Vinnerliste

Fin tur til Tydalsnebba (1272 moh) iTrollheimen i går. Hardt og isete føre i skogen men overraskende fint over tregrensa. Trenger påfyll med snø!

Jeg og guttungen tok oss en tur opp til den lokale DNT hytta oppi skaugen. Hytta ligger i Lardal oppe på lindsverk, her er det et rikt turnert og mange muligheter for både korte og lange turer! Det er en tur på omlag 6km i veldig fint turterreng fra heimen vår og opp. Turen foregår delvis på vei og skogsstiene. Det var godt å få fyra opp i hytta og få frem godteri og brus når vi var vel fremme utpå ettermiddagen Jommen kom det ikke endel snø også i løpet av kvelden og natten, herlig! Turen ned foregikk i skikkelig postkort stemning

Overnatting i telt ute ved Torghatten.Minus 2 og østavind - delvis som fallvind. Ble liggende å høre på vinden som ulte i fjellet men ungene sov i 11 timer i strekk - så da er man fornøyd! Samme motiv i mørket og i kald morgensol. Noe dun og ull må til for å ha det behagelig. I dag var det "Kom deg ut dagen" - og vi hadde mellom 130 og 150 stykk som gikk utover og fikk servert kaffe,saft og frukt. Fint arrangement. Tydelig at folk setter pris på solen nå.

En liten tur i dag. Kjørte til Hakadal stasjon og gikk i retning Elvann og gapahuken som ligger der. Traff 3 hyggelige herrer der som kunne fortelle at de møttes der hver onsdag og lørdag. Det skal de ha respekt for. De kunne fortelle at gapahuken ble satt opp i 1963, og ser fortsatt fantastisk ut. Måtte også teste Aliexspress WodStove'en jeg har kjøpt. Og FireDisc'ene jeg lagde tidligere i uken.

Første gang på telttur alene... Lørdag morgen, litt hark og rust i maskineriet, småregn i lufta og sofatjeneste med en bok eller strikketøyet virket som en mye bedre idé enn et døgn utendørs. Da måtte jeg snakke litt hardt til meg selv og minne meg på hvor mye jeg egentlig hadde lyst til å komme meg ut. Og det ble skikkelig deilig! Gikk fra Kjærnsmo og inn til Tresjømåsan. Var helt alene der, ingen andre mennesker. Da jeg våknet hadde det snødd! Frokost var rundstykker med hjemmelaget blåbærsyltetøy, plukket i sommer i de samme skogene.

Tur over Damsgårdsfjellet, Olsokfjellet, såvidt oppom Holefjellet og over Gravdalfjellet idag - fortsatt i rolig tempo pga venstre kne og hæl. Overraskende varmt, høy lufttemperatur og nesten vindstille gjorda at jeg nesten savnet shortsen på tur ned fra Olsokfjellet, og da gikk jeg i en tynn kortermet ull-t-skjorte På Gravdalsfjellet var det litt surere, så jeg tok på vindjakken mens jeg lagde en kopp kaffe - lenge siden jeg hadde brukt min lille gassbrenner (FMS 300T), så den ble med på turen i dag. Funker fortsatt fint til vannvarming Kaffen var god, og kne og hæl er i bedring - kneet raskere enn hælen, så jeg håper at den kan speede opp heleprosessen litt, nå som det nesten har blitt vår her La inn 5 minutts ekstra margin for å rekke ned til bussholdeplassen i Nipedalen, og jeg trengte 4 av dem - var nede 1 minutt før bussen gikk. Fin tur, og godt å kjenne en liten smule bedring i det kranglete beinet!

Plussgrader, lite vind og ikke noe snø. Ikke noe som minner om vinter her annet enn hvor tidlig det blir mørkt.

Jeg og frøken Garmin tok vår vante (trenings) tur opp turstien til Stanga (Kongsberg) og videre innover. Gikk til min vante pauseplass og fikk litt nirvana stemning. Frøken Garmin ( fenix 3 hr) fortalte meg at nå hadde jeg akkumulert for uken over 600 intensitetsminutter. Dette måtte feires med varmdrikke og sjokolade

Første skikkelige glimt av sola i Nord, nærmere bestemt Unstad, Lofoten. Spesielt øyeblikk, utrolig deilig å kjenne solstrålene treffe ansiktet etter en måned med gråvær, mørke og regn. Fantastisk dag, og flere skal det bli fremover. Gleder meg som en unge til flere utendørsnetter neste uke.

Become a PG pilot they said, it will be fun they said. 5+ timer t/r som sjåfør, 15min venting på at billettdama skal klare å lage billett til tullete folk (some meg) som kjem til alpinanlegg utan å ta med ski, 15min venting i kø på stolheis, 30m med diverse trakking, omtrent 2t med venting på forhold, 45min pakking av PG, ein god slump anna diverse tidsfordriv. Resultat: 2x 5min og 1x 10min flytur. Effektivt tidsbruk! Alt i alt ein meget vellykka dag for ein vestlending med flyabstinenser.

Storbekkhøa. I strålande sol. Jobbigt upp genom skogen, isigt före, tät skog med små bäckraviner och småhak. Sedan ganska flackt och fint upp till toppformationen. Avblåst på toppen, så vi satte skidorna på säcken och gick till fots sista biten upp. En hel del vind uppe, stor skillnad i temperatur mot bara 100 höjdmeter under toppen. Kaffe och mega-vanilj-bolle på toppen. Vi träffade på ett par lokala jäntor på toppen som tipsade om en alternativ nedkörning. Så vi följde deras spår ned. Mycket bra nedkörning, speciellt med tanke på hur det är med snön den här sässongen. Edit: Såg spår av järv också, högt upp på berget.

Langs lokalelva, som nesten er padlebar nå også. Pga drittvinter. Den skal være helt iset igjen på denne tiden! Vakkert da!

Sulitjelma i sommer, Saulo i bakgrunnen

Till nu har min hund fått sova under en fleecepledd eller i en sovepose för barn när nätterna är kalla. Fleecepledd tar stor plats och är inte speciellt varm. Sovepåsen är också stor och ganska tung. Lösningen på detta, att få en varm, lätt sovepose med liten packvolym gick upp för mig när min gamla dunjacka började gå sönder, glidelåsen fungerade inte längre. Då blev det att klippa av ärmarna och huvan på denna, förlänga ryggen med ärmarna och bruka detta som quilt. Samman med en bit liggunderlag, ca 70x50 cm blev det en sovelösning för hunden på 325 g, och mycket kompaktare än tidigare lösningar. På testen där bilderna är tagit upptäckte jag att det blir bättre när jag kan knäppa igen quilten i halsen och ha en resår runt magen så att quilten följer med när hunden beveger sig. Detta är lagt till och är inräknat i vikten.

Da har jeg solgt den Zpacks sekken jeg hadde, og har bestilt en Zpacks Arc Blast - 595 gram 52 liter. Har også solgt mitt Helsport Reinsfjell 2SL under tvil. Da ble det et Zpacks duplex i camo utgave. 2 mann i cuben fiber, veier 595 gram og 45 gram ekstra for camo. Total 640 gram. 8 plugger kommer i tillegg, der har jeg fra før MSR Carbon stakes a 5,5 gram. Totalt 684 gram, blir dyre gram for å komme ned fra 880 gram som mitt Hilleberg Rajd veier. Har også solgt min Sir Joseph Koteka 290, og bestillt en Enlightened Equipment Enigma i 950 Cuin dun Wide/Xlong -12 grader C med 20D Weather Resistant strips. Custom made in USA. 692 gram. Det ble også en Hoodlum også fra EE Alt er finansiert med god margin ved å selge fritidsutstyr som ikke er nok i bruk. Så samvittigheten og skapplassen er god😀

Det ble ikke akkurat langtur, men fisken var likevel bitevillig i dag. Vi hadde en noen vann i tankene, men pga ekstremt lite snø så ville vi ikke drepe pulkene ved å dra dem over stokk og stein, så vi kortet ned turen vesentlig. Det ble likevel ikke mindre trivelig eller kuttet ned på kosen av den grunn....

Skitur på Hedmarksvidda. Masse snø og fine forhold.

Trimbokbytter. I går var jeg på Hornstinden - som er høyeste topp som er med - 886 meter over havet - og man starter ved havnivå siden man går fra ferja. Gikk med piggsko og hadde med stegjern i tilfelle, men klarte meg uten. Gikk også med staver og de var til stor hjelp. Jeg har i grunnen sluttet med staver siden jeg oppdagde at de gjorde noe med balansen, men i slike forhold er det nesten et must. Utsikten fra toppen er formidabel. Her mot sør - skimter Torghatten i det fjerne. Seig tur i slike forhold. Mot vestlige deler av Lomsdal Visten. Mange fine ørretvann med lite besøk. Uten unntak rekker jeg alltid ikke ferja så det blir alltid en time å vente uansett planlegging! I dag var jeg på Ryptinden 585 meter over havet. Skikkelig grisevær og ingen utsikt fra toppen. . Litt lenger ned lysnet det opp. Tendenser til snø i lufta - det trengs snø og vinter nå! Mot Sømna

Driver og rydder litt i høstens bilder og da dukker det opp et og annet turbilde....

Da var det klart for hjemtur. Test med 9-åringen foran Paris-pulken for første gang og han synes den var grei å gå med .Nå var det riktignok ikke lange turen, men vi må jo begynne et sted skal pappa slippe å dra hele lasset...

Selv har jeg Reisfjell Superlight 2 og kunne ikke vært mer fornøyd med det. Jeg bruker det året rundt men mest på vinter eller på topptur. Foretrekker hengekøye når det er mulig. Med sine 1,9 kg og sitt lille volum så er det helt genialt. Ift stol, jeg ville aldri brukt Helinox Ground stol i et telt. Da ber du om å ødelegge teltduken. Anbefaler Exped Liggeunderlag og Exped chair kit. Helt magisk og alt du trenger. Letter en Helinocen og tar mindre plass i sekken.

@Tom42 er makalaus! Grillrist dukket opp i posten. Nå er det bare om å gjøre å komme seg ut, det kan han nok ikke hjelpe til med!

Geir og Knut - naturens egne skifeller StatskogSF - Published on Apr 10, 2015 "Slik redder du en skitur der skifellene har blitt glemt igjen hjemme" Sikkert mange andre ting man kan bruke også. Alt som kan limes under skia vil jeg - tro om man bare skal gå oppover....:-)

Har bare ørtenogtrygve kniver fra før, så jeg bare måtte investere i en Fällkniven S1. 😳

Syntetisk er kun for vått føre når mohair klabber eller trekker vann, og når det er så hardt at mohair slites unødig raskt. Jeg bruker 45mm mohair på Amundsen og Ingstad, og 35mm syntet på de samme skiene. Min konklusjon er at 35mm syntet glir dårliger enn 45 mohair som en sammenligning. Jeg har ikke bredere feller enn jeg må ha for å miste minst mulig av gliden. Feller på fjellski vil alltid bremse mer enn smørefrie eller smurte ski. Det kommer av at tykkelsen på fellen gjør alltid smørelommen mindre eller at den slutter å eksistere. Et teppe undre skiene bremser, sånn er det bare. Når det gjelder metallet på Åsnes fellene så er det ikke til å stikke under en stol at de bremser, jo hardere underlag, jo mer. Går jeg langs et "tråkk eller spor" så søker jeg alltid ut i et løsere lag om det finnes, jeg går ikke oppi sporet med mindre jeg må, for det er der det bremser mest. Med mindre det kommer fjellski med integrert fell som på langrennski, vil alltid feller på fjellski være et kompromiss: Du ofrer gliden for et solid feste, å tro noe anne er dessverre feil. Fellene løser et problem, men skaper et nytt. Skal du ha gliden må du ha smurning under skiene. Jeg går mye på feller, men smører skiene når det gir et bedre totalresultat.

Kanskje kan man si at brunørretsesongen er i gang, eller? De to første kom på land i dag fra et vann i Sveio, Hordaland.

Fint med erfaringsutveksling @a_aa synes det er fint med flere tilbakemelding både for egen del, og for alle andres. Alle har vi jo våre vondter og auaer og sine erfaringer. Jeg følger faktisk alle dine råd, men tar med magnesium også. Glemmer innimellom å bruke gurkemeie i maten, men det er en del av kostholdet. Har du prøvd å fysisk kjøle ned hælen? Bruker selv kjøleelementer fra fryseren. Og Voltarol Forte og en sånn hæleskål i silikon (kjekt mot hælspore) For meg betyr balanse mye og det er noe jeg bestreber meg etter hele tiden. Både trening, livsstil og mentalt. Men det er utopi å ha alt på plass hele tiden. Og for min del så gjør medfødte små skjevheter mye skade. Og utålmodighet men nå er det alle bremser på frem til lege og fysioterapeut begynner å snakke sammen... 😬

I begynnelsen av oktober.... 😂

Ringstind kommer nå også i 2 manns størrelse i superlight. Dette har et noe større fortelt enn 1-2 versjonen og veier 1.3kg. Vet ikke om de har oppgradert pluggfestene på denne versjonen dog.

Ref. starten av denne tråden; "De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? ", jeg funderer litt på hvor kort en tur kan være for å kalles "tur", eller hva som egentlig er en "tur", men har landet på at jeg egentlig har fokus på å få til litt aktivitet utendørs, både for egen del og sammen med barna, og blir det en tur i en eller annen form og retning ut av det så er det bare pluss. 🙂 Sist helg hadde barna lyst til å overnatte ute, og siden vi var på ski først på lørdagen så ble det overatting i telt i hagen. Dagen etter ville minsta leke "vinterekspedisjon", så da ble det lek ute med real turmat i teltet og bålfyring. (Regner med at naboene stusser over "dem" som telter i egen hage og spiser en del måltider utenendrøs hele året, men det er ingen som har sagt noe enda. 😂 ) Tirsdag hadde jeg behov for litt utetid etter å ha jobbet sent (uke uten barn..) og fikk gått over 1100 høydmeder/4 turer opp det lokale skianlegget på randoneeskia. De første turene ble tatt mens heisen gikk og det fortsatt var lys i annlegget, men på turene etterpå så var det kun meg med hodelykt som labba oppover og kjørte ned igjen. Jeg synes det er en helt super opplevelse å gå opp der i "kveldsmørket" og stillheten. Og disse turene havner et sted mellom tur og trening for min del. (Prøver å forberede kroppen litt slik at det ikke skal bli helsjokk når det blir flere toppturer pr helg senere på vinteren.). Aktivitet utendørs gjør noe positivt med humøret, jeg blir gående og smile for meg selv der jeg kaver meg oppover. 😄 Så tilbake til spørsmålet, hva er egentlig en "tur"? Jeg digger å komme meg ut på turer, enten det er kortere turer på ettermiddagen med/uten barn, turer med basecamp og "småturer" for store og små. Eller lengre/brattere turer for undertegnede hvor man av og til kjenner underveis på at dette er "i overkant mye slit", men hvor det å nå målet og "følelsen" i tiden etter på gjør at du smiler av å tenke på turen. Likefullt, det å være ute, bruke kropp og sinn, er det viktigste for min del.

Jeg bruker et Mammut underlag tilsvarende Bamse som ekstra underlag nederst. ( Mammut Alpine Mat UL) Det brukere jeg også som sitteunderlag utenfor teltet, fint også til en liten powernapp. Mammut underlaget veier bare 135 gram.

Bilde fra skitur på Vestvågøy i Lofoten igår, endelig hadde vi fint vær og knallforhold på fjellet. Deilig å få luftet fjellskiene litt. Idag er det stiv kuling og plussgrader. Atter en gang regner vinteren bort..

Søndagstur til Fagervann Strålende sol og 6 minusgrader i Oslo i dag. Hva er bedre en en tur i skogen da? Jeg og jentungen startet på Skar innerst i Maridalen, og gikk opp til Fagervann. Mye is på stien. Premien når vi kom frem til Fagervann. Litt varm kakao gjør godt i en liten kropp som har gått ca. 2,5 km med oppoverbakker. http://lossius.com/2017/01/15/sondagstur-til-fagervann/

Uten å avsløre hvem som har henvendt seg til @Kjell Iver tenkte jeg at jeg skulle ta åpningsinnlegget på denne tråden først som sist! Jeg har blitt nominert til årets turjente - 2016! Woho Siden jeg har en passelig liten familie og en superliten arbeidsplass, nok venner på face, litt følgere på insta, men neppe nok til å komme videre fra første runde, så hadde jeg håpet at noen av dere ville gå inn på turjenter.no og stemme på (som er meg på insta). Jeg har riktignok fått alle kollegene mine til å stemme, selv om jeg måtte putte hodet deres langt ned i doskåla og flushe mange ganger før de gikk med på det, men det hjelper lite når vi ikke er mange. Så hvorfor skal du stemme på meg til akkurat dette? Altså ut over at Helsportligaen kanskje får seg enda en fan. Jo, jeg mener at jeg kan være et bra forbilde for alle dem som ikke har erfaring med friluftsliv, men som gjerne vil starte med det nettopp fordi jeg ikke kunne en strek da jeg begynte, jeg skal forklare deg hvorfor: Jeg startet med friluftsliv i 2015 etter at det jeg trodde var mannen i mitt liv, viste seg å ikke være det, hvilket resulterte i at denne dama befant seg i rugg på en sofa i Oslo våren 2015, begravd i kleenez og dårlige sitater i retning av "men jeg kan jo forandre han" (jada, det var så ille). Jeg tror det var da jeg hadde laget en spilleliste med Whithney Huston og tenkt at ”I will always love you” var en utrolig bra sang, at jeg hadde en liten ut-av-kroppen opplevelse der jeg konstanterte at jeg var patetisk og måtte skjerpe meg. Det måtte et prosjekt til for at denne frøkna skulle få troen på at hun kunne takle sitt eget liv alene og det prosjektet ble å erobre den norske villmarken på egenhånd. Jeg skjønner at en del av disse som raver rundt i fjellene med Helsporttelt, røde kinner og kjekt, selvsikkert smil er av disse som har blitt dratt med ut i naturen av friluftsforeldrene sine. Det er disse folka som bygde gapahuk i skogen med gymlærerfaren sin, mens vi andre satt inne og sloss med bruttern om Nintendoenkontrollen. Det ryktes riktignok at fattern var speider en gang i tiden, men siden min speiderkarriere endte brått etter en moltetur der farsan insisterte på ”at det bare var en kilometer igjen” helt til det ble mørkt, så hadde ingen av de kunnskapene blitt overført til meg. Jeg var like grønn som asparges og selv om jeg riktignok hadde holdt en teltflik her og der og puttet noen plugger ned i jorden, hadde jeg ikke den fjerneste snørings på hvordan man skulle overleve ute. Det er ca her at Fjellforum kommer inn, det, samme med et par bøker av Lars Monsen, youtube og en kollega som har hatt en tidligere karriere som topptursnerd, har gjort at jeg har begynt å lære meg det som læres skal av friluftsliv. Jeg tør påstå at jeg er en av dem som virkelig har gått gradene, fra å ikke kunne tenne på primusen selv, til faktisk å ha ganske kontroll også på vinterturer. Det har vært en helt fantastisk reise der jeg har lært utrolig mye om alt fra soveposer, vindretninger til hvordan jeg selv funker i pressede situasjoner. Sommeren 2015 ble tilbrakt foran et bål på et eller annet sted i Norge, der jeg stille og rolig fikk tenkt igjennom det som hadde skjedd. Nå skal jeg ikke virke alt for høytsvevende, men all naturen, stillheten og det å fikse noe alene gjorde at jeg langsomt begynte å føle meg som meg selv igjen, noe jeg egentlig ikke hadde gjort på mange år. Etter hvert som tiden gikk, hadde jeg passert igjennom kjærlighetssorgens mange stadier, jeg nevner blant annet "alle-menn-er-svin"-fasen, til "neste-alle-menn-er-svin" til "eksen-min-og-alle-hans-kompiser-er-svin" til "jeg-og-eksen-passet-ikke-sammen", det var ca her jeg begynte å kikke på tomannstelt.. Etterhvert har kjærlighetssorgen dabbet av, sitter jeg igjen med verdens beste hobby og etter hvert en gjeng med turvenninner som er helt fantastiske. Med litt hell håper jeg å kunne motivere så mange andre som mulig til å starte med det samme, både ved å henge med oss (#turjenter_oslo, bare å skrive og bli med om du er jente og vil med på tur) og ved å dra ut alene. Når jeg sitter og skriver dette, tenker jeg mest at Fjellforum burde vært nominert til årets turjente, siden det faktisk hadde vært vanskelig å få all den kunnskapen uten å ha dette forumet. Jeg føler litt at FF blir den gymlærerpappaen som vi uinnvidde ikke var født med, her kan man spørre gamle fjellulker og ulkinner uten å få et eneste fnysende svar tilbake, uansett hvor dumt man spør. Det betyr mye! Så uansett stemme eller ei så er dette innlegget også en fakk til alle dere som har hjulpet med alt fra turtips til dårlig nerdehumor, fine instagramhistorier og kule blogger. Dere er veldig bra folk!

Forsøker et til fra en av høstens jaktturer. Du får ikke med deg slikt fra sofaen....!

Var på klassetur til Finse fra onsdag til fredag forrige uke. Vi hadde det kjempegøy med snøskulpturer og noen korte dagsturer.

Sesongens første skitur er gjennomført. Mølmannsdalen rett utenfor Røros hadde nykjørt spor i dag. Slå den! Rekordtidlig sesongstart for meg (som tidligere gjerne utsatte og utsatte sesongstarten til det vips plutselig var vår gitt).

En flott vinterdag inn Simskardet til Børgefjell NP. Minus 8 og vind - så noe kjølig. Tele i bakken og isete - godt å gå. Kjørbart inn til sommerparkeringen. Vi fyrte opp i hytta der inne - og akkurat når vi skulle gå begynte det å bli litt lunk. Traff kjentfolk som var på vei innover når vi gikk så det var ikke helt bortkastet. Viktig å skrive navet i boka. Kortspill ble det også tid til! Olsen - (Vriåtter).

Siste dag for kartlegging / exploring av "ting som er rett under neset på folk uten at de ser det" før snøen begynner å dekke alt. Ruiner og atter ruiner på Ulriken.

Gikk en veldig fin tur for noen dager siden opp hit: Stien var godt merket. (DNT was here?) Kartet var oversiktlig: ...og fjellvettreglene var også på plass: Stiene var godt tilrettelagt: og etterforsyning er ingen problem: Dette var et sted i Nordkina, ikke langt i fra en liten by (3 mill. innbyggere) i indre Mongalia. Helt paddeflat foran fjellmassivet: Men for en utsikt i andre retningen: Faktisk må man betale for inngangen. Det var mange mennesker på tur (det er alltid og overalt mange mennesker i Kina så klart) og det var skriking og skravling og til og med musikk på toppen. For en opplevelse!

I går funnet jeg et foss det ligger ved siden av Kongsberg- Heistadmoen i militær sted; men ute av dette terreng. Vannet heter Jøgerfossen og har historiske bakgrunn. Egentlig er det et fint utfartssted men det finne ingen vei at man kan brukes som er offentlig. Fra DNT funnet jeg første informasjoner. Engang til veien er i nærheten av et stor gran (bakside av andre huset, når du kommer fra aktivitetsparken.) Man kan gå videre til et små stein-beton- hus nesten til vann og da er et dør man kan åpen. Bakom begynner et bratt stoll nedover til fossen-fot. Stoll var et bunker (i 1943), når man gå til venstre halvvei og da er også to romer. Når du gå videre et annen side et utgang med fint utsikt seg te. Mer informasjoner også på Youtube.

Skogstur med elendig hodelykt . Lite å vise flotte bilder av , men frisk høstluft og mørk skogssti er fint i grunnen det og.

Årets første skitur på meg og min fru, på Norefjell. Det er ca 15 cm med bløt fin snø, flott såle snart nok til å kjøre spor. 6-7 km lang trasé.

Jeg og min nye kjæreste gikk opp Stoltzekleiven i går, og lagde middag på Sandviksfløyen. Været i Bergen har vært helt fantastisk de siste ukene, og jeg begynner å frykte at naturen vil balansere seg ut snart... Panorarma fra toppen: Maten ble laget på primus. Det ble laks og grønnsaker. Ikke noe komplisert, men fryktelig godt! Vi fikk med oss litt av solnedgangen, men så måtte vi gå ned igjen siden hun skulle på jobb. Bergen er en nydelig by!

Tur på Byfjellene igjen i dag der jeg 1) driver med en prosjekt jeg ikke kan avsløre for mye om foreløpig 2) prøver stier jeg aldri tatt før. Bjørndalen > Ulriken > Middagsstaen > Skomakerdiket > Trolldalen > Storfjellet. Deretter, for de som er kjent med området, prøvde jeg å finne Smalstien, som har sikkert vært gjengrodd i flere tiår. Lyktes ikke, så måtte gå ned fra Storfjellet til Hardbakka på rompen mellom kratt, mose og hull. Til slutt, den kjedelige strekningen langs Svartediket. Viktig å være mest mulig på fjeldet før Bergensværet tar hevn... neste tur, skal jeg prøve å finne gamle stier i Langeli-området. Bilder av Vardebu nedenfor Storevarden på Ulriken, og Dobbelvardenen på Middagsstaen.

Et fra Vestrahorn på Island.

På vei ned fra Store-Svukuen i Femundsmarka åpenbarte deg seg litt Rein i Regnbue

Hei Jeg jobber hos importør og distributør av Stanley termoser i Norge og Sverige. Det er fint å se engasjementet for termoser. Det er jo viktig turutstyr som vi forventer skal fungere godt dag etter dag, år etter år, på turene våre. Jeg skal prøve å svare kort på noen av de emnene dere tar opp. Det stemmer at det forekommer produksjonsfeil på Stanley termoser. Disse feilende kan merkes umiddelbart, eller etter en tids bruk. Som regel er det varmegjennomslag som gjør at temperaturen synker svært raskt i termosen. Da kjenner man det raskt på utsiden av termosen etter fylling. Eneste måte å sikre seg mot dette er å forvarme og samtidig kjenne etter på utsiden etter 5 minutter. Men selvsagt kan det oppstå etter hvert også. Mitt inntrykk er at Stanley termoser ikke har flere feil enn andre merker. Svakeste punkt på en termos (som ikke har feil) er ofte korken. Hvis dere skal teste, er det artig å sjekke forskjeller dersom termosen ligger eller står i fryseren. Det stemmer at forholdet mellom volum og overflate er avgjørende for varmekapasitet, selvsagt også om termosen er full eller ikke. Merk at de fleste produsenter benytter romtemperatur ved testing av resttemperatur dersom ikke annet er oppgitt. Det er beklagelig når feil oppstår. Stanley har 25 års garanti. Dersom noen erfarer feil, skal dere oppsøke et utsalgssted og få bytte umiddelbart til ny Stanley termos. Byr det på problemer, kontakter dere [email protected] Det finnes flere gode termos-merker i det norske markedet. Jeg håper Stanley kan være et av disse!

Har lekt meg litt med tall her, for å se på forholdet mellom beholdervolum og beholderoverflate. Hvorfor det? Fordi om vi forutsetter at volumet er helt fylt av vann på kokepunktet, så vil varmemengden være proporsjonal med volumet, mens varmetapet vil være proporsjonal med beholderoverflaten. Dersom vi har en sylindrisk beholder med D=0,8dm og H=2dm, så er volumet 1 ltr, mens forholdstallet mellom overflate og volum er 6. Hva om vi reduserer både D og H med 30%? Da får vi en sylindrisk beholder med d=0,56dm og h=1,4dm, med et volum på 0,35 ltr. Forholdstallet mellom overflate og volum er 8,57, ca 40% større. Det betyr at en full stor termos vil holde mye lengre på temperaturen enn en full liten termos med samme formfaktor, fordi man reduserer "tapsoverflaten" mindre enn man reduserer varmemengden når man nedskalerer geometrien. På den annen side vil en tredels full stor termos sannsynligvis holde mye kortere på temperaturen enn en full tredels-termos fordi man da har beholdt hele "tapsoverflaten" til den store termosen, og kun redusert den totale varmemengden i den. Blir spennende å se testen din