Vinnerliste
.thumb.jpg.11e0ddb0bb946e340e4f869822b3c701.jpg)
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 12. des. 2016 i alle områder
-
Rogers Pass og Glacier National Park har ett legendarisk rykte på seg når det kommer til puddersnø. Målestasjoner her måler Canada's høyeste gjennomsnittlige snømengde, kan nevne Fidelity Mountain med sine 14m med snø hvert år. Har lest diverse artikler om Rogers Pass i noen år nå så når jeg endelig er i området lar jeg ikke ett værvindu gå forby. En snøbyge hadde lagt ned 80cm nysnø på fredag og lørdag og dermed gikk også snøskredfaren opp til faregrad 4, noe jeg ikke ønsker meg uansett hvor bra snøen er. å stå i. En kaldfront fra nordøst kom inn på mandag slik at faregraden skulle gå ned til 2 på tirsdag. Planen min ble deretter; å kjøre til Rogers Pass på mandag og gå de åtte kilometerne inn til Asulkan Cabin seint på dagen for å stå på ski tirsdag og onsdag. Booket ei seng i Asulkan Cabin via Alpine Club of Canada før jeg dro avsted. På veiene fra Canmore gikk det sakte mens kaldfronten kom inn over Canadian Rockies og temperaturen sank 20c i løpet av dagen. Veien saltes ikke her, de strøes. Fint bortsett fra at grusen flyr av med en gang når fartsgrensen er 100km/h og nesten halvparten av trafikken er semitrailere. Varmen fra trafikken gjør hovedveien speilblank, og her er det ikke krav om vinterdekk. Kom meg endelig til Rogers Pass som ligger på 1300m. Her lå det rundt 60cm snø, mens målestasjonen på 1900m viste 170cm snø. Jeg håpet det gikk spor opp til hytta! På tur opp Asulkan Valley på kvelden Jeg gikk fra parkeringsplassen kl 16.00, litt før mørket satte inn. Turen opp til hytta er på ca 8km vinterstid med en stigning på 900 høydemetre. Mesteparten av stigninga kommer helt på slutten da de fem første kilometrene er relativt flat med noe småkuppert opp og nedstigninger, noe som forøvrig var veldig surt på returen to dager seinere. Temperaturen lå på ca -10c, helt perfekt da jeg holdt ett greit tempo i mørket. Spor gikk det, men de fleste av sporene gikk av før jeg kom inn til hvor dalen tar slutt. Dalens sluttpunkt har fått navnet "Mousetrap" (Musefellen) da massive snøras fra opptil fem fjell og dalsider ender opp her. Så det er ønskelig om man passerer området raskest mulig om rasfaren og snømengden er høy. I Mousetrap delte sporene seg, ingen av de gikk helt hvor kartet viste at sommerruta eller vinterruta skulle gå. Etter litt vurdering av sannsynlighet tok jeg sporet som gikk opp mot sørvest, men jeg mistenkte i starten at dette var ruta opp til Sapphire Col, ett godt stykke unna hytta. Men sporene gikk etter hvert tilbake til tresonen hvor den skulle gå og kl 19.30 var jeg oppe ved hytta, endel raskere enn antatt da turen opp var beskrevet å ta 4-6 timer på vinteren. Det var lys i hytta, så jeg var spent på hvilket folk som møtte meg da jeg åpnet døra. Mens jeg tok av meg skia så jeg at folk visket bort dugg i vinduet av nysgjerrighet på hva slags skapning som vandret der ute i mørket. Jeg åpnet døra og der satt det ni Japanere rundt bordet, helt stille, delvis i sjokk over at jeg kom så seint. Han ene, guiden av den japanske gruppa spurte om alt sto vel til, han mistenkte at noe var alvorlig galt da folk er ute å går i natten langt inne i fjellene. "Awesome", svarte jeg mens jeg tok av meg jakka, "varmt er det å, mange høydemetre på slutten". Guiden spurte om jeg var veldig kjent her, jeg svarte selvsagt nei, før jeg sa "easy trail". Han lo før han sa noe på japansk til resten av gruppa. Han sa han hadde jobbet som guide i 15år her og informerte at det ikke er vanlig at folk orienterer seg rundt her i natta da det går stier overalt. Asulkan Cabin Asulkan Cabin er ei koselig hytte med 10 sengeplasser. Hytta har gode muligheter for matlaging og var godt stelt til. Oppvarming fra en moderne og effektiv propanovn, så man trengte strengt nok ikke en stor dunpose her, var såpass varmt om natta at jeg måtte ha soveposen helt åpen mens jeg lå i nettingen. Hytta var også større enn hva den så ut til på bildene utenfra, men fortsatt var det noe intimt i sovedelen av hytta som lå i andre etasje. Heldigvis fikk jeg overkøyen for meg selv i den ene køyesenga og ikke mellom de andre i den store senga hvor folk lå tett sammen! Tirsdagen startet rolig, jeg hadde det ikke travelt da jeg satset på en stordag på onsdag ettersom været skulle være best den dagen. Den Japanske skigruppa var på treningstur, de skulle bare gå i rundt hytta og trene på breredning og å gå i taulag. Helt fint for meg, ovenfor hytta lå hele området opp til Youngs Peak helt urørt enda. Jeg tok meg god tid, ute var det noe skyet, temperaturen var nede på -19c, men heldigvis helt vindstille. Jeg måtte uansett pusse ski, da lim fra forrige feller hadde satt seg på skiene. Var ute å gikk kl 11 og brukte lang tid på å gå opp et fin rute opp mot Youngs Peak. Mye snø å ta av for en person dette! Mellom Asulkan Cabin og Youngs Peak (2815m) er det flere rutealternativer i svært så trygt terreng om man ser bort fra bresprekker tidlig på vinteren og "Headwall'n" på Youngs Peak. Ikke særlig bratt, men mye lekent terreng. Om man tar rutene ned i Asulkan Valley øst for hytta har får man mer krevende terreng, så området passer godt for alle slags skifolk. Jeg ønsket meg opp på Youngs Peak. "Headwall" er det siste bratte stykket opp mot toppen, ca 200 høydemetre i opptil 43 graders stigning. Faregraden for snøras var fortsatt 3, og det var i bratte heng, spesielt mot øst og nordøst som var skummel mens Headwall ligger mot nordvest. Jeg gikk opp til ca 40 grader og tok profil der. Under 50cm snø lå det ett lag som hadde fin bruddflate, men det skulle nokså mye til for at snøblokken glei ut. Uansett, jeg var alene og hadde ikke noen planer om å ta for store sjanser så det ble til at jeg rant ned herfra. Ble enda en tur den dagen før jeg tok middag og sosialiserte meg med disse Japanerne som kunne fortelle mye spenstig om snøen på Hokkaido i Japan. Onsdagen startet kl 06 med en temperatur ute på -22c. Japanerne planla en lengre skitur i dag, men temperaturen skremte dem litt. Jeg var ute kl 08 under en skyfri himmel og en fantastisk fin soloppgang og jeg fikk endelig sett hvilke fjellområder Glacier National Park har å by på. Like før soloppgang Mount Rogers (3169m) Avalanche Mountain (2881m), fjellet som tok livet av 62 mennesker i ett enkelt snøras i 1910 Mount Sir Donald (3284m), ett populær fjell å klatre i sommerstid Dagen før brukte jeg over 2 timer på å gå opp 600 høydemetre i dypsnøen, i dag brukte jeg knapt en time opp, selv med flere fotopauser. I skyggen var det kaldt, med en liten bris så den effektive temperaturen lå på rundt -30c. Å ta bilder blir fort utfordrende når man får frostskader av å ta på kameraet uten votter, men bilder ble det alikevell. Jeg gikk fort opp Headwall'en og på toppen var det sol og helt vindtsille. Jeg tok en god pause her, det var såpass varmt at jeg kunne åpne dunjakka. Selve toppen av Youngs Peak er rund og uinteressant for en fyr som meg, men utsikten er fenomenal. Mt. Jupiter Tåke nede i Asulkan Valley Avalanche Mt. til venstre, Eagle Peak midt i Utsikt fra toppen mot Mount Sir Donald Zoom på Asulkan Cabin hvor Japanerne fortsatt holdt seg i rundt Jeg rant ned Headwallen og ned til 2400m og som i går kunne jeg smile litt over snøen for den var så perfekt! Jeg tok på fellene og gikk opp til toppen en gang til. Der så jeg nærmere på vestenden av Youngs Peak. Der er det mer alpint med flere stupbratte pinakkler som frister til bestigelser. Litt nede på sørsiden ved pinaklene ble det en god time med pause. Påskestemning kaller vi det i Norge når sola varmer så godt at snøen smelter litt på skibuksa mens man sitter der. Noe bestigning av pinaklene ble det ikke, her er det bunnløs pudder og løssnø som ved profilen jeg tok målte 220cm. Derimot ble det ei ny rute ned Headwallen med en bratt start like øst for pinaklene. Sporsnø mot pinakler øst på Youngs Peak Utsikt mot fjell i nordvest Mt. Afton og den lavere Mt. Abbott har populære skiruter ned bratte renner Den Japanske skigruppa kom seg aldri høyere enn 2400m den dagen, så jeg hadde mye snø for meg selv. Om man skal ha rolige dager her bør man være her i mange flere dager, her finnes det titalls spennende ruter i alt fra 7-800 høydemetre til 1300 høydemetre samt spennende fjell å bestige. Spørs om det blir flere turer hit i løpet av vinteren! Solnedgang på Eagle Peak mens jeg returnerer til bilen nede på 1200m Kart med rutene jeg gikk13 poeng -
Fikk en utrolig fin tur til Glacier National Park i British Colombia tidlig denne uka, skrev inn denne turen som artikkel på forsiden til Fjellforum, så klikk deg dit å se.10 poeng
-
Heldig med helgeværet i nord, 2 helger på rad med minusgrader og snø. Ukedagene har vært regntunge og mørke, utrolig godt å komme seg ut å få litt dagslys. Sola titter ikke opp over horisonten men lyser allikevel opp landskapet på en helt spesiell måte. Stor opplevelse for en østlending!
8 poeng -
Enig med Tor-Erik-L-77 Jeg tok forrige helg med dattera mi (7 år) på hennes første vintertur. Vi gikk 30 min innover i skauen fra bilen. 20-30 cm snø og -5 grader. satte opp teltet (Helsport Fjellheimen Trek 3 Camp) en time før mørkets frembrudd, før vi stekte oss pannekaker på brenneren i det fri. Deretter var det bålfyring, et stykke unna teltet et par timers tid, spikking og div. for å få tiden til å gå. Trakk inn i teltet i sekstiden og fyrte opp Whisperliten så det ble trivelig husvarmt. Holdt å fyre i forteltet for å få passe lunk også i innerteltet, men trakk den helt inn i innerteltet i blandt. Så var det middagstid da med steking av kjøtt og koking av ris mm. Dette var også planlagt å ta litt tid, siden vi jo kom til å ha mye tid. Resten av kvelden gikk med til kortspill og lesing, samt å fortelle historier. Dattera sov i sin juniorpose med en Alta Long utenpå - jeg har egen vinterpose (som ble for varm). Vi sov begge som steiner. Neste morgen gikk vi tilbake til bilen før det var lyst, med hodelykter. Alt dette kan man jo gjøre selv også, uten sjuåring som turfølge. Bildet viser havregrøtfrokosten bakgrunnen mens dattera slapper av litt til. Fyring om morgenen er fint pga lite vind i skauen den natten, desto mer kondens som skulle tørkes ut... Hun og jeg skal få til en tur til etter samme modell før nyttår, men da i høyfjellet og med ski.
6 poeng
-
Lyspilarer over Banff for noen dager siden da temperaturen krøp ned til -33c.5 poeng
-
Helt enig med @LEO her. Ikke gjør første turen veldig avansert. Finn et sted hvor det er oppkjørte skiløyper så bruker du disse til hovedtransport så kan du jo brekke av skiløypa et fornuftig sted og finne en rolig plass et lite stykke utenfor løypa. Ikke beveg deg lenger en at du enkelt kan "rømme" tilbake til bilen/sivilisasjonen om det skulle bli krise, maks 2-3km kanskje... da har du litt margin om noe går galt. Det var sånn jeg startet min første vintertur, med sekk, langrennski osv5 poeng
-
Tusen takk for det! Det første bildet ble tatt med ISO 2000, 30 sekunder lang eksponeringstid, f4.5 (laveste på mitt objektiv). Perfekt for nattbilder er egentlig under f4, helst f2.5 til f3.5 om du vil få fram melkeveien tydelig. Jeg hadde ikke stativ, så plasserte kameraet på sekken min slik at kameraet sto helt stille i de 30 sekundene bildet ble tatt. Jeg sto bak og lyste forsiktig rundt meg med hodelykt i ca 10 sekunder. Resultatet ble slik, ett relativt mørkt bilde som jeg lyser opp til ønsket verdier i Adobe Lightroom (evt. Photoshop) i etterkant. Jeg har ett Nikon D800, topp kamera, men mangler optikken for å ta strålende nattbilder.4 poeng
-
Enig. Og jeg mistenker at mobiltelefoner med GPS har en del av skylda. "Alle" stoler på teknikken. Og denne reklamen fra Telenor hjelper heller ikke. Her gir reklamen inntrykk av at kart og kompass er ut:4 poeng
-
Siste episode var inspirerende! For et flott område...jeg puttet meg selv i en elvekajakk og padlet forbi Monsen der han måtte bære. 😜 Men jeg slår et slag for Anne Rimmen. Hun er en flott programleder. Nei, hun er ikke innbegrepet av friluftsmenneske akkurat, men hun er en kontrast som er med på å gjøre programmet så bra, og kanskje grunnen til at de små ungene mine og folk som ikke er helt der Monsen er, gidder å se det? De kan kjenne seg igjen i hennes famling og tabber. La henne være til inspirasjon, ikke en som ødelegger 👍4 poeng
-
Hvis du skal i områder med skog, så trenger det virkelig ikke gjøres avansert! Ta med en tarp, ei sag og en litt stor kniv. Har du sovepose og underlag som duger så har du det du trenger Det er ikke all verdens man trenger på en kortere vintertur. Bare pass på å ha med tørre sokker og undertøy til du kommer frem! Ett tips første gangen er å reise en plass hvor det er oppkjørte løyper som går litt vekk fra sivilisasjonen, for så å slå opp teltet et stykke fra løypene. Man får gått ett stykke hvis man vil bli sliten, og enkelt å komme seg hjem hvis en føler for det. I skogsterreng med mye snø er ett kav om du har pulk eller sekk. Hvis det er endel skog så syns jeg selv det kan være lettere med sekk.3 poeng
-
Gjentakelse er greit. Det var ikke helt det samme været på søndagen som på lørdagen. Eller mer korrekt – værmeldingen var ikke like positiv. Det var snakk om regn omtrent fra 10-11 til ettermiddagen. Hele turen i regn? Det ble en enkel avgjørelse – Lifjell. Turen er lang nok i regn… Broderen hadde problemer med å komme klar. Det var, slik jeg forsto det, en lutefiskmiddag på lørdagen. Det gjør ikke noe å gå alene rundt Li. Det har jeg gjort mange ganger. Det har ikke blitt så mange gangene på søndag i det siste, adskillige lørdagsturer. Uten at det gir store forskjellen, men det burde være flere folk enn på lørdagene. På vei utover mot Dale, lå fjorden speilblank, og det var opphold. Det var ikke skikkelig dagslys – morgenstemning, selv om klokka nærmet seg 11. Om sommeren er det lyse dagen klokka 11, midt i desember, ikke helt det samme, og mørket kommer tidlig. Jeg pleier å utsette å starte turene til halv elleve på vinteren. Denne morgenen kom jeg meg avgårde klokka 10. tidlig med andre ord. Jeg hev vindfleecen i bagasjerommet før start. Ingen vits i å gå med fleecejakke i 10 grader. I skogen og opp bakkene ville det være varmt nok med bare skjorte og ullbluse. Og kom regnet, det var opphold, så ble det mer enn varmt nok med jakken over. Været var «lummert» det vil si varmt og vått. Og det var fortsatt sleipt så det holdt. Det kan være at skoene – nye Alfa Walk King er glattere enn de gamle, men de nye skoene holder ikke mye på glatt fjell. Jeg gikk forsiktig – omtrent som på is – utover langs sjøen. Det kom en kar imot, vi vekslet bare noen få ord. Litt etter så jeg en annen foran meg, og litt etter Einerneset tok jeg igjen mannen. Vi tok følge utover mot Lihalsen. Det viste seg fort at vi hadde felleskjente, og felles interesse. Fra Lihalsen og opp til senderen går jeg utenom den merkede stien. Vi tok følge oppover bakken, og fikk en hyggelig prat underveis. Bikkja i følger (lånt av datteren til mannen for anledningen) svinset rund og mente nok at vi pensjonister burde holde farten oppe… På toppen ville han ha en kaffepause, mens jeg bare fortsatte videre. Nå hadde vi heldigvis ikke hatt en dråpe regn på oss. Det så mørkere ut da vi kom til toppen. Jeg tror det var bra et jeg fortsatt. Lengre nede i bakken ned mot Dale kom regnet, og jakken måtte på for første gang på denne turen. Først på vei hjem, i bilen, kom det skikkelig regn. Selv om det var både bløtt og glatt på denne turen rundt Li, kunne det ha vært dårligere vær – om jeg hadde startet på «normal»tid. Da hadde jeg hatt regn i hvert fall fra toppen og ned. Flaks. Les hele artikkelen3 poeng
-
Fordi det er flere (norske folk), som trenger en påminnelse om kart og kompass er viktig! At hun som "grønnskoling", ikke klarer oppgaven uten hjelp og litt flaks, er da greit. Oppgaven er da ikke så enkel, som noen her later til å tro. Tror det er flere her på forumet, som ville fått problemer! Tror også at det på forumet, er flere som tilbringer mer tid på internet, enn de er i naturen. Rimmen er en bra progrmleder, ikke noe friluftsmeneske (tross klærne og "girly" vesen), men hva så?. At hun er søt og blid er ikke noe bakdel, samme med hennes uerfarne innsikt i friluftsliv. Det viser problemer nybegynnere og uerfarne hvilke problermer, som kan oppstå Og hva de bør lære seg. For mange stoler på GPS.3 poeng
-
Nå er det vel ikke Monsen som pakker sekken3 poeng
-
Skiføre for entusiaster mellom Fjellstul - Eriksbu, Blefjell i helga! Det er ikke ofte vi møter på folk på vår årvisse tur, i år hadde vi blitt overasket om vi hadde møtt andre.
3 poeng
-
Har tenkt det samme selv. Det er mye godt bygd opp over Monsen og det begynner å bli ganske likt det vi har sett før. Han har en erfaring som er helt unik og en god formidlingsevne. Selv for de som har fartet litt ute er det stadig noe nytt å lære. Jeg har for eksempel aldri tenkt over at om man har for tynn sovepose eller er redd for å fryse om natta - kan spise seg god og mett rett før man sovner. Da er det mindre sjans for å fryse. Tror det var nevnt i et nettmøte et sted med han. Så mer turtips tror jeg også er greia om de skal fortsette med dette. Jeg kunne for eksempel tenkt meg en serie der han gjenbesøker sine "gamle tomter" i Børgefjell, Saltfjellet eller på nordkalotten.3 poeng
-
Fint i skogen om dagen. Husker jeg leste en tråd her på forumet hvor det ble stilt spørsmål om hva som er poenget med å ha hund. Dager som dette i lag med dine beste (firbeinte) venner som du bruker ALL din fritid i lag med. Du kan legge fiskestanga di i boden om vinteren. Parkere snøscooteren din i garasjen om sommeren. Med hundene dine opplever du friluftsliv året rundt.
3 poeng
-
Takker for den korrigeringen av faktafeil. Sånn går det når man skal ta alt etter husk og ikke har vært noe særlig til sjøs på 15-20 år. Jeg korrigerte innlegget, så man slipper å lese opp og ned og opp for å få det riktig.2 poeng
-
Jeg har nettopp kommet hjem fra en liten tur i marka. Deilig å bare la tankene fare. Som vanlig er det et irritasjonsmoment når man er ute og vandrer slik. Tok med restene fra festen hjem, ihvertfall det som gikk an å få med seg.
2 poeng
-
Min første vintertur var i hagen, måtte rømme inn da kulda slo igjennom underlaget. Lå rett på is. Nyttig erfaring. Vintertur nr 2 var i marka, gikk en normal tur, men en sirkel slik at jeg var ca 200 meter unna nærmeste vei og ca en km fra bilen (skiløypa går rett ved veien). Hadde trent mye på bruk av bensinprimusen. En flott tur. Start med det du har, eventuellt kan låne. To tresesongers soveposer i hverandre blir en vinterpose. To bamse underlag isolerer bra nok. Tipper du har det som trengs, en barnepulk ved siden av sekk går også bra. Når det er oppkjørte løyper er det upraktisk å ha breie ski, mye bedre med de som går i sporet. Når du telter holder det ofte med 15-20 meter unna løypa. Ikke mye trafikk når mørket faller på.2 poeng
-
Nydelig, får til og med en selverklært "jeg kan ikke fordra vinter" til å lengte ut.2 poeng
-
Den oppgaven er vanskeligere, enn mange her på forumet later til å tro. Tror det er kun et lite fåtall av forumets medlemmer (aktive), som hadde klart dette. Ser nå bort fra Rimmens tragiske forsøk. Oppgaven var nok for vanskelig, for en "grønnskolling". At en "stand-ind" kar, har en annen tilnærming, synes jeg er greit.2 poeng
-
Utsiktsbilde fra Stoney Squaw Mountain her i Banff ett par dager siden.2 poeng
-
Mycket bra rapport och fina bilder. Första bilden med stjärnirna, hur tog du den? Jag förstår att du har en lampa på träden, men vad har du för kamera, tid och ISO? Jag skulle vilja kunna ta likadana, men är tveksam till att det går med dom grejjor jag har.1 poeng
-
Må nok arrestere deg litt der for når posisjonen oppgis i grader brukes N først (breddegrader) og deretter Ø (lengdegrader) Den huskeregelen du viser til gjelder MGRS, som stammer fra de gamle M711-kartene.1 poeng
-
På papirkartene både i gode gamle Norgesserien til kartverket (M711) og Norgesserien til Nordeca som selges i butikkene nå kan du lese av både koordinater i både lengde/breddegrad (svarte tall) og etter UTM-koordinater (blå tall). Det er de blå tallene i UTM som er gjengitt inne på kartet og det er absolutt mest hensiktsmessig å sette GPS-mottakeren til å produsere disse tallene, da folk flest bretter til kartet og har det i en mappe så man er beskyttet av vær og vind. Tallene for lengde/breddegrad er kun gjengitt i sidene på kartet. Det digitale kartet som du nevner produserer de tallene du setter GPS-mottakeren til, alt etter personlig preferanse og som brukere av norske turkart er det altså etter min mening mest henisktsmessig å sette dette til UTM. Er man derimot i båt og bruker sjøkart vil lengde/breddegrad kanskje være fornuftig. EUREF89 UTM er det offisielle koordinatsystemet i Norge. ETRS89 er det internasjonale navnet på EUREF89. Nødetatene er såppass godt skolerte at de takler koordinater både i lengde/breddegrad og UTM, sistnevnte er prøvd i praksis. Et eksempel på koordinater kan være (med relativ kort utrykkningstid for ordensmakten): UTM: 32 V 0570114 UTM 7034931 (tall inne på kartet vil da bli 70 vannrett og 34 loddrett, med desimalene hvor en rute er delt i hundre hhv. 114 og 931) Lengde/breddegrad 63°26'9.40 N 10°24'.19.12 Ø (nordlig 63 grader 26 minutter 9.40 sekunder ogøstlig 10 grader 24 minutter 19,12sekunder) https://no.wikipedia.org/wiki/UTM-koordinater https://no.wikipedia.org/wiki/EUREF89 https://no.wikipedia.org/wiki/World_Geodetic_System For å gjøre en lang historie kort: Gjør som jeg sa i første innlegg.1 poeng
-
Glimrende ord! @Radiosugge Det skulle undre meg om du ikke får plass i Ticket to the Moon De hadde dobbel også tidligere, men denne er singel. Myggnett kjøpes separat, men da kan man legge myggnettet igjen hjemme utenfor myggsesongen.1 poeng
-
Kanskje jeg rett og slett tror litt for godt om folk flest? Kanskje det kommer av at jeg vokste opp på landet, der barnehage var fremmedord og byen var farlig, mor var alltid hjemme og lekeplassen vår var kulturlandskap, bondegårder og mindre fjell- og skogsområder. Stokkelandsvannet og Storåna var fiskeplass vår, sommer og høst og vannet var skøytebane om vinteren. Jeg hadde også en far som både var et friluftsmenneske og leder i speideren. men han døde dessverre da jeg var 12 år. Mesteparten av det jeg har lært har jeg nok lært etter at han døde. Kanskje fordi jeg hadde arvet hans interesse for friluftsliv. Jeg lærte noe kart og kompass i speideren, ikke særlig mye, men de sådde kanskje et lite frø hos meg. Senere gikk jeg på et O-kurs i idrettslaget og var med som junior o-løper i noen år. Men mesteparten av den lærdommen og erfaringen som jeg fikk i ungdomsårene var nok som medlem av Røde Kors Hjelpekorps. Vi lærte også å bruke kart og kompass på skolen, men etter som jeg har forstått så var det ofte lærernes interesser som avgjorde om vi lærte om friluftsliv eller fotball i gymnastikktimene, eller om vi skulle pugge salmevers eller læres opp til å bli selvstendig tenkende mennesker i kristendomstimene. (Ja for den gang het dette faget Kristendom.)
1 poeng
-
Jeg skrev noen bevingede ord om dette på http://www.hengut.no/2016/12/11/grunnkurs-i-koye/ i går. Det skal sies at jeg er flinkere til å ligge i hengekøyer enn til å skrive om dem, men det kommer seg Når det gjelder innertelt, så fins det en løsning for køyer som kalles en "sokk" og har samme funksjon. Noen liker dem, andre ikke1 poeng
-
Finnes flere ord som har -FØR etter seg. å være FØR i noe er vel omtrent det samme som å være kapabel. Altså f.eks kan man være retningsfør, skifør osv1 poeng
-
Fantastisk turrapport Takk for den!1 poeng
-
Det har du jo rett i 😳1 poeng
-
Er i utgangspunktet enig, i ditt inlegg. Og at 71 grader nord deltagere, ikke kan mer om "basic" kart og kompass, skuffer meg. Tror nok sammenligningen med sykkel og kart/kompass, er litt feil. Husker min første introduksjon om kart og kompass på 60 tallet (Folkeskolen og 7 klasse.), en meget kort forklaring i klasserommet. Men en positiv gruppeoppgave i naturen etterpå, hvor vi skulle finne en "post", alla Rimmen. Vanskelig nok i tett skog og da vi var oppdelt i grupper, hvor dominante fikk medhold, usansett hvor ille forslagene var. Tror jeg og flertallet lærte lite av det! De færreste kunne sette en korrekt kurs og lese terreng på kartet, viste vi lite om. Usikker på om dette, har vært en del av opplæringen i ettertid. Mitt intrykk, er at befolkningen kan "lite og ingen ting" om kart og kompass. Gjelder nok mange her også, tross noen polfarere og folk med god erfaring, som uteblir med sine kommentarer. Når folk begynner å sykle, så sykler de fleste daglig og de lærer for hvært minutt. Mens for kart og kompass, så lærer en pr gang, da en selvstendig setter kurs og gjennomfører turen aleine. Ganske stor forskjell! Minutt, kontra pr. gang! Og jeg er usikker på hvor mange her på forumet (som uttaler seg), som er kompetenet med kart og kompass, på en tur aleine. Jeg tror det med fordel komnne vært ennå mer, om kart kompass og det å lese terrenget, som en "folkeopplysning" da programmet er poppulært i befolkningen. Kanskje et eget program. Skulle gjerne sett mer av naturen og hva Monsen gjør både i leier og underveis, men det hadde blitt et dyrere program.1 poeng
-
Helt greit ja, men det var morsommere første gangen. Når de gjør akkurat det samme for andre gang, i kjedeligere utgave enn første gang, så er det mindre greit. Men nå var han nye fyren noen hakk kjedeligere enn Trond, det har vel litt av skylda for det siste. Hjelpeløse Rimmen prøver ting synes jeg fungerer greit nok, men de burde variert bruken av henne mer synes jeg. Tidlig å resirkulere ideer.1 poeng
-
Ble det Hurumtur på deg Jan?1 poeng
-
Jeg bruker ei singel hengekøye fra Ticket to the Moon og en 3.5x3.5 tarp fra Magasinet. Køya er såpass dyp at jeg ikke merker stort til vind når jeg ligger der. Regner jeg med at det blir kald til natta henger jeg opp den store jerveduken i tillegg, som nevnt i et tidligere innlegg. Da unngår jeg kald trekk under køya også. Teltet blir oftere og oftere liggende igjen hjemme. Sist jeg var over tregrensa (sommer) brukte jeg bare tarpen satt opp i pyramide ved hjelp av vandrestaven. Jervenduken brukte jeg som bunn, og som ekstra sikkerhet i tilfelle ufyselig vær.
1 poeng
-
Tja @JanRH når jeg var i garden, så måtte vi bruke knappetelt på vinterøvelsene. Jeg minnes en gang vi var på Rena under en vinterøvelse. Dagen startet med yr/regn, også når vi satte opp knappeteltet. Så ble det klarvær og (kjæmpe) mange minusgrader. Når vi skulle rive leieren en kveld, satt knappeteltene bom fast. De var fryst til bakken. Flere revnet. At de revnet gjorde ikke noe, fordi vi måtte gå hele kvelden, natten og til midt til neste dag på natoplankski og pulk til endestasjonen. Turen/øvelsen var meget minnerik: 1. Real Turmat med Torsk i rømmesaus kan smake himmelsk 2. Skibindingen ble ødelagt/utvidet da en fra laget presset den da han tok feil ski--> sørg for å kunne reparere eller så blir en 20 timers skitur et helvete på jord 3. Ettersom det var så kaldt, holdt det ikke bare med en optimus 111, så vi hadde med vår egen gassbrenner. Jeg ble vekt på natta for å skifte gassbeholder. Gassbeholderen tok fyr i min hånd og heldigvis greide jeg å kaste den ut av teltet før den eksploderte--> Aldri bytte gassboks ved flammer !! 4. Jeg fikk også en forfrysning på ene tåen--> bytt sokker ofte og kjenn etter om du har følelse i lemmer!!!1 poeng
-
Funket bra for meg denne siste episoden. Er ikke eldre enn at jeg greier å huske de første rundene med kart og kompass på egenhånd og synes Rimmen traff godt med sin småstressa sjokoladejakt. Fin måte å trene kart & kompass på. Men en smule vonbråten over at det dukket opp en hengekøye i fem sekunder. Først fordi den var der uten fnugg av kommentar når vi noen minutter før hadde hørt at "Monsen er blitt litt konservativ på sine eldre dager...". Det er dårlig fortelling. For det annet, når Monsen ikke vet hvor han skal, hva gjør en hengekøye i sekken hans? Jeg liker en hengekøye når jeg vet det blir flust av trær, men her kunne han stått på Hardangervidda (som i forrige program), og hatt problemer. Nå hadde selvsagt Monsen klart den oppgaven greit, men om du ikke vet hvor du skal, så er ikke hengekøya førstevalget. Og for de som ikke har skjønt det ennå: årets sesong ble tatt opp i 2015. Så hvis Monsen har vært på på villspor igjen, så blir det nok Rimmen til neste år også1 poeng
-
En natt ved bålet. Ingen ting slår den opplevelsen. God tid til refleksjon, Godt tid til å se på stjernene. Sove litt, fyre litt. Jeg bruker ikke noe trekk på soveposen. Men er meget nøye med hvilken ved jeg bruker. Gran er eksplosiv og spruter fælt, mens bjørk og furu brenner rolig praktisk talt uten på sprute. Det viktigste, men det vet du sikkert, er å avpasse størrelsen på bålet slik at du kan ligge relativt nært. Eller for å sitere en klok indianer: Hvit mann - stort bål - sitte lang i fra. Indianer - lite bål - sitt nært.1 poeng
-
De som har fulgt med på 71 grader nord har kanskje registrert det samme som meg. Kunnskapene om bruk av kart og kompass ligger langt under middels hos de fleste deltakerne. Dette er nok også ganske representativt for befolkningen generelt. Selv begriper jeg ikke hva som skulle være så vanskelig med dette, men det er vel med kart og kompass som med sykkel. Har man først lært det en gang så kan man det (tror du kanskje), men ved å praktisere kunnskapen så blir man bedre og bedre. At NRK, fra tid til annen, påtar seg rollen som lærer i denne disiplinen og påpeker hvor viktig denne kunnskapen kan være, må vel bare være greit. Kanskje det kan spare oss for et par dyre leteaksjoner i fremtiden. Dessuten så er sikkert ikke disse programmene primært laget med tanke på den typen seere som man finner her på forumet, men heller mer for å være interessant for folk flest.1 poeng
-
Fjellforum har i skivende stund 21 393 medlemmer, hvorav mange slett ikke trenger innføring i bruk av kompass eller lek der man lærer det praktiske. "Monsen på villspor" sees av 40 ganger flere, over 800 000. Rimmen representerer den store majoriteten av Norges befolkning. Som kanskje en gang kunne noe med kompass og kart, men har glemt det . Som likevel har lyst til å gå Syv Søstre, Prekestolen, Trolltunga, Hardangervidda etc. Og tåka kan komme... Og nye tråder om unødvendige redningsaksjoner... Selv om det garantert hadde vært interessant for mange av oss her på forumet med flere spissfindige utlegninger fra Monsen, så synes jeg at det blir feil om det skulle gå utover den biten av programmet som gjør forsøk på å lære "blanke" folk helt grunnleggende kunnskaper og læringsmetoder for hvordan friluftslivet kan gjennomføres ganske så trygt og praktisk. Blir nesten litt nostalgisk av NRKs vilje til fortsat å drive "allmennutdanning" her, jeg Hvis noen vil vedde mot "Hilleberg 10 UL", skal jeg gi gode odds, tror jeg ...1 poeng
-
Fantastisk natur, men det ble litt stutt slutt synes jeg. Som nevnt tidligere her i tråden så kunne det gjort seg med en oppsummeringsprat med Lars rundt bålet. Kompassgreiene til hu dama kunne godt vært erstattet med nettopp det. Kanskje Monsen eller noen i staben kikker innom her og biter seg merke i våre kommentarer. Da kan neste sesong bli enda bedre!1 poeng
-
Rimmen ut med kompass igjen? Why?!1 poeng
-
Ensomt - og sleipt... Fjelltur – topptur – i desember? Denne lørdagen var det ikke bare mulig, men helt greit. Været avgjør slike ting selvsagt. I forrige uke var det vinter, med frost og is. Det ble nødløsningen for lørdagsturen. Langs sjøen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Det er jo egentlig litt ergerlig, her går jeg og prøver å få til en førjulssesong uten denne turen og så komme kulda og ødelegger – tidlig i desember. En uke senere er det omtrent sommertemperatur, med opp mot 10 grader i lavlandet. Ingen kan kalde det tørt. Så selv om det er høy temperatur, så er det vått. Masse vann i elver og bekker. Høy temperatur i desember betyr vanligvis regn. Denne lørdagen var i så måte et unntak – det var opphold, men mye vann og fuktighet ellers. Det er likevel grunn til å være fornøyd med både vær og forholdene ellers når det er mulig å komme seg til topps på Bynuten. Den er ikke mer enn 671 meter over havet. Høyt nok til at temperaturen er en god del lavere enn lengre nede. For egen del har det ikke blitt så mange desemberturer til denne toppen. Det har blitt mange turer lengre ute mot havet, hvor is og snø ikke ødelegger. Værmeldingen var raus med godord – sol og lite vind. Ville det være andre på tur denne lørdagen? På parkeringsplassen var det en bil – utenom min. Og sporene etter en person, som ikke gikk mot Bynuten. Da jeg var kommet et lite stykke opp i bakken, kom det en bil til. To personer som ville på tur. Jeg lurte på når de ville ta meg igjen – det virket som de gikk litt fortere enn meg. Det fikk meg til å tenke på hvordan ting skifter. I yngre år – før 65 – tenkte jeg som oftest på når og hvor jeg ville ta igjen folk. Nå blir det mer om noen vil ta igjen meg….. Det gikk ikke lett oppover bakkene. Tungt… Det kan jo være at alle turene i lavlandet har gjort bakkene tyngre. Det tok antakelig litt lengre tid enn vanlig. Noe skyldes forholdene. Det var sleipt og glatt. Det var ikke hold i noe som helst. Steinene var svinglatte. Det var ikke hold i sorpa overhodet. Det gikk sent. Jeg kunne se paret bak. De holdt omtrent samme fart som meg. Omtrent halvveis ble de borte – antakelig en liten pause. Jeg fortsatte mot toppen. Inn i tåka. Enkelte plasser var sikten ned mot 30 meter, og det er tett tåke. Det var ikke mye å se på toppen. Det ble ingen lang stopp, jeg drakk saft og snudde. Et stykke nedover, kom paret imot. De ville ta rundturen. Jeg mente det ville være litt vanskelig, det skal ikke mye til før de er ute av stien, og i tåke kan det bety mange timer ekstra. Jeg tror de tok samme vei som meg – rett ned. Jeg gikk og lurte på om det ville komme noen imot. Det var ingen andre på tur, men helt nede ved parkeringsplassen var det et par som startet. Jeg lurte på om jeg skulle spørre om de hadde med lykt, men lot være. Jeg burde muligens ha snakket med paret – det viste seg å være utlendinger. Det er ikke helt sikkert de helt er vant med tidlig mørke.Les hele artikkelen1 poeng
-
Vi filmet vår tur i sommer, og nå er første av 12 episoder ute på bloggen 🙂 Hvis dere har lyst å se to turjenter "erobre" Trønderlag, så ta en titt her; https://grensedager.wordpress.com/2016/12/03/episode-1/1 poeng
-
Hei Her står ganske nyansert om allemannsretten av dr. jus. i allemannsrett Marianne Reusch, som også driver nettsted om allemannsretten. https://www.nrk.no/ytring/rett-til-a-vaere-varsom-1.13239539 Hilsen Elgen1 poeng
-
Black friday gjør det lett å prute på finn. Fikk kjøpt Hilleberg Akto brukt tre ganger med footprint til 3100 kr inkl porto. Ingen slår finn på pris. Komplett fritid hadde det på tilbud til 4140. Laveste pris ellers er ca 5600 kr pluss footprint til 600 kr. Så da er vi nede i halv pris. Teltet er flott, spørs om ikke "baldakin"-løsningen til @Tom42 blir å teste ut.
1 poeng
-
Jeg hadde også 210 før i noe som hette "Ulriken Utfor", Platou fikk de laget av Atomic. De var fra den tiden fjellski var det man gikk på vidda med og de skulle være lange. 10cm lengre ski gir deg mindre enn 74cm2 ekstra bæreevne pr ski. Jeg gikk ca 500km på Ingstad i fjor og syntes ikke en eneste gang at de burde vært lengre. Er det bunnløst pudder synker du langt ned uansett, skal du kjøre i pudder må du ha bra fart for å flyte uansett. 90% av tiden er føret hardere og da spiller det ikke så stor rolle med flyten på samme måten. Det du vil merke med lengre ski er at bakskiene blir vanskeligere å få med rundt i svingene med mindre du har veldig gode ferdigheter og guts til å gi på. Dette er spesielt merkbart på litt kram snø når snøen er tyngre.1 poeng
-
Føresett at alle deler er bra, er dette ein kjempebrennar og den eg foretrekk på sommerhalvåret når eg skal kokkelere1 poeng
-
Kaffe og brødskive med brunost. Alltid stas 1262 moh
1 poeng
-
Gryterett: Mer gryterett:1 poeng
.thumb.jpg.d656d8c8633884a1a540f98dc0b51a1b.jpg)
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00