Vinnerliste

Da er vi tilbake fra Rondane og fikk testet teltet i variert vær. Det ble både sol, regn, snø, vind og kraftige vindkast. Temperaturen antar jeg var et par minus på natta, men effektiv temp var nok nærmere minus 10 med all vinden vi hadde. Vi slet mer enn forventet med å finne teltplass da det enten var for vått eller for mye stein, men fant et egnet sted til slutt. Årsaken til at jeg kjøpte teltet var for at samboeren og jeg skulle ha et praktisk telt vi kunne bo i sammen. 2 utganger var viktig og ikke minst lufting. Teltet ble kjøpt på Fjellsport for 3 500,-. Så her er de første erfaringene: Vekt og pakksekk 2,9kg totalvekt (ikke sjekka på kjøkkenvekta). Sekken ble litt tyngre enn med Ringstind Light 2, men det var selvfølgelig forventet. Føler det er innafor. Pakksekken virker god og helt vanntett. Man kan få presset ut så og si all luft før man putter det i sekken. Oppsett + Enkelt å sette opp (og ta ned) i mye vind + Krever ikke spesielt stort areal for å sette opp + Kan settes opp med innerteltet påklipset + Enkelt å få god form på teltet - Stangkanalene har MYE motstand. Vi måtte være 2 for å få tredd de i mellom. Håper silikonspray kan få bukt med den utfordringen. - Krever en del plugger. Minimum 12, men anbefaler å bruke alle (14). Vil man bruke det utvidede forteltet må man ta med ekstra barduner og det totale antall plugger brukt blir 15. Komfort + Ekstremt bra lufting. Det var 0 antydning til kondens når vi våknet opp. Teltet har 2 luftekanaler på den ene siden og en litt større på den andre. Begge har netting og kan lukkes helt. I innerteltet er dørene ca 1/5 netting som gir god luftsirkulasjon. Disse kan også lukkes helt. + God plass til 2. Nå er ikke jeg spesielt høy (175) men vi kan sitte oppreist i store deler av teltet uten å komme borti taket. Når vi ligger har vi litt plass til bagasje i hode og fotenden. + God plass i inngangspartiene. Gikk fint å lage mat med Trangiaen uten å være bekymret for å sette fyr på ytterteltet. + I praksis 5 utgangsmuligheter (!) + Det utvidede inngangspartiet er fantastisk og gir god utsikt i dårlig vær Andre egenskaper + Virket ikke som at ytterteltet på noe tidspunkt slo inn i innerteltet + Tørkesnor i taket + Teltet sto fjellstøtt i vinden. Antar at vi hadde 20 m/s i kastene og middelvind på rundt 10 m/s. Det skal visst tåle over 40 m/s i kastene + Ytterteltet ligger godt ned til terrenget og gir nok fin beskyttelse mot snø - Sidene der inngangspartiene er buer en del og jeg ser for meg at det kan bli en utfordring ved stort snøfall. - Ikke refleks på bardunene - Utgangene kan ikke åpnes fra toppen. - Det er alt for få borrelåser på flappene som skal beskytte glidelåsene ved utgangene på ytterteltet. Disse blåste opp hele tiden og ga nærmest ingen beskyttelse. Her vurderer jeg å lime på flere. +- De partiene som har glidelås har også en klips nederst slik at de ikke skal skli opp, som forsåvidt er bra. Minuset her er at de kan befinne seg langt ned i lyng og snø og kan være vanskelig å få igjen eller opp. Totalvurdering Når samboeren sier "dette her var et flott telt" kan man ikke gjøre annet enn å anbefale det videre. Gir det foreløpig 8 av 10.

Gårdene på Skår med fjellet Skårasalen ovenfor sett fra Lekneset Var så heldig å få være fjellfører på Sunnmøre fire dager på rad da været var på sitt beste i slutten av september. Alle turene gikk til Store Brekketinden (1578m), ett fjell som ligger like ved den mye mer kjente Slogen øst for Hjørundfjorden. Sammenlignet med Slogen er Brekketinden ett mer krevende fjell. Mens selve turen opp til Slogen fra Øye egentlig ikke byr på så mye mer enn mange høydemeter til beina byr Brekketinden på både lang avstand, mange høydemeter, isbrekryssing, krevende klyving og litt enkel teknisk klatring. For min del ble dette en virkelig flott avslutning på førersesongen. Av rundt 30 førerturer til høyere fjell i Jotunheimen i juli, august og september gikk 25 av de i elendig vær. Siden jeg kom hjem fra Canada i juni hadde jeg fått brukt shortsen på kun en tur, fram til disse fire turene. Været var knallbra samtlige dager og jeg fikk trygt ført ti gjester til en topp som kan skryte på seg en av de bedre utsiktene i Sunnmørsalpene. Slogen sett fra Sæbø Kart over rutene jeg gikk Jeg brukte Langsæterdalen og Babostaddalen som start alle fire dagene. Ett annet alternativ er å gå fra Øye og opp til Patchellhytta, da blir turen kortere i avstand men med 400 høydemetre mer enn å starte fra de to andre dalene. Etter min mening er det finest å gå opp fra Langsæterdalen. Geithornet, Slogen, Vellesæterhornet og Brekketindene ser alle svært så spisse og spektakulære ut mens man går innover denne dalen. Å gå fra enten Habostadsætra eller Liasætra er to kilometer kortere, men byr ikke på slike spektakulære omgivelser som Langsæterdalen. Hver av turene var på fra 16.5-18.5km med rundt 1200 høydemeter. Det som er fint med turen opp Store Brekketinden er at den byr på mye variert fjell, man får god bekjentskap med type sti-i-dalen-vandring, stor ur, løs ur, isbre og spennende klyving i utsatt lende. På illustrasjonen nedenunder ser du detaljene videre mot selve toppen med de tre største utfordringene man møter fra man forlater breen og opp. Det ble brukt tau over breen da man forserer flere større sprekker som enda ikke hadde kommet helt frem. Det lå fortsatt mye snø på breen etter den kalde sommeren. Videre opp ble det brukt tau på tur opp og ned de tre utfordringene som du ser i illustrasjonen. Det ble også sikret med tau hele veien opp fra 2+ hammeren til toppen. Nysetvatnet med Store Brekketinden til høyre Slogen og Sørlige deler av Brekketinden Bildet ovenfor tok jeg fra en pinakkel (klatring grad 5/6) like sør for selve toppen. Store Brekketinden ligger til høyre i bildet. Normalruta opp til toppen går fra skaret og rett opp på venstre side. Fra skaret og opp er det ca 60 høydemeter til toppen, men det er her de største utfordringene ligger. Bildet under er tatt ved Skaret med utsikten nord og vestover. Pinakkelen bildet overnfor er tatt ifra ligger til venstre i bildet. Klyvinga og klatringa opp siste stykket Panorama fra toppen Slogen (1564m) og Jakta (1588m) bak. Folk på toppen av Slogen Stien til Patchellhytta i Langsæterdalen. Slogen til høyre.

Ny tur på tampen av høstferien med mine to vakre barn og Ulv. Stikkord: bålkos, kantareller, padling, god mat, sove under åpen himmel.. Sted: Røskestadvann/Langvann.

Vinteren kom litt brått på i hytteområdet i går... Snart skisesong

Norrøna Para Ranger er lettere enn reconpack, og har 120L volum. Det som trekker opp vekten på disse sekkene er bæresystemet, (og pakkrammen på recon). Hoftebeltet på disse sekkene beveger seg uavhengig av resten av sekken, noe som gjør dem bedre å bære tungt i. Spesielt i kupert terreng. Jeg prøvde Xenith105, og Gregory Baltoro 100. Begge to er jo veldig flotte sekker, men jeg synes bæresystemene på disse ble litt for rigide.

Et godt kamera, det har man glede etter turen også 😊

Tur til Kongens utsikt, utrolig mye folk ute i dag. Herfra kan du se Gaustatoppen, Jonsknuten og lengst unna er Hemsedalsfjella 135 km unna. Det beste kartet er ved Kleivstua. Det er tre veier til Kongens utsikt, to som er mye brukt og i tillegg en over Åbboråsen som vi gikk tilbake på.

En kompis hadde lyst på selskap "Over vidden", og jeg var ikke tung å be med

Etter ukesvis med gråvær og regn her på østlandet så snudde været endelig. På Fredag så hadde jeg tatt meg fri da det var meldt strålende vær, og våknet til sol fra skyfri himmel. Da var det bare i grunn å klargjøre en dagstursekk. Jeg er såpass heldig at jeg har turterreng kort avstand fra døra slik at jeg bare kan spassere direkte ut Jeg hadde bestemt meg for å ta en langtur i dag og tste formen litt. Jeg liker å ta en lang dagstur i ny og ned for å sjekke formen. Planen denne dagen var å få med meg 4 topper og turen ble en blanding av asfalt, grus, stier og frinavigering i terreng. Første delen av turen ble en ren transport etappe opp til selve tur terrenget. En kort rapport følger per bilde nedover På vei opp til første målet, har ruslet denne mang en gang før. Høstfargene er virkelig noe for seg selv på denne tiden. Første stopp på noe som kalles Raubergkastet, her er det en turkasse med bok. Etter Raubergkastet kommer man til denne turens høyeste punkt (høyeste i kommunen) - Ruketuten! Det du ser på bildet er en stasjon for sikringsradio som står her oppe. Fra Ruketuten kan man se bort til Skrimfjella i det fjerne. Neste stopp etter Ruktetuten er Floretuten som ligger noen kilometer nord. Her er det desverre ikke opparbeidet noen tursti slik at det blir frinavigering i terrenget. Men det er vel verdt turen ut her når man får en slik utsikt. Vannet du ser heter Svartangen og er et populært firluftsområde for bygda. Her ble det en lenger stopp med mat og kaffe. Etter endel transport på grusveier etter Floretuten så kom jeg til Kinnaseter. En gammel seter som i dag drives privat og leies ut til diverse formål. Fra kinnaseter gikk turen over til Rognestulen, nok en gammel seter som er i privat eie. Ligger utrolig fint til opp i en li med utsikt ned mot bygda. Etter Rognestulen så var det på tide å bevege seg oppover i terrenget igjen til turens tredje turkasse som liger på Oppsalfjell. Her er det ingen majestetisk utsikt men terrenget er veldig fint. Når man går ned fra Oppsalfjell så komemr man til toppen av bygdas skisenter. Det har ikke vært drift her på noen år desverre. Men man får en fin utsikt ned over bygda På dette tidspunktet begynte jeg å kjenne det litt i beina så jeg var glad for at det ikke var altfor mange kilometer til turen var over... Noen kilometer rett nord for skisenteret ligger det høyeste punktet, Askjemåsen. Heller ingen utsikt her men et flott terreng. På vei ned fra Askjemåsen blir man belønnet med et flott utsiktspunkt ned i dalen. Herfra gikk turen bratt nedover og etterhvert hjem. Noe som passet slitne bein helt greit! Hele turen var en knall opplevelse og i dag nytes sofaen med sofabein

En snart 10 år gammel drøm gikk i oppfyllelse denne høsten. Jeg flyttet fra Lofoten i sommer etter å ha bodd 1 år i øyriket. Planen var enkel, jeg skulle bruke omlag to måneder på å bli bedre kjent i de nordligste delene av dette langstrakte landet. De første ukene beveget jeg meg langs kysten før jeg etterhvert trakk mer innlands. De to siste turene gikk til Øvre Anárjohka og Øvre Pasvik nasjonalparker. Øvre Anárjohka var min nest siste tur og det skulle vise seg at jeg var over gjennomsnittet heldig med været. Jeg har laget en liten videoblogg "serie" fra noen av turene, alle på engelsk denne gangen. Har lyst til å dele filmen fra Øvre Anárjohka med dere, håper noen kan finne den interessant å ta en titt på i høstmørket. Ønsker alle en flott tur-høst! Varm hilsen Magnus

Jeg er for å minimere utstyr med lang glidelås til vinterbruk. Har du først hatt èn frossen glidelås.......

Enda en nydelig høstdag i Bergen i dag Angret litt på at jeg ikke tok en natt under åpen himmel, men i går kveld var jeg småsliten i beina etter turen over vidden - så det ble rødvinskveld i sofaen heller enn kveldstur med hodelykt og sovepose ... Tok en nærtur i dag på kjente stier, det gikk greit med t-skjorte og shorts - måtte riktignok hive en buff rundt halsen av og til når nordavinden ble påtrengende, men den langermede ullskjorten i hoftesekken ble kun brukt som hodepute (da jeg la meg ned for å nyte solvarmen på Olsokfjellet). For en gangs skyld klaffet det at jeg hadde penger på meg, og Viggohytten på Gravdalsfjellet hadde åpnet kaffesalg - da ble det både kaffe og vaffel med bringebærsyltetøy De hadde nok kjempeomsetning, jeg tror knapt jeg har sett så mye folk på stiene her som denne flotte høstsøndagen

Kommer nok mange gode forslag her etterhvert Jeg kikket etter en sekk som var komfortabel med ihvertfall 25 kg i men som også var lett. Kjøpte Osprey Xenith 105 som @Tessatroll nevner i Februar og er så langt meget fornøyd med både bærekomfort og løsningene på den. Noe det virker som mange her på forumet er (leste om den her før jeg kjøpte). Aldri prøvd en sekk med så deilig hoftebelte som Xenith

Da har jeg tatt en test, riktignok med pølser og løk og ikke kjøttdeig. Det fungerte greit, og den er stabil nok. Har Magasinets gassbrenner i her, og har kuttet et større spor slik at både den og omnifuel/omnilite som begge har nova-adapter skal passe. Dette gjør at jeg slipper å skru noe hvis jeg vil ha bein på omni brennerne. Normalt bruker jeg de i Trangia 25/27 seriene.

Mange sekksr i den str er jo noko tunge, men ein som ikkje er det er til dømes Osprey Xenith 105. Topplokk kan brukes til midjeveske.

Kindle paperwhite veier 350 gram... På min har jeg akkurat nå rundt 30 bøker. Og den har innebygget lys, kan lese når som helst og hvor som helst. Elsker min kindle

Svartvasstinden og Risholmen speiler seg i Skogsfjordvatnet

Sikkert bare jeg som liker ting som dette, så vel som store vista'er. Anyways, har ikke hatt annet enn mobilkamera de siste 13-14 årene (jepp) og liker følelsen av å i hvert fall PRØVE meg frem med noe annet nå. xD

Har visst glemt å poste del 2 av surfesamlingen, men den er altså blogget HER. Det ble mer turpadling enn surf og bølger på søndag, egentlig helt greit når det er knallvær. Bare å nyte dagen. Så har jeg nå blogget padletur i solnedgang forrige fredag, den var kjempefin. Så fint var det at jeg ikke kjørte hjem etterpå, men overnattet i hammocken i området, fordi det var så flott kvel. Det angret jeg ikke på. Det innlegget ligger HER i bloggen.

Nordlys over Smøla for en ukes tid siden, før gråvær og regn satte inn. Tatt med mitt gamle Nikon D80 med Sigma 20 mm f1/4 Art. Håper å få lagt til side nok penger til å oppgradere til et D7500 eller helst et D500 etter hvert 😊

Har kids som er oppvokst med å ligge under open himmel, eller under presenning, i ein grad som gjer at dei føretrekk det framfor telt. Dei har lagt ute i alt frå 20 minus til midnattsol på Svalbard, i skog og på fjell. Me starta dog med å ligge i grei "retrettavstand" til bilen, og avogtil med nødtelt i pulken. Om me ikkje fyrer gjennom natta, er det ofte med ein stor fora jervenduk, som me breier over alle som ei dyne, som held soveposane noko lunde tørre. No er dei to eldste store... Og turinteressa varierar i takt med kva andre tilbud som finnast den dagen. Men får dei tilbud om ei bilnær natt på skauen under open himmel, er det definitivt det som vekkjer mest engasjement, evt minst protestar. Det er rett og slett nokre av dei finaste turstundene me har. Så det er berre å legge i veg

Panorama fra en pinakkel på Store Brekketinden, ett litt høyere nabofjell til Slogen (Slogen helt til venstre i bildet) på Sunnmøre.

Rypejakt på Senja i kjempefint terreng og godt vær. Vi startet 3 stykk opp fra svartholla på Nord-Senja og inn til Svarthollavannet, her fikk vi Båttransport inn over svarthollavannet som dere kan se på bildet. Her slo vi leir utpå kvelden og fyrte bål, litt grilling og avslapping før vi gjør oss klar til første jakt dag. Bilde av Eirik og Eivind med en av dagens fangst. Under istinden. Mye fjellrype og se i dette området Etter en lang dag i fjellet kommer vi til leiren og lager oss middag, godt og få tørre klær. Idag lagde vi Elgskav med sopp, løk, bacon og potetmos med hjemmerørt tyttebær. Jeg og Eivind har lunsj på Pålfjellet, her gikk vi på 4 fugler, Eirik fikk en fin lirype her. Vi gikk videre til lasset som er nede i høyre bilde, her så vi en fugl på hele turen. eivind Fikk sen en fil fjellrype. Senjas høyeste fjell Breitind vises også bakerst i bildet. Nå er vi tilbake fra en lang dag i fjellet (ca 1.5 mil) det er pølsesuppe på menyen. Pølser, kålrot, gulrot, potet, sjalotlauk som dem sier, purreløk, smaker veldig godt med litt salt og pepper, vi bruker også buljong terning for litt mere smak utsikt fra leiren litt bedre middag for oss som ikke er så glad i realturmat! Fine kvelder med stjernehimmel og nordlys! på disse turene skulle man ønsket og ha godt kamera med seg! her lå vi ute og hadde bål og koblet hverdagen helt ut. så er det siste jakt dag, når har vi vert her i 4 dager, og idag er det mye vind ute i fjellet. Vi satser på og jakte i fjellsidene og holde oss unna toppene, vi hadde nokk oppi 20 sm noen plasser, fallvind fra fjellet er virkelig sterk. Jeg har 2 dager med mye bom, og idag er det min tur, det startet dårlig, men turen gikk tilbake til det store mikkefjellet i håp om og få fylt kvoten. Vi jakter lenge og Eirik får mye fugl, jeg fortvilet bare bommer! Men så, løsner det, jeg får kvoten min på ca 30 minutter, og dette var virkelig godt! endelig tilbake i rett modus. Vi har 10 fugler, noen fra dagen før som eivind ikke fikk med seg hjem. En dag men maks utteling kan man vel si! Mikkefjellet hadde mye fugl og by på, både li og fjellryper. Det blir nokk ikke siste turen hit. vi hadde og mange sjangser med 17hmr, dette hadde vi med oss på turen, men dette var også eneste dagen de ble liggende i leiren xp så typisk! flotte fugler! Siste kvelden blir tilbringet i teltet, det er mye ving så gryteretten blir lager i teltåpningen. Det virker som om at kvelden blir lang! men tvert imot så var det godt og like varm og mett, mens vinder suser ute, vi har jo litt attåt tel middagen som varmet godt i kaffen, jeg kom på en ide tidligere på dagen, jeg hadde jo ikke yatzi med, men jeg lastet det ned på telefonen mens jeg hadde dekning, så det ble en kveld med yatzi, radio og noen godt i koppen! (Helsport reinsfjell superligt 3) kjekt med2 åpninger i teltet, da kan man lage mat der det ikke er vind God varm middag nytes etter lang dag med god fangst Fint om morningen før hjemreise dag 5 Vi fulgte utløpet til demningen påtur hjem , gikk rørgata ned til bukkemoen og ble der hentet og kjørt til bilen ca 9 km og gå. sekken veide 28 kg når jeg var hjemme Takk for oss Senja

Så var det vår tur igjen! Årets høydepunkt – ni dager i marka, planlagt i over ni måneder. Kjærester, samboere, barn og husdyr ble overlatt til seg selv, mens harr, ørret, gjøk og sisik skulle få gjennomgå. For tredje gang. (Turrapport hentet fra www.granbartur.no) Helt på bærtur Vi startet med en rolig oppvarmingsetappe, inkludert vafler og øl, ombord på Fæmund II fra Jonasvollen til Røa. Det var mer enn nok og plenty med folk på båten så vi tenkte det skulle bli folksomt i marka. Været var upåklagelig, og mens Fæmund II gled nordover i medvind stod vi på øverste dekk og beskuet Femundsmarka, med eventyr og forventninger i blikket. Første marsjetappe gikk langs Røa og opp til Langeggtjønna via DNT Hotell Røvollen. Langeggtjønna er en severdighet virkelig verdt turen hvis en er i nærheten. Stien går, praktisk talt, gjennom vannet på en morenerygg fra siste istid. Morenerygg som deler Langeggtjønna på midten. Veldig spesielt, altså. En kan jo si at Femundsmarka er full av disse moreneryggene, men akkurat her på Langeggtjønna ligger den som en molo og deler Langtjønna i to. Molter var det også her… masse molter! Vi måtte bare kaste av oss sekkene og ta en rast i det vi kom over ei vakker og moden myreng. Moltefråtsing! Det skulle ikke bli siste gang – vi hadde lagt turen midt i moltesesongen. Langeggtjønna kunne by på nordavind og smale, krokete bjørker, steinrøys og småfisk. Vi strevde litt med å finne ålreit leirplass til tre sultne vandrere med hvert sitt hengende soverom. Første fisken beit på i det sola rant – en liten ørretpinne. Femundsluken Dag nummer to skulle bli en lengre marsj på kartet. Vi hadde lagt opp ruta slik at vi skulle ha en blanding av severdigheter, lengre vandreetapper og flere dagers leircamping. Førstnevnte fant vi overalt– noe som førte til at planen røk allerede andre dagen. Det var kort mellom steinrøysene og langt mellom pausene. Moen beskuer Svuku i det fjerne Vel inne i marka mellom pytt og stein fant vi oss et lite rike med leirplasser, hemmelige fiskevann fulle som oppdrettsanlegg og molter og blåbær(!). Kokken Andreas beordret oss på bærtur. Krokåthåen serverte fine modne moltmyrer Pannebrød med rørte molter og blåbær til frokost Med medbrakt melblanding tryllet han frem nybakt pannebrød og moltesyltetøy til frokost. Herre min hatt! Som om ikke det var nok, stod det både abbor og ørret i kø etter sluken når det nærmet seg middag. Temmelig hemmelige fiskevann hvor abboren bor. Kobbersluken er vår venn. Nei, maken til fangst på en ukes tur hadde vi overhodet ikke forventet. Utenom sik og røye, ble det halt på land alle slag som er å oppdrive i marka. Andreas fikk opp en harr på 1,3 kg – og det med ei enda større gjedde på los! Det var like før dobbelfangst. Vi spente for med stålfortom og terget på oss gjedda – uten hell. Mer hell hadde vi senere en kveld i et myrhøl av en pytt. Der satte den ene seg for å mage fisk etter dagens ekspedisjon, mens de to andre lot kobbersluken fly gjennom kveldsskumringen. Der beit det altså på fire fine ørreter på over kiloet og det hele var gjort på under ti kast. Vi reddet kveldsmaten, kan du si. Det hører jo med til eventyret at det avstedkom, mildt sagt, velmenende råd og elevert blodtrykk da vår kjære Egil – siste tilkomme i reisefølge – tok til med å lete etter spolebremsen, mens ørretkiloet halte og dro i kobbersluken. Vi kom oss alle på land til slutt. Ørreten også. Det var lagom stemning rundt pinnebålet den kvelden. 1,5 kg ørret.. antakelig turens største overraskelse. Middagsmenyen la opp til fiskemiddag annenhver dag. Vi led aldri noen nød av den grunn. Abbor og smør og sprøstekte kreklingbær. Over til Hedmark Tredje eller fjerde dagen (eller var det femte) pakket vi sammen og rev en leirplass vi gjerne kommer tilbake til, og pekte snuten mot tidligere kjente adresser som Grislehåen og Fløtebua ved øvre Roasten. Det ble tid til lunsj og en prat med et annet reisefølge ved Fløtebua, før turen vasset over til Hedmark-siden av Røa… .. .og videre opp i terrenget mot Krokåthåen – eller skal vi si søppelcampen? En aldeles nydelig beliggenhet ved foten av Svuku som bar tydelig preg av høy trafikk og slitasje. Reinsdyrtråkk midt i leiren Vandringen videre i marka førte oss oppover langs Grøtåa i håp om å finne fiskevann og et sted vi kunne krysse. Vi svingte innom Grantjønna, fisket litt og spiste lunsj. Vi hadde håp om å finne leirplass her, men vindretning og forventede mengder med nedbør gjorde at vi krysset (tørrskodd! takk, Herr Bever) og trakk nedover langs Grøtåa på sørsiden. Tørrskodd over Grøtåa Midt i et reinsdyrtråkk fant vi oss en opparbeidet leirplass med fiskemiddagen vakende i kulpen like ved. Herlig! Hjemturen og siste transportetappe gikk straka vegen over Falkfangerhøgda til Haugen gård, kun avbrutt av en liten teknisk hvil ved Oasen. Atter en finfin tur i marka med mange, mange fine små og store øyeblikk. Vi sees igjen!

Et område vi lenge har hatt lyst til å besøke er Aursjøen i Lesja kommune. Dette er et stort vatn som tidligere besto av tre innsjøer, før det i 1953 ble demmet opp, og Aursjømagasinet så dagens lys. Aursjøen strekker seg ca 23 km og er lett tilgjengelig om man kjører Dalsideveiene fra Lesja. Etter noen teltnetter i Eiunndalen, bestemte vi oss for å ta inn på ei hytte denne gangen. Valget falt på Grynningslibua, ei lita koie med to senger, gassbluss og en vedovn. Akkurat det vi trengte. Da vi kontaktet Lesja fjellstyre var hytta heldigvis ledig de neste dagene, og dagen etter kunne vi hente nøklene i deres lokale i Lesja. Toppers! Nå skulle de neste dagene brukes til rolig friluftsliv med fisking i og rundt Aursjøen, og dagsturer for å utforske dette området. Så var det på tide å utforske Aursjøen-området. Grynningslibua ble en skikkelig positiv overraskelse. Ei sjelfull lita koie som var akkurat så liten og koselig vi hadde håpt på. Der var også et naust med tilhørende robåt som vi kunne bruke fritt. Et veldig bra tilbud som vi dessverre ikke fikk benyttet oss av, siden det stort sett blåste kraftig de dagene vi var der. Første kvelden gikk vi langs land med fiskestangen og bare gjorde oss kjent med området. Tormund fikk leke i lyngen, og far sjøl fikk fisket. Da kan man ikke klage, til tross for at det ikke ble et eneste napp. Det var virkelig flott her, og til tross for et par høyspentlinjer som ikke helt passet inn, var det ikke vanskelig å trives. På kvelden kunne vi trekke inn i koia og fyre opp i peisen så det ble en liten lunk og minstemann kunne sove godt gjennom hele natten. Akkurat slik vi ønsket det. Så var det på tide å utforske området rundt hytten. Jaggu flott her ved Aursjøen. Liten tvil om at Aursjøen er regulert. Naust med tilgjengelig båt. Veldig greit å parkere her også. Ca 50 meter fra hytta. Kveldskos med med ekte kokekaffe. En av dagene tok vi oss en dagstur til et fjellvatnet som lå like vest for fjelltoppen Bjørnhovda. Dette ble en virkelig flott tur langs Aursjøen før vi tok av opp etter elven Skjellbreia, og tilslutt kunne nyte noen timer ved Skjellbreidvatnet. Et virkelig idyllisk lite vatn der det kokte med fiskevak, men som sikkert alle de få leserne av denne lille bloggen forventer, ikke et napp. Men vi koste oss virkelig her, og bestemte oss for at om noen år skal vi tilbake, men da med telt. Det å følge Skjellbreidalen videre oppover virker svært fristende, og er herved satt opp på den svært lange "turer som skal gjennomføres listen". Da skal Tormund få bære egen sekk, bare så det er sagt. Så var det på tide med en ny utflukt. Skjellbreia, der den renner ut i Aursjøen. En som begynner å bli trøtt. Vi passerte brue og gikk oppover langs Skjellbreia på nordvestsiden. Skjellbreidvatnet. Hit vil vi tilbake, med telt. Her "studeres" kartet flittig og nye turer planlegges. Innoset til Skjellbreidvatnet. Det gjør ingenting med en liten regnskur når man kan pakke seg inn i fjellduken. Her fiskes det i Skjellbreia og alle følger spent med. Lite fisk å få. Etter en lang dag fortjener store og små en solid middag. Akkurat stor nok plass. Til tross for at det var sommer, ble vedovnen brukt både titt og ofte. Helt greit å sitte her og speide utover. Utenom dette er det ikke så mye mer å fortelle om turen, annet enn at vi koste oss glugg ihjel. Og at kanoen som vi hadde kjørt rundt med på biltaket hele ferien, ikke ble brukt en eneste gang. Men det så jo litt tøft ut da. Ellers er det bare å takke Lesja fjellstyre for at de leier ut denne flotte koia, og tviler ikke et sekund på å anbefale den til andre. Spesielt om du ønsker lettvint friluftsliv, er dette midt i blinken. Her kjører du mer eller mindre til ytterdøren. Om man ønsker å loffe rundt i fjellområdene her med ryggsekk og fiskestang, er mulighetene mange. Vi skal ihvertfall tilbake. Se hele artikkelen

Jeg har Xenith 105 og er veldig veldig fornøyd med den. Bruker den veldig mye i sommerhalvåret da det både er min tursekk og "laksesekk". Men når vekten på ryggen begynner å overstige 25 kg så synes jeg komforten blir bedre med min gamle Bergans Alpinist 130l, produsert før Bergans av en eller annen grunn valgte å fjerne alle smarte utvendige festemuligheter... Sekken i seg selv er tyngre og til vanlige turer holder det nær sagt alltid med 105 literen og 25 kg, det er unntaksvis når jeg bærer inn utstyr for en camp, har med mat for en uke for hyttetur på Sørøya (der er det ca 40 å gå inn) osv jeg nå drar frem det gamle slagskipet. Så er det jo opp til deg å avgjøre hva som er din normale bærevekt...

JetCarrier er det du er ute etter. Et norsk firma med et stort varehus i USA som innehar en haug med postboks adresser. Opprett konto, få adresse, oppgi denne adressen på eBay, og bestill frakt fra Jetcarrier. Jeg har brukt dem en gang og det gikk helt knirkefritt. https://www.jetcarrier.com Når det er sagt så er min erfaring at det pleier å løse seg med selgere som i utgangspunktet ikke vil sende til Norge. Frakt fra USA har en tendens til å bli kostbart, men så lenge du er villig til å betale så vil nok de fleste selgere gå med på å sende til Norge også.

Jeg har blodtestet 2 stk Firemaple og 1 stk ultralett kinabrenner i sommer/høst. De holder fortsatt koken. Den ene av FM er slangebrenner den andre for boksmontasje. Det har gått med noen gassbokser og de holder fortsatt koken. Den letteste og billigste kinabrenneren også. Den sprer litt lite, men derfor er den genial til den minste titankoppen når jeg virkelig vil spare vekt og koker vann til pulverkaffe rett i koppen. Selv om de fortsatt holder mål tyr jeg til noe sikrere og enda mer utprøvd dersom jeg er helt avhengig av brennermulighet, noe jeg sjelden er da det alltids er noe som kan brennes i sommerhalvåret Også noen "bildebevis"... Slangbrenneren var visst bare i bruk i videoversjon og kom bare opp som link helt nederst under bildene. Det er mulig den kan sees om man er spesielt interessert og klikker på linken... 2017-08-12 23.20.23.mp4

Har både xenith og powerframe. Powerframen er kanon til turer med mye utstyr (ukesturer, evnt «sleng i sekken og kom deg på en kjapp overnattingstur med guttungen)

Hadde det før. Knallsekk. Om man skal bære tungt Men den veier tom omtrent det samme som 109L Xenith inkl. Hilleberg Unna, Exped SynMat 9 og dunposen.

Bergans Powerframe. Der får du plass til det meste!:)

Takk for gode svar folkens 😊

Denne boksen drar jeg kjensel på, har brukt Renapur i flere år nå med veldig gode resultater. Utrolig fin voks som er laget av bivoks og andre naturlige ingredienser. Gikk tom for en stund tilbake og kjøpte noe ræl på g-sport. Slik oljebasert voks som du får kjøpt på matbutikken osv, på boksen stod det bla. at man burde unngå å få det på hunden da du kan bli tørr. Trodde smøring var til for å fukte læret(aka hud)? Da merket jeg hvor mye bedre det er med et naturlig produkt som du kan smøre på ved hjelp av fingrene, og som du kan bruke i naturen uten at du slipper ut skadelige stoffer hvor enn du tramper og går. Fikk takk i Sno Seal Beeswax på en Sport1 butikk i Alta for å erstatte den andre møkkasmøringen. Dette var for meg et hittil ukjent produkt men etter litt erfaring med det så må jeg si at det har blitt en ny favoritt! Ganske fast i konsistensen og krever litt arbeid for å få den skikkelig inn i læret ved hjelp av varme osv. Men når det først er gjort så er den bunnsolid og voksen sitter utrolig godt!

Uten tvil: TISSEFLASKA Glemmer aldri alle kveldene i snøhule/telt, hvor jeg endelig har fått varmen i meg i soveposen - og så må jeg opp å tisse. Ellers så slår det meg at alle - tror jeg som har skrevet noe her er menn. Hva mener damene?

Navn: Hva slags andejakt vil vi ha??? Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-10-05 Innsendt av: UTE avdelingen Tove søker skogens ro og høstens melankoli. Det blir ørret og tyttebær, men så får hun overvære en helt spesiell andejakt! Er det sånn vi vil ha det? Se på linkene i video-beskrivelsen! En mild 'protest' fra oss - det ser ikke ut som norsk jakt, og tusenvis av tamme ender lider i en biotop de ikke mestrer. De er foret hele sommeren! Spre videoen - del - lag en protest. Eller bare del dine tanker. Vi søker litt ødere områder en stund. Villmarkshilsen fra Tove og Kaja Hva slags andejakt vil vi ha???

Gaustatoppen

Har Jan Mayen til ruskebruk, mest brukt ved overnatting under open himmel på skauen. Den er varm ja. Eg er relativt varm av meg i tillegg. Greia er at den kan bestilles med tovegs glidelås, og med to glidelås. Det vil seie at det hverken er problematisk å lufte litt nede ved føttene om det skulle bli veldig for varmt, og det er enkelt å opne den eine glidelåsen og la den andre danne ei "kuldebru" som senkjer temperaturen litt.

Har vært på en liten padletur i naturens eget fargekart.

Velferdssamfunnet dekker ikke redningsaksjoner, når den frivillige redningstjeneste reiser til fjells! Den kostnad dekkes ene og alene av de frivillige. Det er utelukkende de Norske Alpine Rednings Grupper som velferdssamfunnet tar højde for, og som er med i statsbudsjettet - med en vel så beskjeden sum skal siges! Bregruppene (Røde Kors), Skredgrupper, og almindelige hjelpekorps dekker alt selv av egen lomme og innsats. Mange av vi som er aktive i hjelpekorps, NARG, skredgrupper o.l.kommer med kritikk - berigtiget kritikk! Når en for n'te gang går halve natta for å guide folk ned fra fjellet, uten at det reelt er tale om fare for liv og helse begynner en å bli lei! Her skriver jeg "guide", for det er det som er tilfellet. Ikke holder de på å dø, ikke er de skadet, ikke er de i fare. De har rett og slett bare vont i viljen, og har valgt tur langt over evne - og gjerne med for lite utstyr, i total mangel på selvinnsikt og forståelse for hva de driver på med! Da går de seg "skår fast" i fjellet, finner ikke stien da det (overraskende nok) ble mørkt, blir redde da de i 3. taulengde finner ut "at her var det bratt og langt ned" og ikke klare å ta seg hverken "opp eller ned" etter å ha klyve-klatret i flere timer... - Og her snakker jeg ikke om Turister fra Asia på Trolltunga, men turister fra Norge i norske fjell! Du er velkommen til bruke fritiden din og pengene dine på 100 utrykninger for mye. Reise fra familien din og miste 100 fotballkamper til ungen din, eller 100 lørdags kvelder med sosialisering og familie kos! For å traske rundt i fjellet for åt hente folk som "burde vite bedre" - vel og merke! Redningstjeneste slik som den fungerer i Norge i dag, er 100% avhengig av frivillige som bruker tid og penge på innsats og for å spesialiserer seg på å redde liv og helse til folk fra "velferdssamfunnet". Dette gjerne unner mer eller mindre vanskelige forhold og i mer eller mindre risikofyldt terreng. Å få hjelp er en selvfølge, slikt er det og blitt fjellet. Samfunnet forventer er "noen" stiller opp når nået går galt - også i fjellet! DET ER BRA! Alle kan være uheldige, og vi som medmennesker og samfunn må hjelpe de som trenger hjelp. Vi som er med i den frivillige redningstjeneste stiller opp fordi vi mener DU fortjener alt den hjelpen du kan få - når uhellet er ute! MEN(!!!) da må og "samfunnet" kunne forvente, at DU og folk som reiser på tur i Norsk natur, har selvinnsikt, erfaring og evner til å gjennomfører de prosjekter de kaster seg ut i! Du blir ikke overrasket av mørket - ALLE vet det blir mørkt! Du blir ikke overrasket over at en lang og krevende tur er ... lang og krevende! Du holder ikke på å dø om du har vont eller ikke er 100% komfortabel slikt som hjemme i solsengen på villaveien. Legger du ut på tur informerer du de du holder av, og som holder av deg, om hva type tur du skal på. Du har gitt de en forståelse av egenarten av det du driver på med i naturen, og de konsekvenser det har å ferdes i utilregnelig og uforutsigelig natur. NÅR du legger ut på tur PLANLEGGER DU TUREN og FORBEREDER DEG PÅ AT DET OG ER EN MULIGHET AT ALT IKKE GÅR ETTER PLANEN!!! Du informerer de som bør informeres om hva du forventer og hva som kan skje - uten at det behøver å betyde at du trenger hjelp. Men går det til helvete, er uhellet ute, da springer jeg ut av døren med sekken på ryggen og blir borte fra jobben dagen etter på, om aksjonen dra seg ut. Skal den hjelpervilje overleve må samfunnet, og folk som ferdes til fjells endre holdning til naturen, det å ferdes i fjellet og det ANSVAR som følger med. Velferdssamfunnet må endre holdning til de folkene som som betaler med tid og penger, når friske, oppegående, voksne mennesker skal ha hjelp i ufarlige ikke kritiske situasjoner!

Svaret på spørsmålet ditt er kort og godt ja. Det kan helt klart bli for varmt i en vinterpose om tempen skulle krype mot null. Jeg ligger alltid med minst ett lag ulltøy året rundt. Da er det ikke like ille å lufte litt. Blir det alt for varmt kan man bruke posen som dyne. Men jeg er en person som heller drar på tur med for varm enn for kald sovepose. Min tynneste pose går ned til -9 i såkalt comforttemp for menn. Den bruker jeg både sommer og varme vinterdager. Husk varmt liggeunderlag!

Ville selv gått for den varmeste... av den enkle grunnen st man kan bli overrasket av tempen i fjellet... hadde opplevelse sent i april, der dagtempen var godt på pluss-siden, og nattetempen var -14 ene natta, og minus 22,9 andre natta... værmeldinga hadd vel meldt om ca 5-6 minus hehe:-) Blir det fo varmt, kle av deg ullklærne, åpne opp litt glidelås. Nå skal det være sagt at min erfaring innen vintertelting begrenser seg til kanskje 6 overnattinger i voksen alder. Men tips fra noobs kan jo ha sin verdi det også:)

Fine dager her inne ved grensen til Børgefjell. Enormt med tyttebær. Vi plukket 16 liter på under en time.. Ungene hadde sin aller første teltnatt helt alene - noe vi er imponerte over. De hadde med seg en telefon og ringte inn 0640 når de våknet. I dag gikk turen til gapahuken ved Antons plass.. en forholdsvis vindstille plass i denne for tiden så vindfulle dalen. Det blæs fra alle kanter..

Bare å få kontroll på eventuelle lekkasjer.

Selv om jeg i over 25 år har tilbragt helger og ferier hos svigers i Senjahopen har jeg vært på forbausende få fjelltopper i området. Enten har man hatt andre ting å gjøre (kaker å spise) eller så har skodda hengt sid i fjellveggene. Men lørdag klaffet endelig alt og vi satte kursen mot sjefen sjølv innerst i Senjahopen, Roalden (862moh). Stien starter inne ved kirkegården og etter et par hundre meter med bortovermyr starter vegen oppover. Først intenst bratt, deretter bare bratt. Fram til 400 moh er føret preget av det som best kan beskrives som brattmyr: Blaut og sleip mose løselig festet på flåg. Roalden er en del av Midt-Troms friluftsråds TellTur-kampanje og stien er godt merket med blått. Det viser seg å være lurt å følge merkinga heller enn "den brede sti" på tur ned, ellers risikerer du plutselig å stå på kanten av et sted det er litt vanskelig å klyve opp og enda verre å komme seg ned... Opp til høyeste piggen skal vi. Lett skydekke, 10 grader i lufta og vindstille nede ved havet. Stigning ca 30 grader. Første bananpause etter en time. Senjahopen med Medfjorden og Nordlandet. Det er nok best å gå rundt for å komme til toppen. Lett å se hvordan isen har jobbet. Lagdelinga i fjellet er stort sett vertikal. Dette skapte store problemer under bygginga av tunnelen r gjennom Roalden som binder sammen Senjahopen og Ersfjordne. Arbeiderne støtte stadig på sjakter med råttfjell. Her har vi kommet oss opp Middagsskardet og har krysset bort til stien som kommer fra Bergsbotn. Studenten blei med på tur i dag og bærer kaffevann for sin mor. Fra venstre ser vi Burstindsvatnet, Lomvatnet og Indre Hestevatnet. Snart framme? Familien har en regel om at turen ikke har begynt på ordentlig så lenge man fortsatt ser bilen. Der nede ser vi kirkegården, parkeringsplassen og ... dritt, dette kommer til å bli en lang dag! Bortover egga mot Roalden. I et område stort sett befolket av fiskerbønder kan man la seg fascinere av deres fokus på husdyr når det kommer til å navngi fjell. Vi kan i bakgrunnern skimte Bratthesten, Litjehesten, Storehesten, Hestpiken, Innhesten og ikke minst Hesten. Snur vi oss mot høyre vil vi kunne se minst tre Purker. Endelig på toppen! Ingen sprell rundt toppvarden, for her går det beint ned på tre sider. Mellom "piggtoppen" og toppvarden er det ei stilig renne. Setter du utfor her ender du i fjæra. Stor toppvarde på trigonometrisk punkt. Varde og postkasse på "piggtoppen" litt bak. På toppen var det litt sniktrekk, men i dag var fjelldukene med. Siden herrene bar tungt blei det både Drytec-lunsj, sjokolade og kaffe med utsikt over Roaldsvatnet og heile fjellrekka. @TerjeH var også med og leder an nedigjennom bakkene. Bildet greier ikke å få fram hvor bratt det egentlig var. Vel tilbake på "Lodgen" blei vi møtt med nystekte anguskarbonader og kakebord. Helt grei dag. Knappe 4 km en vei, 900 høydemetre og 2,5 time oppover.

Ja, absolutt. Men det den taper i å være upraktisk oppveier den mer enn godt nok i sjarm.

Foto fra i går morges, da det et kort øjeblik var pænt vejr. Taget på 6-7 m afstand med tele. Jeg stod lige uden for min egen hoveddør, og korsedderkoppen havde lavet sin spind i hækken ind mod naboen. Ved at bruge tele opnår jeg dels, at naboens hus i baggrunden bliver uskarpt, dels kan jeg komme ind i skyggen ved huset med mit kamera, så solen, der står lige imod, ikke laver grimme reflekser ved at skinne direkte på overfladerne af linserne i objektivet. Så har jeg selvfølgelig brugt manuel fokusering, da autofokus ikke kan gætte, at det er edderkoppespindet, jeg er interesseret i.

Et fra Svinafell på Island i fjor høst.

I høst reiste jeg til Spania for å gå GR1 Sendero Historico, dette er en langdistanse-rute på over 1200km som strekker seg fra Puerto de Tarna i Picos de Europa til Sant Martí d'Empúries ved Middelhavet. Totalt brukte jeg 49 dager på turen og tilbakela godt over 1400km, grunnen til det skal jeg komme tilbake til om litt. Kart over ruten. Opprinnelig var ruten tenkt som en kyst-til-kyst vandring gjennom Spania, men siden Asturias og Galicia ikke ble med på visjonen, ble det til at ruten starter fra passet Puerto de Tarna på grensen mellom Asturias og Castille y Leon (på toppen av passet er det likevel merket at ruten fortsetter til Finisterre). For de som likevel ønsker å gjennomføre en slik vandring, er det fullt mulig med å kombinere GR1 med Camino Primitivo fra Oviedo til Santiago de Compostela og Camino de Finisterre fra Santiago til Finisterre. Mellom Oviedo og Puerto de Tarna kan man følge noen små lokale ruter. Ruten går ikke like høyt oppe som for eksempel Pyreneene nord for ruten, store deler av ruten går for øvrig gjennom det som kalles for Prepirineo i Spania. Men så var det heller ikke en vandring høyt oppe som var det beste med ruten. Det aller mest spennende og spesielle med ruten var alle de forlatte landsbyene som ruten gikk gjennom, noen av dem satt i fantastiske lokasjoner. Samt alle ruinene og restene, både godt bevarte og ikke godt bevarte, av borger og slott som jeg gikk forbi. Det var en vandring gjennom deler av Spania's historie. Å vandre gjennom restene av hus i en landsby hvor man vet at folk levde for lenge siden var ganske så spesielt. Mest spesielt var Bagueste, en landsby på toppen av en ås med Pyreneene som bakgrunn, hvor det i 1960 bodde 27 mennesker, i 1970 ingen. Og rundt omkring sto gamle vakttårn og skuet ned på meg. Jeg besøkte blant annet Castillo de Loarre, en fantastisk borg hvor scener fra Kingdom Of Heaven av Ridley Scott ble spilt inn i (ikke en veldig god film derimot, men likefullt artig). Det største problemet med ruten er merkingen, og da er vi tilbake til årsaken til at jeg tikket inn over 1400km. Stort sett er merkingen god nok, merket med de røde og hvite stripene til GR-rutene, men så er det deler av ruten hvor merkingen mangler totalt eller er veldig dårlig. I Cantabria blant annet er ikke ruten støttet lengre og dermed heller ikke vedlikeholdt. Dette førte til at jeg flere ganger gikk feil og måtte gå tilbake igjen. Det anbefales å ta med seg en GPS med ruten innlagt på når man går turen (hos meg hadde det skjedd en eller annen ting/feil som gjorde at jeg bare fikk opp første seksjon av ruten). Forfatteren av guideboken for ruten, John Hayes, ba meg ellers skrive en historie om vandringen min til bloggen hans. Den ble publisert både hos han og på bloggen til Cicerone og kan leses fra følgende lenker: http://www.johnhayeswalks.com/2016/12/a-walk-among-ghosts-norwegian-on-gr1.html http://blog.cicerone.co.uk/trekking-gr1-sendero-historico-trip-report/ (teksten er omtrent lik på begge, men det er flere bilder på John sin blogg).

Et indianersukk: Hvit mann - stort bål - sitte langt unna. Indianerbål: Lite og sitte nært. Uten tvil er indianerbålet det beste, for det vitner om kunnskap og erfaring. Eller ser det greit å plassere våt ved I bunnen av bålet Å sjekk vindretning før du setter opp telt ol lærer de fleste seg rimelig raskt etter noen durablig hosteanfall. Jeg prioriterer også ved som brenner rolig og ikke spruter. Skal du sitte ved bålet gjennon natten, sørg for at du har sanket nok ved. Reflektoreffekt er også et viktig punkt. Da slipper du å være glovarm på den ene side og kald på den andre. Dersom det er mulig leter jeg opp tre rimelig flate steiner. Disse varmer jeg opp på bålet, Når jeg kan kjenne at steinen begynner å bli varm på oversiden er den varm nok (her er grobunn for mye feiling, for ikke å si overoppheting). Så plassere jeg den ene under min etter hvert brede bak og de to andre plasseres under beina. Og når varmen fra bade bål og steiner etter et par tre fire fem timer gjør kroppen døsig, pakker jeg den ene inn I et plagg og plasserer den nederst I soveposen. De to andre legger jeg på bålet. Og selv om bålet forlengst har utåndetneste morgen, er ofte steinene fremdeles varme.