Vinnerliste

Gikk opp Ulriken i Bergen på fredag ettermiddag, la meg til rette og nøt etter en lang jobbuke.

Gabby og jeg dro på tur seint fredag kveld. Meningen var å padle inn til Langen for å overnatte der og tilbake på lørdagen for å hente ei veninne med hennes to hunder som skulle være med på noen timers kanotur. Jeg strevde som en gærning i to timer for å sette sammen Allyen men det virket som duken hadde krympet i løpet av vinteren (har stått lagret innendørs), midtstangen i bunnen sto som et ess og ikke tale om at jeg fikk på plass den øverste mot vannlinjen. Til slutt kunne jeg ikke se mere, måtte gi meg og pakke ned kanoen igjen. Det var mørkt og stien var vanskelig å se så jeg måtte bryte mine egne grenser og ligge i nærheten av andre folk ved Børtevannet. Jeg gadd ikke å slå opp telt siden det var fint vær så jeg la meg bare i bivybaggen og bandt hunden i et tre så hun kunne ligge ved siden av meg. Bivybaggen er av militær type og dermed stor nok til at hun kan ligge sammen med meg i den men hun blir for varm og vil heller ligge ved siden av. Jeg sov godt men våknet et par ganger fordi Gabby alarmerte om folk..eller dyr i nærheten. Lørdag morgen kokte jeg vann til kaffen og havregrøten og gikk så tilbake for å gjøre et forsøk til på å sette sammen kanoen. Fortsatt vanskelig men enklere når det er dagslys og man ser hva man driver med. Jeg fikk det til etter noe strev. I fjor gjorde jeg dette på en 30 min, null problemer, helsikkes duk som åpenbart trekker seg sammen når den ikke blir brukt på lenge. Venninna mi kom, dermed var vi to mann og tre bikkjer pluss ryggsekker i kanoen. Fin liten prøvetur for hennes som ikke er kanovante. Den ene er en Irsk Ulvehund. Vi sa takk for turen etter et par timer og skilte lag, Gabby og jeg ville gjøre et forsøk på å komme oss opp i Langen for å overnatte der til søndag. Men akk nei...Gabby, jeg og ryggsekken veier ikke nok i kanoen og vinden sendte oss gang på gang rundt, sidelengs og tilbake. Vi gikk i land og ventet noen timer i håp om at vinden skulle løye...men nei da, ingen flaks der og null dekning på mobilen, så jeg kunne ikke få en oppdatert værmelding. Tur blir ikke alltid som man ønsker, men sånn er det bare. Vi hadde en fin fin tur likevel

La i vei fra parkeringsplassen ved Fjell kirkegård på Sotra i går, og penset meg inn på Nordsjøløypen. Bommet litt på stien i startet, men kom meg videre. Passerte mange fine vann på turen til Morland, men stoppet ikke for å fiske selv om stangen var med - i vannene nærmest Fjell må man kjøpe fiskekort, og siden jeg kom meg avgårde senere enn planlagt droppet jeg det. Mye flott natur langs stien (dog merket av brann hist og pist). Ved Morland gikk man gjennom to-tre grinder for å komme seg videre nordover, og der var det lagt opp med bukker for å klatre over de elektriske gjerdene. Jeg gikk til toppen av Knappskogfjellet og en bratt nedstigning til Fjæreide, og tror at jeg avvek fra Nordsjøløypen med det. Back on track fra Fjæreide. På Spjeldsfjellet (ikke mindre enn 165 moh, gitt ) ble GPS-trackingen stoppet og leirplass lokalisert. MLD Trailstar ble satt opp som ly mot regn, men jeg planla å sove under åpen himmel i utgangspunktet. Spiste Real (med karbis) skylt ned med den ene ølboksen jeg hadde med, samtidig som sola gikk ned og knotten ble skikkelig livlig. En Borah Bug Bivy og en DAB-radio er da god å ha for å holde på godt humør Våknet i halvfire-tiden av "lensebehov" og merket at vinden hadde økt en del samt at skyene så lett morske ut. Jeg flyttet derfor inn under Trailstarens beskyttende duk, og ble belønnet med applaus en time senere i form av langvarig regntromming på nevnte duk . Fint å ha fått første overnatting under Trailstaren, og veldig greit å våkne tørr (litt kondens på duken selvsagt) i dag morges: Deretter gikk turen til en kompis som trengte en ekstra hånd eller to ifm arbeid på huset, det ble en fin liten tur på under 4 km dit - men de 4 tok nok mer tid enn vanlig når stien blir såpass "uklar", blir en del sjekking av mobil-GPS-en da. Etter arbeidsøkten, fikk jeg skyss tilbake til bilen ved utgangspunktet ved Fjell - småsliten men fornøyd

Dagstur inn i Femundsmarka fra Langen til Lortholbua. Oppom Femundsåsen på veien innover. Nok en listetopp for Røros kan krysses av 🙂

Tenkte bare å skrive en liten rapport fra ukesturen jeg hadde inn til dimedalsområdet på hardangervidda. Turen starta ved at jeg kjørte inn til Tinnhølen fra Oslo tidlig onsdag morgen. Det var nydelig vær da jeg kom fram, sola skinte selv om temperaturen var ganske lav, men i det store og det hele syns jeg dette lovet veldig bra, var jo tross alt bare meldt litt dårlig vær et par dager, resten skulle være sol og temperaturene skulle være helt ok. Så jeg gleda meg som en unge. Jeg begynte å gå innover med retning mot sandhaug. Etter i underkant av 3,5 timer lå sandhaug foran meg og jeg fant ut at det var på tide med å gå inn for å feire med en liten pils, en skal da kose seg på tur. Etter dette var det å hive på seg sekken igjen og fortsette turen innover mot Besso. Ca en time etter jeg forlot Sandhaug merka jeg som om det var noe som stakk meg i storetåa, så tok av meg skoen, og der så jeg bare en stor vannblemme, så derifra og videre gikk det ganske tregt denne dagen. Rett før ankomst besso går jeg av stien og følger elva oppover dimmedalen til jeg kommer til bessevatnet. Litt kortere enn det jeg hadde håpt å få til dag en, men beina ville ikke mer. Viste seg og at jeg hadde fått flere vannblemmer de siste par timene, hva som gjorde at det ble slik vet jeg ikke, har aldri skjedd før, så det er enda et mysterium, men det gjorde at jeg måtte passe på føttene videre mens jeg labba på denne turen. Tok noen kast i vannet men ingen kjenning med fisk så fant ut at jeg fikk ta kvelden, skulle jo videre innover dagen etter. Denne dagen hadde jeg ikke noen spesiel lang vandring foran meg og etter ca 2 timer var jeg ved min utsette teltplass. Satte opp teltet ved nøkkjatjørna. Syns dette var en strategisk fin plass med dimmedalshøgdene i ganske god nærhet, Hadde teltet her i et par dager og og fikk kasta i mange av vannene der oppe, alle vann var ikke blitt helt isfrie, men det meste var fullt fiskbart. Første dagen med forsøk oppe i disse høydene endte med en sluk mindre og 2 ørret på ca 400g. Så da ble det ørretmiddag allerede dag to. Livet så bra ut. Dag nummer to i høydene endte med en ganske fin fisk på 720g, men været hadde nå skifta til yr/regn, tåke og vind. Ikke akkurat det jeg hadde bestilt. Dag 4 på tur skulle jeg videre innover i fjellheimen var planen, sekken var pakket og skulle opp på skuldra da jeg høprte den gode lyden av plastikk som knekker. av med sekken igjen for å se hva dette kunne være....... Ble forsøkt fikset med sportsteip. Fikk da sekken på ryggen og kom meg innover fjellet og hadde en veldig fin vandring denne dagen, ikke så langt, som sagt måtte jeg justere ned avstandene litt pga endel vannblemmer. Fikk kasta litt i et par vann innover både med sluk og flue, ble til og med fisk på begge deler. Alle av typen små da det var litt overpopulasjon i de vanna jeg kasta i. Men er nå morsomt da det napper i hvert tredje kast. Fant ut etterhvert at jeg skulle komme meg til teltplassen, Her var det fint og sola viste seg fint fram denne dagen. Men fisken, ikke et napp hadde jeg i dette vannet, så om det var et bra vann eller ikke, det har jeg ingen anelse om. Planen nå var å komme meg inn på vestsida av besso-litlos stien. Inreachen min hadde gitt meg en vær mld som sa regn fra klokka 11 på formiddagen, så da ble løsningen at jeg pakket telt ned tidlig tidlig på morraen og tok beina fatt 0622. Klarte å få satt teltet opp innen regnet kom. Vandringen tok ca 3 timer. Lå ved et vann som virka å være ganske overbefolket. Fikk inn en liten halvtime med fisking før regnet kom uten et napp. Men etter en liten hvil i teltet og regnet lettet litt klarte jeg og dra 10 stk på land på kanskje 1 time. de ble alle dratt opp gitt til måkene som kultivering. Planen min nå var å bli her i et par dager å teste forskjellige vann i området. Fikk da også testa endel vann men det var lite liv å kjenne, selv om jeg fikk napp her og der, men vildig lite som ville sitte fast på kroken. Så denne dagen så ble det kanskje 10-15 napp og fisk som satt på men datt av igjen før jeg begynte å bli desperat med å få fisk på land. så at vinden løya litt og en bitteliten kullp med litt vaking, fant da fram fluestanga, monterte en mygg og lurte opp den gedigne ørreten på hele 100g kanskje, men dette måtte da bryte forbandelsen. Fant et par andre kulper som inneholdt litt større fisk, og nok en gang fungerte fluestanga som bare det, nå var jeg oppe i ca 200g, men så kom veldig mørke skyer innover og jeg rømte til teltet. Utpå kveldinga bestemte jeg meg for å komme meg opp til høgevarden for å få litt dekning å få ringt til dama men hadde med meg fiskestengene helt ttil foten av fjellet for å ha de klare sånn at jeg kunne fiske i alt jeg gikk forbi av vann. Etter å ha prata med henne en liten stund kom regnet tilbake og jeg la på og begynte på tilbaketuren til teltet. Men i det jeg går forbi et av vannene så løyer vinden og myggvaking tar til, jeg hadde en mygg klar på stanga og slenger fra meg haspel stanga og står godt inne på land fordi jeg ser at det vaker bare en 50 cm fra vannkanten, Jeg mater ut sen og treffer så og si perfekt med første kastet, ca 15 meter kast og bare de siste 30 cm av fortommen legger seg på vann, resten ligger på land, 5 sekunder senere så sitter fisken på flua. Og denne kjenner jeg at det er litt størrelse på. Fasiten blir 760g, en stykk fornøyd fjellfisker ser at det vaker enda, så jeg montere en ny mygg på og etter 30 sekunder sitter en ny fisk på 670g, bytter flue igjen og hiver ut, og får en siste på 650g etter at flua har vært på vannet i kanskje 10 sekunder. Så kom vinden og ødela hele morroa. Men dette var de morsomste 15-20 minuttene jeg har hatt med fiskestanga noengang. Neste dag er planen å gå til snero og sette opp teltet der, men 30 min før jeg ankommer området så åpner himmelen seg fullstendig og jeg bestemmer meg for å gå hele veien til bilen. Så da blir det tur hjem og turen er over for min del. Har vært en fin tur med mye kaldt vær, ikke typisk bra fiskevær, men alt i alt så har ikke fisket vært håpløst og jeg har hatt noen fine dager i fjellheimen. Hadde med meg et solcellepanel på denne turen, og det gjorde at jeg kunne holde powerbanken fulladet så og si hele tida, veldig godt og vite at strøm aldri ville bli noe problem. Jeg syns også at dette panelet ladet batteriet mye raskere enn de skrekkhistoriene jeg har hørt om sånne paneler før. Sekken som røyk har jeg fått fiksa, ringte norrøna da jeg kom hjem fra tur og de sa at jeg bare skulle komme inn med den, så skulle de fikse den på dagen. Jeg gjorde det klart at jeg trengte denne sekken videre på andre turer i sommer. Så veldig fornøyd med servicen til norrøna her.

Ja, du du bør tenke mer på om andre som er på tur synes opplevelsen blir gøyere av at droner surrer omkring hodene på dem. Jeg synes ikke det - selv om jeg har en Phantom selv (påmontert et Sony RX100 kamera). Men jeg er nøye med hvor jeg sender den opp. En ting er hva som er lov, men enda viktigere er det å ta hensyn til andre. Mange som er på tur vil oppleve stillhet, ro, fugle- og dyreliv, naturens lyder. Ikke stressende illsint motorlyd. Det er mye moro med drone, men tenk først og fremst på andre som kan være i nærheten. Hadde jeg vært på fjelltur (eller skogstur) langt fra folk og møtt en person med drone, ville jeg antagelig bedt vedkommende vennligst lande og slå den av. Litt avhengig av situasjonen og omstendighetene.

Nytt forsøk på å fiske ved Stuttjern i Østmarka - huska snella denne gangen. Masse vaking, men alt jeg fikk var en liten abbor. Fin utsikt da. Gamlingen passer på peanøtter og whisky Grått fuktig i morges Ziploc fail... må finne noen bedre poser Nær matenopplevelse

I nøden spiser fanden fluer heter ordtaket. I nød kryper @Tessatroll inn i åmeskinnet sitt, heter ett annet.

Droner gir fine bilder, men husk at det ikke er tillatt å fly drone hvor som helst. Maksimal høyde er 120m fra bakken, og dersom man står på en fjelltopp og flyr utenfor kanten kan man plutselig bryte loven. Så lenge dronen ikke brukes i en virksomhet, men kun til rekreasjonsflygning regnes den som et modellfly. Regler for dette er beskrevet her: http://luftfartstilsynet.no/selvbetjening/allmennfly/Droner/dronelek/ http://luftfartstilsynet.no/selvbetjening/allmennfly/Bruk_av_modellfly I nasjonalparker er det ikke tillatt med motorisert ferdsel i luften under 300m, og det omfatter også motoriserte droner (som ikke har lov å fly høyere enn 120m): https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2003-08-29-1101/§3#§3 Lykke til og håper vi får se noen flotte (lovlige) videoer!

Tor Erik: Nja, er vel kanskje ikke en veldig markert sti, men rutevalget sier seg selv oppover - ingen problem i det hele tatt. Møtte ved en anledning tett tåke oppe i høyden, da var kompasset godt å ha. Når du kommer opp til 1382 går du over bekken og har dette tjørnet til høyre for deg. Samme med Store Meinsvatnet (1388), for øvrig et vann som i ny og ne kan gi meget stor fisk. Vi pleier å gå sørover og peile oss mot 1387 og gå på vestsiden av det vannet. Da får du etter hvert et flott utsyn mot Dimmedalsvatnet og enda lenger vestover er Hårteigen godt synlig. Kan også legge til at Haraslaet, litt lenger sørover i Lakadalen også er et glimrende rutevalg. Litt lenger å gå om Dimmedalsvannet er målet, men perfekt om du går for Reinavatn++.

Jeg har ikke vært veldig mye på tur denne første ferieuka egentlig, men det ble en liten tur forleden. Christian Radich var på besøk i hjemkommunen min, den måtte jo møtes per kajakk. Og når jeg først var en tur ute i kajakken, så måtte jeg jo padle litt mer også, dermed ble det halvannen mil ifølge den helt upålitelige GPSn som livnet til igjen plutselig. Grått og vått, men det ble en fin tur likevel. Blant annet fant jeg et par krykkjekolonier som jeg ikke hadde vært klar over før, det var en opptur. Mer i bloggen HER så klart.

Mitt friluftsliv består stort sett av å vandre rundt med fiskestang. Har derfor blitt lite toppturer i løpet av livet. I år bestemte jeg meg for å prøve å endre på dette. Allierte meg i den anledning med ei sprek fjellgeit - min 60 år gamle far! Han sa seg villig til å ta med meg og hunden - Gjøa - opp på et par vestlandsfjell. Første etappe ble Hornindalsrokken. Spektakulært, og fryktelig bratt for en som ikke er vant til slikt! Stoppet for å ta bilde gjennom Jomfrusteinen, men skydekket ville ikke samarbeide.. Stien går i den grønne leia opp til snøflekkene, ca midt på bildet. Derfra går den rundt til baksiden av toppen og opp. Var usikker på hvordan hunden kom til å takle terrenget da det er litt småklyving inne i bildet, men det viste seg selvfølgelig at hun var både smidigere og sprekere enn begge de tobeinte! Hadde i anledningen tatt med meg speilrefleksen for å ta noen skikkelig fine bilder, men det ble glemt igjen i bilen. Det samme skjedde dagen etter 🙈 Snart fremme! Prøve å få hunden til å posere sammen med meg på bildet, men hun var altfor opptatt med å kikke ned den loddrette fjellveggen ved siden av. Så sikkert en saueflokk i det fjerne! Far ville ikke posere med varden. "Har tatt bilde her før, så trenger ikke flere" På tilbaketuren kom sola for alvor frem bak skyene, så da ble det bading i Store Luka nærmest til venstre på vei nedover. Vel tilbake i bilen etter 5,5 time vendte vi nesen mot campinghytte på Urke Camping for å pleie slitne knær og lade opp til morgendagens tur over Urkeegga.

Her kommer noen bilder fra gårsdagens Rondane på langs. Kikker oss tilbake på Dovrefjell. Når underlaget er godt er det viktig å hvile litt. På vei ned til Grimdalshytta på jakt etter en god teltplass. Utsikten fra Gravhøtangen. Endelig inne i skyggen i Dørålsglupen. Snart fremme ved Dørålseter. Dagens siste etappen mot Rondvassbu. Rondvassdalen med Digerronden helt til venstre, deler av Rondeslottet rett frem, og nord-siden av Rondvatnet til høyre, hvor mange tar båten fra (trykk på bildet for å gjøre det større - det er visst en panorama). Det er fint på tur, men det er jaggu godt å komme hjem også

Når ein har båla godt utpå natta før ein oppdagar teltstangmangel, og er så trøtt ein ikkje gidd gjere noko med det, er oppheng av innertelt i ei grein det einaste rette for å sleppe å vere eit stort festmåltid for myggen under søvn. At det ser ut som eit morakkel og hadde kollapsa ved 4 m/s får berre stå si prøve.

Her handlet det vel mest om å berge liv ! 😁

En nyvinning fra Vibram? Kanskje ikke dagens nyhet, men denne skoen var ny for meg. Kanskje ikke noe for oss fjellvandrere, men som bivuakksko eller til å bruke som innesko på en hytte er den kanskje ikke så dum. Lett vekt og lite pakkevolum. http://www.boredpanda.com/japanese-wrap-around-shoes-furoshiki-vibram/

Det var nok en stri kamp vil jeg tro 😂

Hei Isak! Jeg har samme modell og har hatt den med på klatretur til Agdenes og tur til Irland. Etter det begynte den å fuske så har ikke fått brukt den i hele sommer dessverre. Men når den kommer tilbake fra service så skal den definitivt bli med på tur igjen! Eneste negative siden med å ha med seg drone på tur er at man får lyst å fly hele tiden og glemmer litt å være til stede. Sitter bare og ser ned på skjermen og blir fascinert av hvor vakkert alt er der oppe Klart, det koster litt, men det er verdt det når en ser resultatet hjemme! Har og litt mer sansen for å lage reisevideoer på et par minutter fra en tur enn å ha 1000 bilder liggende på en mappe et sted på pcen. Har du lagd noen filmer du vil vise fram? Ivar

På bloggen i dag skriver jeg om dronen jeg nettopp har kjøpt meg og som blir med meg på turene mine fremover. Nå har teknologien kommet så langt at det er mulig å ha med seg en drone som er veldig liten men som filmer og tar bilder i superhøy kvalitet. Etter mye om og men endte jeg ut med å kjøpe DJI Mavic Pro. Har også laget en kort video hvor jeg viser frem dronen og forteller kort om den. Du finner den under:

Flott rapport! Alltid spennende å høre om viddeturer. Har vært i området mange ganger og kan skrive under på Herrlarssons kommentar. Det som er spesialt artig her er jo det store antallet vann - og variasjonen på størrelsen. Fra småpytter (ikke gå forbi....) til større basseng. Et tips til neste gang du skal inn er å gå opp Finnbjørnslaet og over Dimmedalshøgdene. En mye kjekkere tur og du kommer raskere frem til godsakene. Turstien langs Nordmannslågen og mot Besso er ikke det mest spennende, verken natur - eller fiskemessig.

Den var nok ikke sulten. Ville nok bare ha sex med spinnern 😂

Fikk en svær abbor da..

Skulle bare ta en kjapp testtur i kveldingen for å sjekke hvordan min nyervede MLD Trailstar lot seg sette opp - men turen fikk i starten et helt annet fokus... Hadde ikke gått mange metere oppover stien på Holefjellet før jeg så noe velkjent som var hengt opp i et tre like ved: TarpPonchoen min! Undret på hvor jeg hadde lagt den i går... Den så litt molefonken ut der den hang hardpakket ned i pakkposen sin, som var blitt skitten og vasstrukken - men jeg var strålende glad TUSEN TAKK til deg som fant den og hengte den opp! Gikk i godt humør videre oppover for å sette opp Trailstaren, første forsøk ble avbrutt da jeg så hvor stor flate jeg trengte - det ble alt for trangt der jeg prøvde først. Neste forsøk ble akseptabelt, tror nesten jeg vil si veldig bra når jeg tar i betraktning forholdene. Tynt vegetasjonslag over fjell, og ikke særlig mer halvflat plass enn det man trenger. Blåbærlyng istedet for gress må vi jo se positivt på Testet med Borah Bug Bivy og Xtherm Max underlag Fortsatt ikke helt overbevist om at den er stor nok til å være komfortabel for meg, men jeg skal gi den sjansen til å "win me over" ifm noen overnattingsturer som jeg må komme meg ut på rimelig kjapt. Kanskje greier jeg til og med å sette den opp helt stramt etterhvert?

Slik jeg har forstått det så er det en god del tynnere bunnduk i alle Helsport sine Superlight telt (for å få vekta mest mulig ned) Hilleberg har samme bunnduk på sine lettvektstelt( Kerlon 1000) som på ekspedisjonsteltene. Noe som gjør teltene litt tyngre. Jeg har footprinten montert på Unna teltet mitt hele tiden. Utrolig deilig å kunne sette opp teltet der man vil uten å måtte krabbe rundt med lupe og finkjemme bakken før man setter opp teltet 🙂

Helt enig! Man må absolutt ta hensyn til andre, det er superviktig! Når jeg får satt dronen min opp slik at den er klar til å fly skal jeg være veldig nøye med å ta hensyn til omstendighetene. Men det går nok greit å fly drona opp en sjelden gang innimellom. Når jeg skrev dette, tenkte jeg på slik jeg har dokumentert turene mine på til nå, før jeg fikk drone. Jeg syntes man legger merke til mer i naturen når man går rundt å ser etter motiver å ta bilder av, det syntes jeg gjør turopplevelsen gøyere iblandt.

"Trengte" ny og lettere (og varmere) sovepose, og valget falt på Warmpeace Viking 300, som har god vekt og liten størrelse. Har fra før av brukt High Colorado Megalite L+ som er liten og lett, men kun varm ned til 5 grader. Så får håpe den består en 4-dagers på vidda om litt

Nytt for meg også men var vel vibram som også i sin tid lagde disse bermøte "five finger" skoene? Ser jo ganske geniale ut og fungerer sikkert veldig bra som camp sko, badesko, enkle strand sko, vadesko osv osv - altså utrolige fleksible. Pakker jo meget kompakt! Fant desverre ingen norske nettbutikker i farta som selger disse, så om noen vet om noe så skrik ut. Har lyst til å teste disse Vibram Furoshiki skoene

Nei, i utgangspunkt. Det er lagt for tresesongers bruk. Men du kan alltid gjøre egne vurderinger, hvis du er under tregrensa, og det er meldt fint vær. Men vinterbruk, krever mere ventilasjon etc.

Jeg har tidligere alltid fått gnagsår, og jeg har har prøvd en del støvler. Så skaffa jeg meg Crispi Skarven. Ingen antydning til noe sår eller blemmer fra første steg, rett og slett driiitfornøyd med å slippe å bruke sportstape før anmarsj og ikke få såre føtter Bra at det mest sannsynlig var et engangstilfelle da!

Vind i seg selv trenger nødvendigvis ikke å være et problem, men vind i kombinasjon med andre ting kan lett bli problematisk, selv om man ikke har all verdens vindhastighet. Jeg la en gang ut på tur i litt kraftig vind. hvor mange m/s det var vet jeg ikke, men ikke mer enn at det gikk helt geit å gå på ski. At jeg var alene på parkeringsplassen og at det stoppet en bil med et par godt voksne turkledde mennesker i som kun var interessert i om jeg kom fra fjellet eller skulle gå, burde være et lite hint. Men har jeg bestemt meg for å gå på tur så går jeg på tur. Etter ca. en time så begynte det å snø. Været stod rett i mot og temperaturen var ca. 0 grader. Det tok bare noen minutter før jeg var helt dekket av våt snø, foran på hele meg, til og med i ansiktet inne i hetta. Ikke mye hjelp i snøbriller her i gården. All fornuft tilsa at videre skitur, i flere timer, i dette været, ville være et seriøst forsøk på selvmord, og det stod ikke på planen den dagen. Det ble vendereis, men det som er litt artig er at jeg hadde startet på en tur fra Lortabu, høyde ca. 670 m og skulle gå til Sandvatn som ligger på ca. 900m. Jeg gikk rett nordover, men samtidig med meg så startet noen på tur fra Ådneram, et stykke lenger øst i samme området, og gikk langs anleggsveien inn til Grautheller. Denne turen går ca. like høyt og med retning nordover, men de hadde ikke hatt problemer. Forholdene i fjellet kan altså variere ganske mye selv over relativt små avstander. En annen gang var jeg og noen venner på skitur fra Høgaleite i Hunnedalen og også denne gangen med retning Sandvatn. En noe lengre tur, men dagen var god og været fint. Ved oppstigning til Stutehei (Studaheiå) ble vinden fra nord så kraftig at vi fant det best å snu og gå ned til Blåfjellenden. Sikkert et bra valg. Neste dag skulle vi hjem fra Blåfjellenden med samme vind som dagen før. Heldig vis hadde vi da vinden med oss så dette skulle nok gå bra. I sørenden av Leitesvatn lå et en enorm snøskavl og jeg ble stående og vente på at resten av turfølge skulle forsøke å klatre over. Plutselig kommer det et vindkast på skrå bakfra og jeg, en mann på ca. 70 kg, med stor sekk og ski, blir løftet opp og deiset i bakken 3 - 4 meter utenfor skisporet. Hvor mange sekundmeter vind vi hadde vet jeg ikke, men at det var mer en dobbelt så mye som turen ovenfor da jeg måtte snu er det ingen tvil om. Turen videre hjem gikk uten problemer av noen art, og poenget mitt er at vind i seg selv ikke nødvendigvis trenger å være noe problem, men kombinert med andre faktorer så er situasjonen plutselig en helt annen.

Knallrapport! Kjipt med vannblemmer, trodde ikke det var mulig i de digge støvlene Flott tur!

Jeg har syklet til Sandhaug og videre omtrent midtveis inn i Lakadalen med fatbike og det går utmerket, men 4 tommers hjul er mye enklere å sykle med på grovt underlag enn med vanlig terrengsykkeldekk på drøye 2 tommers hjul. Mye av veien er ganske fin med hardpakket morenesand og grus, men også noen partier med grove steiner.... Ikke så mye gjørme og de fleste vannpyttene er ikke så dype og har fast bunn... Unntaket er et stykke gjennom myrene like etter Sandhaug... Her er det også partier med dype traktorspor så det kan bli litt trang for pedaler... Jeg satte igjen sykkel ved starten av det siste vannet i Lakadalen da jeg syntes det ble for mye gåing med sykkelen, dels min dårlig kondis og dels steinete terreng. Jeg ville nok uansett satt igjen sykkelen i Lakadalstrupen siden du antagelig må skubbe den opp igjen store deler av turen fra Hansbu. Ullensvang Fjellstyre har utleiehytter på Hansbu: http://www.hardangervidda-fjellstyra.no/index.php?pagePreview=1&p=1_122 http://www.hardangervidda-fjellstyra.no/index.php?pagePreview=1&p=1_123 Fatbike og andre traktorer på Sandhaug: Ett parti av veien rett over toppen av Eiriksbuegga på vei mot Sandhaug

Hvor er det Dere camper?

Har silencer til mi. OmniliteTi ja. Den wisperliten der brant fint!

Strimler opp en gulrot med potetskreller, blander med tørket aromasopp og grønnkål i en pose. Fint å ha i posemos eller yum yum nudler

Haha, det var heller ikke intensjonen! Alt må vurderes etter egen kapasitet som jeg har fremmet i alle innleggene mine. Dårlig sikt betyr nødvendigvis ikke fare, men det er som regel lurt å finne dekning frem til det roer seg - Særlig om du skal gå langt, snøbriller er en fin ting også. Søkestang som både jeg og @Prebb har nevnt blir hovedsakelig kun brukt til å finne dyp nok snø, det gjør livet mye enklere enn at du må bruke masse energi på et sted hvor det er for lite snø. Og som han sier er skavl mye enklere, og det er jeg helt enig i. Nøkkelen er ly fra vinden, der kommer vindsekken inn også. Men den blir et seil om det blåser nok, ikke kult. Ta med søkestang, veier ingenting og kan lett kollapses til mindre volum. Det er veldig avhengig av høyden din, men gå utfra hoftehøyde. Og legg igjen klausen din hjemme, den kommer du ikke langt med! Litt som min høydeskrekk, men jeg har klatret Stetind på vinterstid til tross for det.

Tidvis er selve kastinga så morsom at det nesten glemmes at man fisker... Jakten på det perfekte kastet, perfekt fortomsstrekk, lengde osv. Var selv tungt inne i fluefiske for snart 20 år siden. Deltok på VM-uttak og greier. Kom meg heldigvis ut av det i -99 og skal ikke utpå det kjøret der igjen. Nå er det fiske med unga som gjelder og da med haspelutstyr, gjerne med mark.

Jeg drar ikke ut hvis det er varslet mye vind. Selv om jeg har ferdigheter til å klare meg så gidder jeg ikke ta risiko. Dessuten skal det ikke mye mer enn 15KT før det flaprer så mye i teltet at det er vanskelig å sove. Men kommer jeg over dårlig vær mens jeg er ute, og det har skjedd, så er det greit å ha øvd i dårlig vær før. Om man skal grave seg bivuak og har tid så er kantgrop vesentlig enklere å få til enn snøhule, men man trenger snøsag. Vindsekk, el tilsvarende, er et absolutt must på vinteren. Jeg går ikke ut uten.

Hvor skal man begynne... Vi kan begynne med slutten. Etter 2.6 mil til fots opp og ned alt mulig slags terreng er jeg overbevist om turgåerne jeg møtte trodde jeg gikk med noe i rævva 🙄🙄🙄 topp7turen over Drammensmarka og Finnemarka har jeg lenge siklet på, og i dag byttet jeg den ut mot Gaustatoppen. Vet ikke helt hva jeg synes om det egentlig, jeg har aldri vært så sint og lei som på slutten av den turen... Den startet for meg ved Mjøndalen stasjon, bussen mot Krokstadelva og jeg satte på trackeren på Bjørkedokken. Her går det rett opp meget fort! Blid og fornøyd med bøttevis med selvtillit trasket jeg hurtig, og bestemt mot de to første toppene. Det gikk radig. Og så var det de neste toppene, de to neste var kanskje de jævligste... jeg hadde forestilt at dette skulle bli sykt gøy og inspirerende. Men det var faan meg TUNGT! Bena ville ikke det jeg ville oppover! For å toppe turen midtveis så møter jeg selvfølgelig en kvalmende kjekk mann på min alder, som ser ut som han nettopp kom ut av dusjen, mens jeg var blodrød, sikkert flakete i ansiktet av salt svette og klarte bare kaste ut er hei så tungt jeg kunne... Det ble litt bedre da jeg nærmet meg Drammensmarka - kjent område ❤️❤️❤️ Da begynte jeg selvfølgelig å bli våt i skoene, føttene mine trenger hjelp Etter de nest siste toppene, begynte det å gå nedover, ordentlig nedover! Og da sviktet bena! Såklart. Jeg jukset da jeg nærmet meg Landfalltjern og tok en snarvei, sparte et par km her. Nedover og forbi Spiralen. Og nederst ved zikkzakken rett ovenfor Drammen sykehus skal jeg selvfølgelig møte en eks jeg ikke har snakket med siden et aggressivt og passe stygt brudd for halvannet år siden! Men jeg kan feire avslutningen med at jeg slo DNTs varighet med en time! Snarveien med i beregningen 🤓 Det hjalp litt at det lå en kylling i ovnen og ventet på meg da jeg kom hjem.

Nok en flott tur i egen region. Med artikler om ekstremvarme nedover Europa angrer jeg ikke på at jeg foreløpig er blitt hjemme, for å si det sånn. La turen dit alle turistene her drar innom, men som regel med bil. Padlet alene, og opplevde mye sel og oter i tillegg til en fabelaktig natur underveis. Med noen mil ble det litt trim også, og lunsjen ble selvsagt inntatt på uteserveringen på kaia til en av restaurantene. Ah, herlige dager. Flere bilder i bloggen HER.

Ja, det går sti på nordsiden av Roasten. Det blir nok mindre folk å treffe fra Roasten og oppover. Anbefaler en tur innom Litlsjøen nord for Roastensjøene.

Det ble standardturen i kveld også - opp Damsgårdsfjellet, over til Olsokfjellet og retur over Holefjellet. Lå skyer over Bergen og videre østover stort sett hele ettermiddagen, men i kveldingen syntes jeg det så ut som det kunne bli fint turvær noen timer Tok med en ullskjorte i hoftesekken, den småkraftige nordavinden var temmelig sur når solen gjemte seg bak en sky. Og så måtte jeg jo forsøke å få tatt noen selfies med den nyanskaffede mobil-gorillapoden : Ikke lenge etter siste bilde, gikk solen bak skyene i horisonten, og jeg var happy med å ta på ullskjorten. Videre nedover Holefjellet ble det noen stopp for å spise blåbær, de er faktisk modne. Men skikkelig søte blir de nok først etter å ha fått seg noen soldager til med fotosyntese på høygir. Kjennes ut som jeg har fotosyntese jeg også, det er godt med solskinn på hud og netthinne i alle fall

Ein dag for seint men eg var for sliten i går til å poste. Tok ein tur frå osavatnet opp katladalen til sletteggen saman med eit par andre. Var i elendig form så det var såvidt eg klarte å slepe meg og 19kg med sekk opp. Glad eg slapp å gå ned igjen. Obligatorisk elendig mobilbilete

Spontantelttur til heia inn mot Oggevatn i Birkenes:

I dag har har ungene dratt med bestemødre og venner og bekjente på tur til Tindstua på Seiland. Det er bare en ting å konkludere med: Sommeren er den fineste dagen i året i Finnmark!! For et fantastisk vær og med kjempeflaks var sommeren i år på en søndag! Dagen ble avsluttet med grilling i fjæra og båttur hjem... For kartnerdene: https://kart.finn.no/?lng=23.49665&lat=70.41633&zoom=10&mapType=normap&markers=23.49973,70.49494,r,Brukerdefinert

Øyungen - Hemmelsjøen - Storbekkfjellet - Godlidalshytta - Øyungen Som vanlig ble avreisen tre til fire timer forsinket, noe som resulterte i at kombinert middag og kveldsmat måtte inntas på IKEA, med dertilhørende napoleonskake. Turen startet fra Øyungen hyttefelt i Ringsaker, hvor vi i snillt terreng gikk øst for Øyungen-vannet og opp til Svartkampen. Deretter gikk store deler av kveldsetappen i myrområder i Åmot og Stor-Elvdal, hvor vi ved flere anledninger mistet stien, før vi til slutt fant en halvtørr flekk ved nordspissen av Hemmelsjøen, hvor vi slo opp teltet. Dagen etter våknet vi til finværet. Her er vi på vei mot Gråberget og senere Storbekkfjellet, mens vi titter oss tilbake på Hemmelkampen, en liten topp som også frister. Det berømte finværet forsvant visst fort. På vei opp Storbekkfjellet så vi ei fin lita steinhytte som dessverre var låst. Er det noen som vet hvem som eier denne? Fra Storbekkfjellet på 1123 moh. har man 360 graders utsikt, og man kan se langt. Mesteparten av turen tilbake til Godlidalshytta gikk utenfor sti, og vi var spent på om vi ville havne i myra når vi krysset stiene til Hemmelkampen og Taterungskampen. Ingen ble bløte på beina denne gangen, og jeg ser helt klart fordelen ved at man kan diskutere både rutevalg og navigering underveis. To tenker visst bedre enn en. Turen ned mot Øyungen-vannet gikk raskt, og jeg fikk fisket en drøy time uten fangst, før vi ruslet ned til bilen. Jeg her en slags konkurranse med sønnen til en tidligere kollega av meg, hvor vi gjetter hvorvidt noe er knekt eller ikke knekt. Så langt har det stort sett gått i knekte kjeks og skosåler, men jeg klarte ikke å dy meg når jeg fant denne båten. Her er ruta vi gikk som er 27-33 km lang, alt etter hvem du stoler på. For de av dere som bor i nærheten og ennå ikke har vært i området så er det absolutt verdt en tur. Nordeca’s Norges-serie Øyer 10058, dekker hele området og mye mer.

Et godt alternativ til ris på tur er cous cous. Bare oppkok nødvendig, hell kokende vann over couscousen i en bolle og la det trekke.

Stikkordene: Skjær kjøttet i tynne like strimler. Vei opp det du mener er nok til ett måltid. Legg disse for seg selv i langpannna. Fyll opp med resten. Bruk gjerne varmluft, da kan du tørke flere brett på en gang. Still termostaten på 50 grader. (litt usikker her). Sett en trepinne i døra, slik at fuktigheten kommer ut. Ta en test etter 10 - 12 timer, Ta ut noen kjøttbiter, ikke fra den veide delen, putt dem i en Zippose og lukk til. Blir det kondens er kjøttet ikke ferdig tørket. Når kjøttet er ferdig tørket, ta alt ut. Vei "ett måltid kjøttet". Trekk fra hva det veide før. Da vet du hvor mye vann du skal tilsette. Vei opp resten av kjøttet og legg det i porsjonsposer (Zipposer). ___________ Så må du tørke opp løk, gulrøtter osv, men hvis du har tid til å vente til jeg kommer hjem 20 april, kommer jeg til å foreta en nøyaktig oppkutting, Detter er skikkelig snadder i gryta. 4 løk, f eks veier ca 800 gram, og blir til 150 gram. Det skulle bli ca 45 gram pr måltid. Ellers har jeg sjekket litt på nettet for deg. Søkeord: tørke kjøtt. www.matprat.no/oppskrifter/tradisjon/torket-reinsdyrkjott kirstenwinge.no/2013/10/20/ukas-oppskrift-ovnstorket-viltkjott artikkel.ut.no/artikkel/1.10867465 livetpatur.blogspot.com/2013/10/trking-av-mat.html askerspeiderne.no/nyhet.php?id=857 underaapenhimmel.blogspot.com/2014/02/om-hjemmelaget-turmat.html https://villmarksmannen.wordpress.com/2015/07/08/torking-av-kjott

Støttes! Denne boka gruser glatt alt som finnes i jungelen av "overleve i naturen" type bøker med SAS-logoer og slikt på fremsiden. Og det beste av alt. Har du norsk IP-adresse kan den leses 100% gratis her: http://www.nb.no/nbsok/nb/250a670a80c134964f718f88109d0b03#0 For vinterentusiaster er oppfølgeren å finne her: http://www.nb.no/nbsok/nb/70113b005b2e00e005c0868ca0f72438#0

Blåfjellenden og tilbake - fredag til lørdag.' Det hender jeg får spørsmålet "hvorfor". Hva er det som drar meg opp i heia, opp og ned bakker, med tung sekk i timevis, flere ganger i uka. Oftest svarer jeg at det vet jeg ikke. Av og til finner jeg et slags svar, eller deler av svaret, på en tur. På ukens tur til Blåfjellenden - fredag til lørdag, dukket det opp flere gode forslag til svar på dette spørsmålet. For det første været. Vi hadde et greit vær innover, når vi ser bort fra de siste 300 metrene mot hytta. Litt lett nedbør, lite vind og stort sett overskyet. Temperatur rundt ti grader. Helt greit turvær. Sammenliknet med været vi hadde på veien opp mot Hunnedalen, skikkelig regn, var det mer enn greit - helst bra. Men lørdag slo til med kjempevær. sol, lite vind og skikkelig sommer i heia. Kjempefint. Det er stort å se et speilblankt Leitevann. En skikkelig god grunn til å ta ut. For det andre, så er det mer enn hyggelig, det er kjekt, å treffe fjellfolk og få en god drøs om fjell og hytter og stier. Det var nettopp hva vi - broderen og jeg - fikk på fredagskvelden. Kjentfolk på besøk i hytta samtidig med oss, er alltid en fin opplevelse. For det tredje, er det god trim å tråkke opp og ned bakker med sekk på ryggen. Det trenger så avgjort ikke å være på nye stier, selv om det også er kjekt. Gamle velprøvde stier duger godt. Og ingen sti er mer velprøvd enn den mellom Blåfjellenden og Hunnedalen. Denne uka slo alle tre tingene til samtidig. Vi fikk en fin tur innover. Klokka fortalte oss at det også hadde gått greit tidsmessig. Det er ingen selvfølge for pensjonister. Vi var langt fra trette og utmattet da vi sto i døra på Blåfjellenden på fredagskvelden. En fin tur. Været var bra innover, men fantastisk på tilbakeveien på lørdagen. Det er slike turer som brenner seg inn i minnet (spesielt om jeg klarer å notre dette på bloggen). Sol og sommer, med sommerlyder fra småfuglene og duft fra eineren og speilblank sjø under en skyfri himmel. Kvelden ble også minneverdig. Vi fikk besøk av en jente som jeg kjente fra før. Det var hyggelig å fornye bekjentskapet, og ut på kvelden kom det flere kjentfolk. Det ble noen skikkelig koselig og hyggelig timer rundt det runde bordet med utsikten nedover Fidjadalen, med prat rundt hei og fjell. Sola som plutselig sto inn vinduet fra blå himmel, varmet en god stund ut over kvelden. Det var godt dagslys til omtrent 11. Selv da vi gikk å la oss litt senere, var det uten behøve å tenne lys. Det er en skikkelig god grunn til å ta til Blåfjellenden når vi av og til treffer kjekke kjentfolk. Sola vekket meg lørdagsmorgenen. Det var omtrent ikke vindpustet ute. Dammen lå helt blank. En morgen til bli i godt humør av. Nå er det alltid en del ting som må gjøres før vi forlater hytte. Denne morgenen gikk gjøremålene mer en greit, og vi var ute av dørene for 10. Bakken opp et både bratt og tung. Denne gangen ble det også varmt. Det er sommer i Norge. Nå kan sommeren ta en brå slutt - vi så det første røde multekartet denne dagen.... Etter mange turer i regn og vind, helst med lav temperatur de siste ukene, var det kjekt å være på en sommertur, selv om det ble varmt. Det var stort å se Leitevann med speiling av fjell og blå himmel. Vi måtte stoppe opp en liten stund bare for skikkelig å få med oss dette synet. En grunn til "varmen" var ny bukse. Skattepengene ga anledning til en nyanskaffelse, som jeg selvsagt måtte prøve. Norrøna Recon bukse. Litt tyngre, men mykere i stoffet en Dovre, men eller helt grei å gå med . Nå gjelder det bare at den holder mye lengre enn Dovre, Det vil vise seg på våren neste år... Tilbaketuren gikk i et greit tempo. Klokka viste at det går litt senrte en i de gode gamle dagene, men på en fin dag som denne, var det ikke noe problem i det hele tatt. Les hele artikkelen