har aldri brukt det Husker ikke hvem som skreiv det men det var: Mangel av fortelt var ett problem jeg tenkte på før jeg kjøpte teltet men ikke etterpå! Er vel når man er missfornøyd man utbasunerer sin missfornøyelse? Og hadde teltet tålt så lite vind så tviler jeg vel på at Hilleberg hadde fortsatt å produsere den konstruksjonen som ett 4-sesongstelt i over 20 år. Denne tråden kan man jo se på:

Jeg finner at det er lettere å få i seg maten om man venter litt etter at man er ferdig med øktene for dagen. Hvis man går ti timer, og så setter seg rett ned for å spise, så er det vanskelig å få i seg alt. Bedre å vente en times tid, så er kroppen mer klar for maten. Ellers er jeg veldig enig i at man må ha med seg reserve for minst ett døgn. Skal man langt inn på Vidda, dagsmarsjer fra folk, så bør det kanskje være mer en et døgn også?

Trekkertent kan lage på bestilling med skreddersydde mål og andre mods hvis du vil og har god tid.

Lett , relativt luftig ,tørker fort og glidelås lommer med plass til tlf så ok sykle i ha nøkler osv med . https://www.xxl.no/bergans-utne-shorts-soliddkgrey-solidcha-gra/p/1130824_5_style

Er du bilselger? Han påsto nemlig at bilen min hadde 5 dører. Da jeg ikke hadde særlig peiling på biler tok det litt tid før jeg skjønte hvor den femte døra var

Har nettopp pakket sekken for en tur til Femundsmarka i ett par uker (10-14 dager), sekken ligger på rett under 16kg uten mat. så ender nok opp på rundt 20kg her 😊

Huff, livet mitt består visst nå av en mange hvis - og et håp som aldri slukner. Men dette hvis og håp er ikke noe som bare svever rundt i mitt hode. Det har så absolutt mye realisme i seg. Og det takker jeg helsevesenet for. På den andre siden har de ikke noe valg - jeg henger på dem som en myggsverm fra Finnmarksvidda .I følge kirurgen på Lovisenberg ligger ikke feilen i protesen, men i nervesystemet rundt, og det er dette nervesystemet som skaper så store smerte at det blir umulig å gå. Likevel, er jeg innkalt dit den 9 september, men myggsvermen klarte å endre timen til 5 juli. Også besøket på Smerteklinikken, godt hjulpet av en årgang knott. 18 juni skulle jeg vært på Smerteklinikken, men fikk det forandret til 13 juni. Og endelig ringte nevrokirurgen meg sent torsdag kveld i forrige uke og ville den 20 juni, operere nervesystemet ned til høyre bein enda en gang. Så håpet er så absolutt tuftet på gode medhjelpere i helsevesenet som jeg ikke kan få fullrost nok. De viser en fantastisk vilje til å finne smutthull, les avbestillinger. ----------------------------------- Pr i dag jobber jeg på to plan. Et nært og ett i august. Dersom jeg blir sånn nogenlunde gangbar etter Smerteklinikkoppholdet den 13, drar jeg og ett barnebarn den 15 juni til Kalhovd. Kjører over demningen og fortsetter mot Gvepseborg til ett av vannene til Høkja Fiskelag, som ligger nær bilvei. Der blir vi til 18 juni slik at jeg rekker innleggelsen på Drammen sykehus dagen etter. På lengre sikt, ca 1 august, er Tinnhylen og området rundt der mitt førstevalg. Har søkt om dispensasjon fra et generelt kjøreforbud fra Trondsbu til Byen. Derfra kan jeg dra sekken på en sykkeltralle til jeg kommer til et brukbart tur/fiskeområde. Ellers har jeg også sett mye på området ved Halnefjorden. Er Skaupa og Skaupatjønna et godt valg? Området rundt Ulevålsvann trigget også. Dette må jeg undersøke nærmere, ikke minst hvor mye det er mulig å benytte bil på gamle anleggsveier.

Fil for GPS-bruk Gapahuker og åpne koier i Norge.gpx

Kom på i dag at jeg har skritteller på telefonen. Sjekket ang turen og jeg har gått: 263912 skritt 😂

Når du skal kaste med wobblere så gå for de som er i countdown serien. Disse veier nok til at de er fine å kaste ut. En countdown synker 30cm pr sekund slik at det er enkelt å fiske på ønsket dybde. Bildet nedenfor viser den jeg har tatt mest fisk med av alt jeg har. Fåes i forskjellige størrelser. Har tatt alt fra 2,8kg sjøørret til abbor og mindre ørret i ferskvann. Edit, fant også den andre typen som er veldig effektiv: Edit igjen, må legge inn skryte bildet av den sjøørreten jeg tok i våres. Nettopp på en liten wobbler, øverste bildet

En liten tur i «Eventyr Skogen» som småen så fint kaller den! En runde på ca 5 km med masse gamle trær, troll og huggorm må du vite 😂 i denne alderen (4år) er det ingen ting i hele verden som er kjekkere enn å kaste Stein i vann/elv/sjø 😇

Jeg syns du er korttenkt. Enkelt og greit. Vel og merke - jeg har kun det du har skrevet å forholde meg til så det kan være dette blir skivebom, men du har nå engang bedt om råd. Først og fremst: Du skriver at "du har bare dette ene livet, og på mange måter må jeg gi opp de drømmene jeg har (...)". Bullshit. Du må ikke gi opp en dritt. Det eneste er at du må sette på en brems og en pauseknapp. Ut fra innlegget ditt fremstår du som en gutt rundt 25 år som tror at om han ikke får gjøre det han vil NÅ så blir det aldri slik. Forutsatt at du er ca 25 nå, så betyr det at du har voksne barn når du er 45. Da har du minst 30 år (45-75) på å stå i elva med vann til halsen på jakt etter drømmelaksen. Kanskje med to tre barn som er med på turen de også. Alternativt sliter du ut drømmene i en alder av 25 fordi du må oppfylle drømmen her og nå. Tenk fremover! Så: Hva gjør du egentlig hjemme? Tar du oppvasken? Tørker du støv? Vasker klær? Vasker/støvsuger inne? Holder orden i sko og jakker og lar turutstyr være i boden og ikke ligge og slenge over alt i stua og hvor ellers du har vært? På meg fremstår det som om du tenker mer på bikkja og laksen enn hjemmet ditt. Har du tenkt på hva du må fikse selv dersom du må flytte for deg selv? Eller sagt på en annen måte: Hva får du nå i samlivet som du mister når du flytter ut? Hva vinner du? Er gresset grønnere på den andre siden? Eller er det bare fiskefeberen som kan få litt mer medisin? Dernest: Dere har vært sammen i åtte år, bodd sammen i mange, og du føler at hun klager på en interesse du har hatt hele veien. Har du da gjort reelle forsøk på å få med deg dama ut, eller har jakt/fiske vært din greie sammen med gutta, uten at du egentlig har latt henne få ta del? Til slutt: Du skal bli pappa. Vil du være han som stakk eller vil du være han som var der?

Jeg er kjempefornøyd med mitt Unna. Jeg har hatt mange overnattinger med meg og en av døtrene mine, så jeg regner med at det vil være grei plass til deg og hunden din. (Om du ikke har en St. Bernhard da....) At teltet ikke har fortelt var mest ett problem før jeg kjøpte teltet, og har ikke vært noe jeg har savnet. Forøvrig klarer man fint å lage ett lite fortelt dersom man setter bardunene på døra litt ut, se: http://arcticpeak.blogspot.no/2012/08/fortelt-i-hilleberg-unna.html Jeg er forresten like høy som deg, når jeg er alene bruker jeg ofte Exped Synmat 9. Det går greit å lage mat inne i teltet, men jeg pleier å gjøre det i "forteltet" når det er dårlig vær, er det fint vær trekker jeg døren til side, og da er det helt knall å sitte i teltåpningen å lage mat. Teltet er utrolig kjapt og enkelt å sette opp. Teltet tåler utrolige mengder med drittvær. Sommeren for 2 år siden lå jeg i mitt Unna på Glitterheim, karene i naboteltet gjorde narr av det "overprisede drittteltet mitt som ikke engang hadde fortelt", men i løpet av natten blåste det opp stiv kuling/liten storm og regnet noe helt sinnsykt, jeg sov godt og var like tørr om morgenen, mens gutta i naboteltet var søk våte, teltet hadde flerret og en teltstang hadde knekt. De spurte hvordan jeg hadde klart meg over natten, da svarte jeg at jeg hadde sovet tørt og godt i mitt overprisede dritttelt, og ikke nok med det, jeg har pakket teltet sammen slik at det er helt tørt inni når jeg setter det opp igjen i kveld. Det kom ikke en eneste lyd fra de to karene.

Utforsking av brekanten der vi skal opp neste dag. Ikke lett å komme opp her uten teknisk utstyr! Bilde av Arne Ranvik. Lettere å gå under Grønlandsisen! Sprekker på Nordgletcher. Eneste tegn til folk vi så var denne gamle leiren fra 80 tallet. Høyere opp. Bilde av Arne Ranvik Håpet på mye hardere snø, men den kalde sommeren på Grønland i år hadde ikke laget det enda. Bilde av Arne Ranvik Teltleir dag 4. Større panorama (1Mb) Graving av teltleir. Bilde av Arne Ranvik. Å så voknet vi opp til dag 5! http://www.youtube.com/watch?v=H-jBpUglQ0Q På tur opp til 1810m toppen. Frokost! Tørking av kamera og kart, alt ble vått! Vi så flere Polarharer på turen, her er bilder av en av dem. Jeg som tar bilde av polarharen! Bilde tatt av Arne Ranvik Valhaltinde Fosser ned fra Nordbosø Enda en flott foss Havørn sett på dag 10. Taxi over elva inn til Narsarsuaq. Tilbake til sivilisasjon! Så gikk vi opp til Mellomlandet å fikk se litt kalving fra denne breen, desverre fikk jeg ikke tatt bilde/filmet noe av det. Mygg og småfluer var det mer enn nok av da det sto på som værst!

Teltleir, dag 3, rett forran brearma Nordgletcher!

En noe forsinket rapport, men vi går igjen mot vinteren som er en suveren tid, bare november og desember er knekt. Hundetur med Johnny fra Bardu i andre uka februar stod på programmet. Johnny er profesjonel hundekjører som driver med gaida turer. Hovedsakelig tyskere som benytter seg av dette tilbudet, så vi var omtrent utlendinger i eget land. Men tyskerene viste seg å være greie og reale folk. Etter å ha bli plukket opp på Bardufoss bar det avsted til Inset ved Altevann for innføring i hundekjøringens mysterier. Dagen etter avsted med oss, på kryss og tvers i indre Troms. Fikk hvert vårt 6-spann med alaska huskeys. Overnattinger i Lavo og småhytter, samt turistforeningens flotte hytte ved Vouma. Nøkken og meg trakk ut av småhyttene om natta. Fordelen med hundeslede er mengden med utstyr en kan ta med seg. Dobbel sovepose gjorde susen i nattetemperaturer godt ned på tredve talllet. Stort sett svingte temperaturen mellom -20 og -30 uten at det skapte noe problem i den tørre lufta. Ei god uke som kan anbefales. Obs. Kunne gjerne ha tatt med ski for å ta noen toppturer på kveldstid. Her kommer noen bilder i hulter og bulter.

Det är ju ikke en lika imponerande tur som dom flesta andra man kan läsa om i detta forum. Og man vet att det ikke är noe hardcore trekk man har havnat på når det går an att köpa solo og vaffler på toppen Men, det var fortsatt en fin liten tur!