Vinnerliste

Mye småturer om dagen, så her kommer en liten samlepost. fremdeles hjemme i pappaperm herlig tid å være hjemme! Forsøkte å komme meg til et lite vann i nærheten som jeg utrolig nok aldri har vært ved. Navnet er Styggvann og det ligger litt ufremkommelig til. Med bæremeis la vi ut fra Losby, vandra grei sti, men etter en stund syns jeg det hadde vært litt for mange høydemetre. Sjekka Gps og var i ferd med å bestige kollen ved siden av. Minsten var trøtt og sulten, så vi ga opp vannet og tok matpakke og retur heller. Fin tur, til tross for bom Samme kveld ble det vandring og fisking med en kompis, uten unger. Maikveldene er herlige, lange og lyse! Resultatet ble en finfin 500g ørret, her tror jeg dog det går større saker, så hit skal jeg tilbake. I dag ble det trilling til et lokalt lite tjern, Knuttjern, grei tur i stekende varme. Matpakke og kaffe og en herlig dag. Er så deilig å ha sånne plasser i gangavstand hjemmefra

To små topper idag, Åmotfjellet og Knudknuten i Sokndal kommune! Skikkelig sommervær her nå  Ved Knudknuten ser man tydelige spor etter gruvedriften ved Sandbekk. En "slalåmbakke" av sand og rester etter sivilisasjon i form av variere, bolter og diverse konstruksjoner. For en eller annen grunn synes jeg slike plasser er fantastisk fascinerende, kanskje mest fordi jeg har sett for mye filmer og lest fantasy bøker. Og kanskje fordi det er en del historie bak alt dette. Fascinerende er det iallefall.

Men det visste jeg før jeg startet tråden. Fjellforum kan være så konservativt på noen felt at selv lettpakking vekker harme og blir hetset i egne tråder her Hadde det vært bestevenner jeg var ute etter, så hadde jeg heller laget en tråd på Terrengsykkel.no. En god diskusjon forlenger livet synes jeg. Livskvaliteten blir ihvertfall bedre, og man får andre synspunkter enn sitt eget.

13.sept. 2014 tok eg dette bilde ved ett av mine favorittvann. Det er veldig vanskelig å få fisk her, men den kan være dog være av litt størrelse. Leter fremdeles etter de rette forholdene for bett her selv om eg denne dagen veldig overraskende fikk en på 650g og en på 550g. Hadde sikkert ti turer hit i 2015, men fikk ikke noe. Fint er det uansett her oppe.

Det ble to turer på meg i helgen, en til lands og en til vanns. Foreløpig er det kun den som gikk til vanns som ligger i bloggen, HER. Knallflott vær, så det ble en ganske lang tur fra formiddag til ganske sen ettermiddag. Herlig, når det er så fint at man forlenger turen flere ganger. (Ikke minst, når man har muligheten til det, fordi man har sjåfør som kan plukke opp ett eller annet sted langs ruten.)

Har vi nasjonalparker for å lage rekreasjonsområder for folk, eller har vi dem for å verne om naturen? Jeg kan ikke se at begrepet "positiv slitasje" hører hjemme i noen nasjonalpark.

For noen år siden fisket eg i ett spesielt vann for første gang. Slet lenge med å finne ut hva fisken tok på, men etter noen timer skiftet til Rød/Kopper Spesial bet det og eg fikk med meg 7 fisker hjem. Året etter besøkte eg dette vannet på nytt og startet da selvfølgelig fiskinga med R/K Spesial uten antydning til napp. Etter en time og mange slukbytter fikk eg endelig napp på Sort/Gul Panter Martin spinner. Etter å ha fått 6 ørreter begynte det å regne og eg fant meg en høvelig odde meg bergoverheng og i ly av vinden. Der satt eg tørt og testet ut da slukskrinets innhold. Gjorde fem kast på hver før eg byttet og slik holdt eg på i noen timer uten antydning til napp. Fisken ville heller ikke ha Sort/Rød Panter Martin, men da eg skiftet til S/G Panter Martin fikk eg kjapt to ørreter til før eg gav meg. Hva lærte eg av dette? Godt å ha menge alternativer i slukboksen for man vet aldri hva som trigger ørreten til hugg. Ellers bruker eg "Bispen", "Hansen VIMS" (som det er synd man ikke fås kjøpt mer), Tasmanian Devil og Aura Flake i alle farger.

Dere må heller ikke utlede fra statistiske gjennomsnitt til enkelthendelser. Selv om noe har lav sannsynlighet for å skje må man ta hensyn til at dette er statistikk basert på tilfeldig nedslag. Det er selvsagt langt mer sannsynlig med nedslag dersom man legger til rette for det. Det er en grunn til at lynet oftere slår ned i lynavledere fremfor biler.

Jeg etterlyser svar på to spørsmål, du skrev i et innlegg, «En oppmykning vil åpne for turer i verdensklasse og reiselivsnæringen kan få seg en skikkelig boost. Spørsmålet var, hvor mye boost hadde du tenkt deg, ser du ingen grenser.? Ikke skyld på liberaliseringen eller ungdommen, vi må ha en ambisjon om å styre utviklingen. Ureglementert kjøring av f.eks Snøscooter bør føre til bøter og tap av retten til å føre scooter samt at scooteren inndras og selges til inntekt for statskassen. Verre er det ikke. Du hevder at Hardangervidda er så gjennomboret av traktorløyper samt , ATV stier, helikopter, og fly landinger at sykling over vidda godt kan tillates fordi det er lite igjen av villmarks/ekspedisjonsfølelsen. Kan du forklare hvorfor du forsvarer at når det er blitt skade på naturen kan vi bare fortsette ødeleggelsene. Argumentrekkene dine blir mer og mer som å lese innlegg fra politiske partier, disse vil sjelden eller aldri la seg forvirre av fakta.

Poenget med å verne naturen er at den har en egenverdi.

Outnorth.no har tilbud på black diamond spot. Denne fikk best i test i VIllmarksliv. Synes det var en fin pris så skulle kjøpe en selv Fikk en positiv overaskelse når jeg gikk inn å kjøpte den. Den koster nå bare 187 kr pluss frakt. Ligger vanligvis på ca 550 kr. Testen: http://www.hektapatur.no/pub_docs/files/tester/villmarksliv_10_2015_test_hodelykter.pdf

Ingen grunn til bekymring. Bilturen til og fra er mye farligere. Legg ned fiskestanga når det står på så går det veldig fint

Nok en fridag i panservær. Herlig siden helgen regnet bort. Forsøk nr 2 på Gråberga (høyeste topp er 867 moh) ble kronet med suksess. Ingen leggmuskel som kødda det til denne gangen. Lunchen ble inntatt ved Skåkåstjønna på Rørosvidda. Innimellom skulle jeg virkelig ønske at man ikke trengte å jobbe, men bare kunne bli i fjellet så lenge man orket.

Fint å se turfolk med skikkelig bil

Hele familien på søndagstur til Kjeldeknuten

En fin helg inne ved hytta. Mange turer både til fots - på sykkel og med båt - og telttur av den enkle sorten for å komme oss ut. Teltplass ved Antons Plass - som er fantastisk flott teltplass og fiskeplass (og også bobilplass noe som en del utenlandske turister har fått med seg) nede ved samme vannet som vi har hytta ved. Det minker på sneen i Simskardet - Børgefjell Her ved den ene av to broer ved sommerparkeringen. Elva er ganske stor. Det er ikke farlig å få dene jenta med på tur - hun vil gå! Helt til vi kommer til en av disse strie bekkene som er sånn passe til at vi ikke gidder å gå over dem.. Rotrening. Starter med tau i gummibåten, men etter ikke så lang tid ror hun selv. Jeg glemte å gi henne et sitteunderlag - så det ble ganske så kaldt en viss plass - isen har akkurat gått Avslutter helgen med at vi fikk en ørret på 845 gram - rekord for året og artig for ungene å være med på å dra den opp.

Du veit Martin, ikke alle lærer. "alderdom" bringer ikke alltid visdom, noen ganger komme alderdommen aleine. Jeg tror ikke noe på deg at syklister vil følge stiene. Fatbikes får vi over hele vidda. Ikke mange trodde de ville sykle i skiløypene heller, men sånn ble det ikke. Isteden fikk vi en konflikt mellom skiløpere og syklister. I dag er det meg, meg, meg, det egosentriske har tatt helt overhånd. Du mener vell, men du er nok litt naiv akkurat som de ultra naive på Stortinget som trodde at snøscootere bare ville kjøre i lovlige løyper. Jeg tror vi må sette strek nå og ikke introdusere flere aktiviteter ellers vil det hel tiden komme nye krav. Ny produkter vil komme, produkter vi ikke visse at vi trengte. DNT har som mål å få 100.000 flere ut i naturen, en god tanke, men at det i tillegg skal tilrettelegges og at områder skal utvikles da kan jeg ikke være med lenger. Vi eier ikke dette vi skal bare passe på det for fremtidige generasjoner, Et stort ansvar hviler på oss.

Du har selvfølgelig rett i en ting. Omfanget er et kjernespørsmål. Jeg er ikke i tvil om at diskusjonen hadde dreid seg om enhver aktivitet med tilsvarende påvirkning på omgivelsene, dersom omfanget og påvirkningen (les; slitasjen/ødeleggelsen) hadde vært like omfangsrik. At folk sykler (hvorsomhelst) er strålende. Resultatet av at så mange gjør det i "sårbar", ofte våt natur, er fortvilende. Nettopp det er grunnen til at min ambivalens i mange år har resultert i et ønske om en slags regulering. Sammenligningen med randooski er mindre relevant. Skispor er høyst midlertidig, sure gubber som mora di traff heldigvis likeså. "Usnuelige endringer" er et begrep som ble lansert parallelt med vår sittende regjering. @Gjellestad er inne på det i innlegg lenger opp (skogsbilveier feks). En nedkjørt sti i nordmarka er ikke en usnuelig skade. Men det tar en mannsalder å reparere resultatene av en håndfull personers rett til å gjøre som de vil. Dermed er jeg tilbake til at det ikke er greit. Hele debatten minner meg om min tid som motorsyklist. Jeg hadde MC av typen "umulig-å-kjøre-anstendig-mer-enn-to-minutter-før-det-vokste-horn-i-panna". Umulig var det. Og jeg er i utgangspunktet en fredelig, snill og på ingen måte rabiat type. Men på motorsykkelen ble det helt håpløst. Dagens syklister generelt, kanskje stisyklister spesielt, er kanskje vår tids svar på 70-80-90-årenes MC-"kriminelle". Kjønn, alder og respekt for andre brukergrupper er i hvert fall sammenlignbart. Jeg vet at det er ikke bare mulig, men faktisk veldig lett, å få maksimale naturopplevelser og fysiske utfordringer uten å sette spor etter seg i naturen. Vi mennesker sliter veldig med det. Derfor bør og må mange av våre aktiviteter reguleres. Mener jeg, som lider av en god dose økologisk sorg. Som forøvrig er et annet begrep jeg nylig er blitt introdusert for. Et for meg veldig treffende begrep

Det er nok ikke lett å få stoppet disse kriminelle aktørene. Naturen er jo åpen for alle , og sjansen for å bli tatt er ikke stor. Og hvis konsekvensene ikke er allverden heller sier det seg selv at risikoen er lav for disse kjeltringene. Hva med å dramatisk å øke straffene foreks. økonomisk ? Amerikanerne har jo i flere tiår hatt tradisjon for å beslaglegge både eiendommer, fly & båter som kan knyttes til narko kriminalitet. Da begynner det å blir risikabelt med fauna kriminalitet...

Faktisk så nøgd med vinterposen eg fekk til testing at me har kjøpt inn 600 posen til sambo og meg i forbindelse me at me trengte nye 3sesongsposar

Bjarne sætrang som er her inne på forumet brukte 600 modellen i fjor. Han har Bjarnes turblogg. Han skrev på bloggen at han likte posen veldig godt

Ferdselsforbudet i år er nå bekreftet. http://www.lansstyrelsen.se/jamtland/sv/nyheter/2016/pages/lansstyrelsen-fornyar-tilltradesforbud-i-stekenjokk-.aspx/

Tror ingen er imot å ivareta naturen her. Til fots og i kano så er det veldig let å forflytte seg utenfor sti - og dermed mye lettere å forstyrre fugl, salamander osv. På sykkel vil man holde seg der det er forholdsvis let å sykle - dvs forholdsvis flatt og gode trilleforhold. Å sykle til f.eks. Galdhøpiggen ville vært uaktuelt for meg...bortsett fra muligens på skare. Å gå dit har jeg gjort mange ganger. All bruk medfører slitasje. Jeg tror ikke sykkel vil medføre mer nevneverdig mer slitasje enn gående. Det jeg ikke forstår er argumentasjonen som benyttes. Ut i fra den burde man forby: - all ferdesel utenfor etablert sti (må begrense slitasje) - all båtbruk (potensialet for å skremme hekkende fugl er enormt) - all telting (ikke vanskelig å se en teltplass) - hunder (skrever jo livskiten ut av den lokale fauna) - skigåing utenfor løype (skremmer local fauna) Er det virkelig det man ønsker? Jeg mistenker at man kun ønsker å tillate akkurat den form for friluftsliv som en selv driver med...og bevisst eller ubevisst finner argumenter som støtter det.

Jepp. Se youtubevideo ca 4 minutter ut.

Som jeg skrev tidligere, jeg har syklet i mange år i skogen og på fjellet, og det er ingen tvil om at syklingen setter mer spor etter seg enn når man er til fots. Men holder man seg til gode stier og veier, vil ikke syklister ødelegge noe mer enn når man er til fots. F.eks. på Hardangervidda, der er det mange store traktorsleper, om man sykler på disse vil man ikke ødelegge noe mer enn hva traktorene gjør. Dersom man i nasjonalparkene merker noen stier med f.eks. røde sykler og forby sykling andre steder bør det være plass til alle. En rød sykkel og en rød T bør kunne gå ann på samme sti. Når jeg har syklet i fjellet stopper jeg og tar hensyn til de til fots, og når jeg har vært til fots har syklistene i fjellet stoppet og tatt hensyn til meg. I Nordmarka er det derimot tilløp til krig, men det tror jeg skyldes mer hvem som er der enn hva slags måte de tar seg frem på. Det er noen som er krigerske og hensynsløse, de kan man nok treffe i fjellet også, men det er bare så mange flere av de i Nordmarka.

Må jo kose meg på veien og. Selv om når det blir knøttstier og veldig dårlig vei tenker jeg av og til tanken at jeg kanskje ikke har riktig bil. Men alfaen har ikke svikta meg på noen fjellvei/grusvei enda, men har nå lurt på noen ganger om jeg kommer til å komme fram.

Ja det er fint der nede. Vi så den plassen med steinene ved Berghyl men det var vind fra nordvest så det ble helt feil side av vannet. Vi fant ikke noe egnet plass ved øya. Klart det går å campe der hvor bekkene renner ut men der passerer jo også en av sykkelstiene. Som jeg så vidt nevner har jeg vært i området før. Fikk låne plass på p-plassen til Canvas og gikk derfra med sekk og bikkje. Ruslet da inn til Hanetarmane og sjøsatte der. Vedlig fint området der inne. Så ikke en eneste person der inne heller. padlet litt rundt der men hadde samme camp, skulle bare være 2 netter på vei til besøk hos noen på sørlandet. Litt dumt det ikke ble tur inn dit på turen i fjor også men været for ta litt av skylden. Reisefølge er heller ikke så glad å jobbe for mye på tur, skal helst være et sted å slappe av. Jeg liker bedre å se meg om litt. Så det blir helt klart en tur dit igjen, men neppe i sommer. Når den tid kommer så blir det nok å starte mye tidligere å komme seg til Berghyl eller Teilagsvann første dagen. Så drar videre til Hanetarmene dagen etter og ta noen flere netter innover. Skal huske tipset om Stolsvatn. Kan hende turen også blir gjennnom hele omrdet og så trille ned veien siste biten til Tutlamoen.

Ja - eller nasjonalpark-styrene - som skal høre på råd fra rådgivende utvalg. Jeg anbefaler de som har sterke meninger om forvaltning av nasjonalparkene å melde seg inn i en organisasjon som har representanter i Rådgivende utvalg. Jeg tror det er store muligheter for de som ønsker å engasjere seg. Dog har jeg oppfattet dette som et supperåd (jeg er vara i Børgefjell og representant i Lomsdal Visten RU), men innspill fra organisasjonene blir hørt, og de er ofte "redd" for konflikter i media osv. Så stor motstand i mot sykling vil lett få gehør. Sykkel er et fremmedelement i en nasjonalpark - og i strid med verneformålene i de områdene jeg kjenner best. Man skal også være god på sykkel for å komme seg frem mange steder her ved kysten - og grunnet til at det ikke er veier og at det er vernet etc er jo at det er ufremkommelig fra før..

Som Landsem skrev, du lirer av deg mye rart, sitat «Jeg ser for meg å suse bortover tørre, fine, gruslagte stier som dette» Det er jo noe av dette vi ikke vil ha. Terrengsyklister i kondomdress som kommer susende. Videoen du nevnte har jeg sett igjennom og den er ikke relevant for vidda fordi naturlig nok i skauen sykler dere på stien og ikke ute i krattskauen. På en åpen fjellvidde er det ingen skog som begrenser dere. Der blir det annerledes. El-syklene komme som en del av den kampen du fører, i dag sykles Rallarveien med el-sykler. Så hvorfor ikke på resten av vidda? Du tar nok seieren litt på forskudd når du refererer til at Regjeringen vil endre verneforskriftene. Denne Regjeringen vi nok endre forskriftene, men utførende myndighet blir kommunene. Så dette kan stoppes med lokale aksjoner, alt håp er ikke ute. Jeg har lest litt på siten til NOTS og finner igjen argumentene dine der, så nå er spørsmålet, argumenterer du for deg sjøl eller for NOTS? Det er nok skuffende for deg å få så liten støtte, men mange her ser et større bilde en bare NOTS sine krav/ønsker. Vi har en utvikling med et økende press på våre naturressurser. Stadig flere grupper vil komme med sine krav og bak dette ser vi sterke økonomiske krefter. Som du sier, «En oppmykning vil åpne for turer i verdensklasse og reiselivsnæringen kan få seg en skikkelig boost. Spørsmålet er da, hvor mye boost hadde du tenkt deg, ser du ingen grenser. Belastningen på naturen vår blir for stor hvis vi skal gi etter for alle grupperinger som mener de har rettmessige krav til å utvikle sine interesser. Så er det ikke sånn som du hevder at jeg vil forby aktiviteter jeg ikke selv driver med, selvfølgelig ikke. Jeg forstår godt den flytfølelsen du nevner, ser en parallell til mc kjøring når vi finner en svingete vei med godt veidekke, å finne rytmen her er en opplevelse. På spørsmålet ditt om jeg vil holde meg unna naturen fordi fotspor sliter, så vil jeg selvfølgelig ikke det, men fortsette til fots og med kano. Du hevder at Hardangervidda er så gjennomboret av traktorløyper, ATV stier, helikopter, og fly landinger at sykling over vidda godt kan tillates fordi det er lite igjen av villmarks/ekspedisjonsfølelsen. Et dårlig argument, fordi om noe er ødelagt skal vi vel ikke ødelegge enda mere.

Problemet er at denne stereotypen finnes det jævlig mange av.

Jeg og en kamerat reiste til Romsdalen nå i helga så jeg fikk brytt meg på Mongejura. Jeg skal innrømme at jeg ble litt i tvil i det vi satt opp campen og så opp mot veggen, den så faktisk uhyre stor og stygg ut ei lita stund der. Så utover kvelden satt vi og tok et par pils i et helt fantastisk vær før vi krøp inn i soveposene litt etter midnatt. Klokken 07.00 sto vi opp og pakket ned, spiste en skikkelig karborik frukost og rigget oss til. Jeg leste en del reisereferat av andre som hadde klatret ruten før oss, der leste jeg blandt annet om tidsbruk på 19-20 timer og det ble anbefalt 3liter vann per mann. osv. Mens vi sto ved bilen og pakket utstyret i rundt klokken 08.00 diskuterte vi litt at og frem og bestemte oss for og gå for light and fast, vi brukte kun 1tau (60m10mm), så vi gikk for og kun ta med en ryggsekk. da ble det litt trangt om plassen, så vi gikk for 3liter vann totalt, 2polar brød og ei jakke hver. Klokken 0900 startet klatringen, det var en meget rolig start, som vi bestemte oss for og ta løpende. Der var vell først oppe på 6 tau lengde selve klatringen begynte, dette var faktisk en meget morsom taulengde med mye fun klatring!. ved første øyekast ble jeg litt skremt, da jeg trodde ruten gikk over et massivt overheng der, men vi holdt oss til venste for det, og det var bare fint! Der mistet vi også 1Kam Kile, så vi konkluderte med og klatre ned igjen ca100 meter og hente den, da vi ikke akkurat hadde med så altfor overdreven stor rack på turen. Så der tapte vi litt tid, men straks så var vi i rute igjen. Så ankom vi den beryktede off-widthen på 10tl, fantastisk morsom klatring, ikke noe spesielt hard, da jeg hadde forberedt meg på så mye verre, alt i alt, en taulengde og se frem til, avsluttet med et fint sva parti så man får opp pulsen litt Her ble det en liten rask lunch og et par super vann før vi klatret videre. Herfra var det fint fjell og mye morsom klatring . Veggens siste 6er lengde møtte vi på 16tl, nå er ikke jeg noen erfaren vegg klatrer men jeg syns kanskje de har vært litt i snilleste laget når de graderte den til 6, ca halveis oppe i 16tl begynte det og ta seg opp litt, og jeg måtte vertfall tenke meg om et par ganger, et off-width riss som var noe overhengende, men igjen, fin taulengde, men kanskje en smule snill på graderingen der:) fra 16tl og resten gikk som en lek, tok noe løpende og resten no stop. Da vi ankom toppen hadde vi brukt totalt 9timer i veggen. og vi hadde drukket totalt litt over 1liter vann, resten ble tømt ut for og gi plass til utstyret før vi satte kursen nedover. Returen var rett og slett jævlig. for det første gikk vi altfor langt og havnet ved ei demning og ei kraflinje, da måtte telefonen opp, og vi måtte gå langt tilbake Idet vi fant stien, som dog var noe dårlig merket, hadde vi ikke hatt telefon, hadde vi nok heller ikke funnet den. Det var bratt, herregud som det verket i lårene på tur nedover. HER ANBEFALES SKIKKELIG GODE SKO! vi fulgte stien helt til vi kom oss ned på hoved veien, derfra var det vell en 10-15minutt og gå til parkeringsplassen på Kirka, hvor vi hadde parkert Alt i alt! En fantastisk fin tur, som anbefales til alle klatrere der ute! Det blir nok absolutt ikke siste gang jeg tar den ruten vertfall Flere som har klatret Mongejura? Har dere lignende storvegg ruter og anbefale?

Ja, du glmete å nenve at de også kjefter på andre skiløpere, spesielt på oss som prøver å ta med oss små barn ute i løypa og som ikke går fort nok, ikke rekker å hive oss og ungene til siden fort nok, har unger som ramler i bakken osv..... Generelt har jeg kommet til den konklusjonen av at dette er en viss type mennesker som er svært hensynsløse og egosentriske, og at det ikke spiller noen rolle om de går på ski i kondomdress, sykler i kondomdress, jogger i kondomdress eller sitter bak rattet i en Tesla i dress, de er menn med en alder på 35 +/- 10 år, god lønn og oppblåst selvbilde. Kjører de bil er de forbanna på syklister, sykler de er de forbanna på billister, jogger de er de forbanna på både syklister og billister osv.... Kunne vært interessant om de en dag møtte seg selv i døra....

Fredag til lørdag på Blåfjellenden. Så var det endelig mulig for overnattingstur til Blåfjellenden. At det ville bli tur denne helga, var egentlig klar alt etter forrige ukes prøvetur innover heia. Værmeldingen var også med på laget, og meldte om finvær og varme. Det kom litt andre meldinger for lørdagen etter hvert, men ikke noe som kunne hindre tur. Det var ingen tvil om at det måtte bli kortbukse innover på fredagen. Sol og lite vind, temperatur opp mot sommer. Skikkelig bra forhold. Nå var det smeltevann i Fossebekken, men ikke noe som hindret. Det virket som om de skikkelig varme dagene før 17. mai hadde smeltet vekk mye av snøen. Nå lå det fenner i stien, men det var enkelt å gå rundt nede. Lengre oppe ble det, som vanlig, større felter med snø, og disse var greie å gå over. Saftbekken ble krysset på snøbru. Som vanlig, de første turene på sommeren. Men vaet øverst i bakken, gikk greit å krysse på gangsteinene. I bakken ned mot blåfjellenden, var det fenner. Jeg valgte å gå «renna» ned, og det var helt greit. På hytta var det alt kommet en kar opp fra Mån. Sola skinte inn vinduet. Det var sommervarme i stua. Og temperaturen inne krevde gjennomtrekk for ikke å bli trykkende. Jeg hentet vann og laget te og fant fram mat, og satte meg ut i sola. Og ble der til omtrent sola gikk ned. Det var heller for varmt i solsteiken enn kaldt. Sydentemperatur og soling – i mai på fjellet. Ren bonus. Det ble bare karen fra Mån og meg på hytta denne natta, men vi fikk en hyggelig kveld med prat og sudoku. Frokosten lørdagsmorgen, ble som vanlig. Egg og bacon – med utsikt nedover dalen. Det tok tid. Frokosten er spesiell. Å kunne sitte i ro – med egg og bacon – og bare se nedover dalen, er verdt turen. En halv time for meg selv…. Det var en del småting å ordne, og jeg tok også litt grundigere på rydding og renhold. Gledelig nok hadde det faktisk vært en del besøkende fra påske til nå, men mange gjester krever normalt også litt arbeid. (Hvordan så få kan ta i bruk så mange tørkehåndklær er fortsatt et mysterie…) Været lørdagsmorgen var ikke «sommer». 10 grader, litt vind og etter hvert regn. Det ble ikke mindre regn utover morgenen, bare mer. Jeg fant fram gore-tex’en og labbet ut i regnet – og snøen i bakken opp. Vi tok følge mot Hunnedalen, karen fra Mån og jeg. Det gikk greit, men det kunne tydelig merkes at han var i midten av tyveårene og jeg snart 70. Han kunne nok holdt høyere tempo enn det vi hadde. Likevel mente han at vi kom fortere fram enn han hadde klart alene. Det har sine fordeler å kjenne terrenget. Vi traff på ferske spor imot. Sigmund på Fidjastølen mente jeg. Og det viste seg å være riktig. Bilen til Sigmund sto i Hunnedalen. Nesten nede, kom det et stort følge i mot. Det var unger og voksne – 16 stykker så vidt jeg fikk med meg. På vei mot Blåfjellenden i på beina i mai. De hadde lest på bloggen at det var mulig å gå innover. Jeg håper det gikk greit. Les hele artikkelen

Du har rett i at verden går videre. Men vi har Nasjonalparker for lengst mulig å kunne bevare den uberørte naturen vi har best mulig i den stand naturen har formet seg selv gjennom 1000vis av år. Så selv om det finnes Stumpjumpere og det er aldri så gøy å sykle på stier, så har ikke sykler noe i Nasjonalparker å gjøre. Ikke nå og ikke senere. Kall det gjerne bakstreversk, men å opprettholde forbudet er det eneste fornuftige.

Jeg er både syklist og turgåer. Som syklist kunne jeg sikkert tenke meg å sykle i nasjonalpark, men ut fra hvordan ting fungerer mtp. politikk tror jeg det er best å la ting være som de er i dag. Blir sykling lovlig der det ikke er lov idag, hvor lang tid før el-sykkel blir lovlig? Hvor lang tid før el-sykkel som er selvgående blir lovlig? Hvor lang tid før el-ATV blir lovlig? Grensene tynes mer og mer, og hele poenget med nasjonalparker er at de skal være tilnærmet uberørte av mennesker. Skal man inn dit må man bruke beina. Jeg sier ikke dette nødvendigvis for å verne de som bruker nasjonalparkene idag, men totalt sett vil det bli lettere og lettere for politikere å legalisere litt og litt. Da bør grensen være der den finnes idag. Nok er nok. Det er bra slik vi har det nå, man har levd slik i alle år, hvorfor skal lovene da endres?

Var en tur i natt og campet ved oggevann i Birkenes

Jeg har en shorts fra Hagløfs som jeg faktisk ikke var klar over var W-merket før jeg kikket på vaskelappen. Har nå brukt den i 4 sesonger. Det eneste er at det er litt dårlig plass til det kjønnsspesifikke utstyret til oss menn (ikke at jeg her hentyder noe som helst, altså). Så derfor, hvis buksa eller shortsen passer, og noen reagerer på dette, gi dem inn så hatten passer og be dem passe sine egne saker. Etter det. kos deg videre på turen din

Rando turisme utøver ikke noen form for slitasje med mindre de kaster fra seg søppel, bruker ulovlig fremkomstmidler til og inn i området de besøker, eller utløser et skred som går såpass dypt at det drar med seg stein. Er det noen som har møtt en stisyklist i Nordmarka som har helt rein sykel og uten gjørme i barten.. Er bare enkel forskning som skal til: Sender man en syklist og en fotturist ut på samme runde, og ser på de etter at de har kommet frem, så burde det være lett å se hvem som representerer den største slitasjen..

Dette forumet har dårleg innverknad på meg... Vart plutseleg bestilt Jetboil Zip med presskanne-lokk frå XXL... og for å sleppe å betale frakt måtte eg berre ta med ein turwok frå Eagle products og ein Trangia 4,5l kjele i same slengen. Akkurat dei to siste tingane har eg faktisk tenkt på ei stund, så då var det vel kanskje på tide? Har forøvrig fått Tarptent Scarp1 som eg bestilte, og gler meg til å teste det ut på padletur rundtom Tarva i helga!

Lett å si det fra "toppen av næringskjeden" på vår lille klode . Hva med artsmangfold? Naturens egenverdi, og ikke bare noe som vi skal oppleve eller bruke. Skal vi være ekstra kyniske og filosofiske som du sier, så er vi også en ubetydelig art som har liten nytteverdi og som ingen vil betrakte som noen "kjempekrise" at blir borte. Hva om en annen art, med overlegen evne, så på oss som noe å bare oppleve og bruke. De aller fleste gifter og motgifter vi har, kommer fra ting i naturen som ikke ble betraktet med stor nytte verdi; sopp, mugg, bakterier, planter og giftkryp, så kanskje den lille snutebilla... Jeg har dessverre for liten tiltro til oss som art, drivet etter å utnytte og tjene på kort sikt er for stor. Så det at vi beskyttes mot oss selv gjennom passelig vern tror jeg er en veldig god tanke .

Jeg befinner meg som mange i begge leire, liker både sykling og turvandring. Men i hvilken grad det skal åpnes opp for sykling i nasjonalparker er jeg veldig usikker på, og en gradvis åpning kan være vanskelig å kontrollere. Ut ifra "føre var" prinsippet vil jeg akseptere at sykling ikke tillates, samtidig som mange stier og områder vil kunne passe bra. Når det gjelder slitasje så er dette svært nyansert. I Lillehammer området ser vi at stier hvor underlaget er forberedt, f.eks for Birkebeinerrittet, passerer 15 000 syklister/år uten at slitasjen er veldig synlig, mens det i områder med mye våte partier og myrer er blitt ganske store forandringer selv med få syklister passert. Den største forskjellen er at gående vil hoppe fra stein til stein eller skritte over noen busker for å holde seg på tørre områder, mens en syklist fint kan tråkke seg gjennom ganske våte områder og tunge myrer. I områder hvor gående ikke kan hoppe fra stein til stein blir det "vifteform" for å gå mest mulig tørt, så der blir slitasjen ganske lik. Dette vil på sikt skape noen forandringer, og lokalt foretar stikomiteen klopping etter behov for å bøte på dette, som både syklister og gående kan benytte. Dette er en form for tilrettelegging som kanskje er uønsket i nasjonalparker, men akseptabelt ellers, og bidrar til å holde konfliktnivå nede og redusere erosjon. Slitasje er ett moment, men vil for mange av våres nasjonalparker ikke være avgjørende. Mange typer terreng vil tåle sykling bra. Jeg mener at bruken av nasjonalparkene må løftes høyere og at det innbefatter all bruk og tilrettelegging. Rondane Nasjonalpark som ble opprettet for å bevare villrein utsettes i dag for ett betydelig press av antall besøkende og hyttenes plasseringer og randsonepress, hvor Rondvassbu sies å ha endret reinens trekkvaner. Det samme med Snøheim, hvor Turistforeningen utøvde ett betydelig press for utbygging. Antagelig er det veldig vanskelig å reversere en tilgang eller bruk, og sett i lys av det, vil jeg si at å tillate sykling muligens åpner opp for at enda flere type bruk presser seg på og vi står til slutt igjen med nasjonalparker som ikke lenger beskytter de verneinteresser de opprinnelig var etablert for.

Ble en weekendtur til Sveits på besøk hos en kompis i helga. Ikke bare ble det litt utforsking av både Zurich, Bern og Paris, men vi tok turen inn i alpene og gikk opp en enkel 2000-metring med flott utsikt mot Alpene. Bodde i den idylliske byen Baden utenfor Zurich. På tur opp mot Brienzer Rotborn (2351m) fra togstasjonen på 1300m. Utsikt over Brienzersee og Alpene. Panorama fra toppen 4000-metringer i Alpene Returen ble lagt via Paris hvor vi fikk 5 timer inne i byen. Desverre var det ett voldsomt regnvær der, så det ble til at jeg entret siste fly med gjennomvåt bukse og sko! Bildet er tatt under Eiffeltårnet.

Det er egentlig ikke et godt argument, men jeg tror norske verneområder er truet av større trusler en friluftsinteresserte syklister.

Stämmer inte med dom undersökningar jag har sett. Slitaget med cykel blir dock annorlunda (smalare) med cyklel än för fotgängare. Hest er det som sliter mest, mer enn motorcykel. Spis mer hest!

Enig. Og jeg tror også denne saken er viktig på en annen måte - nemlig at vi fjellfolk blir oppmerksomme på at det reker folk i fjellheimen som ikke er som oss. Jeg har alltid møtt folk i fjellet med åpent sinn - i hvertfall når jeg er langt utenfor allfarvei. Men på denne årstiden vil man kanskje se med litt undring på folk i fjellet som ikke er på fisketur eller på vei noe sted, men derimot klyver på steder som det normalt ikke ferdes folk. Kanskje like viktig som oppsyn er vår egen oppmerksomhet på personer som ikke har rent mel i posen.

er det vel ikke, har du grunneiers tillatelse er det lov å sanke egg over hele landet på våren, så langt du ikke er innenfor et naturreservat eller annet forbund-sone, så sent som i går var jeg på lovdata å sjekke i forskriften når eggsankingen må avsluttes, gås-egg, mås-egg, and-egg, alt sammen har egne sankingstider på lik linje som jakt. Lokale forskrifter kan videre begrense men sanking av egg har lange tradisjoner og for mange arter som måser legger de nye egg hvis du henter tidlig nok på våren.

Dette er en aktivitet som har pågått i flere tiår, og som vil fortsette og fortsette! Moralen er: Ikke fortell andre om fuglereir, og meld fra til politiet/SNO dersom dere observerer mistenkelig adferd i hekkeområder..

Da ble det ett Bergans trollhetta 4p telt. Mannen ble veldig fornøyd med gaven:) Så han gleder seg til å ta det i bruk!

Liten stund siden denne tråden ble startet, men jeg fyrer løs Min erfaring er at alt koster... men at det ofte er transport til vanskelige områder, alt av spesialutstyr, eller sertifikater for å klatre populære fjelltopper som koster. Foreksempel så kostet sertifikat for å klatre Mt. Everest eller Lotse ca 10.000 USD i 2014, og 11.000 USD i 2015. Snur du nesa til foreksempel det mindre kjente fjellet Mt. Manaslu (8163m) vil du få en hel "pakketur" hvor nesten alt er inkludert for mindre enn disse summene. Det er også dyrt med forsikring for de områdene som forsikringsselskapene har dårlig statistikk fra. Det er noen av grunnene til at det koster litt for utvidelser ved opphold over 4500m i Himalaya, at det er dyrt med forsikring over Grønland, og at det er så "inni granskævven" dyrt med forsikring for turer til Nordpolen (!!!)... men samtidig trengs det ikke noen utvidelser for å leke seg rundt i et av verdens vanskeligste områder som Pategonia. Det finnes mange måter å få billige turer på, men dessverre er ofte (men absolutt ikke alltid) en billig pris også synonymt med mindre seriøsitet/erfaring/kvalitet. Drar man som en gjeng vil det alltid bli billigere enn å reise alene. Det sier seg jo selv at kostandene blir mindre når du har fler å dele dem på. Som det er tidligere nevnt så pleier pleier også de lokale og ha noen gode deals på lager Når det er sagt så planlegger jeg selv "Svalbard på langs" og man kommert veldig raskt opp i en ca 60.000kr for en 25-30 dagers tur.

Det er ikke noe fasitsvar på noe av dette tror jeg. Som vanlig får man det man betaler for. Skal man ligge i telt? Gå uten guide? ligge på hotell eller vandrerhjem? Er mat inkludert? Hvilken risiko er man villig til å ta? Hva kan og skal man ordne selv? Hvor reisevant er man? Språk? Er man en eller to? En ren gjetning (basert på litt egenerfaring) på hvor mye f.eks. Hvitserk sitter igjen med på en tur som koster 30 000 - så har de kanskje 5000 i overskudd pr deltager (??), men det avhenger av om de klarer å fylle en gruppe fullt ut. Dess mindre folk dess mindre overskudd pr deltager. Men om du som deltager skal betale 30000 heller ønsker å gjøre dette selv - så kan du ordne lokal reiseleverandør (f.eks, Aconcagua eller Kilimanjaro) og kjøpe flybilletter selv om komme unna med 20 000 i utgifter. Eller du kan bære alt selv og klare deg uten bærere - ha med egen mat - komme ned i en pris på kanskje 15000? Det er helt umulig å sette opp et slikt generellt regnestykke. D Summa summarum - kjøp lokalt - det er billigst og støtter fattige land - overskuddet havner der det hører hjemme, men det er krevende...