Vinnerliste

Da ble det både nattinaturen og komdegut-dag på meg i helgen Kjørte fra Bergen i 14-tiden i går (lørdag), og stoppet ca 2 kilometer før bommen på tindevegen rundt 4 timer senere. På kart og flyfoto hadde jeg sett et lite vann bare ca 1 km fra veien som så ut som det hadde gode muligheter for telting, og som også kunne være et flott utgangspunkt for en tur til Austanbotntindene. Det viste seg å holde stikk, det var et ganske idyllisk sted og jeg fant meg en fin plass for teltet. Null mobildekning var vel eneste minus. Hadde jeg ikke glemt fiskestangen, hadde jeg nok forsøkt noen kast her - rundt solnedgang plasket det fisk over hele det lille vatnet. Etter å ha stekt karbonader til middag/kvelds, fortært med rødvin, ble ble det slaraffenliv med lesing, radio og litt mer rødvin - først ute, og når kveldskulden begynte å sette inn, trakk jeg inn i det svææært romslige teltet. Det ble en god natts søvn Kom meg ikke opp før i nitiden i dag (søndag), og en halvtime seinere kom solen høyt nok til å varme teltet - som siste bilde ovenfor viser. Litt over ti hadde jeg fått i meg en kopp god kaffe, pakket dagstursekken og la i vei mot Vestre Austanbotntind, første bilde nedenfor viser tilbakeblikket mot telt og vann, og lengre bak sees Tindevegen og høyspentlinje der bilen står. Etter hvert som jeg fikk se tindene, så jeg også et tungt skylag som akkurat touchet nedi dem, håpet at de ville trekke opp eller bort etterhvert. Men det ble mer og mer skoddete etterhvert som jeg nærmet meg Vestre Austanbotntind, og da jeg kom til toppen var utsikten ikke helt som jeg hadde håpet. Men plutselig, idet jeg iførte meg vindjakke og skulle til starte nedturen etter en spisepause, løftet lokket på seg, gitt - og under det kunne jeg se langt østover i Hurrungane. Kult! Turen ned gikk fint, kom ned til teltet ca tre og en halv time etter at jeg startet. Slappet av litt, og pakket deretter leiren opp i ryggsekken. Merket at den ikke var pakket mhp å være særlig lett, men for en drøy kilometers gange spiller det ikke så stor rolle. Det ble nok en lang biltur til Bergen, men opplevelsen var verdt kjøringen, synes jeg (Et par ekstrabilder som jeg lastet opp, men ikke passet inn i teksten: alle bilder vises i større format ved å klikke på dem, selvsagt)

Denne helga var det tid for den årlige venners-vennerturen (tredje gang i år, så nå er det tradisjon) der man samler med seg tenåringer og bikkjer og drar på helgetur til et sted ikke alle har vært før. I år gikk turen til Ånderdalen med startsted Hyttekroa. Siden vi somlet til etter skolestart blei det en del frafall i troppen, men vi var mange nok til at det blei trivelig. Været blei ikke helt som ønsket (tror det er natt-i-naturen som trekker til seg regnværsskyer år etter år), men sola tittet fram på heimturen i allefall. Dette er en typisk tungvektstur der fedrene drive one-up-manship når det gjelder sekkvekt og siste nytt på utstyrsfronten. Leiren var som vanlig så rikelig utstyrt med telt, tarp, fjelduker, lenestoler og assortert utvalg kokeapparater at man skulle tro man befant seg i utstillinga på XXL. Heimturen gikk i rasende fart når tenåringene fikk ferten av 4G og det var brei enighet om at de hadde for lette sekker. Takk for turen!

Gabby og jeg tok en helgetur på Kløsa i Østfold med kano. Vi padlet ut til en bitteliten øy og hadde den helt for oss selv. Det var kun en fin flat teltplass der, les kuppeltelt vennlig men det var helt perfekt for oss. Været var fint, noen få regndråper og lite vind. Det var noe trafikk på Kløsa av motorbåter og kanoer så det blir ikke noe "favorittsted" for mitt vedkommende men var absolutt verd en helg der. Stedet er veldig lett tilgjengelig, man kjører til en parkeringsplass rett ved vannet så det er såre enkelt å sette ut kanoen der.

Flott tur over Romsdalseggen i dag!

Altså, jeg synes det grenser opp mot en føkkings likestillingssak! 👹

Da var første overnattingstur med Amok Draumr 3.0 gjennomført. Med riktig liggeunderlag som passet hengekøya var det mer en god nok plass til en kar på 105 kg og 186 cm. Har aldri ligget bedre ute i naturen noen gang. Er en person som bytter på å ligge på høyre og venstre side gjennom natta og denne snuingen fungerte perfekt. Ingen ømme skuldre på morgenkvisten slik jeg normalt har etter ei natt i telt. Tok en vandrestav og festet til midtre bardun foran slik at jeg løftet tarp litt opp. Da hadde jeg utsyn i alle retninger og bena subbet aldri tarpen. Fant ingen negative sider ved denne hengekøya .. anbefales

Første dag på turen hvor det ikke kom noe regn mens jeg brukte beina til å forflytte meg fra et sted til annet, det kom såklart om kvelden når jeg var ferdig. Ikke en dag uten regn på denne turen, men heldigvis uten noen dråper på ferden fra Nedre Skavlegiltjernet til Slettningsbu. Etter de to lange og harde dagene tidligere så jeg behovet for å roe meg ned og gikk derfor en vesentlig roligere dag denne gangen, kanskje litt for rolig. Oppholdet på Slettningsbu gjorde at jeg fikk vasket noe klær og spist yndlingsretten min av det man finner på proviantlageret på en DNT-hytte, bacalao. Flott utsikt over toppene til Jotunheimen fra passet ovenfor Øvre Årdalsvatnet, med Slettningsbu på andre sidene. Skyene kutter av toppene på fjellene i horisonten. (Massiv) Dag 12: Nedre Skavlegiltjernet - Slettningsbu

Litt off-topic, men ser flere nevner footprint for å ha bunn i forteltet. Jeg har funnet ut at Mammut alpine mat UL passer perfekt i forteltet på Helsport Ringstind. Jeg bruker den mest som sitteunderlag på dagen og som beskyttelse hvis jeg vil dra ut det oppblåsbare underlaget i lynga, så når jeg har slått camp for natta blir den til et ordentlig behagelig gulv i forteltet

Fint vær inne i mellom og mye sorpe. Det er mye jeg ikke forstår, men at det alltid skal regne på vei innover mot Langavatn - på tross av fin-fin værmelding, er vanskelig å akseptere. Hjemme skinte sola, værmeldingen var bra. Det var tid for den tradisjonelle turen til Langavatn, Blåfjellenden og Flørli. Men det like tradisjonelle regnet på vei inn mot Langavatn på fredagskvelden kan jeg godt klare meg uten. Med mye dårlig vær denne sommeren, har det liksom ikke passet å ta ut på tur. Dagsturer er greit, men flere dager med regn i heia har mistet litt av sjarmen. Denne helga ville det passe. Høst, sol og fint vær. Værgudene hadde ikke oppfattet beskjeden fra værmelderene. Det var sorpe og vann i mengder. Og regn. Turen holdt på å gå i dass. Det er ingen i Lysebotn som kjører "drosje" lengre. Hopperne har en bil oppover mot Kjerrag noen ganger til dagen, det er alt. Jeg klarte å få en kar til å svinge meg opp til Akslaråtjørn. Heldigvis.... Oppe i heia var det aktivitet. Det bygges ny kraftlinje fra Lysebotn. Og det var mye folk, biler og et helikopter langs veien innover mot dammen. Og det smalt av og til. Antakelig mastefestene som må forankres skikkelig. Langs Langavatnet er alt som ellers. Stien er litt mer oppgått, og det er tydelige spor av folk, men ellers stor sett som det alltid har vært. Hytta er synlig på lang avstand over - nettopp - Langavatn. Det er skjelden folk på hytta når jeg kommer. De fleste ruker dagen. Denne gangen var det to gjester fra Israel som hadde brukt dagen da de ankom. Med å bære sykler. En eller annen hadde klart å fortelle disse karene at det lot seg helt greit gjøre å sykle til Kjerrag og videre til Langavatn. Denne "en eller annen" har ikke helt peiling. Det er ikke helt greit å sykle der oppe. Det er jo interessant med folk fra andre land. Jeg har ikke snakket med så veldig mange fra Israel, men noen få. Disse var godt voksne og hadde meninger om mye, selv om vi ikke diskuterte de vanskeligste spørsmålene. Den ene karen var bonde i ørkenen. Og kontrasten var stor til heia i Ryfylket. Da vi fortalte om snø - så vi ikke kunne finne dassen, tror jeg ikke de helt var sikre på at vi holdt oss til sannheten. Den andre karen var utviklingsansvarlig for styringssystemer for mobilnett. Han hadde god kontakt med nettet via en dings. Antakelig ikke i vanlig salg.... Det kom flere folk. Om ikke kjente så i hvert fall nesten. Fra Jæren og med i Jæren turlag. Det ble en hyggelig kveld. Lørdags morgen hadde værmelderne rett. Sol og lite skyer. Temperaturen - omtrent 4 grader, og det blåste noen meter i sekundet. Heller kjølig i skyggen. Klokka ble over 10 før jeg tok fatt på turen nedover mot Blåfjellenden. Selv om det var sol, så var det det så avgjort ikke tørt i bakken. Søla lå dyp enkelte plasser, og etter et par "utglidinger" fant jeg ut at jeg måtte bare ta det med ro. Nå var det heller ikke spesielt vanskelig å ta det med ro. Sol og blå himmel, gjorde at landskapet fremsto i beste stil. Det var dagen for å kikke seg rundt, og prøve å få med noe av stemningen og forholdene. Bortsett fra sorpa - selvsagt. Den hang seg på buksebeina uansett... Det gikk en kar oppover en li, et stykke fra stien. Jeg lurte på hva han gjorde der. Det kunne være en av bøndene, men stilen var ikke helt som en av sauefolka. Litt lengre nede - på Blåstølmyra - møtte jeg to andre karer. De spurte om jeg hadde sett folk, og jeg kunne bekrefte det. I korte bukser og med blå ryggsekk. De var tre på vei fra Blåfjellenden mot Langavatn. Og hadde på mystisk vis klart å komme fra hverandre. Et godt stykke lengre nede kom det en ny gutt gående. Med blå sekk og i korte bukser. Tredjemann.... Han hadde (slik jeg forsto det) gått mot Sandvatn og snudd da kameratene ikke kom etter. De var jo på vei mot Langavatn. Jeg håper de møttes på Langavatn, men hva gjorde den andre karen oppe i lia? Mengder av sauer som hadde gått stien rett før jeg kom nedover, gjorde at det ble ennå mer sorpe. Det ble skikkelig vanskelig å holde balansen enkelte plasser. Jeg hang buksa til tørk da jeg nådde Blåfjellenden. Det bøttet ned på ettermiddagen.... Les hele artikkelen

RescueMe er noe som er utviklet av ett par frivillige innen redningstjenesten i Norge. Det fungerer slik at vi som skal finne savnede personer går inn på ei nettside, legger inn mobilnummeret til den savnede og ber om sporingen. Løsningen sender så en SMS til den savnede med en link de er nødt til å trykke på. Da starter nettleseren på telefonen som så sender med posisjonen til telefonen. Posisjonen dukker da opp hos den som sendte forespørselen, og man kan dra ut og hjelpe personen(yte førstehjelp eller bare hjelpe tilbake). Så lenge den savnede har siden oppe så vil posisjonen oppdatere seg hos oss. I starten er ofte posisjonen unøyaktig men den blir ofte bedre etter 5-20 minutt, men i startfasen har vi i det minste ett begrenset område å fokusere på. Løsningen krever at den savnede/forulykkede har strøm på telefonen, har en smarttelefon, har dekning, er bevisst og vil bli funnet. Det er svært ofte vi opplever at savnede først ringer tl politiet når de har veldig lite strøm igjen på telefonen. De venter ofte så lenge som mulig med å unngå å ringe. Resultatet er dessverre da at når vi først sender forespørsel om sporing så er mobilen tom for strøm. Dessverre. Hovedredningssentralen/Telenor har naturligvis og andre mer avanserte måter å spore/krysspeile telefoner på, men det krever en del mer arbeid og tar ofte lengre tid. Mao sparer RescueMe oss for mye tid i tidlig fase noe som er viktig for pasienten/den savnede

En rolig helg med to kamerater inne i Røssdalen. Filma mye men tok desverre ikke så mye bilder. Nydelig er det alltid der inne, og godt lag blandt andre folk.

Har akkurat kommet hjem fra en super kanotur i Myklands smale og kranglete kanaler. Du kan lese om turen på bloggen og gode stikkord for innlegget er fisking, padling, blåbær, tyttebær og sopplukking.

Hadde en svært vellykket fisketur etter Bergfylt i Raet nasjonalpark som du kan lese om på bloggen!

Jeg måtte skrive til Hekta på tur ang disse Solitare posene siden de bare har oppgitt herretemp (og siden det er markedsført til damer er det jo veldig forvirrende), så nå har de lagt inn dametemperaturen også, bra folk ass!

Fisketur i fjæra. Fisken ville ikke bite, men bålkaffe er alltid trivelig!

Tur til Litlefjellet (790) moh. Antakelig den korteste turen jeg har vært på, knapt en kilometer å gå til toppen, men du verden for en utsikt!

#nattinaturen gjennomført i godt selskap på Vigdarvatnet! En skikkelig latmannstur.

Høyeste toppen i den lokale fjelltrimmen Hornstinden 885 fra ferjeleie og opp. Imponerende av de små - ikke en klage men stor skryt over at stien var god å gå - noe den er

Man svetter og peser på vei opp, og siste stykke på vei ned gjør det stort sett vondt over alt. Allikevel er det å gå en hel dag i bratt steinrøys, så fantastisk herlig og det gir en enorm lykkefølelse. Bratt og luftig med en utsikt som tar pusten fra en. Kanskje man er lettere koko for å ha dilla på toppturer? Men man er lykkelig om ikke annet 😀 I går fikk jeg kryssa av Tjønnholstinden og Høgdebrotet og kunne vinke ned på de som gikk Besseggen. Og været var helt perfekt for litt tinderangling 👌🏻 26K, 10 timer og 1600 høydemeter er perfekt for en fin turdag.

Er du på tur uten atombørste? Om vi en sjelden gang får behov for å få ut bøss så tar vi ut underlag og soveposer og løfter bunn fra den ene enden or rister alt ned mot utgang og vipper det ut der. Fungerer stort sett greit....

Jeg har begge i Large. Kjøpte først xlite og xtherm senere. Har nesten ikke brukt xlite siden. Er aldri for varmt i høyfjellet og varmen reflekteres tilbake umiddelbart ift. expeden som bruker tid på å varme seg opp. 100 gram for ekstra holdbarhet og ekstra varme var et enkelt valg for meg.

@Lars M: Ser jammen at du har helt rett! En pussig sak var at det kom et trivelig følge på tre personer noen minutter etter meg opp dit, og vi diskuterte om dette virkelig var "Vestre" - og Eniro-kartet på mobilen min (der jeg hadde tracking påsatt) avgjorde diskusjonen Jeg antar at de, i likhet med meg, regnet seg som middels klyvere og ingen klatrere, og slett ikke ønsket å bevege seg inn i terreng som krevde klatreferdigheter og -utstyr. Og beskrivelsene sier jo at nettopp det trengs om du vil videre fra "Vestre", så vi gikk nedover igjen, overbevist om at det var der vi hadde vært Jeg fikk nå uansett en fin tur og oppfylt målet om minst en 2000-meter pr år, og har nå i tillegg et opplegg som er 95% ferdig testet for en topp til i samme område - denne gang til 2100 moh Etterskift: Pussige greier, men Statens kartverk, som altså er en slags nasjonal myndighet på skrivemåte og plassering av stedsnavn, er enig med mobilen min - ifølge dem var vi altså på det som offisielt og formelt heter Vestre Austanbottstind: http://kartverket.no/Kart/Stedsnavn/ . Samtidig ser jeg jo at beskrivelsen i feks "Opptur Jotunheimen" med flere i stedet bruker stedsnavnene som Lars M nevner. Konklusjonen må vel være at Lars M har helt rett når han sier at det har oppstått navneforvirring der...

Var ikke trangt i det hele tatt (for mine 186 cm og 45 i sko-størrelse). Men det er viktig å legge seg langt nok opp i køya slik at man ikke heller nedover mot fotposen. Da sklir man ned. Jeg lå på siden med bøyde ben uansett, så følte aldri det var et problem. Det jeg trodde kom til å bli en utfordring var å få på soveposen, men jeg la et sitteunderlag på bakken, kledde på meg soveposen stående og satte meg så oppi hengekøya. Null stress selv for en stiv gubbe på 55 år Ble vekket av skrikene til en storlom .. du verden for en frihetsfølelse å bare kunne snu på hodet og kikke utover vannet

Ingen stor sak @Sovjetunionen, men du tagger feil person .. har sett det flere ganger, er en n mindre i navnet mitt

Er veldig enig med både @Turjente93 og @henriks om at du bør velge en sovepose med lavere comf temp. I min venninnegjeng har dette vært en gjenganger: folk kjøper første sovepose alt for kald og må selge den og kjøpe ny etter et par turer. Alle har endt med tresesongsposer rundt -10 i t comf, så jeg mener alle de posene du har valgt er for kalde. Har helgens tur friskt i minne der venninna mi, som er ny på turfronten, stilte med en sovepose med herretemp på -9. Temperaturen lå akkurat rundt null (og det er bare 1. september enda, høsten er enda ung) og hun våknet flere ganger i løpet av natta og frøs, på tross av masse klær, spising før hun la seg, turning i soveposen og lign. Jeg ville kikket på Warmpeace viking 1200 https://www.hektapatur.no/vare-merker/warmpeace/soveposer/warmpeace-viking-1200?gclid=EAIaIQobChMI-fSlu5OL1gIVm8myCh1BHAG-EAYYASABEgJ2qPD_BwE Eller Mont bell down hugger 800 #0 (den har stretch og er kanskje verdens mest komfy sovepose): https://euro.montbell.com/products/disp.php?cat_id=14001&p_id=2321160 Sikkert mange andre bra også, men du skal kikke på de med temp limit noe lavere (med mindre du er en varmblodig sak). Hvis det kun er herretemp eller produsenttemp som er oppgitt (som regel det som er tilfelle om det kun er èn temp), ville jeg kikket på poser som går ned til -18 ish. Da er dampetemp som regel rundt -8/-10 Legger merke til at Rab har begynt å oppgi bare èn temperatur på posene sine, de sier det er den nye gullstandarden som visstnok alle vil bruke om noen år. Jeg mener imidlertid at det: 1. Er pisse irriterende at de ikke forholder seg til standarden som brukes NÅ (jeg driter i hva som kanskje skjer om to år hvis jeg skal kjøpe pose i dag), og 2. Er provoserende at de bare oppgir herretemperaturen på soveposene sine, uten å understreke at det faktisk er en temp som kun gir indikator for det ene kjønn. Veldig lite inspirerende for oss damer som må gjette på hva som funker for oss.

Jeg har et eldre solcellepanel (fra en produsent som ikke lenger eksisterer) som jeg brukte på en 46 dager lang tur nå i vinter. Den hold fint til å lade telefon og batterier, samt lade et Sony xperia nettbrett, men trengte noen hviledager der jeg bare ladet. Av erfaring er det like viktig at du bruker en powerbank som er tilpasset bruk med solcellepanel. Jeg brukte hovedsakelig en powerbank fra biltema for å lade de andre powerbankene. Powerbanken fra biltema ble ganske ødelagt etterhvert i forhold til kapasitet . Bruk heller en tusenlapp ekstra og invester i en ordentlig powerbank tilpasset bruk med solcellepanel. En annen ting og tenke på er å klargjøre pulk/sekk for bruk med solcellepanel mens du går. Jeg hadde en ordning der jeg kunne feste den på toppen av pulken og snu den i ulike vinkler ettersom solen flyttet på seg. Man er ganske avhengig av at man får stilt solcellepanelet i riktig vinkel for optimal lading. Tar alt for lang tid i dårlig vinkel eller overskyet vær. Men kan uansett anbefale bruk av det på de lange turene!

Fisker med to 😉

Jeg har vært på kort nærtur og førstegangsovernatting på Hovdehytta i Asker. Den er mest kjent for fantastisk utsikt og beliggenhet, og den holdt hva den lovet. Derfor sto vi også opp litt før 06.00 i dag morges for å få med oss soloppgangen.

Fra Breistølen går Massiv videre til Sulebu, en hyggelig hytte, men jeg gikk litt videre å fant meg en teltplass ved Nedre Skavlegiltjernet. Som igår klarte ikke været helt å bestemme seg for hva det skulle bli, så det skiftet hele dagen. En fin dag, men ikke den som utpreget seg mest på turen. Jeg fikk også mulighet til å 'syte' litt over at ruten først ville ha meg til å vade over elven nedenfor Masseringstjørni, for så å ville ha meg til å vade tilbake over elven rett ovenfor vannet igjen (til samme side som jeg kom fra). Utsikt fra en liten topp uten navn rett før Sulebu. (Massiv) Dag 11: Breistølen - Nedre Skavlegiltjernet

Har Xlite og Xtherm. Xlite er brukt en gang (isolerer merkbart mindre, en del mer lyd, synes jeg), Xtherm brukes hele året både i lavlandet og fjellet når det skal bæres (Exped Downmat 9 LW brukes på pulkturer, Base Camp lokasjoner, eller dersom jeg forventer at det blir ekstra kaldt.) Hmm.. kanskje jeg bør selge Xlite underlaget? 🤔😄

Har to solcelle panel, den ene er innbygget i en 12000 mAh batteribank. Har også et løst Brunton panel på oppgitt 4 watt. Begge sier di lader ved ved overskyet vær, men i praksis er det bare 90 grader på skikkelig sol som gir noe energi og snakke om. Tror det noen ganger er bare nok energi til å få lampa til å lyse. Så dette kan du bare glemme å få noe særlig ladning av er min erfaring. Da må du ha sola i ryggen hele tiden. Så uansett hva du velger av løsinger, test det nøye ut før du reiser på en lengre tur, helst under de dårligste forholdene du forventer på turen. Da får du et realistisk bilde av hvordan det virker. Kunsten er nok heller å bruke minst mulig, særlig hvis det er dårlige solforhold for lading. Skal det tåle regn, test ut det også.

Hei, Hvordan føles det å gå alene på tur i skogen etter mørkets frambrudd? Er det ubehagelig også, eller er det kun etter du har kommet til ro og skal sove i teltet? Redsel får du has på ved å oppsøke problemet, etter flere gode opplevelser så innser kroppen at dette er jo ikke noe å være redd for. Jeg har siden jeg var liten vært ubekvem med å bevege med i skogen når det er mørkt, har hele tiden følt at det er noen rett bak ryggen min. En slik ekkel følelse som sikkert flere her inne kan kjenne seg igjen i. Men etter å ha vært på mange kveldsturer alene i marka med hodelykt så føler jeg ikke på samme redselen lengere. Slet også en periode med og "ligge på vakt" hver natt i telt. Dette har også etter mange ute netter roet seg drastisk ned. Hender seg jeg får tilbake slag en kveld eller to, men da slår fornuften redselen/angsten. Det er litt pussig at kroppen setter seg selv i alarm beredskap "uten grunn" slik at vi blir redde og får angstanfall. Men, er man bevist det, og bruker "riktige" framgangsmåter så klarer man å få has på det meste. Lykke til. Les i de postene som er linket til over her, så får du nok mange gode forslag.

Hehe, måtte jo få infoen et sted. Blir ME Glacier Expedition og ME Glacier 700 womens.

Fikk tatt noen bilder/mål i full fart; Lagd av bladet fra en gammel tømmer-svans og håndtaket fra en kassert rotte-rumpe. Tykkelse på sagbladet 1,5 mm. Lengde på sagblad ca. 430 mm. Lengde totalt inkl. håndtak ca. 570 mm. Vigging drøye 0,7 mm fra senter. Beregn slitasje på vinkelsliper-skive om du får tak i en gammel svans med blad av god gammel kvalitet 😉 Dette var et hastverk-prøveprosjekt, men resultatet ble så bra at jeg har brukt denne de siste årene og totalt forelsket meg i den,,,, Den neste skal jeg legge ned litt mer tid og flid i, slik at den blir litt mer presentabel ovenfor offentlighetens lys🙄

Jeg var på en ukultur og ved første fiskeplassen oppdaget jeg at tuppen på lettspinn stanga var knekt. Det hadde nok skjedd under bussturen fem til start. Toppøyet lå i futeralet og da var det bare å finne fem en lighter, brenne ut det som stod igjen i hylsa og sette øyet på plass igjen. Det hele ble holdt på plass med litt sportstape. På fjellturer pleier jeg alltid å ta med to stenger. En lett slukstang (lettspinn), og en fluestang. Det er en del små bekker hvor det ikke er dypt nok til å bruke sluk og da er fluestang fin å ha. En streemer kan være ganske effektiv i slike bekker.

Lurt med den staven, irriterende når man mister litt av utsynet. Den skal jeg ape etter neste gang jeg må sette opp tarp.

Nettstedet er lagret. Denne skal jeg kjøpe til neste år. For det er utrolig fort hvor en vanlig powerbank går tom. Derfor har jeg alltid med meg en enkel Nokia 105. Den har en utrolig god batterikapasitet, og fungerer bedre enn min Iphone SE. I våres hadde jeg full dekning ved et overnattingssted på Hardangervidda med Nokian, mens jeg måtte gå både langt og høyt for å ringe med Iphonen.

Har denne. Fornøyd med den jeg også. Mange justeringsmuligheter. De elastiske lommene er praktiske! Synes lommen(e) på hoftebeltet kunne vært trukket noe lengre frem. Må vri meg en del for å komme til de(n). Den på høyre siden er perfekt for en drikkeflaske (lommen åpnes i bunn slik at det dannes en flasheholder). Flasken er lett å få tak i og legge på plass igjen (0,7l funlight flaske har blitt min standard). Min alta sovepose går fint på tvers i bunn. Har hatt forskjellige telt stående på høykant opp på der igjen, og da er det fremdeles plass igjen i høyden også. Jeg stilte den inn litt feil mtp på rygglengde til å begynne med. Var derfor ikke helt behagelig å gå med (strengt tatt ikke sekken sin feil). Stor forskjell nå når jeg justerte den litt igjen. Jeg har ikke brukt lokket som minisekk. Bare testet på ryggen. Som hoftesekk kjentes den bra ut. Når jeg dro den opp (utvidet hoftesekken til vanlig sekk) ble en del av den stående åpen.

Hadde en fin liten tur inn til Rundvatnet i Andersdalen. Det er helt klart blitt høst her i nord. Skarpere luft, lyngen har fått mange forskjellige farger og ei og annen bjørk er begynt å kle seg i gult.

Veit at Fjellsport har ein quilt i frå Rab: https://www.fjellsport.no/rab-neutrino-quilt-200-lz.html?___store=fjellsport_no_nb&nosto=nosto-page-product1 Eg bestilte mi i frå Enlightened Equipment i statane. Ingen importavgift så veldig greit sånn sett. Einaste er at dei brukar litt tid på å lage sjølve quilten. Levering tok omlag 5 veker.

Klassetur på turistforeningens stier – fra Berdalsbu til Tjørnbrotbu Klokken ni på morgenen møtte jeg og ca. 60 andre spente elever på utsiden av skolen vår som ligger på Tromøya utenfor Arendal. Vi skulle på fjelltur sammen! Denne fjellturen er en tradisjon på skolen jeg går på, og det var faktisk 40 års jubileum i år! Her hoppet vi av bussen, klare for tur! Etter å ha stappet bussene fulle av bagasje og forventningsfulle elever, ventet en fire timers kjøretur. Hele trinnet er delt inn i tre klasser, der min klasse (ca. 20 stykk) skulle gå følgende rute: Berdasbru – Berdalsbu – Tjørnbrotsbu – Hovden. Etter en lang busstur var vi fremme, og det var (etter min mening) deilig å få på sekken og snøret fjellskoa skikkelig godt, jeg var klar! Nede under tregrensa var terrenget ganske bløtt, da det hadde regnet før vi kom. Crispi Hunter, jaktstøvlene mine holdt meg tørr som vanlig. Første stopp Første dagen hadde vi ikke særlig langt å gå, kun rundt syv kilometer, men en del stigning. Mange syntes sekkene var tunge og ubehagelige, slik er det gjerne i starten, men man blir vant til det. Vi hadde mange drikkestopp langs elva som renner opp til hytta, herlig med fjellvann! Vi brukte mellom tre og fire timer opp til Berdalsbu, en koselig og liten DNT – hytte. Turistforeningen hadde fått beskjed at vi kom 20 stykk til denne hytten denne datoen, men det kunne selvfølgelig være folk der. Annekset hvor jeg og ti andre sov Hytta var tom, ingen andre mennesker. Jeg sov sammen med ti andre på annekset, mens resten sov i hoved-hytta. Middagen hadde vi fordelt i sekkene våre, og på menyen var det pølser og potetstappe. Utsikten og lyset i fjellet lokker en ut, og før det mørknet dro jeg og fire andre gutter opp på en 1400 meters høyde bak hytta, utrolig fin solnedgang og utsikt! Kveldstur på 1400 meters høyde! Etter å ha studert kartet nøye, ble neste dag planlagt. Elva som renner i dalen forbi Berdalsbu Vi så oss ut en fin løype og dro på en dagstur til Skardstjønnane øst for Berdalsbu. På dagstur mot Skardstjønnane Her ville jeg prøve noen kast med stanga! Var det fiske her tro? Det tok ikke mange kastene før jeg fikk napp, da er det fisk! Jeg mistet tre ørreter før jeg endelig fikk en i land, denne veide 3 hekto. Etter en times tid hadde vi totalt fått seks stykk og sluppet ut noen. Den største veide 4 hekto, ikke særlig stor, men fin stekefisk. Størrelse lå mest rundt 1 og 3 hekto. Fin stekeørret! Storfiskerne Nede igjen på hytta ble ørreten sprøstekt, herlig med fjellørret på skiva til kveldsmat! Neste dag var det på med sekkene igjen, og tidlig avgang. Vi hadde en lang etappe foran oss. Fra Berdalsbu til Tjørnbrotsbu er det rundt 16 kilometer å gå. Vi startet dagens etappe med en lang motbakke i et litt kronglete terreng som ble mer lettgått lenger oppe over tregrensa. Bratt stigning til å begynne med! Berdalsbu kan fortsatt akkurat ses oppe til høyre i bilde På nordsiden av Tverrheiskaret fikk jeg en fin stekeørret i Tverrheitjønni på 1094 moh. Dette var et fint og nokså stort fiskevann med både innos og utos. Videre fulgte vi DNT – stien på vestsiden av Tverrheieggi og opp Korpenutskaret. Jeg tok noen kast med stanga i noen navnløse vann øst for Auversvasseggi her fikk jeg faktisk fin Røye på rundt 2 hekto! Fin Røye! Klokken nærmet seg fire på ettermiddagen, vi hadde gått hele dagen og var klare for å komme frem. Endelig fremme!!! Tjørnbrotbu var og heldigvis folketom og vi steg inn, en klasse på 20 stykk. Jeg sov i Annekset, som i forrige hytte. Jeg likte denne hytten bedre enn forrige både på grunn av utseende og beliggenhet. Det skal sies at denne hytta er den mest besøkte i område. Tjønnebrottjønnane Jeg prøvde å fiske litt i Tjønnebrottjønnane rett sør for hytta, men det virket veldig dødt. Jeg så noen få vak, så det er nok fisk der, men den ville ikke bite på mine lokkemidler. Senere på kvelden gikk jeg opp på høyde på 1450 meter bak hytta (retning nord). Her ligger det ett vann på 1401 meters høyde som jeg så fine vak i, her vil jeg tippe det kan være fin fisk. Dessverre hadde jeg ikke med fiskestangen. På vei ned fra toppen gikk jeg rett på en flokk med seks ryper, stilig! Vi våknet opp til noe mer skyet vær, og det så ut som det ville komme noen drypp i dag. Etter hytta var ryddet og vasket, satte vi kursen mot Hovden. Dette var en strekning på en mil og vi regnet med å bruke mellom fire og fem timer med stopp. Litt mer overskyet på vei ned mot Hovden Jeg pakket sammen stangen på morgenen, så det ble ikke fisket noe i vannene på vei nedover. Naturen var vakker selv om sikten var begrenset. Etter et par timer var vi nede i tregrensen igjen. Det siste stykke (kanskje to kilometer) gikk vi på grusvei til vi kom ned til hovedveien som går til Hovden. Vi fulgte denne et lite stykke til vi kom til hyttene vi skulle sove i til i morgen. Alle var klare for en god dusj! Neste dag tok jeg bussen hjemover mot Tromøya igjen. Det hadde vært en skikkelig vellykket tur med gode kompiser. Den tradisjonelle fjellturen i tiende klasse har vært et glimrende startskudd på det siste året på ungdomsskolen! Les flere slike tur-rapporter på bloggen min her!

Du kan jo melde deg på fellesturer med DNT. De har både dagsturer og overnattingsturer. For mange mennesker føles det mye tryggere å være sammen med andre på tur og du er absolutt ikke alene om å ha skrekk for ville dyr i skogen eller være mørkeredd.

I bare ullblusen - selv om det var nedbør. I et par uker fremover vil jeg ikke kunne dra til Blåfjellenden. Bestyrerinnen har bestemt.... Da måtte det bli en tur fra torsdag til fredag. Og kjekt var det. Været er et tema som til stadighet blir dratt fram. Det har vært dårlig vær denne sommeren - så langt. Det har ikke hindret meg i å dra innover mot Blåfjellenden, men det har gjort at jeg ikke har kommet på andre langturer. Nå blir det en stund til jeg igjen kan dra til heis, og jeg håper været på slutten av sommeren vil være bedre enn det vi har hatt til nå. Det må jo omsider bli vær til den vanlige sommerturen fra Langavatn via Blåfjellenden til Flørli. Det var bedre vær i vente denne torsdagen enn det jeg har hatt de siste gangene. Nå slo ikke værmeldingen helt til , men jeg gikk turen uten å ta i bruk jakken. Bare det er verdt å nevne. Nedbøren, eller helst det som fly i lufta, var helst tåkeyr. Nok til å bli bløt på framsiden, men ikke så våt at det ble nødvendig med jakke. Trekken og tåka kom forfra - fra nordvest. Det var bare å håpe at vinden ville snu på tilbakeveien.... Og helt riktig vinden snudde, og kom fra sør på fredagen. Rett i mot som dagen før. Like våt helt øverst, men kaldere. Temperaturen var nok noen grader lavere på fredagen enn på torsdagen. Litt yr er ingen hindring for å få en kjekk tur innover heia. Jeg møtte også en del folk som kom fra hytta, og ble fortalt at det hadde gått folk innover mot Blåfjellenden. Det var forholdsvis tørt i marka. Nedbøren fløy i lufta og gjorde ikke steinene våte og glatte. Det var forhold til å gå raskt innover. Jeg prøvde å holde farten oppe. Og etter min mening så gikk det greit- forholdene og alder tatt i betraktning. I hvert fall var jeg inne på hytta noe kjappere enn jeg hadde tenkt. På hytta var alle rommene nede opptatt. Jeg måtte ta tilflukt på hemsen. Ulempen - og fordelen med hemsen, er at der viser himmelen ganske godt. Og sola står inn tidlig på morgenen. Denne natta var det stjerner inne i mellom skyene. Godvær om natta - du snakker om sløseri... Dagslyset vekket meg klokka 6 - klokka seks? Og jeg fikk ikke sove etter det. De var bare og komme seg opp og starte på frokost, vask, rydding og pakking av sekk. Alt ferdig i god tid før 10. Det startet noen før meg opp bakken. Og tempoet blir alltid preget av å se noen foran. Oppe på toppen måtte jeg jo holde tempoet oppe. Det ble en tur mot Hunnedalen i bra tempo. Ikke skikkelig fort - som er under to timer, men bra tempo. Da jeg nådde parkeringsplassen var klokka ennå ikke 12... Les hele artikkelen

En kjapp tur opp på Skykula i Bjerkreim for å brenne opp noen halvtomme gassbokser. Lunchen var en velsmakende suppe (poteter, gulerøtter, selleri, røkte pølser og fake kraft (gelene til Knorr er ganske ok)). Det var meldt mye regn, men jeg så ikke noe mer enn normalt

Ikke noen fjelltur, men noen bilder fra gårsdagens kveldstur. Null filter brukt på bildene, kun kveldslyset etter at sola hadde gått ned bak åsen. Nydelige forhold å være ute i 😀

Ikke i dag men i går: tur på Moyennes Island, en øy i en av nasjonalparkene her på Seychellene. Vakkert på overflaten, men vannet skjuler en tragedie. 80 % av korallrevet er dødt, mest pga gjentatte el Ninjoer, som gjør at vannet blir varmere enn normalt. Ikke mange gradene som skal til før korallene koker over og dør. Med det forsvinner de små fiskene som lever i korallrevet, og deretter større fisker som lever av småfisk. Og dermed maten til menneskene. Global oppvarming føles mye mer konkret her, og har en større bevissthet hos folk. Det er satt igang tiltak med å plante ut koraller drevet fram på "planteskoler". Veldig interessant, men dessverre ikke noe man får lov til å komme og se dersom man er en helt vanlig besøkende fra Norge. Men tur får man lov til å gå, så lenge man er forsiktig. Noe for Prekestolen?

Tur og tur, fru Blom... Mer trim, kanskje? Nærmere bestemt Fjelltrimmen til Rørvik idrettslag - to topper mellom lunsj og middag og en topp mellom middagsdupp og Champions League-kamp på TV-en: Vattafjellet, Dragstind og Rotvikfjellet fikk stempel i kortet i dag - fine turer, helt til jeg falt så lang jeg er i et skikkelig tegneseriefall nesten nede fra Rotvikfjellet. Landet på underarmen. Litt plaster da, og litt whiskey nå, og så er tilstanden bra igjen

Liten fisketur i går. Ikke det helt store, men deilig likevel. Som vanlig skifter været i Bergen utrolig fort. Får god trening i å ta av og på regntøy. De to siste bildene er tatt med 10 min. mellomrom

Osavatnet -> katladalen -> nobbane -> mjølkehaugen -> osavatnet Hadde håpt på å få fly i dag, men værmeldinga var ikkje så voldsom lovande, så eg tok med meg eit par bøtter, bærplukkar og mulligatawny suppe istadanfor. Katladalen: Fint vær, men dei skyane på høgresida ser litt mistenkeleg ut.... Turkameratar: Viste at dei skyane var litt mistenkelege :/ Men etter regn og haggel kjem sola

Valget falt på en Bergans Trollhetta 95 liter. Så da havner den under juletreet i år:) Vi kommer til å teste med det vi trenger av utstyr for å se om der er plass til det vi føler vi trenger, og om den evt sitter godt på. Er den for liten bytter vi til 110 liter. valget falt på denne fordi det ser ut til at den har mange praktiske løsninger, den veier ikke all verden (2,7 kg mener jeg, kontra Osprey xenith som er 2,4), og den har fått gode skussmål. den virker også hakket mer robust, og jeg har inntrykk av at det er lettere å reklamere enn på de utenlandske merkene om ting skulle ryke. Ikke minst så fikk jeg den til en veldig fin pris, 2300,- på den lokale sportsbutikken, som i tillegg yter strålende service og er gode på Reklamasjonsbehandling. Så da får jeg bare håpe at det er en god sekk som dekker gubben sine behov:)