Vinnerliste

Fosenferie tur 8, overnatting på Vardeheia. Da fikk jeg endelig oppfylt løftet til nr. 2 (7), om telttur i ferien. "Fosenferie tur 7" inneholdt også ett snev av rekognosering på jakt etter mulige teltplasser, og mandag kveld var vi på vei opp igjen. Etter at teltet hadde kommet opp la vi i vei opp til toppen for å nyte solnedgangen derfra. I slike stunder er det man kan ønske seg bedre kamera og ikke minst bedre fotoevner (iPhone 6 og Camera+-appen er bra det, men dedikert kamera og ikke minst evnene hadde vært enda bedre). Tilbake i teltet kom overraskelsen -Donaldblad - frem, samt ostesmørbrød på stormkjøkkenet. Faller i smak hos de fleste unger. Natten forløp ellers greit, med unntak av en pappa som i solidaritet med ungen kjekt valgte et blått skumgummiunderlag (isteden for det oppblåsbare som det bare var med ett av) og som dermed fikk en heller kort og ubehagelig natt. Morgenen var grå, det regnet natten igjennom, men et opphold i regnværet tillot rask pakking og retur til bilen uten at jentungen ble våt, regntøyet lå nemlig igjen hjemme.

En langtur til fots i storslått natur rundt hele Femunden. Terrenget er stort sett lettgått og foregår for det meste på merket sti og vei. Noen partier med blokkmark og steinrøys må man uansett regne med rundt Femunden. Turen kan startes fra parkeringsplassen ved Synnervika, og Flensjøen er en fin distanse unna om man starter turen på ettermiddagen. Første kilometer går på grusvei før det er merket sti til over skoggrensa. De siste km går over reinsmose og steinur. Fra Flensjøen er det merket T-sti over Flenskampan og ned i Tufsingdalen. Videre sørover må man regne med noen etapper på asfalt om man ikke velger å gå i fjellene vest for hovedveien ned til Sømådal. Fra avkjøringa til Haugen i Sømådal går det sti over til Århovdbua. Denne er verdt et besøk, og gir gode muligheter for klestørk og en natt innomhus om det skulle friste. Neste etappe følger traktorvei frem til Bjørnfjordvika. Herifra og frem til Gullsmedtjønna er det vekselsvis grov steinur og tung myr, men snaufjell den siste biten. Videre går turen i tørt terreng forbi Bottølen, før det er noe myr ned til Nordre Gløtsund. Her må man vade over, og vannet går opp til knærne ved moderat vannstand. Etter noen hundre meter må Søndre Gløtsund forseres. Det er litt dypere og rekker opp til over hofta. Fra Gløtsundene går ferden videre på vei og god sti helt frem til Gråsnesbukta. Her ligger en idyllisk sandstrand med gode leirplasser like ved. Turen videre går på sti forbi Storbekken (gammelt gårdsbruk), Hansbekkvollen og videre opp til Volsjøen. Fra Volsjøen går det tydelig sti ned til veien inn til Elgå. I Elgå er det en dagligvarebutikk som fører alt fra mat til fiskeutstyr. Fra Elgå går det T-sti over til Svukuriset. Når man når toppen mellom Gråvola og Sandtjønnvola brekker man av mot øst og balanserer over steinrøys ned til Revlingsjøane. Om det er sleipt og glatt anbefales det å gå om Svukuriset for å unngå skader i steinrøysa. Fra Revlingsjøane følger man T-sti ned til Svukuriset, og fortsetter på T-sti nordover over Falkfangerhøgda. Et par kilometer nedenfor Falkfangerhøgda kommer man til Oasen. Det er en idyllisk plass med friskt kildevann fra et oppkomme, med en sandbanke og forvridde bjørketrær. Herifra går man rett vest og kommer inn på stien ned mot Røvollen. Fra Røvollen følges T-sti ned til brua over Røa. Her brekker man av og føger elva ned til Røsanden. Dette er en fin plass med mange etablerte leirplasser. Siste etappe følger østsiden av Femunden opp til Nordvika. Dette strekket går på merket sti som ikke er tegnet inn på kartet. Det står røde påler fra strandkanten ved Granbekken og nordover et stykke. Stien blir dog dårligere og dårligere og merkingen er sporadisk noen plasser. Øst for Badstuholmen kan man gå inn på stien som kommer fra Nordre Skarpåtjønna og følge denne tilbake til Langen og videre ned til Synnervika. Om man velger å gå med hund så bør nok ruta legges om enkelte steder, spesielt ved nordre del av Isteren og siste del av etappen mellom Elgå og Revlingsjøane. Det er mulig å slå leir langs hele ruta, og jeg valgte følgende steder: Flensjøen, Bouddtjønna, Kvennvika, Århovdbua, Gullsmedtjønna, Søndre Gløtsund, Tolgesjøen, Gråsnesbukta, Volsjøen, Elvodden (utløpet til Elgåa), Revlingsjøane, Oasen, Nedre Roasten og Røsanden. God tur! Flenskampan sett fra Flensjøen. Leirplass i Kvennvika. Århovdbua. Steinrøys langs østsiden av Bjørnfjorden i Isteren. Idyll ved Gullsmedtjønna. Nordre Gløtsund. Vading opp til knærne. Søndre Gløtsund. Vading opp til over hofta. Solnedgang ved Søndre Gløtsund. Gråsnesbukta. Store Sollerøya sett fra Storbekken. Terrenget mellom Volsjøen og Elgå. Utløpet til Elgåa. Stor-Svuku. Revlingsjøane til høyre for bildet. Oasen. Solnedgang ved Oasen. Siste leirplass ved Røsanden.

Fosenferie tur 7, Vardeheia, søndag 31.7. Den korteste turen til nå, nesten så jeg vurderer å ikke la den telle med. Ca 3 km t/r på vei opp til telemast og steinvarde mellom Stadsbygd og Rissa i Rissa kommune. Mye bær å finne, og fornøyde unger.

Lofoten - Moskenes og Flakstad Skriver ingen turrapport denne gangen, men lager heller bare en bilderrapport med et lita knippe bilder fra en uke i et av norges aller fineste steder. Dette er en plass man absolutt bare må besøke en gang i livet, jeg returnerer neste år bare lenger inn mot Svolvær området. Denne gangen var det Moskenes og Flakstad kommune som fikk besøk av oss, med base på Sakrisøy rett ved Reine. Reine, Lofotens fineste fiskevær Fornøyd ung herremann på vei inn i tåkehavet sammen med de andre Dagens topptur destinasjon Vakre Kvalvika, populær teltplass Opp lia mot skyene, retning Ryten Man blir liten blant høye bratte fjell Det er alltid en spesiell stemning å ha et hav av skyer under seg oppi fjellet Meg selv og Trude på Ryten 543 moh Fornøyde smågutter med erobring av fjellet Meg selv og fjellet Å i Lofoten, sjarmerende drømmeplass Bunesstranda Guttene leker under Helvetestinden 602 moh Bølger inn fra yttersiden av Lofoten med Stamprevtinden i bakgrunn Opp den strakaste veg Tøy og bøy med Storskiva i bakgrunn Obligatorisk bilde fra toppen av Reinebringen

Siden det offisielt er en test tur, ta med alt og noter hva som ikke blir brukt... og hvilken del av turen du likte best. Hva du mangler for Nordmarka på sommerstid er effektivt myggforsvar. Bestanden i Nordmarka har hatt rikelig anledning til å bygge opp motstand mot DEET. Et myggnett som dekker hodet er en lett og rimelig forsikring av forstanden.

Turen er gjennomført! Rapport kommer!

Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Informasjonskilt om narsjonalparken Det var ettermiddag og vi (jeg skriver «vi» fordi pappa var med, det hadde jo vært litt rart om jeg hadde kjørt alene, jeg er tross alt bare fjorten år) kommet så langt som til Alvdal. Her sov vi en natt hos noen venner. Vi kler oss omog venter på ferga Fergen (Femund 2) går klokka 09.30 fra Synnervika til Røa, dermed ble det en tidlig avgang fra Alvdal (det er nemlig et lite stykke å kjøre). Klokka 06.00 våknet jeg, og klokken 06.30 var vi på vei til Synnervika. Her ble det spist noen skiver som en rask frokost før fergen kom. Vi traff også en hyggelig kar her på kaia (hei til deg!). På fergen spiste jeg en nydelig vaffel som jeg sikkert kommer til å sette enda mer pris på hjemturen. Femund II Turen opp til Røvollen turisthytte gikk ganske fort og greit, men det skal sies at sekken ikke var lett! På vei mot Røvollen Tung sekk! Krysser Røa Røvollen Videre gikk fulgte vi turistforeningens sti opp til Røvolltjønnane. Røvolltjønnan-stille og varmt! På veien kom jeg så nærme et reinsdyr at jeg nesten kunne ta på det! Reinsdyr Vel oppe ved Skogtjønna satt vi opp leir, etter en lang etappe var magene skrubbsultne, pølser og ris sto på menyen i dag, det smakte herlig! Mat til to personer! På kvelden var det tidvis litt bris, men ingen vak. Vi forsøkte det meste uten hell. Neste morgen var det skyfri himmel og ikke et vindpust, jeg så røya vake og spise fluer i vannflata. Det var nytteløst med sluk og spinner i slike forhold, tørrflue ville muligens vært nøkkelen (har noen tips til hvordan man kan fange røya, så skriv gjerne en kommentar!). Prøver stanga på kvelden ved Skogtjønna Da leiren var pakket ned tok vi turen mot øvre Roasten. Utsikt over Roasten Her traff vi en hyggelig kar på en av hyttene som kan leies. Vi slo oss ned en liten stund her og spiste lunsj. Han tilbød å ro oss over på nordsiden av Røa, vi takket gladelig JA. Vi sparte mange timer med gåing eller en skummel vading over Røa, da vi bare hadde 5 dager til rådighet. Fyren vi traff tipset oss om Roastbua (en åpen koie), den var ledig og vi bestemte oss for å ligge her for natten da de meldte regn den natta. Roastbua Før kvelden gikk vi en tur opp til Gislehåen for å prøve noen kast. Her dro pappa opp en Gjedde på 1,6 kg. Denne beit på møresild. Vi hadde aldri forsøkt å spise Gjedde før, så vi tok fileter og tok sjansen. Første Gjedde på turen Da vi kom ned til Roastbua igjen tok vi noen kast ved innoset til Roasten. Plutselig ropte pappa «Isak, hent håven, jeg har fisk på!». Jeg løp bort og stakk håven ned i vannet og fikk opp en fin og feit ørret, den var ikke av de aller største. Denne beit også på møresilda av en eller annen rar grunn. Første ørret på turen Stekt ørret og ris Dagen etter tok vi turen lenger opp i vassdraget, vi fulgte bekkene fra Gislehåen oppover til noen vanner. Det første av disse vannene var et typisk Gjedde-vann. Jeg forsøkte med møresilda pappa hadde fått fisk på tidligere på det første kastet. Vannet var klart og blikk stille, etter noen sveiv kunne jeg se sluken nærme seg land. Plutselig så jeg et beist av en fisk komme etter møresilden, det var en Gjedde, den nappet og jeg gjorde et kraftig mothugg, kampen var i gang! Jeg hadde bremsen på snellen passelig på, men denne fisken merket den ikke en gang! Bremsen ble strammet så kraftig at jeg selv ikke klarte å dra den ut. Etter noen minutter trodde jeg Gjedda var utkjørt, pappa prøvde å håve den, men så sprellet den vilt og hoppet ut av hoven. Etter å ha fått den inn til land igjen fikk vi håvet den opp på land. Vekten stoppet på to kilo! Min Gjedderekord Gjedda sammenlignet med vekta i størrelse Skarpe tenner Etter Gjedde opplevelsen gikk vi videre langs Storbuddhåen, her var det mye blokkstein og vanskelig å gå, det ble ingen fangst her. Her var det ikke langt unna at jeg sovnet! Da vi hadde kommet ned til Roastbua igjen tok vi noen kast på nordsiden av øvre-Roasten. Her dro jeg opp to feite og blanke ørreter som ble veid til 300 og 500g. To ørreter til, største på halvkiloen Av disse to ble filetert og kappet opp i små terninger og puttet oppi Lofoten fiskesuppe. Dette måltidet smakte herlig. Fin farge, men ikke røde Klokken 10.00 neste dag var vi klare til avgang. Vi gikk langs hele nordsiden av øvre-Roasten og fulgte en bekk opp til Litlsjøen. Her fant vi en fin leirplass på vestsiden av vannet. Leiren ved Litlsjøen Utsikt fra teltet Pappa tok første kastet med en lillauren spinner. Plutselig rykket det kraftig i stangen hans, og jeg sveivet inn så fort jeg klarte og løp bort med håven. Det var en fin abbor som ble veid til ca.500g, ikke dårlig! En av abborene herfra Etter noen timer med fisking stoppet vi, resultatet var fem abbor på rundt halvkiloen og to litt mindre, dette var mer en nok til en god fiskemiddag! Det smakte himmelsk med stekt abbor og ris. Kvelden ved Litlsjøen var fantastisk, jeg nøt hvert eneste sekund! Da var allerede siste morgen kommet. Jeg startet dagen med to store porsjoner med havregrøt, dette skulle bli en lang og tung dag. Havregraut-herlig! Etter at leiren var blitt pakket sammen bestemte jeg meg for å ta et kast med stangen som en avskjed. Jaggu beit det også på det ene kastet, en abbor på 500g, den fikk svømme ut igjen. Ned til Roasten tok vi en annen vei en opp, vi krysset ned på skrå istedenfor å følge bekken. Jeg lurte veldig på om det var mye blokkstein, men det viste seg å gå bra. På kompasskurs mot Roasten Store blåbær På vei hjem langs nedre-Roasten tok jeg noen kast, men fisken ville ikke bite, det er vanskelig å få fisk i så store vann fra land. Fin strand Molter Etter noen timer med pesing var vi nede på Røvollen igjen. Her tok vi en god pause, fylte drikkeflaskene og fylte på med noen kalorier. Vi bestemte oss for å ta en annen vei ned en vi gjorde opp til Røvollen, vi ville gå langs Røa og muligens fiske litt i kulpene på veien. Stien langs Røa syntes jeg var veldig fin. På vei nedover langs Røa I de øverste kulpene var det ikke noe fisk å få, men da vi kom litt lenger ned fikk pappa en fin ørret på, men vi mistet den. Denne fungerte helt klart best på turen Da vi kom ned til brygga ved Røa, pakket vi sammen stengene og lagde oss en real turmat hver. Matlagrene var rimelig tomme nå. Klokken 14.45 kom Femund 2 og hentet oss. Teorien min om at vaflene ville smake enda bedre på hjemturen stemte! Jeg kjøpte også en kald cola på hjemturen, det kan jeg anbefale etter noen dager i bushen! Det lille eventyret i Femundsmarka var over for denne gang, jeg har kost meg hvert eneste sekund av turen, jeg kan love at det vil bli flere (og lengre) eventyr i denne nasjonalparken! Nå venter en god del timer i bil. Ruta vår-fordelt på fem dager Les hele innlegget og andre turer her:)

Helt enig med deg! Jeg brukte bare stive lærstøvler tidligere og skjønte ikke hvorfor jeg fikk gnagsår, uansett. Etter å ha sett og hørt andre her på forumet, samt min gode turkompis @Tor-Erik-L-77 bruke lettere "tøystøvler". Nå har jeg et par med "terrengsko" og et par halvhøye tøystøvler. Fungerer helt utmerket og har ikke hatt problemer med ankler.

Som ein liten follow-up her må eg berre bøye meg i støvet for gnagsårsokkane (halvsokkar) frå apoteket! All problematikk med gnag under foten er eliminert og hælane mine har aldri hatt det så fint på tur. Tusen hjertelig for det tipset! Kan også føye til nokre nye småtips etter at lilletærne fekk seg ei særs stygg utvikling etter nokre lange dagar på hardt, paddeflatt underlag. Heile tåa var berre ei einaste stor blemme, nesten dobbelt så store som vanlig. Sportstape som førebyggjing gjorde vondt verre, så som ei nødløysing klipte eg opp sokkane og sydde dei saman igjen sånn at lilletåa fekk si eiga lille lomme. Heretter skal eg gå for tåsokkar i ull på tur. Fekk også nokre geniale greier med ei dame frå Australia, silikonisert tåhette som kan vere fin til forebygging mot gnagsår på tær eller for å komme seg gjennom det når skaden fyrst har skjedd. Kan finnast på utenlandske nettbutikkar om man søkjer etter silicone toe sleeve eller noko i den duren. Kan ikkje hugse å ha sett noko liknande her heime. Finst både med open eller lukka ende og kan gjenbrukast.

Nå er jeg i Kroatia, ca. midt på det området som kalles Kroatias reviera. Det er en smal stripe land mellom sjøen og en enorm fjellkjede med topper som strekker seg over 1000 meter over havet. En av toppene skal være den nest høyeste toppen i landet, men med de temperaturene som det er her nå så frister det ikke å begynne å streve seg opp de bratte fjellsidene. Faren for overoppheting er stor nok her nede ved sjøen. Her er det også ølservering over alt. Jeg tror ikke det er så mye av den sorten oppe i de bratte fjellsidene.

ser ikke noe regntøy? Men du kan gjerne stole på yr på østlandet?? Bør være på lista I alle fall og heller vurderes ved turstart. Ellers fikk jeg tips (se nybegynnertråden jeg var med på) om sandaler el I camp. Godt å få av sko og også lettere om ut og inn av teltet.. Radio var jo en annen diskusjon. Jeg er så sur på DAB at jeg kjøpte ikke...(dvs jeg kjøpte men leveret tilbake). Kjempedyre radioer med dårlig batterikapasitet - men er nok veldig koselig når alene. Mye av vekten din er jo ikke lagt inn så du får nok ganske tung sekk. Vet jo ikke hvor sterk du er og hvor vant du er med å bære sekk, men min "tabbe" var å gå for langt uten å finne sted å sette opp teltet så tips er å se etter teltplasser litt før du egentlig har tenkt å stoppe og heller gå en tur uten sekk "etter middag". Jeg vurderte å ta med en type "ultrasil" sekk (70 gram) for det formålet. Kan jo da ha viktigste verdisaker (aktuelt I nordmarka?) + kart + evt regnjakke med seg om en vil rusle tur fra camp. Jeg var litt høyere og litt (mye?) våtere terreng men med god værmelding. Jeg hadde med en ekstra ulltrøye I tillegg til den jeg hadde på og ekstra sokker(viktig I mitt tilfelle), + en tynn dunjakke til kveldsbruk I camp. Droppet stillongsen siden god værmelding men var I tvil (kunne vært ok om turbukse ble våt?). Også en buff av ull som gir mye varme for lite vekt om nødvendig. Dunjakken var veldig deilig bade på kveld og å luske rundt I om morgenen:-)

Helt riktig at det er grunneiere som eier rettigheten til fisk og vilt men det er allikevel lov å diskutere temaet uten altfor mange utropstegn. Om det hadde vært opptil endel grådige grunneiere så hadde nok flere også gjerne tatt betalt for og telte og bevege seg på området dems, heldigvis står fortsatt allemansretten sterkt her enda. Man kan jo se litt på dette med storviltjakt og laksefiske.... Dette blir mere og mere en aktivitet som bare blir tilgjengelig for de med store lommebøker og de rette forbindelsene - mange grunneiere bryr seg ofte mest om profitt. Jeg støtter fult ut de grunneierene som oppfører seg ansvarlig og jeg er medlem av den lokale jeger og fiske foreningen her - kultivering og dugnad er viktig. Det er derfor mange faste steder jeg fisker som jeg alltid betaler for meg. Samtidig så er jo fiske med en håndstang knapt det som kan kalles "sanking" men ofte mere en fritidsyssel. Det å fiske noen få ørreter eller abborer i løpet av en helg er jo ikke akkurat noe man personlig kan berike seg på. Det finnes mere en nok skrekk eksempler på hvor vanskelig mange grunneiere gjør dette med fiskekort og soner - i noen områder må man ofte kanskje kjøpe opptil 3-4 forskjellige fiskekort for å dekke et lite område hvor man skal gå fottur og enda værre så er det noen ganger nesten umulig å finne ut av hvor man kan kjøpe fiskekort. Hvis dette ikke kan gjøres på en tydelig og fornuftig måte med relativt moderne metoder så fisker jeg uten å betale med meget god samvittighet. Jeg kjøper uansett fiskekort eller gjør dugnadsjobb som dekker opp for 80-90% av det fiske jeg gjør. Folk får mene hva de vil men jeg bare håper at fiskekort holdes på et fornuftig nivå når det gjelder priser og at det er relativt enkelt å få tak i - stangfiske i vann er uansett noe jeg mener hører til friluftslivet generelt. Hvis også dette går mot overprising og ekslusivitet så mister vi noe veldig viktig.

Hundene og jeg har vært på bærtur igjen. I den forbindelse er det noe jeg har lyst til å nevne. Hundene tjores til et tre med langline. Det er jo båndtvang må vite. Så kommer etter noe tid matmor tuslende med en trelitersspann med blåbær. Det kommer to rådyr over myra. Hundene reagerer. Linene strammes. Matmor går på trynet, men rekker å se at hun har glemt å tjore Taran. Hun spretter med ungdommelige sprang etter to fristende rådyr. Mens matmor Hege ligger med trynet i blåbærlyngen og banner som en nordlending i snykav og blåst. Men den gode Taran Akita snur etter noenogfemti meter. Hun var grei sånn. Men hvofor snubler man oftere med fulle blåbærspann enn med tomme? Må vel finnes noe forskning på det også? Nåja, jeg fikk nå plukket opp de fleste bærene etterpå, og jeg mener å ha hørt en gang at dobbeltplukkete blåbær skal være av ekstra fin vare. Noe annet jeg har lyst til å nevne, er dette med det jeg kaller for "toalettmose". Noen ganger er den full av barnåler, men det er jeg vant til. Men maur?? Anbefales ikke. Ellers var det som vanlig en fin tur. PS: Rakk ikke ta bilder, men noen ganger kan fantasien være nok, ikke sant?

På vei ned fra Store-Svukuen i Femundsmarka åpenbarte deg seg litt Rein i Regnbue

I går kveld skinte det opp etter å ha regnet kraftig tidligere på dagen. Jeg pakket sekken og gikk opp på fjellet og spiste kveldsmat, var godt å ligge i lyngen og bare nyte utsikten. Utsikt nedover Aurdalen mot Tustnafjella. Det stakk en røyskatt innom for å ta den tvilsomme fyren som satt på toppen og laget mat i nærmere øyesyn. Rakk akkurat å knipse et bilde før den stakk. Bildene er tatt medmobilen, så de er ikke av beste kvalitet.

Ikke akkurat noen langtur, man kan tross alt kjøre bil helt frem ... men samlet sammen mygglys, myggspiral, grillmat, 2 hunder og alt man nå kunne trenge for en overnatting på skogen og dro til Fjørsjøen på Varaldskogen. Målet var å se om Kaskukoju var ledig (noe den var ) Så da ble det en overnatting i Kaskukoju og en svært stille og rolig kveld hvor man ikke gjorde stort annet enn å ta bilder, brenne mygglys og se fisken vake. Så stille og fredelig! Kaskukoju ved Fjørsjøen er satt opp av Kongsvinger Jeger- og Fiskerforening. Det er en ljorkoie hvor bålplassen midt i koia er murt opp av gråstein. I taket er det en luke som må åpnes når bålet tennes. Langs veggene er det brisker hvor 5-6 personer kan overnatte. Koia ble laftet opp i 1995 og står åpen til allmenn bruk. Brutus speider etter noe med vinger, eieren speidet mest etter noe å ta bilder av Brenne mygglys og myggspiral er greit når man sitter å ser på fisken vake

Hestgrovheia 656 moh i Agdenes i dag. I går var det Gråurda 791 moh i Snillfjord, tåken omfavnet toppen så det ble lite fotografering der. Yr var litt feilkalibrert, så tåka lettet på når jeg var på god tur ned.

Ein flott tur langs "Ørstas" Besseggen, ein ryggtur over fleire slake toppar med utsikt store delar av vegen. Oda nyt varmen og dagen

Da har jeg fått prøvd ut mitt første "billig" telt, og lettvekter. Det ble gjort under en tur i nord, på grensa Troms og Finnmark, i tidvis røffe værforhold med styrtregn og vindkast opp i mot storm. På utstyrsfronten har jeg alltid tidligere kjøpt etter kvalitet som også koster litt når vi snakker telt og annet turutstyr. så dette ble et personlig forsøk om det er mulig å handle billig utstyr som holder mål i fjellet under alle forhold. Teltet jeg kjøpte er et Cloud 2 Ultra Light fra Naturehike og kostet 1499,-, veier 1,5kg og har selvstående innertelt laget i mesh materiale som gir utrolig god lufting. Jeg kjøpte dette med tanke på langtur innover viddene her i nord hvor det fort blir avstander å vandre og ønsket lett utstyr. Siden jeg også har hund med meg på tur ville det være en fordel om jeg hadde et telt som han kunne finne skygge, skjul for mygg og kjøling når sola står på da det ikke er skog og lite skygge innover vidda. Første inntrykk: Meget lett å sette opp (3min første forsøk), virker solid og godt materiale som er brukt (ripstopduk, kvalitetsstenger, forsterket hjørner og tapende sømmer). Vannsøyle på teltet er 5000mm både ytter- og bunnduk, men pga forsinkelse i sendingen av teltet fikk jeg med en "picnic mat" som kompensasjon (meget god kundeservice av 123friluft.no), som plasseres under bunnen på teltet (dobbelbunn = 10000mm vannsøyle, og totalvekt på telt 1,65kg. Pga dårlige feste for teltplugger la jeg steiner oppå dem så de ikke kom opp av bakken igjen. Innvendig er det god plass for en person med hund og utstyr, smart lomme over døråpning for oppbevaring av ting og kan også henges sokker til tørk Det henger en krok i taket midt i teltet hvor lykt eller annet kan henge. Personlig ville jeg unngå å ligge to voksne i teltet da jeg foretrekker litt personlig rom, men der er plass til to. Det er god avstand mellom innertelt og ytterduk som gir god ventilasjon. Av erfaring foretrakk jeg å ikke feste avstandsholder mellom ytterduk og innertelt da dette ga meg litt mer lufting og større gulvflate. Fungerer fint uten ytterduk som pauserom for mygg, men det krever at det ikke er mye vind. Ytterduken legges utrolig lett å kjapt på, tar et par ganger før du finner det perfekte oppsettet for maks utnyttelse av teltet (avstand mellom inner og ytter, stramt nok for å unngå noe blaffer i sterk vind). Teltet er bygd slik at det skal tåle vær og vind, noe det også gjør Det er selvsagt en fordel å sette det opp slik at vinden treffer bakenden av teltet slik at det tar minst mulig, men om det kommer sterk vind fra siden går dette helt fint. Under turen fikk vi meget sterk vind som stadig byttet retning hvor min kompanjong fikk flatet teltet sitt i vinden, mens mitt fortsatt sto og gjorde det hele tiden. Det hadde vært en fordel med barduner på bredsiden, noe det ikke er (men har sett noen monterer dette selv på youtube), men fungerer fint uten også. Legger ved en film fra teltet i sterk vind på vidda: Kan absolutt anbefale dette teltet som et godt alternativ til de dyrere teltene, det holder mål og vel så det i mine øyner. Det virker til å holde meget god kvalitet både i duk og stenger, glidelås i innertelt virker litt puslete, men om det med tiden skulle skralle litt er det ikke vanskeligere enn å bytte den ut. + God plass og liten vekt, enkelt å sette opp, smarte løsninger, tåler vær og vind, forsterket på utsatte områder. - Glidelås i innertelt virker litt billig.

Nå som jeg har fanget deg med tittelen handler tråden min om fiskekort, og egentlig bare en persons uttalelse som fikk meg til å tenke. Historie, og problemstilling følger: Historie Jeg dro på fisketur til et regulert vann i Trøndelag i helgen. Før ankomst ved en bomveg stod jeg og betalte for fiskekort(på papir, ingen sms-tjeneste). Da kom en kar bort og spurte meg hvorfor jeg gadd å betale for fiskekort. Jeg svarte nå at det var nå det jeg alltid gjorde, og har opplevd å bli kontrollert i Trøndelagsregionen 2 ganger tidligere. Så de er ivrig på å håndheve avgiften. Han meddelte da at den foreningen som krevde fiskeavgift for dette vannet ikke drev med noen form for kultivering, men derimot at Vannverket stod for dette. De var pålagt dette siden de regulerte vannet. Foreningen bare hevet pengene. Og om jeg ville støtte den svindelen så kunne jeg nå bare betale om jeg ville. Igjen stod jeg med et halvveis utfylt fiskekort, en 50-lapp og en problemstilling. Problemstilling Nå vet jeg at mange foreninger faktisk driver med kultivering og denslags, og gjør fiskehverdagen bra for sånne hobbyfiskere som meg. MEN, er det rett at de skal kreve inn penger for vann og fiskebestander som de ikke engang gidder å kultivere, siden det gjøres gratis av Vannverket. Hmm, jeg betaler da skatt, avgift til vann og rør, strøm.. Pengene mine havner vel indirekte til en liten ørret eller to et sted. Hva tenker dere når det gjelder spesifikt innkreving av fiskekort i vann som kultiveres av andre enn de som krever pengene? Betale, eller snike seg unna med god samvittighet? (For å ha historien på det rene, jeg endte opp med å betale)

øl pølser er ca 30cm lange og tynne (ca 10mm tykke) og fåes i de fleste matbutikker. Fåes i forskjellige smaker og styrker Bare kikk etter det neste gang eller spør. Tror holdbarhetetn på disse er meget bra - er jo slags spekepølser som har veldig lang holdbarhet - nettopp dette som gjør dem veldig egnet til både korte og lange turer.

Osprey Atmos 65 veier vel rett over to kg tom. Har prøvd den i butikken og fant at hoftebeltet er veldig stivt - enten så passer det eller så passer det ikke. En fordel å være slank rundt midjen. Personlig kjøpte jeg nettopp Osprey Exos 58. Denne er ca 1,1 kg tom. I Tillegg kan topplokket tas helt av ettersom den har et ekstralokk under. Da blir volumet 47 liter samt under kiloen i sekkevekt. Sendte for litt siden e-post til Bergans om Helium-sekken og volum og fikk til svar at 5 liter ligger i lokket, samt at 55 liter er rimelig nær maksimal volum for sekken. Det eg også en annen vesentlig forskjell mellom Osprey og Bergans når det gjelder plassering av hoftebeltet. Bergans lager sekker der hoftebeltet skal hvile utenpå hofta, mens Osprey baserer seg på at hoftebeltet skal delvis hvile på hoftekammen. Dette er smak og behag for brukerne.

Sjekk ut den nye Bergans Helium, 55L, egenvekt på 1,0kg: Jeg tvang en kompis til å kjøpe denne, og fikk tatt og følt (les: kjærtegnet) litt på den i går. Sekken virker helt fantastisk! Selv har jeg den "gamle" Helium 55, og er superfornøyd, mens denne nye versjonen er helt rå: Justerbart bæresystem Egenvekt: 1000 gram Full glidelåsåpning i front Dritbra kompresjonsremmer på sidene Avtagbart og hevbart topplokk Gode, store "mesh"-lommer på begge sider Opplegg for drikkesystem Romslig snølås/ekspansjons-topp (potensielt -70g) Feste for pulkdrag Festeanordninger i plenty Du får sekken til 1499,- nå på noen nettbutikker, deriblant Magasinet og Outnorth. Jeg hadde i alle fall ikke vært i tvil et sekund om jeg skulle ha kjøpt ny sekk nå... Vinner designpriser gjør den også: http://www.scandinavianoutdoorgroup.com/bergans-of-norway-helium-backpack/

Omsider er tiden inne til å skaffe hengekøye/feltreir, unga vil dingle. Ønsker ikke bruke så mye penger på det, men vil seff ha noe lett og bra. Komplett med tarp og myggnetting. Kan noen sende meg i riktig retning? Jeg har prøv en, på et treff på Fjorda, var det din @tronn ? Hva var det? Og - er den billige fra Magasinet ok å sove i, eller blir det feil liggestilling?

Amen @pahatlem og @whistler ! Vet mange sverge til blytunge fjellstøvler som veier 2-3kg men helt enig om at dette må flere og flere kutte ut Føttene har det langt bedre i lettere og luftigere sko, har du ekstremt dårlige ankler er det på tide og begynne å trene opp disse. Er jo klart at om du har gått i knehøye fjellsko i alle år så blir naturlignok anklene svekket.Dette rettes kjapt med tid.

Eventuelt har du jo også endel bra fra Salomon. Jeg har sikkert noen hundre kilometers på stier med disse det siste året: http://www.footway.no/cosmic-4d-2-gtxr-black-alu-ye.html?gclid=CjwKEAjwiYG9BRCkgK-G45S323oSJABnykKA05oR5aLqlyax6o3ky7AaRO_QR6oPtDl2oKbZp4q_-BoCxODw_wcB&gclsrc=aw.ds Er jo en mellomting mellom fjellstøvel og joggesko - liker best denne typen og de veier lite og føles gode på bena. Som alle sko må de gåes inn endel før de blir skikkelige gode. Jeg brukte et par uker før disse satt skikkelig på bena men nå som de er gått inn så får jeg aldri gnagsår noe sted med disse til tross for at jeg er en type som ofte går på meg gnagsår både her og der Eneste negative med disse er at det er litt dårtlig grip i sålen og de glir letter på sten en vibrax såler men heller det en gnagsår. Ikke gå på myten at bare lær/skinn støvler skal gåes inn, alle sko må gåes inn før de sitter skikkelig på foten - noen mere en andre. De holder seg relativt vannavisende om du behandler de med NixVax spray jevnlig. Lykke til!

Sjekk ut Alfas nye serie. Jeg er meget godt fornøyd med komforten i Lyng Dynamic. De nye Kvist Advance har enda bedre såle, men koster en tusenlapp mer.

Jeg slår et slag for sandaler på stranden! Ankelstøtte eller ikke, det er en smakssak - og et spørsmål om hva man er trent til bruke. Kroppen er overraskende tilpasningsdyktig. Skal du ha fjellstøvler så blir de nødvendigvis litt tyngre enn joggesko, og de er av konstruksjon stivere i flere plan. Noe som gjør dem mer ukomfortable enn de mykeste joggeskoene. Jeg har både lave og høye terrengsko, og mellomhøye og høye lærstøvler. For meg er det mer et spørsmål om hvor varmt det er. Du er nok ikke ute etter en sko med mye demping. Det gjør det svært ubehagelig å gå på, og ustabilt. Du er nok heller ute etter en såle som ikke er blant de stiveste og som har en litt mykere gummiblanding som gir godt grep i de fleste forhold. Om du vil ned i lave sko er anmarsjsko ofte veldig bra å gå i, om du vil ha noe litt høyere så er en tradisjonell støvel sikkert greiere. Jeg har arcteryx bora2 og er fornøyd med deres vanntetthet, og passform, men de kan være noe varme på de varmeste dagene.

Men pliiis ta dette sandal kjøret i en annen tråd, dette lukter sandaldiskusjon lang vei

Takk, trodde det men var litt usikker. Ja, sliten er den, skal pusse litt på den nå denne uken. Fungerer helt fint

Synes denne metoden virker veldig lovende, virker å være godt utprøvet også! Forøvrig skrevet av en hovedinstruktør i sanitet/grensejeger.

TS. Det er grunneier som har rettighetene til innlandsfisk og alt vilt i Norge! Så uten avtale med grunneier, fisker en ulovlig! Det er fiskerens plikt å kjenne lovverket, finne grunneier og lage avtale, hvis det ikke selges fiskekort. Noen grunneiere selger fiskekort selv, noen overlater dette til grunneierforeninger, jakt- og fiskeforeninger, o.l. Normalt så betaler disse foreningene grunneierene (i området), en fast sum, eller an andel av inntektene. Om et fiskevann blir kultivert eller ikke, har ingen betydning. Heller ikke hvem, som i så tilfelle kultiverer vannene. Jakter de samme folkene, vilt ulovlig også?

Heidu! Du har nok ikke prøvd noen av mine køyer. Men skal du prøve å kjøpe noe billig i første omgang, ville jeg vurdert å kjøpe ticket to the moon køyer hos DNT. Det følger ikke med myggnetting, men hvis dere prøver dere en varm høstnatt, så er ikke det nødvendig. Bruk de liggeunderlagene dere allerede har som isolasjon. Også må du ha Tarp. Det finnes et mylder av tarper, jeg vet ikke hvilken som er billigere som passer best til hengekøye. Men jeg vet en vanlig Dovrefjell 3x3 vil gjøre nytten.

Spennende konsept. Vi burde hatt noe lignende her på forumet - hadde vært litt artig. Al'a Bear Gryllis 50 sukkerbiter på 4 dager i verste fall - skulle vel overlevd på det? Halvkilo flesk i tillegg.. Kunne blitt litt artig.. Lett sekk er det og.. For øvrig ser jeg at jeg har noe å lære når det gjelder å plassere reklame på websidene... *not*

Jeg fant ut at det var fellesferie da jeg dro med meg litjtuppa til Besseggen på torsdag. Sammen med sikkert 1000 andre, om ikke mere. Hvorav ca 1/3 var iført tøysko- og noen hadde dratt med seg håndveska til fjells.

Ble tur over 7 søstre i går Fantastisk ! Tur rapport kommer

Fosenferie tur 6. Brettingen fort. Idag gikk turen tilbake til Brettingen mellom Hasselvika og Fevåg i Rissa kommune. Sist var vi på toppen, idag ville vi utforske restene etter Brettingen Fort. Etablert i 1893, utvidet og forsterket av tyskerne under andre verdenskrig og så etablert som kystfort i aktiv bruk frem til 1998, plombert av Skifte Eiendom for avhending i 2011. Fortet skal visstnok ha hatt mulighet til å holde 150 mann i aktivitet, og har hatt mannskapsrom til alt dette under bakken, men i forbindelse med salg av nedlagte forsvarsbaser er alle innganger murt igjen. Uansett et flott sted å besøke i solskinnet, og mye morro for unga.

Tur til Skrivarknuten nord for Bortelid i Åseral kommune. Fin tur og et flott rundskue på toppen, 985 m.o.h. Greit å gå i terrenget.

Kveldstur i dag over Ørnafjell, Skjenafjellet og Lyderhorn i Bergen. En time gåtur fra leiligheten så er jeg på toppen av Lyderhorn. Kjekt med småfjell i nærheten

Og nå er nr 8 i boks - 2/3 av nyttårsforsettet med ett dusin "Over vidden"-turer er på plass Ingen juksing med baner i dag, det var gange fra Festplassen og oppover Fløyfjellet, over vidden og ned fra Ulriken til bussen ved Haukeland sykehus - og det var en flott tur i godt og varmt vær. Etter en drøy time var jeg på Rundemanen: Her et tilbakelikk fra Storhaugen: På tur ned fra Ulriken er det startrampe for sykkelløypen som går nedover fjellet, og krysser gangstien hist og pist. Snakket med en syklist på tur oppover med Ulriksbanen en gang, og han mente at den egentlig var litt for bratt og med for mye rullestein - han kunne liksom ikke slippe seg løs nedover... Fornuftig fyr, tenkte jeg med meg selv - jeg har nok med å holde meg på beina når jeg går nedover Ulriken. I bakgrunnen ser man den røde gondolen Bruse på tur oppover, fullstappet med folk som gjerne vil til topps: Litt murring i et kne da jeg nærmet meg bunnen, men ikke noe krise - en flott tur igjen, altså Edit: Måtte sjekke hvor lang ruten var fra bussholdeplass til bussholdeplass, gulesider sier 18,3 km: http://kart.gulesider.no/m/QQ2z6. Slenger jeg på 0,7km ekstra for høydemetere og rundtomkringvandring, holdt jeg akkurat "ikke-stress-men-godt-tempo"-farten min på 4 km/t

En av de hvite sandstrendene ved Nedre Muggsjøen i Femund. Forrige Fredag (15/7-16)

Var på min første fjelltur på mange år. Turen gikk opp til Fløya-toppen med noen solide omveier. Fikk prøvd de nye fjellskoa også (Crispi Skarven). Fikk gnagsår i begge helene. Litt usikker om det skyldes at skoene ikke passer perfekt, om de bare må gås inn, eller om jeg går feil. Bør foten følge bakken ved bratt stigning oppover, eller skal det være ~90 grader mellom fot og legg?

3 dager i knottland (Birtedalen i Telemark) Etter noen dager var suget til fjellet for stort, jeg bare måtte ut på tur. Denne gangen gikk turen i Birtedalen som ligger i Telemark. Knotten var en stor plage om kvelden og på morgenen når det var stille. Fisk ble det også... Les turen her

Fosenferie tur 3. Det ble ikke tur i går, da tre av fem var på sjøen for fiske med garn og pilkestang. Idag derimot tok vi igjen beina fatt, dagens turmål var Roteheia i Leksvik kommune. 2,3 km inn og 280 høydemeter der mesteparten av stigningen kom på slutten kjennes godt for små bein. Fin utsikt mot Munken og Grønliklumpen. Morsom sti, minstejenta på fem glemte høydemetrene opp og ned gjennom lek. Oppover det verste fant noen ut at hun skulle lære seg å telle til 200, og vips var hun oppe. Ned igjen gikk det så fort at jeg bare fikk bilde av andre...

Morgentur og ikke sur, i det hele tatt. Var på tide å lufte kroppen etter noen dager med beina høyt. Fin oppladning til fjellturen til uka.

Trener på klyving i fjellet. En meter med klyving var ikke mye å skryte av. Hilsen herr vorsthe

Kan ikke skryte på meg tur siste døgn, men før turen jeg hadde i Flensmarka i Sør-Trøndelag for kort tid siden hadde jeg 15 dager i Femundsmarka. En igjen, uforglemmelig tur.

Ble en tur til Mælefjell igår, Her er turbeskrivelsen

Den første uken av sommerferien ble tilbrakt i båt utenfor Lillesand. Skjærgården utenfor Lillesand er noe av det fineste som finnes (etter min mening) for båtturister i hele landet. Det finnes tusenvis av supervakre øyer og holmer her. Turen ble super, selv om været varierte kraftig. Fisking ble det mye av, og nesten ti forskjellige arter ble halt opp! Les om turen her: https://isakfriluft.wordpress.com/2016/07/05/en-uke-med-oyhopping-og-sjofiske-i-lillesand/ Her er noen bilder

Edit: Snip…..tatt bort unødvendige "personkarakteristikk" i innlegget. - Unnskyld @afe ….snip For at personer som leser denne tråden senere ikke skal avskrive bruk av gass på grunn av en kommentar , der det blir ropt litt ulv ulv og man lar det være med det, så syntes det passende å komme med innlegg som kanskje er med på oppklare/opplyse. Først forklarer jeg prinsippet for en bensinbrenner( som bla ofte er referert til en "brenner som bruker flytende drivstoff") og så etterpå forklarer jeg prinsippet for brennere slik som feks Vega'en, Forhåpentligvis vil dette bidra til å forstå hvorfor gass faktisk kan bli brukt i kuldegrader. Jeg håper jeg greier å ta det ned til et nivå som er lett forståelig. Bensinbrenner. For å bruke en bensinbrenner så har man en fuelflaske med bensin som er koblet til selve brennerhodet via en slange. Det er i denne slangen bensinen blir ført fra fuelflasken til brennerhodet. Men for at bensinen skal bli ført fra fuelflaska og til brennerhodet så må den ha "hjelp". Denne hjelpen får den vet at man pumper luft inn i fuelflasken slik at den blir ett større trykk inne flasken enn hva det er på utsiden. For enkelhetens skyld kan vi kalle dette for "drivgass" (luft og hydrokarboner som blir blandet inne i flasken) Vel når man har fått overtrykk inne i fuelflaska så er det vel bare å åpne krana og tenne på eller? Nei selvfølgelig er det ikke det. For det er jo ikke bensinen som brenner per se, men faktisk dampen/gassen fra bensinen som brenner. Hvordan får man bensinen til å bli damp? Jo den må varmes opp. Dette gjøres ved å forvarme brenneren. Enkelt forklart så fyller man en liten kopp som er plassert under brennerhodet med bensin som allerede er på fuelflaska (man kan også bruke andre medier som avgir nok damp til å antenne ved lave temperaturer.) og tenner på, og lar det brenne en stund til brenneren har fått høy nok temperatur til at bensinen vil fordampe nok til å antenne og brenne stabilt. For å forsikre at bensinen går over til damp, og at det ikke kommer bensin ut av dysa mens man bruker brenneren, går gjerne brennstoffrøret som fuelflaska er koblet til, på oversiden av brenneren slik at den kontinuerlig blir varmet. Gassbrennere som kan brenne "gass i væskeform". Feks Optimus Vega, MSR Dragonfly, Primus ETA Spider m.fl. Før jeg går videre å forklarer prinisippet bak selve gassbrenneren, så ser det ut ifra innlegget ditt, til at det kan være litt greit å opplyse litt om hva "gass" er, særlig i den sammenheng det blir referert til i bruk sammen med gassbrennere. Samtidig vil jeg nevne at når jeg skriver "brenne gass i væskeform, så mener jeg ikke at man brenner væsken, men at man brenner "dampen/gassen fra væsken". Og at det ikke er toppmonterte gassbrenner jeg referer til. Jeg anbefaler å ikke bruke toppmonterte gassbrennere i kuldegrader. Funfact 1: Bensinbrenneren, som beskrevet ovenfor, er faktisk også en "gass"brenner Igjen, det er ikke bensinen som brenner, men dampen/gassen fra bensinen. Når man prater om gass/gassboks i forbindelse med gassbrennere, så referer man til små beholdere som, som regel inneholder en blanding av Propan, Butan og Isobutan. Disse gassene kondenserer/fordamper (Kondenserer = gå over fra gass til væske. Fordampe = gå over fra væske til gass - kalt kokepunkt) ved forskjellige temperaturer, der det er Propanen som er den komponenten i sammensettningen som kondenserer ved lavest temperatur. (som er "ved noen og 40 minusgrader") Isobutan kondenserer ved rundt minus 11 grader, og Butan kondenserer rett under null grader. (dette er temperaturer målt ved ca 1 barg) - "Men.. Jammen… Når jeg rister på gassboksen så høres det ut som det er væske der, selv når omgivelsestemperaturen er 30 grader og det bare skulle ha vært gass inne gassboksen." sier du kanskje. Ja det er faktisk væske inne i beholderen, det er på grunn av at kokepunktet til de forskjellige gassene har blitt hevet på grunn av overtrykket inne i boksen. Dermed har sammensettningen inne i boksen gått over fra å være 3 gasser som er blandet, til å være bare 1 gass som faktisk er i gassform og 2 gasser som er i væskeform. Altså en beholder som inneholder en "brennbar væske" og en "drivgass". - "Høh? men det blir jo likt prinsipp som i fuelflaska som brukes på bensinbrenneren etter at man har pumpet inn overtrykk i den?" sier du kanskje. Ja faktisk blir det det Funfact 2: Vi har en "gassboks" på skipet jeg jobber på, den er på 700 000 liter. Denne fyller vi ved at vi kondenserer gassen fra Crude Oljen vi laster på forskjellige oljefelt i nordsjøen, via kompressorer og kjøleanlegg inn på tanken. Gassen som jeg referer til, består hovedsakelig av bla Butan og Propan, men også H2S, hexane, methane, ethane etc etc. Så jeg har litt kjennskap til "teorien" Gassbrenner som kan brenne gass i væskeform ser tildels slående lik ut som en bensinbrenner, den største forskjellen er at det ikke er en kopp under brenneren for forvarming. Så kort sagt så er prinisppet med at brennstoffet blir ført via en slange fra brennstoffbeholderen og frem til brenneren, samme for gassbrenner som kan brenne gass i væskeform, som på bensinbrenneren. Og også her går brennstoffrøret over brenneren slik at brennstoffet (Gassblandingen i gassform og væskeform) blir varmet opp før det kommer til dysa. Siden gassboksen inneholder propan som holder seg i gassform til noen og 30 minusgrader (må innrømme at jeg er litt usikker/husker ikke helt hva korrekt temperatur er, husker heller ikke hvor mye trykk det er i en gassboks så jeg gidder ikke regne på det.. lat tja kanskje, men det er teorien vi er ute etter er : ) så kan man faktisk tenne på gassen i denne temperaturen. Noe som gjør det mulig å tenne på brenneren mens boksen står rette veien (for da er det jo propan som kommer ut), for så å snu den oppned kort tid etterpå slik at man forbrenner "væsken" (Isobutan&Butan i væskeform) som er i beholderen, der man bruker propanen som drivgass for å presse væsken ut av gassboksen og til brenneren. Hvor fort propanen blir brukt opp avhenger dermed av hvor mange ganger du tenner opp og hvor lenge du venter med å snu boksen oppned etter at du har tent på. Forbruket fra boksen vil etterhvert gjøre at trykket inne i boksen går ned, noe som også senker kokepunktet. Til slutt vil jeg si at det er viktig å nevne at trykkfallet / fordampingen som skjer inne i gassboksen når man bruker brenneren/tømmer gassboksen, vil senke temperaturen på gassboksen og innholdet, slik at denne temperaturen blir lavere enn omgivelsestemperaturen. Noe som gjør at teorien om at man kan bruke gassbrenner ned til noen og 40 minusgrader, som er basert på kokepunktet til Propan, dermed ikke virker i praksis. Det er viktig å skille snørr fra bart, og likledes teori fra praksis.