Vinnerliste

17.mai feiringen ble på toppen av Nesaksla (715 moh) iført Romsdalsbunaden med verdens vakreste omgivelser.

Hurra for 17. mai - på Valdresflya. Vi brukte dagen før dagen til å tråkke over fem 2K-topper (Stornubben & neightbours), etter hvert i snø og tåke, mens bildet er tatt på en mer solfylt nasjonaldag.

MIn første post her På Røros så har vi hatt snø, sludd, sol og regn, men 17 mai er og blir best i fjellet. Enkel tur opp til Skåkåsfjellet via Mølmannsdalen med toddy på termosen og brunost på skiva.

Siste langhelg fikk vi testet 2 av mine hjemmelagde, tørkede turretter. Den første var blomkålsuppe. Jeg hadde tørket blomkålpuree på et brett og tatt med revet i store stykker. Dette løste dårlig opp. Neste gang skal jeg pulverisere det. Skinken som jeg tørket i skiver og tok med i 2-3 cm store skiver, krevde en del tygging. Ellers var smaken ganske allreit. Øvrige ingredienser var purreløk og melkepulver, samt krydder. Parmesanost ble tilsatt tilstede. Neste rett var pasta med tomatsaus. Sausen var tørket på brett og tatt med i sin helhet, sammenbrettet. Dette løste opp uten problemet. Andre ingredienser var 5 min pasta, tørkede sjampignonger, cherrietomater og kjøttdeig, samt krydder og chilipepper. Min mann var veldig fornøyd med retten og sa at det smakte som hjemmelaget mat. Neste helg prøver vi ut de andre rettene, moussaka vha potetmos og couscous med brokkoli og mer. De neste ukene blir det mer produksjon av de mest vellykkede rettene.

Tok en tur opp på Damsgårdsfjellet mot kvelden, for å få svettet ut slagget etter en hel flaske boblevann - og se avslutningsfyrverkeriet for feiringen i Bergen (Det er garantert mange flagg i bildet, men de er så langt unna...)

måtte jobbe i helga, så turbildet ble tatt etter at teltet var kommet opp i kveld- men nå skal vi feire 17. Mai! Talvik, Finnmark 17.mai Kl 21.59

Bildet er tatt på Dovrefjell fredag 15. mai. Da var det fint vær.

Grunnet jobb måtte jeg ta min 17.Mai feiring på forskudd. Håper alle dere her inne på fjellforum får en kjempeflott 17.mai og riktig god sommer Bildet er tatt i Vesterålen. Nermere bestemt Snøtinden 980moh. Møysalen i bakgrunnen som er Lofoten, Vesterålen og Hinnøyas høyeste fjell.

Bidrag til fotokonkurransen: Her i Sirdal forbereder vi oss til 17 mai med å sette ut Norgesflagg på fjelltoppene. Dette bildet ble tatt torsdag 14.mai 2015, når sola sakte, men sikkert forsvant bak fjellene. 17. mai er en perfekt dag til å ta fatt ski eller fjellsko. Her i Sirdal er det enda mye snø på fjellet, derfor er ski mest aktuelt Gratulerer med dagen

17 mai og gratulerer med dagen. Jeg sov lenge denne morgenen og kom meg ikke opp av senga før 11.00. Det var strålende sol ute og jeg kjente at i dag måtte det bli en tur til fjells. Svigers hadde invitert til 17 mai middag Kl.16.00, så å her var det bare å komme seg avgårde. Dagstursekken ble pakket i rekordfart og turmålet ble bestemt umiddelbart. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve noen av vanna på Emblemsfjellet. Dette er ukjent område for meg, noe som nesten er litt flaut siden det så og si ligger rett utenfor inngangsdøren. Jeg hadde fått et tips om et lite vann der oppe som skulle huse fisk. Det var på tide å endelig få prøvd fiskelykken der. Men for å ta det siste først. Da jeg kom hjem og skulle se gjennom bildene oppdaget jeg at fokus-innstillingen på kamerat var feil. Derfor ble en del av bildene ute av fokus. Lite å gjøre med det nå. Håper dere holder ut. Ei lita perle ute av fokus. Det var ikke lange turen, ca fem kilometer. Første del av etappen gikk langs en traktorvei før jeg tok av på stien mot "Perlevatnet". Jeg nøt virkelig å bevege meg i skogen igjen, fuglene kvitret og man kunne virkelig lukte våren. En liten fem-minutter ble innvilget ved en liten bekk da de værste bakkene var unnagjort. Turformen er ikke på topp enda, men den kommer nok. Snøen var borte og jeg kunne være rimelig sikker på isfritt vann litt lenger der oppe. Gjøken lot høre fra seg, selvom den var langt unna er lyden ikke til å ta feil av. Videre oppover observerte jeg det som høyst sannsynlig var ei havørn. Har faktisk sett en del av de i vinter og selv om den var langt unna, kunne jeg være rimelig sikker på at det nettop var det. 20 kr for et fiskekort er til å leve med. Flott utsikt da jeg kom høyere opp i terrenget. Traktorvegen jeg fulgte på første del av turen. En liten fem-minutter innvilges. Det nærmer seg. Den lille prikken er ei havørn. Tror jeg. Da jeg kunne skimte vannet dukke opp mellom trærne var den første tanken min at her var det virkelig flott. Ei lita perle. For meg som er mest vant med å fiske på høyfjellet, er det veldig kjekt å få oppleve slike flotte vann i skogen. Det er noe helt eget. Det tok ikke lang tid før den første vakende fisken ble observert, da var her hvert fall fisk. Det er vist makk som skal fungere best her oppe, det hadde ikke jeg med. Det var sluk og spinner som gjaldt. Etter å ha fisket meg et stykke langs vatnet fant jeg en gammel bålplass, her var det ideelt å slå opp teltet. Det får bli en annen gang, og helst ikke lenge til. Fisken fortsatte å hoppe ute på vannet, men ingen ville ta. Etter en kopp kaffi og noen kast til måtte jeg pakke sammen. Middag ventet. Så dukket "Perlevatnet" opp. Frosken hadde stått på her oppe. "Perlevatnet" var virkelig ei perle. Lite fisk å få. Her skal jeg ha ei natt i telt om ikke lenge. Ikke noe bålfyring i dag. Primusen ordner varm kaffi. Koker det? Hjemover. Litt Femundsmarka? Det ga virkelig mersmak dette. Hit skal jeg tilbake. Så er det utrolig godt å kjenne at sommeren er på vei, det blir bra. Om fire små uker pakker vi sekken og setter kursen mot Femundsmarka. Vi gleder oss. Men før den tid blir det nok ei natt her ved "Perlevatnet". Og da skal makken få være med, tror det må til. Og ikke minst, fokuset skal være riktig. Vis artikkelen på bloggen

Vinterstid er det ikke blitt helt uvanlig å bruke to liggeunderlag. Det blir varmere og du kan unne deg komforten et oppblåsbart underlag gir uten at du er ute å seiler sikkerhetsmessig ved punktering. Behold det du har og suppler med et oppblåsbart som du legger på toppen du så blir dette bare knall. Både Thermarest, Exped og Mamut/Ajungilak og helt sikkert flere har sine fornøyde brukere og oppblåsbare underlag som spriker både i vekt, pris og hardførhet (Umulig å få alle tre optimale) Selv trives jeg meget godt på et ekstra bredt exped-underlag av den solide og "tunge" sorten som er fyllt med dun og blir 9cm tykt når det er blåst opp. Bruker stoltrekk til dette og får da på dagtid en meget komfortabel lenestol med 18cm dun under baken. Virkelig en luksus på tur. Ved bålet bruker du selvsagt det underlaget du allerede har. Oppblåsbare underlag og gnister fra bål er jo en litt uheldig kombinasjon. Vil du ikke ha oppblåsbart er ikke et reinskinn oppå underlaget å forakte heller!

Lochnagar Helt siden fjorårets mislykkede forsøk på å komme til topps på Lochnagar har det ligget i kortene at det måtte bli en ny tur, Hotell, fly og leiebil ble bestilt tidlig. Og mine brødre og jeg var enige om at det ville være greit med en oppfølger av fjorårets tur. Som på alle andre måter enn å nå toppen på et fjell, var svært bra. Achillesproblemene hindret meg å delta på årets utflukt. Nå måtte også eldstemann kaste inn håndkleet. Han havnet på sykehus med alvorlige pumpeproblemer bare dager før avreise. (Alt gikk greit, og fyren er i fin form.) Det ble derfor bare to brødre på tur - og jeg var ikke en av de…. I et skikkelig fint vær med sol og bra temperatur - nede i lavlandet. Veien inn til Spittal of glenmuick er smal, for det meste uten mulighet for å passere andre biler utenom enkelte plasser, og full av svinger og bakketopper. En Volvo XC60 var så avgjort ikke rette kjøretøyet. Den hoppet og danset på veien og for meg var det vankelig å vite hvor langt ute bilen var. Ingen god situasjon ved passering av andre på en smal vei. Det var ikke mange på parkeringsplassen, og bare noen ganske av turfolket få tok mot toppen. Broderen og min yngste bror så mørkt på å komme opp. Det var snø. Innover i høyden var det fortsatt omtrent skiføre. Øverst var det kaldt og vinterlig. Ikke egentlig plassen for t-skjorte og kortbukse. Det gikk folk oppover i dette antrekket. De to brødrene kom opp. Og mente de hadde hatt en fin tur. Begge var enige om at det hadde gått fort. De tenkte vel på meg som ventet nede ved bilen. Og brukte omtrent 4 timer. Bra jobbet. Men da småsprang de ned en del bakker…. For min del ble det en kort - svært kort - tur langs godt opparbeidet turvei. Naturen og været gjorde det likevel til en fin opplevelse. Det kjentes godt å være ute. Selv om det gikk smått. Legen ga meg 3 ukers forbud mot noen form for trening hvor jeg måtte bruke beina. Det har gått 1 ½ uke. Hevelsen er gått ned rundt senen, smerten er for det meste vekk, men fortsatt humper jeg rundt. Og kan bare trene styrke… Dagen etter kjørte vi gjennom høylandet. En fin plass med masse turmuligheter. 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Kunnskaper tilegnet seg fra The Walking Dead gjelder ikke da det bare er tv og ikke ekte....

Denne tråden burde bli obligatorisk lesing for alle som sysler med tanken om å gå tur med full sekk. Mange gode innspill og totalt sett en skikkelig bra tilnærming til problemet. Jeg har sett for mange komme med svintunge sekker og planer om "den" turen, og så å snu etter første dagsmarsj på 3-4 timer. I noen tilfeller, etter å har lempet ut en god del av sekken - helst mat og liknende (frukt), men også klær, sovepose og underlag.

Mer klassisk versjon i fra meg.

Eg kryssa vegen over fjellet mellom Aurland og Lærdal for 2 dagar sidan. Ettersom vegen var nybrøytt, måtte eg gå omlag ein kilometer for å finne eigna passeringspunkt. Brøytekantane var ca 5m på det minste. Der fresen og ei gravemaskin dreiv akkurat då, synte ingen av dei over snøkanten.

Her er jeg litt uenig med noen av innleggene ovenfor. Nå blir dette detaljkunnskap, men en interessant debatt i seg selv. BMR (hvilestoffskiftet) vil være avhengig av følgende faktorer; kjønn, alder, høyde, muskelmasse og fettprosent. 60-70 % av BMR er lite påvirkelig, men det vi kan påvirke er nettopp energiforbruk gjennom økt muskelmasse. BMR er den mengden energi et menneske i homeostase bruker i dyp hvile ved en stabil temperatur på 37 grader gjennom 24 timer. All aktivitet, fra dusjing til maratonløp, kommer i tillegg til dette og danner sammen 24 h TEE (total energy expenditure). Den mest nøyaktige målingen av dette kan kun gjøres via indirekte kalorimetri, men bioimpedansemålinger som f.eks InBpdy 720 og DEXA gir er gode med relativt små feilmarginer (ca 3-5 %). Det vi som oftest ser på (som f.eks måles ved en VO2.maks test) er METs, eller metabolske ekvivalenter. Basert på aktivitet så kan vi beregne hvor mange ganger høyere energiforbruket per enhet er per minutt eller time. Et eksempel på en detaljert tabell for dette er her: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/clc.4960130809/pdf TdF-syklister kommer gjerne opp i 5000-7000 kcal/dag, og har store problemer med å hente inn energiforbruket fordi de konkurrere over mange dager i varme, og skal restitueres så godt som mulig mellom rittene. Ekspedisjoner til f.eks Nordpolen beregner også er forbruk på ca 5000-6000 kcal/dag, men igjen så er det vanskelig å tilberede/spise så mye mat, så de aller fleste feter seg opp på forhånd men går ned i vekt underveis. Hilsen hun som jobber klinisk med sykelig overvekt (ddvs motsatt problematikk.....)

Har vært litt dårlig på tilbakemelding på tråden i det siste. Men har akkurat vært på tur i Østmarka (Østmarka-vest). Og etter en fantastisk tur kan jeg ikke gjøre annet den å bøye meg i støvet og takke for hjelpen angående dette med reduksjon av vekt. Veide sekken, og den vekta havnet på 16,9 kg. Detta gjorde at hver gang vi gikk fra en camp til en annen, så fikk jeg med meg alt som var rundt meg. som f.eks en stålorm nede i gresset, og noen "unaturlig" formede trær. Rett og slett gjorde at jeg koste meg når jeg "gikk tur", ikke bare etter jeg hadde tatt av meg sekken. Satt og tenkte at det hadde vært deilig å bare gått. Vi regnet på det, og på slutten hadde vi en marsjhastighet på 6km/t, som vi klarte å holde i en 45min. Selvom dette var på en litt igjengrodd skogsvei, så sier det bare litt på hvor "frisk" jeg følte meg med "litt" lettere sekk. Så takk til alle og enhver for hjelp til de "små" tingene, som resulterte i en stor gevinst for undertegnede!

Ble ingen tur i dag. Teltet ble satt opp i hagen, expeden fylt opp og da ble det jaggu tid til en formiddags lur. Gratulere med dagen.

Et svært godt argument er pris.

Ikke akkurat topptur, lite eksotisk og både bunad- og flaggfritt, men tur i nærområdet må jo telle også?

Sitt å ser at regnet kjem som bestilt til i morgen man ser Vega . Syv søstre. Poster on the fly

Hipp, hurra for 17. Mai! Her er Norske Lundehundene Max og Mille på Elgshøgda. Vi tok 17. Mai turen vår i finværet i går vi, pga værvarslet, så i morgen i regnet blir det bare en liten skogstur med hundene. Elgshøgda ligger 537moh og grenser til 3 kommuner Orkdal, Melhus og Skaun. Og for å sette et ekstra 17. Mai preg på bilde hadde vi med oss bunad og genser i sekken. Vi ønsker alle en riktig fin 17. Mai!

Min farfar var glad i friluftsliv hele sitt liv, og han var særlig glad i å tilbringe fritiden på Dovre og i Jotunheimen med Hurrungene. Noen av turene er behørig dokumentert med fotos, - de eldste fra 1890-årene. Før dette har jeg tegningene hans å forholde meg til. Jeg har bl.a. en skisseblokk med blyant- og tusjtegninger fra 1885. Farfar var da 23 år gammel og startet ferieturen på Oppdal. Det neste jeg vet sikkert, er at han overnattet på Åsåren skysstasjon i Ottadalen. De neste bildene viser Glittertind, Memurutindene, Galdhøpiggen og Stygghø. Men det er ett bilde jeg ikke klarer å plassere. Er det noen som kjenner igjen dette motivet? http://www.fjellforum.no/gallery/image/3483-/

Ble så inspirert over tråden http://www.fjellforum.no/topic/35834-hva-gj%C3%B8r-man-p%C3%A5-17-mai/ - alle skal jo på tur! Så i anledning dagen/helgen syns jeg dere må ta med fotografiapparatene og finne et brukbart motiv. Regler (kan endres): Bildet må være tatt i fra i dag og til 17 Mai 2015 kl 24.00 Kun ett bilde. Det må være tatt i friluft. Det må ha med minst et norsk flagg. Det må ha med ett annet element som man vanligvis forbinder med 17 Mai Post bildet her - så lager vi en avstemning etter helgen som kun går en dag eller fem. Håper @Phaser stiller opp Bildet med flest Likes innen Søndag 24 Mai vinner Premie: 12 pakker med Real Turmat og selvsagt stor ære - så oppfordringen er klar. Ta bilder der dere er!

En ingrediens jeg glemte å skrive i starten av tråden er kokosmelkpulver. Det har jeg funnet i flere butikker som selger Asiatiske matvarer. Sammen med Santa Maria Green Curry Spice Mix (eller Paneng Red Curry Spice Mix) og tørket kjøtt smaker det nesten som i Thailand! Veldig bra vekt/kaloriforhold.

Her kjører vi på med bamse extreme og exped downmat. Funker veldig bra!

Terrenget i L.V er mer kuppert med v-daler som skjærer inn og vanskeliggjør en nord-syd-rute. I tillegg er det kuppert, og det er små stup og kanter på kun noen få meters høyde som også gjør det vanskelig å gå i rette linjer. Opp langs med Breivasselva fant jeg ingen sti (som ellers i L.V), og endte med å klatre neste loddrette stup (i sandaler). Føltes litt farlig, og jeg droppet den delen av historien da jeg kom hjem.... Området er en fantastisk naturopplevelse og øde. Jeg så ingen på min vei gjennom L.V, mindre folk der enn i Børgefjell, og DNT-hytter er det vel ingen av stedene tror jeg? Om dere vil gå denne turen og beregner en uke så har dere greit med tid. Skal jo være litt hyggelig med fruen på tur...

Real hjemme er en nedtur ja

Mosjøen-Tosbotn er en flott tur som jeg gikk for noen år siden etter å ha lest Marius Nergård Pettersen sin bok. Tok toget til Mosjøen, gikk til Tosbotn og tok buss Tosbotn-Mosjøen. Brukte 5 dager på turen som var tyngre enn både Børgefjell og Hardangervidda, bla fordi det er ikke mulig å lese ut alle hindringer av 1:50000-kartet.

Ville ikke lagt opp til mer enn 10km om dagen, det er tungt terreng, regn med å bruke minst dobbelt så lang tid som du bruker på DNT-stier. Telt må du ha med. Et bedagelig alternativ er å bruke en uke fra Mosjøen til Bønå gård med en omvei for eksempel ned til Lomsdalen. Om du snakker med folk på Bønå gård på forhånd kan du avtale båtskyss, tror jeg, så kan de hente deg på andre siden av fjorden. Jeg har lest på en blogg, kanskje var det Martin Bekkelunds, at det er mobildekning på toppen av Middagsfjellet (?). Så fra Bønå med hurtigbåt til Tjøtta, buss fra Sandnessjøen tilbake til Mosjøen, eventuelt kan du ta fly fra Sandnessjøen (Widerøe). Eventuelt må du komme deg helt ned til Tosbotn og buss tilbake til Mosjøen, eller til Trofors, men det er jo en lengre tur.

Du får forsøke så best du kan å følge legens råd så du blir frisk og slipper å slite med langtids rekuperasjon.

Forskjellen mellom Kaitum og Nallo, er at Kaitum har rette endeveggar i innerteltet. For oss som har føttene langt frå hovudet betyr dette at soveposen held seg tørr i begge endar. Nallo og alle andre telt med skråvegg i innerteltet, er dårlege kompromiss kun for å spare vekt. Når trådstarter skal ha eit heilåsrtelt utan kondensproblem, er Kaitum langt overlegen Nallo. Sjølv førtidspensjonerte eg eit Nammatj for mange år sidan nettopp på grunn av at skråveggen gav alt for liten liggelengde, særleg vintertid.

Arnøyene i Gildeskål sør for Bodø 16. mai 2015:

Jeg har denne: http://www.xxl.no/villmark/telt-og-lavvo/lavvo/helsport-lavvo-finnmark Bunnduken er fastmontert mens innerteltet kan tas av. 6-8 pers. Anbefales på det varmeste. Bunnduk er sikkert ikke nødvendig, men jeg synes det er praktisk. Mindre mygg opp fra bakken. Og tørt inne uansett underlag. Innerteltet er nesten ikke brukt. Men det er mye siden Finnmark lavvoen har gode myggnettinger i dørene og bunnduk. Kjøper du en lavvo uten bunnduk ville jeg vurdert innertelt av grunner nevnt over. Jeg skulle ønske at bunnduken kunne tas av i min lavvo (vinterbruk). Bomull har jeg ingen erfaring med, men høres tungt ut.. Utfordringen med en stor lavvo er å finne flat nok leirplass til å få strekt duken. Ellers mister du mye areal i forhold til soveplasser. Helsport Varanger leveres vel uten bunnduk og innertelt så du kan jo supplere etterhvert hvis du savner det.

En artig diskusjon, men jeg vil ikke blande meg inn i diskusjonen om hvor vidt VG er en seriøs kilde eller ikke. men det er en ting som slår meg. Argumentasjonen i denne diskusjonen er langt på vei i samme gate som den som brukes i diskusjonen om religiøs tro. Noen er overbevist og andre sterkt tvilende. Vi har mange eksempler på at en usannhet blir til en sannhet når den bare gjentas lenge nok. At klimaet blir varmere er det vel ingen tvil om, men hva som er årsaken er vel et langt større spørsmål. Det som er et faktum er at vi tidligere i jordens historie har hatt flere varme og kalde perioder. Jordens bane rundt sola varierer fra eliptisk til en nesten rund bane. Jordas vinkel i forhold til sola varierer og rotasjonshastigheten er blitt mindre og mindre siden tidenes motgen. I stedet for å diskutere VG eller ikke VG, er det noen som kan fortelle meg hva som var årsaken til den første stor masseutryddelsen av dyre og planteliv på jorden. Dette førte f.eks. til at dinosaurene ble rådende på jorda i en lengre periode enn noen andre dyregrupper verken før eller etter. Så forsvant "plutselig" dinosaurene. I geologiske termer er "plutselig" faktisk ganske lenge. Den minste geologiske tidsenheten er vel sånn ca. tre hundre tusen år. Det er ting som tyder på at en komet satte et endelig punktum for disse dyrene, men da var allerede jordens atmosfære så syk at storparten av dyre- og plantelivet uansett ville bukket under i løpet av kort tid. Jorden har en gang forandret seg fra tropisk klima til å bli en "snøball" for så å gå tilbake til tropisk klima igjen. Dette er det ikke andre enn Jehovas vidner som benekter. http://geoforskning.no/pdf/Nystuen.pdf http://geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/45-foredrag/fortidens-klima/811-har-jorda-vaert-en-snoball Hvis vi ser lenger frem i tid så er det også stor enighet om at det i løpet av de siste en mill år har vert åtte istider på den nordlige halvkule. Hver istid varte i ca. hundre tusen år og mellom hver istid var det en periode på ca. tretti tusen år hvor klimaet ble varmere og varmere for så å bli kaldere og kaldere igjen. Nå er det vel i overkant av ti tusen år siden siste istid. Til og med i vår nære fortid har vi hatt perioder som har vert så varme at det var skog på Grønland, mens vi også har hatt kalde perioder, "den lille istid" http://no.wikipedia.org/wiki/Den_lille_istid hvor det ble avlingssvikt og hungersnød i de landene som ble berørt. Disse til dels store temperatursvingningene som blant annet har skapt våre fjorder og Saharas ørken, hva var det som var årsaken til dette? Og hvorfor skal vi tro at denne variasjonen i temperatur har stoppet opp akkurat nå når vi er i stand til å måle og forstå det meste som skjer her på jorda? Som en liten motvekt til VG, her er en artikkel fra Dagbladet: (Hvis denne avisen på noen måte kan sies å være mer seriøs da.) http://www.dagbladet.no/2010/12/14/nyheter/utenriks/snoballjorda/14713968/

Evner väger ju inget, och listan över dem blir ju bara längre, det ska ju mycket till innan man får börja fjerne från den listan, trots att alla evner inte behövs på alla turer. Jag har evnene i lista nr 3 och avancerad första-hjälpkunskap. Om någon har med suturset kan jag sy enkla sår vid behov (enkla = utan skador på senor eller nerver), men kommer inte ha med eget suturset på turen då det känns lite overkill på en så pass enkel tur med nära till hjälpen.

Nå har jo "tro" null verdi i en klima- og miljødebatt. Strengt tatt burde kun fakta og statistiske analyser få medieplass. Og 1995-2015 er ganske kort tidsperspektiv mtp måling av temperaturutvikling. - Litt som at en skuespiller får argumentere i mediene for at vaksiner er farlig. WHY??

Liten overnattings tur på målia DNT hytte (ca750moh). Gikk de snaue 4km i siste rest av skiløypene fra svaenlia i går kveld. Funka bra det, tørrere enn myra;) Knall solnedgang med 170km utsikt til glittertind, sola datt ned bak brummundkampen 6km unna Og mørkt ble det aldri.. Sov dårlig tross alright seng. Ikke fullt så bra i dag, -2 på morran før tåka rom veltende inn over myra. Endte i 150 meter sikt og regn fra tåka.. Hadde tenkt meg en bit til innover men slo det rask fra meg pga av vær og føre.. Frista lite og gå 12-14km i snøvær 17 mai

Det tror inte jag heller, världen är ganska tålig (kolla gärna in Perm-Trias utdöendet för en period då det mesta gick katastrofalt dåligt utan att världen gick under, och nej, jag menar det inte som jämförelse med dagens situation). Däremot riskerar vi väldigt stora ekonomiska och humanitära kostnader som det förmodligen vore betydligt billigare och skonsammare att försöka förebygga.

Det är så forskning går till. Man har några observationer och en idé om varför de ser ut som de gör. Sedan ställer man upp en hypotes om vad som kommer hända om idén är riktig och testar hypotesen genom att göra nya experiemnt eller samla in ny data eller modellera processen. Om experimenten/data insamlingen/modellen ger de svar som hypotesen föreslår så stödjer det ursprungsidén. Om idén får stöd av tillräckligt mycket data/experiment/modeller etc. så blir den så småningom etablerad i fältet. Det innebär såklart att en hel del av ursprungsidéerna är felaktiga, det är bara genom att forska på sånt som vi redan förstår någorlunda väl som man kan räkna med att oftast ha rätt (och de områden vi redan förstår är normalt sett de minst relevanta att forska på). I det här skedet är det ofta flera olika konkurrerande idéer som skulle kunna förklara observationerna, om någon av idéerna är mer dramatisk än de övriga får den förmodligen mer uppmärksamhet i media men om man följer fältet är det normalt uppenbart att debatten fortfarande pågår. I det här skedet är det rimligt att vara skeptisk till resultaten, idéerna är till sin natur ännu inte ordenligt testade. När en idé såsmåningom har samlat på sig tillräckligt mycket stödbevis för att bli etablerad i fältet är det en helt annan sak. De här idéerna förfinas fortfarande men de har accepterats som de bästa teorierna som finns i fältet. De kan såklart fortfarande ifrågasättas men att som lekman argumentera för att teorin är felaktig (alltså inte bara konstatera att man inte själv kan avgöra vad som är riktigt) är bara rimligt om man tycker att ens egen magkänsla väger tyngre än det samlade forskningsfältet. Att vi har pågående klimatförändringar till följd av av mänskliga utsläpp av växthusgaser är en sådan etablerad teori (medan en del av de tänkbara konsekvenserna fortfarande är osäkra). Problemet som lekman är naturligtvis att veta om det som beskrivs i tidningarna är otestade/halvtestade idéer eller etablerad forskning. I klimatdebatten gör dock IPCC en viktig insats för att sammanställa det samlade kunskapsläget i fältet. Vad gäller idéen om att Golfströmmen riskerar att stanna så är det en intressant idé. Vi vet att det har skett tidigare när stora mängder färskvatten kom ut i norra Atlanten och sitauationen vi har idag och väntar oss de närmaste hundra åren har en del likheter med det som skedde då. Frågan är dels teoretisk, är förutsättningarna vi har nu tillräckligt lika för att det ska vara möjligt? Dels politisk, om det kan ske, kan vi stanna avsmältningen innan vi når dit? Studien som du läste om i VG talar för att Golfströmmen åtminstone är så någorlunda stabil under nuvarande förhållanden. Det är helt klart ett område som är värt att forska på men det finns ännu inga etablerade svar. Angående temperaturstigningen i havet så är det mycket riktigt ett viktigt tecken på att vi har en pågående uppvärmning av jorden men då handlar det om ett stort antal mätpunkter spridda över haven. Att titta på en enstaka punkt är i det sammanhanget närmast meningslöst eftersom det då inte går att se om uppvärmningen beror på omflyttning av värme eller på att den totala energin ökar.

Jeg var på telttur på Oggevann i Birkenes fra fredag til lørdag.

@REJOHN Det var en rätt trevlig artikel du hade hittat. Jag ser dock inte hur du menar att den skulle vara relevant för den pågående diskussionen i här. Golfströmmen transporterar vatten från en plats till en annan. Temperaturen som uppmäts i den är därför i hög grad relaterad till varifrån vattnet kommer och hur mycket som transporteras, det vill säga, den flyttar värme ifrån en plats till en annan. Det innebär såklart också att mätningarna utanför Måløy inte kan säga något om hur den totala energibalansen på jorden ändras. Det artikeln tar upp är istället frågan om golfströmmen riskerar att försvagas eller helt stoppa om alltför mycket is smälter i norra Atlanten. Det är en pågående vetenskaplig debatt och alltså ingen fråga där forskningen har nått konsensus ännu (så jag vill också gärna ha svar på vilka "De" är som hade fle för tjugo år sedan och vad de hade fel om som du menar är en viktig poäng i sammanhanget). Att Golfstömmen kan försvagas av stora mängder smältvatten är ganska accepterat, det skedde förmodligen i slutskedet av den senaste istiden då de stora inlandsisarna i Nordamerika och Eurasien smälte. Om det skulle kunna ske till följd av de pågående klimatförändringarna är mer omdebatterat. Jag har inte följt debatten i detalj men mitt intryck är att "tänkbart men osannolikt" är den vanligaste uppfattningen men där kan jag ha fel. Mätningarna utanför Måløy är intressanta eftersom de visar att avsmältningen hittills inte har gett någon nämnvärd försvagning av vattnet som transporteras norrut utanför Norge. Det är naturligtvis glädjande och ett tecken på att den är relativt stabil men det garanterar inte att den är stabil under alla tänkbara framtidsscenarion. Det kommer nog att vara ett omdiskuterat forskningfält ett tag framöver.

I god Ingstad stil!

Gikk opp Fannaråki på rando på lørdag, og ble en tur opp til en ruin av en gammel sætra i Sunndalen på søndag. Ei helg med mye fint vær! Populært på Dyrhausryggen Opp mot Fannaråki Nedsnødde hytter på toppen Litt gråvær i Sunndalen Men det ble fint etter hvert! Utsikt fra Litlfalesetra. Snøvasskjerdingan

He, he jeg mener at vi må vente lenge før vi får bevis for forskningen ang. om klimaet er menneskeskapt, og inntil da kan vel "folk flest" mene hva de vil så lenge det ikke finnes bevis. At IPCC har (kanskje) beste argumenter akkurat nå får så være, men de eier ingen sannheter ennå, unntatt at klimaet endrer seg (og det ser jo alle?). Som det ble sagt over her så mener også jeg at utslipp og forurensning skal reduseres til et minimum, som et føre var. Ja, det er bakgrunnstallene for kakediagrammet jeg etterspør ( #1) "...med mindre noen mener WoS er kjøpt og betalt (shit)" ( #2) "det er paradoksalt at motstandere av fagfellevurdert forskning underbygger dette med at de "tenker selv". Da kan man jo si det om alt. Påfallende er det også at de som vet minst om et tema er de som tenker mest selv rundt det. Gjerne med god støtte i en eller annen youtube-film." ( #3) "Jeg velger å støtte meg på de som faktisk vet mest om dette p.t., så får jeg heller følge dem hvis de skulle finne ut at de har tatt feil." (#4) Mange hersketeknikker her, jeg viser til minst 4 stk kun i det ene innlegg (du kan nok kanskje si at dette også er en hersketeknikk fra min side )

Apropos "Jorda har hatt vekslende temperatur i flere millioner år" -begrepet, så er dette et kjent og tilbakevist argument. I stedet for å kjede uinteresserte her med hvorfor, linker jeg til Skeptical Science sin side om temaet: http://www.skepticalscience.com/climate-change-little-ice-age-medieval-warm-period.htm

Hittil har Fjellforum for meg vært et fristed fra konspirasjonstenkere og besserwissere. Det myldrer av dem for tida, både i vaksinedebatten og rundt klimadebatten. Snälla, la oss holde oss til vitenskapen (vitenskap er ikke noe lobbybasert man velger/ikke velger å tro på. Vitenskapsfolk derimot, er noe helt annet) og hvile våre konklusjoner på "føre-var" mentalitet - spesielt vi fjellfolk som er så glade i naturen. Hvis noen er interessert i denne ene forskeren mot strømmen, så er dette en S.V Avakyan, som fikk publisert sin artikkel i Herald of the Russian Academy of Sciences, i 2013. Han har absolutt bedrevet god forskning (derfor er han tatt med i kaka - hvem vet hva han trodde før han konkluderte?), men det har disse 9000 andre forskerne også gjort. Skulle vi støttet oss på mindretallets konklusjoner i klimasaken måtte vi gjort det i øvrig evidensbasert vitenskap også. Eksempelvis hadde kvikksølvbad fortsatt vært førstehåndsvalg for behandling av Syfilis, og antibiotika vært forkastet til fordel for homøopati. Siv Jensens uttalelser nylig gjør meg litt flau, men mest engstelig. Hun fornekter indirekte den vitenskapelige metode - og da er vel kysten klar for annet vrøvl også. (..og hvis noen begynner med Illuminati, klimapanel pay-off, New World Order, Jens Stoltenberg og chemtrails her nå så spiser jeg ryggsekken min )

Dette kan være en grei start for å sette seg inn i hvordan klimapanelet jobber: http://no.wikipedia.org/wiki/FNs_klimapanel For å bruke analogien din om Klimapanelet og et kirkemøte, så kan man si at mens et kirkemøte består av en liten elite som ut i fra sine egne antagelser tar avgjørelser på vegne av resten (og slik har det vært i snart 2000 år), så er Klimapanelet et organ som går igjennom hele verdens forskning og oppsummerer denne. Altså, Kirkemøte = "Hva syns vi? Det vi syns burde gjelde for alle andre". Klimapanel = "Hva syns alle andre? La oss lage en rapport som forteller hva alle andre mener". Det er altså ikke Klimapanelets egen mening det utgir, men oppsummeringen av den samlede kunnskapen vi mennesker har om vår påvirkning av naturen. Folk flest (dvs. forskere flest) har kommet fram til den konklusjonen at vi er hovedårsaken de senere årene. En av konklusjonene fra den siste rapporten sier "Menneskelig påvirkning av klimasystemet er opplagt. Det er svært sannsynlig (95-100% sannsynlighet) at menneskelig påvirkning var den dominerende årsaken til global oppvarming mellom 1951 og 2010." Om flertallet av verdens forskere hadde ment at menneskelig påvirkning IKKE var hovedårsaken, så ville rapporten hatt et annet resultat. Når dette er sagt, så har ikke jeg evne til å forstå mesteparten av den forskningen de gjennomgår, så jeg bøyer meg dessverre i støvet for disse yppersteprestene i Klimapanelet (og det er jo uheldig). Det optimale ville jo selvfølgelig være at jeg hadde kunnskap nok til å gjøre opp min egne mening, og si "jeg er enig i dette punktet, fordi..., men ikke dette punktet, fordi...", men det har jeg dessverre ikke. En sunn dose skepsis er alltid greit å ha i bakhodet. FN's klimarapport = For folk flest (Sammenligningen min av kirkemøtet og Klimapanelet er grovt forenklet og ganske urettferdig, men jeg tror det er noe i det allikevel.)

Takk for svar:) flott blogg larka! Turen jeg tenkte,Gå fra Røasanden og inn til revsjøen og padle til Rogen, så padle meg inn i Litlbudda og videre nedover mot Roasten og tilbake til Røasanden! i forhold til høyde på kart virker dette mest logisk for meg!