Vinnerliste

Yes! En helg helt etter mitt hjerte. Dette blir en helg jeg kan leve lenge på Beklager på forhånd at alle bildene kommer på slutten av innlegget. Har bare mobil og sliter med å få lagt inn bilder underveis. Fredag var det bare å sette seg inn i en returbil og kjøre gratis fra Oslo til Sogndal. Og flaks for meg som har et ufrivelig elskforhold til franske biler. Endte så opp innerst i Årdal og Utladalen og målet for helgens første tur. Lørdag morgen var det bare å pakke sekken for en tur i sol Turen gikk inn i dalen fra Hjelle og så rett opp mot Avdalen. En utrolig koselig hytte. Men vi skulle videre, og fortsatte oppover med nesten 1000 høydemeter. Så gikk vi langs ryggen under Fuglenosi mot Stølsmaradalen med Falketind på vår høyre side, og Vettifossen under oss. Fyflate for en vakker dal og enda vakrere å kikke ned på. Men enhver rose har sine torner? Det var rett og slett latterlig bratt ned mot Vetti. I bjørkeskog. Jeg følte meg litt som Jane der jeg kastet meg fra tre til tre nedover (hvor ble det av Tarzan?) Men i realiteten akte jeg nok mest på rumpa ned. Flere hundre høydemeter. Det var tungt. Men nederst i juvet hadde vi Utla og Vettisfossen forran oss. Og jeg fikk endelig en hengebrutur på vei tilbake til Hjelle, så gikk vi langs elva på grusvei. Phuu. Vi sjekka ruta før vi dro ut, og snakket med lokale folk, og vi fikk et tidsperspektiv på alt fra seks timer til tre dager vi brukte åtte inkludert pauser. Dette er kanskje den hardeste turen jeg har gått. Det var digg med sol og varme, men det ble veldig varmt og tungt i bratta på sleipt underlag. Men fy søren for en vakker tur ruta er på ca 17 km. Søndag var dog den store turdagen. Da stod Store Dyrhaugstinden på dagsorden. Endelig real steinur og mange høydemeter. Sånt liker jeg. Vi kjørte Tindevegen over og fikk med oss en haiker fra et lag som hadde driti seg ut på Austabotntraversen. Men det er en annen historie. Startpunkt var Turtagrø. Vi kom litt skeivt ut fra start og fikk med oss en bonussteinrøys, men den ga oss ekstra tid også. Og så var det bare å traske på oppover. Det er ikke merka rute, men gikk den ruta som brukes på ski om vinteren - nemlig korteste vei opp fra Turtagrø. Min drøm har lenge vært å gå i shorts helt opp på en 2000-meterstopp og det fikk jeg nå vi var utrolig heldige med været. Men vindtøy kom på oppå toppen. Utsikten var helt vanvittig flott fikk med Ringstindene, Austabotntind, Skagadølstindene, Fannaråken og Steindalsnosi. Og en fantastisk utsikt mot Jostedalen. Vi bor i et latterlig vakkert land (hjertehjertesmilefjæs). Søndag

En rask løpetur opp Løvstakken i går bydde på veldig fin utsikt, med typisk bergensvær

Så ble man til slutt ferdig med nok en dag på vidda og Massiv, hvor man startet å gå i tåke fra Stigstu til å ende opp med en flott kveldssol ved Finnsbergvatnet: (Massiv) Dag 6: Stigstu - Finnsbergvatnet

Et alternativ som kanskje kan være verdt å vurdere, avhengig av hva du allerede har, er å kombinere lettere poser til en god vinterløsning. Det sparer både lommebok og miljø. Jeg har en WM dunpose som holder til ca -10. Den bruker jeg på det aller meste av turer hele året. I tillegg har jeg en syntetisk sommerpose som som jeg bruker på de varmeste sommerturene (over +10 på natta). På skikkelige vinterturer tar jeg rett og slett sommerposen utenpå tresesongsen, og dermed holder det utmerket i alt jeg har vært ute for.

Ferieavrundingsdag - i morgen bærer det fra Trøndelag til Bergen og jobb igjen... Tok en tur til hytta og gikk over den før høsten, og fikk satt treprammen i naustet etter å ha spandert på trekvart liter "amerikansk terpentin" på den. Fjelltrimkortet mitt hadde bare 8 klipp (for å få et krus kreves det 10 av de 14 toppene), og siden det er familietradisjon for en ribbefettbrenner-tur i mellomjulen, trengte jeg bare ett klipp til før sommerferietrimmen var i havn. Det ble en kjapp tur til Rotvikfjellet, med veldig medgjørlige værguder enda en gang - over meg var sol og blå himmel, rundt meg var det skyer og byger: Flott tur

Stenfjellet fra Grådalsveien i dag. Ny listetopp i boks (Røros PF> 100 m).

Så var den store dagen kommet – åpning av STFs sitt nyskapende hytteprosjekt ved Soddatjønn. Og for en dag det ble! Link til turen på UT.no her. Turen startet litt før parkeringsplassen i Vinddalen, hvor Norsk Folkehjelps avdeling Strand og Forsand sørget for at alle som kom innover fikk parkert på et jorde med god veiledning. Takk til dere! Denne turen er ikke vanskelig å gå hverken for liten eller stor. Du kan beregne ca. 1,5t en vei og det bærer slakt oppover hele veien. Eneste du bør tenke på er at det i begynnelsen er noe steinur som kan være sleipt å gå på. Videre innover ved krysset til Skrøyla er det også blitt lagt flere klopper, noe som gjør at turen enklere over det myrlendte terrenget i dette området på turen. Vel oppe finner du de flotte hyttene som STF nå har fått satt opp ved Soddatjønn. Komiteen for åpningen og frivillige gjorde en formidabel innsats før og under åpningen, noe alle de fremmøtte satte pris på. Sammen med musikk fra Hanne Vasshus m/band og taler fra bl.a. helse- og omsorgsminister Bent Høie og DNT styreleder Berit Kjøll fikk åpningen det rette offisielle preget. Spesielt Bent Høies tale var veldig bra synes jeg. Moderne og tidsriktig er alt blitt, med en hyggelig «mor-hytte» for sosialt lag og matlaging, med egne hytter som kan bookes på STF sine hjemmesider ved siden av. De har t.o.m. fått satt opp et eget villmarkspa, med badstue og skikkelig dusj ved bekken! Ta turen du også da vel – gjerne med hele familen, små og store! Flott område for hyttetunet Mye folk på åpningsdagen! Utsikt fra hovedhytta mot Soddatjønn

Gratulerer som kommende Buhundeier Jeg har hatt to Buhunder tidligere. Det er hunder som trenger å aktiviseres, friluftsliv er jo perfekt sånn sett. La de bruke snuta, grave etter mus ol. Spisshunder generelt prater mer enn andre men kjedebjeffing oppstår mest når de aktiviseres for lite, husk på at Buhunden opprinnelig er en brukshund til gjeting og jakt, at de også brukes til servicehund og narkotikahund sier mye om allsidigheten dems, så de bør leve et aktivt liv for å få nok stimuli. Sporing kommer lett hos de fleste hunder, kanskje er det nok å gå utenfor sti og vei, eller en kan lage en liten sporingsløype om du vil være mer systematisk. Agility og lydighetstrening an passe bra, noe nytt som kalles rallylydighet hvor øvelser gjøres langs noen punkter på tid er kommet. Var på Buhundens nasjonaldag på Hunderfossen nå i helga og så bla på det, fin aktivitet og kanskje ikke like restriktiv på ekstrem lydighetsutførelse, hundene blir uansett fornøyd! De tåler kulde så du trenger ikke å kle på de om vinteren, verste er fuktighet egentlig, men det gjelder de fleste hunder. Lag en liten granbarseng til den på tur og venn den til å ligge oppå det, feks når din liggeplasser - de lærer seg å bruke det fort tenker jeg. Den første tida er ikke fysisk trening viktig, bare venne hunden til å være på skauen, ikke gå anstrengende turer siden kroppen må utvikle seg litt også. Buhunder går ulveklør/ulvesporer på bakbeina, de holder sjelden problem. De er også forbudt å fjerne med mindre det foreligger en medisinsk årsak.

Hei Jeg kan ikke la være med å fortsette litt, når du blir lykkelig eier av en fin buhund! Buhunden er ganske smart og lærenem og har et mye høyere lydighets nivå enn mine nåværende huskyer, som glemmer alt, hvis noe mer interessant (=jakt) viser sig. De er bandhunder. Mye læring består av gjentakelse. Renslig inne, innkalling mm. er noe du må starte med. Senere kan Høyre/venstre være nyttig også for andre hunder enn huskyer! Bar si: høyre eller venstre i alle sti kryss, hver gang du går i den retningen. Buhund liker selvfølgelig belønning, men ikke på nivå med retrievere og labrador. Buhund har ikke helt voldsom jaktlyst, men er brukt som loshund på elg. Buhund kan godt lære å gå løs, men vil jakte - og spise - lemmen og mus med stor iherdighet. Sammen med delikatesser som elg-saue- og hestebæsj gir det anledning til markkur i bland. Buhunden er en spisshund, så du får veldig mye HUND. Mange spisshunde er ikke veldig glade i å svømme - pjaske vil gjerne, men svømme kun hvis nødvendig. MEN her er det store individuelle forskjeller. Så en langsom tilvenning til vann UTEN at hunden plumper i er tilrådelig. Fortrolighet med vann kan være nyttig ved elvekryssing på tur. Gamle hunden min hatet det. Så håper jeg at du har gjennomtenkt problemstillingen omkring jobb/studier mv og hunden alene hjemme. En valp må vennes gradvis til dette og i det hele tatt er det ikke bra for hunder å være lenge alene. I noen år med mye jobbing og reisen avstod jeg fra å ha hund, for det ville være uansvarlig. Buhunder er aktive hunder, som alene hjemm godt kan finne på merkelige ting til beskjeftigelse. Min har nå aldri ødelagt noe, men barna kom ofte tidlig hjem fra skole og hadde en meget bra kompis å lese lekser med. Buhund er en flott hund og jeg syns det er fint at du tar sådan for å støtte det noe spinkle genetiske materiale. Lundehund og et stykker mer av de sær norske raser er i faresonen. Hilsen Elgen

Bravo. Vakkert. Deilig å se at man også i denne delen av samfunnet følger med i tiden med moderne valg av materialer og design. Litt skeptisk til vindusvasken bare.

Hei Gratulerer med kommende buhund! jeg hadde selv buhund som ble 17 år. For meg er det en myte, at det er gneldrehunder. De fleste små teppetissere som holdes av gamle damer eller unge jenter som veskehund bjeffer mer. (Dette er spesielt hundehold, hvor hunden tas opp på armen ved møte med andre hunder, vemmelig menn mm. Dermed blir de aldri sosialisert til noe. Dessuten er hunden som regel sjefen. Jeg har også tøffe, ordentlige teppetissere i nabolaget, som blir holdt helt annerledes.) Det samme gjør mange terriere og Elghund av natur. Disse er loshunder. Hvis du sosialiserer bra, så varsler de noe, men ikke hysterisk, når det kommer fremmede- gjør som Hege P sir. Derfor er strøm halsbånd og sitron halsbånd mm overflødige og absolutt NO GOOD! Hvis du får en 8 ukers valp er det en baby hund! Som du må behandle der etter. Jeg venter helst med å få valpen til den er en del eldre 4-5 måneder. Så setter hunde familjen bra hundekustus på de og det reagerer hensiktsmessigt på andre hunder, fordi de har lært spillereglene ordentlig. Dette vil du sikkert høre andre meninger om, men jeg er nå på 7+8 hund her i livet. Småturer kan du starte tidli gmed som andre har nevnt, kløv sent, når den er ved å være voksen. Med buhund får du en hund, som du kan ha med overalt på alle turer og som tåler nesten al norsk værlig. Og du kan ha den med på besøk hos tante Agathe uten hun blir skremt. Så lykke til med den! Elgen

Siste døgn har jeg vært på Skorpeneset i Vigdarvatnet, en av de største innsjøene i Hordaland. Her kan man få litt villmarksstemning velger man riktig plass. Jeg vet hvor det er!

Lurte på om jeg skulle prøve å skrive min første turrapport. Legger noen bilder av min årets fineste tur. Svartisen - Tåkeheimen og topptur til Helgelandsbukken

Reagerar sterkt på at dei openbart var usminka i lofoten, typisk nybegynnarar å dra friluftsfolkryktet ned i søla.

Far og sønner på tur. 14 dager i «syden». Det betyr normalt mye sol og strand. Nå er det å ligge strekk ut i timevis, høre bølgeskvulp og støy fra andre badende feriegjester, ikke helt min ting. Det har likevel blitt noen feriereiser de siste årene. Vi, det vil si bestyrerinnen og jeg har funnet et helt greit sted. Det blir et par timer rolig spasering til og fra «stranden», og til lunch. Ikke så mye harde bakker og høy puls, men likevel så pass mye bevegelse at jeg synes det egentlig er greit å komme hjem for litt mer rolige dager – selvsagt avbrutt av en fjelltur i ny og ne… I år ville familien være med – den første ukene. Litt fred og ro – ferie – må vi gamle også få. Det betydde at jeg for en gang skyld, kunne dra på tur med mine to sønner, om været laget seg, den første uken. Og været samarbeidet. Det ble overskyet, og til og med noen dråper regn, dagen etter vi ankom. Perfekt for en lengre tur. Og det ble en tur fra Markarska til Baska Voda. Langs sjøkanten, nesten uten bakker, og med andre på vei til og fra. Selv om det er få som gå så pass langt som oss. Turen er opp mot 19 kilometer. I joggesko, kortbukse og nesten uten sekk, er det ingen stor utfordring. Det tar likevel tid. Tempoet blir relativt rolig. Det er alltid noe å se på, og stedene vi går gjennom, endrer seg år for år. Det blir stadig med feriehuser, butikker for turister, spisesteder og aktivitetstilbud. Det som for ti år siden var rolige småsteder med bare få turister, er blitt feriesteder med proppfulle strender. Med rolig tempo, behagelig tempo og godt selskap, blir det likevel en kjekk tur. Det er jo ikke så ofte jeg får anledning til å være sammen med mine sønner – som begge er voksne. De er opptatt og strever med sitt. Denne dagen ble det tid til prat underveis, og til en skikkelig hyggelig stopp for påfylling av veske før vi tok fatt på hjemveien. Veskebalansen må opprettholdes i varmen. Hjemturen gikk på samme måte som turen mot Baska Voda. Det er kjekt å gå slik og småprate. Det er egentlig ikke vanskelige eller dype spørsmål som blir tatt opp, mer dagligdagse ting som opptar praten. Men det er egentlig greit å kunne konstatere at mine sønner har mye av de samme basisverdier og syn på etikk og lojalitet som jeg selv har. Det lover godt f or fremtiden – synes jeg. Les hele artikkelen

Vi er 4 stk i ett Nallo 4GT, og da er det plass i bøtter og spann i ytterteltet. Ingen problem å sove 1 person der. Ellers er alternativet å ta med to telt. Det har vi gjort når vi har vært 5 noen ganger. Litt enklere å fordele vekt.

Været var meldt såpass bra i forrige uke at jeg bestemte meg for å fremskynde turen én uke. Angrer ikke på det! Nå er turen unnagjort, og jeg hadde fem fantastisk fine dager på tur. Jeg fulgte ikke planen min om å gå rundt Roasten-vanna. I stedet gikk jeg til Svartjønna og Vassviktjønna og hadde camp her i hhv. en og to dager. Takker for tips ang. teltplasser. Det kom godt med, i og med at det ikke florerer med flate partier å sette opp teltet på. Det ble en dagstur opp til Skogtjønna og Abbortjønna, og deretter tilbake til Røavassdraget, hvor ytterligere to campdager ble tilbrakt. Fisket da også langs nesten hele vassdraget. Bare synd det ikke ble én eneste fisk (bortsett fra en liten, ung ørret. Under minstemålet). Møtte også andre turgåere og fiskere som kunne melde om det samme; labert eller ingen bett.

Ikke vent med å dressere hunden til den gjør feil. Bare sosialiser og sosialiser og sosialiser litt mer i begynnelsen. Og avverg bjeffing med avledningsmanøver. Sjekk ut Kindereggmetoden. Sitronsprut kan gjøre hunden stressa. Den fjerner ikke behovet for å bjeffe heller. Godt tips er valpekurs. Uansett hva hunden skal brukes til så lærer både du og hunden mye av dette. Til og med "proffe" hundeeiere drar på valpekurs.

Hei. Jeg kjøpte meg Niak på forsommeren og har nå brukt det på tre turer i forskjellig type vær, terreng og vindforhold. Er fornøyd med mye men har et par innvendinger som jeg skal komme inn på når jeg har testet det ytterligere.

http://www.tv2.no/a/8093369/

Les om positiv hundetrening, finn et valpekurs som bygger på positive metoder og begynn tidlig å forebygge bjeffing med positive metoder istedenfor sånne ting som baserer seg på straff. Hadde du likt å få en sitrondusj i ansiktet når du gjorde ting du ikke engang visste var feil og som falt veldig naturlig for deg? For en valp vet ikke at bjeffing ikke er lov.

Selv den beste instruktøren på dette med strømming kan gjøre feil. Man må gi støtet idet hunden tenker sau og ikke noe annet. Her kan selv den beste bomme og hunden kan bli redd for alt mulig annet den så akkurat da.

Noen turer går ikke som planlagt... Her er en slik tur! http://turmannen.blogspot.no/2016/08/tabbetur.html

Skal få skrevet en ordentlig turrapport bare den neste turen til uka er unnagjort. Har tilbragt noen dager i Tarfala, beundret isbreene og månen samt vandret/klatret til topps på Sveriges 4. høyeste fjell Kaskasatjåkka 2071 moh. Panorama tatt rett på utsiden av Tarfalastugan (ja, jeg vet det ser litt merkelig ut, kamera _suger_ på å sy sammen panoramabilder) En nærmere titt på Kebnepakteglaciären Utsikt fra Kaskasatjåkka 2071 moh. midt på bilde ses nordtoppen på Kebnekaise, sørtoppen (som er høyest pr. dags dato) gjemmer seg litt i skyene. Fin måne over Tarfaladalen Onsdag kveld

Første tur i egen kajakk:) hvilken lykke! Troms på sitt beste:)

De 3 siste dagene gikk til Jotunheimen. 50km ca. Første dagen gikk jeg inn til memurubu. Så ble det surtningssue dagen etter. Brukte vel 6t50min opp og 3t 10min ned. Siste dagen gikk jeg til rasletinden. Merka de 24km og 1400 høydemeter fra dagen før kan man si.. 16km og 800høydemetre ble allikevel ikke så lange hefta, 5t30min ca. Hadde helt konge vær begge dagene. På surtningssue var det 23 varmegrader og vindstille, ubetydelige skyer. På rasletinden var det 30grader vindstille. Så ikke en sky!. Så lett rondane, muen og rendalsølen med naboer:)

Da var ferien slutt for i år:) Kan se tilbake på 13 dager i fjellet. 10 dager langs rondanestien, 180km ca. Med variabelt, men ikke håpløst vær. Fin gå temperatur var det grunn. Bedre vær enn i fjor er vel grei oppsummering. Gikk i utgangspunktet alene, men lå alene bare på ei av seks selvbetjente hytter:) Bra med folk i rondane selvsagt.

3 sesongs utgave av Unna. 1,6 kg. Edit: Har fortelt pluss enda bedre plass enn Unna.

Hva med McKinley Patos II Jakke Herre til 999.- hos Gmax. kan komprimeres og pakkes inn i den ene lomma. Vekt 308 gr. Jeg kjøpte en billig dunjakke hos Stormberg som jeg har med i sekken som ekstra varmeplagg ved pauser. Kan komprimeres og pakkes inn i frontlomma Ikke noen særlig kvalitet, men bra nok, den gjør jobben også var den veldig billig.

Sannsynligvis er det lav dunspenst i sånne billigjakker. Altså at den ikke kan komprimeres like mye, og at den er tyngre i forhold til isolasjonsverdien. Dyrere jakker med høyere dunspenst trenger færre dun for å oppnå samme isolasjonsevne. I tillegg har dyrere jakker gjerne sterkere og lettere stoff. Så alt i alt antar jeg at jakken er tyngre og mindre komprimerbar for samme isolasjonsevne som en dyrere jakke.

http://www.kk.no/meninger/dyrt-å-være-ute-39985 Jeg kan ikke si meg enig i henne. Annet enn at det er dyrt om man kun skal på en tur. Jeg synes nå de fleste ser meget bra ut i friluftstøy jeg

Tøft! Det er mange gamle og flotte laftede hytter rundt omkring så fint av DNT gjør noen annerledes grep iblant. Det varige inngrepet i naturen er knapt merkbart når hyttene står på pilarer. Må være supert å våkne til denne utsikten.

Jeg var ikke helt sikker, men fikk bekreftet det via denne linken at de har brukt sinkplater. Sink vil over tid får en flott patina som kommer til å gå i ett med steinlandskapet rundt. Når det gjelder vind og turbulens er dette nesten helt sikkert beregnet langt bedre enn man kunne før i tiden, men det er jo ikke alltid så lett å beregne nøyaktig da mye tilfeldigheter kan spille en rolle. De fleste nye bygg har en innkjøringsfase hvor en kanskje må gjøre tilpasninger for å få det perfekt.

1: Ikke tenk så mye på det sier denne karen: www.youtube.com/watch?v=5VW3Mt_DgJw 2: Kuleramme er det noe som heter, så da blir det...kuletau..? (ikke tenkt på det før) Edit: 1: tellesnor ser jeg noen kalle det: "www.facebook.com/veidemannen/posts/10153902725715193" Han som sier det har også laget noen videoer, dette og mere til i søk på google: www.google.no/search?q=ranger+beads+på+norsk&btnG=Søk

Her var det mange gode råd, tusen takk! Gjør ikke valget noe enklere med flere gode alternativer, men la gå Vi har som nevnt også brukt to telt. Praktisk ved legging. Men det blir fort litt usosialt i dårlig vær ja. Siden vi allerede var inne på et Helsport Svalbard, er også det Hillebergteltet innafor budsjettet-for-ting-en-gjerne-vil-ha (det budsjettet som justeres etter alternativet som er høyest på lista til enhver tid) Men prisen for en wiglo er helt klart mer behagelig.

+ 1 på denne. Å ha soveposar ein kan kombinere gir superfleksibilitet.

Keron 4GT er tunnellteltenes svar på Rolls Royce, og ja, det store forteltet er stort. Du kan også ta det med deg for å gå over Grønland, så det tåler en støyt. Jeg har Keron 3GT, det er selvsagt mindre og for lite i deres tilfelle, men det har samme konstruksjon som 4GT. Keron er befriende fritt for "irritasjonsmomenter", og en direkte årsak til at jeg har mer enn ett telt fra Hilleberg. En del av det som gjør plassen god, er at teltet har 4 stenger som er like lange. Det gjør veggene på sidene rettere siden det ikke er noe duk som skal smalnes inn, forteltet har dermed også en stangseksjon som går på bortsiden av hoveddøra så store deler av forteltet har full bredde. Siden det også er fortelt i andre enden er innerteltet rett i endene, og teltet har lik høyde innvendig i hele lengden. Det lille forteltet kan brukes til bagasje slik at det blir mer boltreplass i det store forteltet. Med en bunnduk vil det kunne bli ekstra trivelig i forteltet, selvsagt vil en presenning kunne gjøre samme nytten, men i motsetning til en del andre telt kan bunnduken til Hilleberg festes til teltet. Det betyr at bunnduken kan festes til teltet hjemme om dere ønsker det, så settes hele teltet opp med alt i en operasjon på tur. Regner det når teltet skal ned kan bunnduk/innertelt tas ned separat slik at det kun er ytterteltet som pakkes ned vått, dette kan også eventuelt settes opp separat i neste leir om dere bytter leirplass. Hoveddøra har en konstruksjon som gjør at du kan åpne den helt rundt, det betyr at skoene kan tas av på utsiden og du kan stige inn i teltet. Motsatt når du skal ut, da kan skoene stå på utsiden og du reiser deg opp og ut av åpningen, en liten detalj, men en genial løsning. (Da er det også ekstra kjekt med bunnduk). Luftingen er god og kan være åpen, med myggnett eller lukket med pustende stoff. Keron er lett og raskt å sette opp. Siden det har 4 like lange stenger, det er bare å ta en vilkårlig stang for å tre den inn i kanalene. Stangkanalene er utvendige så stengene glir lett og har plass til to stenger, det er derfor heller ikke noen små lommer gjemt innimellom masse duk som stengene skal inn i. Det er lett å få stengene på plass i stangkoppene og deretter stramme båndet som spenner opp stengene. Bardunene er i passende antall, snorene er av en type som ikke floker seg og strammerne er enkle å betjene. Kanskje mange lovord, men med mange netter i teltet mitt er det ingen ting jeg irriterer meg over, skulle det være noe så måtte det være at når hoveddøra åpnes, så kan det komme noen dråper vann inn rett på innsiden av døra fra toppen av buen når det er vått ute, men det gjør det stort sett i alle telt. Ved å huske å slå/riste bort vannet før åpning av døra er det kun småtteri som kan komme inn. Et telt med stor plass veier litt og krever stort areal, det begrenser noen ganger mulige teltplasser, men det gjelder uansett hvilke telt så lenge det er stort. Husk at som Fjellforum medlem kan du få inntil 20% rabatt på Fjellsport.

Jeg blir ikke helt enig med meg selv. Arkitekturen i seg selv ser fin ut med store vinduer helt ned til golvet, slik at naturen "kommer inn" i rommene. Det jeg ikke liker er at man i stedet for én hytte, har bygd ikke mindre enn syv! Samlet så blir dette et veldig stort og dominerende inngrep i landskapet. Småhyttene er lagt litt hver vei. Her har ikke rådende vindretning fått bestemme. Skal lure på hvordan dette kommer til å fungere på vinteren? Vil dørene på en del av hyttene føyke igjen? Blir det vindtunnel mellom husene? Skjønner det der gulvbelegget er praktisk, men jeg ville foretrukket tre ute i naturen...

Bare fordi det ligner på et telt vil det ikke si at det er kopi. I så fall driver helsport, Hilleberg og Terra Nova også med kopiering

Jeg er nok i fare for å være en gammel grinebiter selv, og liker ikke nye ting. Men foreløpig har den nye hyttestilen til STF virket bra, og det må jo telle. Om det ser fint eller stygt ut, er snakk om "smak". At nye Skåpet kommer til å bli en godt besøkt hytte, er jeg ikke i tvil om. Turen opp til hytta var en liten "perle". Det er få turer i vårt område av denne typen, og den er så pass kort at denne turen kommer nok til å bli like populær som turen til Viglesdalen. Når jeg likevel er litt skeptisk, går det mer på renhold/vedlikehold. Med fem hytter blir det fort mye rask og boss i kriker og kroker, og når ingen "ser på", blir vask og stell lettvint. (Selv med hyttevakt til stede, blir gulvasken hoppet over, for ikke å snakke om renhold av dassen - og her er det vaskerom i tillegg.) Jeg tror hytter som Skåpet, vil kreve mer vedlikehold/renhold en andre hytter, og det kan bli et problem.

Har søkt litt på nettet. Skal ikke se bort i fra at arkitekturen har elementer fra boder og utedasser, kanskje noe sånt som på bildet. Utedassen er jo en kulturell greie. Det var alltid bilder av kongen der. Dette fordi at før dasspapirets gjennombrudd ble det brukt ukeblad. Bildet av kongen var ofte vedlegg til ukebladene, men ingen ville tørke seg med Kongen.

Spennende å høre hva andre mener om dette. For meg er dette forsøppling av naturen. Selv gamle utedasser er flottere enn dette, men jeg må jo være åpen for noe nytt. Fint om noen kan si hvorfor dette er bra arkitektur.

Tur til Syltjønna. Var på vei opp Storsylen da regnbygene kom skyllende nedover, kom oss i dekning i telt! Knall tur fram til det

Er vel som med andre små barn, start tidlig og forsiktig når det gjelder alt hunden skal bli vandt med. Kløv må du vente med til hunden er utvokst så får du valp er ikke det noe å stresse med. Støthalsbånd er ikke lov å bruke i Norge med unntak for autoriserte trenere på aversjonsdressur hund/sau så det er i grunnen ikke noe å vurdere.

Litt info for de som kan komme til å lese denne tråden senere. Sendte Helsport mail like etter denne tråden ble startet, fikk raskt svar og adressen til serviceavdelingen deres for reklamasjon. Vært mye på reise/jobb etc i det siste så tok litt tid før jeg rotet meg til å sende avgårde innerteltet. For 1,5 uke siden fikk jeg postet det og i dag kom innerteltet i retur, meget fornøyd med hvor raskt de jobber. Helsport har byttet ut hele døren der borrelåsen hadde skadet stoffet og montert på andre del av borrelås slik at den kan beskyttes så den ikke gjør skade igjen. (Burde vært slik fra første stund så håper og regner med de endrer design etterhvert) Terningkast 6 på service

Med ett så stort tarp kan du tjene penger på å ta i mot losjerende.

Det kjem an på kva tur eg skal på Nokre turar berre grunnleggande førstehjelpspakke frå Norsk folkehjelp pluss sportstape og ekstra gnagsårplaster. På nokre turar supplerar eg etter behov og sannsynlege risikoar. Stegjarn/isøks osv; litt meir for kutt og sårbehandling. Vinter; meir utstyr for varmekonservering enn på sommar. Langtur vekk frå folk; meir medikament for infeksjon og lette plager, som urinvegsinfeksjon, betennelse i musklar og senjar, allergimedisin, auka mengde sårstell og/eller brannskadestell. I enkelte tilfeller sutur, og sett for tannfylling. Mine førstehjelpspakkar kan variere mellom 200 gr og over eit kilo. Så litt OT, bed om tilgiving før eg syndar, men brenn for dette og ser ofte at fokuset er varierande hjå folk; Det viktigste er at ein kan å bruke det ein har med. Så med i "førstehjelpspakken" min ligg det jamnleg oppdatering av førstehjelpskurs, gjerne annakvart år, med variabelt innslag av grunnleggande førstehjelp og temaspesifikk førstehjelp. Det kan til dømes være førstehjelp for kalde omgjevnader, eller særskilt fokus på eit eller anna tema. Gjenkjenningskompetanse på akutt sjukdom er kanskje det eg synes er vanskelegast å bygge, men faktisk det ein statistisk sett (har eg blitt fortalt hjå Raude Kross) har størst sjangse for å måtte bruke, også i fjellet! (hjerneslag, hjartetrøbbel osv).

Og godt var det, så fikk også jeg smake fisk

Her kommer oppskrift på müsli for den sunnhetsbevisste. Her er fiber, trege karbohydrater, sunt fett, antioksidanter og energi i massevis. En god start på dagen er ekstra viktig på tur! Jeg spiser dette med 1 dl vann, 2 ss tørrmelk. 100 g store havregryn 100 g hakkede mandler 100 g hakkede valnøtter 50 g linfrø 50 g solsikkekjerner 50 g sesamfrø 50 g kokosmasse ca 100 g tørket frukt (banan er best, jordbær, rosiner, annet kan også brukes) 2 ss kaldpresset olivenolje 2 ss smeltet honning Alt blandes i stor bolle. Bre ut på ren stekeplate eller bakepapir, stek i 15 min på 160 grader. Rør rundt en gang. Avkjøl. Dette holder til minst 6 porsjoner frokost.

Jeg har i allefall kjøpt (2 stk) Teltet ble slått opp sammen for sammenligning med Unna i butikk siden jeg egentlig hadde bestemt meg for å kjøpe Unna, har veldig god erfaring med det fra før. Har det ikke foran meg nå siden jeg er på jobb, men kan fortelle litt av hvorfor jeg valgte Niak. Plassmessig føltes innerteltet litt romsligere enn unna, kortveggene er litt brattere. Jeg kommer til å sette pris på det lille forteltet. Stengene er like sterke som i Unna, stangkanalene er i solid materiale så selv om ytterduken virker litt skjør har alle stresspunkter god styrke, burde gå fint med vinterturer i skog. Ventilasjonen er jeg litt spent på, men når jeg ser hvor høyt over bakken ytterteltet er kan jeg ikke skjønne annet enn at luftstrømmen blir god. Tror ikke det er dårligere enn Unna. Gulv i innertelt har god høyde så selv om det regner horisontalt tror jeg det vil være tørt innvendig. Målt vekt uten merkelapper og bruksanvisning er 1762 g. Enkelt og raskt å slå opp, bruker under 3 minutter fra pakket til det er klart til bardunering. Jeg er ganske varsom med tinga mine så jeg regner med å ha Niak'en i lang tid. Er du litt røffere med tinga er nok Unna (eller noe annet) å foretrekke.