Vinnerliste

Vi jakter alltid på det perfekte. Det være seg telt, soveposer, brennere etc. Men med forskjellig turer, blir det for mye utstyr. For mye! Hva har jeg gjort, hva burde jeg gjort, hvilke feller finnes? Hva har jeg gjort: Kjøpt rimelig utstyr eller kjøpt ting som passet perfekt for turen jeg skulle på. Hva burde jeg gjort: Kjøpt kvalitetsutstyr, unngått å ha så mye fokus på vekt. Klassiske feil, som jeg ser gjentar seg, er at mange kjøper ting de tror de må ha for å dra på tur. E-bay og nett-shopping er for mange viktigere enn å dra på tur. Kjøper jeg bare den -da så kan kan jeg reise på den turen også. Resultatet er at sekken er så tung at de ikke kommer over dørstokkmila.  Sannheten er at med en passe stor sekk som passer din rygg, et normalt telt som ikke er Superlight, en varm god sovepose som er komprimerbar, et tykt skumunderlag og et lite stormkjøkken på gass - kan du ta sikkert 95% av de normale turene som er. Har du tatt noen turer, vet du av erfaring hva de siste 5%'ene er og slipper å lese denne tråden. Ikke veier sekken med dette så mye heller. Det er alt det andre som puttes oppi som ødelegger totalvekta.  Så oppfordringen er: Kjøp ting som varer - og kan brukes hele året = turglede og heller bruk tia på tur.

Tilbake fra 5 dager i indre Troms. Tungt gjennomslagsføre og lite snø under tregrensa (både ski og pulk har blitt noen riper rikere) men flott i høyden. Bikkja på ni mnd fikk kjørt seg i sukkersnøen, men imponerer stadig med sin arbeidsinnsats. Neste vinter blir bra når hun kan trekke pulk fullt ut med eget drag. Enn så lenge går det i snørekjøring. Nok en gang er det finfiske med Mormyskha som må til for å lure storørreten.

Litt dumt at tråden har utviklet seg til å handle om hva man mener om scooterkjøring generelt. Men jeg ser at det absolutt er forskjellige meninger ute å går og at dere er veldig engasjert, og det er jo bra. Jeg personlig ønsker dere alle velkommen til finnmarksvidda for å fiske eller bare oppleve naturen enten dere er for eller imot scooterkjøring. Det eneste jeg ønsker er at når dere eventuelt setter dere på flyet opp hit, så behandler dere den lokale befolkningen med samme respekt som dere ønsker å bli behandlet med selv. Jeg bor her oppe utelukkende pga naturen og mulighetene den gir til meg. Å bli bedt å reise til helvette av en som ikke bor eller har noen som helst tilhørighet her er ikke noe jeg ønsker å oppleve igjen. Nå er ikke lenge til fredag, og jeg skal opp på vidda å tilbringe 4-5-6-7 dager i telt. Håper på godt vær og godt fiskebitt. Takk for meg for denne gang, og ha en god 1mai langhelg!

Etter montering av diverse småtteri på sykkelen var jeg klar for tur. Sola var framme og det var lite vind så jeg dro sydover. Her er det mye åpne strekk, men en veldig fin tur om vinden ikke er plagsom. Tok første bananen her ved naturresevatet. Mye å se og høre på av alle fuglene som tar en velfortjent pause på vei nordover. Og sånn ble frontbæreren, ferdig lakkert og montert. Og her er det lille speilet. Ikke en optimal plassering, men fant ikke andre gode plasser. Og så var det rammelåsen. Og så bar det videre og det ble en liten svipptur inn i Østfold også. Hjemturen går nordover i denne retningen. Det har vært sporadisk og lite turer så langt denne våren så slutten av denne 6 mils turen ble ganske tung. Men uansett deilig og helt nødvendig å få på plass noen skikkelige turer.

Reglen med bål er at røyken ender alltid direkte opp i trynet ditt selv om det blåser nordavind fra alle kanter 😂

Tok meg et prøveligg i natt :) Måtte ha vært noen små minus i natt....Kunne jo skrape av is på innsiden. Nå får det stå i solen så får man se hva som skjer med isen

Har du vurdert 😂😂😂😂😂

Lit usikker på om denne tråden burde plasseres under "Bæresystemer", men den er såpass packraft-spesifikk at jeg tror den passer best her. Jeg har sekker fra 6 til 65 liter, men der er det stopp - jeg har ikke noe større, og jeg ønsker i utgangspunktet ikke noe større. Det gir en slags oppdragende effekt å måtte forholde seg til grenser for mye last man kan ta med seg Men så gikk jeg altså til anskaffelse av en packraft (Travel Light 270), og i tillegg til at den innebærer en noe ekstrautstyr (vest, årer, kanskje pumpe) så stikker den i seg selv av med en betydelig del av hovedrommet på den største sekken min (Osprey Atmos 65 AG), selv om den jo ikke er særlig tung. Og hvis jeg først har stappet ned der, så er det et slit å få den ut, og sekken ligner et virvelløst dyr av et eller annen slag når den skal stroppen fast på baugen, halvfull som den da er blitt... Så jeg vil jukse. Og henge på utsiden, nærmere bestemt på magesiden. Jeg lurte på å lage meg noe med støtte opp fra hoftebeltet, og tok kontakt med sqoop.no for å høre om Aarn Universal Frontsekker kunne være et godt utgangspunkt for å få til noe? Da innehaveren fikk tenkt litt på saken, anbefalte han at jeg ikke kjøpte noe fra ham - med så lite tyngde mente han at jeg relativt enkelt kunne lage meg noe selv, det burde slett ikke være nødvendig med kobling mod hoftebeltet. All honnør til sqoop.no, det er ikke ofte man møter selgere som gir råd gratis og anbefaler å droppe innkjøp 👍 Jeg tenkte litt på saken og lagde meg denne tankeskissen: Pakkposen til Travel Light har bånd som som dras i for å lukke åpningen øverst, disse båndene er også festet nederst - og når den er lukket kan båndene fungere som skulderbånd for å bære posen på ryggen. Men de blir for korte om man skal henge den på magen så jeg fant ut at de måtte forlenges om ting skulle bli bra. Ryggsekkens skulderstropper ville kunne skyve skulderbåndene fra posen av skuldrene, så jeg trengte et festepunkt øverst for dem - og kanskje kunne jeg da få lagt posevekten indirekte på ryggsekkens hoftebelte? Jeg ville også trenge å stabilisere nedre del, for å unngå mye pendelbevegelser på posen - dette kunne kanskje løses med festepunkter i nedre del av hoftebeltet? Testet nå i ettermiddag: Løsnet knuter og tok båndene ut fra festen på pakkposen, og knøt inn en bit elastisk snor. Jeg kunne tre inn karabinere sammen med festespennen for toppstrammerne, og der var sannelig de to toppfestene på perfekt plass De nedre var litt verre, men jeg har såkalte Packtach (link) som gjør at jeg kan klemme fast karabinere på stoff, og da gikk det greit - de er litt knotete (og jeg stoler ikke helt på at de ikke skader stoffet) så jeg kommer nok til å håndsy en enkel løkke på plassen der etterhvert. På med ryggsekk først, og hekt båndene inn i karabinerne, kjenn etter litt, ta av og juster lengden på elastikken, prøv på nytt og - Bingo! Dette kjentes faktisk ikke verst ut En god del av vekten overføres via ryggsekken ned på hoftebeltet, og vekten på magen er med på å balansere vekten på ryggen. Lite pendling i posen, og det er et visst slingringsmonn for å justere hvordan den henger på magen. 5-minutterstesten tilsier i hvert fall at det bør være mulig å gå mange kilometer på denne måten Ulempene er at posen på magen gjør at du mister litt visuell kontroll på bakken like foran deg, og er det ulendt terreng kan det være skummelt. Skal du gå bratt oppover, kan øvre del av lårene touche opp i sekken og skape bevegelser i posen. Og det er jo en liten åpning øverst, så etter noen timer med regn kan det kanskje begynne å skvalpe i posen... Jeg har en annen løsning i tankene med å få posen klamret bak ryggsekken, men jeg tror uansett at jeg kommer til å bruke denne løsningen mest - etter litt optimalisering og finpussing Har noen forbedringforslag? Råd og innspill ellers? Hvordan bærer DU packraften din med deg på tur til vann/sjø/elv?

Mulig jeg bommer litt her blant ellers veldig bra innlegg, men jeg gjør er forsøk. Før når jeg var liten, og ganske langt opp i alder så var turtøy og utstyr vi brukte ellers i hverdagen også. I studietiden var jeg med på noen litt hårete turer og førstebestigninger. Noen turer gikk bra, andre mindre bra. Den gang var det null komunikasjonsutstyr eller ting som nødpeilesender med på turene. Premissene var at vi måtte klare oss fullt og helt på egenhånd frem til alle/noen nådde tilbake til der det bodde folk. Likefult så hadde vi bra utstyr, og gikk småtterier i forhold til dem som virkelig utforsket fjellheimen og hva som er mulig å få til. Hvor vil jeg egentlig? Litt usikker selv, men jeg tror vi alle / dagens samfunn er med på å dytte så mye ting ned i sekken av "må ha" ting at vi fjerner oss selv fra det som er naturlig og enkelt. Samtidig så er det udiskutabelt slik at mye av dagens utstyr gir økt sikkerhet eller komfort ift ulike situasjoner man kan havne i. Men trenger man all den ekstra marginen eller komforten? Start turlivet med dagsturer i sko og klær du allerede har. Lån/lei utstyr for overnattinger hos venner og familie. (Samtidig så applauderer jeg ikke dem som går f.eks. Galdhøpiggen kun iført joggesko, tights og vindjakke. Man skal ha nok margin til at man klarer seg selv i de fleste situasjoner. ) Start enkelt, lån utstyr eller bli med andre på tur og lær via dem. Nærturene gir mye erfaringsgrunnlag før lengre turer, og til dem så har man allerede allt man trenger av utstyr. Beklager om dette tankesurret ikke passer i tråden. Budskapet jeg forsøker å formidle er at vi overkompliserer i stor grad det å dra på tur, og da blir terskelen for å komme seg ut større.

Uten å forsvare mannen som æreskjelte deg etter noter: Jeg bor også i Finnmark pga naturen og mulighetene den gir. Jeg snakker østlandsdialekt helt flytende. Å generalisere over viddefarende på bakgrunn av dialekt tror jeg ikke er så mange hakk bedre enn å generalisere over folks valg av fremkomstmiddel.... Så får vi vel bare beklage at det er lite støtte å hente hos fjellfolk der majoriteten er ute etter naturopplevelser og brorbarten nok ikke setter pris på å bli oppsøkt av motoriserte farkoster helt oppe i teltveggen når man har valgt å ta skiene fatt godt uten for skuterløypenettet...

Hvis du ikke låser deg til Nordmarka og Heggelivann, er det mange fine turmuligheter rundt Oslo som er bortimot snøfrie nå. Her i Nes (feks), som er en kort togreise unna Oslo S, så det sånn ut i formiddag: I tillegg har det vært kaldt natterstid hele april, så tælen i bakken er ikke gått. Det gjør det mye enklere å forsere myrområder og våte partier. Med andre ord: helt fantastisk ute nå 😊 Jeg har ikke vært i Østmarka de siste par ukene, men antar at det er samme forhold der nå. T-banen til Bøler, og du er nesten ved Nøklevann 😉 Uansett: kos deg på tur!

Nei, hender jeg tar en kikk på min gamle 70 liters Bergans pakkrammesekk som hverken har sidelommer,hoftebelte eller brystreim. Liggeunderlag, gummistøvler, sovepose og telt hang på utsiden. Er da man tenker: Vi har det ikke så ille på tur i disse dager

Ja, har du vinterstøvler slipper du å kjøpe sandaler til sommerbruk.....

Jeg har noen telt i samlingen min, men jeg får aldri kjøpt meg det dedikerte vinterteltet... Soloteltetet mitt er Hilleberg Unna, kanskje det teltet jeg bruker mest. Enten alene eller med sønnen min. Nytt for i år er ny farge, byttet ut det røde til et i sand. Familieteltet er et Helsport Fjellheimen Superlight 4. Stort, fint og lett. Basecamp teltet mitt er Helsport Varanger dome 8-10.Ikke så mye å si om teltet, det er helt rått til sin bruk. Til alt annet er det for tungt. (Her ved siden av fjellheimen 4) Har også en eldre lavvo som ikke brukes så mye lenger etter jeg fikk domen. De jeg ikke har bilde av, men som jeg fortsatt har i garasjen er: - Helsport fjellheimen 3 double. Det er helsports svar på kaitum som aldri ble så populært, men som jeg synes er flott. - Mountain Hardwear Alcove 3 gt som egentlig bare samler støv. - Divers tarps og ticket to the moon hengekøyer.

Alene på tur på gamle stier. Det er kjekt å være på tur. Spesielt om vær og forholdene er på plass. Slik som på fredagens tur rundt Lifjellet. Det blir liksom ikke det samme å vokne til overskyet og grått vær. Og med mulighet for noen dråper ut over dagen. Da blir det fort et spørsmål pm hvor lørdagsturen skal gå. Eller om jeg skal på tur i det hele tatt... Det måtte bli lørdagstur. Kjente jeg godt etter, så mente nok kneet at jeg burde ta det ørlite med ro. Det var ikke direkte vondt, men en langtur tror jeg ville gi dårlige forhold for videre turer utover. Her gjelder det å begrense seg - tror jeg. En "topptur" ville muligens kunne gå. Oppoverbakker er ikke neoe problem, men til gjenngjeld er nedoverbakkene de som tar på. Jeg tenkte på Bjørndalsfjellet, men der gikk Bestyrerinnen og jeg på søndag. Sigbjørn og tirsdagsgjengen hadde gått fra Nothagen til Vårlivarden. Kunne det være en tur. Den normale turen til Vårlivarden i "gamle dager" var fra øvre Hetland. En ganske kort tur, men med en del stigning nesten hele veien, og tilsvarende nedover på returen. Det var vel egentlig lengden på turen som gjorde at denne falt ut av turprogrammet. Fortsatt i "gamle dager". Etter som årene har gått har selv korte turer blitt lengre - i tid... Jeg har en mistanke om at jeg har fortrengt hvor bratt og "eksponert" jeg syntes turen var. Det er liksom et eller annet som sier meg at jeg vurdete turen en gang - med noe snø og is, og valgte en annen tur. Siden har den blitt "glemt, til i fjor da jeg igjen forsøkte meg mot toppen av Vårlivarden. Turen er egentlig ikke lang, og det er ikke mer enn ca 200 høydemeter til toppen. For meg er det likevel en utfordring. Jeg husker lett hvor langt ned det er til venstre og hvor lett det er å tråkke feil og så skli/falle 3-4 meter. Jeg er god på å se mulige ulykker. Og så er turen nok så enkel. Det går oppover og det er mulig å falle noen meter, men det er ikke egentlig "farlig". Noe av årsaken til uviljen mot høyder, er selvsagt at balansen blir dårligere med alderen. Og sammenliknet med for 20 år siden merkes det godt. Toppen av Vårlivarden kan sees langt nedenfra. Da virker det ikke langt opp. Jo nærmere jeg kom jo lengre var turen - opp. For det går oppover. For å sette min egen innstilling til turen i et riktig perspektiv, så møtte jeg en liten familie på veien. De hadde gått rundt fra Nothagen, og var rett under varden da jeg traff de. Og "liten" var rett betegnelse, sønnen kunne ikke være mer enn 3..... Og gikk selv, så lenge jeg så de. Han ble hjulpet end de bratteste kleivene, men det gikk bedre med guttungen enn med meg som brukte både stokk - og baken. Havveis nede møtte jeg et par. Vi stoppet og fikk en skikkelig hyggelig prat. Det var uansett en fin tur en lørdag. Jeg brukte ca en time opp, og noe mindre ned. Avstanden kan ikke være mer en 6-7 kilometer Les hele artikkelen

Det er første versjon av Primus Omnifuel. Den har kommet i II og III siden. Litt knotete å søke opp.

Kjøpte samme før jul, fin sak!

Kanskje en del mennesker bør gå i seg selv og tenke over på hvordan man virker på sine omgivelser. Noen er så snevre på andre sin opplevelse av fritidsaktiviteter, at man ser ikke andre sine gleder. Fisker man med garn, får man inntrykk at man er faunakriminell. Oter er ikke fiske på lik linje med garn. Fisker man med mark, er man lat og mangler kunnskap om fiskets viderverdigheter. Slukfiske ødelegger idyllen på et stille vann. Har også hørt om en som fikk hele turen ødelagt om han kjente røykelukt ute. Mororlyd ødelegger også hele opplevelsen av naturen. Det samme gjør hjulspor i marka. Jeg mener ganske mange mennesker bør åpne opp synet sitt, og være litt mer raus mot andre mennesker og deres behov og gleder. Noen mennesker tåler knapt sitt eget vesen. Mine rettigheter og MINE følelser er i ferd med å bli vår nye folkesykdom.

For moro skyld. ca 10 x 10 cm stor helt på toppen og ca 16 cm høy. Åpning for ved, er ca 10 x 10 cm. Dette tenker jeg kunne være en mellomting mellom det å tenne bål, og det å fyre med "vanlig" kokeapparat, noe som kan passe på lengre turer hvor en kan utelate drivstoff når man har brennbart materiale å finne i skogen. Vekt = 204g (angivelig).

Lufta nedoverskian i dag. Herlig fridag😎 Troms😎

Etter mange uker med kalde fingre var det endelig fast fisk på dagens midtuketur. Sesongen er i gang. Endelig!

Gode gamle Primus Omnifuel. For å spikke litt flis, så er det vel omnifuel II og Multifuel III som produseres i dag. Om jeg ikke tar helt feil og det også har kommet Omnifuel III. Erfaringer er at det har rent anseelige mengder drivstoff gjennom brenneren på vinterturer siden 2007. Eneste feilskjær har vært at jeg mistet flammesprederen en gang (tips å bore lite hull og feste med en streng).

Kan du ikke rulle den som en pølse og feste den under/nederst bak slik vi gjorde med liggeunderlag og store telt i gamledager. Den trenger jo ikke akkurat så mye regnbeskyttelse.

Fikk hjem en 8R i dag. Hadde forstått de var små, men ble likevel overrasket. Prøvefyrt og alt bare velstand 😊 Litt artig å fyre opp disse primusene må jeg si 🤠 Er det noe å tenke på med denne modellen? *trangia mini (28) stekepanne og panne passet som hånd i hanske med denne.

Som jeg har nevnt tidligere fikk jeg tak i en godt brukt Tubus Tara i vinter. Dette er samme type frontbærer som @kardam har montert på sin sykkel. Min bar preg av å ha vært på noen turer før jeg fikk den og jeg syns den fortjente en aldri så liten oppfriskning. Gammel lakk og rust ble fjernet og så fikk den 2 lag primer. Deretter ble det totalt 3 lag matt svart. Lot den henge i fred noen dager. Og i dag morges ble den montert. I samme slengen monterte jeg den nye rammelåsen og et lite speil + en skvettlapp på framskjermen. Raskt skifte til sykkeltøy og så ut på tur.

Jeg har vært på Finnmarksvidda flere ganger, og skal dit til sommeren også. Jeg har til gode å treffe en eneste finnmarking som fortjener å bli bedt om å reise til H...&%&%. Har følt meg velkommen av et fantastisk folk, både samene og dem som har bodd litt kortere i Finnmark enn urbefolkningen. If you can't beat them, join them. Finnmarkingen er seigliva . Legg igjen aggresjon og sterke meninger hjemme. Ta på de store runde forventningsfulle øynene, og nyt turen

Som litt motvekt til de andre forlagene her inne, og med gitte forutsetninger så tenker jeg KISS (Keep It Simple Stupid). Siden det er snakk om klatring med klemknuter på tau, antar jeg tauet du skal klatre på er dynamisk/statisk tau betegnet for klatring, og at det er av såpass lengde at det rekker greit 3*høgda opp til bjelken. Følgende er da mitt forslag: Slå en åttetallsknute 2/3 lenge inn på tauet med en passe stor løkke i enden av knuten. Kast tauet over bjelken tre den lengste enden igjennom løkka på åttetallsknuten og stram til knuten låser mot bjelken ved å trekke rolig i den lengste enden av tauet. (trekk i den korteste enden når du skal ha ned tauet..) Klatre på den lengste enden av tauet. Begrunnelse: Det blir liten/minimal belastning på tauet når du strammer. Tauet skal strammes opp en/få ganger over bjelken, og henger statisk når det klatres på. Nevnte friksjon er minimal ift friksjon mot berg/fjell eller tau mot tau (kryssing av tau ved klatring på topptau.(Ja friksjon vil være på samme punkt i åttetallsknuten men det et fortsatt minimalt.)) Alternativt har du en skrukarabin i klatreutstyret ditt, bruk denne i åttetallet som nevnt,og gjør det ellers på samme måte, da er du ihverfall "home safe". Hilsen en som har klatret siden 92. (Og mulig jeg derfor oppfattes som gammeldags i min vurdering.. 🤣)

jo, men du har helt rett , om bjelken er veldig tynn eller om karabineren ligger over en kant så vil den kunne få sidepress. Så best å legge den på langside eller benytte grovere bjelke.

Jeg må si meg veldig enig her! Denne luen overrasket veldig positivt! Jeg fryktet at det skulle oppleves som litt støyende, men så feil kan man ta! Denne gir jeg 6 av 6 mulige

Interessant lesning her inne. Vi har vel alle litt ulike veier til mål og ulike stiler av utstyr og preferanser. De to hovedfellene jeg har gått i tidligere har vært: Kjøpt for billig / for tidlig. Kjøpt for tungt utstyr. Hva gjelder punkt nummer 1 så har jeg gjort meg to erfaringer: Jeg hadde ikke sjans å kjøpe dyrt med en gang. På det tidspunktet var det rett å skaffe seg billig utstyr slik at jeg kunne komme meg ut på tur fortest mulig og ikke bruke abnorme mengder penger på noe jeg kanskje ikke ville drive med. MEN, det skal sies at hadde jeg undersøkt mer og ikke antatt at Bergans 2-manns tunneltelt på 3 kg til 1000-2000 var perfekt så kunne jeg fått mye bedre utstyr til samme pris på f.eks. AliExpress. Det finnes telt der jeg fint hadde brukt den dag i dag i den prisklassen. Det jeg har gjort i fase to etter at jeg fant ut at friluftsliv var noe jeg ville drive med for alltid var at jeg kjøpte for tungt utstyr. Når jeg byttet ut det første settet med turutstyr ble det innkjøpt et gedigent Hillebergtelt, 100++ liters sekk, 3kg sovepose og varmeste dununderlaget jeg kunne finne (på bakgrunn av en test som DNT hadde). Noe av dette utstyret fra fase 2 har jeg fremdeles, da jeg kjøpte ordentlig kvalitetsutstyr, men rundt 20kg før mat er ikke ideelt for min turstil om sommeren. Det som gjenstår av dette hører derfor hjemme på pulkturer om vinteren. Da fase tre dukket opp etter inspirasjon fra flere andre her inne og fra andre forum på nettet fikk jeg til slutt kommet meg over der jeg endelig har slått meg til ro for godt. Nå veier alt utstyret jeg har i sekken mindre enn det kun selve sekken gjorde i fase to og jeg har derfor med meg mye mer ekstra luksus. Her jeg er nå er jeg fornøyd med det generelle oppsettet til alle sesonger og det jeg handler av nytt utstyr er mer små justeringer som gjør livet enklere der ute. Jeg har også rukket å bli komfortabel med det meste av utstyret, hvor grensene går, hva jeg klarer meg uten og hvilke sære ting jeg ikke klarer meg uten Utrolig god følelse å være så komfortabel med sitt eget utstyr og egne preferanser. Det jeg føler man merker når man begynner å komme der er at man får mer sære preferanser. Jeg kikker mer og mer på smådetaljer i nytt utstyr og bryr meg mindre og mindre om karakterer i tester.

Der presenterer du kanskje en side. Jeg var der i vinter og folk kjørte jo villmann overalt. Spor på kryss og tvers og rundt i løssnøen på myrene nedover der. Vi trasket på ski i scooterløypen, og satte pris på den. Det var jo LOVLIG kjøring, men gurimalla det var mye ULOVLIG kjøring også. Forskjellen på dette er veldig uklar for enkelte!

Om ikke hele oppveksten, så i hvert fall forbausende mye, mange av dem.

Litt usikker på hva Oslomakta er jeg? De fleste i regjeringen kommer jo fra andre steder enn Oslo. Tviler på at folk glemmer hele sin oppvekst i det de krysser Ring 3 🤔 Derfor lurer jeg på hvorfor dette utsagnet. Veldig mange har veldig mye meninger om Oslo-folk. Men hva er egentlig det? Ikke vet jeg. Og jeg er født og oppvokst her, som en slags minioritetsgruppe i egen by. PS: dette er et reelt spørsmål

I mine yngre dager var camping kun en nødvendighet og ikke noe vi ville bruke penger og ressurser på. Så en hadde telt, en hadde kokeutstyr osv osv. Og alle gikk i fillete klær (og vi hadde top notch klatreutstyr). Vi klarte oss helt fint vi 😉

Den store (XL) jeg har i stål er i tyngste laget (800 gr.), men fungerer glimrende. Nå er det kommet en litt mindre modell i titan. Måtte ha. Bushbox LF titanium

Når jeg begynte med friluftsliv så lyttet jeg veldig til hva de som jobbet i sportsbutikkene sa. Lokalt hadde de ikke så mye peiling heller så turutstyret ble jo merket av hva man ble anbefalt. Det ville ofte si hva de ikke hadde fått solgt i de lokale sjappene. Hadde heldigvis kompiser som var mer dreven, så vi la opp et høyt budsjett og handlet kvalitet på Skandinavisk, ute, og Sportsbua på en eneste handletur. Mye av det utstyret har jeg enda, og det har en egenverdi. Det er skikkelige greier. Det er så ekstremt mange som planlegger, men så blir det bare med planene.

Hvis ikke så veier jo ikke 10 meter med 6mm tau så mye Da slipper du å leite etter stokk

Jeg sverger til Lowe Alpine mountain cap, for meg fungerer den utrolig bra. Kjekt å kunne regulere varmen ved å brette opp øreklaffene. Midt på sommeren, når det er veldig varmt bruker jeg kanskje en veldig tynn ullue istedenfor.

Noe som funker for meg når det er kaldt, er ulluer fra Peru. Slike med øreklaffer. Utrolig stygge, men gode på. Mine har fleece innvendig. Har også stort hode og ofte dekkes ikke ørene av andre luer.

Terskelen for å blitt støtt eller «plaget» av andre er forsvinnende lav i dagens samfunn. Vi må finne oss i å tåle litt mer av hverandre uten at det må blåses opp i det uendelige 😃 Litt brøling, temperatur og fekting med skistaver er nå bare gøy i en ellers så gjennomregulert og sivilisert hverdag. La testosteronet leve!!

Hilleberg Nallo 2 + Helsport Troll 3 Camp Familie på 5, så bruker for det meste begge telt uansett hvor turen går og når på året vi er ute:) På soloturer brukes Nallo 2, meget godt fornøyd med dette teltet!

han der var jo ikke så ille. man har jo de som slår etter røde kors og Norsk Folkehjelp sine snøscootere som er i beredskap for oss alle i fjellet.

Går fra kabellås med kode til fast rammelås + wire. Rammelås Trelock RS450 har sikkerhetsnivå 4 av 6 i Trelock Security System. Med bruk av wire ZR310 i tillegg er det nivå 4-PLUS Skal monteres på Touringsykkelen og bruken er tenkt for rask og enkel sikring med bare rammelåsen. Typisk inn og handle / gå fra sykkelen i kort periode i ikke utsatte miljøer. Med wire rundt et fast punkt, stolpe, gjerde etc. i tillegg er den litt bedre sikret.

Uansett om man sitter på en scooter eller utenfor et telt så er det nå greit med litt folkeskikk? Om jeg nå skulle treffe på en som kjørte scooter ulovlig (i motsetning til i trådstarters tilfelle, ettersom han kjørte lovlig) kan jeg ikke tenke meg at det hadde vært særlig vits i å hyle noe særlig? Kunne jo spurt om vedkommende var i lovlig ærende, og om han ikke var det så ville jeg høflig bedt vedkommende om å prøve å finne seg et annet sted å bråke, eller eventuelt dra hjem...

Et temmelig utypisk kjøp fra meg, er ikke veldig begeistret for "TACTICAL!" svarte dingser med riller og buler og skruer og blad - men dette kom i posten idag : Det er mitt aller første kjøp fra Massdrop.com, og litt av hensikten var å sjekke ut "drop-prosessen" og hvordan det funket - og det gikk knirkefritt, gitt Hadde faktisk tenkt at jeg burde ha noe sånt "redningsverktøy" fast plassert i bilen (uten noen gang å faktisk trenge å bruke den, forhåpentligvis), så da ble denne det halvfornuftige testobjektet. Kniv, beltekutter, glassknuser og lykt - neppe særlig slitesterkt (Made in China), men det trenger det heller ikke være. Må finne en lur plass for den nær førerplassen. Og prisen ble ca 260 inkl frakt fra USA, det er helt greit.

For ikke å nevne isbilen! Skjønner ikke at slik unødvendig støy er lov, selv midt i beste kirketid....

På vei ned det høyeste fjellet i Bergen (Gullfjelltoppen 987m) i dag og på fredag. Samme sted

Startet i strålende sol, og kom hjem igjen to og en halv time senere da det var blitt helt overskyet og "luktet regn" - og innimellom hadde jeg nytt solen, spist appelsin på Holefjellet og kjøpt kaffe og vafler i Viggohytten

Syntes det var en god ide å ha bilder i innlegget, ikke alle telt jeg aner hva er slags. Så jeg fulgte det gode eksemplet og oppdaterte eget innlegg med de jeg har bilde av.