Vinnerliste

https://turhistorie.blogspot.com/ "Om dere går fra Halkavarre skytefelt innover vidda kommer dere til noen spennende vann. Der finnes det stor fisk, men det skal være jæ.... med mygg der inne" Ville det bli ny rekord? Jeg hadde akkurat snakket med pappa på telefonen. Planen var egentlig å ta en tur i Øvre Dividal nasjonalpark. Men Jan Erik kunne melde om at der var det fortsatt vinter, og anbefalte oss å utsette turen minst ei uke. Derfor ringte jeg til pappsen for å få noen råd, og når samtalen var ferdig hadde en ny plan allerede tatt form. Vi pakket sekkene for ti dager, og kjørte fra campingen i Karasjok mot Lakselv. Forrige tur på Gallokvidda fikk vi mye fisk, men de virkelige store ruggene uteble. Nå gikk vi for ny rekord, eller "pannebandrekord" som vi kaller det. Kathrine si røye på 1,5 kg fra turen i Femundsmarka, var fortsatt rekordfisken. Kunne vi nærme oss den? Eller kanskje til og med få enda større fisk? Nok en gang skulle vi jakte storfisken. Finnes rekordfisken her? Da vi parkerte ved Halkavarre skytefelt strålte solen, himmelen vår blå og vi kjente sommervarmen gi en lettelsens følelse i hele kroppen. Det så ut som sommeren endelig hadde kommet. Når vi skulle til å gå, kom det kjørende en kar på en ATV. Da han så oss svingte han av vegen, og kjørte mot bilen vår. Han stoppet og vi kunne se at dette var et befal. Med bestemt stemme sa han at her kunne vi ikke parkere, her skulle det sprenges i morgen, en eller annen øvelse de skulle ha. Han var overrasket over at vi i det hele tatt hadde blitt sluppet inn av vakta ved inngangsporten til militærleiren. Dette området er stengt de neste dagene, var beskjeden vi fikk. Etter litt godprating fikk vi ordnet det slik at vi parkerte bilen ca en kilometer tilbake der vi kom fra. Og om vi gikk en litt annen rute enn planlagt, skulle det gå greit. Snilt av befalet det, og så håpte vi på at de stakkars vernepliktige i vakta, ikke kom i trøbbel siden de hadde sluppet oss inn. Bilen er parkert og Kathrine gjør seg klar. Innover der skulle vi egentlig gå, men vi måtte forandre på ruta. Vi gikk et stykke denne dagen, og etter noen timer var vi ute av den militære sonen. Sekkene føltes lette siden vi kun hadde pakket for ti dager, og vi trasket noen km til. Da kvelden kom, slo vi opp teltet ved ei lita elv som rant ned i et av flere vann i dette området. Haspelutstyret fikk ligge, vi skulle lenger innover før fisket skulle begynne. Vi befant oss over tregrensen og hadde en flott utsikt mot det skogdekte områdene der turen skulle gå videre. Myggen var fraværende, og vi kunne sitte ute å nyte solen uten bruk av myggolje. Det ga et håp om at det kanskje ikke ble så ille mye mygg som fattern hadde snakket om. Hadde vi bare visst. En real turmat ble spist til kvelds, og fulle av forventninger sovnet vi til en flott midnattssol. Nordkalotten viste seg fra en av sine beste sider i dag. Sommeren hadde endelig kommet. Selv om sekkene var lettere gjorde det godt med en pause. Speider utover det forjettede land. Så var vi ute av den militære sonen. Snart på tide å slå leir. Første teltplass, vi fisket ikke i dette vannet. Ikke antydning til mygg, lovende tenkte vi. Da vi våknet neste dag tok det ikke lange tiden før sekkene var pakket, og vi la i veg mot det første vannet vi skulle prøve. Utålmodigheten i kroppen, og forventningene gjorde at farten ble skrudd opp et par hakk, endelig skulle "fiskesommeren" starte for alvor. Det var fortsatt lite mygg, men da vi kom inn i krattskogen ble det en annen historie. Det svermet rundt oss, mygg i hopetall. Da vi kom fram til målet og fant en duganes leirplass, merket jeg at det hadde blitt noen stikk. Skalljakka hadde fått ligge i sekken grunnet varmen, og myggjakka hadde jeg ikke tatt meg bryet med å bruke. Det resulterte i over 40 myggstikk på ryggen, det var bare å smøre på eurax og huske å beskytte seg mot blodsugerne fremover. Kathrine hadde vært lur nok til å bruke myggjakka da det ble så mest intens, og hun slapp unna med et par stikk. Ut på ettermiddagen tok vi første fiskerunden. Det var lite vaking å se, men innimellom dukket det opp skikkelige "head and tail" vakinger på vannflaten. Dette var storfisk. Det var Kathrine som fikk første fisken, ei gjedde. Det var ikke slik "ufisk" som stod på menyen og den fikk friheten tilbake. Jeg hadde et par solide napp, men fisken ville ikke sitte skikkelig. Da ettermiddag ble til kveld ropte Kathrine, fisk! Det ble nokså en kort, men spennende kamp der ørreten flere ganger hoppet høyt i luften for å slippe unna. Men Kathrine holdt hodet kaldt. Da den lå på land viste vekten 900 gram, og knallrød i kjøttet. Perfekt kveldsmat. Første elvekryssing på denne turen. Så var vi i skogen og snart skulle myggen komme. Teltet er slått opp og forhåpningene stiger. Noen napp, men ikke fast fisk på meg denne dagen. Kathrine ble veldig glad i myggjakka si. Kathrine er på sporet av turens første fisk. Så satt den. Men det var ei gjedde, det stod ikke på menyen. Turens første ørret. Flott fisk. Kveldsstemning. Kveldsmat ala Finnmark. Det var en spesiell følelse å våkne av summingen til myggen på utsiden av teltet, og da snakker vi slik summing som på sikt kan gjøre deg gal. Det var bare å smøre seg inn med myggolje, og prøve å ignorere disse plagsomme skapningene. Etter frokosten tok jeg en ny runde med fiskestangen, et par timer senere var to ørreter på 5,5 og 6,5 hekto trygt landet. Stolt som en hane gikk jeg tilbake mot teltet for å vise storfangsten min til Kathrine. Da så jeg hun stod utenfor teltet med en fisk dinglende ved siden av seg, en stor fisk. Hun hadde tatt seg en tur til et lite vann i nærheten, der hadde det smelt på kjempeørret på 1,4 kg! Da jeg spurte hvordan hun fikk den på land uten håv svarte ho "Eeeh, vet ikke helt, bare dro den på land jeg" Ja, ja det var bare å konstatere at Kathrine hadde fått den største fisken i dag. Ikke nok med at dette var ny personlig rekord på ørret for henne, den var også større enn min rekordørret på 1,3 kg tatt på Ifjordfjellet i 2012. Nesten litt frekt spør du meg. Myggen venter ute og Kathrine gleder seg ikke til å forlate teltet. 1,4 kg. Kathrine kan å posere fisk. Min, litt mindre fangst. Litt mygg. Ikke noe si på kvaliteten. Nok en dag våknet vi til strålende vær og en intens varme. Teltet ble mer som en badstue, svetten rant og det ble ikke alltid så mye søvn. Men vi var begge enig om at klaging på varmen var strengt forbudt, vi hadde jo tross alt drømt om varmere vær da vi lå i teltet på Gallokvidda med snøbyger ute. Så var det myggen igjen da. Det å legge seg når det var så mye mygg som nå, ble en utfordring. Først måtte all mygg som stod på jakka ristes av, før man i rakettfart hoppet inn i teltet, og fikk lukket teltåpningen slik at ikke myggen skulle slippe inn. Da vi våknet neste dag innså vi det alltid var noen mygger som hadde fått kost seg hele natten inne i teltet, og forsynt seg grovt med blod fra de to som lå å sov. De heldige, eller stakkars myggene, ble knertet og trykt opp etter teltduken. Det så til slutt ut som en massakre hadde skjedd i innerteltet i løpet av natten, det var blodflekker over alt. Ikke så sjarmerende det. Blodsugerne venter på dagens middag. Besøk av reinsdyr på morgenkvisten. Ut på dagen gikk vi tilbake dit Kathrine hadde fått storfisken sin, og kort tid etter dro hun på land en ny ørret på halvkiloen. Fisket fortsatte, og konkurranseinstinktet mitt hadde slått inn for fullt. jeg også ville ha storfisk! Mens Kathrine var i gang med kaffekoking, smalt det på en fin ni hektos-ørret, den ble middag. Bålet ble fyrt opp og foliebakt ørret med fløtegratinerte poteter stod på menyen. Så var det tilbake til fiskingen, og etter en times tid satt nok en ørret på kroken. Dette kjente jeg var større fisk. Etter å ha kjørt den ei stund, håvet Kathrine fisken, og vekten viste 1,2 kg. Jeg kunne puste lettet ut, en ørret av denne størrelsen var absolutt innenfor. Kathrine er i gang med dagens fiske. Kathrine sin halvkilos ørret. 900 gram. Kathrine koker kaffe, mens jeg fisker. Sånn skal det være. Bålkos. 1,2 kg. Den fikk leve videre. Om mulig ble myggen enda mer plagsom ut på kvelden, og Kathrine trakk seg tilbake til teltet. Da skjedde det, selvsagt. En av mine favorittsluker, som har kallenavnet "dusken" ble knytt på sena. Det ga ikke umiddelbar suksess, men da jeg tok det som etter planen skulle være siste kast for kvelden, smalt det på noe stort på kroken. Bremsen hylte, og ørreten gikk bananas. Den ville ikke på land. Jeg vet ikke hvor lenge det tok før fisken ble landet, men det føltes som en evighet. Vekten viste 2050 gram, tokilosgrensa var brutt, herlig. En så fin fisk fortjente å leve videre, så etter noen kjappe bilder fikk den friheten tilbake. Siden alt dette ble gjort litt for fort, ble bildene litt dårlige, og ørreten så ikke så stor ut på bildet som i levende live. Men den var to kilo. Jeg lover. Kathrine lot tvilen komme meg til gode, og 2050 gram står nå som ny "Pannebandrekord". Hurra! Kathrine tok kvelden, men jeg måtte ha noen kast til. Prakteksemplar av en ørret. Et litt dårlig bilde av rekordfiksen. Etter noen dager her var vi fornøyd, vi ville videre. Et nytt vann ble pekt ut på kartet, og vi pakket sammen. Det strålende været fortsatte, og myggen var fortsatt veldig tilstedeværende. Vi så et par andre fiskere på denne etappen. Det skulle være ei god ørretelv i nærheten, som er populær blant fluefiskere. Topp det, men det som ikke var så topp var at titt og ofte så vi småfly komme seilende over oss. De fraktet fiskere inn på vidda. Dessuten var det flere ATV spor i området, noen gjorde vist store penger på å frakte folk inn hit. Dem om det, vi foretrekker å gå. Slike spor etter ATV, og lyden av fly satte en liten demper på villmarksfølelsen her inne. Lite vi kunne gjøre med det, og vi måtte bare respektere at det finnes andre måter å komme seg inn på vidda på enn å gå. Etter teltet ble slått opp, ble det en rolig dag. Vi holdt oss stort sett i teltet, godt å få litt pause fra myggen. Fiskelykken skulle vi prøve neste dag. Vi har brutt leir og går mot neste mål. Først over med sekken. Så tilbake å hente Kathrine. Nytt spennende vann. Så var det på tide å prøve fiskelykken her. Vi fisket oss langs vannet vi lå ved, og gikk et par km ned til et annet vann. Fangsten ble ikke så mye skryte av, et par halvkilosfisker, og to stk på åtte hekto. Vi var tydeligvis litt for godt vant. På veg tilbake kom de et rev pilende forann oss, vi rakk akkurat å ta et par bilder. Kjekt. Neste dag ble også stort sett brukt på fisking, men ikke noe mer storfisk var å få. Vi fyrte heller opp primusen, og spiste frysetørket til middag. Siste kvelden her ble virkelig fin, med blikkstille vann, kun brutt av vakringer av fisken som var oppe å gulpet i seg noen deilige insekter. Det var ikke tvil, storfisk var det her også, men særlig bitevillig var den ikke. Uansett så kunne vi ikke klage, fisket hadde vært upåklagelig så langt. Fullt fokus. Reven. Ørret trygt i håven. Myggjakka gjorde livet litt lettere. Ørret på "dusken" Chorizopølse og potetmos var en glimrende lunsj (Takk for tips Bjarne). Slik gikk dagene. 800 gram. En flott kveld. På dag ni av turen bestemte vi oss for å trekke lenger opp i høyden, over tregrensa. Håpet var at der skulle være litt mindre mygg. Vi fikk rasket sammen sakene, og gikk mot et vann som så spennende ut på kartet. Å gå i skogen i denne varmen, med myggjakken på ble en klam opplevelse, men vi tok ikke pause. Hordene av mygg rundt oss gjorde at farten ble opprettholdt, og vi stoppet ikke før tregrensa var passert. Da vi slo opp teltet, blåste det en liten bris. Herlig, så og si all myggen var borte. Vi kunne sitte ute å nyte solen i bar overkropp. For en kontrast til de tidligere dagene. Etter å ha slikket sol noen timer var det på tide med et bad. Det hadde blitt lite kroppsvask de siste ni dagene, så det var kjærkommet. En kald og forfriskende opplevelse. Jeg prøvde noen kast ut på kvelden, men det ble ikke noe fisk. Ørreten hadde tydeligvis gått i dvale i denne varmen. Det var på tide å komme seg høyere opp i terrenget. Endelig over tregrensen. Her var det lite mygg, heldigvis Så var det på tide med et bad. Det var kaldt. Tydeligvis kaldt for henne også. Nok en flott kveld, turen nærmer seg slutten. Vi var knappe 1,5 mil fra der bilen var parkert, og etter en havgrynsfrokost satte vi kursen tilbake mot sivlisasjonen. Mygg var det lite av i dag også, og det ble en fin sisteetappe tilbake til bilen. Vi var jo litt nervøs for at Berlingon hadde blitt sprengt i fillebiter mens vi var borte, men den var like hel. Befalet vi traff da turen startet, var tydeligvis til å stole på. Kursen ble satt mot Kautokeino der seng og hotellforokost ventet. Noen dager med hvile var planen nå, så skulle vi sette kursen mot Øvre Dividal nasjonalpark. Det skulle bli mye fisking denne sommeren. Avslutningsvis kan vi si at den tredje turen på vår turne på Nordkalotten, virkelig innfridde. Makan til godt fiske. Tokilos-ørret er ikke hverdagskost, og jeg er redd for at det kan bli lenge til at like stor ørret blir tatt igjen. Vi så litt folk der inne, men det er vel ikke annet å forvente siden fisket er så godt som det er. Ikke noe plagsomt det, bare trivelig at andre benytter seg av den flotte naturen som er i Finnmark. Alle sporene etter ATVer, og de småflya som kom durende over oss ble litt plagsomt, men det må vi kanskje bare akseptere. Om du er glad i å fiske, og ikke lar deg plage av litt mygg, anbefaler vi absolutt å ta turen hit. Det finnes drøssevis med spennende vassdrag, og det er virkelig et drømmeområde for alle som er glad i å ta med fiskestangen på tur. Jeg er helt sikker på at det finnes større ørret enn to kg der inne. Mye større. Kanskje det er nettopp du som er så heldig å få has i den. Lykke til. https://turhistorie.blogspot.com/

Siden jeg ikke skal være med å henge på høsthenget nå til helgen så tenkte jeg istedenfor å få slått ett par fluer i ett smekk med dagens tur. Det ble atskillig flere smekk enn hva jeg først antok, men mer om det senere. 1. Få tatt en titt på Askevannet. 2. Gått inn Salomon skoene mine. ( Fikk nye etter en reklamasjon, det første paret fikk ilddåpen løpet av høstens langtur, 11 dager på tur satte sine spor for å si det mildt.) 3. Jeg ville teste Wood Gas Stoven jeg kjøpte i sommer. Siden jeg bor på Mortensrud har jeg kort vei til Østmarka og inngangsporten jeg som regel bruker ligger på Dal/Brenna. Her sykla jeg via Grønmo Parkering til Trollvannet, parkerte sykkelen der og spaserte så ned til Askevannet via Svartkulp. Gikk samme ruta tilbake, gikk dog på østsiden av Svartkulp. Ruta jeg gikk Når man vandrer inn i skogen og det ser slik ut så blir ihvertfall jeg glad, og smilet kommer fort. Hjertet på treet til høyre så jeg faktisk ikke før jeg så igjennom bildene hjemme. Når jeg farter rundt i marka, så ser jeg ofte etter plasser hvor det kan passe å ta med barna på overnatting, og i så måte fant jeg faktisk det ved Svartkulp. Om jeg skal tippe, så er det jentungen som kommer til å plumpe uti her om vi legger turen til Svartkulp og følger denne stien. Gjelder å passe på Er ikke alltid så lett å finne teltplass til større telt inne i marka, men her ved Svartkulp fant jeg en lite perle. Hjortelusflua. - No. 38 Den første landet vel på meg ca 100 meter nord for Svarkulp, og det ble ikke mindre av dem etterhvert som jeg gikk sørover. Jommen sa jeg 2 fluer i ett smekk…. Drøye 50 min etter at jeg begynte å gå fra Trollvannet skimtet jeg Askevannet fremfor meg. Plenty plass til folk rundt bålet! Askevannet er ett pent lite vann med en enkel sti hele veien rundt. På veien rundt vannet var det lett å se at det er relativt godt besøkt, og at mange velger å lage sin egen bålplass fremfor å benytte den som er vist på bildet ovenfor… Bildet er tatt fra østsiden av vannet / ved bålplassen De skal bli rimelig mange til helgen på Høsthenget for ikke å finne ett tre å henge i... Noen som kan fortelle meg hva dette skiltet betyr ? Er vel kanskje derfor det heter Stokkmaur ? eller kanskje hærverk ? Satte stolpen opp mot ei bjørk, så får de som vil, finne feilen. Bildet er tatt fra Sørvest siden av vannet Fikk observert en hjortelusflue som landet på sekken min og i god tro valgte å kvitte seg med vingene før den skulle ut å suge blod. Iflg Wikipedia så Men det så mere ut som den rett og slett brukte de bakerste bena til å slite/sparke av seg vingene. Noe man kan se antydning til på bildene. Etter at Hjortelusflua hadde kastet vingene og derpå fått seg en flygetur uten vinger bort fra bålplassen, var det klart for litt testing Ble egentlig litt forundret over hvor korte jeg jeg måtte brekke kvistene og hvor lite av dem som gikk oppi brennkammeret. Først ble det røyk…. Masse røyk…! Og så begynte det å skje ting Woooop Woooop! Vannet på kok ble nok til en Real pose og en kopp kaffe. Jeg tok ikke tiden, men det gikk rimelig kjapt å koke vannet (drøye 6-7 dl) og ikke fikk jeg bruk for de "store" kvistene jeg hadde klargjort. Her ligger delene til avkjøling, gikk relativt kjapt. - Asken som ble igjen etter oppkoket ligger på steinen under kjelen. Ikke rare greiene. En liten bildepresentasjon av delene og hvordan de passer i hverandre når man pakker den sammen. Alt i alt så må jeg si meg fornøyd etter første forsøk, det var bra futt i den, samt at det er lett å mate på med kvister etterhvert som man kokkelerer. Ble veldig overrasket over hvor lite ved som skulle til for å få kokt vannet og ikke minst hvor lite aske og rester det ble igjen etterpå. Jeg bruker som regel å holde meg til å lage små bål som dekker behovet for matlagingen, og så bruker jeg klær eller soveposen til å holde varmen. Så jeg gleder meg til å fortsette teste denne denne stoven, og spesielt sammen med Wokpanna mi. Så nå kan jeg komme hjem å få kjeft for å lukte bål, og det uten å måtte fyre Monsen bål….. På tur hjemover knipsa jeg ett siste bilde fra nordsiden av Svartkulp - Herlig å være på tur i marka når det er slikt vær altså! Bildene ble tatt med en iPhone.

Men profilbildet ditt sier noe annet, torø

Dette er en tur jeg har tenkt på en stund. Masse høye fjell noen få timers togtur for hovedstaden er perfekt for en kar som ikke engang har busskort. Men uka før klarte jeg endelig karre meg til å søke om fri på fredagen. Og etter litt aktivitet på chatten her på forumet, i tillegg til en liten post på forumet, så hadde jeg fått med meg @Henrik og @Sig Man på tur. Henrik har jeg vært på tur med før, men Sig Man har jeg aldri møtt, så det skulle bli artig å møte nye folk. Torsdag 7. august kom. Jeg hadde pakket sekken, det gjenstod bare å ta med maten som stod i kjøleskapet. Toget gikk kl 16 fra Oslo S, så da rakk jeg komme meg hjem etter jobb, dusje, skifte klær og ta en liten matbit før jeg satte meg på Dovrebanen. Jeg gikk så av på Otta, hvor taxien jeg hadde bestilt stod og ventet. Den førte meg opp til Spranget for i overkant av 500 kr. Klokka var vel ganske nøyaktig 20:00 når jeg ringte Rondvassbu for å leie meg en sykkel. Det stod masse sykler der, så det var ikke fare for å måtte gå. Brukte litt over halvtime på å sykle inn til Rondvassbu. Der var det mye folk, og jeg måtte stå i kø for å få betale for sykkelen. Det kostet 100kr. Synes det er litt vel stivt, men når det er så sent på kvelden, så fikk det bare stå til. Det var en fin kveld, Svarthammaren helt til høyre og Ljosåbelgen i det fjerne Gikk så opp til Rondholet, ved foten av Vinjeronden og Storronden for å møte Henrik som hadde satt opp teltet sitt her. En flottere teltplass skal man lete lenge etter. Henrik fylte år denne dagen, og da måtte det bursdagskake til. Dagen derpå, etter den store bursdagsfesten var det knallvær når vi tittet ut av ytterteltet. Ble en bedre frokost før vi pakket sakene og var klar til avgang i 11 tiden. Det er jo tross alt helg tronns frokostfavoritt, eggNbaconMcFjellburger Etter ikke alt for lang tid var vi oppe på 1760 meter, hvor den ble en kjapp pause. Vi var slett ikke alene på fjellet denne dagen. Vi var nå i godt driv mot Vinjeronden, og formen bli i grunn bare bedre og bedre. Nyter utsikten som også bare blir bedre og bedre. Kjapp lunsj på Vinjeronden. Feirer i farta Henrik sin første 2000 meter Sånn passe bratt i Rondane gitt. Her er vi på vei til Rondeslottet, og ser så vidt Vinjeronden helt til høyre, og Storronden bak der. Småsvett, ikke langt unna toppen nå Lettpakkern Og vips, så var vi på Rondeslottet. Etter å ha vært på toppen en liten stund gikk det var varmt og vindstille, til hagl og torden. Da tok vi kjapt beina fatt og startet nedstigningen til Langgulpdalen hvor vi skulle møte sistemann. Nedstigningen var lang, kjedelig og seig. En lang bratt bakke med få naturlige pauser. Jeg er i grunn glad vi gikk ned og ikke opp den veien. Det hadde vært sånn passe begredelig. Når vi kom ned til Langgulpbekken møtte vi på en gjeng som hadde gått samme vei som oss, og som vi hadde møtt på toppene bortover. De var snill og tilbød oss kaffe, så vi satte oss ned for en prat, før vi gikk videre. Samtidig har vi prøvd å få tak i Sig, da vi var litt i tvil om hvor vi skulle slå leir. Det førte til at Sig ble litt usikker, og endte opp med å ta en omvei for å være sikker på å møte oss. Til slutt endte vi med å møtes der vi hadde planlagt i utgangspunktet Sig Man har endelig fått opp teltet, men Rondeslottet og Vinjeronden i bakgrunnen. Klokka var vel ca. 20 når vi slo leir, og da ble det litt skitprat over middagen og litt moro drikke til. Vi tok det omtrent like rolig neste morgen som første morgenen, og kl 11 var vi klar for avmarsj mot Høgronden. Henrik lot telt og det meste annet stå, Sig og jeg hadde noen planer om å kanskje gå Høgronden - Digerronden via Midtronden, så vi hadde full oppakning. Jeg kjente forrige dag godt i bena denne dagen, men vi hadde godt driv opp denne gangen også. Her går vi mot Høgrondbue hvor det ble en god lunsj i finværet. Litt mer vind denne dagen. Her har vi bua langt nede når vi er nærmere halvveis på vei opp til Høgronden. Ca. 100 høydemeter ned sør for bua finnes en vannkilde som kan benyttes om man ønsker å overnatte her. Går fint å overnatte både inne i bua, og utenfor med telt. Husk godt liggeunderlag På toppen blåste det godt, og det var relativt kjølig. Vi stod en stund og så bort på Midtronden og Digerronden. Men jeg feiga ut, og Sig var vel ikke så ivrig på å gå alene med så tung sekk, så vi fant ut vi skulle gå ned samme vei som vi kom. Fotografen var ikke så populær :-/ Når vi kom ned til teltet igjen, ble den et kjapt måltid før det ble springmarsj oppover dalen for å finne neste leirplass. Ble ikke så mye bilder resten av kvelden. Vi var vel framme i 21 tiden. Den natten blåste det kraftig opp mens regnet hamret løs på teltene. Men teltene holdt uten problemer og vi var tørre alle mann når vi stod opp til finvær neste morgen. Her pakket Henrik sakene sine tidlig på morgenkvisten og satte kursen mot båten som går over Rondvatnet. Sig og jeg gikk nedover Langgulpdalen igjen for nte gang. Kunne slett ikke klage på været denne dagen. Bilen til Sig stod nede ved Straumbu. Der ble det en kald Cola før jeg ble kjørt til togstasjon, så jeg kom meg hjem til Oslo igjen. Takk for en finfin tur. Blir nok flere turer til Rondane innen rimelig kort tid

Skjomenfjellet - Abisko 13-18.September Fineste turen jeg har lagt ut på.

Jeg oppretter en ny tråd for SOMMERkonkurransen i årets Fotokonkurranse. Frist for innsendelse av bilder for blir 5 Oktober. Bildene må være tatt i perioden 15 Juni - 15 september 2014. Tema for bildet er årstiden man sender inn for. Regler: Man kan delta med ett bilde. Send det bildet du ønsker å delta med på epost til [email protected]. Det må være tatt i tidsperioden fotokonkurransen omhandler og Exifdata må være lesbare. Merk bildet med tittel. Skriv ditt brukernavn på forumet og ditt navn og adresse. Bildet må være i liggende format og være i JPG og i beste kvalitet du kan få med ditt kamera. Vi vil kontrollere bildekvaliteten før vi legger bildet ut på forumet. Typiske små mobilbilder går altså ikke. Bør være over 1MB Når vi har mottatt bildet blir det lagt ut i en post som et anonymt bilde med din tittel. Innsendere kan kun delta med bilder de selv har fotografert. Det er innsenders ansvar å sørge for å ha opphavs- og/eller fotorett til bildene og å sørge for at eventuelle personer på bildene har godkjent at bildene offentliggjøres. Det er et krav at man har minimum 5 innlegg på forumet for å kunne delta. Medlemmer som har mer enn 5 innlegg kommer i kategorien "Aktive medlemmer" automatisk. Dere eier fortsatt bildene selv, men godtar at vi i forumet bruker bildet i en kalender eller kanskje på andre effekter/premier. I den grad det er praktisk mulig, vil bildene bli kreditert med opphavsmannens navn. Bildet vil gå til avstemming og de 3 beste bildene vil gå til kalender 2015 og bildene vil bli fordelt på de 12 månedene som det passer best Når avstemningen kjøres blir resultatet skjult frem til avstemningen er ferdig (om teknisk finner ut av det . For ordens skyld. Dette er en fotokonkurranse for medlemmer av fjellforum - der medlemmer av forumet stemmer på hvilke bilder man mener er best. Ikke engasjer venner på facebook osv for å registrere seg på forumet for å stemme på enkelte bilder - eller registrere familiemedlemmer osv. for å sanke stemmer til eget eller andres bilde. Jeg sjekker alle Ip adresser til nye medlemmer i mot medlemsregisteret. Ved tvil om at alt har gått riktig for seg - vil vi etterkontrollere avstemningene til alle som er registrert i forumet etter at konkurransen ble lagt ut til avstemning. Premier: Første premie - Valgfrie varer (fullpris) fra Oslo Sportslager til en verdi av 4000,- Som andre og tredjepremie blir det gavekort i fra Oslo Sportslager til en verdi av kroner 500,-

Nå kan du parkere bilen ved Valdresflya vandrerhjem og følge den merkede ruta helt til toppen av Rasletind. Samtidig blir også en rekke andre 2000-meterspunkt i dette området lettere tilgjengelig. http://www.oa.no/nyheter/valdres/article7588379.ece

Gratulerer @espenh . Flott at et norsk fjellbilde ble plukket ut av apple som bakgrunnsbilde på nye iPhone! http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bergenser-tok-bakgrunnsbildet-til-den-nye-iphonen-3194555.html http://500px.com/photo/55498814/the-milky-way-above-demmevass-by-espen-haagensen Det er bare å bøye seg i stjernestøvet og gratulere Det kan jo være en spore til å ta gode bilder utover høsten/vinteren for oss andre også.

Og vær du sikker: Det ligger mange mil med både netting og streng ute i fjellet, etterlatenskaper etter "naturens folk". Det er ingen andre som har rettigheter eller behov for å gjerde i høyfjellet. Skandaløst at det ikke stilles krav om opprydding! Statsskog og Fjelltjenesten skulle hatt myndighet til å kunne pålegge opprydding. Det er ren miljøkriminalitet i mine øyne.

Lightroom kan godt brukes til å rydde litt i teltleiren Her har jeg ryddet litt i teltleiren til Anders

Etter @Walle's flotte turraport fra turen til Askevannet med innlagt prøvefyring av sin nye Woodgas Stove fortjener kanskje denne lille turovnen en egen tråd (eller andre av samme type). http://www.fjellforum.no/topic/33382-rask-tur-til-askevannet/?view=getnewpost Tidligere har også @Humle (som har skylden for at jeg også har en via "hva har du kjøpt nå tråden") nevnt at det kanskje ikke er så lurt å sette den rett på bakken, fordi varmestrålingen gjør at den varmer langt ned i bakken. Det er også andre som spent venter på at China Post skal bringe den lille saken hjem til Norge. http://www.aliexpress.com/item/2013-new-design-free-shipping-Portable-stainless-steel-lightweight-wood-picnic-stove-outdoor-stove/908913953.html Den veier 356g, inkludert nettingpose og skål, selve ovnen (uten posen og skåla) veier 323g Pakkstørrelse er 13.4 x 15 cm (dia x høyde) Oppslått er målene 13.4 x 63 cm Se bilder av ovnen og alle delene. Jeg har også prøvefyrt min en gang, siden jeg gjorde det hjemme "jukset" jeg litt og brukte 2 hvite opptenningsposer som jeg la på en stein og satte fyr på, deretter satte jeg ovnen oppå. Det røykte en del før "woodgas" prosessen startet, for å speede opp opptenningsprosessen brukte jeg litt avispapir på toppen av brenselet som jeg tennte på etter en liten stund. Å brenne litt fra toppen reduserte også røyken noe. Når det var skikkelig fart på den var den mer eller mindre helt røykfri. Som brensel brukte jeg "hjemmelaget pellets", som er greiner fra frukttrær og andre trær som jeg har kjørt gjennom kompostkverna. Kverna lager fine biter som er ca 2cm, lange, deretter er de tørket i en pappeske i uteboden (står de f.eks i en bøtte begynner rotneprosessen og de tørker ikke). "Pelletsene" veier nesten ingen ting og jeg kan enkelt ta med meg en liten pose på småtturer om vinteren, i stedet for tunge vedkubber. Se bilde. På bildet som viser delene ligger det en liten skål som fulgte med, jeg har ikke helt greid å bli enig med meg selv hva den er til: 1) Den "passer" oppå mellom kjelestøttene som en slags flammespreder, da blir det kun ca 1cm påning mellom skåla og toppen på ovnen, jeg prøvde det, men da virket det som den delvis slukket ovnen pga mangel på luft. Det blir også mer klønete å fylle brensel. 2) Kan brukes til f.eks rødsprit ved at den settes inni ovnen der brenselet legges, men det kan bli litt skummelt om en må etterfylle om den er varm. 3) Den kan brukes under ovnen med f.eks rødsprit for å fyre opp, er usikker om den etterpå da vil begrense luftinntaket noe siden den opptar litt plass. 4) De hadde litt for mange av skålene i Kina og la en ved woodgas stoven min. 5) Andre forslag? Jeg har ikke målt koketider, men foreløpig prognose er under 10 minutter:-) Og.. den er ikke helt 100% rustfri, jeg lurte den inn i oppvaskemaskinen, og etterpå er det litt spor av rust på de delene som har vært aller varmest når jeg fyrte i den... Så jeg håper de som er eier av denne type ovn vil dele sine erfaringer, andre som har tilsvarende deler sine erfaringer med den de har, og de som plutselig får lyst på en spør om de luret på noe.

I et område ikke langt fra Røros har min farfar fisket siden 50 tallet.. Denne turen ble lagt til noen av de samme fiskevanna. Turens hovedmål var å gi en 8 år gammel nevø, en god turopplevelse. Samt sørge for at han fikk fisk. Mitt hovedmål var å prøve ett av de fire vanna jeg ikke hadde vært i før. Bortsett fra det ene fiskemålet, var jeg mest med som kokk, sherpa og barnevakt. En overkommelig oppgave, som jeg visstnok taklet bra... Da er vi igang. I den første pausa fikk farfar en stjerne i boka! Så var det bare å labbe videre Siden vi var fire stk, inkludert sherpa, bar vi med oss Lavvo på denne turen. Første natta hadde vi kuldegrader! Så litt ekstra varme på kvelden var godt! Den største fisken veide, snaut 8 hg. Jeg lurte noen mindre, og fikk høre det!! Kartopplæring. Det er hardt å være på fjellet! En kanon tur som best oppsummeres slik:

@Walle må få skylla for at det snart er en Wood gas stoven på vei til Lørenskog. Har lurt en stund, men nå er det slutt på luringa.

Jeg blir av og til mobbet litt for å ha skrevet med tusj og risset inn navnet mitt med kniv på utstyret. Min tanke er at det er større terskel for å ta noe da..

Elsker mitt Ringstind Light 2, beste solo teltet man kan ha

Først og fremst grunneier, eller man tar kontakt med kommunen. Og så hjelper det alltids å sende bilde til avisen og si noen enkle ord. Hadde tidligere en nabo som brukte et skogsområde (med sånn fantastisk subsidiert hogst-vei) til søppelfylling. Sendte brev til kommunen som ta tok kontakt med grunneier med pålegg om å rydde opp. Noen uker senere var alt fjernet. Nå skal det sies at jeg tviler på at det er i grunneieres interesse å la slike "feller" ligge ute, spesielt når det ligger så mye dyre-rester rundt. Liker å tro at man kan komme langt ved å gjøre dem oppmerksom på situasjonen og at dette bør ordnes opp i. Så kan en jo eventuelt vurdere kommunen eller avisen i neste steg.

Jeg begynte for noen år siden å organisere ALLE bildene jeg hadde, på alt fra minnepenner, interne og eksterne harddiske, samt CD- og DVD-plater. Det endte vel opp med ca. 80.000 bilder. Mange duplikater osv. Deretter slettet jeg alt av duplikater og gikk igjennom ALLE bildene, bilde for bilde og slettet de som jeg ikke ville ha. Jeg endte da opp med ca. 18.000 bilder. Deretter begynte jeg å organisere bildene i Lightroom. -År.Måned.Dag(er) - Navn på hendelse/tur Etter dette har jeg vært veldig fornøyd med organiseringen og det er lettere å finne igjen hendelser/turer og de bildene jeg ønsker meg. Oversiktlig og greit. Lightroom organiserer det likt i mappesystem på den valgte plasseringen også. Jeg har alle bildene og katalogene mine på en ekstern HDD, slik at jeg kan jobbe med de samme bildene om det er på den stasjonære PCen hjemme eller bærbare PCen på hytten osv. Eller hvilken som helst PC med samme Lightroom-versjon. Jeg har både backup liggende på ekstern HDD hjemme og på hytten, i tilfelle brann og tyveri.

Fra Stjørdal kan du kjøre opp til Sildra i Sonadal. Kjempefint! Kjør forbi Hægra og følg skiltet opp mot nasjonalparken.

Skjønner ikke hvorfor disse trådene skal skli over til å bli så ukoselige. Har skummet lett igjennom dette og velger å svare på trådstarters første spørsmål. Det er nok som sikkert er nevnt noen steder veldig viktig med god informasjon, som når brukerne av hytta før de går ut på tur. Det bør minimum være god informasjon på nettsidene, men gjerne også ved de vanligste parkeringsplasser i området. God skilting på hytta og avdelingens regelverk liggende tilgjengelig på hytta er vell heller ikke dumt. Nå tror jeg ikke trådstarter har forbrudt seg her men det er selvfølgelig viktig hvordan man ordlegger seg når man konfronterer de som ikke finner ut av dette på egenhånd. Man må være høflig men bestemt slik at man ikke gir noe rom for tolkninger. Om hyttereglene ikke overholdes så kan man vel strengt tatt anmelde personen for å trenge seg inn eventuelt ordensforstyrrelse? Veit ikke hvordan det stiller seg lovmessig men så lenge det er en hyttevakt tilstede som instruerer i forhold til bruk av hytta burde det være greit, om hytte er uten representanter fra foreningen så bør det være ett godt synlig regelverk oppslått på hytta. Skader ikke med ei linje om at brudd på ordensreglene vil bli anmeldt også. Problemet blir vell at det vil skje lite med dette i politiets arbeid og det vil ta mye tid. Det enkleste vil vell være å gjøre som hoteller for eks gjør om noen røyker på rommet, ta ekstra betalt for vasking. Veit ikke hva prisen på det ligger på men 1000-1500kr er vell ikke urimelig. Dette er jo også penger som bør tilfalle hyttevakta da det er ekstraarbeid utenom det som kan forventes at vakta skal gjøre. Så til de som måtte være uenig i reglene. Det er faktisk frivillig å være medlem og benytte seg av hyttene og det er heller ingen menneskerett å ha hund og ha med denne overalt. Man må finne seg i noen begrensninger i livet om man velger å ha hund. Eierne av hytta har sine grunner til å ikke tillate hund inne på hytta og da er det vår plikt å respektere disse reglene uansett hvilken begrunnelse de måtte ha. Selv om "du" mener det er helt uproblematisk å komme på besøk til meg med en elefant så er det ikke sikkert jeg synes det... For å sette det på spissen. Den beste måten å få bedre tilrettelegging er å engasjere seg, delta på møter og sett dagsorden. Det er sikkert ikke enkelt å få gjennomslag i første omgang om det allerede sitter ett styre med klart flertall i mot. Men det skulle ikke forundre meg om man fikk lov til å gjøre enkelte tiltak om man klarte å tromme sammen til en liten dugnad for eks.

Hun er bare ungdommen enda. De er pr. definisjon naive. Var vi ikke alle det på hennes alder? Uansett... hun har nok lært "the hard way" og kommer garantert ikke til å gjøre noe lignende i fremtiden. Jeg håper virkelig at hun ikke gir opp soloturene sine pga. dette. Jeg velger å tro at man fortsatt kan dra alene på tur og være trygge - bare man tar noen forholdsregler.

Da var den ultimate testen over. Han likte veldig godt navnet på retten. Og den luktet fristende. Hva så med smaken? Jo, det begynte ganske ok. De første skjeene gikk ned på høykant. Men det gikk fort over gitt! Konklusjonen ? Kjøpes ikke igjen!

Dyrevelferdsloven §15 seier: "Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel. Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger. Kongen kan gi nærmere forskrifter om bygninger, gjerder o.l., herunder om forbud mot og fjerning av slike, samt om unntak fra forbudet mot å bruke piggtråd i gjerde." Forurensningsloven har også ein §28 som regulerer forbudet mot forsøpling. Så gjerderestene på bildet er opplagt ikkje etter loven.

Fra sist helg i dalen opp fra Hallingskeid. Er ikke spesielt flink til å ta bilder, så jeg dro på tur med en profesjonell fotograf

Pkt 1. Drittsekken blir ikke tatt. Saken blir henlagt! Min dyrekjøpte erfaring, selv med kjent gjerningsmann Pkt 2. Dekker forsikringen? Pkt 3. Hvis ikke har vi rikinger en hundrelapp eller to å avse. Jeg tar gjerne initiativet til å opprette en konto med f eks tak på kr 20000.

Dette er ikke første gang jeg har kommet over reinsdyr som har kjørt fast gevirene sine i menneskelige etterlatenskaper ute i naturen. Jeg snakker da om gjerdemateriell som er slengt igjen ute i naturen. Reinsdyrene beiter intetanende, og låser gevirene fast i svineriet, med den fatale utgang som det ofte får. De pines langsomt til døde. Det siste de nok får oppleve i nogenlunde bevisst tilstand, er når ravn og kråke starter prosessen med å hakke ut øynene deres. Dette er fra Nord-Troms. Et område preget av høy reindriftsaktivitet. Her har reinsdyret låst gevirene inn i en floke av etterlatt tykk streng. Man kan jo lure: Fikk reineier rovdyrerstatning fra staten for dette reinsdyret? Jeg stiller spørsmålstegn omkring hvilke krav som stilles til de som bedriver gjerding ute i naturen mtp opprydding. Det er så mange områder, som preges av denne aktiviteten, og den hårreisende ukulturen som dessverre råder i forhold til det å rydde inn materiellet de en gang brukte..Jeg har sett det så altfor mange ganger. Alle vet at det omsøkes erstatning for tapte reinsdyr i relativt stor skala. Hvordan står det så til med dokumentasjonen. Er alle disse tatt av rovdyr? Hvor mange reinsdyr har dødd i slike sammenhenger som dette?

Tusen takk for fine ord folkens. Det varmer hjertet til en "amatørblogger". Det er slike tilbakemeldinger som gjør det så kjekt å skrive disse turapportene. Det kommer snart mer, da fra Dividalen. Ta gjerne en tur innom bloggen også, om dere føler for det. Uansett så vil rapportene fortsette å bli publisert på Fjellforum. Flere av medlemmene på forumet har kommet med gode tips om turområder, og vært veldig hjelpsomme. Mange av disse turene har blitt så bra, nettop på grunn av det. Så takk til Fjellforum, og alle trivelige turfolk der ute:)

Se det positive i det - du er ikke en it girl....

Gikk for Forcemaster AX 240L + Alivio 1000 RC , med #16 svivler, trilene sensation 0,20 ( ) 2 sølkroken spesial og 2 vibrax-spinnere.

"Bjørnen har alltid vært en del av denne bygda, det er akseptert, det er som det skal være. Men den må være her på lokalbefolkningens premisser, ikke på grunn av byfolks romantiske følelser, eller forskernes behov for sysselsetting." Fra et urbant ståsted(og litt romantisk) er kommentaren til dette: Bedre kan det vel ikke sies med to linjer.

Hei @tronn Denne turrapporten hadde visst gått meg hus forbi. Skjønner at du klart er en mann å dra med på tur rundt bursdagstider Om du syntes nedstigningen til Langglupdalen var seig og kjedelig så kan jeg fortelle at det er den oppover også... har gått den noen ganger. Du får melde ifra om du tenker deg en tur til Rondane igjen, jeg blir gjerne med.

Jeg er ingen fan av real turmat, nå lenger.. Men denne gjorde meg nysgjerrig: Tanken var å teste ut nyheten på en 9 åring med dårlig matlyst. Men måtte selvsagt kjøpe noen til meg selv også. Så denne uken ble det sjokolademusli til frokost i Oslo marka. Min dom: Ingenting å juble for. Smakte kakao, men jeg holder en knapp på havregrøt og en kopp kakao ved siden av.. Den store testen kommer om 14 dager, så får vi se om han kommer til en annen konklusjon enn meg...

Eg fekk mitt trailstar i går. Tinga det 9. september og fekk det 8 dagar seinare. Eg gjekk for silnylon med bardunar. Dette kosta 274 USD inkludert frakt. Eg spurde fint om å setje verdien på pakka til 30 USD og slapp med dette moms slik. Eg var veldig usikker på kva slags farge eg skulle ha. Eg var på nippet til å tinge gult, men eg gjekk for olivenbrun. Håpar det ikkje blir som å ligge i eit bjønnehi.

Dette gjelder jo ikke bare på fjellet. Det er hvert år flere jakthunder som får revet opp buken på gamle (ofte rustne) piggtråd gjerder i skogen også. Og lokale, private, søppelfyllinger trodde jeg var noe alle med stor eiendom hadde. Virker iallefall sånn på østlandet.

Bilder/2014/Friluftsliv/Jakt/Rypejakt/Skorelvdalen november Bilder/2014/Friluftsliv/Fjellfiske/Skarsfjordfjellet august Bilder/2014/Friluftsliiv/Isfiske/Tømmerelvvatnet februar På denne måten organiserer jeg mine bilder. Alt sortert først på årstall. Under alle årstallene har jeg egen mappe som heter "Friluftsliv", med ulike underkategorier, som igjen inneholder de forskjellige turene med område og tidspunkt.

Takk for gode råd. Platypus er på bestilt og er på vei

Sjokolade og alkohol.....

Leirsjøene, Bjørktjønna, Svartvatnet, Kvistingen, Skjelbreia og Vintervatnet er samme vassdrag og har samme begrensning, men det er gode nyheter på gang for de som ønsker bynære teltopplevelser: Antar at dette henger sammen med tidsplanen for vannledningen mellom Jonsvannet og Benna.

Heisann! Med tanke på at jeg har funnet en friluftsmann - så gikk jeg fra å hate fjellet, friluft og toppturer til å like det! Den heldige mannen er forresten brukeren Kjellis! Forrige barnefrihelg gikk turn til en vakker plass med navnet Kvistdalsvatna. Jeg såg for meg at det kom til å bli et mareritt å ligge i telt i to døgn. Men når to døgn var gått, kom jeg hjem med gode minner. Dere kjenner vell igjen følelsen FRIHET? Vell, har etter denne turen iallefall bestemt at det skal være en tradisjon å dra dit på telttur hver september - med eller uten ungene! Nedom her får dere et lite innblikk om hvor fint vi hadde det Denne plassen anbefales! Vil påstå at det er nesten verd å kjøre mange, mange mil for å oppleve Kvistdalen! En selfie på tur er pålagt! Vakkert ikke sant? Rago er selvfølgelig med på tur Soveplassen til Kjell Petter Kjellis setter opp teltet vårt! Prøvesitting i teltet! Behagelig å sitte alene på et berg. Nyte stillheten i rundt en ...så vandrer man til fjells alene! ...og fisk ble det!

Uavhengig av hva som har skjedd er det nokså uvettig å poste en så nøyaktig lokasjon. Særlig når du skal være der en måned. Det burde holdt å skrive hvilket område man var i.

For mye kaffe i spriten...

Sist helg ble tilbragt på telttur sammen med min samboer Anniken og @kpl. Vi dro til Kvistdalvatna i min hjemkommune, der har grunneierlaget et lite naust med både båt og garn som en kan bruke. En del garnfiske de siste år har resultert i fisk av god kvalitet. Vi dro etter jobb på fredag og campet til søndag. Selv om vi kunne ha overnattet i naustet valgte vi å ligge i telt. Helgen ble brukt til å fiske fra båt, sette og dra garn, gå topptur og bare kose seg i godværet. Vi fikk mye småørret på garn, de største tok vi på stang og vi fikk spist mye fisk i løpet av helga. På tur innover dalen. Etter halvannen time var vi ved målet. Opp med boligen før vi setter garn og lager middag. Undertegnede er i gang med middagen. Toro jegergryte med kjøttdeig av hjort er smaskens turmat. Resultat etter en runde i rundt vannet med båt. Anniken har fått fisk, og det før hun kommer seg ut på vannet. Fiske fra båt. Bacon til frokost. Campen vår. De største tok på sluk, småfisken tok vi på garn. Fiskekoteletter. Anniken lager fiskesuppe. Kaffe og sjokolade. Småørreten er av god kvalitet. Månen kommer opp over Hardfjellet. Kveldsstund i naustet. Leggetid. Anniken fisker. Undertegnede på tur hjem på søndag I fjor hadde vi hatt i alt 22 flått på oss da vi kom fram til naustet(http://www.fjellforum.no/topic/29057-en-flått-søndagstur-en-liten-rapport-om-en-storveies-dag/), denne gangen bare et par stykker. Det er tydelig at den tørre vinteren med lite snø og lite nedbør i vår og sommer har tatt knekken på mye av utysket.

Glemte hele turen en gang. Så stod det en kompis på trappa med sekk ...

Leste ikke hele innlegget du linket til fordi det bare var provoserende svada av et lite reflektert menneske. Ja, folk har forskjellig syn på hunder og det er greit. At mennesker er så dumme at de velger å sloss og krige for alt og ingenting har ingenting med hunder å gjøre. Dyr er uskyldige, det er ikke mennesker. Men mener du at det er feil at noen mennesker heller velger å være med hunder enn andre mennesker? I såfall bør du sette deg litt mer inn i psykologien. Ja, kanskje hunden skremte sauen. Har jeg den fulle rett til å skyte sauer som skremmer min hund? Hunden jaget ikke sauene og var i nærheten av eieren. Bonden kunne derfor like gjerne bedt eieren kalle inn hunden sin. Han kunne tatt igjen hunden med atven og sugd tak i nakken på den. Hvorfor i he.... skulle han skyte hunden? Hadde det vært min hund han hadde skutt så hadde han skutt det kjæreste jeg har. Nei, jeg er ikke gal, jeg bare verdsetter fredelige vesner framfor mennesker. Jeg har hund istedefor barn. Jeg har hund som tur-kompis og hund som trenings-kamerat, jeg har hund for å ha et snev av glede i livet. Det er stor forskjell om hunden dør av skade eller sykdom, eller om den dør fordi en idiot skøyt han. Hva om det hadde vært barn eller ungdom som hadde jaget sauene, hadde han skutt dem også? Folk som mishandler andre begynner gjerne med å mishandle dyr. Å skyte noen i sinne er feil, uansett om det er en hund, et menneske, en ulv eller en sau som blir skutt. Så lenge han og familien hans mener at det er greit å skyte uten grunn så mener jeg at de må regne med hets. Hadde familien tatt avstand til sønnens handlinger så hadde de fortjent å få være i fred, men er jo ikke mye tvil om hvor sønnen har fått sinnet sitt i fra og nå prøver han føre det videre til sin egen sønn. Så, ja, faktisk, jeg er seriøs. Les innlegget til Lindap. Bønder kan skyte i nødverge, dette var ikke nødverge. Har lest igjennom hundeloven og det er ingenting av det som står der som gir bonden rett til å skyte denne hunden. Vi kjenner litt mer enn hundeeiers og Monsens påstander. I det bonden fyrte av skudd nr 2 brøt han garantert loven, uansett hvordan du vrir og vrenger på det. I tillegg hadde han atv som gjør at han ville klart å ta igjen hunden og stoppet den, om det var slik at den faktisk jaget. Å skyte skal være siste utvei, ikke første. Snuinga di blir feil. Skal man snu på det så er spørsmålet om en hundeeier bør henges ut i media om han skyter en sau fordi den jaget, eller, kanskje jaget hunden din. Her er det snakk om hva et menneske har gjort mot et dyr, ikke hva et dyr har gjort mot et annet dyr. Og nei, vi skal ikke hetse andre fordi de mener noe annet enn oss selv, men her er det da virkelig ikke snakk om meninger, men handlinger.

Klart at sau har sin plass i skog og fjell. Jeg har ikke noe mot sau. (Spiser gjerne lammekjøtt, men synes ikke dette er samme som at jeg støtter næringen i alt. Har penger i bank, men støtter ikke banken i alt heller. Det er ikke et likhetstegn.) Og ikke noe mot de som driver med sau eller reinsdyr. Men hvilke krav skal stilles på næringen? Andre næringer i samfunnet er utsatt for forandringer og må moderniseres. Regler utvikles og forandres. Hvilke krav skal stilles på saubonden eller reindriftsamen når han eller hun skyter i nødverge? Er det ok? Skal det stilles strengere krav på å dokumentere situasjonen som førte til avliving? Film? Go Pro? Legge en strengere bevisbyrde på den som tar våpenet fatt? Ser helt klart at retten til å måtte avlive et skadedyr eller hund må kunne diskuteres. Samme med at ansvarliggjøre hundeiere ifht båndtvang.

Det har framkommet en del ting om bonden noen andre steder på nett, og det viser seg jo at han tydeligvis ikke er helt "riktig nagla". Kilden er bønder i nabolaget hans. Man skal være JÆVLIG forsiktig med å dra alle sauebønder over en kam, slik som altfor mange tenderer til i etterdønningene av denne saken.

Jeg har oppdaget at enhver sak har tre sider. Man har versjonene til de to partene , og så er det sannheten som pleier å ligge ett sted i mellom der. Har ingen tro på at noen av partene i denne saken forteller den ubesudlede sannhet. Til det har jeg sett for mange idiot hundeeiere og bønder. Jeg har full forståelse for at noen bønder avliver hunder som jager sau. Men jeg har også opplevd å nesten bli overkjørt av en bonde på traktor,som kjørte så kloss opp i oss at de svære traktorhjulene nesten skubbet i klærne våre der vi var ute og luftet en hund som selvfølgelig var i bånd. Han brølte ned til oss fra traktorsetet at han kom til å skyte alle hunder han så løse på eiendommen hans. Det man kaller truende oppførsel. Hvis det var en slik bonde vi snakker om på Hellestø , så håper jeg han får en smekk. Men jeg har senest i sommer opplevd ett par med en Rodesian Ridgeback som de lot springe løs her ute ved hytta vår og som jeg så tok ut etter ett rådyr med ett kje for bare ei drøy uke siden. Både rådyret og kjeet kom seg glatt unna, mens paret stod der og brølte for å få inn hunden. Da hunden til slutt kom pesende , det var en varm dag, kunne jeg ikke og dy meg og spurte dem ganske surt om hvorfor de ikke brukte båndet ? Og svaret: jammen han er en snill hund! Han er ikke sint jo.. Klart det blir konflikter på når slike idioter anskaffer seg hunder.

Det hender at den godeste Monsen kommer med noen rare uttalelser, men denne er overhodet ikke i den kategorien. Er helt enig med ham. Og uansett hvem som har rett av hundeeier og bonde i denne tragiske saken om hunden jaget sau eller ikke så var det fullstendig unødvendig å ta livet av bikkja. Edit: Må bare legge til litt annet, da denne saken faktisk opprører meg endel... Hundeeieren og bonden har to forskjellige forklaringer på hva som skjedde. Greit nok. Det har nå visstnok kommet frem et vitne, så kan det hende dette vitnet oppklarer noe. Uansett så er det ekstremt mye som skurrer med forklaringen og oppførselen til bonden. For det første dette med nødverge. Han påstår altså at denne hunden har jaget sau tidligere, men faktisk at han ikke gjorde det da denne hendelsen opptrådte. Ifølge denne artikkelen så sier han følgende, som svar på spørsmålet "Men denne hunden angrep ikke sauene dine. Hvorfor skjøt du den, da?": - Hvor lenge skal jeg vente? Til den har blitt spist? Jeg er ikke villig til å ofre flere sauer på mitt eget område. Dermed presterer altså denne bonden å skadeskyte hunden (han skyter den i låret). Uansett om det hadde vært en nødvergesituasjon eller ikke, så er den avverget idet hunden er skadeskutt. Ifølge dyrevelferdslovens §4 så er han nå pliktig til å hjelpe dyret. Det er godt mulig hunden ikke hadde behøvd å dø etter lårskuddet, det tror jeg ikke den svært lite objektive bonden var egnet til å bedømme, og jeg tviler også på at han rådførte seg med eier... Men i stedet for å hjelpe, så setter han altså et nytt skudd i hunden, denne gang i magen. I strid med §12 av dyrevelferdsloven, som sier at dersom et dyr ikke allerede er bevisstløs når avlivningen foretas, så skal det avlives på en måte som gjør at det umiddelbart mister bevisstheten. Som f.eks. hodeskudd. I stedet velger han altså å skyte i magen, noe som potensielt kan forårsake timesvis med smerte og lidelse. Heldigvis ser det ut som om hunden slapp dette, og døde ganske umiddelbart, uten at dette var bondens fortjeneste. Men for å oppsummere: han skjøt en hund som etter hans eget utsagn ikke var i ferd med å jage sau, den eneste straffbare handlingen er her altså hundeeier som ikke overholder båndtvang. Dermed lader bonden hagla, slenger seg på ATV-en sin (allerede her bryter han vel våpenloven...), skadeskyter en hund uten å høre med eier om han kan ta hunden i bånd, før han lar være å hjelpe det skadeskutte dyret, men avliver hunden på en måte som potensielt kunne forårsaket enormt mye smerte. Jeg vet i hvert fall hvem jeg synes har handlet feil, uansett hvem sin historie man kan feste lit til...

Sauer, katter og kuer får gjøre som de vil og traske fritt rundt, men gud forby at en hund er løs ved siden av eieren sin. Skulle jeg skutt sauen som skremte hunden min? Det hadde tatt seg ut. Ikke så gøy å ha en vettskremt hund i springer mens sauen bare kommer nærmere. De kan ikke si at de bryr seg om dyra når de lar dem ligge midt i tunnelen på trafikerte veier. Eller som Hege P kommenterer "den må lide hver dag og slaktes til høsten". Du er ikke glad i sauen om du lar den lide helt til høsten, du er glad i penger. Og hva om hunden hadde gått i langline? Jeg har fått kommentarer før om å ha hunden i bånd når den faktisk har gått i bånd fordi altfor mange bare ønsker å krangle. Slik opplever jeg denne bonden også, han er kun ute etter bråk. Han vet ingenting om denne hunden og han har ihvertfall null empati. Hva om hunden faktisk var den som "holdt liv" i eieren, det eneste eieren levde for. Da kunne bonden fort hatt to liv på samvittigheten. Hva om denne hunden hadde funnet en savnet unge dagen før? "Slå først og spør etterpå" trodde jeg var noe man IKKE skulle leve etter. Rimelig arrogant å ta loven i egne hender også. Selvfølgelig skal man passe på hunden sin når man går i områder med sau eller andre beitende dyr, man skal passe på hunden sin uansett hvor man er. Men jeg syns altfor ofte at hunden blir framstilt som den store stygge ulven. Sauebønder bør ihvertfall innse at de avler opp ufattelig dumme dyr og dumme dyr bør ikke måtte klare seg på egenhånd. Er en grunn til at det finnes gjeterhunder. Det er en annen ting folk later til å ha glemt. Hvor mye nytte vi faktisk kan ha av hunden. Norske redningshunder gjør en fantastisk jobb, eller politihunder og hunder i tollvesenet, blindehunder, besøkshunder, spesialsøk o.s.v. Vi kan bruke hunden til enormt mye og vi trenger dem, så kanskje på tide å gi de litt mer cred

Så på fjesboka og her og for så vidt at det snakkes så voldsomt om at det gror igjen her i landet. Har vandret i enorme områder der jeg vet det ikke går sau, og kan ikke si at det ser veldig gjengrodd ut. Ja, Norge gror igjen av trær men det er en helt annen sak. Lite beiting på gran og furu av sauen. Nå skal jeg ikke si at sauen ikke hjelper til i utmark men har en følelse av at dette er noe overdrevet. Synest uansett det er lavmåls av folk og fyre løs på Lars Monsen for at han stiller en del spørsmål om så vinklet fra ene siden. Noen ganger er det skremmende å se hvor tynn den siviliserte grensa er. Minste tegn til uro, og vi stuper inn i anarki. Joda vi er jo forskjellige som mennesker men vi er da aller fleste oppdratt her til lands med en hvis form for oppdragelse ønsker jeg og tro...

Martin, dette er Trailstar-tråd.. Vi ønsker ikke Duomid-folk her