Vinnerliste

https://turhistorie.blogspot.com/ Grovt regnet ligger vi på ca 200 døgn på Nordkalotten siden 2012. Det har blitt noen turer og inntrykkene er mange. Det er ikke lett å finne de riktige ordene for å beskrive alle opplevelsene og minnene vi sitter igjen med. Men vi har prøvd etter beste evne å beskrive turene på denne bloggen. Det hele startet sommeren 2010, vi ønsket å oppleve naturen og være i villmarka over lengre tid. Planen ble at i mai 2012 skulle vi slutte jobbene våre, og være på tur mai, juni, juli og august. Etterhvert bestemte vi oss for fire turer vi skulle gjøre. Når dette var spikret begynte vi å kjøpe inn kart og finne aktuelle ruter på de nevnte områder. Rutene ble ikke planlagt for nøye siden vi ønsket at turene skulle bli litt til mens vi gikk, kjedelig med for faste rammer. Vi fikk også mye hjelp fra personer som var kjent i disse områdene, spesielt flere av medlemmene på Fjellforum var behjelpelige, og kom med gode råd som kom godt med. Takk for det. Sommeren 2012 dro vi på en padletur til Rogen naturreservat og Femundsmarka. En liten testtur. Her gikk alt strålende, og vi kunne ikke annet enn å glede oss til neste sommer. Etter to års venting kom endelig dagen. Vi hadde da sluttet jobbene våre, flyttet ut og sagt opp leiligheten. Nå var det oss og villmarka i fire måneder. Trykk på tittel for å lese turrapport: Øvre Pasvik Nasjonalpark Stabbursdalen nasjonalpark Ifjordfjellet Enaresjøen - Munkelva Når sommeren 2012 var historie, tok det ikke lang tid før vi begynte å savne tilbake til den ville og vakre naturen i den nordligste delen av vårt langstrakte land. Utforske, fiske hver eneste dag, spenningen og stillheten. Savnet ble rett og slett for stort, og nok en gang bestemte vi oss for en villmarksommer på Nordkalotten. Etter en lang planleggingsprosess hadde vi skissert en fire, fem turer som skulle gjennomføres sommeren 2014. Vi tok permisjon fra jobben og gleden over eventyret som ventet var minst like stor denne gangen. Trykk på tittel for å lese turrapporter: Pasvikdalen Gallokvidda Halkavarre Øvre Dividal nasjonalpark - nord Enaresjøen - som gikk til helvettin Øvre Dividal nasjonalpark - sør Oppsummert kan vi si at dette har vært et eventyr fra første stund. For en natur det er der oppe. Det er helt umulig å kåre en favorittur. Skogene i Pasvik, de krystallklare vanna i Øvre Dividal nasjonalpark, og den endeløse Enaresjøen er noen av turene som gjorde sterkt inntrykk. Vi håper at alle som leser disse turrapportene får inspirasjon til å pakke sekken, og ta samme eller en helt annen tur. Det har selvsagt ikke bare vært fryd og gammen. Når man er så lenge på tur er det garantert at motgangen kommer, det skjedde oss også. Men det som er så fint er at det er like garantert at motgang snur til medgang. Det slår aldri feil. Akkurat de kontrastene gjør turopplevelsen enda sterkere og bedre. Så nå sitter vi her da, og tenker. Hva blir neste prosjekt? Det er ikke godt å si, blir vel noen år før vi har mulighet til å gjøre det samme igjen. Minnene er mange, det er bare å lukke øynene så er vi nesten tilbake, i de stille skogene, de store viddene og de fiskerike innsjøene. Nordkalotten har ikke sett de siste av oss. Garantert! https://turhistorie.blogspot.com/

Såvidt jeg kan se er det Friluftslivets år i 2015. Dette bør vel være en utfordring for Fjellforum? Jeg ser for egen del at ukene har en tendens til å gå, og så blir det ikke så mange turer som jeg kanskje hadde planlagt men ikke klart å plotte inn i kalenderen. Mange kommenterer at de sliter med det samme i en travel hverdag. Hva med å gi Fjellforums-medlemmene noen utfordringer? Skal vi prøve å bli enige om en månedlig utfordring? Den som har klart alle utfordringene ved årets ende får hederlig omtale eller noe sånt. Kanskje vi også skulle komme med forslag på de litt spesielle turene i ukjente områder? Off the beaten track, dvs utenfor turistforeningens stikart og alle turbøkers anbefalinger. Tror det er mange som har områder de er glad i og som er ukjent for mange til tross for flott natur. Hva mener dere? Hvordan bør Fjellforum feire Friluftslivets år 2015? http://www.friluftslivetsar.no/

Gått den ukentlige turen fra Bogstadvannet til Tryvannstårnet. Litt tøffere forhold i dag enn vi har vært vant med det siste halve året. Siste bakken: Bak @Fjellfant1 ser vi gutta som står på snowboard for første gang denne sesongen Nesten fullmåne: Og nesten skiføre(vi så skispor):

Ooooog... DER er vi også i det som virker som en veldig lovende dialog med en større, kjent frivillig organisasjon, om mulighet for direkte økonomisk bistand til utstyrsanskaffelse.

1. Gode forberedelser Jeg finner det ganske effektivt å tenke meg om en gang eller to om jeg trenger å ta med en ting eller ei. Og folk som anbefaler pocket chainsaw antar jeg at ikke har peiling på hva de prater om. Ellers driver de med salg av driten, og prøver å få tømt lageret. Fantastisk håpløst produkt!

Outnorth er basert i Sverige, ja. Men i motsetning til seuf har outnorth gratis retur - det vil si at det følger med en adresselapp du klistrer på pakken som du bare leverer på posten. Ingen porto å betale. Alle forendelser fra dem er ferdig fortollet, ingenting ekstra å betale. Jeg har handlet en del hos dem, og har kun positive erfaringer. De svarer også ganske kjapt på forespørsel pr. epost.

1. Duct-/gaffa-/sølvtape - Gorillatape er ganske bra. Ellers funker jo sportstape også til det meste. 2. Pocket chainsaw - De typene jeg har prøvd har vært fullstendig ubrukelige. Sparkevillige bein er mer effektivt. 3. Tissetrakt for jenter - Er ikke i målgruppa men ei flaske å tisse på på uværsnetter kan være greit. 4. Gladpack - Huh??? 5. Stekeovn - Om man skal på tur med bobil er det sikkert greit men hva det har på denne lista å gjøre fatter jeg ikke. 6. Plaststrips - Tja, tjo...aldri hatt behov for det så har heller aldri tatt det med. Nå driver jeg ikke med allykano heller... 7. Espressomaskin - Slikt har jeg da ikke hjemme engang! Instantkaffe får holde. Kokekaffe om jeg virkelig skal sløve ved bålet. 8. Grillpinner - Spikkes på stedet! 9. Tynt tau - Bruker flaggstangsnor til å henge tarpen over på en del turer. Ligger igjen hjemme om ikke tarpen er med. 10. Eggeholder - Blir med på en og annen "velferdstur" med korte vandringer så man får egg & bacon til frokost! Min liste: 1 Tape. (Gaffatape, gorillatape, sportstape etc) Div nødreperasjoner av kropp, klær og utstyr. 2. Tau til å henge tarpen over. Får ei fin tørkesnor i ly av duken som bonus. 3. Alu-folie for steking av fisk på bålglørne. 4. Rema-pose eller lignende for å samle søpla i. 5. Camp-sko av type joggesko, trailsko etc. Greit å ha noe tørt og lett på såre og slitne bein etter en lang marsj. Foretrekker sko med goretex til dette formålet siden det fort kan bli vått uansett. 6. Nalgeneflaske med målestreker. Kan både brukes til vanndrikking, til å blande pannekakerøra i samt fungere som varmeflaske/sokketørker over natta. 7. Kniv. Har oftes med to. En til fisk/vilt og en til generelt dilldall i camp. 8. En god bok eller to. Kommer godt med på solo-turer om værgudene viser vrangsida noen dager. 9. Radio/MP3-spiller. Samme årsak som nr 8 på lista 10. Ei plastflaske med godt skotsk kildevann av den bedre typen som lukter bålrøyk og torv på en km avstand. Perfekt som kveldskos før man krabber i posen for natta.

I vinter var jeg hos mormor for å feire jul. Hun bor på Stranda, bare en kort kjøretur til både Tafjord og Geirangerfjorden. Jeg har i alle år sett innover disse fjordene uten å tenke så mye mer over det. Men nå som friluftsinteressen har fått blomstre opp, så var det ikke like lett å ikke tenke på dette flotte område når jeg la meg til å sove på kvelden. Jeg har hatt lyst til å gå en skikkelig tur her en stund. Vurderte det faktisk i 2013, men jeg var i for dårlig form til å gyve løs på disse bratte fjellsidene som er et kjennetegn for det meste av vestlandet. Så når jeg kom hjem fra juleferien hadde jeg mer eller mindre bestemt meg, jeg skulle tilbake i sommer, og da med tursekk og fjellsko. Men jeg var ikke så interessert i å gå alene. Denne turen var først kalkulert til å ta en ukes tid. Det blir fort litt kjedelig spesielt siden jeg hadde tanker om gå gå litt ut på sensommer/tidlig høst. Det betyr som regel lite folk i fjellet. Så etter mye om og men, hadde jeg fått med meg @Walle. Endelig skulle mr. Saltfjellet få bryne seg på noe annet. @7homas og @Tor Magnus skulle egentlig også være med, men de måtte trekke seg av forskjellige grunner. Etter noen måneder med sporadisk planlegging og impulsiv shopping, satt vi med hver vår Guinness i hånda på Gardermoen søndag 31. august 2014. Selveste Walle: Selveste tronn: Vi måtte være hjemme innen to uker, plenty tid til å gå i fjella. Så lang tur har vi faktisk aldri gått før. Men jeg følte meg godt forberedt, med motbakketreninger gjennom hele året og to flotte turer i forkant som man kan lese om her: Vi hadde fly til Vigra og Ålesund, hvor vi tok buss til Moa, så ny buss til Stranda hvor mormor hentet oss på kaia. Der ble vi godt mottatt, med middag, kaker, vin og øl, akkurat som det pleier å være hos mormor Jeg har satt alle turdagene i spoilers, så det ikke blir så voldsomt å laste med en gang. Er en god del bilder i denne posten. Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Dag 10 Dag 11 Hva skal man si.. Dette var en herlig tur i et mektig fjellområde. De eneste vi møtte på sti, var de to gamle kara ved Torsbu, ellers var det helt folketomt. Jeg skal tilbake

Utenlands-baserte nettbutikker trenger vi (for å ikke virke som jeg er fanatisk motstander av slike butikker), men det jeg reagerer veldig sterkt på er slike butikker som bevisst (eller i beste fall ved å ikke være veldig tydelig på dette) skjuler det faktum at de er basert i utlandet og at kunden da må betale mva og tollbehandlingsgebyr for alle kjøp over 200kr. Det burde omtrent kommet opp en advarsel i det du sendte inn bestilling. En annen ting med Outnorth jeg ikke liker er at det ikke står førpriser på varer som er på tilbud hos dem. Ikke det at førpriser nødvendigvis er det aller viktigste, men nyttig å kunne se tross alt. Der synes jeg Fjellsport.no har valgt en mye ryddigere løsning...

Enig...på sommeren legger jeg igjen fotposene

En kveld på forumchatten på vårparten var det som vanlig snakk om utstyr, fine turer og andre ting som ikke passer inn i en turrapport. Når jeg hadde skrudd av EDBen for kvelden var det bestemt. @graham og jeg skulle ta en uke i Saltfjellet. Det ble mange revisjoner av planen for turen. Nord - Sør, Øst - Vest, Sør - Nord... Er ikke lett å velge skasei! Eneste jeg visste var at jeg måtte være på jobb kl 0700 25. august i Oslo, så da bestilte jeg like gjerne flybillett hjem fra Bodø kvelden før. Etter dette ble det litt stille. Jeg hadde en tur til Rondane helgen før avreise til Saltfjellet, samt en tur til Tafjordfjella og Reinheimen en uke etter at vi skulle være hjemme igjen. Dette betyr mye planlegging, og jeg hater planlegging! Men etter litt mer research utover sommeren finner vi ut at det letteste logistikkmessig er å ta toget til Lønsdal, gå inn til Saltfjellstua så følge stien nordover mot Lurfjellstua og Bodø. Da bestiller jeg billetter med Norges Statsbaner over telefon. Jeg togbillett fra Oslo S til Lønsdal for kroner 389 inkludert komfort fra Trondheim. Vi fikk sitteplasser sammen hele veien fra Heimdal, hvor Jørgen hoppet på, noe som viste seg unødvendig på Nordlandsbanen, for der kunne man nesten få hele vogner for seg selv. Avreisedato for min del var fredag 15. august i 23 tiden. Torsdag 14. august satt jeg og skravlet med Graham om noen siste detaljer, og det var bra, for jeg hadde helt glemt at vi hadde gjort noen endringer i planene når vi bestilte togbilletten, som gjorde at jeg måtte reise fredag kveld, og ikke lørdag kveld. Da fikk jeg med andre ord et døgn på meg å handle inn all maten, og pakke sekken og utstyret. Dette økte stressfaktoren en liten skvett på fredag, men jeg skulle heldigvis ta nattoget som ga meg nok tid til å skaffe alt jeg trengte etter jobb. Pakkingen gikk også høvelig bra. Ble riktig nok noen bæreposer med mat for første kvelden jeg måtte drasse på. Men til slutt satt jeg på toget som planlagt. Nattoget var skikkelig dritt, som vanlig. Nordlandsbanen derimot var ganske åleit, med god benplass, og masse kaffe. Men etter 17 timer på toget kjente jeg at det vår skikkelig digg å komme fram til Lønsdal. Midt i ingenmannsland(relativt). Det var ca 900 meter å gå til første hytte på turen. Lønsstua var som alle andre hytter i området. En ny og en gammel stue hvor den gamle er forbeholdt folk som tåler hund. Det gjør ikke jeg, så vi holdt oss i de stort sett hundefrie hyttene. Der var det en dame på hytta når vi kom. Hun hadde vært ute og plukket bær, mens hun overnattet på ymse hytter på vei sørover. Vi fikk neste dag sitte på med hun til Semska. Like etter kom to andre damer som også var på bærtur. Så det ble nok plass heldigvis. Denne kvelden ble det noen masse koteletter, poteter og surkål til middag. Intet mindre enn et herremåltid. Det ble også noen obligatoriske øl denne første kvelden, i tillegg til at vi ble påspandert en Jaeger av bærplukkerne. Bra start på turen kan man si. Neste dag startet turen på ordentlig, selv om jeg allerede har hatt to netter på veien. Vi ble som sagt kjørt til Semska. Vi ble fortalt at det var bedre å gå inn derfra, enn fra Lønsdal, for da slapp vi å gå inn den tunge Steindalen. Jeg har dessverre null begrep om tid og kilometer på denne turen, men jeg tipper det var ca 20km, og vi brukte sikkert 7 timer. Da er vi i gang, på vei inn i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark. Vi prøvde oss litt i et vann halvveis langs stien. Null liv her.. Flott dag, flott sti, dette ga et godt førsteinntrykk av turen Vi ser endelig Søndre Bjøllåvatnet, da er det ikke langt igjen: Flott bru over en forholdsvis stri elv før vi kom til stua. På hytta ble det reinsdyrsgryte med ymse ting og tang. Vi hadde lagt igjen rømmen en eller annen plass, så vi måtte klare oss uten denne gangen. Men det var en flott dag, vi hadde en flott hytte helt for oss selv, og kunne ikke gjøre annet enn å ta ting med knusende ro Saltfjellstua(sikringsbua) i solnedgang: Så ble det mandag. Neste stopp er Bjøllåvasstua. Dette er den korteste etappen på turen, men også den kjedeligste, da vi må følge et vann en tredel av turen. Jeg poserer foran Saltfjellstua før avgang. Og etter ca. 500 meter innser Graham at det er litt krise. Ene skulderreima på sekken har gått opp i sømmen der den er festet i ryggen på sekken. Heldigvis har han drassa rundt på forsvarets sysett i 10 år, og nå er det på tide å bruke det. Det tar ganske lang tid å sy igjennom det tøffe stoffet på reima, men vi kommer i mål, og kommer oss videre. Jeg satt stort sett på ræva og nøt utsikten. Men tilbød meg også å ta litt ekstra vekt for å avlaste sekken så vi ser om den holder. Langs stien finner vi mye levninger etter den gamle telegraflinjen som gikk over Saltfjellet i gamledag(g)er. Og det er jevnt over godt merket her i Saltfjellet, tidvis litt vel godt merket. Vi tok en rask lunsj på Midtistua, i mine øyne en av de finere stuene til Bodø og Omegns turistforening. Saltfjellstua som er enda finere tilhører Rana. Så går stien langs det ca 6km lange Nordre Bjøllåvatnet. Eneste avbrekket her er den flotte Steinbua en times tid før Bjøllåvasstua. Vi tok en liten lunsj på Steinbua, hvor det går helt fint å overnatte. Litt trekkfullt, og lite eller ingen ved. Jeg ser ut som en dust som vanlig: På Bjøllåvasstua tok vi sikringsbua. Var noen tyskere i hovedhytta som mente det var et lurt triks. Vi er ikke vond å be. Brukte ca. 45sek blank på å varme opp. Og til middag ble det litt stekt chorizo med sjalottlauk, hvitlauk og chili. Det er nå langt bedre enn real. Når vi kommer over haugen fra Bjøllåvasstua på vei til Tverrbrennstua innser vi at det blir ganske variert terreng. Det er lover godt, for å gå på flata er kjedelige greier. Vi møter så noen reinsdyr, som ikke blir de siste. Det blir en liten pause ved en idyllisk liten bekk. Jeg innser at det er veldig mye idyllisk i dette fjellet Så går vi på en smell igjen. Det kommer en regnskur så vi må ta på oss regntøy. Når vi skal ta på oss sekkene igjen innser Jørgen at det er noe muffens med magebeltet. Et nytt slag under beltestedet. To låsemuttere har låst seg selv opp, og som en halvhjerta tungpakker som Graham er, så har han selvsagt ikke med seg umbrako. Men jeg finner fram litt av ridgelinen jeg har til tarpen min, og trer om sekken så den kanskje vil holde til neste hytte: Ny pause ved et vann vest for Øver-Oksvatnet. Planen var opprinnelig å fiske i Øver-Oksvatnet. Men rep av sekk tok såpass lang tid at vi sløyfet det. Også var det uutholdelige mengder knott nede ved det vannet, så jeg holdt på klikke i vinkel hver gang vi stoppet opp. Litt synd for dette var det eneste vannet hvor vi så noe særlig liv. Men nå begynner vi å se mål. Med unntak av litt regnvær og sekketrøbbel, så har det vært en fin dag og fin etappe. Når vi kom fram til Tverrbrennstua var det et par bærplukkere der. Hun ene var også hyttetilsyn, og hadde tilgang til utstyrsboden i hytta. FLAKS, for der var det umbrakosett, og vi fikk reparert sekken til G. Det kom litt folk på denne hytta, men var ikke i nærheten av fullt. G og jeg fikk et firemannsrom for oss selv. Middag var omtrent det samme som kvelden før. Så ble det vel onsdag, og neste mål er Lurfjellstua. Vi har nå bestemt oss for å dra dit og ta et par dager der med topptur og fisketur. Klar for avmarsj: Mye spennende steinformasjoner etter Beiarskaret Lokale dusjfasiliteter nede i Misværdalen. Stien i fjellsia langs Gjømmervatnet er ikke så ille som vi liker å gi inntrykk av. Dette var avmerket på kartet som et bygg. Vi drømte om en pub eller lignende brun kneipe hvor vi kunne komme oss vekk fra regnværet for å spise lunsj. Vi ble mildt sagt skuffet Vi har nå de siste dagene tidvis sett det som vi(eller jeg) kalte Spisse Satan. Ifølge de lokale heter det visstnok Djeveltanna, men jeg mener fortsatt det fjellet heter Spisse Satan, så får de forvirra lokale kalle det hva de vil. Vi kom ganske sent fram til Lurfjellstua. Det ble en relativt seig tur med mye kupert terreng. Real til middag, og vi begynte å se bånn av 60% vår, og kokekaffen var det nesten tomt for. Ikke så mye å se fram til lengre, annet enn en finfin topptur på 1300 meter og rykter om godt fiske i Skorrigorri-vatnet. Helt krise var det med andre ord ikke At sekken til G hadde holdt hele veien hit var jo også et mirakel. Dette hyttetunet er ett av de mest idylliske jeg har vært på. Det er to hytter, samt et vedskjul som deles av en flott bekk. Det er brolagt mellom hyttene, så det er lett å komme seg til f.eks. utedassen selv i mørket. Vi hadde hytta vår for oss selv, og det lå et par med hund i den andre hytta. Ikke smekkfullt med andre ord Torsdag så været helt greit ut, så vi valgte å gå opp til Lurefjelltinden. Vi ble rådet å ta en liten omvei av de vi møtte på Tverrbrennstua. Så vi fulgte stien 5-600 meter mot Store Sandvatnet før vi skar ut i terrenget mot skaret opp mot Kjerringvatnet. G har stålkontroll som vanlig. Når vi har kommet opp i skaret gikk vi direkte mot tinden. Fin vei opp. Men mens vi gikk oppover kom det et ganske lavt skylag som akkurat tok tak i nabotoppene. Her ser vi Spisse Satan som er en del av de flotte Børvasstindan, og lofotveggen langt i det fjerne. G er kjempeglad for å nå toppen Jeg er bare skeptisk. På vei ned fra tinden på den smaleste delen av "eggen". Her måtte det andre paret snu, men som alle vet, så er jeg sabla tøff i trynet: På kvelden kom det en kar vi også hadde møtt på Tverrbrennstua. Han tilbød oss vin, og høflig som vi er takket vi pent ja Real til middag nå også, men vi kunne ikke akkurat klage Fredag, siste hele dag i fjellet, ble satt av til fisketur. Det hadde ikke blitt så mange kast med stanga denne turen, så nå var det vår tur å få stortorsken. Jeg hadde fluestang som jeg kjøpte for slikk og ingenting av @Nordhauk tidligere i sommer. Vi gikk til Skorrigorri langs en ekstremt våt og gjørmete sti. Det regnet selvsagt denne dagen, sånn det skal gjøre på fisketur ifølge Ø. Sunde. Når vi kom fram satte vi opp teltet. Vi gikk hver vår retning og fisket et stykke rundt vannet. Men det var helt dødt, og alt for grunt. Dette gikk litt fort og gæli, da ser det slik ut Vi gikk lei etter noen timer, og satte oss inn i teltet for litt kaffe og mat. Da pakket vi sakene og gikk tilbake til hytta. Det hadde ikke kommet noen flere når vi kom tilbake, men det tok ikke lang tid før det strømmet på med folk, og innen kvelden var omme, var vel begge hytter fulle. Noen endte på gulvet i stua(etter hvert,på grunn av snorking tror jeg). Men det var nå hyggelig stemning, og vi ble tilbudt både konjakk og skyss til Bodø dagen derpå. Vi sier ja takk, begge deler På lørdag avtaler vi å møtes ved bilen til de vi skal sitte på med i 2-3 tiden. Da drar vi til Skorrigorri for å kanskje prøve litt fiske igjen. I dag er det flott vær for både topptur og fisking, og vi ender egentlig bare med å slappe av ved Skorrigorri. Her prøver jeg å ta bilde av Lurfjelltinden, men det blir ikke veldig spektakulært. Vi slapper av en liten stund før vi tar beina fatt og går mot parkeringsplassen ved Svartvasssætra. Det tar ikke lang tid for oss å komme dit, og vi setter oss ned og venter. Men klokka går, og når den blir godt over 16 begynner vi å bli litt skeptisk. Vi må jo rekke ølsalget. Det kommer en gjeng, og vi spør om vi har sett skyssen vår. Vi får en rimelig grei beskrivelse, og indikasjoner på at de ikke kommer ned med det første. Da klarer vi å grine oss til å sitte på med det ene paret til Tverrlandet. Vi rakk ølsalget på Tverrlandet med 10min I Bodø tok vi inn på Radisson Blu, dusjet, spise en burger på Bryggerikaia, og saumfartet Bodø for brune kneiper. Ble ikke kjempeseint på to slitne karer. Vi hadde fly i 18-19 tiden. G til Trondheim, jeg til Oslo. Det ble litt tid å slå i hjel, men med finværet som endelig var kommet, så gikk det helt greit Takk for at du gadd å lese dette tøvet. Og takk til G for å gidde å drasse på en bleikfeit bergenser på tur. Saltfjellet anbefales virkelig. I hovedsak lite folk, og variert flott terreng. Det er noe for de fleste i dette kompakte fjellområdet. Det er ikke utenkelig at jeg reiser tilbake en vakker dag.

http://tinyurl.com/pwtkk26

Bra syn, inte speciellt bra hörsel, rent ut sagt dålig luktsinne, bra smaksinne, mitt på trädet för känsel. Långsamma men uthålliga löpare, otroligt svaga för vår storlek, riktigt uselt svagt bett. Definitivt ingen samling av bara superegenskaper. Människans två superegenskaper är väl intelligensen och förmågan att kunna jaga ett byte i timmar och rent av dagar i sträck, bara vi har tillgång till vatten. Tyvärr är det allt för många som är dåliga på att utnyttja något av människornas försprång.

Det viktigaste er at støvlane passar føttene dine. Og det er eigentleg det einaste viktige. Dette er det bare du som kan sjekke, og du må prøve støvlane godt før du kjøper dei.

har en eldre 118 ville helt klart kjøpt 144 av de to i dag. lavere last ved samme volum, større bæreflate å lettere å finne ting i pulken p.g.a mindre ``stapping`` hadde jeg skulle kjøpt ny pulk nå ville jeg hatt 180cm til 220cm

Jobber med saken! (Studerer Barnehagelærer med vekt på Natur, Helse og Bevegelse)

Mennesket er vel et "superdyr"?

Superdjur är ju en intressant tanke. Den största enskilda orsaken till att de inte existerar är väl en kombination av energi och plats och nödvändighet. Energi: Starkare, uthålligare djur har mer muskler och behöver mer mat för att underhålla dem. Vid dålig tillgång på mat är det alltså superdjuren som dör först, och därmed även supergenerna. Plats: Superorganen kräver större plats, med större ögon, större näsa, större lungor och hjärta mm blir djuren totalt större och mer energikrävande. Många av de mest krävande organen sitter dessutom på huvudet, hörsel, syn och lukt, samt även vapen, mun och tänder sitter där. Resultatet blir jättehuvud som måste hållas uppe av en väldigt muskulös hals och drivas framåt av en kraftfull kropp för att supersinnena ska ha effekt, och därmed är vi tillbaka på energiåtgång. Nödvändighet: I många miljöer är inte alla sinnen så viktiga. Vinsten för t.ex en örn med superhörsel och luktsinne är minimal. De tar dock fortsatt lika mycket plats och energi. Kort sagt har superdjuret inte fördel av att vara superdjur, det gör det tvärtom mer känsligt och är därför de första som stryker med vid dåliga förhållanden. De finns helt enkelt inte för att det är en evolutionär nackdel.

Vi har også vært fornøyd med Alfa Hot Kid. Kjøpte i tillegg sånne (forede) trekk til å ha utenpå i fjor, og det hjalp også godt.

Hej Tronn Super flot turrapport, og mange gode billeder, virkelig god inspiration tak for oplevelsen Trist du ikke fangede fisk, - bedre held næste gang du skal på tur.

Så det ble - langsgående vannblemmer på begge sider av begge hælene - knudrete blemmer mellom stortærne og neste tær Første er kort og greit på grunn av en innersåle med høye kanter som har blitt for smale. Begrenset skaden ved å skjære til sålene og bytte til tykkere sokker første kvelden, men når hesten har rømt hjelper det ikke å lukke stalldøra. Hva som skjedde mellom tærne aner jeg ikke. Gikk en tur i går med tynne såler og lette støvler. Kunne kjenne det gro for hvert skritt...

Handle lokalt, i den grad det går - that's my motto. Og ja, handle mindre - er min tanke men det er ikke så lett akkurat ..

Lørdag kveld hadde jeg gjester og serverte lasagne. Den var laget helt fra bunnen av, ja med unntak av pastaplatene. Jeg har prøvd Toro lasagne fra pakke, og de kan kalle dette hva de vil, men vær så snill, ikke kall det lasagne. I ekte lasagne så skal det, i tillegg til kjøttsausen, også være mozarella ost eller ostesaus mellom lagene av pastaplater. Jeg mener å huske at denne delen er utelatt i Toro sin variant.

Jeg har ny og gammel Dovre-bukser (ikke den nyeste dri3) og den nyeste er mye mer posete og mindre formsydd enn min gamle, begge er i samme str. Jeg liker ikke den nyeste noe særlig, så den gamle er tatt ut av pensjonisttilværelsen igjen, til tross for at den slepper igjennom mere vann enn før.

Outnorth har moms inkl i alle sine varer. Har bestilt saker derfra et par ganger og er ikke annet enn fornøyd. Når det kommer til førpriser så kan det diskuteres hva som er ryddigst. Se på Amazon f.eks. som alltid oppgir veiledende pris som standard og alt under det er "tilbud", dette er et velkjent salgstriks. Et annet eksempel er Bergans Sastrugi fra bergans.no som oppgir førpris på 4500. Denne jakken kostet 2500 på XXL, så man kan lett bli lurt til å tro at det er et kjempetilbud hvis man ikke sjekker.

Muligens et viktig poeng. Men på en annen side, hvis de arvelige forandingene er svært små så vil de spre seg i hele bestanden lenge før "selektivt utvalg" får luket ut eventuelle dårlig tilpassede individer. Det eneste virkelige intensivet for vidreføring av nye genvarianter i en bestand er jo evnen til å reprodusere seg. Og for å påvirke denne nevneverdig må antagelig de negative avvikene være ganske store. Parringsritualer kan til og med i teorien bli til en trussel for artens eksistens. Gamle sterile tiurer kan f.eks være så store at de fortrenger de yngre forplantningsdyktige fuglene. Hvis dette var noe som utviklet seg kunne man lett tenke seg at storfugl kunne utrydde seg selv gjennom "den sterkestes rett". Slike problemstillinger finnes det uendelig mange av. Et annet spørsmål er muligens hvordan man kan skille de innebygde variasjonsmulighetene fra helt nye egenskaper. Kanskje er det umulig? Man vet vel fremdeles ikke så mye om dette. Hvorfor har vi f.eks så mye felles dna med en bannan? Jeg har ofte lurt på hvorfor elger ikke har utviklet svært farlige permanente gevir som ingen ulver turde komme i nærheten av. Gjerne slik at de kunne spidde dyr som prøvde å bite dem i nakken. Jeg har heller aldri forstått hvorfor elgen er så treg. Man skulle tro at raske elger hadde størst overlevelsesevne og at de derfor bare ville bli raskere og raskere til beins. Men nei. Kort sagt, hvorfor har arveegenskapene så mange ulogiske begrensninger som bare tjener interessene til artens fiender? Det skaper ballanse i naturen, men rent "matematisk" virker det helt ulogisk. Noe som illustrerer dette er kanskje problemet med hvordan nye arter plutselig kan ødelegge et etablert samspill i en økologi. Hvis evolusjonsteorien hadde vært reell, så skulle man vel tro at konkurransen mellom artene hadde vært så stor, og så tilpasset det lokale miljøet, at nye arter ville vært sjanseløse?

De har såvidt jeg forstår varehus i Sverige, så alle bestillinger som blir gjort på de nordiske nettsidene deres (inkludert den finske) blir pakket og ekspedert derifra. Går ut i fra at dette også gjelder for de øvrige (tyske, "europeiske" og japanske etc) versjonene av nettsidene også. Kunne med fordel vært mye bedre opplyst om dette på sidene deres. Den eneste referansen de har om dette er er en linje i FAQ seksjonen deres, som informerer om at det ikke tilkommer ekstra kostnader i forbindelse med at varen blir sendt fra Sverige... Interessant. Har du noen linker til nettbutikker som driver på den måten? I alle nettbutikkene som jeg har handlet fra, kommer det opp en slik "advarsel" som du etterlyser, der man ved bekreftelse av ordren, må "huke av på" at man har gjort seg kjent med/aksepterer salgsvilkårene som butikken opererer med. Jeg har til nå ikke handlet fra en nettbutikk som ikke har en link til salgsvilkårene i forbindelse med teksten som man "huker av på", Outnorth har feks følgende avsnitt i sine salgsbetingelser: Mytrendyphone som du nevner litt lengre opp i tråden har dette i sine salgsvilkår

Evolusjonen virker fremdeles på oss mennesker. Det er bare det at vi ikke trenger å forandre oss fordi vi som regel forandrer miljøet vi lever i istedet for at miljøforandringer tvinger frem forandringer hos oss. Men det er en forandring som beviselig er evolusjon, eller tilpasning hos noen mennesker. Sherpaene som lever i ekstreme høyder, høyder hvor de fleste av oss fra lavlandet ville dø i løpet av dager eller uker. De har utviklet egenskaper som vi ikke har. (Dette har jeg også beskrevet litt tidligere i denne tråden.) Høyde og tynn luft blir ofte brukt av idrettsfolk for å øke produksjonen av røde blodlegemer (hemoglobin) . Dette er en kjent effekt av å oppholde seg i høyden, men sherpaene har ikke mer hemoglobin i blodet enn oss andre, men de har utviklet et tettere nett av tynne blodårer som transporterer oksygenrikt blod rundt om i kroppen. Sherpaenes barn blir født med denne forskjellen, altså har evolusjonen endret dem slik at de kan leve i dette miljøet. Ellers så går endringer forårsaket av evolusjon vanligvis så sakte at det er vanskelig for oss mennesker som bare lever 80 - 100 år å oppdage det. Men det går å se litt historisk på dette. Når en kvinne velger hvem som skal bli far til hennes barn så ligger det i underbevisstheten at hun velger en som vil gi barna best mulig sjanse til å leve opp. For noen tusen år siden så var det stort sett sterke menn som var dyktige til å jakte og beskytte familien sin som fikk føre genene sine videre. Senere, i bondesamfunnet, så var det styrke og evnen til å drive jordbruk som var viktigst, men i dag er det stort sett evnen til økonomisk trygghet som betyr noe. En hver tid og et hvert miljø favoriserer de som er mest tilpassningsdyktige og dette vil da, over tid, gi små men nødvendige forandringer både hos dyr og mennesker. Hvis vi for eksempel plutselig hadde fått en situasjon hvor man på nytt ble nødt til å leve i og livnære seg fra naturen så var det nok fryktelig mange barn som ikke ville klare å nå en så høy alder at de kunne produsere egne barn. Foreldrene var rett og slett ikke flinke nok til jakt og fangst, men de med evne til å tilpasse seg miljøet og som klarte å fø opp barna sine ville da få ført sine gener videre og i løpet av noen generasjoner så ville de genene som ga god overlevelse være de dominerende. F.eks. så har vi fått vår hvite hud gjennom evolusjon. Da de første små grupper av arten homo sapiens vandret ut fra Afrika var vi høyst sannsynlig svarte. Senere har denne arten forandret seg til de mange forskjellige menneskeraser som finner på jorda. Evolusjon er ikke vanskeligere enn dette. Evolusjon er kun et naturstyrt avlsprogram for å få frem en sterk og levedyktig rase, i motsetning til hunden som er et resultat av menneskestyrt avl.

Flott turrapport. Men trasig at det var dårlig med fangst. Noen tyskere jeg hjalp litt med praktiske spørsmål klarte å spise seg lei på ørret og røye, så noen har da flaks. Men mulig at han var mer dedikert og brukte lenger tid ved de vannene han fisket i.

Det ble en lang kjøretur for Søndagsturens utflukt denne gangen, helt til Lund kommune og i nærheten av Bjørnestad skitrekk. Et par kilometer før jeg var fremme var det snø i luften, på bakken og som slaps på veien. Så vel fremme var det bare å sæla på med litt varmt og vannavvisende tøy og traske avgårde i lett snøfall og 4 grader. Dette er et område jeg ikke har vært i før og selv om været ikke gjorde sitt til at området kanskje fremsto på sitt beste, ser jeg absolutt potensialet her til flere turer, ettersom snøen legger seg skikkelig, eller når våren og sommeren kommer. Det er nok en nydelig plass. Langs ruta var det flere dyrespor og beveren hadde nok funnet "sitt" vann der oppe ved Nedre Sandtjørna, for der var det felt et utall trær. Hadde jeg hatt litt bedre tid skulle jeg ha fyrt opp et bål ved et av vannene eller inni skogen, men det får bli neste gang. Ellers er det verdt å nevne at turen nok ikke tar 5 timer uten stopp, som UT.no sier, da heller litt over 2 timer, får vel sende en feilmelding inn der for det var en i overkant grov feil God tur! Link til turen på UT.no og en Link fra Friluftsrådet i Dalene som sier litt mer om området og stølene.

Det kommer jo helt an på hvordan tur jeg skal på. Om jeg skal på fjellet er lista anderledes enn om jeg skal i skogen. Hvor mange dager jeg skal være ute har jo også en betydning. Men det som jeg alltid har med på tur er: 1. Hunden min. Nytte-Tja, ikke enda, nå bærer han kun sin egen mat, men når han blir voksen kan han bære litt for meg også. Hygge-Turen blir ikke den samme uten 2. Sportstape. Nytte-Foreløpig bare for å forhindre gnagsår, men kjekt å ha. Hygge-Litt, det er jo hyggelig å ikke ha vondt når man går. 3. Stormlighter. Nytte-Helt klart. Hygge-Ja, om man er i skogen så kan man få fyr på bålet. 4. Førstehjelpsutstyr. Nytte-Ikke så mye enda, heldigvis. Hygge-Vil vel ikke påstå jeg hygger meg når jeg får bruk for det. 5. Lue. Nytte-Ja, på nesten alle turer på fjellet. Hygge-Ja, det er kos å være varm på ørene. 6. Langline eller kobbel. Nytte-Ja, når hunden ikke vil høre. Kan også brukes som tau om man skulle trenge det. Hygge-Nei! 7. Mat. Nytte-Definitivt. Jeg fungerer ikke når jeg er sulten. Hygge-Stort sett, men ikke så veldig i 20 blå og stiv kuling. 8. Vannflaske. Nytte-Jepp. Hygge-Vel, tilgang til vann gjør ihvertfall så det ikke blir uhygge. 9. Kniv. Nytte-Ja. Hygge-Nei, eller, noen ganger er det jo hyggelig å spikke litt 10. Do-papir. Nytte-Ja, uten at jeg skal gå mer i detalj. Hygge-Absolutt ikke. Tror det er alt det jeg alltid har med på tur. Ihvertfall om turen er mer enn 3 timer lang. Så til lista til fjellfolket: 1. Duct-/gaffa-/sølvtape - sportstape gjør samme nytta 2. Pocket chainsaw - om jeg skal i skogen og planen er å lage bål så har jeg med en vanlig tursag 3. Tissetrakt for jenter - Tror ærlig talt ikke jeg hadde klart å tisse på den måten, hadde garantert fått spærre. Er da ikke så ille å sette seg på huk. 4. Gladpack - Aldri tenkt på engang 5. Stekeovn - Har med primus om jeg har tenkt til å lage mat eller koke vann, men stekeovn var da litt voldsomt. 6. Plaststrips - Plaststrips minner meg for mye om jobb så det får ikke være med på tur 7. Espressomaskin - Om jeg skal slå på stortromma hva gjelder kaffe så har jeg kokekaffe, ellers går det i pulverkaffe 8. Grillpinner - Ehh...om man er et sted hvor man finner ved til pølsebålet så finner man da noe å spikke pølsepinner av også. 9. Tynt tau - Må være denne langlina da, men hadde jeg ikke hatt hund hadde jeg ikke hatt noe som lignet på tau heller. 10. Eggeholder - Tåler ikke egg så da er vel poenget med eggeholder også litt borte, men jeg hadde ikke hatt det med på tur uansett.

Sauebæsj på teltplassen er sikkert en høyst reel problemstilling, men dog uhyre lokal, og noen ganger må det være lov å diskutere de store, globale utfordringene; det er snart for sent vil mange hevde

Som viddal beskrev så er også min erfaring at det er litt lite for 2 personer om vinteren. Selv om man lar noe være ute så blir det lite plass. Andre årstider er plassen helt ok. Har benyttet mitt i kraftig vind hvor jeg var glad jeg gikk over barduner etc før jeg krøp i hi. Når uværet kom så stod teltet like godt men jeg sov ikke så godt som vanlig.

Nå kommer snart moderatoren og stopper tråden La oss heller snakke om all den sauebæsjen som ligger akkurat der man skal sette opp teltet.

Solid utstyrsrapport Anders! Har mange av de samme erfaringene med Allak. Brukte det mest på vinteren da jeg hadde teltet, og da var erfaringen at det er det teltet jeg har opplevd minst kondens i. Åpnet lukene i toppen slik at det ble full "gjennomtrekk" om det ikke var mye vind. Som snøplugger brukte jeg Hellsport 50cm snøplugger, siden det var det som var i butikken da jeg trengte plugger. Fungerte godt. Ellers var jeg mindre fornøyd de gangene jeg våknet med snø oppover halve innerteltet i hodeenden. Siden det ikke er stormmatter kan det være en utfordring å dekke til nede langs kantene om det er hardt underlag. Resultatet er at snøen lett kommer inn mellom ytterteltet og innerteltet og legger seg opp langs veggen om det blåder en del. Var også en hel del runder rundt teltet som skulle til når en er en person som setter det opp alene. Et tunneltelt er enklere å sette opp for en person, spesielt om det blåser en del når en slår leir. Solgte teltet siden det var for tungt å dra med seg for en person, og ble lite brukt. Ellers meget fornøyd.

Var på hyttetur til Haugastølen i helgen, sammen med fire kompiser. Ingen mobildekning, ikke strøm og utedo. Fantastisk helg!

Jøss, så grundig! Vi har også Allak og har stort sett det samme inntrykket som dere har. For å sikre god ventilasjon, særlig på vinteren, lønner det seg å åpne mest mulig opp i toppen av teltet. Med Allak er det veldig gode muligheter for dette. Vi har bare unntaksvis på topphatten. Den blir som regel liggende i teltposen, da kan man noen ganger være så heldig å kunne ligge og se på stjernene

Bra anmeldelse, jeg anbefaler også Allak på det sterkeste. Synes nok det blir litt lite for to personer på vintertur men ellers er det topp. Fikk testet det skikkelig i fjor hvor vi lå 3 dager i vinterstorm på Dovre med målinger på 26-28 m/s. Trodde seriøst at teltete skulle revne i fillebiter så jeg satt med klærne på for evaukering, men Allak bestod med glans.

I godt tempo. Så var det tid for søndagstur. På grunn av 92 års dag, måtte vi være tidlig tilbake. Heldigvis hadde bestyrerinnen sagt seg villig til å ta en av oppgavene i forbindelsen med feiring, og det ga oss anledning til å komme på tur. Men kjapt – takk. Og da må det bli Li-Dale igjen. Den turen kan gjøres på godt under tre timer. Lørdagens vær var avløst av mindre vind men noe nedbør. Nå lovet YR at regnet ville stoppe ut over formiddagen. Storm var ikke like sikker. Det ble mindre og mindre regn på bilruta innover mot Sandnes. På Dale var det opphold. Og inne i skogen var det mildt. Egentlig alt for varm for vinterklær. Selv om det er helt i slutten av november. Det har heller ikke, så langt, ikke vært frost i lavlandet. Det er ikke snø i høyden og ski har ikke vært på tale til nå. Jeg vet det har gått folk på beina innover mot Sandvaten i helgene. Det er litt for ekstremt for meg – alene innover til en tom hytte, med is og snø? Da er det bedre med en søndagstur nærterrenget. Og denne søndagen var det bare greit. Forholdene var bra. Det var ikke helt tørt, men heller ikke mye vann. Og vi slapp å tenke på hvert skritt. Det blir enklere slik. Utover langs sjøen kan vi se mot fjellrekka på andre siden av fjorden. For fjorten dager siden var det et malerisk syn med sol og hvite tinder. Nå var det bare grått i grått. Vi stoppet ved Einerneste og tok en sjekk på kristtornen. Den sto fin og grønn og med røde bær. Dette året har fuglene hatt nok mat til å la bærene henge. Bestyrerinnen kommer nærmere jul antakelig å ønske en bukett. Det gir god anledning for en tur. Da vi nærmet oss Bymarka nevnte jeg for broderen at en gjeng sprang forbi meg for 14.dager siden. Og samme gjengen kom travende omtrent på samme plass. De fortsatte opp bakken. Ikke i et forykende tempo, men så avgjort imponerende for oss som kom halsende etter med små og forsiktige skitt. Litt oppe i lia kunne vi se andre nede i bakken. Disse sprang også forbi oss, men først helt opp, etter at vi hadde hatt en stopp. Mer inspirerende for oss gamlinger – vi klarte «nesten» å holde følge. Vi så ikke mange andre på tur denne dagen. Men nede på parkeringsplassen var det adskillige biler. Det var egentlig litt underlig. Vi burde ha truffet en del. Forholdene var gode, det var en del bil og vi hørte folk, men så få. Og nede på parkeringsplassen var det mulig å skifte til tørre klær uten å krype li le for været. Det er en grei forskjell. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Tack för det! Ungefär lika stort och tungt som mitt nuvarande baslägertält. Helt uteslutet att gå och släpa på, men kanske OK att köra på bakdäcket på kajaken. I alla fall i insjövatten som ju är stilla. Verkar vara ett bra tält.

Super anmeldelse! Har sett litt på dette da jeg vil ha noe som er lettere enn Staika.

1. Duct-/gaffa-/sølvtape Selvsagt. 2. Pocket chainsaw Trådutgaven er rimelig ubrukelig 3. Tissetrakt for jenter Ikke dum for jenter/damer/kvinner, men ikke nødvendig for min del. 4. Gladpack Aldri hørt om. 5. Stekeovn Og hvor mye veide den? 6. Plaststrips Et par stykker i tilfelle. 7. Espressomaskin Veier for mye, men fersk espresso er nå godt på tur. 8. Grillpinner Så du har bål å grille på, men ikke nok kvist til å spikke pinner? 9. Tynt tau Jepp. 10. Eggeholder Bære egg... i en eggeholder... tungt, høyt volum, tar heller med 11. Tørrmelk Bland med "ferdig" kakao og få en feit og søt drikk. 12. Flerbruksverktøy Kan like gjerne være en lommekniv med verktøy. Føres på kontoen for i tilfelle. 13. Sjokolade I alle varianter. 14. Nøkkel til DNT-hytte Forskjellen på innendørs og utendørs en mørk og stormfull natt. 15, Hals/skjerf/tørkle Mange variasjoner. Kan svale så vel som varme. 16. Kart i plastmatriale Holder koken lengre enn papir.

Ikke kjøpbomull som bålstarter, bruk lo fra tørketrommelen

Av de nevnte tingene, har jeg med 1 - en. Strips. Og jeg mener strips til å lukke sår med. Det er en av de få førstehjelpstingene jeg virkelig har fått bruk for. Alltid med i sekken.

Kort tur og uten bakker. Det er egentlig ingen grunn for å skrive en rapport fra en slik kort tur i nærområdet. Men...Jeg ringte Bernt, han var på vei rundt Gruda, og omtrent utenfor kjøkkenvinduet. Ingen god unnskyldning for ikke å være med. Været var bra, selv om det blåste litt. Tørt og fint, og forholdsvis bra temperatur, Men modene bringebær? I slutten av november? Rundturen tar ikke mer enn halvannen time. Det finnes omtrent ikke bakker, og mesteparten går på asfalt. Det er en grei tur i god selskap, og nå var det en stund siden vi hadde gått sammen. En god anledning til en drøs. På Gruda stoppet vi for å sjekke noen hauger med brukt asfalt, Kan det være lovlig å deponere dette i landbruksområdet? Vi mente begge at det nok ikke var sikkert at "noen" ville "godkjenne" dette. Mens vi sto det, la jeg merke til noe som virket velkjent. Og helt riktig - et modent bringebær. Nå har høsten vært usedvanlig mild, og det har ikke vært frost til nå. Det er fortsatt knopper og blomster på rosebuskene i hagen. Plenen er grønn. og markene har fortsatt grønnfargen i behold. Men bringebær i slutten av november? Det kan være den globale oppvarmingen som endelig slår til. Kan vi vente en tidlig vår? Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Var en tur med en kompis inn til Oslo... En Douchebag ble kjøpt inn og henta pudderplankene i dag. Støvler venter på seg en uke til, men hele "gildet" er nå betalt for til det fulle ... Og det er slik man svir av over 22k på en dag

Det er et par andre faktorer som også styrer varme fra jakken. Blant annet cuin, bruk av gås eller andedun og jakkens design (går den langt nok ned over rumpa, hvor godt den slutter om kroppen, hetteløsning, innstrammingsmuligheter oppe og nede samt mer. Når det gjeldet cuin er dette en måleenhet for dun og dunkvalitet. Jakker med mindre enn 400 cuin er ikke særlig varmt, Under 450 cuin er lite/moderat varmt, 500 til 550 er bra, 550 - 750 er veldig bra og 750+ er ypperste kvalitet. Dette er amerikansk standard. I Europa brukes måleenhetene 400EN (ok nok) 500EN (helt grei) 600EN (veldig bra) 700EN (tipp-topp kvalitet) og det som kommer i 800En er ekstremt bra (og veldig dyrt). Miksen av dun og fjær er også viktig, jo mere dun, jo mere luft holdes og dermed får du en varmere jakke. En indikator som brukes på dette er f.eks. sifrene 90/10. Dette betyr at jakkens dunfyll er 90 % og fjærinnhold er 10 %. Jakker i billig segment har ofte ratio 80/20. Miksen av fjær og dun er også viktig for å holde dun på plass i dunkanalene. Et aspekt jeg er opptatt av når det gjelder plagg og utstyr med dun (soveposer, tøfler,votter) er spørsmålet om etisk dunproduksjon. Rimelige jakker har som oftest svikt på de over nevnte punktene samt det siste aspektet. De mest seriøse produsentene (Fjellreven/Western Mountaineering/Hagløfs bl.a.) krever etisk dyrehold fra sine leverandører av dun.

Dersom utgangspunktet er null har du mye å glede deg til, en helt ny verden vil åpne seg opp og krydre dine opplevelser. Vil som de andre over anbefale utekurs på kiler. Plastikk er fint, men jeg ser at mange "sliter" med overgangen, de blir ofte sterke i kroppen, men mangler "håndverket" og psyken. Sjøl tok jeg utekurs med Skandinavisk Høyfjellsutstyr for 25 år siden. Start på ett lite felt i Groruddalen med grunnleggende (hvor kursdama imponerte med lett å gå det samme i sandaler som vi gikk med klatresko, hæ hvordan var det mulig.. ), så Øvre Sydstup Kolsås for topptaulegging, før avsluttende leding ute i Asker på Vardåsen..bl.a. på "Kursruta". Videre ble det mye varierte ruter på passende grad, korte og etterhvert litt lengre, ofte typiske klassikere på Hægefjell i Nissedal, Romsdalhorn, Stetind m.m. fra felt til fjell. Mine sofaambisjoner har alltid vært større enn faktisk gradsnivå, men dels ivrig hobbyklatrer er jeg forblitt. Idag når jeg ser meg tilbake vil jeg si at klatringa uten tvil er det som har gitt de sterkeste opplevelsene og vært den største berikelsen i mitt friluftsliv og kombinert med litt annen erfaring har det åpnet opp for betydelig mer varierte og artige turer. Som 2000 meter samler åpnet klatreerfaring opp turer på bre, i brefall, ryggtraverser, direkteruter opp på toppene etc. Hvem vil vel gå normalvegen opp på Uranostind via Uranosbreen, når det er mulig med en saftig ryggtravers (med eller uten tau) langs S-2, S-1 hvor man hands-on får "føle fjellet". Eller mulighet til å sprite opp en triviell gåtur fra Spiterstulen til Svellnosbreahesten med en omvei gjennom Eventyrisen langs kvasse isrygger, rundt høye tårn, gjennom smale passasjer, opp bratte vegger, mens de mørke sprekkene i isen bare venter på ett eneste feilgrep fra deg. Eller hva med å la deg fire 20 meter ned i vannhull på isen, oppleve de mest fantastiske isblåe sjatteringer i verden mens du økser deg opp igjen, med ett glis fra øre til øre. Flere 2000 metre krever jo taubruk for fornuftig gjennomføring, og min siste tur Austabotntindtraversen fra de Søre hvor vi fikk tåke og regn hadde vært ett seriøst risikoprosjekt uten tau, men med sikring ble det å være UNDERVEIS, hate litt, mestre litt, sanse mye over villskapen, en mye større og rikere opplevelse enn å krysse av på ei liste over nok en besøkt topp. Idag koser jeg meg fortsatt med klatring, i sommerhalvåret på kile og bolt, om vinteren tau/buldring inne 2 ganger pr uke + helgeturer på is. Og det er alltids noe å lære og trene på. Akkurat nå er sofaambisjonene å lede brattere is, så får vi se om den faktiske pumpen og teknikken kommer til det.. Som mange andre begynte jeg klatring utenfor klubb, men har de siste 10 åra vært medlem i en klubb. Det gir felles turer, sosiale treninger og mulighet for å kople seg til klatrere på samme nivå. Akkurat nå sitter jeg i styret med ansvar for HMS arbeid og revitalisering av klubbens lokale utefelt, litt med tanke på oss gamlisene, men mest for at de unge skal ha nærfelt med lett tilgang. For en kickstart vil jeg anbefale deg å lese "Innføring i Klatring" av Stein Tronstad. Da har du en forståelse av utstyr, knuter og metodesett som benyttes, og du vil ha større utbytte når du tar kurs. Lykke til

Jeg gikk dagsturer i Nordmarka utenfor Oslo et års tid før jeg tok steget ut i turer med overnatting. Nå faller det meg helt naturlig å tilbringe en natt eller helg i skauen. Det handler vel å være komfortabel med å legge ut på tur, og det er flere tråder om hvordan man skal starte med overnattingsturer her på forumet. Konklusjonen er mer eller mindre alltid; gjør det enkelt. En slik hytte til hytte tur som jeg hadde nå er veldig enkel. Da handler det mer om hvordan man takler distansen og terrenget. Til vintern skal jeg over en annen dørstokk, overnatte ute i vinternatten. Det gjorde jeg aldri i militæret(heldigvis), så da får jeg ta tak i det selv. Eneste jeg trenger er en god vinterpose. Da blir det å starte med en enkel overnatting i et kjent område i Nordmarka. Skulle det bli for kaldt, er det bare å ta bena fatt og gå hjem.

Her et tema fra vår traurige hverdag. Ikke alltid lett å være fotsoldat, underlagt våre "store" ledere...: --- En mann i en varmluftsballong innså at han hadde rotet seg bort. Han reduserte høyden og så en kvinne nede på bakken. Han gikk enda lavere og ropte til kvinnen: "Unnskyld, kan du hjelpe meg? Jeg har avtalt et møte med en venn for en time siden, men jeg vet ikke hvor jeg befinner meg!" Kvinnen nede på bakken svarte: "Du befinner deg i en varmluftsballong 31 fot over havet, på 55° 41' 47" nordlig bredde og 10° 12' 47" vestlig lengde i koordinatsystem WGS 84, og du beveger deg i en fart av 4,7 knop i retning 192 grader, der misvisningen er 0.8 grader." "Du må være tekniker." sa mannen. "Det er jeg," svarte kvinnen, "men hvordan visste du det?" "Tja," sa mannen, "alt du har sagt er teknisk korrekt, men jeg har ikke anelse om hva jeg skal bruke opplysningene til, og faktum er at jeg fremdeles ikke vet hvor jeg er. Det eneste jeg har fått ut av din hjelp er at jeg har blitt enda mer forsinket." Kvinnen på bakken svarte: "Du må sitte i ledelsen." "Det gjør jeg," svarte ballongskipperen, "men hvordan kunne du vite det?" "Det er enkelt," svarte fotsoldaten: "Du vet ikke hvor du er - eller hvor du skal. Du har kommet deg opp i verden kun på luft og ingenting. Du har inngått en avtale som du ikke er i stand til å holde, og forventer at mennesker under deg skal løse problemet ditt. Faktum er at du befinner deg i samme situasjon som du gjorde før du traff meg, men nå er det plutselig min feil!?"